22. juli-kommisjonens rapport er alvorlig. Vi
var ikke godt nok forberedt. For mye sviktet. Tilbake sitter mennesker
med uopprettelige tap.
En jobb må gjøres, og det haster.
Som statsråd med ansvar for sikkerhets- og beredskapsfunksjoner
har jeg et tydelig mandat: å sikre at Norge kan møte de risiko-
og sårbarhetsutfordringer vi står overfor.
Det krever at den samlede beredskapen styrkes.
Jeg legger kommisjonens rapport til grunn for dette
arbeidet. I tillegg vil Stortingets vedtak og anbefalinger fra Den
særskilte komité samt stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet stå
sentralt.
Kommisjonen skriver:
«Etter vårt syn har Storting og regjering gjennom
stortingsmeldinger og sentrale lovverk på samfunnssikkerhetsområdet
foretatt rimelige avveininger mellom åpenhet og sikkerhet og på
de fleste områder stilt opp fornuftige ambisjoner for sikkerhetsnivået
i samfunnet. Utfordringen ligger i å skape bedre samsvar mellom
ord og handling.»
Det er et lederansvar å skape bedre samsvar
mellom ord og handling, å få det som er vedtatt, til å fungere etter
hensikten, å etablere gode styringsmodeller, å være pådriver for
samhandling.
Jeg skal oppfylle min plikt til å gi Stortinget
et godt grunnlag for å vedta lover og budsjetter, og til å føre
kontroll med at min maktutøvelse og styring skjer innenfor de rammer
Stortinget har gitt. Erfaringene fra samarbeidet med Den særskilte
komité lover godt for den videre prosessen.
Kommisjonen har 31 forslag til tiltak for å
bedre beredskapen. Det er kort tid siden rapporten ble presentert.
Den fyllestgjørende gjennomgangen av forslagene vil bli presentert
i stortingsmeldingen som statsministeren nettopp har varslet. Der vil
vi også komme nærmere tilbake til tidsfrister og prosesser.
Kommisjonen sier at lærdommene i større grad handler
om
«ledelse, samhandling, kultur og holdninger – enn
mangel på ressurser, behov for ny lovgivning, organisering eller
store verdivalg».
Samtidig peker kommisjonen på at flere av dens anbefalinger
vil kreve investeringer og medføre kostnader. Derfor er det naturlig
at enkelte av anbefalingene følges opp i budsjettproposisjoner for
neste og kommende år.
Jeg vil bruke anledningen her i dag til å si
noe om hvor vi står i arbeidet med en rask og målrettet gjennomføring
av nødvendige tiltak.
Jeg følger kommisjonens tematiske inndeling
og anbefalinger. Følgelig vil jeg si noe om:
tiltak på nasjonalt
nivå
endringer i straffebestemmelser
tiltak i politiet, herunder bistand fra
Forsvaret
tiltak i redningsetatene
tiltak knyttet til sikkerhets- og etterretningstjenestene
Avslutningsvis vil jeg peke på noen av de vanskelige
avveiningene vi står overfor i dette arbeidet.
Først om tiltak på nasjonalt nivå. Kommisjonen omtaler
som sin viktigste anbefaling
«at ledere på alle nivåer i forvaltningen systematisk
arbeider med å styrke sine egne og organisasjonenes grunnleggende
holdninger og kultur knyttet til
Som statsministeren redegjorde for, må denne anbefalingen
ligge til grunn for arbeidet med å bedre beredskapen i alle sektorer
og i alle departementer.
Det er grunnleggende endringer som må til –
i holdninger, lederskap og kultur. Disse kan ikke vedtas. De må
utvikles over tid. Men vi må starte nå. Og vi må begynne på toppen
– hos oss selv.
Jeg setter et forsterket lederansvar og endringsledelse
på dagsordenen, både i Justis- og beredskapsdepartementet og i justissektoren
for øvrig.
