Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H.
Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig
Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande,
viser til Dokument 16 (2011–2012) Rapport fra Menneskerettighetsutvalget
om menneskerettigheter i Grunnloven, som ble avgitt til Stortingets
presidentskap 19. desember 2011. Utvalget under ledelse av tidligere stortingsrepresentant
og president i Lagtinget, Inge Lønning, arbeidet i over to år og
har etter komiteens syn lagt frem en svært grundig
og omfattende rapport som er et solid og godt grunnlag for videre politisk
drøftelse. Rapporten ble 31. januar 2012 referert i Stortinget og
oversendt Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité for behandling.
Komiteen vil vise til at det
som ledd i behandlingen av saken ble gjennomført en åpen høring 16. april
2012. Følgende deltok:
Norsk senter for
menneskerettigheter
Den norske Helsingforskomité
Menneskerettsalliansen
Frivillighet Norge
Human-Etisk Forbund
UNICEF Norge
Juss-Buss
Sivilombudsmann Arne Fliflet
Professor dr. juris Eivind Smith
Professor Karl Harald Søvig, Universitetet
i Bergen
Leder av Menneskerettighetsutvalget, professor emeritus
Inge Lønning
Medlem av Menneskerettighetsutvalget, førsteamanuensis
Jan Helgesen.
Komiteen har i tillegg mottatt
skriftlige innspill i saken fra blant andre Likestillings- og diskrimineringsombudet,
Barneombudet, Norsk Kvinnesaksforening, Den Norske Dommerforenings
menneskerettighetsutvalg, Advokatforeningen, Norsk Journalistlag,
Norsk senter for menneskerettigheter, førsteamanuensis dr. Bjørnar
Borvik, Universitetet i Bergen, professor Henriette Sinding Aasen,
Universitetet i Bergen, førsteamanuensis dr. juris Jens Petter Berg,
Høgskolen i Oslo og Akershus samt enkelte privatpersoner. Innspillene
er publisert på Stortinget.no. Komiteen har videre
hatt tilgang på debattinnlegg med kommentarer til Menneskerettighetsutvalgets
rapport og fagartikler fra bl.a. professor dr. juris Eivind Smith
og seniorrådgiver Morten Holmboe, Politihøgskolen. De enkelte komitémedlemmer har
i tillegg deltatt på ulike seminarer og konferanser der Grunnlovens
vern om menneskerettigheter har vært tema.
Komiteen vil vise til at kontroll-
og konstitusjonskomiteen ikke som komité har kunnet fremsette grunnlovsforslag
i innstillingen til Dokument 16 (2011–2012).
Forslag til endringer eller tilføyelser i Grunnloven
skal formelt fremsettes av en eller flere stortingsrepresentanter.
Det følger av Grunnloven § 112 at grunnlovsforslag skal fremsettes
i løpet av en av de tre første sesjonene i en valgperiode. Det er
først i den påfølgende valgperiode at forslagene tas opp til behandling.
Ved starten av perioden sendes de til forberedende behandling i
kontroll- og konstitusjonskomiteen, som fremmer innstilling for
Stortinget på vanlig måte. Forslagene må behandles av Stortinget
i løpet av de tre første sesjonene i perioden.
Komiteen understreker at det
neste storting ved sin behandling vil være bundet av forslagene
slik de er fremsatt. Det er ikke anledning til å gjøre endringer
eller tilføyelser i den teksten som er foreslått.
Fristen for å fremsette forslag til behandling
i stortingsperioden 2013 til 2017 var i praksis 28. september 2012,
da det siste møtet i sesjonen ble avholdt.
Komiteen vil vise til at det
i Dokument 12 (2011–2012) er fremsatt til sammen ti forslag om grunnlovfesting
av ulike menneskerettigheter, som i større eller mindre grad er
basert på forslagene i Dokument 16 (2011–2012). Fire av forslagene
er i hovedsak bygget direkte på Menneskerettighetsutvalgets forslag
(Grunnlovsforslag 30, 31, 32 og 34).
Samtlige av forslagene fra Menneskerettighetsutvalget
er formelt fremsatt. Når det gjelder forslaget til ny § 115 om begrensning
av rettigheter, jf. Dokument 12:31 (2011–2012), er ordet «tungtveiende»
tilføyd i første ledd annet punktum.
I tillegg er det i de fleste grunnlovsforslagene fremsatt
alternative formuleringer av de fleste bestemmelsene. Disse alternativene
bygger i stor grad på skriftlige og muntlige innspill som komiteen har
mottatt fra eksterne aktører.
