I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem de nødvendige
forslag til lovendringer, innen utgangen av 2012, slik at:
Pårørende med svært
alvorlig syke barn automatisk får innvilget pleiepenger ved fremleggelse av
helseerklæring og anbefaling fra legespesialist.
Begrepet 'varig ustabil' fjernes fra lovverket.
Retten til pleiepenger beholdes selv om
barnet i perioder kan delta i barnehage, skole, eller skolefritidsordning
(SFO).»
Komiteen ba i brev av 28. september 2012 om statsrådens
vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev av 13. november 2012
følger vedlagt.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen
og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson,
Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham
og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Kristelig Folkeparti,
Laila Dåvøy, er kjent med de utfordringene enkelte familier
har møtt i forbindelse med tolking av regelverket knyttet til retten
til pleiepenger. Flere tilbakemeldinger kom til komiteens medlemmer
etter at etaten praktiserte regelverket mer likt i hele landet. Komiteen forstår
de utfordringer disse familiene har og at flere par ikke makter
belastningen.
Komiteen viser til behovet for
et helhetlig hjelpetilbud for familier med barn som lider av livstruende
eller annen svært alvorlig sykdom. Det offentlige må i samarbeid
med familien finne den beste løsningen, for barnet og for familien
i sin helhet.
Komiteen mener det er viktig
at det offentlige også legger til rette for et godt samarbeid både mellom
foreldre/familie og ideelle organisasjoner uten formål om fortjeneste.
Komiteen vil understreke viktigheten
av å respektere arbeidet som gjøres av foreldre når de velger å
ta hånd om sine alvorlig syke barn.
Komiteen viser til at det er
satt i gang et arbeid for å få en helhetlig gjennomgang av regelverket når
det gjelder ytelser knyttet til pårørendeomsorg. NOU 2011:17 inneholder
forslag om endringer i blant annet pleiepengeordningen. Komiteen viser
til at arbeidet har tatt lang tid og forventer at det så raskt som
mulig kommer en sak til Stortinget om dette. Komiteen merker
seg at departementet vil vurdere å be Nav utarbeide nærmere retningslinjer
for pleiepenger, jf. statsrådens svar til komiteen. Komiteen støtter dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det er gjort tiltak for å bedre barns og familiers
situasjon generelt og mulighetene til at foreldre i større grad
kan kombinere omsorgsoppgaver med arbeid, jf. § 1 i lov om sosiale
tjenester i Nav og utvidelse av permisjonsreglementet i arbeidsmiljøloven
§ 12-10.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, foreslår at Representantforslag
136 S (2011–2012) vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at et helt familiesystem
rammes ved barns sykdom. Barnet er avhengig av foreldrenes fysiske
og psykiske omsorg, og familien av opprettholdelse av inntekt. Foreldrenes
rettigheter er nedfelt i folketrygdlovens kapittel 9 om «Stønad
ved barns og andre nære pårørendes sykdom», som i utgangspunktet
skal dekke foreldrenes behov ved barnets sykdom.
Disse medlemmer er opptatt av
at syke barn, og spesielt alvorlig syke barn, skal ha den beste behandlingen
og de beste forholdene som det er mulig å skaffe til veie. Det beste
for de fleste barn, og i enda sterkere grad syke barn, er å få omsorg
fra sine foreldre og føle seg trygge på at de blir tatt vare på,
slik disse medlemmer ser det. Alle som selv er foreldre
vil etter disse medlemmers mening kunne ane den fortvilelse
foreldre med alvorlig syke barn må føle, og den avmakt som sannsynligvis
føles tung når man ikke har anledning til å gjøre den innsats som
er nødvendig for å lette barnets fysiske og psykiske problemer.
I Norge er vi så heldige at vi har mulighet til å støtte barn og
foreldre som kommer i en slik situasjon, og etter disse medlemmers mening
er dette et av de aller viktigste områdene for samfunnet å yte støtte
til.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at et helt familiesystem rammes ved barns sykdom. Barnet er
avhengig av foreldrenes fysiske og psykiske omsorg, og familien av
opprettholdelse av inntekt. Foreldrenes rettigheter er nedfelt i
folketrygdlovens kapittel 9 om «Stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom»,
som i utgangspunktet skal dekke foreldrenes behov ved barnets sykdom.
Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev
til komiteen av 13. november 2012 der det hevdes at det å iverksette
lovendringer på pleiepengeområdet nå nettopp vil være å foregripe
det nødvendige oppfølgingsarbeidet Kaasa-utredningen forutsetter. Disse medlemmer har
forutsatt at Kaasa-utredningen og den saken som etter hvert vil
bli behandlet i Stortinget på bakgrunn av denne, vil omfatte en bredere
gjennomgang med systemendringer enn hva som er berørt i Representantforslag
136 S (2011–2012). Disse medlemmer anser at de relativt
enkle forbedringer representantforslaget innebærer vil kunne gjøre
situasjonen bedre for alvorlig syke barn og deres foreldre mens
man venter på den større omleggingen som det tar tid å få på plass.
Regelverket i folketrygdloven § 9-11skal følges, og
det er Navs oppgave å sørge for dette. At ansvaret for pleiepengesaker
er flyttet bort fra førstelinjetjenesten til Nav forvaltning på
fylkesnivå bidrar til at brukerne ikke får snakke med saksbehandleren,
slik velferdsreformen og Stortinget faktisk forutsatte. Etter disse
medlemmers mening gjør dette at foreldre føler seg maktesløse
når søknaden blir avslått.
Disse medlemmer mener at en helseerklæring
og anbefaling fra legespesialist bør legges til grunn ved behandling
av søknad om pleiepenger. I noen av de eksemplene som er tatt inn
i representantforslaget handler det om barn som er alvorlig syke
og som har kort tid igjen å leve til tross for at tilstanden er
stabil. Det er etter disse medlemmers mening inhumant
å avslå en søknad om pleiepenger fra foreldre som kun har kort tid
igjen sammen med sitt barn. Å fjerne formuleringen «varig ustabil»
fra lovverket vil, slik disse medlemmer ser det,
være et enkelt tiltak som vil forhindre at Nav avslår søknader fra
foreldre til dødssyke barn om pleiepenger, som kan sette dem i stand
til å ivareta barnet den siste levetiden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at statsråden
i sitt svarbrev til komiteen sier at hun vil vurdere å be arbeids-
og velferdsdirektøren gi nærmere retningslinjer for når sporadiske,
uregelmessige besøk i barnehage, skole og lignende ikke skal anses
som etablert tilsyn etter § 9-11 a, slik at pleiepengene i slike
tilfeller ikke graderes. Disse medlemmer ser positivt
på dette og ser frem til at Stortinget blir orientert om dette så
snart som mulig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
forslag til lovendring, innen utgangen av mai 2013, slik at
pårørende med svært
alvorlig syke barn automatisk får innvilget pleiepenger ved fremleggelse av
helseerklæring og anbefaling fra legespesialist
begrepet 'varig ustabil' fjernes fra lovverket
retten til pleiepenger beholdes selv om
barnet i perioder kan delta i barnehage, skole, eller skolefritidsordning
(SFO).»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at formålet med
folketrygdens kapittel 9 er å kompensere for tapt arbeidsinntekt
når et barn blir sykt. Pleiepenger ytes så lenge barnet trenger
kontinuerlig tilsyn og pleie, men skal ikke gis som varig ytelse.
Disse medlemmer har merket seg
hva Sissel Berg Haveraaen (ved seksjon for psykosomatikk og CL-barnepsykiatri,
Oslo universitetssykehus), og Trond H. Diseth (avdelingsoverlege
og professor ved Universitetet i Oslo), skriver i en artikkel i
Tidsskrift for Den norske legeforening nr. 14, 2012, sitat:
«Senere års endringer av forskrift og rundskriv har
medført betydelige innstramminger av fortolkningen samtidig som
bruken av lokalt skjønn har økt.»
og videre:
«…alt tyder på at bakgrunnen for innstrammingene
av fortolkningen ble gjort for å avgrense retten til pleiepenger.
Da tolkingen av 'ustabil, forverret fase' er basert på skjønn, er
det derfor gjennom dagens praksis vilkårlighet som avgjør om stønad
innvilges eller avslås. Dette innebærer stor uforutsigbarhet for
både foreldre og barneleger.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
også kjent med at diagnoselistene som definerer varig og alvorlig
sykdom ikke er endret på over 20 år, og mener derfor det er behov
for en gjennomgang av de aktuelle diagnoser som gir rett til pleiepenger.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen nedsette et bredt
faglig og uavhengig utvalg som får til oppgave å gjennomgå de aktuelle
diagnoser. Det bes om at en oppdatert gjennomgang legges frem for
Stortinget innen juli 2013.»