Jeg vil sørge for at Justis- og beredskapsdepartementet
følger opp kommisjonens klare anbefaling om å «sette resultatorientert
arbeid med sikkerhet og beredskap høyere på sin agenda». Verken
resultatorientert lederskap eller målstyring er nytt for oss. Men
vi skal bli bedre på å sette krav til frister i oppfølgingen, og
vi skal sørge for at det får konsekvenser hvis fristene ikke holdes.
Gjennom et eget endringsprogram for departementet
vil jeg styrke vår kapasitet i håndteringen av oppgaver som bl.a.:
Dette skal også bli vektlagt i departementets
rapportering til Stortinget i de årlige budsjettproposisjonene.
Det var mye ved den sentrale kriseledelsen som ikke
fungerte godt nok den 22. juli. Kommisjonen framhever at kommunikasjonen
til befolkningen var god, men det var mangler ved kommunikasjonen
internt. Kommisjonen skriver:
«Viktig informasjon gikk dessuten oppover og nedover
i systemet utenfor linjen, slik at det ble vanskelig å etablere
en felles situasjonsforståelse. Ved alvorlige kriser er det viktig
å etablere et felles sentralt rapporteringspunkt i kriseledelsen.»
For å reagere bedre ved neste krise har vi etablert et
sivilt situasjonssenter i Justis- og beredskapsdepartementet. Det
vil bidra til en bedre forståelse og analyse av kriser, særlig med
hensyn til de tidskritiske første beslutningene, som f.eks. å sette
stab, varsling og situasjonsrapportering.
Regjeringen har forsterket og videreutviklet
det administrative apparatet for sentral krisehåndtering. Justis-
og beredskapsdepartementet skal være fast lederdepartement ved sivile
nasjonale kriser. Ansvaret ved dette er tydeliggjort, og oppgavene
er ytterligere konkretisert. Kriserådet vil møtes regelmessig for
å gjennomgå relevante hendelser og øvelser, i tråd med kommisjonens anbefalinger.
De første møtene etter den nye modellen er nylig gjennomført.
I tråd med kommisjonens anbefalinger vil vi etablere
gradert samband og gode rutiner for informasjonsflyt mellom departementer
og underliggende etater. Det skal være til bruk i daglig sikkerhetsarbeid
og under kriser.
Regjeringen vedtok sist fredag en overordnet
instruks om utpeking og klassifisering av objekter som skal sikres
med sikringsstyrker. Politiet og Forsvaret kartlegger nå skjermingsverdige
og samfunnsviktige objekter som kan være utsatt for terrorhandlinger.
Jeg vil sammen med forsvarsministeren påse rask oppfølging overfor
politiet og Forsvaret. I henhold til sikkerhetslovens forskrift
om objektsikkerhet som trådte i kraft 1. januar 2011, skal alle
departementer kartlegge og utpeke skjermingsverdige objekter i egen sektor.
Det skal utarbeides planer for sikring av disse så raskt som mulig
og innen utgangen av dette året. Gjennomføring av sikkerhetstiltak
og tilrettelegging for sikringsstyrker skal være gjennomført innen
utgangen av 2013. Objekteier plikter å legge til rette for at Forsvaret
og politiets sikringsstyrker kan øve på beskyttelse.
For å sikre bedre samhandling på tvers av samfunnssektorer
har regjeringen i samfunnssikkerhetsmeldingen introdusert et nytt
prinsipp – samvirkeprinsippet – i det nasjonale samfunnssikkerhets-
og beredskapsarbeidet. Kommisjonen er positiv til en innføring av
dette prinsippet.
Mitt departement har et ansvar for å samordne arbeidet
med samfunnssikkerhet og beredskap i departementene og underliggende
etater. Dette samordningsansvaret innebærer bl.a. at jeg skal påse
at samtlige departementer følger opp kommisjonens hovedanbefaling.
Innen 1. oktober skal det rapporteres om:
Justis- og beredskapsdepartementet skal intensivere
og styrke tilsynsaktiviteten med andre departementer og etater.
