Riksrevisjonen følger normalt opp forvaltningsrevisjoner
tre år etter at sakene er behandlet. Dersom det ikke er gjort nødvendige
endringer etter tre år, blir saken fulgt opp igjen året etter.
Dokument 3:1 (2012–2013) omtaler oppfølgingen
av 14 forvaltningsrevisjonsrapporter. Riksrevisjonen har avsluttet
12 av sakene. Følgende to saker skal følges opp videre:
Dokument nr. 3:6
(2006–2007) Riksrevisjonens undersøkelse av Arbeids- og velferdsetatens
forvaltning av bilstønadsordningen
Dokument nr. 3:9 (2007–2008) Riksrevisjonens undersøkelse
av myndighetsutøvelse for reduksjon av NOx-utslipp.
Dokument nr. 3:9 (2006–2007) Riksrevisjonens undersøkelse
av Forsvarsdepartementets forvaltningspraksis og sporbarheten i
de faglige tilrådinger som gis, er fulgt opp i en egen undersøkelse.
Dokument nr. 3:11 (2006–2007) Riksrevisjonens
undersøkelse av bærekraftig arealplanlegging og arealdisponering
ble sendt til Stortinget 3. juli 2007. Kontroll- og konstitusjonskomiteen ga
sin innstilling 20. november 2007, jf. Innst. S. nr. 35 (2007–2008).
Riksrevisjonen fulgte opp saken i Dokument 3:1 (2010–2011), jf.
Innst. 187 S (2010–2011) og Dokument 3:1 (2011–2012), jf. Innst.
147 S (2011–2012).
Miljøverndepartementet redegjorde i brev 27. juni
2012 til Riksrevisjonen om måloppnåelse og iverksatte tiltak og
status på området.
Riksrevisjonen har merket seg at Miljøverndepartementet
har satt i verk en rekke tiltak for bedre måloppnåelse innen forvaltningen
av sårbare naturområder, men konstaterer at det fremdeles ikke er
dokumentert om disse tiltakene har hatt tilstrekkelig effekt. Riksrevisjonen
vil følge opp dette i den årlige revisjonen.
Riksrevisjonen finner det positivt at Miljøverndepartementet
i løpet av 2012 skal sette i gang en helhetlig evaluering av erfaringene
med plan- og bygningsloven. Det vises her også til at omfanget av
innsigelser er betydelig, noe som gir risiko for en mindre effektiv
forvaltning.
Riksrevisjonen har for øvrig merket seg at Miljøverndepartementet
arbeider med å utvikle og forbedre systemer for å hente inn, analysere og
gjøre informasjon om planstatus, arealstatus og arealutvikling tilgjengelig.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
Dokument nr. 3:2 (2008–2009) Riksrevisjonens undersøkelse
av effektiviteten i norsk humanitær bistand ble sendt til Stortinget
6. november 2008. Kontroll- og konstitusjonskomiteen ga sin innstilling
17. februar 2009, jf. Innst. S. nr. 150 (2008–2009). Stortinget
behandlet saken 23. mars 2009.
Utenriksdepartementet gjorde i brev 18. mai 2012
til Riksrevisjonen rede for hvordan departementet har fulgt opp
de forholdene som ble påpekt i Riksrevisjonens undersøkelse.
Riksrevisjonen har merket seg at Utenriksdepartementet
har lagt fram St.meld. nr. 40 (2008–2009) Norsk humanitær politikk
med konkrete handlingspunkter for hvordan norsk humanitær bistand
skal forvaltes. Riksrevisjonen ser positivt på tiltakene som er
gjennomført for å forbedre måling og evaluering av den humanitære innsatsen.
Riksrevisjonen er også positiv til at forvaltningskapasiteten i
departementet er økt. Nytt ordningsregelverk for de humanitære midlene
og nye retningslinjer og administrative verktøy i tilskuddsforvaltningen
vil kunne bidra til at den humanitære bistanden gis effektivt og med
god kvalitet. Riksrevisjonen har også merket seg at Utenriksdepartementet
følger opp prosjektene tettere, og at departementet har inngått
flerårige rammeavtaler med flere humanitære organisasjoner. Rammeavtalene
er et godt virkemiddel for å sikre mer forutsigbarhet i bistandsforvaltningen.
Riksrevisjonen registrerer imidlertid at det
fortsatt er utfordrende å involvere lokale aktører i den humanitære
bistanden. Økt involvering er viktig for å sikre en effektiv respons
på kriser og vil også kunne bidra til å styrke u-landenes egen evne
til å håndtere kriser i framtiden. Riksrevisjonen vil følge utviklingen
på dette området.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
Dokument nr. 3:3 (2008–2009) Riksrevisjonens undersøkelse
av myndighetenes innsats mot økonomisk kriminalitet ble sendt til
Stortinget 4. november 2008. Kontroll- og konstitusjonskomiteen
ga sin innstilling 17. februar 2009, jf. Innst. S. nr. 151 (2008–2009).
Saken ble behandlet av Stortinget 23. mars 2009.
Finansdepartementet, Arbeidsdepartementet og Justis-
og beredskapsdepartementet gjorde i brev 21. mai, 15. mai og 4. juni
2012 til Riksrevisjonen rede for status og iverksatte tiltak relatert til
de forholdene som ble tatt opp i Innst. S. nr. 151 (2008–2009).
Riksrevisjonen registrerer at det er satt i
verk en rekke tiltak for å styrke innsatsen mot økonomisk kriminalitet
i perioden etter at undersøkelsen ble avsluttet. De tre departementene
melder også om forbedret resultatoppnåelse på området.
Etter Riksrevisjonens oppfatning er dette positivt,
men den oppfølgende undersøkelsen viser at det fortsatt er utfordringer
knyttet til innsatsen mot økonomisk kriminalitet. Dette gjelder
særlig innenfor politi- og påtalemyndighetens område. Riksrevisjonen
vil gjennom den årlige revisjonen følge utviklingen på politi- og
påtalemyndighetens område og vurdere om det er behov for en ny større
undersøkelse.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
Dokument nr. 3:4 (2008–2009) Riksrevisjonens undersøkelse
av Innovasjon Norge som statlig næringsutviklingsaktør ble sendt
Stortinget 25. november 2008. Kontroll- og konstitusjonskomiteen
leverte sin innstilling 17. februar 2009, jf. Innst. S. nr. 152
(2008–2009). Saken ble behandlet i Stortinget 23. mars 2009.
Nærings- og handelsdepartementet har i brev 16. mars
2012 til Riksrevisjonen redegjort for hvilke tiltak som er iverksatt
for å følge opp kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader, og for
effekten av disse tiltakene.
Riksrevisjonen har merket seg at Nærings- og handelsdepartementet
har satt i gang en rekke tiltak med sikte på å forbedre måloppnåelsen
til Innovasjon Norge. Virkemiddelporteføljen er forenklet, og departementenes
styring av selskapet har blitt mer koordinert. Riksrevisjonen ser positivt
på dette og forutsetter at iverksatte og planlagte tiltak følges
opp.
Riksrevisjonen merker seg at Innovasjon Norges rapportering
til eiere og oppdragsgivere er endret, og at departementet mener
endringen vil bidra til å synliggjøre hva som oppnås av innovasjon
og hvilken effekt de enkelte virkemidlene har. Departementet mener
at endringen vil legge til rette for bedre rapportering om måloppnåelse for
Innovasjon Norge, men konstaterer at det ikke er mulig å måle om
det har vært en forbedring i innovasjonsgrad siden undersøkelsen
fra 2008.
