Jeg viser til brev av 23. januar 2013 fra Stortingets
helse- og omsorgskomité vedrørende Dokument 8:32 L (2012-2013),
hvor det bes om min uttalelse til ovennevnte representantforslag. Representantforslaget
innebærer at salg fra Vinmonopolet av alkoholholdig drikk som inneholder
over 4,7 volumprosent alkohol etter loven ville være tillatt mellom
klokken 08.30 og 18.00 alle dager. Dette ville åpne for salg på
søn- og helligdager, på 1. og 17. mai, på valgdager, og på jul-,
påske-, pinse- og nyttårsaften. I tillegg ville forslaget åpne for
utvidede salgstider på dager før søn- og helligdager. Etter mitt
syn vil et slikt forslag være uheldig.
Alkohol er ingen ordinær vare, og alkoholbruk følges
av en rekke skadevirkninger. Ifølge WHO er alkohol den nest største
risikofaktoren for sykdomsbyrde i Europa (Global Health Risks, WHO
2009). Skadevirkningene avgrenser seg ikke til den enkelte bruker,
men gjør seg også gjeldende for pårørende, tredjepersoner og samfunnet.
Det vi kaller for passiv drikking er et stort problem for mange.
Forskning viser at begrenset tilgjengelighet
til alkoholholdig drikk bidrar til å begrense skadeomfanget. Størstedelen
av skadene som følger av inntak av alkohol skyldes ikke stordrikkere,
men den store andelen av befolkningen som drikker av og til. Vi
må derfor ikke bare ha en solidarisk alkoholpolitikk, men en restriktiv alkoholpolitikk.
Den restriktive rusmiddelpolitikken er først og fremst begrunnet
med hensynet til skader og problemer forårsaket av det store flertallet.
Dette er grunnen til at salg og skjenking av alkoholholdig drikk
er regulert, bl.a. gjennom salgs- og skjenketider, og ikke overlatt
til en ren markedsregulering.
Jeg vil påpeke at vi som samfunn ikke bare kan se
på hva vi skal ha frihet til, men også hva vi skal ha frihet fra.
Tidsinnskrenkninger for salg fra Vinmonopolet må ses i denne sammenheng.
Et stort flertall av befolkningen er fornøyd
med vinmonopolordningen slik den er i dag. Ordningen sikrer befolkningen
kontrollert tilgjengelighet til alkoholholdig drikk, samtidig som
den begrenser tilgjengeligheten på en god måte.
Jeg vil bemerke at forslaget ville føre til
at alkoholloven behandlet vin og annen drikk som selges på Vinmonopolet
mindre strengt enn øl og andre alkoholsvakere produkter som selges
i dagligvarehandelen. Jeg vil vise til at norsk alkoholpolitikk,
jf. blant annet Meld. S. 30 (2011–2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk, bygger
på et prinsipp om at vi bør regulere produkter med større skadepotensial,
herunder alkoholsterke produkter, strengere enn produkter med lavere
risiko. Det vil derfor være inkonsekvent å åpne for salg av vin
mv. fra Vinmonopolet på søn- og helligdager og andre dager når dagligvarehandelen
ikke kan selge øl disse dagene.
Selv om vi alltid må vurdere om det er behov
for å foreta justeringer i regelverket, må alle hensyn vektlegges
og vi må vurdere hvilke konsekvenser eventuelle endringer får for
helheten i regelverket og for skadeomfanget. Hovedbudskapet mitt
er dette: Dagens monopolordning er god. Vi arbeider for å redusere
alkoholskadene, ikke minst for at færre utsettes for passiv drikking.
Jeg kan ikke se at totaliteten i forslaget ivaretar folkehelsehensynet
i tilstrekkelig grad og jeg vil derfor ikke støtte representantene
Horne, Kjos, Thomsen og Korsberg sitt forslag.