Gjennom tilsyn skal det påses at samtlige departementer
har oversikt over
risiko og sårbarhet i egen sektor
gjennomfører tiltak som bøter på mangelfull
robusthet på kritiske områder
utvikler og vedlikeholder beredskapsplaner
øver regelmessig
Det må også føres tilsyn med mitt departement. Direktoratet
for samfunnssikkerhet og beredskap vil stå for tilsynet, og tilsynsrapportene
vil bli sendt et annet departement. Resultatene fra tilsyn vil være
viktige bidrag til å videreutvikle vårt beredskapsarbeid.
Planer er viktige i forberedelsen til framtidige hendelser.
Vi må også bruke planene når krisen inntreffer. Kommisjonen er klar
på at dette ikke var tilfellet 22. juli. Regjeringen vil vurdere
å utarbeide en overordnet instruks for beredskapsplanverket. Slik
kan vi sikre et godt samarbeid og klare ansvars- og kommandolinjer mellom
sivil og militær side og mellom de forskjellige nivåene i forvaltningen
når en krise oppstår.
Jeg er opptatt av at planverk skal holde høy kvalitet.
Dette krever at vi ser nærmere på det sentrale planverket Sivilt
Beredskapssystem. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
vil om kort tid gi en anbefaling om hvordan sentrale beredskapsplaner
bør innrettes i framtiden.
Kommisjonen påpeker at vi må øve på å bruke planene,
og vi må lære av de forbedringspunktene som øvelsene avdekker. Vi
har ikke vært gode nok til det. Læringspunkter fra øvelser må sidestilles
med læringspunkter fra reelle kriser. Justis- og beredskapsdepartementet
vil stille krav til alle departementene om å følge opp og systematisere
læringspunktene etter øvelser. Dette skal det rapporteres om.
Så litt om endringer i straffebestemmelser.
Dagens straffelov § 161 forbyr oppbygging av kapasitet når det er
gjort i den hensikt å begå alvorlig kriminalitet. Kommisjonen anbefaler
at denne straffebestemmelsen bør videreføres i den nye straffeloven
av 2005. Justis- og beredskapsdepartementet er positiv til forslaget.
Vi har sendt et tilsvarende forslag på høring, med høringsfrist 1. november.
Vi har også sendt på høring et forslag til kriminalisering
av tilstedeværelse på treningsleir for terror samt å motta terrortrening.
Jeg vil understreke at regjeringen ikke har konkludert i spørsmålet
om det bør vedtas nye straffebud mot terror.
Kommisjonen anbefaler også at halvautomatiske våpen
bør forbys. Utvalget som har gjennomgått våpenlovgivningen, foreslo
ikke et totalforbud mot halvautomatiske våpen. Våpenlovutvalgets utredning
har vært på høring. Regjeringen vurderer høringsuttalelsene og kommisjonens forslag.
Vi vil komme tilbake til Stortinget med forslag, eventuelt med endringer
innenfor eksisterende reguleringer, så raskt som mulig.
Så til tiltak i politiet, herunder bistand fra
Forsvaret:
Som statsministeren var inne på, peker kommisjonen
på en rekke svakheter ved politiets håndtering av angrepene. 15
av 31 anbefalinger omhandler politiet.
Kommisjonen anbefaler at Politidirektoratet
får på plass en bedre sammenheng mellom mål, prioriteringer og ressursbruk.
Dessuten må direktoratet ha sterkere ansvar for samordning, effektivisering
og mer enhetlige løsninger. Jeg forventer at politidirektøren synliggjør
dette i styringsdialogen med politimestrene. Helt vesentlig er det
å få etablert en kultur for leveranser til rett tid og med rett
kvalitet, slik jeg alt har redegjort for.
Dette er en betydelig lederoppgave for politidirektøren.