Riksrevisjonen merker seg at det har skjedd
en omlegging i Innovasjon Norges arbeidsmåte, som ifølge selskapet
blant annet har gjort arbeidet med finansieringstjenester mer utadrettet i
2012 enn i 2008. Riksrevisjonen registrerer samtidig at de ansatte
ved distriktskontorene i Innovasjon Norge fortsatt bruker størstedelen
av tiden på finansieringstjenester – framfor rådgiving, nettverk
og profilering, som er mer utadrettede tjenester. Riksrevisjonen
understreker at den utadrettede virksomheten er viktig for å skape
gode prosjekter og nettverk for næringsutvikling.
Oppfølgingsundersøkelsen våren 2012 tyder på at
Innovasjon Norges utekontorer nå utfører tjenester som tilfredsstiller
små og mellomstore bedrifter bedre enn i 2008. Samtidig viser oppfølgingsundersøkelsen
at kontakthyppigheten mellom distriktskontorene og utekontorene
til Innovasjon Norge er den samme som i 2008. Riksrevisjonen registrerer
også at det i evalueringen av Innovasjon Norges uteaktiviteter i
2011 konkluderes med at samarbeidet mellom distriktskontorene og
utekontorene har et forbedringspotensial.
Riksrevisjonen er positiv til at departementet
vil fastsette egne mål for selskapets internasjonaliseringsarbeid
og følge opp disse i samarbeid med øvrige eiere og i dialog med
øvrige oppdragsgivere. Etter Riksrevisjonens vurdering er det fortsatt
behov for konkrete tiltak som kan bedre integrasjonen mellom utekontorene
og resten av Innovasjon Norge.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
Dokument nr. 3:5 (2008–2009) Riksrevisjonens undersøking
av spesialisthelsetenesta sitt tilbod til vaksne med psykiske problem
ble sendt Stortinget 25. november 2008. Kontroll- og konstitusjonskomiteen
ga sin innstilling 31. mars 2009, jf. Innst. S. nr. 189 (2008–2009).
Stortinget behandlet saken 28. mai 2009.
Helse- og omsorgsdepartementet har i brev 8. mars
2012 til Riksrevisjonen redegjort for hvilke tiltak som er satt
i verk for å følge opp kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet har
pålagt helseforetakene å øke ressursandelen brukt på distriktspsykiatriske
sentre (DPS) sammenlignet med de sentrale sykehusavdelingene. Offentlig
statistikk fra Statistisk sentralbyrå og Helsedirektoratet viser
også at det har skjedd en vridning av ressurser fra bruk av sykehussenger til
mer bruk av DPS i psykisk helsevern for voksne. Utviklingen er i
tråd med Opptrappingsplanen for psykisk helse som la opp til en endring
med desentralisering og personellmessig opprustning av psykisk helsearbeid
i kommunene.
Etter Riksrevisjonens vurdering er det tatt
positive initiativ for å styrke fastlegenes deltakelse i og kunnskap
om psykisk helsevern og psykisk helsearbeid i kommunene. Helsedirektoratet
har gjennom en bredt sammensatt arbeidsgruppe og referansegruppe
drøftet allmennlegetjenesten i relasjon til psykisk helsearbeid
i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet la på bakgrunn
av arbeidet fram en rapport med tiltak for å forbedre allmennlegenes
arbeid med psykisk helse. Rapporten tok blant annet for seg hvordan
bruker- og pårørendeerfaringer kan være et tema i allmennlegers
videre- og etterutdanning og tiltak for å høyne kvaliteten på fastlegenes
henvisningspraksis generelt.
Riksrevisjonen har merket seg at Helsedirektoratet
i samarbeid med ulike fagmiljøer har utviklet prioriteringsveiledere
for psykisk helse for voksne, som et ledd i arbeidet for å få til
en mer ensartet prioritering innen spesialisthelsetjenesten. Prioriteringsveiledere
skal være en støtte i beslutningene til de som vurderer henvisninger til
spesialisthelsetjenesten. I arbeidet med å iverksette veilederen
er det understreket at henvisninger som er mangelfulle, ikke kan
returneres til henvisende instans. Det skal imidlertid gjøres en
faglig forsvarlig vurdering, enten ved å innhente supplerende opplysninger
eller undersøke pasienten.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
Dokument nr. 3:6 (2008–2009) Riksrevisjonens undersøkelse
av omstillingen i forsvarssektoren ble sendt Stortinget 20. januar
2009. Kontroll- og konstitusjonskomiteen gjennomførte 11. mars 2009
en åpen kontrollhøring med forsvarsminister og forsvarssjef som
ledd i sin behandling av rapporten. Komiteen ba i brev av 18. mars
2009 Riksrevisjonen om å utvide undersøkelsen av omstillingen i
forsvarssektoren til hele 2008 på bakgrunn av at Forsvarssjefens årsrapport
for 2008 da forelå. Riksrevisjonens vurdering av Forsvarssjefens
årsrapport opp mot funn og vurderinger i Dokument nr. 3:6 (2008–2009)
ble sendt Stortinget 2. april 2009. Kontroll- og konstitusjonskomiteen
leverte sin innstilling 12. mai 2009, jf. Innst. S. nr. 229 (2008–2009).
Saken ble behandlet i Stortinget 28. mai 2009.
Forsvarsdepartementet har i brev 18. mai 2012 til
Riksrevisjonen redegjort for endringer i rapporteringssystemet,
og hvordan dette imøtekommer komiteens merknader. Videre har departementet
redegjort for status i arbeidet med omorganiseringen av Forsvarets
logistikkorganisasjon (FLO), og i hvilken grad ny organisering bidrar
til å styrke Forsvarets operative evne.
Riksrevisjonen merker seg at Forsvarssjefen høsten
2010 innførte et direktiv for operative krav som gir detaljerte
føringer for avdelingenes rapportering til Forsvarsstaben, som igjen
rapporterer til Forsvarsdepartementet. Videre registrerer Riksrevisjonen
at Forsvarsdepartementet sier at dette gir et godt grunnlag for
vurdering av den operative evnen som et relevant styringsverktøy
overfor etaten.
Riksrevisjonen merker seg at Forsvarsstaben rapporterer
at erfaringene med den nye organiseringen av FLO er positive og
at det er satt i verk tiltak for å styrke gjennomføringskapasiteten
i investerings-virksomheten. Videre er det iverksatt tiltak for
å styrke FLOs evne til logistisk understøttelse, og det pågår et
arbeid for å definere Forsvarets framtidige behov for understøttelse
fra FLO.
Riksrevisjonen vil følge utviklingen på området gjennom
den løpende revisjonen.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
Dokument nr. 3:7 (2008–2009) Riksrevisjonens undersøkelse
av myndighetenes regulering av markedet for kopilegemidler ble sendt
Stortinget 12. mars 2009. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
ble avgitt 12. mai 2009, jf. Innst. S. nr. 227 (2008–2009). Stortinget
behandlet saken 28. mai 2009.
Helse- og omsorgsdepartementet har i brev til Riksrevisjonen
av 19. april 2012 gjort rede for hvilke tiltak som er satt i verk
for å følge opp undersøkelsen.
Riksrevisjonen er enig med Helse- og omsorgsdepartementet
i at det ikke er et mål i seg selv at andelen generiske legemidler
skal være størst mulig. Det er imidlertid viktig at produsentene av
kopilegemidler tilbyr det norske markedet produkter. Dette er en
forutsetning for stabil konkurranse mellom originallegemidler og
kopilegemidler.
Selv om både patenterte og generiske legemidler prisreguleres,
er prisfastsettelsen forskjellig. Maksimalprisen på et originallegemiddel
i Norge settes som hovedregel lik gjennomsnittet av de tre laveste
markedsprisene på legemidlet inn til apotek i et utvalg land (Sverige,
Finland, Danmark, Tyskland, Storbritannia, Nederland, Østerrike,
Belgia og Irland). Etter Riksrevisjonens vurdering innebærer dette
at Norge skal ha relativt lave priser på patenterte legemidler inn til
apotek. Forutsetningen er at prisen settes på riktig måte. Når man
i prisundersøkelser velger å sammenligne med de samme landene som
er grunnlag for prisfastsettelsen, blir disse undersøkelsene etter
Riksrevisjonens vurdering primært en kontroll av at retningslinjene
følges, og at systemet for apotekenes maksimalavansesatser ikke
fører til høyere utsalgspriser enn sammenligningslandene.
