12. august 2011 oppnevnte regjeringen en uavhengig
kommisjon for å gjennomgå og trekke lærdom av hendelsene. Oppnevnelsen
av kommisjonen og utformingen av mandatet ble drøftet med partiene
på Stortinget.
Advokat Alexandra Bech Gjørv ble gitt i oppdrag
å lede kommisjonen. Hun er partner i et advokatfirma i Oslo, og
tidligere direktør i Hydro og Statoil. De øvrige medlemmene hadde
bakgrunn fra politi, helsevesen, Forsvaret, frivillig sektor, næringslivet,
undervisningssektoren, forskningsmiljøer mv. To av medlemmene var
fra henholdsvis Danmark og Finland.
Det ble klart og tydelig formidlet at kommisjonen
skulle skrive 22. juli-historien «usminket og ærlig».
Kommisjonens 10 medlemmer fikk et omfattende
mandat. Hensikten med kommisjonens arbeid skulle være å trekke lærdom,
med sikte på å stå best mulig rustet til å avverge og møte eventuelle
fremtidige angrep. Kommisjonen ble gitt i oppdrag å kartlegge hendelsesforløpet
22. juli 2011. Kommisjonen ble også bedt om å vurdere myndighetenes
evne til å avdekke planer og avverge angrep, beskytte seg mot og
redusere konsekvensene av angrep, samt å håndtere situasjonen ved
et angrep, herunder ivaretakelse av skadde og pårørende. Mandatet
ba også kommisjonen fremme tiltak for å få en bedre fremtidig beredskap.
Kommisjonen arbeidet i ett år og innhentet omfattende
dokumentasjon, alt fra politiets lydlogger, statistikk, teledata
og GPS-data, og i alt 12 ekspertuttalelser. Det ble avholdt et stort
antall møter med sentrale aktører, og gjennomført befaringer og
studiereiser til utlandet. Kommisjonen avholdt også formelle intervjuer
med i alt 123 personer, og det ble utarbeidet referater fra disse
intervjuene.
Kommisjonen la 13. august 2012 frem sin rapport
NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen. Rapporten ga en beskrivelse
av trusselbildet og rammeverket for samfunnssikkerhet og beredskap
i Norge forut for 22. juli 2011. Videre ga rapporten en svært grundig
og omfattende beskrivelse av krisehåndteringen 22. juli 2011 – de
ulike delene av redningsaksjonen, myndighetenes håndtering og de berørtes
synspunkter. Rapporten drøftet kritiske beredskapsressurser som
politihelikopter og nødnett, og vesentlige sider ved sikkerheten
forut for terrorhendelsene, herunder PSTs arbeid med å avdekke og
avverge terrorisme og arbeidet med sikring av regjeringskvartalet.
Kommisjonen presenterte følgende seks hovedkonklusjoner:
Angrepet på regjeringskvartalet
22/7 kunne ha vært forhindret gjennom effektiv iverksettelse av allerede
vedtatte sikringstiltak.
Myndighetenes evne til å beskytte menneskene på
Utøya sviktet. En raskere politiaksjon var reelt mulig. Gjerningsmannen
kunne ha vært stanset tidligere 22/7.
Flere sikrings- og beredskapstiltak for
å vanskeliggjøre nye angrep og redusere skadevirkningene burde ha
vært iverksatt 22/7.
Helse- og redningsarbeidet ivaretok de
skadde og pårørende i akuttfasen på en god måte.
Regjeringens kommunikasjon til befolkningen var
god. Departementene maktet å videreføre sitt arbeid på tross av
skadene.
Med en bedre arbeidsmetodikk og et bredere fokus
kunne PST ha kommet på sporet av gjerningsmannen før 22/7. Kommisjonen
har likevel ikke grunnlag for å si at PST dermed kunne og burde
ha avverget angrepene.»