Han jobber konkret med et bredt anlagt endringsprogram i Politidirektoratet. Ledergruppen
vil bli utvidet for å forsterke kompetanse og gjennomføringskraft
i politiets øverste ledelse. Politidirektøren har også tatt et strukturelt
grep ved å etablere en egen avdeling for beredskap.
Direktoratet har utviklet en ny lederplattform som
danner basis for arbeidet med styrking av lederskapet i politiet.
Et forsterket fokus på ledelse er nødvendig. Et viktig budskap i
denne plattformen er betydningen av klare mål og resultater – et
ansvar som hviler på den enkelte politileder.
Jeg har tidligere i år satt i gang arbeid med
en ekstern gjennomgang av Politidirektoratet. Formålet er å kartlegge
i hvilken grad direktoratet oppfyller de krav som ble satt ved opprettelsen
i 2001, og hvilke endringer i forutsetningene som har oppstått siden
da og fram til i dag. Evalueringen har som mål å vurdere direktoratets
oppgaveportefølje og fagligheten i oppgaveløsningen, bl.a. knyttet
til Politidirektoratets strategiske rolle. Rapporten planlegges
ferdig 1. mars neste år.
Jeg jobber også med en ny instruks for direktoratet
som skal tydeliggjøre politiledelsens ansvar og rolle.
En av kommisjonens viktigste anbefalinger er bedre
IKT-utnyttelse i politiet. Det vil frigjøre administrative ressurser
til operativt arbeid.
Arbeidet med å fornye IKT-systemene i politietaten
har pågått i en årrekke. Det er gjentatt, gang på gang, i budsjettproposisjoner
og rapporter, at IKT er viktig. Men det har ikke blitt tilstrekkelig
prioritert.
Derfor er det maktpåliggende å oppnå bedre styring
av IKT i politiet. Organisering, ledelse og riktig kompetanse er
viktige stikkord også her. Det er ikke IKT i seg selv som vil gi
oss et bedre politi. Det er viljen og evnen til å ta i bruk IKT
for å bli bedre som er avgjørende. Dette må komme i riktig rekkefølge.
Vi har nå valgt en konseptstrategi for straffesakssystemene
i politiet. Dette innebærer en omfattende fornying. Totalprosjektet
er forsinket. Vi vil måtte gjennomføre det i flere faser, med selvstendige
leveranser og kvalitetssikring underveis. Men dette er helt nødvendig
for å få en bedre styring av prosjektet. Før oppstart av hovedprosjektet
må det gjennomføres kompetansehevende tiltak i politiet.
I mellomtiden må Politidirektoratet raskt utarbeide
en klar, helhetlig IKT-strategi som gjør at dagens systemer utnyttes
på best mulig måte. Som kommisjonen skriver: «Mulighetene som gis
med dagens systemer, er allerede større enn de som faktisk benyttes.»
Politidirektøren vil opprette en ny avdeling for IKT og teknologi
for å øke kompetansen i direktoratet og forsterke styringen av IKT-området
i politiet. Det er positivt. Jeg vil følge dette arbeidet tett gjennom
styringsdialogen med Politidirektoratet.
Politiets data- og materielltjeneste har iverksatt tiltak
for å øke den tekniske kapasiteten på nødnummer 112. Et toårig prøveprosjekt
med felles nødnummer og felles nødsentral for brannvesen, politi
og helsetjeneste gjennomføres nå i Drammen. Ekstern evaluering skjer
fortløpende.
Dagens system for riksalarm er ikke godt nok. Regjeringen
forventer at Politidirektoratet raskt får et nytt system på plass.
Jeg vil følge dette arbeidet tett. I mellomtiden har jeg forsikret
meg om at det eksisterende systemet for riksalarm fungerer etter
hensikten, og at det testes jevnlig.
På mange områder er det dårlig samsvar mellom Politidirektoratets
egen evaluering og kommisjonens rapport når det gjelder hendelsene 22. juli.
