Stortingsrepresentantene André Oktay Dahl, Anders
B. Werp, Elisabeth Aspaker og Bent Høie fremmet 21. februar 2013
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om umiddelbart å legge
til rette for at flere akkrediterte aktører kan analysere DNA i
straffesaker, med sikte på å oppnå økt rettssikkerhet og kvalitet
i rettspleien.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Tore Hagebakken, Sigvald Oppebøen Hansen, Anna Ljunggren
og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland
Asmyhr, Ulf Leirstein, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre,
André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar
Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til
representantforslag 39 S (2012–2013).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener det er riktig at analyse av biologiske spor gjøres av det
offentlige. Flertallet ønsker ikke at dette arbeidet skal
gjøres av kommersielle aktører, men at det skal utføres av Folkehelseinstituttet
(FHI), som er uavhengig av både politiet og forretningsinteresser.
Flertallet er imot å kommersialisere
DNA-analyser som utføres av FHI for politiet og påtalemyndigheten. Flertallet mener
at det er flere grunner til at disse oppgavene hører til politiet
og påtalemyndigheten, og derfor fortsatt bør ivaretas av det offentlige
og være uavhengige av private forretningsinteresser.
Flertallet viser til at både
Sverige og Danmark gjør alle analysene i offentlig regi, og det
er der heller ikke et miljø for «second opinion». Flertallet viser
til at det ikke er en problemstilling å avvikle «analysemonopolet»
i nabolandene våre, til tross for skiftende regjeringer med ulikt
politisk ståsted.
Flertallet er kjent med at det
fremmes påstander om at prioriterte straffesaker er forsinket grunnet
for lang saksbehandlingstid hos FHI. Flertallet vil
hevde at dette ikke er tilfelle. Flertallet viser
til at en konkret sak straks vil kunne omprioriteres, hvis oppdragsgiver
ber om dette, f.eks. hvis det som ledd i etterforskningen rettes
mistanke mot en bestemt person, eller det foreligger tidsfrister
med hensyn til varetekt og iretteføring.
Flertallet viser til at Stortinget
har bevilget midler til forberedelse av et nytt offentlig analyseinstitutt
for DNA- og sporanalyser ved Universitetet i Tromsø, samt for å
ivareta utdanning og forskning på det rettsgenetiske feltet. Instituttet
har fått navnet Rettsgenetisk senter. Flertallet viser
til sammenslåingen av tidligere Rettsmedisinsk institutt (RMI) og
Nasjonalt folkehelseinstitutt, der målet var å samle de rettsmedisinske
miljøene for å styrke kvaliteten på de rettsmedisinske tjenestene
og oppnå bedre leveringsdyktighet. Flertallet har
det siste året registrert en betraktelig nedgang i restanser og saksbehandlingstid
for DNA-saker. Flertallet viser også til at tilskuddet
til Rettsgenetisk senter i 2013 økte med 3 mill. kroner i forhold
til opprinnelig forslag, for å styrke kompetanseutvikling og forskning.
Flertallet er av den oppfatning
at både rettssikkerheten og kvaliteten i DNA-arbeidet i straffesaker
er ivaretatt med dagens ordning.
Flertallet viser for øvrig til
departementets vurdering av forslaget, samt de mange tidligere svarene
nåværende og forhenværende ministre har gitt i løpet av stortingsperioden
om konkurranseutsetting av analyse av biologiske spor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at forslagsstillerne her anfører at de
gjentatte ganger har tatt til orde for at flere aktører skal kunne
analysere DNA til bruk i straffesaker. Bakgrunnen for dette ønsket er
å sikre bedre rettssikkerhet og kvalitet i etterforskningen. Det
påpekes at det i flere år var det et bredt politisk flertall som
la vekt på behovet for at det etableres et alternativt miljø i Norge
innen slik analyse. I representantforslaget fremmes det forslag
om at regjeringen umiddelbart bes legge til rette for at flere akkrediterte
aktører kan analysere DNA i straffesaker. Forslagsstillerne begrunner
også sitt forslag med hensynet til maktfordeling innen denne type analysearbeid.
Disse medlemmer viser til viktigheten
av å kunne ha flere aktører som kan analysere DNA. Dette vil sikre
raskere behandling, økt ressursutnyttelse og bedre utvikling av
metoder og kontroll. Det må være et mål at man skal få mest mulig
ut av de pengene som bevilges fra statsbudsjettet til ulike offentlige
formål. Konkurranse har vist på alle områder hvor dette er innført
at man får større muligheter til sammenligning og mer åpenhet om
hva man bruker offentlige penger på. Konkurranse fremmer også økt
effektivitet, og disse medlemmer viser til bred enighet
i Stortinget om dette da ingen regjering har foreslått å avskaffe
konkurranse på store samfunnsområder hvor det er innført. For øvrig
er det på dette området med DNA-analyser en betydelig restanse,
og det faktum at slike analyser tar uforholdsmessig lang tid, svekker fremdriften
i viktige straffesaker.