Disse medlemmer viser til kjennelse
i trygderetten i 2005, jf. TRR-2004 – 3634, der foreldre til et
barn med Spielmeyer-Vogts syndrom fikk innvilget varige pleiepenger.
Kjennelsen medfører at det ifølge dagens lovverk åpnes for muligheten
for varige pleiepenger ved progredierende sykdom. Barnelegen må
i legeerklæringen om pleiepenger være svært konkret i sin beskrivelse
av at sykdommen medfører raskt progredierende tap av ferdigheter
mot fullstendig hjelpeløshet og tidlig død. Dersom disse vilkårene
ikke er oppfylt, får foreldre til denne pasientgruppen pleiepenger
bare i startfasen og når barnet er i en ustabil, forverret fase.
Disse medlemmer vil understreke
at dette er en særdeles sårbar pasientgruppe. Det er derfor bekymringsfullt
at det har vært nødvendig med en slik begrensning.
Disse medlemmer viser også til
at da formuleringen «varig og progredierende sykdommer» ble tatt
inn som § 9-11, 2. ledd, ble det presisert at sykdommen måtte være
i «en ustabil fase». Når det gjelder en slik begrensning av rett
til pleiepenger, er det verdt å bemerke at mens pleiepenger i 2010
samlet utgjorde 499 mill. kroner, er tilsvarende tall for arbeidstakeres sykepenger
32 mrd. kroner. Pleiepenger utgjorde dermed ca. 1–2 pst. av sykepengeutbetalingene fra
staten.
Som følge av disse innstrammingene erfarer disse
medlemmer at foreldrene blir sykmeldte med egen diagnose
for å kunne ta seg av barnet. Det antas også at fastlegene kan komme i
et etisk dilemma. Det vises til Tidsskrift for Den norske legeforening
nr. 14, 2012, hvor det blir påpekt at erfaringene tilsier at foreldrene som
oftest får en psykisk P-kode-diagnose (ICPC), noe som igjen kan
føre til vansker ved senere tegning av forsikring og ved jobbsøknader.
I tillegg «spiser» foreldrene av egne rettigheter ved at de kan
gå sykemeldt kun i 52 uker og deretter må over på arbeidsavklaringspenger med
66 pst. av inntektsgrunnlaget.
Disse medlemmer vil påpeke at
graderte pleiepenger tolkes rigid til 50 pst. ytelse, noe som betyr
at foreldre kan jobbe maksimum 50 pst.
Disse medlemmer erfarer, ut fra
tilbakemeldinger man har mottatt, at det er en betydelig økning
i avslag på krav om pleiepenger til tross for at det er rimelig
å anta at det må være samfunnsøkonomisk lønnsomt om foreldre i perioder
kan jobbe i 75 pst. stilling. Da kan barnet være i barnehagen eller
på skolen i tilsvarende prosentdel.
I et stramt arbeidsmarked bør foreldre, etter disse
medlemmers mening, selv få velge i hvilken grad, og på hvilken
måte, de skal ta seg av barnet når det blir sykt, samtidig som det
er viktig at man legger til rette for at de som ønsker det, og har
anledning til det, kan delta i arbeidslivet.
Disse medlemmer går derfor inn
for en endring av § 9-11a ved at graderingen går ned til 20 pst.,
det vil si at foreldre kan arbeide opptil 80 pst., og registrerer
med tilfredshet at også «Kaasa-utvalget» foreslår dette.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at regjeringen følger opp denne anbefalingen når
man skal legge frem en egen sak om pårørendeomsorg for Stortinget.
Disse medlemmer mener dagens
tilstand vil føre til at utgiftene til sykepenger vil øke. Dermed
vil ikke begrensningen av pleiepenger få den tilsiktede konsekvens,
nemlig reduserte statlige utgifter. I tillegg til den psykiske belastningen
det er å ha et barn med alvorlig, varig eller progredierende sykdom
påføres foreldrene betydelig tilleggsbelastning ved ikke å vite
om, og når, det innvilges pleiepenger. Dette harmonerer ikke med
at pleiepenger skal gis så lenge barnet trenger kontinuerlig tilsyn
og pleie.
