Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H.
Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig
Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande,
vil vise til at Norge i bistandspolitikken har påtatt seg et særlig
ansvar for FNs tusenårsmål nr. 4 og 5 om mødrehelse og bekjempelse
av barnedødelighet. I tillegg til å støtte nasjonale helseprosjekter
og tiltak for å støtte kvinners reproduktive helse, kanaliserer
Norge midler gjennom vaksinealliansen GAVI, Det globale fondet (som
arbeider for bekjempelse av hiv/aids, malaria og tuberkulose), UNICEF
og frivillige organisasjoner. Komiteen vil vise til
at GAVI i samarbeid med bl.a. UNICEF har en enestående måloppnåelse
i sitt bistandsarbeid. Siden GAVI ble startet opp, har vaksinealliansen
bidratt til å redde mer enn 5 millioner barn fra å dø i de første
leveårene.
Komiteen har merket seg at målet
med Riksrevisjonens undersøkelse i Malawi har vært å vurdere måloppnåelse
og effektivitet i store helseinnsatser. Undersøkelsen omfatter både
bilaterale helseprosjekter og budsjettstøtte. Riksrevisjonen har
også undersøkt arbeidet til Det globale fondet og til GAVI. Komiteen merker seg
at det er framgang i Malawi når det gjelder å redusere barne- og
mødredødeligheten, men ikke tilstrekkelig til å nå de mål som var
satt i helseprogrammet for 2010. Komiteen har videre
merket seg at det er vesentlige svakheter ved malawiske myndigheters
arbeid med å styrke det offentlige helsevesenet, bl.a. er lege- og
sykepleierdekningen fortsatt lav, noe som betyr at landet er avhengig
av utenlandsk helsepersonell.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,viser til at selv om det er oppnådd en
klar forbedring av helsetjenestene, har Riksrevisjonen også avdekket
betydelige svakheter ved oppfølgingen og bruken av bistandsmidler
i helsesektoren i Malawi. Medisiner forsvinner i kjeden ut til pasienter
ved sykehus og helsesentre, noe som skaper mangel på viktige medisiner. Flertallet mener
det kreves langt sterkere tiltak for å forhindre slikt svinn, og
forutsetter at oppfølgingen fra norske myndigheter forbedres i tråd
med anbefalingene fra Riksrevisjonen.
Flertallet viser til at Norge
som en av de største bidragsyterne til helsebistand til Malawi, også
har et ansvar for å påse at denne bistanden kommer frem til dem
som trenger den og at den blir brukt etter forutsetningene. Flertallet viser
til anbefalinger fra Riksrevisjonen om at norske bistandsmyndigheter
sammen med andre givere bør sette i verk tiltak for økt tilgjengelighet
av helsepersonell, medisiner og medisinsk utstyr for å sikre at
bistanden kommer hele befolkningen til gode.
Komiteen vil vise
til at Malawi er et av verdens fattigste land, med dårlig utbygd
infrastruktur og svak forvaltning. Etter komiteens mening
forsterker det behovet for at Utenriksdepartementet ser nærmere
på muligheten for å følge opp at bistandsmidler til Malawi framkommer
i landets statsbudsjett og regnskap. Komiteen vil
vise til at dette også er viktig for å redusere risikoen for misligheter
og korrupsjon. Komiteen viser for øvrig til at Riksrevisjonen
stiller spørsmål ved bruk av direkte budsjettstøtte til et land
som Malawi, der revisjons- og kontrollordninger er svake.
Komiteen vil likevel bemerke
at det viktigste er at bistandsprosjektene og helsetiltakene fungerer
og gir resultater i form av redusert barnedødelighet, styrket mødrehelse
og en generell forbedring av landets helsetilbud og helsetilstand.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,viser til at en stor del av den norske
bistanden til Malawi gis som støtte gjennom landets statsbudsjett. Flertalleter kjent med de svakheter som er avdekket
i landets finansforvaltning og at dette krever tettere oppfølging
av midlene fra givers side. Flertallet forutsetter
derfor at Utenriksdepartementet gjennomgår og sikrer at praksis
og retningslinjer for budsjettstøtten er i samsvar med Stortingets forutsetninger,
noe som også er anbefalt av Riksrevisjonen.
Flertallet mener at måten Utenriksdepartementets
budsjettdokumenter er utformet på, der en stadig større andel av
midlene bevilges via store sekkeposter, ytterligere vanskeliggjør Stortingets
kontroll med midlene.
Flertallet viser også til at
det er svakheter ved den norske ambassadens oppfølging av lokale revisjoner
av helsesektorprogrammet i landet. Riksrevisjonen har avdekket flere
tilfeller der det ikke er gjort rede for bruken av midlene uten at
ambassaden har fulgt dette opp på en tilfredsstillende måte. Flertallet forutsetter
at Utenriksdepartementet tar de grep som er nødvendige for å bringe
disse forholdene i orden.
Komiteen har merket
seg at Det globale fondet var den største giveren til Malawis helsesektor for
budsjettåret 2011–2012. Fondet finansierer nesten all hiv/aids-medisinering.
Pr. 2012 ga fondet slik medisin til 300 000 mennesker i Malawi. Komiteen har
også merket seg at Malawi er helt avhengig av vaksinealliansen GAVI
for å opprettholde sitt vaksineprogram. Komiteen er enig
med Riksrevisjonen i at Utenriksdepartementet bør påvirke de to
fondene til å involvere myndighetene sterkere i arbeidet. Komiteen viser
til at det kommer fram av undersøkelsen at GAVI sto for 94 prosent
av kostnadene ved vaksinering av barn i 2010–2011. Komiteen har merket
seg at Malawi ikke vil kunne ta over finansieringen på mange år.
Men GAVIs vaksinestøtte er integrert i Malawis vaksineprogram. Til
sammenligning distribuerer Det globale fondet aids- og malariamedisin
gjennom andre, parallelle systemer.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen mener
det er fullt ut mulig å synliggjøre midler for bl.a. GAVI og Det
globale fondet i helsesektorprogrammets budsjetter og regnskap. Komiteen vil
derfor be Utenriksdepartementet gjøre en særlig vurdering av dette.
Komiteen vil imidlertid vise
til det Utenriksdepartementet sier i sitt svar til Riksrevisjonen
om at Malawi er et av få afrikanske land som ligger an til å oppnå
enkelte av tusenårsmålene. Blant annet er både barnedødeligheten
og dødeligheten blant kvinner i barsel kraftig redusert. Komiteen mener
at dette er oppløftende, særlig tatt i betraktning at Malawi har
en brutto nasjonalinntekt pr. innbygger som er mindre enn en femtiendedel
av den norske. Komiteen vil vise til at Utenriksdepartementet
understreker:
«De store svakhetene i landets helsetjenester som
følger av at Malawi er så fattig, er bakgrunnen for norske og andre
giveres bistand til landet på denne sektoren.»
Komiteen vil også vise til at
Malawi har klart å øke dekningen for behandlingen av hiv/aids fra
3 prosent i 2004 til 67 prosent i 2011 til tross for de store utfordringene
landets helsesektor står overfor. Komiteen mener
at slike resultater er de viktigste når Norge skal oppsummere effekten av
bistanden.