De fleste av forslagene med alternativer er
fremmet av en tverrpolitisk gruppe representanter. Intensjonen har
vært å gi Stortinget et bredest mulig vurderingsgrunnlag for behandlingen
i neste periode. Det er presisert i flere av forslagene at det er
gitt at ikke alle forslagsstillerne stiller seg bak samtlige bestemmelser
eller alternativer.
Komiteen viser til at det i grunnlovsforslag
30 (Dokument 12:30 (2011–2012)) er fremsatt forslag til en rekke
sivile og politiske menneskerettigheter. Dette gjelder §§ 49, 50,
52 om deltakelse i demokratiske beslutningsprosesser, § 92 (generell
bestemmelse), § 94 (vern mot frihetsberøvelse), § 95 (rett til rettferdig
rettergang og uavhengige domstoler), 96 (uskyldspresumsjonen, vern
mot dobbeltstraff m.m.), § 98 (grunnlovfesting av likhetsprinsippet
og ikke-diskrimineringsprinsippet), § 99 (frihet for tanke, samvittighet,
religion og livsanskuelse), § 101 (forenings- og forsamlingsfrihet),
§ 102 (personvern og personopplysningsvern), § 104 (barns rettigheter),
§ 106 (bevegelsesfrihet), § 113 (legalitetsprinsippet) og § 114
/alternativt § 89 (domstolenes prøvelsesrett). Forslagsstillere
er representantene Per-Kristian Foss, Martin Kolberg, Marit Nybakk,
Jette F. Christensen, Anders Anundsen, Hallgeir H. Langeland, Per
Olaf Lundteigen, Geir Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande. De
fleste av forslagene til bestemmelser blir fremmet i flere alternativer
med utgangspunkt i Menneskerettighetsutvalgets forslag supplert
med faglige innspill som har kommet i løpet av prosessen. Det er
også på noen områder fremmet alternative forslag som bygger på grunnlovsforslag fremsatt
i tidligere perioder.
Det fremgår innledningsvis i dokumentet at det er
gitt at ikke alle forslagsstillerne stiller seg bak samtlige paragrafer/alternativer.
Komiteen viser til at det i grunnlovsforslag
31 (Dokument 12:31 (2011–2012)) er fremsatt forslag til en rekke
økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter. Dette gjelder
§ 107 (rett til kulturell identitet og deltakelse i det kulturelle
liv), § 108 (rett til samisk språk, kultur og samfunnsliv), § 109
(rett til utdanning), § 110 (rett til sosial trygghet), § 111 (rett
til tilfredsstillende levestandard og helse), § 112 (retten til
et sunt miljø), § 115 (begrensninger i de grunnlovfestede rettighetene)
og § 116 (derogasjon fra menneskerettigheter). Forslagsstillere
er representantene Per-Kristian Foss, Martin Kolberg, Marit Nybakk,
Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland, Per Olaf Lundteigen,
Geir Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande. De fleste av forslagene
til bestemmelser blir fremmet i flere alternativer med utgangspunkt
i Menneskerettighetsutvalgets forslag supplert med faglige innspill
som har kommet i løpet av prosessen. Det er også på noen områder
fremmet alternative forslag som bygger på grunnlovsforslag fremsatt
i tidligere perioder.
Det fremgår innledningsvis i dokumentet at det er
gitt at ikke alle forslagsstillerne stiller seg bak samtlige paragrafer/alternativer.
Komiteen viser til at både grunnlovsforslag
32 og 33 (Dokument 12:32 og 12:33 (2011–2012)) omhandler § 93 om
rett til liv og forbud mot dødsstraff, tortur og slaveri. Forslagsstillere
bak forslag 32 er representantene Per-Kristian Foss, Anders Anundsen og
Per Olaf Lundteigen. Forslaget er i samsvar med Menneskerettighetsutvalgets
forslag til ny Grunnloven § 93.
Forslagsstillere bak forslag 33 er representantene Martin
Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland
og Trine Skei Grande. Det fremmes to alternative formuleringer til
§ 93 første ledd, som ifølge forslagsstillerne i større grad enn Menneskerettighetsutvalgets
forslag presiserer dagens rettstilstand. Annet, tredje og fjerde
ledd i bestemmelsen bygger på forslaget fra Menneskerettighetsutvalget.
Komiteen viser også til at grunnlovsforslag
16 (Dokument 12:16 (2011–2012)) fremsatt av representantene Geir
Jørgen Bekkevold, Line Henriette Hjemdal og Øyvind Håbrekke, omhandler
vern av liv fra unnfangelse til død. Forslagsstillerne foreslår
en ny Grunnloven § 93, alternativt § 95 a.
