Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tor Bremer, Svein Gjelseth, Stine Renate Håheim, Truls Wickholm, Karin
Yrvin og lederen Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet, Mette Hanekamhaug,
Tord Lien og Bente Thorsen, fra Høyre, Elisabeth Aspaker, Svein
Harberg og Henning Warloe, fra Sosialistisk Venstreparti, Mari Lund Arnem,
fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun
Eriksen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til representantforslaget.
Komiteen mener det er viktig
at alle foreldre og barn har mulighet til å være mest mulig sammen
det første året. Det gjelder for dem som er i jobb, og det gjelder
for dem som er studenter. Ved god tilrettelegging er det mulig å
tilpasse livet som student til også det å ha ansvar for barn. Komiteen viser
til at Norge, sammenlignet med andre land, har gode ordninger for
studenter som får barn. Det fins flere særordninger for studenter
med barn i dagens utdanningsstøtteordning.
Studenter som får barn under utdanningen, får foreldrestipend,
som har mange likheter med foreldrepengeordningen i arbeidslivet.
Dette er en ordning der all utdanningsstøtte gis som stipend i opptil
44 uker etter fødselen. Studentforeldre har frihet til å fordele
denne perioden mellom seg. Studenter med barn har også rett til forsørgerstipend
i tillegg til vanlig utdanningsstøtte.
Komiteen viser til at en i 2008
endret universitets- og høyskoleloven § 4-5 første ledd for å sikre
like rettigheter for alle studenter som får barn i studietiden.
Bestemmelsen gir alle studenter rett til permisjon fra studiene
under svangerskapet og til omsorg for barn. Videre er det presisert
i loven at studenten fortsatt har status som student ved institusjonen
mens han er hjemme i permisjon, og han har også rett til å gjenoppta
sine studier på tilsvarende nivå som før permisjonen. Komiteen mener
dette har vært viktig for hvordan institusjonene innretter seg overfor
studenter som får barn.
Komiteen viser til at bestemmelsen
også gir departementet hjemmel til å gi en forskrift om regler for
utsatt eksamen ved fødsel, og departementet er kjent med at enkelte
institusjoner allerede har lokale regler for dette. Gjennom loven
er universiteter og høyskoler pliktige til å legge til rette for
at studenter som er i permisjon, kan gjenoppta sine studier så raskt
som mulig etter fødselen. I 2008 ble det også gjort endringer i
forskrift om studentsamskipnader, slik at studenter i fødselspermisjon
kan velge å betale semesteravgift, noe som gir tilgang til studentsamskipnadens
mange velferdstilbud også i permisjonstiden. Komiteen mener
at utdanningsstøtten også må ses i sammenheng med andre velferdsgoder
for studenter med barn – som billigere studentbarnehager, studentboliger og
studentrabatter, engangsstønad i forbindelse med fødsel, barnetrygd,
barnebidrag, og overgangsstønad for enslige forsørgere. Komiteen har
merket seg at det gis foreldrestipend i sommermånedene til dem som
får barn i løpet av sommeren etter avsluttet utdanning.
Komiteen har også merket seg
at en stor andel av studentene som har jobbet ved siden av studiene,
vil ha krav på foreldrepenger tilsvarende den inntekten de har hatt,
og at det er grunn til å anta at en del studenter som får barn når
de avslutter studiene, vil ha hatt en inntekt som tilsier at de
kan motta foreldrepenger fra Nav.
Det er likevel en gruppe som befinner seg i skjæringspunktet
mellom to velferdsordninger, og som kan risikere å falle mellom
to stoler. Komiteen synes det er viktig å forbedre
situasjonen for dem som får barn mellom studier og arbeid, og ber
om at det ses nærmere på denne problemstillingen i grenseområdet
mellom ulike velferdsordninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at hovedintensjonen
bak representantforslaget er å sikre gode velferdsordninger for
gruppen som får barn mellom studier og arbeid, og som ut fra dagens
regelverk og velferdsordninger risikerer å falle mellom to stoler. Disse
medlemmer viser til at det lenge har vært bred politisk
enighet om en slik intensjon, jf. også brev fra statsråden til komiteen 22. januar
2013, men at arbeidet med å sikre denne gruppen tilfredsstillende
ordninger synes å stå i stampe. Disse medlemmer mener
det må settes fortgang i dette arbeidet, og at eventuelle nødvendige
utredninger må gjøres slik at Stortinget snarlig kan få seg forelagt
en sak om dette.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarlig legge frem sak
om en ordning med økonomisk støtte for studenter som får barn umiddelbart
etter studiene og som per i dag faller mellom ulike velferdsordninger.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at for å ha rett
til foreldrestipend i Lånekassen må studenten ha hatt rett til støtte
fra Lånekassen i de siste seks månedene før fødsel. Begrunnelsen
for regelen er at en skal unngå muligheten til å melde seg opp som
student bare for å få foreldrestipend fra Lånekassen.
Disse medlemmer mener det bør
vurderes om regelen kan gjøres mildere gjennom å senke kravet til
3 måneder i stedet for 6. På denne måten hindrer man at ordningen
misbrukes, samtidig som studentene i større grad vil sikres den nødvendige
økonomiske støtten.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at finansieringsordningen for studentbarnehagene
ble flyttet over til de kommunale budsjettene i 2010. Dette har
medført en nedgang i tilskudd til mange av barnehagene og nedleggelse
av studentbarnehageplasser. Disse medlemmer mener
det er gode grunner til å ha et eget finansieringstilskudd til studentbarnehager
drevet av samskipnadene over Kunnskapsdepartementets budsjett, og
fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med neste
års statsbudsjett gjeninnføre støtten til studentsamskipnadenes
studentbarnehager.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener videre at det bør innføres bedre studiefinansieringsordninger
for studenter med barn. Det kan være vanskelig å kombinere deltidsjobb/
sommerjobb med det å ha barn. Barn av studentforeldre må også ha
rett og mulighet til å ha sommerferie sammen med foreldrene sine. Dette
medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre 12 mnd. studiefinansiering
for studenter med barn, gjennom å øke den totale finansieringsstøtten
til denne gruppen.»
Dette medlem vil også vise til
at en økning og endring av engangsstøtten vil være en god økonomisk
hjelp til studenter som får barn i studietiden, og fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen øke engangsstøtten til
2 G, og gjøre den om til en månedlig utbetaling.»