På denne bakgrunnen støtter disse medlemmer representantforslaget,
og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om umiddelbart å legge
til rette for at flere akkrediterte aktører kan analysere DNA i
straffesaker, med sikte på å oppnå økt rettssikkerhet og kvalitet
i rettspleien.»
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen om umiddelbart å
legge til rette for at flere akkrediterte aktører kan analysere
DNA i straffesaker, med sikte på å oppnå økt rettssikkerhet og kvalitet
i rettspleien.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:39 S (2012–2013) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene André Oktay Dahl, Anders B. Werp, Elisabeth
Aspaker og Bent Høie om å sikre at flere aktører kan analysere DNA
i straffesaker for å sikre bedre rettssikkerhet og kvalitet i etterforskning
av kriminalitet – bifalles ikke.
Jeg viser til brev av 15.mars 2013 fra Stortingets justiskomite
v/komitesekretær Trude Lyng, vedlagt dok.nr. 8:39 S (2012-2013)
- Representantforslag fra stortingsrepre-sentantene André Oktay
Dahl, Anders B.Werp, Elisabeth Aspaker og Bent Høie om ovennevnte.
Som forslagstillerne påpeker har ønske om tilrettelegging
for flere aktører, herunder konkurranseutsetting og kommersielle
aktører vært tatt opp flere ganger. Hvem som skal foreta DNA-analyser
i Norge på oppdrag fra politiet har som kjent vært gjenstand for
utredning og politisk avklaring. Et flertall i Stortinget mener at
håndtering og analyse av DNA som et potensielt bevis i en straffesak,
skal skje i offentlig regi, jf. bl.a. Innst.O.nr. 23 (2007-2008),
jf. Ot.prp. nr. 19 (2006-2007).
Målet med sammenslåingen av tidligere Rettsmedisinsk
institutt (RMI) og Folkehelseinstituttet (FHI) har vært å samle
rettsmedisinske miljøer for å styrke kvaliteten på de rettsmedisinske
tjenestene, jf. Prop. 1 S (2012-2013) Helse-
og omsorgsdepartementet. Det siste året har det vært en betydelig
nedgang i restanser og saksbehandlingstid for DNA-saker. FHI gjennomfører
tiltak for ytterligere å redusere behandlingstiden. De tilsatte
har utvist både endringsvilje og endringsdyktighet i disse prosessene.
Det er investert betydelig i analysekapasitet ved FHI. Norge har
et relativt beskjedent saksomfang på området, og det tar tid å opparbeide
nødvendig erfaring med den type høyspesialisert arbeid, som undersøkelse
av biologiske spor innebærer. Det er grenser for hvor mye som kan
stykkes på flere leverandører før det blir uforholdsmessig kostbart
og erfaringsgrunnlaget for lite til å opprettholde nødvendig kompetanse og
kvalitet på undersøkelsene. Danmark og Sverige har også bare et
offentlig laboratorium. Jeg konstaterer at det ikke har vært aktuell
problemstilling å avvikle «analysemonopolet» i våre naboland til
tross for skiftende regjeringer med ulikt politisk ståsted.
Helse- og omsorgsdepartementet har etablert gode
organisatoriske strukturer og kvalitetssystemer (akkreditering)
for arbeidet, med direkte statlig, sentral finansiering. FHI ivaretar
i dag politiets behov for kvalitet, effektivitet og sikker levering
av rettsgenetiske tjenester. Der det er aktuelt å få flere vurderinger
av samme materiale, bør en benytte miljøer med minst samme kompetansenivå
og erfaringsgrunnlag som det primære analyselaboratoriet.
På bakgrunn av det ovennevnte er jeg av den
oppfatning at så vel rettssikkerheten om kvaliteten på DNA-arbeidet
i straffesaker er godt ivaretatt med dagens ordning, og anser det
derfor ikke som nødvendig å få flere akkrediterte aktører på det
nåværende tidspunkt.
Avslutningsvis viser jeg til at ved Stortingets
behandling av Prop. 1 S (2012-2013) og 1 S Tillegg 1 (2012-2013)
ble det årlige tilskuddet til Rettsgenetisk senter (RGS)ved universitetet
i Tromsø overført fra Justis- og beredskapsdepartementets budsjett
til helse- og omsorgsdepartementets budsjett. I forlengelsen av
dette har Helse- og omsorgskomiteen bedt om en helhetlig, faglig
og økonomisk, vurdering av hvordan arbeidet med rettsgenetiske tjenester
hensiktsmessig kan organiseres, jfr. (Innst.11 S(2012-2013). Jeg
har tillit til at helse- og omsorgsministeren følger dette opp.
Oslo, i justiskomiteen, den 23. april 2013
Per Sandberg |
Ulf Leirstein |
leder |
ordfører |