Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli,
Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet,
Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne
Sortevik, fra Høyre, Trond Helleland, Lars Myraune og Ingjerd Schou,
fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet,
Janne Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Knut Arild
Hareide, viser til representantforslaget og til vedlagte
uttalelse, datert 24. april 2013, fra Samferdselsdepartementet v/statsråden
i saken.
Komiteen vil understreke at tilstrekkelig
bredbåndskapasitet er avgjørende for digital verdiskaping. Selv
om mobil bredbåndsutbygging etter hvert vil tilby økende kapasitet
og hastighet i nettet, er det fiberutbyggingen som vil utgjøre ryggraden
i bredbåndsnettet i årene framover. Den mest brukte framføringen
av slike fiberkabler er gjennom rør i veigrunnen eller langs veibanen.
Kostnadene til denne fremføringen utgjør gjerne mellom 70 og 90
pst. av totalkostnadene.
Komiteen mener derfor det er
viktig at utbyggingsselskapene får tilgang til veigrunn for fremføring
av ledningsnettet uten at det legges for mange hindringer i veien,
eller at det påløper for høye kostnader.
Komiteen mener det er viktig
at det er noenlunde like regler i hele landet for hvordan dette kan
gjøres. Derfor var det et godt tiltak da Vegdirektoratet på vegne
av Samferdselsdepartementet i 2007 sendte en forskrift på høring. Forskriften
ble imidlertid svært dårlig mottatt av bransjen.
Komiteen har stor forståelse
for at veieier vil sikre seg at veibanen ikke blir forringet etter
en graving for å legge trekkrør til bredbånd, men da kravene til
gravedybde og overdekning i denne forskriften ville føre til en
svært kostbar utbygging av bredbåndsnettet, stoppet utbyggingen nærmest
opp. Selv om denne forskriften tre år senere ble trukket, var det
enkelte kommuner som benyttet den som mal siden det ikke eksisterte
noen annen, og dette førte til full stopp enkelte steder.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har
merket seg at det er seks år siden den første forskriften ble sendt
på høring, og at det fremdeles er ingen felles regler for hvordan
gravingen kan gjennomføres.
Flertallet er også kjent med
at det i de senere årene er utviklet en metode som kalles «Microtrenching».
Bruk av denne metoden vil føre til at utbyggingen kan gjøres vesentlig
raskere og billigere. Spesielt vil dette gjelde ved utbygging i
bystrøk. I NOU 2:2013 fremkom det at:
«Det er likevel spørsmål knyttet til hvorvidt regelverket
åpner eller blokkerer for såkalt microtrenching, noe som ville gjort
bredbåndsutbygging vesentlig rimeligere. Et uklart og differensiert
regelverk er etter Digiutvalgets mening en viktig barriere for bredbåndsutbyggingen.»
Flertallet mener det er viktig
at et nytt regelverk klargjør dette spørsmålet og tillater at utbygging
av bredbånd også kan skje etter moderne og kostnadsbesparende metoder.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser fram til
at ledningsforskriften med veileder kommer på plass raskt, og at
det i forskriften gis åpning for at den mest hensiktsmessige teknologien
benyttes.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Dokument 8:88 S (2012–2013) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Svein Flåtten, Lars Myraune, Øyvind
Halleraker, Ingjerd Schou og Svein Harberg om bredbåndsutbygging
– vedlegges protokollen.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til representantforslag Dokument 8:20 S
(2011–2012) fra representanter fra Fremskrittspartiet om et nasjonalt
bredbåndsløft.Disse medlemmermener at et moderne bredbåndsnett er
en forutsetning for variert næringsliv og bosetting i hele landet.
Staten har imidlertid ikke påtatt seg det samme ansvaret for bredbånd
som for annen infrastruktur som veg og bane. Den mest brukte, og
den løsning med høyest kapasitet for framføring av bredbånd, er fiberutbygging. Disse
medlemmermener at en nasjonal
utbygging av fiber i mange tilfelle vil være avgjørende for hvor
unge mennesker velger å bosette seg. Det er en klar sammenheng mellom
bredbåndsutbygging, næringsutvikling og økonomisk vekst.
Disse medlemmer viser til Høykom-programmet
som ble opprettet i 1999 som en tilskuddsordning for å stimulere
utviklingen av nettverksbaserte brukertjenester og samtidig øke markedsgrunnlaget
for tilbud av bredbåndskommunikasjon. Programmet ble avviklet i
2008. I de siste årene med tilskuddsordningen ble fokuset i større
grad å gi midler til utbygging av bredbånd i områder i landet der
kommersielle aktører ikke ønsket å etablere seg.Disse
medlemmer viser til Dokument 8:71 S (2010–2011), representantforslag
fra Bård Hoksrud, Arne Sortevik, Ingebjørg Godskesen, Jan Henrik
Fredriksen og Harald T. Nesvik, jf. Innst. 276 S (2010–2011) der
komiteens flertall bestående av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti fremmet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2011 legge fram
handlingsplan med finansieringsløsning for å gjennomføre et nasjonalt
bredbåndsløft med målsetting om høyhastighetsbredbånd for hele landet»
Disse medlemmer viser til at
det er bredbåndsaktørene som i stor grad bruker veinettet som infrastruktur,
og at § 32 i veglova regulerer hvordan annen infrastruktur kan etableres
i veggrunnen. I praksis vil dette bety at bredbåndsaktørene må forholde
seg til 428 ulike kommuner som er ansvarlige for både vedtak og
klagebehandling. Disse medlemmer mener dette blir urimelig
da dette fører til ulike tolkninger av regelverket. Disse
medlemmer viser til IKT-Norges oppfatning av lovforslaget
2010–2011.
«Forskriftsgrunnlaget er i stor grad identisk med og
like ubalansert som direktoratets opprinnelige forslag fra 2007.
På en rekke punkter er det til og med blitt verre for de som bygger
bredbånd».
Disse medlemmerviser
til at da Drammen kommune innførte graveinstruksen i tråd med forskriftsutkastet,
førte dette til en kostnadsøkning for graving og fremføring på 385
pst. Dissemedlemmer ser at det er
et stort behov for å få på plass et nytt regelverk som avklarer
graveforskriftene og tillater at utbygging av bredbånd kan skje
etter moderne og kostnadsbesparende metoder. Disse medlemmer vil
åpne for «Microtrenching».
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2014
legge frem handlingsplan med finansieringsløsning for å gjennomføre
et nasjonalt bredbåndsløft med målsetting om høyhastighetsbredbånd
i hele Norge.»