Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tor Bremer, Svein Gjelseth, Stine Renate Håheim, Truls Wickholm, Karin
Yrvin og lederen Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet, Mette Hanekamhaug,
Tord Lien og Bente Thorsen, fra Høyre, Elisabeth Aspaker, Svein
Harberg og Henning Warloe, fra Sosialistisk Venstreparti, Mari Lund Arnem,
fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun
Eriksen, og fra Venstre, Ola Elvestuen, viser til representantforslaget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til brev 19. oktober 2012 til komiteen fra Kunnskapsdepartementet
ved statsråd Kristin Halvorsen. Flertallet viser
til de vurderingene som gjøres i brevet og har ellers ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er enig med forslagsstillerne
i at det er viktig med et godt fleksibelt og desentralisert utdanningstilbud
som kan sikre tilgang til høyere utdanning og gi arbeidslivet nødvendig
kompetent arbeidskraft uavhengig av hvor en bor i landet.
Disse medlemmer slutter seg til
intensjonen i forslaget som understreker betydningen av å ha et
godt fleksibelt og desentralisert utdanningstilbud. Disse
medlemmer registrerer og er positive til de gode eksempler
forslagsstillerne viser til innen nettbasert utdanning og andre
desentraliserte tilbud som gis i dag.
For at flere utdanningstilbydere og samarbeidspartnere
skal kunne legge til rette for og kunne gi et enda bedre og større
tilbud innen desentralisert og fleksibel utdanning, mener disse medlemmer det
vil være av stor betydning med en felles nasjonal strategi på dette
området.
For at teknologien skal kunne utnyttes fullt
ut, ser disse medlemmer det som en forutsetning at
programmet eCampus etableres og senest tas i bruk fullt ut etter
oppsatt plan på fem år.
Disse medlemmer viser også til
at det i Norge finnes over 50 studiesteder for høyere utdanning. Dette
speiler at det i utgangspunktet finnes et forholdsvis stort utdanningstilbud
med fast lokalisering. Mange av disse gir i dag et desentralisert
tilbud til studenter. I svarbrev datert 19. oktober 2012 fra departementet
fremkommer det at det per 18. oktober 2012 er registrert ca. 15 800
studenter på fleksible utdanningstilbud.
Disse medlemmer ser frem til
regjeringens varslede stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikk
der samarbeid om utvikling og bruk av desentraliserte tilbud innen
utdanning og kompetanseheving vil bli drøftet etter lokale behov.
Disse medlemmer er også positive
til at Kommunal- og regionaldepartementet vil ta en gjennomgang,
sammen med berørte departementer, av dagens status innen mobilisering,
initiativ og finansiering av desentralisert utdanningstilbud.
Disse medlemmer har forventninger
til at disse sakene har som mål å styrke et fleksibelt og desentralisert
utdanningstilbud.
Disse medlemmer mener det norske
utdanningssystemet ikke er godt nok tilpasset en virkelighet der
arbeidstakerne må ha mulighet til kompetanseheving gjennom hele
yrkeslivet. Et godt utdanningsfundament er nøkkelen til å være à
jour kompetansemessig og bevare tilknytningen til arbeidslivet.
Både offentlig og privat sektor er i stor grad avhengig av at de
ansatte kan heve sin kompetanse. Disse medlemmer vil videre
vise til at voksne som ikke tidligere har tatt høyere utdanning,
i en senere livsfase med familieforpliktelser ofte ikke har mulighet
til å flytte til studiestedet. For mange vil dette også være et
for stort økonomisk løft.
Disse medlemmer konstaterer at
det ikke er noen selvfølge at høyere utdanningsinstitusjoner i Norge
vil påta seg å tilrettelegge for desentraliserte utdanningstilbud.
Samtidig er det en realitet at deler av Distrikts-Norge har et utdanningsetterslep
og opplever at regioner med høyere utdanningsnivå har et klart konkurransefortrinn.
En mer solid kunnskapsbase i norsk arbeidsliv er viktig for å sikre
norsk konkurransekraft i fremtiden. Disse medlemmer mener
målet må være et norsk utdanningssystem som på alle nivåer kan dekke
behovet for livslang læring for hele befolkningen, hele livet, i
hele landet.
Disse medlemmer viser til at
den digitale verdenen er i stadig utvikling, og at ny teknologi gir
nye muligheter for distanseundervisning og utdanningsløsninger som
var utenkelige for bare noen få år siden. Disse medlemmer mener høyere
utdanning ikke har maktet å ta ut det potensial som ligger i IKT-baserte
utdanningsløsninger. Andre bransjer, og ikke minst høyere utdanning
andre steder i verden, ligger foran Norge på dette området. Selv
om mange utdanningssteder opp gjennom årene har utviklet sine egne
løsninger for å ta i bruk digitale læremidler som et tilbud til
elever og studenter som ikke følger ordinært utdanningsløp, er det
en stor utfordring at slike løsninger ofte ikke fungerer sammen
med tilsvarende fra andre institusjoner.
Disse medlemmer mener det er
viktig at departementet tar en aktiv rolle i å tilrettelegge for utvikling
og mer sømløs bruk av digitale undervisningstilbud. Disse
medlemmer har i den sammenheng merket seg at kunnskapsministeren
i sitt svar til komiteen skriver at regjeringen fra inneværende
år har satt i gang full utrulling av programmet eCampus for utbygging
av ny og moderne IKT-infrastruktur for forskning og utdanning i
UH-sektoren. Statsråden legger videre til at det skal stimuleres
til utvikling av fleksible studietilbud gjennom Norgesuniversitetet.
