Jeg viser til brev 24. januar 2013 hvor Stortingets
finanskomité ber om finansministerens uttalelse til Dokument 8:26
S (2012-2013) - representantforslag fra stortingsrepresentantene Ketil
Solvik-Olsen, Kenneth Svendsen, Christian Tybring-Gjedde og Jørund
Rytman om å fjerne uttaksmerverdiavgift på tjenester utført på fritiden
av selvstendig næringsdrivende.
Representantene viser til at i mitt svar på
Dokument 15: 285 (2012-2013) har jeg uttalt at uttaksreglene kun
gjelder for en som driver enkeltpersonforetak. De spør om dette
ikke står i motstrid til Finansdepartementet beskrivelse i Ot.prp.
nr. 59 (2006-2007) hvor det framgår at når en aktiv bygningskyndig
medeier av et bygningsfirma utfører arbeid på eget bygg, må vedkommende
i avgiftssammenheng sees under ett med firmaet. Verdien av denne
personens arbeid skal derfor avgiftsberegnes.
Forslagsstillerne viser videre til at grensen
for hva som anses som spesialkompetanse, som er et kriterium for
å omfattes av plikten til å beregne uttaksmerverdiavgift, ikke er
formelt fastsatt. Ettersom grensen settes av skattemyndighetene ved
skjønn, kan følgen bli at en rekke selvstendige næringsdrivende
unndrar avgift, uten å vite det. Avgiftsplikt på vennetjenester
eller fritidsarbeid strider mot manges rettsoppfatning. Etter forslagsstillernes
syn er det ikke urimelig å unnta tjenester utført på fritiden for
uttaksmerverdiavgift. En som utfører fritidsarbeid vil måtte kjøpe
inn materialer og redskaper privat og svare merverdiavgift, eller
kjøpe innsatsfaktorer av sin bedrift til markedspris med uttaksmerverdiavgift.
Forsalgsstillerne mener videre at omfanget av problemstillingen
sannsynligvis er langt større enn skattemyndighetene har oversikt
over. Tilbakemeldinger tyder også på at skattekontorenes praksis
er svært forskjellig. Regjeringen bør derfor, som et minimum, klargjøre
grensen for uttaksmerverdiavgift samt sørge for at skattemyndighetenes
praktisering blir ensartet og ikke for streng. Videre bør uttaksmerverdiavgift
for tjenester utført på fritiden fjernes, men beholdes for varer.
Som forslagstillerne, er jeg opptatt av at merverdiavgiftsregelverket
skal være forutsigbart. Likebehandling er også viktig. Finansdepartementet
har derfor bedt Skattedirektoratet om en nærmere redegjørelse for
blant annet praktiseringen av regelverket. Samtidig er det bedt
om en vurdering av om det er grunnlag for å foreta en oppmykning
av rekkevidden av uttaksreglene når det gjelder uttak av tjenester
til privat bruk. Det pågår således et arbeid på dette området.
En eventuell omlegging av merverdiavgiftsreglene
på dette området reiser flere spørsmål og vil kreve et større utredningsarbeid.
Ettersom Finansdepartementet har startet opp et arbeid hvor en vurdering
av de problemstillinger forslagsstillerne framhever vil inngå, er
det etter mitt syn lite hensiktsmessig at Stortinget nå ber regjeringen
fremme lovforslag om å fjerne uttaksmerverdiavgift for tjenester
utført på fritiden.
Nedenfor vil jeg gi en omtale av dagens regelverk
og hensikten bak dette. Jeg vil også kommentere enkelte sider av
forslaget fra stortingsrepresentantene. På grunn av det iverksatte arbeidet
med å vurdere regelverket, finner jeg det ikke naturlig å kommentere
samtlige uttalelser i forslaget. Avslutningsvis vil jeg imidlertid
si litt om det igangsatte arbeidet.
Merverdiavgiften er en generell avgift på forbruk
som skal betales ved omsetning og uttak av varer og tjenester.
Uttak foreligger blant annet når en vare eller tjeneste,
som normalt selges til kunder/oppdragsgivere, tas ut av virksomheten
til privat bruk for den næringsdrivende, se merverdiavgiftsloven
§§ 3-21 flg.
Uttaksreglenes formål er at samme type forbruk av
en vare eller tjeneste skal få lik avgiftsbelastning, uavhengig
av om det er den næringsdrivende, eller kunden, som forbruker varen
eller tjenesten. Denne nøytraliteten er nødvendig for å unngå tilpasninger,
og provenytap. Jeg er ikke kjent med at noen andre land praktiserer
et merverdiavgiftssystem uten at uttak blir beskattet.