Komiteen viser videre til at
det er fremsatt to alternative forslag til ny Grunnloven § 103 om
rett til å stifte familie mv. I forslag 34 (Dokument 12:34 (2011–2012),
fremmer representantene Per-Kristian Foss, Anders Anundsen, Per
Olaf Lundteigen og Geir Jørgen Bekkevold forslaget fra flertallet
i Menneskerettighetsutvalget.
I forslag 35 (Dokument 12:35 (2011–2012)) fremmer
representantene Martin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen,
Hallgeir H. Langeland og Trine Skei Grande forslaget fra Menneskerettighetsutvalgets
mindretall, Kari-Nordheim Larsen, til ny § 93 i Grunnloven. Forskjellen
er at formuleringen «familien er en grunnleggende enhet i samfunnet» her
er utelatt.
Komiteen vil bemerke at det i
Dokument 12 (2011–2012) er fremmet forslag om grunnlovfesting av
menneskerettigheter utover det som ble foreslått i Dokument 16 (2011–2012).
Menneskerettighetsutvalget har ikke fremmet forslag
til endring av ytringsfrihetsbestemmelsen i Grunnloven § 100. I
forslag 15 (Dokument 12:15 (2011–2012), fremmer representantene
Trine Skei Grande, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H.
Langeland, Anders Anundsen og Ulf Erik Knudsen forslag til endring
i Grunnloven § 100 tredje ledd første punktum. Forslaget går ut
på å legge til ordet «religion».
Komiteen viser til at Menneskerettighetsutvalget
heller ikke har fremmet forslag om å grunnlovfeste rett til asyl
eller rett til å søke asyl. I forslag 14 (Dokument 12:14 (2011–2012))
har representantene Trine Skei Grande og Hallgeir H. Langeland fremmet
ulike forslag til § 93 femte ledd, alternativt 106 tredje ledd om
rett til asyl.
Komiteen viser videre til at
Menneskerettighetsutvalget foreslo at Grunnloven § 97 om forbudet mot
tilbakevirkende lover skulle videreføres i uendret form. I forslag
36 (Dokument 12:36 (2011–2012)) har representantene Per-Kristian
Foss, Martin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir
H. Langeland og Per Olaf Lundteigen fremmet forslag om et nytt annet
ledd i § 97 om unntak fra tilbakevirkningsforbudet for handlinger
som var straffbare etter folkeretten.
Komiteen viser til at samtlige
forslag om menneskerettigheter er fremmet både i gjeldende grunnlovsspråk
og på tidsmessig bokmål og nynorsk. Stortinget fattet 21. mai 2012
vedtak om å be presidentskapet legge til rette for å få utarbeidet
nye versjoner av Grunnloven på tidsmessig bokmål og nynorsk. Det
ble 31. mai 2012 oppnevnt et utvalg som fikk i mandat å «utarbeide
nye, språklig oppdaterte versjoner av Grunnloven på tidsmessig bokmål
og nynorsk». Utvalget skulle også «omsette grunnlovsforslagene utarbeidet
av Menneskerettighetsutvalget i Dokument 16 (2011–2012) til nynorsk,
og språklig kvalitetssikre Menneskerettighetsutvalgets forslag utformet
på tidsmessig bokmål.»
Forslagene i Dokument 12 bygger på forslaget
i Dokument 19 (2011–2012), Rapport fra Grunnlovsspråkutvalget om
utarbeidelse av språklig oppdaterte tekstversjoner av Grunnloven
på bokmål og nynorsk.
Komiteen viser videre til at
Stortinget i Dokument 12 (2011–2012) har fått fullmakt til ved alminnelig
flertallsvedtak å redigere paragraf- og leddnummer i og henvisninger
til bestemmelser som berøres av at det blir vedtatt et nytt kapittel
E i Grunnloven om menneskerettigheter eller som berøres av at alternativer
i forslaget blir vedtatt.
Grunnlovsforslag fremsatt i sesjonen 2011–2012 som
angår bestemmelser som berøres av at det blir vedtatt et nytt kapittel
E i Grunnloven om menneskerettigheter eller av at alternativer i
forslaget blir vedtatt, behandles ut fra bestemmelsenes nye ledd-
og paragrafnummerering.
Dette åpner for at Stortinget i neste periode
kan velge å bifalle et utvalg paragrafer og i noen tilfeller bare
enkelte ledd i en paragraf. For å få god regelteknisk orden i Grunnloven
kan ledd- og paragrafnummereringen redigeres av Stortinget i etterkant,
ved alminnelig flertallsvedtak.