Disse medlemmer minner nok en
gang om at intensjonene med kapittel 9 var å kompensere for tapt
arbeidsinntekt ved barns sykdom og å utvide personkretsen som kunne
få stønad. Diagnosekriteriene, og reglene for når pleiepenger kan
ytes og varigheten av ytelsene, er imidlertid meget uklare.
Disse medlemmer viser til at
Kaasa-utvalget, i 2011, foreslo at eksisterende pleiepengeordning
bør omfatte alle barn under 18 år med varig, alvorlig lidelse og
graderes fra 20 pst. til 50 pst. som varig ytelse.
Disse medlemmer mener at det
ikke skal handle om særlige regler for denne pasientgruppen, men
at den skal ha selvfølgelige, og likestilte, rettigheter med andre
pasientgrupper. Dermed gjenstår den største og viktigste endringen,
nemlig at pleiepenger må ytes så lenge det er nødvendig uavhengig
av varighet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener dagens pleiepengeordning
ikke fungerer tilfredsstillende. Endringer i praktiseringen av regelverket
de siste årene, i tillegg til overlappende ytelser fra forskjellige
offentlige instanser, har gitt familiene ordningen er aktuell for,
lite forutsigbarhet. Dette er spesielt uheldig fordi familiene det
gjelder ofte er i en vanskelig livssituasjon, og derfor har særlig
behov for anstendige og trygge offentlige støtteordninger.
Disse medlemmer mener på denne
bakgrunn at det er behov for en omlegging av feltet. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til departementets svarbrev, der det varsles
en oppfølging av Kaasa-utvalgets rapport som ble levert i oktober
2011. En snarlig oppfølging av denne rapporten imøteses, slik at
foreldre og barn i krevende livssituasjoner kan få den støtte og
forutsigbarhet de trenger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at det i mellomtiden, før en helhetlig oppfølging
som også tar for seg tilstøtende ytelser, virker lite formålstjenlig
med betydelige regelendringer i pleiepengeordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti forutsetter at den varslede
oppfølgingen kommer innen rimelig tid. Det forutsettes også at en
slik oppfølging først og fremst setter barnas og familienes ønsker
og behov i sentrum, og understreker behovet for at storsamfunnet
må respektere at det er foreldrene som er best i stand til å se
hva som er best for barna det gjelder. Det vises videre til representantforslag
fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Sylvi Graham, Sonja
Irene Sjøli, Kjell Ingolf Ropstad og Borghild Tenden om praksis
ved tildeling av pleiepenger, Representantforslag 8:55 S (2010–2011),
jf. Innst. 218 S (2010–2011), som ber om at pleiepenger skal kunne
gis til foreldre i forbindelse med intensiv behandling og rehabilitering av
barnet.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at
pleiepenger skal kunne gis til foreldre i forbindelse med intensiv
behandling og rehabilitering av barnet. Forslaget bør fremmes som
del av en større omlegging av pleiepengeordningen.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at mange familier med
svært syke barn den senere tid har blitt fratatt pleiepenger etter
endring i praksis fra Nav. Dette gjelder familier med barn som blant
annet har store hodeskader, ME, alvorlig langvarige sykdommer, som
trenger pleie og omsorg fra foreldrene 24 timer i døgnet. Disse
medlemmer viser til at denne gruppen mennesker ofte er satt
i en svært vanskelig og krevende situasjon, som medfører at de trenger stabilitet
og forutsigbarhet. Disse medlemmer viser til at pleiepengegrunnlaget
ikke skal være avhengig av barnets diagnose, men dets tilstand.
Det er hva som vil være det beste for barnet som skal være avgjørende
for om pleiepenger skal gis.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjereringen fremme forslag
om endringer i regelverket for pleiepenger for alvorlig syke barn
som trenger pleie 24 timer i døgnet, når det beste for barnet er
at foreldrene selv pleier barnet i hjemmet. Pleiepengegrunnlaget skal
gis uavhengig av diagnose, og på grunnlag av det enkelte barns tilstand,
selv om sykdommen varer i mer enn to år.»