I samfunnssikkerhetsmeldingen ba regjeringen Politidirektoratet
gjennomgå deler av aksjonen på Utøya på nytt. Hensikten er å identifisere
ytterligere læringspunkter. Vi vil særlig ha en vurdering av om
uklarheter rundt forståelsen av retningslinjene for «skyting pågår»
er avklart på en tilfredsstillende måte. Vi vil komme tilbake til
dette i den kommende stortingsmeldingen.
Politiets planverk og kompetanse for situasjonsrapportering
skal gjennomgås. Politidirektoratet skal, slik det er beskrevet
i samfunnssikkerhetsmeldingen, etablere kontakt mellom berørte direktorater.
Hensikten er å fastsette nasjonale retningslinjer for samarbeidet mellom
helsetjenesten, brann- og redningstjenesten og politiet når det
gjelder prosedyrer for varsling, ansvar og samarbeid på innsatssted. Helsedirektoratet
og Politidirektoratet er allerede i gang med å utarbeide felles
retningslinjer for samhandling i områder som ikke fullt ut kan erklæres
som «klarert område». Ferdigstillelsen av retningslinjene er høyt
prioritert.
Vi vil gi ny, utfyllende informasjon på disse punktene
i den kommende meldingen.
Kommisjonen har også påpekt behovet for et oppdatert
planverk for redningstjenesten. Departementet vil følge dette opp
gjennom å fastsette en ny instruks og sende ut en ny håndbok for
redningstjenesten.
Operasjonssentralen i Oslo er planlagt utbygget. Et
nytt beredskapssenter som samler beredskapstroppen, hundetjenesten
og politihelikoptrene er under arbeid, i tråd med kommisjonens anbefaling.
Som statsministeren redegjorde for, er tomten nå stilt til disposisjon
for dette formålet. Dette er en viktig milepæl.
Vi starter nå en grundig utredningsprosess for raskt
å avklare gjenstående forhold for å kunne starte prosjekteringen.
Jeg vil komme nærmere tilbake til dette arbeidet i statsbudsjettet, herunder
vil vi gjøre en vurdering av statlig regulering og orientere om
nærmere framdrift.
Kommisjonen anbefaler å etablere en nasjonal politioperativ
sentral som en skalerbar del av operasjonssentralen i Oslo. Vi vil
vurdere dette forslaget nøye. Jeg er også opptatt av å sikre kompetanse
til å lede større operasjoner utenfor Oslo. Dette vil jeg også komme
tilbake til i stortingsmeldingen.
Politihelikopteret er tilført midler for å sikre døgnkontinuerlig
drift, i tråd med kommisjonens anbefaling. Regjeringens opprinnelige
målsetting var at dette skulle være på plass 1. juni. Det har ikke
politiets ledelse klart å levere; noen vakter står fortsatt uten
bemanning. Nye piloter skal være på plass fra 1. september. Innen
disse er utsjekket for å kunne føre politihelikopteret, har jeg
bedt Politidirektoratet om å iverksette alle hjelpetiltak for raskest
mulig å sikre døgnkontinuerlig drift. Jeg følger dette arbeidet
tett.
Vi har klargjort retningslinjene for bruk av
redningshelikoptrene til transportstøtte for politiet i tidskritiske
situasjoner. Disse står på 15 minutters beredskap på seks baser
rundt i landet. Det vil også kunne bidra til å redusere politiets
responstid. Regjeringen har vedtatt å videreføre den militære helikopterberedskapen
på Rygge. Jeg jobber nå sammen med forsvarsministeren om å utvide
beredskapen til også å omfatte håndhevelsesbistand.
Regjeringen har vedtatt en ny bistandsinstruks som
skal sikre et mest mulig effektivt samarbeid mellom politiet og
Forsvaret i krisesituasjoner. Den sikrer tydelige formelle rammer
rundt Forsvarets støtte til politiet og gir oss smidige ordninger
for samarbeid når kriser oppstår. Arbeidet med lovregulering av
Forsvarets bistand til politiet er i gang. Det er gitt høy prioritet
og vil bli oversendt Stortinget så raskt som mulig.
