Jeg viser til brev fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen
av 31. januar.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen ber om en begrunnelse
for hvorfor mål for akseptable feilandeler for sykepenger, arbeidsavklaringspenger
og foreldrepenger ikke er kommet på plass tidligere.
I min styring av Arbeids- og velferdsetaten
har jeg stor oppmerksomhet rettet mot god kvalitet på forvaltningen
av ytelser. Dette har vært tydelig beskrevet i de styringssignalene
som er gitt, og Arbeids- og velferdsetaten har lagt stor vekt på
arbeidet med intern kontroll og kvalitetsutvikling av saksbehandlingen
i ytelsesforvaltningen.
Nøkkelkontroller, som er blitt en integrert
del av saksbehandlingen, er innført og etterleves i stor grad. Etaten
arbeider videre med utvikling av kvalitetssystemet som skal gi gode
saksbehandlingsprosesser, være brukerorientert og føre til kontinuerlig
forbedring der det avdekkes kvalitetssvikt. Arbeids- og velferdsetaten
har utviklet saksbehandlingsstandarder for de fleste ytelsesområder,
blant annet sykepenger, arbeidsavklaringspenger og foreldrepenger.
Saksbehandlingsstandardene skal forenkle arbeidet med saksbehandling
og sikre mer enhetlig praksis. Som en del av kvalitetssystemet skal
det også utvikles et godt system for kvalitetsmålinger, som skal
gi sikre funn om feilandeler i saksbehandlingen og hvilke beløpsmessige
konsekvenser de formelle saksbehandlingsfeilene fører til.
Til dette formålet kreves det bl.a. god kvalitet
i datagrunnlaget for måling av ulike typer feilandeler. Om målingene
skal gi signifikante resultater og gi et riktig bilde av kvaliteten,
må også saksbehandlingsstandardene være godt innarbeidet i etaten.
For å unngå for stor usikkerhet må utvalget av stikkprøver være
av en relativt omfattende størrelse. Samlet sett er dette viktige forutsetninger
som må være oppfylt før man eventuelt kan fastsette akseptable feilandeler. Her
vil jeg vise til mitt brev som er innarbeidet i Dokument 1 (2012-2013)
Arbeidsdepartementet.
For å sette mål for akseptable feilandeler må
det være avklart hva det skal være mål for, og hvordan det skal
måles. Feil kan forekomme både som resultat av feil i selve utbetalingen
og feil ved ulike sider av saksbehandlingen. Risikoen for feil er
også ulik for ulike ytelser og på ulike stadier i saksbehandlingen.
Videre vil ulike feil kunne ha ulike konsekvenser. Feil på løpende ytelser
vil for eksempel få større konsekvenser enn feil på engangsytelser.
Riksrevisjonen skiller bl.a. mellom konsekvenser for brukerne og konsekvenser
for regnskapet.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har utarbeidet en
metodikk for utforming av løpende stikkprøvemålinger i ytelsesforvaltningen.
Dette er et system som gradvis implementeres for flere ytelser etter
hvert som man høster erfaring med både kvalitet, nøyaktighet og
signifikans i målingene.
Alt i alt vil jeg fremheve at arbeidet med konkrete
mål for akseptable feilandeler for ytelser er krevende. Erfaringer
fra tester har så langt bl.a. vist at det ikke har vært tilstrekkelig
godt metodisk grunnlag for å operere med mål for akseptable feilandeler
av god nok kvalitet. Det vil fortsatt kunne ta noe tid før kvaliteten
på slike målinger vurderes som tilstrekkelig god.