Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Irene Johansen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm
og Eirin Sund, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Oskar
J. Grimstad og Henning Skumsvoll, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn
Lødemel og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Egeland,
fra Senterpartiet, lederen Erling Sande, og fra Kristelig Folkeparti,
Kjell Ingolf Ropstad, viser til representantforslag fra
stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om
varig vern av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
Komiteen ønsker å legge til rette
for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk av ressursene og økosystemtjenestene
i norske havområder og samtidig opprettholde økosystemenes struktur, virkemåte,
produktivitet og naturmangfold.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at det er regjeringens politikk å ikke åpne for petroleumsvirksomhet
i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i denne stortingsperioden. Flertallet ser
i denne forbindelse på forvaltningsplanene som meget viktig, for
alle norske havområder, ved at de legger de helhetlige rammene for
petroleumsvirksomhet og annen næringsvirksomhet i de sektorene som
er omfattet av forvaltningsplanen. Flertallet viser
samtidig til petroleumslovens krav om gjennomføring av konsekvensutredninger
før spørsmålet om åpning av nye områder for utvinning av olje og
gass kan behandles av regjeringen og Stortinget.
Flertallet mener med bakgrunn
i dette at dagens system ivaretar hensynet til både naturverdier
og verdiskaping i våre havområder.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil understreke betydningen av å holde et forutsigbart
og høyt tempo når det gjelder å åpne nye områder for petroleumsaktivitet.
Disse medlemmer vil åpne for
petroleumsvirksomhet i alle lovende områder utenfor Nord-Norge,
herunder Nordland VI, Nordland VII og Troms II, men med strenge
krav til miljø, sikkerhet og beredskap og til sameksistens med andre næringer,
spesielt fiskeri- og havbruksnæringen. Disse medlemmer vil
igangsette en konsekvensutredning av olje- og gassaktivitet i Nordland
VI, Nordland VII og Troms II. En konsekvensutredning vil klargjøre
under hvilke forutsetninger disse områdene skal åpnes.
Disse medlemmer slutter seg til
utarbeidelsen av helhetlige forvaltningsplaner for alle norske havområder,
og mener at disse er viktige for å se verdiskaping, naturverdier
og ressursforvaltning i en helhetlig sammenheng. Disse medlemmer understreker
at forvaltningsplanene er verktøy både for å tilrettelegge for verdiskaping
og for å opprettholde miljøverdiene i havområdet. Forvaltningsplanene
skal medvirke til felles forståelse av forvaltningen av havområdet
mellom næringsinteressene, lokale, regionale og sentrale myndigheter,
samt miljøvernorganisasjoner og andre interessegrupper. Disse
medlemmer peker på at økosystemet skal sikres som grunnlag
for langsiktig verdiskaping.
Disse medlemmer peker på at formålet
med forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten
og Vesterålen er å legge til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk
av ressurser og goder i disse havområdene, og samtidig opprettholde
økosystemenes struktur, virkemåte og produktivitet. Disse
medlemmer peker på at forvaltningen av norske havområder
skal bygge på kunnskap om sammenhenger i økosystemet og om hvordan
menneskelig aktivitet påvirker dette. Samtidig må en erkjenne at
havområdene som er omfattet av forvaltningsplanen, hvor arealet
er fire ganger større enn Norges totale landarealer, er så komplekse
at det vil være umulig å oppnå fullstendig kunnskap om disse havområdene.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Innst. S nr. 255 (2005–2006) fra energi- og miljøkomiteen om
helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene
utenfor Lofoten (forvaltningsplan) og Innst. 433 S (2010-2011) fra
energi- og miljøkomiteen om oppdatering av forvaltningsplanen for
det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten.
Disse medlemmer går på denne
bakgrunn mot forslaget i Dokument 8:35 S (2012–2013).
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Lofoten, Vesterålen og Senja er verdenskjent
for landskapet, rike naturressurser og en levende historie. Havområdene
utenfor har unike verdier, med kaldtvannskorallrev, flokker av spekkhoggere,
store sjøfuglkolonier og verdens største gjenværende torskebestand
som gyter i området.
Dette medlem viser til at havet
utenfor Lofoten og Vesterålen er rikt på bunnfisk som torsk, steinbit,
blåkveite og uer. Nordøstatlantisk torsk har sitt viktigste gyteområde
her. Også hyse gyter utenfor Lofoten og Vesterålen. Etter gytingen
driver egg og larver nordover langs kysten. Norsk vårgytende sild
– en av verdens største fiskebestander – gyter utenfor øyene og
bruker området som beiteområde. Norge forvalter både torsk, hyse
og sild sammen med andre nasjoner og har et internasjonalt ansvar
for å ta vare på bestandene.