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
at pleiepenger skal kunne gis til foreldre i forbindelse med intensiv
behandling og rehabilitering av barnet. Forslaget bør fremmes som
del av en større omlegging av pleiepengeordningen.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 2
Stortinget ber regjereringen fremme forslag
om endringer i regelverket for pleiepenger for alvorlig syke barn
som trenger pleie 24 timer i døgnet, når det beste for barnet er
at foreldrene selv pleier barnet i hjemmet. Pleiepengegrunnlaget skal
gis uavhengig av diagnose, og på grunnlag av det enkelte barns tilstand,
selv om sykdommen varer i mer enn to år.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
forslag til lovendring, innen utgangen av mai 2013, slik at
pårørende med svært
alvorlig syke barn automatisk får innvilget pleiepenger ved fremleggelse av
helseerklæring og anbefaling fra legespesialist
begrepet «varig ustabil» fjernes fra lovverket
retten til pleiepenger beholdes selv om
barnet i perioder kan delta i barnehage, skole, eller skolefritidsordning
(SFO).
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen nedsette et bredt
faglig og uavhengig utvalg som får til oppgave å gjennomgå de aktuelle
diagnoser. Det bes om at en oppdatert gjennomgang legges frem for
Stortinget innen juli 2013.
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:136 S (2011–2012) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Laila Marie Reiertsen
og Vigdis Giltun om å sikre bedre rettigheter til pleiepenger for pårørende
med alvorlig syke barn – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev av 28. september 2012 fra
Arbeids- og sosialkomiteen med vedlagt representantforslag 8: 136
S (2011-2012) om å sikre bedre rettigheter til pleiepenger for pårørende med
alvorlig syke barn, fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson,
Laila Reiertsen og Vigdis Giltun.
Arbeids- og sosialkomiteen ber om en vurdering av
følgende forslag:
"Stortinget ber regjeringen legge frem de nødvendige
forslag til lovendringer, innen utgangen av 2012, slik at:
pårørende med svært
alvorlig syke barn automatisk får innvilget pleiepenger ved fremleggelse av
helseerklæring og anbefaling fra legespesialist
begrepet «varig ustabil» fjernes fra lovverket
retten til pleiepenger beholdes selv om
barnet i perioder kan delta i barnehage, skole, eller skolefritidsordning
(SFO)"
Jeg vil først redegjøre for gjeldende regelverk for
pleiepenger til foreldre med omsorg for et alvorlig sykt barn (folketrygdloven
§§ 9-11 og 9-11a) og hvordan disse sakene blir behandlet i Arbeids-
og velferdsetaten. Deretter vil jeg gi min vurdering av representantforslaget.
Pleiepenger til foreldre med omsorg for et alvorlig
sykt barn (folketrygdloven § 9-11) skal kompensere for tapt arbeidsinntekt
for yrkesaktive ved fravær fra arbeidet i forbindelse med barns
sykdom. Pleiepenger beregnes som sykepenger (folketrygdloven kapittel
8), og det er flere vilkår som må være oppfylt. Medlemmet må ha
vært i arbeid minst i 4 uker umiddelbart før fraværet fra arbeidet
tar til (opptjeningstid). Inntektsgrunnlaget for beregningen må
utgjøre minst 50 prosent av grunnbeløpet. Pleiepenger gis med den
prosent av sykepengegrunnlaget (oppad til 6 G) som gjelder ved egen
sykdom. For arbeidstakere innebærer det at de fleste mottakere har
full lønnskompensasjon. Der det er etablert tilsyns- eller avlastningsordninger
deler av dagen, ytes det graderte pleiepenger. Ytelsen kan graderes
mellom 50 og 100 prosent.
Det er videre et vilkår at barnet lider av livstruende
eller annen svært alvorlig sykdom, samt at medlemmet av hensyn til
barnet må være hjemme (ev. i helseinstitusjonen) fordi barnet har
behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Ved varige pleiebehov hos
barn er forutsetningen at pleie- og omsorgsbehovet ivaretas gjennom
tilpassede kommunale tjenester i samarbeid med foreldrene, slik
at disse kan delta i yrkeslivet. Jeg viser til Ot.prp. nr. 4 (1998–1999)
hvor det blant annet står: "Pleiepenger skal ikke ytes for å dekke
inntektstap som følge av varig pleiebehov hos barnet".
