Jeg viser til brev av 17. januar 2013 vedrørende ovennevnte.
Det skal være en prosess i saken (saksområdet)
i EU-systemet, bl.a. i forbindelse med et ITS-direktiv og en behandling
i EETS-komiteen og i en gruppe av myndigheter fra EU-land og operatører
(bompengselskap). Det skal videre være i gang et mindre ambisiøst
opplegg av regionalt karakter (RETS) for skrittvis framdrift. Et
neste møte i EETS-komiteen er antydet i februar d.å. Det vises ellers
til at få land skal ha implementert direktivet da det er kontroversielt.
Har departementet
noen merknader/vurderinger til ovennevnte, og vil det være tidskritisk
om endelig behandling av saken avventes til eventuelle avklaringer
i det antyda møtet i EETS-komiteen?
Har departementet oversikt over hvilke
land som allerede har implementert direktivet, og da særlig om noen
av landene som er med i EasyGo-samarbeidet (inkl. Østerrike) har
gjort det?
ITS Direktivet, Direktiv 2010/40/EU om “Rammeverk
for innføring av Intelligente Transportsystemer (ITS) innenfor vegtransport
og grenseflatene mot andre transportformer”, ble vedtatt sommeren
2010 for å støtte gjennomføring av handlingsplanen for ITS i Europa. Direktivet
gir EU-kommisjonen (KOM) fullmakt til å vedta bindende spesifikasjoner
for sammenhengende ITS-tjenester i Europa.
I direktivet er det definert seks prioriterte
tiltak:
1. Innføring av reiseinformasjonstjenester
for ulike transportsystemer
2. Innføring av sanntids trafikkinformasjonstjenester
3. Vederlagsfri fremskaffelse av almen
sikkerhetsrelevant informasjon
4. Harmonisert innføring av samvirkende
eCall-tjenester
5. Innføring av informasjonstjenester for
sikker parkering av lastebiler og nyttekjøretøyer
6. Innføring av bestillingstjenester for
sikker parkering av lastebiler og nyttekjøretøyer
Regler for ecall (pkt
4) ble vedtatt høsten 2012, i form av en egen rettsakt, som er under
vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen.
Regler for pkt 3), pkt 5) og pkt 6) vil trolig
bli fastsatt i løpet av 1. kvartal 2013.
ITS-direktivet er vurdert som EØS-relevant og akseptabelt,
og ble tatt inn i EØS-avtalen høsten 2011. Det er så langt ikke
implementert i norsk lovverk. Norge deltar i komitéarbeidet på området
og i diverse EU-arbeidsgrupper. Norge har også sendt eksperter til
de fleste ekspertmøter.
Når det gjelder ITS-direktivet (2010/40/EU)
er det Samferdselsdepartementets vurdering at dette i utgangspunktet
kan betraktes som en isolert prosess uten direkte innvirkning på
EETS (European Electronic Toll Service). Dette fordi prosessen for
de to direktivene er på helt ulike stadier. Der EFC-direktivet (2004/52/EF)
ble vedtatt i 2004, og spesifikke krav til EETS ble formulert i
definisjonsbeslutningen i 2009 (2009/750/EF), er fortsatt ITS-direktivet
på et tidlig stadium. Riktignok inneholder ITS-direktivet en referanse
om at direktivet skal være samstemt med bl.a. EFC-direktivet. Men
utviklingen av EETS vil foregå i EETS-relaterte fora, altså isolert
fra det som foregår innen ITS.
EFC-komiteens rolle er å ha en koordinerende rolle
i EETS, med et fokus på fremdrift i prosessen. Samferdselsdepartementets
inntrykk er at KOM ikke ønsker ytterligere regulering i form av
direktiver, men heller stimulerende tiltak som for eksempel bruk
av TEN-T finansiering til interoperabilitetsprosjekter, samt bruk
av sanksjoner mot land som ikke følger kravene i direktivet og definisjonsbeslutningen.