Samlet sett peker kommisjonen når det gjelder gjennomgang
av politiet, på svært mange utfordringer knyttet til ledelse, samhandling
og utnyttelse av teknologi. Kommisjonen sier:
«Før man kan ta nærmere stilling til bemanning og
generell ressurssituasjon, må Justis- og beredskapsdepartementet,
politietaten og PST derfor, i vesentlig større grad enn hittil,
foreta prioriteringer, sette mål for sikkerhets- og beredskapsoppgavene,
styre de betydelige personalressursene de faktisk besitter, og følge
opp at det oppnås resultater. Dette krever lederskap.»
Dette lederskapet vil jeg ta. Derfor har jeg
gitt politiets ledelse i oppdrag å strukturere arbeidet med å forbedre
evnen til rask respons ved store hendelser, evnen til – som det
står i rapporten – «… å trykke på den aller største knappen». Samtidig
må det bli et bedre samsvar mellom oppgaver og bemanning. Den operative beredskapskapasiteten
må styrkes på de ukedager som erfaringsmessig gir politiet flest
utrykningsoppgaver, uten at dette går ut over den generelle beredskapen
som må være på plass 24 timer sju dager i uka. Dette arbeidet vil
jeg følge tett, med egne møter, for å sikre framdriften.
Kommisjonens anbefaling tilsier at vi i første omgang
trenger å vektlegge en resultatreform for å bedre beredskapen. Det
haster. Vi må også sikre et framtidsrettet politi som bekjemper kriminalitet
på en moderne og publikumsrettet måte. Da trenger vi en grundigere
analyse og gjennomgang av situasjonen i politiet enn det vi har.
Derfor har jeg kommet til at det ikke bør legges fram en egen, bred
stortingsmelding om resultatreform i politiet allerede i høst som tidligere
varslet. I stortingsmeldingen om 22. juli-kommisjonen vil jeg ta
med det arbeidet fra resultatreformen som angår politiets beredskapsevne,
samt redegjøre for hvordan den brede gjennomgangen av politiet skal
utformes og gjennomføres.
Litt om tiltak knyttet til redningsetatene.
Investeringen i nytt digitalt radiosamband, Nødnett, over hele landet
er en av de største satsingene på samfunnssikkerhet noen gang. Jeg
vil påse at utbygging skjer i takt med Stortingets vedtak og bevilgninger.
Utbyggingen pågår for fullt og innenfor en ambisiøs, men realistisk
tidsplan.
Nødetatene har et selvstendig ansvar for å etablere
gode samhandlingsprosedyrer. I perioden inntil nytt Nødnett er landsdekkende,
har Direktoratet for nødkommunikasjon sørget for at det gjennomføres
øving og samhandling mellom brukere av gamle systemer og nytt Nødnett. Dette
er tiltak som skal bidra til at det blir færre utfordringer knyttet
til forskjellige sambandssystemer i utbyggingsperioden.
Så til tiltak knyttet til sikkerhets- og etterretningstjenesten.
Kommisjonen peker på at Politiets sikkerhetstjeneste må utvise større
pågåenhet, kreativitet og vilje til å identifisere nye trusler.
PST har på bakgrunn av sin egenevaluering gått i
gang med tiltak. Disse er forsterket i lys av 22. juli-kommisjonens
rapport. Tjenestens strategiske plan vil bli revidert for å utvikle
kultur og holdninger. I oppfølgingsarbeidet vil PST legge særlig
vekt på å revidere planverket, gjennomføre intern opplæring og hyppige
øvelser.