Helse- og omsorgstjenesteloven gir alle, barn som
voksne, rett til å få dekket nødvendige pleie- og omsorgsbehov gjennom
kommunale tjenester. Det er således et kommunalt hovedansvar å hjelpe
familier med tyngende omsorgsforpliktelser, og familier kan kreve
at kommunen treffer vedtak om at det skal settes i verk tiltak for
å avlaste omsorgsbyrden. For yrkesaktive foreldre som av ulike årsaker
selv ønsker å ha tilsyn og pleie av barn med varig lidelse eller
barn som ikke er svært alvorlig syke, kan hjelpestønad fra folketrygden
eller omsorgslønn fra kommunen være aktuelle ytelser.
Når sykdommen må anses varig, opphører retten til
pleiepenger med unntak av perioder hvor sykdommen er ustabil, jf.
folketrygdloven § 9-11 andre ledd. Begrunnelsen for dette unntaket
er at foreldrene og barnet har behov for å områ seg i en endret
situasjon fram til sykdommen stabiliserer seg, og kommunale tiltak
og tjenester (herunder ev. omsorgslønn og hjelpestønad) igjen kan
dekke det varige behovet. Det kan også utbetales pleiepenger i startfasen
av en svært alvorlig varig sykdom, eller når barnet lider at en svært
alvorlig progredierende sykdom.
Med varig sykdom menes, etter langvarig praksis,
en sykdomsvarighet på minst 2-3 år. Dette henger sammen med at hjelpestønad
er den aktuelle ytelsen fra folketrygden ved varige sykdomstilstander.
For å få rett til hjelpestønad må den pleietrengende ha en sykdomstilstand
som vil vare i 2-3 år eller mer.
Pleiepenger skal dekke tapt arbeidsinntekt som følge
av at foreldrene gir omsorg til et svært alvorlig sykt barn som
trenger kontinuerlig tilsyn og pleie. Dersom det er etablert tilsyns-
eller avlastningsordninger deler av dagen eller noen dager i uken,
kan det som nevnt ytes graderte pleiepenger ned til 50 prosent etter
folketrygdloven § 9-11a. Bestemmelsen åpner dermed for at foreldre
kan kombinere pleie av barnet med yrkesaktivitet den tiden pleiebehovet
blir ivaretatt av andre.
Krav om pleiepenger framsettes til Arbeids-
og velferdsetaten. Søknadene blir behandlet av egne fylkesvise forvaltningsenheter
(NAV Forvaltning), og hver sak blir vurdert konkret opp mot de ulike
vilkårene. Å ha saksbehandlingen på fylkesnivå bidrar til en mer
likeartet behandling av sakene sammenlignet med om den hadde skjedd
i det enkelte NAV-kontor. Etaten har et internt krav til saksbehandlingstid
for pleiepengesaker på en måned. Går behandlingstiden utover dette,
skal det sendes varsel til søker om ny forventet saksbehandlingstid.
Legeerklæring fra den sykehusavdelingen som har
ansvaret for behandlingen av barnet, er det sentrale grunnlaget
for vurderingen av om de medisinske vilkårene er oppfylt. Erklæringen
må redegjøre for barnets situasjon og behovet for foreldrenes nærvær.
Dersom erklæringen mangler opplysninger, må etaten be om tilleggsopplysninger.
I følge Arbeids- og velferdsdirektoratet er dette ikke nødvendig
i det store flertall av saker.
I noen enkeltsaker ber etaten om ytterligere
opplysninger fra den aktuelle sykehusavdelingen. Det gjøres typisk
i saker hvor det er tvil om sykdommen er "varig" eller i en "ustabil"
periode. Som i alle andre saker som gjelder krav om ytelser fra
Arbeids- og velferdsetaten på grunn av sykdom, framlegger etaten
av og til pleiepengesaker for rådgivende lege. Dette gjøres for
å tolke og oversette de mer medisinske vurderinger og utrykk slik
at saksbehandler i NAV Forvaltning kan fatte korrekt vedtak.
Videre må det tas stilling til om vilkårene
for krav til forutgående opptjeningstid og tilstrekkelig inntektsgrunnlag
er oppfylt. Deretter skal pleiepengene beregnes på grunnlag av
innsendt inntekts- og skatteopplysningsskjema fra arbeidsgiver,
ev. på grunnlag av gjennomsnittlig pensjonsgivende årsinntekt de
tre siste årene for selvstendig næringsdrivende og frilansere i
tråd med reglene i folketrygdloven kapittel 8.