Disse medlemmer erfarer at det
ikke er en selvfølge at universiteter og høyskoler vil legge til
rette for desentraliserte studietilbud og samarbeid med studiesentre.
Begrunnelser knyttet til trang økonomi og knapphet på fagpersonell
går igjen. Disse medlemmer vil påpeke at nye distribusjonsmåter
for undervisning ved hjelp av IKT åpner et mulighetsvindu som må
utnyttes for å overvinne geografiske avstander, slik at flere kan
følge høyere utdanning uavhengig av hvor i landet man bor.
Disse medlemmer mener universitets-
og høyskolesektoren må ta et større ansvar for at norske arbeidstakere
skal få hevet sin kompetanse der de arbeider og bor. Disse
medlemmer vil bemerke at fleksibel utdanning først er blitt
et obligatorisk styringsparameter for høyere utdanning fra 2012,
og at sektoren må sies å være på etterskudd i forhold til behovet
en rekke steder. Disse medlemmer mener innføring
av et slikt parameter er et første skritt i riktig retning. For
å oppnå resultater må departementet aktivt følge opp sektoren med
sikte på bedre samsvar mellom utdanningstilbudet og de behov andre
studentgrupper enn dem som søker seg til campus, har.
Disse medlemmer vil understreke
at utvikling av et effektivt og brukervennlig eCampus-tilbud forutsetter
at det må være lett tilgjengelig teknologisk for å kunne bli et
godt tilbud til alle dem som ikke har anledning til å kunne ta ordinær
utdanning på campus. Disse medlemmer har med stor
interesse merket seg de muligheter interaktiv forelesning i sann
tid gir for å bruke de beste lærerkreftene til å forelese for enkeltstudenter
og studentgrupper over hele landet. Dette gir mulighet for å gi
både ordinær grunnutdanning og etter- og videreutdanning til arbeidstagere
der de bor, slik vi bl.a. har sett Høgskolen i Telemark drive grunnskolelærerutdanning
i Sør-Varanger kommune.
Disse medlemmer ser positivt
på at kommuner og regioner har satset på dels fysiske og virtuelle
studiesentre som en plattform for å møte egne kompetansebehov. Nettverket
Studiesenteret.no representerer en unik samhandling mellom kommuner,
fylker og høyskoler i hele landet. Med basis i 48 studiesentre betjener
Studiesenteret.no 103 medlemskommuner i 15 fylker med utdanningstilbud
i samarbeid med 6 offentlige høyskoler. En slik nettverksmodell
muliggjør oppstart av mange og ulike tilbud når rekrutteringsgrunnlaget
er over hundre kommuner. Målet er å få flere mennesker i høyere
utdanning, særlig i distriktene.
Disse medlemmer har merket seg
at Studiesenteret.no har som filosofi at studienes faglige innhold
eies og formidles av høyskolene, dvs. at utdanningsinstitusjonene
selv har ansvar for utvikling og levering av faglig innhold.
Disse medlemmer har samtidig
registrert at Studiesenteret.no i en kommentar til årets statsbudsjett
peker på nødvendigheten av å videreutvikle didaktiske og teknologiske
løsninger som kobler læresteder og studiesentre i hele Norge på
en helhetlig og kvalitetssikret måte. Disse medlemmer støtter
dette og mener det er viktig at regjeringen i det videre arbeidet
med eCampus-programmet må legge til rette for samarbeid med Studieforbundet.no
og regionale studiesentre rundt omkring i landet. Disse medlemmer mener
det er viktig å anerkjenne den rollen disse aktørene spiller, ikke
som konkurrenter til våre høyskoler og universiteter, men når det
gjelder formidling og gjennomføring av utdanning på høyere nivå
i sine regioner. Kunnskap om utfordringer og kompetansebehov i offentlig
og privat sektor er avgjørende dersom man skal lykkes bedre med utdanningstiltak
utenfor campus.
Disse medlemmer er opptatt av
hvordan fagskole- og ingeniørstudietilbud kan gjøres mer fleksible
og gjennomføres mer desentralisert. Økt tilgang på slik kompetanse
kan være avgjørende for oppbygging av ny næringsvirksomhet i kjølvannet
av f.eks. olje- og gassnæringen. Disse medlemmer vil
i denne sammenheng be regjeringen etablere stimuleringsordninger
som kan bidra til at flere fylkeskommuner vil ta initiativ til utdanningstilbud på
områder der det er stor etterspørsel etter arbeidskraft.
Disse medlemmer mener strategi
for et mer fleksibelt og desentralisert utdanningstilbud, støttet
av moderne teknologiløsninger, er viktige utdanningspolitiske spørsmål
for kompetansenasjonen Norge. På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer forslagene i dokumentet.
Komiteens medlemmer fra Høyre finner det
for øvrig lite tilfredsstillende at statsråden i sitt svarbrev henviser
dette sentrale temaet til en stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at det skjer mye samarbeid mellom ulike institusjoner innen fleksibel
og desentralisert utdanning. Disse medlemmer mener
det er av stor betydning at det for å videreutvikle dagens tilbud
utarbeides en strategi for omstilling til et mer fleksibelt og desentralisert utdanningstilbud
innen alle utdanningsnivåer.