Regjeringen har oppnevnt et utvalg, ledet av Kim
Traavik, som foretar en ekstern gjennomgang av PST. Utvalget konsentrerer
seg om hvordan tjenesten utnytter sine ressurser, foretar prioriteringer,
arbeidsprosesser, kompetanse og organisering i lys av trusselbildet
og ressurssituasjonen. Utvalget har formidlet at de også vil utnytte
kommisjonsrapportens vurderinger og forslag. Rapporten fra utvalget
vil etter planen foreligge innen 1. desember i år. Denne rapporten
blir et viktig element i tydeliggjøringen av mål- og resultatstyring
for PST og øvrig oppfølging av kommisjonens anbefalinger.
Krisehåndteringsverktøyet i PST vil bli gjennomgått.
Ny stabslogg er allerede på plass. Det vil bli utviklet en ny overordnet
IKT-strategi som skal bidra til å effektivisere PSTs oppgaveløsning.
Det vil bli gitt en ny saksbehandlingsinstruks som skal sikre ensartet saksbehandling.
Regjeringen har varslet at Justis- og beredskapsdepartementet
og Forsvarsdepartementet i fellesskap vurderer om det skal utarbeides
en felles, overordnet og åpen risiko- og trusselvurdering for det
norske samfunnet. Dette vil sikre god koordinering av sikkerhets-
og etterretningstjenesten. Dette arbeidet vil jeg gi høy prioritet.
Arbeidet i Felles analyseenhet mellom Politiets sikkerhetstjeneste
og E-tjenesten har medført tettere og bedre samarbeid mellom tjenestene. Jeg
mener imidlertid, som kommisjonen, at enheten har et større potensial.
Dette vil jeg ta initiativ til å videreutvikle, sammen med forsvarsministeren.
Kommisjonen har lagt fram ytterligere anbefalinger
om at regjeringen bør vurdere endringer i samarbeidsløsninger, informasjonsutveksling og
taushetspliktsreglene. Den løfter også fram behovet for å avklare
PSTs rolle i cyberspace. Forslagene vil bli vurdert nøye.
Før jeg reflekterer over vanskelige avveininger
i oppfølgingsarbeidet framover, vil jeg understreke betydningen
av en bred forebyggende innsats som avgjørende for vår trygghet.
Som kommisjonen skriver, er det «viktige og ville fortjene mer oppmerksomhet
enn det denne kommisjonen kunne rekke over». Arbeidet med kriminalitetsforebygging
er en viktig del av forebyggingsarbeidet. Regjeringen har lagt fram
to sentrale handlingsplaner, «Gode krefter» fra 2009 og «Felles
trygghet – felles ansvar – handlingsplan for å forebygge radikalisering
og voldelig ekstremisme» fra 2010. Sistnevnte tar utgangspunkt i
at radikalisering og voldelig ekstremisme er sektorovergripende
utfordringer hvor årsaker og muligheter for forebygging kan ligge
under flere offentlige etaters ansvarsområder. Samarbeid mellom
politiet og andre lokale aktører vil være viktig for forebygging
på et tidlig stadium. Jeg vil framheve politiråd som et viktig formalisert
samarbeid mellom lokalt politi og kommunale myndigheter. Det nye
er at det nå også er lagt til rette for å ta opp tema rundt radikalisering
i politirådet.
I vårt samfunn har vi satt klare rammer for
personvern. Hver enkelt av oss skal sikres mot uriktig bruk av opplysninger.
Samtidig er det ikke tvil om at personopplysninger kan være avgjørende
for at politiet skal kunne forebygge, avverge og etterforske kriminelle
handlinger – handlinger som vi ønsker å beskytte borgerne mot. Er
vi sikre på at vi har funnet den rette balansen mellom personvern
og trygghet? Dette er en viktig diskusjon vi også må evne å ta i
tilknytning til oppfølgingen av 22. juli-kommisjonens rapport.