Representantene fremmer her forslag om at pårørende
med svært alvorlig syke barn automatisk skal få innvilget pleiepenger
ved framleggelse av helseerklæring og anbefaling av legespesialist.
Forslagsstillerne mener det skal være tilstrekkelig at legespesialist
har konkludert med at barnet er alvorlig sykt, at det trenger oppfølging
hele døgnet og at det er hensiktsmessig å utføre pleie i hjemmet
for at pleiepenger automatisk skal innvilges.
Jeg vil her knytte noen vurderinger til hvem
som bør være beslutningstaker i disse sakene. Spørsmål om å endre
lovverket som regulerer i hvilke tilfeller det foreligger rett til
pleiepenger omtales i neste punkt.
Det er ikke slik i dag at Arbeids- og velferdsetaten
overprøver legeerklæringene, men etaten er forpliktet til å gjøre
en selvstendig vurdering av om vilkårene er oppfylt. I noen saker
har etaten derfor behov for å innhente tilleggsopplysninger eller
forelegge saken for rådgivende lege.
Det er Arbeids- og velferdsetaten som har beslutningsmyndigheten
i pleiepengesakene, og som beregner og utbetaler en ev. ytelse.
Som nevnt er det også andre vilkår utover de rent medisinske som
må være oppfylt. Etter mitt syn er det derfor ikke ønskelig å overføre
avgjørelsesmyndigheten i pleiepengesaker til helsevesenet.
Det framgår av folketrygdloven § 9-11 at "når sykdom
som nevnt i første ledd må anses for varig, er retten til pleiepenger
begrenset til perioder hvor sykdommen er ustabil". Jeg forstår representantforslaget
slik at det foreslås å innføre rett til pleiepenger også ved varig
sykdom (ikke bare begrenset til ustabile perioder eller i startfasen
av varig sykdom).
Kaasa-utvalget (NOU 2011: 17 når sant skal sies om
pårørendeomsorg) foreslår blant annet å innføre rett til pleiepenger
også for foreldre til barn med alvorlige varige lidelser. En slik
ytelse skal erstatte bortfall av inntil 50 prosent arbeidsinntekt
og graderes mellom 20 og 50 prosent. Utvalget mener forslaget vil
legge bedre til rette for at foreldre til barn med varige alvorlige lidelser
lettere vil kunne kombinere en viss yrkesdeltagelse med omsorgsoppgaver.
Arbeids- og velferdsdirektoratet leverte beregninger til Kaasa-utvalget
om hvilke økonomiske konsekvenser dette forslaget ville kunne medføre. Anslagene
er høyst usikre. Laveste anslag var en årlig merutgift for folketrygden
på mellom 180-520 mill. kroner, mens det høyest anslaget ga en årlig
merutgift for folketrygden på mellom 1 600-4 560 mill. kroner.
En rett til pleiepenger ved varige tilfeller
med inntil 100 prosent pleiepenger, slik jeg tolker representantforslaget,
er en vesentlig utvidelse av dagens ordning. Det vil også være
en større utvidelse enn Kaasa- utvalget legger opp til, slik jeg
tolker dette.
Forslagsstillerne skriver at de ikke ønsker
å foregripe den samlede behandlingen av Kaasa-utvalget, men at de
ønsker å endre på dagens praksis. Etter min vurdering vil endring
slik at det gis rett til pleiepenger ved varige tilfeller også i
perioder der sykdommen ikke er ustabil eller i startfasen, være
nettopp å foregripe oppfølgingen av Kaasa-utvalget. Det vil også
kreve endring av loven.
Jeg mener derfor at det på nåværende tidspunkt ikke
er aktuelt å følge opp dette forslaget.
Våren 2012 fikk daværende arbeidsminister et spørsmål
til skriftlig besvarelse fra Stortinget (Dokument nr. 15:1440 (2011-2012))
om gradering av pleiepenger når det syke barnet på gode dager deltar
i barnehage. I svaret til Stortinget ga arbeidsministeren uttrykk
for at hun ville ta kontakt med arbeids- og velferdsdirektøren for
å be om en redegjørelse for Arbeids- og velferdsetatens praktisering
av reglene om gradering av pleiepenger etter folketrygdloven § 9-11a.