Etter Riksrevisjonens vurdering vil det å sammenligne
prisnivået mellom land for hele det byttbare segmentet kunne gi
et annet bilde av prisnivået enn om man sammenligner prisene på originallegemidler
og generika hver for seg. Riksrevisjonen mener at forskjellene i
regulering av pris og avanse mellom originallegemidler og generika
tilsier at man bør følge både avansen og grossistenes innkjøpspris
for slike produkter spesielt. Tallene fra Legemiddelverket viser
at den samlede avansen for grossist- og apoteknæringen er høyere
for generiske legemidler på trinnprislisten enn for tilsvarende
originallegemidler i perioden 2008–2010. I 2010 var avansen per
solgte pakning 98 kroner for kopilegemidler og 82 kroner for originallegemidler. Riksrevisjonen
har merket seg at departementet vil vurdere om det er behov for
endringer i strukturen for pris- og avanseregulering for legemidler
i Norge, og om dagens prisnivå på byttbare legemidler er riktig
med hensyn til å oppfylle målet om lavest mulig priser.
Riksrevisjonen har også merket seg at saksbehandlingstidene
i Legemiddelverket for markedsføringstillatelser nå hovedsakelig
er innenfor tidsfristene i forskriften.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
Dokument nr. 3:8 (2008–2009) Riksrevisjonens undersøkelse
av tilskudd til idrettsanlegg ble sendt til Stortinget 28. april
2009. Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga sin innstilling 9. juni
2009, jf. Innst. S. nr. 314 (2008–2009). Saken ble behandlet i Stortinget
18. juni 2009.
Kulturdepartementet har i brev 15. mai 2012
til Riksrevisjonen redegjort for status og iverksatte tiltak i forbindelse
med forholdene som er tatt opp i Innst. S. nr. 314 (2008–2009).
Riksrevisjonen merker seg at fordelingen av
anlegg mellom fylker og kommuner fortsatt varierer betydelig og
at dette kan påvirkes av kriteriene for fordeling av spillemidler
mellom fylkene. Riksrevisjonen registrerer i den sammenheng at departementet
i Meld. St. 26 (2011–2012) vil forenkle noe, men at de overordnede
kriteriene opprettholdes.
Riksrevisjonen merker seg også at departementet
er opptatt av utviklingen når det gjelder svømmehaller, og at utbyggingen
av idrettsanlegg skal skje på bakgrunn av reelle behov og særlig med
tanke på barn og unge. Tilskuddssatsene til svømmehaller har økt,
og det er positivt at det de senere år både er rehabilitert og åpnet
flere nye svømmehaller.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
Dokument nr. 3:10 (2008–2009) Riksrevisjonens
undersøkelse av adgang til samfunnslivet for personer med funksjonsnedsettelser
ble sendt Stortinget 7. mai 2009. Innstillingen fra kontroll- og
konstitusjonskomiteen ble gitt 1. desember 2009, jf. Innst. 68 S
(2009–2010). Stortinget behandlet saken 7. desember 2009.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
har i brev 18. mai 2012 til Riksrevisjonen redegjort for hvilke
tiltak som er satt i verk for å følge opp komiteens merknader og
hvilke resultater som er oppnådd når det gjelder økt tilgjengelighet
til bygg, kollektivtransport og uteområder for personer med nedsatt
funksjonsevne.
Etter Riksrevisjonens vurdering er det ikke
dokumentert at resultatene på området er vesentlig bedret siden
Riksrevisjonen avsluttet sin undersøkelse i 2009. Mangelen på indikatorer
for universell utforming gjør at det i liten grad er grunnlag for
å vurdere måloppnåelse og utvikling over tid for tilgjengeligheten
til offentlige bygg, kollektivtransport og uteområder. Riksrevisjonen
forstår at det er et krevende arbeid å utvikle et statistisk grunnlag
for å belyse måloppnåelsen på dette området. Riksrevisjonen mener
det er viktig at et nasjonalt indikatorsystem kommer på plass for
å øke kunnskapen om tilstanden på området. Departementet bør sørge for
at dette arbeidet får nødvendig prioritet, og at det blir satt mål
for når et slikt system skal være operativt.
Riksrevisjonen legger til grunn at forvaltningens arbeid
med økt tilgjengelighet og universell utforming er langsiktig. Riksrevisjonen
har merket seg at det blant annet har kommet nytt lovverk på området,
og vurderer at dette på sikt vil kunne bidra til økt adgang til
bygg, kollektivtransport og uteområder for personer med nedsatt
funksjonsevne. For at disse virkemidlene og andre tiltak skal gi
konkrete resultater, er det imidlertid avgjørende at bruken av virkemidlene
følges tett opp, og at utviklingen i tilgjengeligheten blir målt.
Riksrevisjonen vil følge utviklingen i arbeidet med
å bedre resultatene, og vil i forbindelse med de årlige risikovurderingene
vurdere om det er behov for en ny undersøkelse på området.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
Dokument nr. 3:13 (2008–2009) Riksrevisjonens
undersøkelse av styring og forvaltning av barnehagetjenestene ble
sendt til Stortinget 16. juni 2009. Kontroll- og konstitusjonskomiteen
leverte sin innstilling 1. desember 2009, jf. Innst. 72 S (2009–2010).
Saken ble behandlet i Stortinget 7. desember 2009.
Kunnskapsdepartementet har i brev 9. mai 2012 til
Riksrevisjonen redegjort for hvordan departementet har lagt til
rette for å sikre kravet om rekruttering av pedagogisk kompetanse,
sikring av regelmessige tilsyn av barnehagene og hvordan departementet
har lagt til rette for at tilskuddsberegningen skal oppfattes som
enklere å forstå.
Riksrevisjonen framhever at kvalifisert og tilstrekkelig
personale er noen av de viktigste faktorene for å sikre kvalitet
i barnehagene. Riksrevisjonen har merket seg at andelen ansatte med
førskolelærerutdanning i de største pressområdene er redusert. Etter
Riksrevisjonens oppfatning har Kunnskapsdepartementet iverksatt tiltak
som er relevante for å sikre en høyere andel barnehageansatte med
formell pedagogisk kompetanse.
Kunnskapsdepartementet bør fortsette arbeidet med
å styrke kommunenes tilsyn med barnehagene.
Riksrevisjonen ser positivt på at Kunnskapsdepartementet
har laget forskrifter og veiledningsmateriell og holdt informasjons-
og opplæringsmøter med fylkesmennene og kommunene for å sikre enhetlig
og riktig praktisering av regelverket om tilskudd til ikke-kommunale barnehager.
Riksrevisjonen mener det er viktig at departementet fortsetter arbeidet
med å sikre korrekt og lik praktisering av regelverket for tilskudd
til barnehager.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
Dokument 3:8 (2009–2010) Riksrevisjonens undersøkelse
av Sjøfartsdirektoratets saksbehandling ved dokumentkontroll av
fartøy og sjøfolk ble sendt til Stortinget 29. april 2010. Kontroll- og
konstitusjonskomiteen ga sin innstilling 8. juni 2010, jf. Innst.
339 S (2009–2010). Stortinget behandlet saken 15. juni 2010.
Nærings- og handelsdepartementet har i brev
til Riksrevisjonen av 19. mars 2012 gjort rede for hvilke tiltak
og prosesser departementet har satt i verk for å følge opp komiteens
merknader. Departementet har også gjort rede for hvilke tiltak Sjøfartsdirektoratet
har iverksatt, og gitt en vurdering av om iverksatte tiltak har
hatt effekt. Nærings- og handelsdepartementet svarte. Riksrevisjonen
hadde enkelte oppfølgingsspørsmål som departementet svarte på i
brev 8. august og 22. august 2012.