Videre er det av avgjørende betydning at norsk politi
og Politiets sikkerhetstjeneste samarbeider med andre lands politimyndigheter,
både for å forebygge og etterforske alvorlige kriminelle handlinger
på norsk jord og for å bidra til den internasjonale bekjempelsen
av alvorlig kriminalitet. Dette stiller strenge krav til samarbeid med
politi i land som ikke har de samme rammer for rettssikkerhet som
Norge. Hvor langt kan et slikt samarbeid gå for å avverge kriminelle
handlinger? Hvordan sikrer vi kontroll på opplysninger, slik at
vi ivaretar våre internasjonale forpliktelser til å overholde menneskerettighetene?
Dette er krevende avveininger.
Et annet dilemma er bruk av redningshelikoptre til
bruk for transportstøtte for politiet. Redningshelikoptrene redder
liv, ofte langt til havs. De har derfor behov for å være så lett
utstyrt som mulig for å ha størst mulig rekkevidde. På den annen
side: Om vi skal sikre 15 minutters responstid for transportstøtte
til politiet ved skarpe oppdrag, må redningshelikoptrene være utstyrt permanent
med nødvendig beskyttelse. Vekten av beskyttelsesutstyret reduserer
helikoptrenes radius, noe som igjen reduserer muligheten for å gjennomføre
redningsaksjoner til sjøs. Nok en gang må vi foreta vanskelige valg
hvor viktige interesser og trygghetstiltak settes opp mot hverandre.
Jeg ønsker også å vise til tidligere debatter
om bevæpning av norsk politi. Jeg mener at et ubevæpnet politi vil
bidra til demping av volds- og våpenbruk i Norge. Men vi må erkjenne
at det da vil være dilemmaer knyttet til tjenestemenns sikkerhet
og ved mulig tidsspille ved væpnede aksjoner.
Det jeg prøver å vise, er at vi på nesten alle
områder står overfor dilemmaer og motstridende hensyn. Slike dilemmaer
må vi leve med. Total trygghet er ikke mulig. Vi må fortsatt ta
de viktige debattene om hvor grensene mellom de ulike hensyn skal
gå. Vi må evne å se helhetsbildet.
Selv om 22. juli-kommisjonens rapport på svært mange
områder er nedslående lesning, inneholder den også lyspunkter. Det
var også mye som ble gjort riktig den dagen. Kommisjonen omtaler flere
«eksempler på heltemot, innsatsvilje og omsorg».
Mange enkeltmennesker gjorde en enestående innsats
for å redusere skadevirkningene av angrepene, både profesjonelle
og frivillige, venner og kolleger, tilfeldig forbipasserende – mange med
fare for eget liv.
Det skal vi ta med oss og bygge videre på, for
det er menneskene som er vår viktigste beredskapsressurs. Menneskene
vil fortsatt være viktigst når vi nå jobber med å forbedre oss.
Blant dem som jobber i politiet og de øvrige beredskapsetatene,
er det svært mye positivt å hente. Som kommisjonen også selv skriver:
«Politiet er en av samfunnets viktigste institusjoner
og er preget av høy kompetanse og betydelig personlig engasjement
fra ledere og ansatte.»
Jeg vil bruke denne anledningen til å framheve det
gode politiarbeidet som faktisk utføres døgnet rundt, hele året.
Men vi må også åpent og ærlig innrømme feil når de begås. Vi må
vise vilje og evne til endring og utvikling. 22. juli-kommisjonens
rapport har gitt oss en unik plattform for dette.
Jeg er ydmyk overfor den oppgaven som står foran
oss, men jeg våger samtidig også å være optimist. I et fellesskap
har vi de beste forutsetninger for å løfte beredskapen. Og mer enn
dette: Samfunnets sikkerhet er også fundamentalt avhengig av de
verdier vi ønsker at samfunnet vårt skal bygge på: demokrati og
åpenhet, solidaritet og tillit. Vår felles trygghet er også et felles
ansvar.
Jeg ser fram til et godt samspill med Stortinget og
Stortingets organer i det arbeidet som står foran oss. Et slikt
samspill er nødvendig for å sikre tryggheten i det norske samfunnet.