Jeg har nå mottatt svar fra arbeids- og velferdsdirektøren. Arbeids-
og velferdsetaten legger til grunn at pleiepenger skal reduseres
ut fra størrelsen på det tilsyn barnet får i skole, barnehage, SFO
eller annet, med gradering ned til 50 prosent. Overstiger det etablerte
tilsynet mer enn 50 prosent av normal arbeidsuke avslås pleiepenger
i sin helhet.
For å sikre likebehandling og forutberegnelighet,
er det viktig med tydelige regler for hvordan man skal gradere pleiepenger.
Etter mitt syn er en gradering ut fra antall timer med tilsyn i
barnehage, skole og SFO en rimelig og grei måte å praktisere regelen
på. Jeg ser imidlertid at det i visse tilfeller kan slå urimelig
ut, for eksempel ved sporadiske besøk på et par timer på gode dager
i barnehage. Arbeids- og velferdsdirektoratet uttaler at det her
kan vurderes en oppmykning, for eksempel ved å se på totalsituasjonen
til den enkelte familien. Samtidig påpekes det at et regelverk som
åpner for mer skjønn vil være vanskeligere og mer tidkrevende for
etaten å administrere, med fare for større forskjellsbehandling
og mindre grad av forutberegnelighet. Det blir således avveininger
mellom flere hensyn her. Jeg mener derfor det er grunn til å gi nærmere
retningslinjer for hva som skal ligge i et "etablert tilsyns- eller
avlastningsordning".
I representantforslaget hevdes det at Arbeids-
og velferdsetaten har endret praktiseringen av regelverket til det
strengere. Det er ikke tilfelle at det generelt er gitt signaler
om å stramme inn praksis, men det er tatt grep for å sikre en mer
ensartet praksis. Ansvaret for pleiepengesaker lå tidligere på lokalt
nivå, men er nå lagt til NAV Forvaltning på fylkesnivå.
Ved gjennomgang av saker hvor det var søkt om fornyet
periode med pleiepenger, viste det seg at det i flere saker var
innvilget pleiepenger på feil grunnlag, for eksempel fordi sykdommen
(nå) måtte anses varig eller fordi kravet om svært alvorlig sykdom
ikke var oppfylt. Når vilkårene for rett til pleiepenger ikke er
oppfylt, er etaten forpliktet til å avslå krav om eller stanse utbetalingen
pleiepenger. Det har således ikke forekommet en generell innstramming
av praksis eller regelverk, men det er tatt grep som sikrer en sakshåndtering
som er i tråd med regelverket. Det vil også være tilfeller i framtiden
der familier vil få avslag på søknader om forlengelse av pleiepenger
fordi sykdommen etter hvert må anses varig, slik at vilkårene ikke
lenger er oppfylt.
Foreldre og andre pårørende befinner seg i en vanskelig
situasjon når barna blir alvorlig syke og omsorgsforpliktelsene
store. Det er synd at enkelte opplever kontakten med Arbeids- og velferdsetaten
som en ytterligere belastning. Arbeids- og velferdsetaten skal bestrebe
seg på å gi god veiledning om rettigheter og yte god service. Det
forutsettes videre god dialog mellom sykehus, kommunen, Arbeids-
og velferdsetaten og den enkelte familie.
Nettopp fordi disse sakene er så utfordrende,
er det viktig å få med hele utfordringsbildet i den videre prosess.
Pleiepengeområdet er et viktig område og Kaasa- utvalget har levert
en rapport med flere forslag knyttet til pleiepenger, hjelpestønad
og omsorgslønn. Kaasa- utvalgets høringsrunde er nylig avsluttet,
og vi foretar nå en grundig gjennomgang av rapportens forslag på
bakgrunn av innkomne høringsuttalelser. Jeg mener at det å iverksette
lovendringer på pleiepengeområdet nå nettopp vil være å foregripe
det nødvendige oppfølgingsarbeidet Kaasa-utredningen forutsetter.
Jeg vil imidlertid vurdere å be Arbeids- og
velferdsdirektøren gi nærmere retningslinjer for når sporadiske,
uregelmessige besøk i barnehage, skole og lignende ikke skal anses
som etablert tilsyn etter § 9-11a, slik at pleiepengene i slike tilfeller
ikke graderes (ytterligere). Jeg vil orientere Stortinget på egnet
måte om utfallet av dette arbeidet.
Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 17. januar 2013
Robert Eriksson |
Kari Henriksen |
leder |
ordfører |