Riksrevisjonen merker seg at Nærings- og handelsdepartementet
har fulgt opp avvik som ble identifisert i Riksrevisjonens undersøkelse
i styringsdialogen, og at Sjøfartsdirektoratet har gjennomført en
rekke tiltak for å rette opp avvikene. Riksrevisjonen merker seg
også at departementet mener at de gjennomførte tiltakene er egnet
til å korrigere påviste avvik, og at det har vært en klar forbedring
på de aktuelle områdene i etterkant av Riksrevisjonens undersøkelse.
Riksrevisjonen legger til grunn at Nærings- og handelsdepartementet
fortsetter å følge opp at Sjøfartsdirektoratet har nødvendige rutiner
og systemer for å sikre god saksbehandling.
Riksrevisjonen ser det som positivt at det er
igangsatt et arbeid med å gjennomgå det omfattende regelverket som
Sjøfartsdirektoratet forvalter, og vil understreke viktigheten av
at dette arbeidet sluttføres.
Riksrevisjonen merker seg at Sjøfartsdirektoratet
har gjennomført tiltak for å sikre relevant styringsinformasjon,
og at det er utarbeidet styringsparametere for en rekke områder.
Riksrevisjonen legger til grunn at styringsinformasjonen nyttiggjøres
slik at direktoratets aktiviteter, ressursbruk og resultater kan
følges opp på en god måte.
Riksrevisjonen merker seg at Sjøfartsdirektoratets
vedtak fra desember 2009 om å redusere passasjerantallet på fem
passasjerferger slik at krav til redningskapasitet tilfredsstilles,
ikke har blitt effektuert. Det er derimot lagt opp til en prosess for
å utvide redningskapasiteten på disse passasjerfergene. Dette innebærer
at kravene til redningskapasitet på de fem fergene vil være i tråd med
regelverket innen mars 2014. Riksrevisjonen registrerer videre at
det i august 2012 er satt i gang en tilsvarende prosess for å finne
en løsning for ytterligere 27 passasjerferger der samme problemstilling
knyttet til redningskapasitet trolig er aktuell.
Prosessene som det er lagt opp til, innebærer
at det vil ta flere år før alle passasjerferger har en redningskapasitet
i tråd med regelverket. Riksrevisjonen vil påpeke at det i mellomtiden
er knyttet sikkerhetsmessig risiko til passasjerferger som seiler
uten å tilfredsstille kravene til redningskapasitet. Konsekvensene
av utilstrekkelig redningskapasitet ved nødsituasjoner kan være svært
alvorlige. Riksrevisjonen mener det er av stor viktighet at Sjøfartdirektoratet
påser at gjeldende krav til redningskapasitet på passasjerferger
overholdes. Riksrevisjonen mener at dette har tatt for lang tid,
og legger til grunn at Nærings- og handelsdepartementet gir saken nødvendig
prioritet.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H.
Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig
Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande,
har merket seg at Riksrevisjonen omtaler oppfølging av 14 forvaltningsrevisjoner
hvorav 12 saker er avsluttet. Riksrevisjonen har da lagt til grunn
at det er gjort nødvendige endringer etter tre år, slik at sakene
ikke følges opp igjen neste år. Komiteen slutter
seg til dette.
Formålet med Riksrevisjonens undersøkelse var å
undersøke Forsvarsdepartementets forvaltningspraksis og vurdere
sporbarheten i de faglige tilrådinger som gis, både i prosessen
fram mot beslutninger og i iverksettingen og oppfølgingen av beslutninger.
Dette ble belyst ved å undersøke sporbarheten i den løpende styringsdialogen
mellom Forsvarsdepartementet og Forsvaret og sporbarheten i noen
utvalgte beslutningsprosesser.
Bakgrunnen for undersøkelsen var vedtak i Stortinget,
jf. Innst. S. nr. 145 (2004–2005). I innstillingen, s. 33, viste
flertallet i kontroll- og konstitusjonskomiteen til at dersom Stortinget og
dets kontrollerende organ Riksrevisjonen skal ha mulighet til å
følge beslutningsprosessene i Forsvaret, forutsetter det at prosessene
kan etterspores. Riksrevisjonen la i undersøkelsen til grunn at
faglige tilrådinger i dialogen mellom Forsvarsdepartementet og Forsvaret
skal være sporbare i vesentlige saker. Dette er særlig viktig dersom
det foreligger ulike syn mellom departement og etat. Riksrevisjonen
la videre til grunn at vesentlige saker bør dokumenteres ut over sluttproduktet,
slik at det tydelig nedfelles hvordan faglige råd er tolket og håndtert.
Dokument nr. 3:9 (2006–2007) Riksrevisjonens undersøkelse
av Forsvarsdepartementets forvaltningspraksis og sporbarheten i
de faglige tilrådninger som gis, ble sendt til Stortinget 1. juni 2007.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen leverte sin innstilling 5. februar
2008, jf. Innst. S. nr. 126 (2007–2008), og Stortinget behandlet saken
8. april 2008. Riksrevisjonen påbegynte en oppfølging av saken i
2011, etter tre år på vanlig måte. Fordi Dokument nr. 3:9 (2006–2007)
ble utarbeidet som følge av et særskilt vedtak i Stortinget, er
det gjennomført en utvidet treårskontroll av undersøkelsen. Kontrollen
rapporteres i dette dokumentet, og i vedlegg til dette dokumentet.
Komiteen konstaterte at prinsippet om at avklaringer
og faglige tilrådinger i dialogen mellom departementet og Forsvaret
skal være sporbare, ikke i tilstrekkelig grad var fulgt i alle saker,
jf. Innst. S. nr. 126 (2007–2008). Komiteen viste videre til organiseringen
med innlemming av Forsvarssjefen og de strategiske funksjonene i Forsvarets
overkommando i Forsvarsdepartementet, og at dette hadde ført til
økt grad av uformelle, integrerte arbeidsprosesser. Komiteen understreket
at denne organiseringen krever stor aktsomhet for å unngå at beslutninger
blir vanskelige å etterprøve for kontrollorganene.
Komiteen merket seg at økonomirapporteringen hadde
blitt forbedret etter 2004, både når det gjaldt sporbarhet og kvalitet,
men påpekte at økonomirapporteringen fortsatt ikke var standardisert.
Komiteen forutsatte at dette var blant forholdene det ville bli
tatt tak i. Komiteen viste til forbedringer i økonomistyringen,
men merket seg også at det i 2006 var vesentlige avvik fra budsjettet
ved et mindreforbruk på 2,4 mrd. kroner. En vesentlig del av dette
var investeringsmidler. Komiteen understreket regjeringens plikt
til å gjennomføre Stortingets vedtak. Komiteen ga videre uttrykk
for at den fant forklaringen om at mindreforbruket var et resultat
av feilprioriteringer og/eller ressursmangel på merkantil og teknisk
side i Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) lite tilfredsstillende.
Komiteen viste til Stortingets vedtak om å grunnlovfeste
regjeringens opplysningsplikt overfor Stortinget. Komiteen påpekte
at opplysningsplikten gjelder opplysninger ved oversendelse til
Stortinget, så vel som opplysninger som kommer regjeringen i hende
etter at en sak er oversendt Stortinget. Komiteen understreket viktigheten
av at Stortinget til enhver tid blir kjent med alvorlige faglige
innvendinger, usikkerhetsfaktorer og eventuelle alvorlige sideeffekter
av de vedtakene man innbys til å treffe.