I spørsmålet vises det til at det er antydet
at et nytt møte i EFC-komiteen vil finne sted i februar. Samferdselsdepartementet
er ikke kjent med et slikt møte i februar, og har ikke mottatt informasjon
om når neste møte i komiteen vil finne sted. Det vil neppe fremkomme
vesentlige endringer i direktivets innhold/krav som følge av arbeidet
i EFC-komiteen. Det vil trolig ta en god stund før man kan fastslå
om KOMs strategi er vellykket eller ikke, det vil si om EETS-tjenesten blir
operativ og i hvilket omfang.
Etter det Samferdselsdepartementet er gjort kjent
med, har 24 medlemsland mottatt et såkalt «letter of formal notice»
fra KOM vedrørende manglende gjennomføring av direktivet. For land
som ikke gir et tilfredsstillende svar på brevet, har KOM varslet
rettslige skritt, såkalt «infringement procedures».
Vedrørende hvorvidt det i denne sammenheng er tidskritisk
at Norge vedtar og gjennomfører direktivet, vil jeg vise til at
Norge har en forpliktelse etter EØS-avtalens art 103.2 til å sørge
for at de konstitusjonelle forbehold ved en EØS-komitebeslutning
er oppfylt innen seks måneder. Siden EFC-direktivet ble innlemmet
i EØS-avtalen, med kostitusjonelt forbehold, i juli 2006 er denne
fristen nå langt oversittet. Den senere tid har EU-siden i EØS-komiteen
vist økt interesse for de tilfeller der seksmånedersfristen blir oversittet.
De viser til at i slike tilfeller kan det være aktuelt å sette deler
av avtalen ut av kraft (suspensjonsprosedyren).
Sverige implementerte EFC-direktivet gjennom lov
om elektroniske vegavgiftssystem i 2007. De skal nå vedta endringer
som følge av definisjonsbeslutningen samt nødvendige forskrift.
De har informert om at forskriften er planlagt å gjelde fra 1. juli
2013.
Danmark har implementert direktivet gjennom en
bekjentgjørelse med vedlegg til den danske vegloven. Den kom først
i 2008 og innlemmer EFC-direktivet i dansk rett, med en endring
av 2010 som også innlemmer definisjonsbeslutningen.
Østerrike har implementert direktivet gjennom Bundesstraßen-Mautgesetz (føderal lov
om bomveger). Definisjonsbeslutningen implementeres gjennom endring
av denne loven. Utkast til lovendring er allerede utarbeidet, og
forventes å bli vedtatt i parlamentet 2. kvartal 2013.
Samferdselsdepartementet er ellers kjent med
at Frankrike har implementert direktivet. Vi er også kjent med at
flere andre land for tiden arbeider med innføring/revisjon av lover/forskrifter
som skal innlemme EFC-direktivet.
Slik Samferdselsdepartementet oppfatter situasjonen,
er ikke direktivets intensjon spesielt kontroversiell blant medlemsstatene.
Den manglende implementeringen kan skyldes uklarheter og mangel
på sterke føringer i direktivet, samt den generelle kompleksiteten
i prosjektet.
Gruppen av medlemsland/bompengeselskap som det
henvises til er Stockholm group, hvor også Norge deltar. Denne gruppen
står formelt sett utenfor EU-systemet, men fungerer som en pådriverorganisasjon
for EETS og en informasjonsplattform for medlemmene. Gruppen er
ad-hoc uten eget budsjett eller tilholdssted, og har heller ingen
formell makt.
Kommisjonen har lovet TEN-T støtte til regionale
prosjekter, som en del av en skrittvis tilnærming til EETS, også
kalt REETS (Regional EETS). Samferdselsdepartementet antar at støtten
vil gå til store sentrale transportkorridorer. Departementet er
kjent med at flere store europeiske land (bl.a. Tyskland, Frankrike,
Italia, Polen) forbereder en felles søknad til dette prosjektet.
For Norge ville dette uansett ikke vært aktuelt å søke på, da vi
ikke deltar i finansieringsordningen for TEN-T.