Dette medlem peker på at Lofoten
og Vesterålen er et viktig hekke- og overvintringsområde for et
stort antall sjøfugl. Røst har Fastlands-Europas største koloni
av lundefugl. Lofoten og Vesterålen har flere viktige kolonier av
lomvi og toppskarv. Havørn, krykkje, havsule, storskarv, ærfugl
og flere alkefugler hekker også i området. Ender og vadefugler raster
her på vei til og fra hekkeområder.
Dette medlem viser til at langs
Eggakanten er det korallrev, svamper og et rikt dyreliv på havbunnen.
Kaldtvannskorallrev gir beskyttelse til svært mange arter og er
blant annet oppvekstplasser for fisk. Røstrevet er verdens største
korallrev av arten Lophelia, 45 km langt og 3 km bredt. Langs kysten
er det store tareskoger som også gir mat og beskyttelse for fisk,
fugl og andre arter.
Dette medlem viser til at sokkelen
utenfor Lofoten og Vesterålen er veldig smal – bare 20 km på det
smaleste. Enhver plattform i dette området vil bli synlig fra land,
og konflikten med fiskeriene vil være uunngåelig. Dette medlem viser
til at det er mulig å se for seg den type utslipp som man så i Mexico-gulfen
utenfor Lofoten og Vesterålen. Oljeressursene i disse områdene ligger
så nært land at et utslipp vil kunne ramme ikke bare torskelarvene,
men korallrev, sjøfugl og sjøpattedyr. Årsaken til at risikoen ved
oljevirksomhet vurderes som lav, er at det er liten sannsynlighet
for at et uhell skal skje.
Dette medlem viser til at det
er svært vanskelig å få til sameksistens mellom fiskeri- og oljevirksomhet
i disse områdene. Fiskernes organisasjoner er veldig tydelig mot
oljevirksomhet fordi de mener sameksistens er vanskelig. Erfaringene
fra seismikkinnsamlingen i 2007–2009 var at fiskerne ble skremt
på land, mens fisken ble skremt langt opp i Barentshavet.
Dette medlem har registrert at
kunnskapsinnhentingen som er gjennomført, viser at åpning for oljevirksomhet
vil kunne gi 400–1 100 nye arbeidsplasser i regionen. I dag er det
1 800 fiskere i regionen. Fiskeri og reiseliv utgjør til sammen
om lag 6 000 arbeidsplasser. Dette medlem viser til
at åpning for oljevirksomhet fort kan bli et nullsumspill dersom
åpning fører til nedgang i fiskeri og reiseliv.
Dette medlem vil understreke
at åpning av Lofoten, Vesterålen og Senja ikke er et være eller
ikke være for norsk oljevirksomhet. Ressursanslagene for olje og
gass i Nordland 6 og 7 og Troms 2 viser at man vil finne ressurser
tilsvarende om lag ett Sverdrup-felt – fordelt på mange små felt.
I verste fall finner man kun to nye Goliat-felt. Dette medlem minner
om at Goliat-utbyggingen ikke skapte noen jubel langs Finnmarkskysten.
Utbyggingen har ikke gitt de ringvirkningene man hadde håpet lokalt.
Dette medlem viser til at aktivitetsnivået
på norsk sokkel i dag er rekordhøyt. I 2013 investeres det for over
200 mrd. kroner på norsk sokkel. Oljedirektoratet forventer en økning
i investeringene på 5 prosent hvert år fremover. Regjeringen har
satt i gang åpningsprosesser både ved Jan Mayen og i det tidligere
omstridte området i Barentshavet Sør. Dette medlem mener
dette taler for at det sjelden har vært mindre behov for å åpne
Lofoten, Vesterålen og Senja for oljevirksomhet enn akkurat nå.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis politiske program for 2009–2013, hvor det står følgende:
«Kristelig Folkeparti mener at oljeutvinning ikke
skal foregå i sårbare havområder der miljøhensyn taler for at slik
aktivitet er uforsvarlig. Det må derfor opprettes petroleumsfrie soner
i havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen, Mørebankene og kystnære
områder i Skagerak. Petroleumsfrie soner bør også vurderes opprettet
i spesielt sårbare og kystnære deler av Barentshavet.»
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om opprettelse
av petroleumsfrie soner i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen
og Senja.»