Riksrevisjonen ba i brev av 19. september 2011 Forsvarsdepartementet
om svar på spørsmål angående endringer og tiltak som var iverksatt etter
at Dokument nr. 3:9 (2006–2007) ble behandlet. I tillegg ble det
bedt om svar på spørsmål om den løpende styringsdialogen, dvs. prosessen
fram mot budsjett og iverksettingsbrev, og økonomirapporteringen.
Departementet svarte i brev 21. oktober 2011. Departementet har
videre kommentert revisjonskriteriene for oppfølgingsundersøkelsen,
og dessuten svart på Riksrevisjonens forespørsler om dokumenter,
jf. brev 1. desember og 21. desember 2011, og 27. mars 2012.
Forsvarsdepartementet viser i svarbrevet 21. oktober
2011 blant annet til at departementet legger vekt på sporbarhet
i vesentlige saker, herunder at den formelle styringsdialogen er
dokumenterbar. Dette er ikke minst viktig ved uenighet mellom departementet
og Forsvaret. Departementet understreker at integrert strategisk
ledelse (ISL) også innebærer en løpende, uformell dialog, hvor oppgaver
løses i én prosess fra initiering til beslutning, slik Stortinget
har lagt til grunn.
Departementet framholder at eventuell uenighet i
den uformelle prosessen dokumenteres gjennom formelle brev eller
ved at saken løftes til et formelt nivå, normalt gjennom etatsstyringsmøtene.
Forsvarsdepartementet viser videre til at det løpende
ansvaret for operative forhold fra 1. januar 2009 ble flyttet fra
departementet til Forsvarsstaben, og at dette som sådan representerer
en endring.
Problemstillingene som har blitt belyst i den
utvidede oppfølgingsundersøkelsen, er:
Den første problemstillingen omfatter sporbarhet
i prosessen fram mot det årlige iverksettingsbrevet, og økonomirapporteringen.
For å belyse den andre problemstillingen er det tatt utgangspunkt
i én konkret beslutningsprosess, som er benyttet som case. Valgt
case er nedleggelsen av Heimevernets 016-avdelinger. Heimevernets (HVs)
016-avdelinger ble nedlagt med virkning fra 1. januar 2011. Sporbarheten
i beslutningsprosessen i forbindelse med nedleggelsen er belyst
som en del av oppfølgingsundersøkelsen. Det er i undersøkelsen lagt
til grunn at kravene til sporbarhet som ble nevnt i innledningen,
omfatter Forsvarsdepartementet, Forsvarsstaben og dessuten lavere
nivåer i den grad de er involvert i en beslutningsprosess – slik
at de fagmilitære tilrådinger som gis, framkommer i forsvarssektorens
interne saksframstilling.
En beskrivelse av prosessen fram mot nedleggelse
og sporbarheten i denne, følger som vedlegg til Dokumentet 3:1 (2012–2013).
Riksrevisjonens oppfølgingsundersøkelse viser klare
forbedringer i sporbarheten i den løpende styringsdialogen mellom
Forsvarsdepartementet og Forsvaret. Riksrevisjonen påpeker imidlertid at
gjennomgangen av en utvalgt beslutningsprosess tyder på at det er
behov for at Forsvarets rutiner for å sikre god sporbarhet i slike
prosesser forbedres.
Undersøkelsen viser at dialogen mellom Forsvarsdepartementet
og Forsvaret i forbindelse med utarbeidelse av budsjett og iverksettingsbrev
er formalisert og dokumentert gjennom faste milepæler. Det er dermed
etablert et godt grunnlag for å sikre sporbarhet. De formelle milepælene
er supplert med uformell dialog mellom departement og etat. Siden
forrige undersøkelse er omfanget av den uformelle samhandlingen
noe utvidet. Forsvarsstaben gir nå sine kommentarer til foreløpig
iverksettingsbrev gjennom uformelle, integrerte prosesser. Både
intervjuer og dokumenter om øvelsen Cold Response 2010 viser at
det er etablert en praksis der eventuell uenighet mellom departement
og etat formaliseres gjennom brev og referat fra etatsstyringsmøte.
For at en organisering med utstrakt bruk av uformelle, integrerte
arbeidsprosesser skal gi tilstrekkelig grad av sporbarhet, legger
Riksrevisjonen til grunn at departementet viderefører denne praksisen.
Dette vil være en forutsetning for å sikre sporbarhet utover sluttproduktet,
slik at det tydelig nedfelles hvordan faglige råd er tolket og håndtert.
Undersøkelsen viser at det er etablert rutiner
som sikrer at Forsvarsdepartementet månedlig mottar økonomirapporter
fra Forsvarsstaben. Tilsvarende rutiner er etablert for rapporteringen
som Forsvarsstaben mottar fra underliggende kapittelansvarlige sjefer.
Undersøkelsen viser også at rapportene følger en gitt struktur og
inneholder relevant styringsinformasjon. Riksrevisjonen vil påpeke
at dette er en klar forbedring siden forrige undersøkelse. Komiteens
påpekning om at rapportene burde være standardisert, er etter Riksrevisjonens
syn fulgt opp på en tilfredsstillende måte.
Riksrevisjonen registrerer samtidig at det både
i 2010 og 2011 har vært et vesentlig mindreforbruk av investeringsmidler.
Forsvarsdepartementet viste ved gjennomføringen av forrige undersøkelse
til at feilprioriteringer og/eller ressursmangel på merkantil og
teknisk side i FLO var en vesentlig årsak til mindreforbruket av
investeringsmidler i 2006. Komiteen ga i innstillingen uttrykk for
at denne forklaringen var lite tilfredsstillende, og understreket
regjeringens plikt til å gjennomføre Stortingets vedtak. Likevel
er mangel på kompetanse i FLO fremdeles blant årsakene til mindreforbruket
av investeringsmidler. Riksrevisjonen forutsetter at departementet
iverksetter nødvendige tiltak for å sikre at budsjettet blir gjennomført
slik Stortinget forutsetter.
Gjennomgangen av beslutningsprosessen fram mot
nedleggelsen av HVs 016-avdelinger viser at prosessen delvis er
dokumentert. Forsvarssjefens oppdrag, Heimevernets utredning og
GIHVs endelige anbefaling er blant de milepælene i beslutningsprosessen
som er tilfredsstillende dokumentert. Riksrevisjonen påpeker imidlertid
at det er flere forhold som kunne ha sikret bedre forvaltningspraksis
og sporbarhet i prosessen fra Forsvarssjefens oppdrag ble gitt og
fram til beslutning ble fattet.
Dette gjelder blant annet behandlingen av rapporten
fra arbeidsgruppen som utredet HVs 016-avdelinger. Rapporten ble
ikke formelt sendt til distriktssjefer som hadde 016-avdelinger.
GIHV mottok likevel innspill fra distriktssjefene, som frarådet
nedleggelse. Innspillene er ikke dokumentert eller journalført i
arkivsystemet Doculive. At distriktssjefene var kritiske til nedleggelse,
er i ettertid ikke skriftlig sporbart, men kan kun bekreftes gjennom
intervjuene. Riksrevisjonen påpeker at journalføring av dokumentene
ville sikret sporbarhet i uenigheten mellom sentrale aktører i saken.
Landsrådet for Heimevernet skal i henhold til forskrift
til lov om Heimevernet bistå med uttalelser, forslag og råd i alle
viktige spørsmål som angår Heimevernet. Med unntak av stikkord på
presentasjonsfoiler foreligger det ikke dokumentasjon av dialog
mellom GIHV og Landsrådet i denne saken før det ble fattet en beslutning om
at HVs 016-avdelinger skulle tas ut av operative planer. Undersøkelsen
viser at dette skyldes at Landsrådet i liten grad ble involvert
i beslutningsprosessen før høsten 2010. GIHV burde derfor ha innhentet
og dokumentert råd fra Landsrådet i denne saken.