Et vilkår for uttak etter våre regler er at
noe «tas ut» fra virksomheten til privat bruk. Uttaksreglene vil
derfor ikke komme til anvendelse for en snekker som f.eks. maler
sitt eget hus, ettersom malertjenester ikke inngår i snekkerens
ytelser til kundene.
I forarbeidene til merverdiavgiftsloven og i
forvaltningspraksis er det videre lagt til grunn at avgiftsplikten
ved uttak må avgrenses mot private dagligdagse gjøremål. Dette vil
si dagligdagse gjøremål som «folk flest» utfører, på for eksempel
egen bolig. Det kreves med andre ord bruk av spesialkompetanse i
et visst omfang før det foreligger avgiftspliktig uttak av tjenester til
privat bruk. Selv om grensen mot private dagligdagse gjøremål i
enkelte tilfeller kan være vanskelig å trekke, ble det i lovforarbeidene likevel
antatt som mest hensiktsmessig at grensen ikke ble forsøkt lovregulert
med en detaljert oppregning, men at grensen blir trukket i forbindelse
med den generelle fortolkningen av uttaksreglene. I den forbindelse
viser jeg også til mitt svar 18. oktober 2012 på skriftlig spørsmål
nr. 78 fra stortingsrepresentant Jørund Rytman der jeg bl.a. uttalte:
«Finansdepartementet legger til grunn at Skatteetaten
i den enkelte sak foretar en grundig vurdering, slik at praktiseringen
av regelverket baserer seg på et saklig og fornuftig skjønn. I den grad
den avgiftspliktige er uenig i Skatteetatens vurderinger, er det
mulig å bringe den enkelte sak inn for Klagenemnda for merverdiavgift, som
har en selvstendig og uavhengig stilling.
For ordens
skyld peker jeg igjen på at det ifølge Skattedirektoratet ikke synes
som om saker om grensedragningen mot private dagligdagse gjøremål
utgjør en nevneverdig del av Skatteetatens arbeid med uttaksmerverdiavgift.»
Jeg er opptatt av at vi skal ha et effektivt
merverdiavgiftssystem som er enkelt å praktisere både for de næringsdrivende,
og for avgiftsmyndighetene. Det er også en viktig oppgave å unngå at
forvaltningspraksis blir for forskjellig. Som forslagsstillerne
påpeker er uttak av tjenester til privat bruk en meget praktisk
problemstilling.
Jeg er derfor enig med forslagsstillerne i at
det er behov for en gjennomgang av praktiseringen av reglene om
uttaksmerverdiavgift for så vidt gjelder tjenester til privat bruk.
Jeg er også enig med forslagsstillerne i at det bør vurderes om
rekkevidden av uttaksreglene når det gjelder uttak av tjenester
til privat bruk bør justeres.
Som det framgår innledningsvis har Finansdepartementet
derfor, ved brev 4. januar i år gitt et oppdrag til Skattedirektoratet
knyttet til uttaksmerverdiavgift på tjenester til privat bruk. Direktoratet
er bedt om å redegjøre for praktiseringen av reglene om uttaksmerverdiavgift
på dette området. Departementet har herunder blant annet spurt direktoratet
om kontrollomfanget i de ulike regionene. Direktoratet er videre
bedt om å vurdere om det er grunnlag for å foreta en oppmyking av
rekkevidden av uttaksreglene for så vidt gjelder uttak av tjenester
til privat bruk. Herunder er det bedt om en vurdering av om det på
dette området bør være likere regler for inntektsskatten og merverdiavgiften.
De problemstillinger/forslag som tas opp av
representantene vil altså bli berørt av den gjennomgangen departementet
har bestilt. Fristen for direktoratets tilbakemeldinger er satt
til15. mars d.å. Jeg er opptatt av at departementet deretter skal
gjøre en grundig og helhetlig gjennomgang av problemstillingene.
Eventuelle forslag til regelverksendringer må inngå i de årlige
budsjetter og alminnelig høring må være foretatt i forkant. I lys
av dette er det etter mitt syn derfor lite hensiktsmessig at Stortinget
nå ber regjeringen fremme lovforslag om å fjerne uttaksmerverdiavgift
for tjenester utført på fritiden.