Undersøkelsen viser at utredningsarbeidet om HVs
016-avdelinger ble satt i gang med grunnlag i direktiver som ikke
var oppdatert, men likevel gjeldende. Det foreligger heller ikke
– fra tiden før utredningsarbeidet ble startet opp – noe eget dokument
der omfanget av behovet for militær livvakt er beskrevet. Etter
Forsvarssjefens syn var det ikke nødvendig å dokumentere behovet
for militær livvakt. Grunnen var at omstillingen til et innsatsforsvar
hadde gjort det åpenbart at behovet som forelå i gammel forsvarsstruktur,
ikke lenger foreligger. Det framkommer imidlertid at det i utredningen
fra arbeidsgruppen som skulle vurdere nedleggelsen, ble etterlyst
en entydig avklaring av det operative behovet for militær livvakt.
Da FOH ble bedt om å vurdere operativt behov for HVs 016-avdelinger,
ga FOH uttrykk for at det var behov for at disse avdelingene skulle
utføre militær livvakt. Etter muntlig henvendelse fra Forsvarssjefen
ble dette imidlertid endret. Riksrevisjonen påpeker at en tydeliggjøring
av og dokumentasjon på det gjeldende operative behovet fra Forsvarssjefens
side på et tidligere tidspunkt ville ha skapt et klarere grunnlag
for å utrede saken. Dette kunne bidratt til å sikre en mer felles forståelse
av hva som var å anse som operativt behov.
Forsvarsdepartementet ble formelt orientert
av Forsvarssjefen om at HVs 016-avdelinger ble vurdert nedlagt gjennom
Forsvarssjefens reviderte budsjettinnspill for 2011. Riksrevisjonen anser
sporbarheten i dialogen mellom departement og etat som tilfredsstillende.
Riksrevisjonen påpeker imidlertid at krav om sporbarhet i vesentlige
saker også må omfatte Forsvarsstaben og lavere nivåer i den grad
de er involvert i en beslutningsprosess – slik at de fagmilitære
tilrådinger som gis, framkommer i forsvarssektorens interne saksframstilling.
Riksrevisjonen anbefaler at Forsvarsdepartementet i sin etatsstyring
tar opp med Forsvaret hvordan sporbarheten i beslutningsprosesser
innenfor etaten kan forbedres.
Samlet sett viser oppfølgingsundersøkelsen at det
er klare forbedringer sammenlignet med forrige undersøkelse. Riksrevisjonen
vil særlig vise til forbedringene i den løpende styringsdialogen mellom
Forsvarsdepartementet og Forsvaret. Til tross for flere avvik er
det også positive funn i saken om Heimevernets 016-avdelinger. Riksrevisjonen
legger til grunn at Forsvaret bygger videre på det som er identifisert
som god praksis, og samtidig lærer av de påviste avvikene. Riksrevisjonen
ser derfor ikke behov for ytterligere oppfølging.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
Komiteen har merket seg at også
saken om Forsvarsdepartementets forvaltningspraksis og sporbarheten
i de faglige tilrådinger som gis, jf. Dokument nr. 3:9 (2006–2007),
er avsluttet. Komiteen vektlegger at oppfølgingsundersøkelsen
viser klare forbedringer og at Forsvaret bygger videre på god praksis
og slutter seg til Riksrevisjonens vurdering av at det ikke er behov
for ytterligere oppfølging.
Formålet med Riksrevisjonens undersøkelse var å
belyse om Arbeids- og velferdsetaten forvaltet bilstønadsordningen
på en effektiv, målrettet og kvalitetsmessig tilfredsstillende måte.
Formålet var videre å se på årsaker til eventuelle mangler i denne
forvaltningen, og vurdere om departement og direktorat hadde fulgt
den tilstrekkelig opp.
Dokument nr. 3:6 (2006–2007) Riksrevisjonens undersøkelse
av Arbeids- og velferdsetatens forvaltning av bilstønadsordningen
ble sendt Stortinget 20. mars 2007. Oppfølgingen av Dokument nr.
3:6 (2006–2007) har tidligere blitt rapportert til Stortinget i
Dokument 3:1 (2010–2011) og Dokument 3:1 (2011–2012) Riksrevisjonens
oppfølging av forvaltningsrevisjoner,som er behandlet av Stortinget.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen ga sin innstilling til Dokument 3:1
(2011–2012) 20. desember 2011, jf. Innst. 147 S (2011–2012). Stortinget
behandlet saken 7. februar 2012.
Det går fram av Innst. 147 S (2011–2012) at komiteen
har merket seg at Riksrevisjonen gjennom sin oppfølging av forvaltningen
av bilstønadsordningen har gjennomgått de områdene kontroll- og
konstitusjonskomiteen la vekt på i Innst. 187 S (2010–2011). Der
pekte komiteen på at en omorganisering ville være fornuftig hvis den
førte til kortere saksbehandlingstid, bedre kvalitet og økt likebehandling.
Det går videre fram av Innst. 147 S (2011–2012) at komiteen har
merket seg at det har tatt lengre tid enn forventet å opprette og
bemanne de fem regionale bilsentrene. Komiteen sa seg enig med Riksrevisjonen
i at det er viktig for brukerne at saksbehandlingen er forsvarlig,
og at den sikrer likebehandling.
Komiteen mente videre det var uheldig at saksbehandlingstiden
hadde økt. Komiteen sa seg enig med Riksrevisjonen i at innsatsen
må styrkes slik at brukerne får behandlet saken sin innen rimelig
tid. Komiteen merket seg at en undersøkelse av vedtakskvaliteten
skulle foreligge høsten 2011 og var tilfreds med at Riksrevisjonen
ville følge saken videre.
Riksrevisjonen ba i brev av 6. april 2012 Arbeidsdepartementet
gjøre rede for utviklingen i saksbehandlingstider og vedtakskvalitet
når det gjelder bilstønad. Videre ba Riksrevisjonen departementet
om å gjøre rede for status når det gjelder omorganiseringen av bilstønadsområdet. Departementet
svarte i brev 15. mai 2012.
Departementet opplyser at det har rettet betydelig
oppmerksomhet mot Arbeids- og velferdsetatens oppfølging av bilområdet
de siste årene, spesielt i 2011 og 2012. Temaet har blant annet vært
tatt opp i etatsstyringsmøter i 2011. I tildelingsbrevet for 2012
har departementet stilt særlige krav til Arbeids- og velferdsetaten
når det gjelder saksbehandlingstider. Det framgår blant annet at
saksbehandlingstidene skal være i henhold til etatens normtid innen
utgangen av 2. tertial 2012.
Departementet startet våren 2012 opp en evaluering
av omleggingen av bilstønadsordningen som ble gjennomført i 2003.
Denne evalueringen skal være sluttført høsten 2012. Departementet opplyser
at evalueringen vil være et viktig grunnlag for styring og oppfølging
av bilstønadsområdet.
Departementet opplyser videre at Stortinget
senest i Prop. 1 S (2011–2012) ble orientert om at omleggingsprosessen
til regionale bilsentra har ført til redusert saksbehandlingskapasitet.
Til tross for dette mener departementet at det generelle bildet
er at det er bedring med hensyn til saksbehandlingstider, vedtakskvalitet
og omorganiseringsprosess. Departementet begrunner dette med at
saksbehandlingstidene kan synes å gå noe ned for gruppe 1-biler,
at det samlet sett behandles flere saker, og at restansene reduseres. Videre
viser Arbeids- og velferdsetatens egne kvalitetsundersøkelser at
kvaliteten på vedtakene har hatt en positiv utvikling, og at skjønnsutøvelsen
er mer lik. Departementet opplyser videre at omorganiseringsprosessen
skal sluttføres i løpet av 2012.
Saksbehandlingstidene gir en oversikt over total saksbehandlingstid
for stønadsområdet fordelt på henholdsvis gruppe 1 (tilskudd til
kjøp av ordinær personbil) og gruppe 2 (spesialtilpasset kassebil).
Saksbehandlingstidene omfatter i tillegg også søknader om spesialutstyr,
reparasjoner mv. Tabell 1 viser utviklingen i gjennomsnittlig saksbehandlingstid
de siste tre årene.
De tre siste årene har saksbehandlingstiden
for gruppe 1 økt fra 2,3 til 5 måneder. For gruppe 2 har saksbehandlingstiden
økt fra 5,5 til 8 måneder i den samme perioden.
Saksbehandlingstidene for 1. kvartal 2012 er
3 måneder for gruppe 1 og 8,7 måneder for gruppe 2. Det går fram
av departementets brev at resultatet på tre måneder for gruppe 1-saker
delvis antas å skyldes en stor mengde reparasjonssaker for denne
perioden, og den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden kan følgelig
framstå som kunstig lav. Departementet opplyser at det vil følge
utviklingen i saksbehandlingstider framover.
Det er satt et normkrav på tre måneders saksbehandlingstid
for sakene i gruppe 1 og syv måneder for sakene i gruppe 2.
Etatens ytre grense for saksbehandling er henholdsvis
seks måneder for gruppe 1 og elleve måneder for gruppe 2. Det ble
satt som et mål at det per 31. desember 2011 ikke skulle være saker
over ytre grense uten at det var faglig grunnlag for dette. Arbeids-
og velferdsdirektoratet opplyser at dette målet i hovedsak ble nådd,
men at det har medført at saksbehandlingstidene for 2011 samlet
sett er over normkravene. Arbeids- og velferdsetatens statistikksystem
beregner saksbehandlingstiden ut fra hvor gamle de sakene som faktisk
behandles, er, og en prioritering av de eldste sakene vil derfor
øke saksbehandlingstiden i statistikken. Restansene er redusert fra
drøyt 2 000 saker i januar 2011 til knapt 1 250 i mars 2012.
Arbeids- og velferdsdirektoratet undersøkte
høsten 2011 kvaliteten på vedtakene på bilstønadsområdet. Totalt
ble 215 saker gått gjennom, og det ble ifølge departementet trukket
tilstrekkelig mange saker fra hvert bilsenter til å vurdere den generelle
vedtakskvaliteten for hvert senter. Det går fram av undersøkelsen
at sakene i all hovedsak er tilstrekkelig opplyst til å ta stilling
til både de medisinske og transportmessige vilkårene, stønadsutmålingen
og om det er en sak i gruppe 1 eller 2. Ifølge undersøkelsen er
grensen mellom gruppe 1 og gruppe 2 i all hovedsak trukket riktig,
og stønadsutmålingene er korrekte. Totalt sett vurderes resultatet
som riktig i nær ni av ti saker.
Det går videre fram av kvalitetsundersøkelsen
at det er noen forskjeller når det gjelder kvalitet i begrunnelsene
av vedtakene. I noen av vedtakene er det gitt en mindre utfyllende
begrunnelse, og departementet opplyser at dette kan skyldes ulike
rutiner mellom sentrene om hvilke interne saksbehandlingsblanketter
som er benyttet. Arbeids- og velferdsdirektoratet vil følge opp
dette, slik at det sikres at det gis tilstrekkelig begrunnelse for
vedtaket i alle vedtaksbrevene. Enkelte av sakene som er gjennomgått,
kan videre indikere at bilsentrene stiller noe lavere krav til brukernes
transportbehov ved innvilgelse av bil enn hva regelverket legger
til grunn. Departementet opplyser at dette er noe som direktoratet
også vil se på.
Ifølge Arbeidsdepartementet vurderer Arbeids- og
velferdsdirektoratet resultatet av kvalitetsundersøkelsen som tilfredsstillende.
Totalt sett vurderer direktoratet undersøkelsen som en bekreftelse
på at reduksjonen i antall vedtaksenheter har gitt en mer enhetlig
behandling av området, og det gjelder også resultatene knyttet til stønadsutmålingen.
Departementet opplyser at det ikke har noen merknader til dette.
Nav Klageinstans utarbeider årlig en kvalitetsrapport
på bakgrunn av de klagesakene enheten har til behandling. Nav Klageinstans’ kvalitetsrapport
for 2011 viser ifølge direktoratet samme resultat på bilstønadsområdet
som Arbeids- og velferdsdirektoratets kvalitetsundersøkelse. Direktoratet
vil følge opp resultatene med en ny kvalitetsundersøkelse høsten
2012.
Det går fram av departementets svarbrev at omorganiseringsprosessen
delvis er gjennomført. I henhold til prosjektplanen skal det overleveres
fem fullverdige og operative bilsentre til ordinær drift den 31. desember
2012. Bilsentrene skal være fullt bemannet i løpet av høsten 2012.
Dette er det tredje året Riksrevisjonen følger
opp saken. Riksrevisjonen har merket seg departementets opplysning
om at det samlet sett i 2011 er behandlet flere saker, og at restansene
reduseres. Riksrevisjonen ser positivt på at etaten prioriterer
å behandle eldre søknader, men er bekymret for den betydelige økningen
i saksbehandlingstiden både for gruppe 1 og gruppe 2. Etter Riksrevisjonens
vurdering er det ikke i samsvar med forventningene om reduserte
saksbehandlingstider at behandlingstiden for gruppe 1 er mer enn
doblet fra 2009 til 2011, og at det i 2011 tok gjennomsnittlig åtte
måneder å behandle en sak i gruppe 2. Riksrevisjonen mener det er
avgjørende at departementet påser at direktoratet vektlegger arbeidet
med å redusere saksbehandlingstidene, slik at brukerne får behandlet sakene
innen rimelig tid.
Riksrevisjonen har merket seg at det ble gjennomført
en kvalitetsundersøkelse i 2011, og at både departementet og direktoratet
vurderer resultatene som tilfredsstillende. Riksrevisjonen vurderer
det som viktig at kvaliteten i vedtakene som har blitt fattet, blir
sett i sammenheng med andre kvalitetsmål som brukertilfredshet,
oppfølging etter at bilen er levert og saksbehandlingstid. Riksrevisjonen
har merket seg at resultatene fra undersøkelsen vil bli fulgt opp
med en ny kvalitetsundersøkelse høsten 2012.
Omorganiseringen av bilstønadsområdet skal ifølge
departementet sluttføres i løpet av 2012. Denne prosessen har tatt
lengre tid enn bebudet av departementet i forbindelse med Riksrevisjonens
tidligere oppfølging av Dokument nr. 3:6 (2006–2007). Etter Riksrevisjonens
vurdering er det derfor særlig viktig at de tiltakene som nå gjennomføres,
gir tilstrekkelig trygghet for at brukerne får sine søknader behandlet
innen rimelig tid, samtidig som kvaliteten i saksbehandlingen blir
ivaretatt.
Riksrevisjonen vil følge saken videre.
Komiteen viser til at kriteriene
i regelverket for tildeling av gruppe 2-bil er utvidet både fra 1. januar
2012 og 1. januar 2013. Samlet anslås det da å bli volumvekst på
om lag 3 prosent i 2012 og ytterligere 2 prosent i 2013. Komiteen har
merket seg at omlegging til regionale bilsentra har medført noe
redusert saksbehandlingskapasitet over tid. Kapasiteten har imidlertid
økt fra høsten 2011, slik at antall saker til behandling er redusert. Komiteen mener
at det fortsatt er behov for å sikre at omleggingen og tiltakene som
gjennomføres gir tilstrekkelig trygghet for at brukerne får sine
søknader behandlet med god kvalitet og innen rimelig tid. Komiteen er tilfreds
med at Riksrevisjonen vil følge saken videre.
Formålet med Riksrevisjonens undersøkelse var å
undersøke myndighetenes arbeid med å redusere NOx-utslipp
for å kunne oppfylle forpliktelsen i Gøteborgprotokollen.
Dokument nr. 3:9 (2007–2008) Riksrevisjonens undersøkelse
av myndighetsutøvelse for reduksjon av NOx-utslipp
ble levert til Stortinget 22. april 2008. Kontroll- og konstitusjonskomiteen
ga sin innstilling 10. juni 2008, jf. Innst. S. nr. 293 (2007–2008).
Stortinget behandlet saken 16. juni 2008. Riksrevisjonen fulgte
opp saken i Dokument 3:1 (2011–2012), jf. Innst. 147 S (2011–2012).
Kontroll- og konstitusjonskomiteen merket seg at
Riksrevisjonen konstaterer at Norges forpliktelser etter Gøteborgprotokollen
om å redusere utslippene av nitrogenoksider (NOx)
til 156 000 tonn årlige utslipp innen 2010, ikke er innfridd. Tiltakene
som har vært satt i verk, har ikke redusert utslippene tilstrekkelig.
Komiteen merket seg videre at totalutslippet av NOx i
2010 var betydelig høyere enn anslaget. Kontroll- og konstitusjonskomiteen
var tilfreds med at Riksrevisjonen forventer at departementet iverksetter
nye tiltak slik at Norge kan innfri NOx-forpliktelsen
i Gøteborgprotokollen. Komiteen var videre tilfreds med at Riksrevisjonen
vil følge saken videre.
Riksrevisjonen ba i brev av 11. april 2012 Miljøverndepartementet
gjøre rede for hva som har blitt gjort for at Norge skal innfri
forpliktelsen om 156 000 tonn årlige utslipp av NOx.
Departementet ble videre bedt om å oppgi status for totalutslipp
av NOx og å gi sin vurdering av når Norge
kan ventes å oppfylle NOx-forpliktelsen
i Gøteborgprotokollen. Departementet gjorde rede for dette i brev
21. mai 2012.
Departementet viser i brevet sitt til at Statistisk sentralbyrå
9. februar 2012 publiserte det ordinære utslippsregnskapet for 2010.
Dette viste at NOx-utslippene for det
året var 186 000 tonn. Av disse er 184 000 tonn omfattet av utslippsforpliktelsen
i Gøteborgprotokollen. Tiltakene som er gjennomført under NOx-avtalen mellom Miljøverndepartementet
og næringsorganisasjonene, har bidratt til lavere utslipp enn hva
som ellers ville ha vært tilfellet. Statistisk sentralbyrå anslår
at utslippene i 2010 ville vært 6–7 pst. høyere uten effekten av
disse tiltakene.
Miljøverndepartementet opplyser at utslippene
i 2010 var 28 000 tonn høyere enn det Norge er forpliktet til i
Gøteborgprotokollen. Departementet vil rapportere om overskridelsen
av NOx-forpliktelsen i 2010 til implementeringskomiteen
under Konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning.
Departementet opplyser videre at Statistisk
sentralbyrå 8. mai 2012 publiserte et foreløpig utslippsregnskap
for 2011. Dette viser at NOx-utslippene
som omfattes av utslippsforpliktelsen i Gøteborgprotokollen, var
181 000 tonn i 2011. Dette er 25 000 tonn høyere enn forpliktelsen
i protokollen. Statistisk sentralbyrå har informert departementet
om at effekten av tiltak som er gjennomført i 2011 etter NOx-avtalen mellom Miljøverndepartementet
og næringsorganisasjonene, er lite innarbeidet i de foreløpige utslippstallene.
Det ordinære utslippsregnskapet for 2011 vil inneholde bedre data
når det foreligger i februar 2013.
Miljøverndepartementet informerer om at næringsorganisasjonene
under den første NOx-avtalen plikter
å redusere utslippene med 18 000 tonn. Tiltak for å nå dette målet
måtte fullføres innen utgangen av 2011. I den nye NOx-avtalen for
perioden 2011–2017 er organisasjonene forpliktet til å gjennomføre
tiltak som reduserer utslippene med ytterligere 3 000 tonn innen
utgangen av første kvartal i 2012. Næringsorganisasjonene skulle
innen 31. mai i år rapportere om disse tiltakene til Klima- og forurensningsdirektoratet
og Miljøverndepartementet. Klima- og forurensningsdirektoratet skulle
innen 1. juli i år ta stilling til om forpliktelsen er oppfylt.
Rapportering fra NOx-fondet
viser ifølge Klima- og forurensningsdirektoratet at utslippene av NOx er redusert med 21 211 tonn i perioden 2008–2011.
Siden den første avtalen med næringsorganisasjonene omfattet en
reduksjon av NOx-utslippene på 18 000
tonn, er denne avtalen oppfylt. Ifølge direktoratet innebærer dette
også at 3 211 tonn NOx kan overføres
som reduksjoner i den nye avtalen, datert 14. desember 2010. Kravet
om reduksjon i 2011 er 3 000 tonn NOx.
Første del av den nye avtalen synes ifølge direktoratet derfor å
være oppfylt.
Forpliktelsene i Gøteborgprotokollen og NEC-direktivet
er uttrykt som absolutte utslippsnivåer. Miljøverndepartementet
forklarer at å overholde NOx-forpliktelsen
er mer krevende enn tidligere antatt på grunn av metodeendringer
i beregningen av utslippene. Endringene innebærer oppjusteringer
av utslippene fra vegtrafikk og metallproduksjon. Departementet
skriver i brev 21. mai 2012 at det ikke er endret vesentlig i metodene
i utslippsregnskapet i 2012.
Miljøverndepartementet har tidligere anslått
at Norge vil kunne overholde NOx-forpliktelsene fra
2012, jf. også Prop. 1 S (2010–2011). Departementet opplyser at
disse utslippsframskrivningene ikke lenger kan legges til grunn,
og at nye utslippsframskrivninger vil bli presentert i perspektivmeldingen
som regjeringen planlegger å legge fram tidlig i 2013.
Miljøverndepartementet vil vurdere hvordan det kan
arbeides videre med å redusere NOx-utslippene,
slik at de internasjonale forpliktelsene kan overholdes snarest
mulig.
Riksrevisjonen konstaterer at Norge ikke har
innfridd forpliktelsen i henhold til Gøteborgprotokollen om å redusere
utslippene av NOx til 156 000 tonn årlige
utslipp innen 2010. Tiltakene som har vært iverksatt, har ikke i
tilstrekkelig grad bidratt til å bringe utslippene ned.
Riksrevisjonen merker seg at utslippsframskrivningene
som var grunnlag for Miljøverndepartementets anslag om at Norge
vil kunne overholde NOx-forpliktelsene
fra 2012, ikke lenger legges til grunn.
Riksrevisjonen merker seg videre at nye utslippsframskrivninger
vil bli presentert for Stortinget i perspektivmeldingen tidlig i
2013, og at Miljøverndepartementet vil vurdere hvordan NOx-utslippene kan reduseres, slik at de
internasjonale forpliktelsene kan overholdes snarest mulig.
Riksrevisjonen vil følge saken videre.
Komiteen viser til
sin Innst. 147 S (2011–2012). Selv om det er forventet noe bedre
data for 2011, når de foreligger i februar 2013, vil ikke forpliktelsene
etter Gøteborgprotokollen om å redusere utslippene til 156 000 tonn
årlig nås. Komiteen har merket seg at utslippene
er redusert med 21 211 tonn i perioden 2008–2011 og at dette er
i tråd med avtaler inngått med næringsorganisasjonene. Nye utslippsframskrivninger
er presentert i Perspektivmeldingen 2013, Meld. St. 12 (2012–2013),
og det blir vurdert hvordan det kan arbeides videre med å redusere
NOx-utslippene slik at internasjonale forpliktelser
kan overholdes snarest mulig. På denne bakgrunn er komiteen tilfreds
med at Riksrevisjonen vil følge saken videre.