Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Håkon Haugli, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen, Thor Lillehovde,
Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn, Kari
Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen, fra Høyre, lederen Bent Høie, Sonja Irene
Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken,
fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti, Line
Henriette Hjemdal, viser til at flere utredninger har vist
at pandemisk influensa er en av de største utfordringene for samfunnssikkerheten. Komiteen vil
understreke at det er et politisk ansvar å sørge for god beredskap.
Både helsetjenesten og andre sektorer må være forberedt på en situasjon
der det oppstår influensaepidemier eller pandemisk influensa i Norge.
Komiteen vil understreke at håndteringen
av influensaepidemien A(H1N1) i 2009–2010 var en langvarig og krevende
krisehåndteringsoppgave i Norge. Influensaen ble mindre omfattende enn
først fryktet, men involverte likevel tusenvis av mennesker. Det
er estimert opp mot 1 450 000 kliniske infeksjoner, 2,2 millioner vaksinerte,
1 325 som ble innlagt på sykehus og 32 registrerte dødsfall. Komiteen merker
seg at de som døde under pandemien, var betydelig yngre enn de som
dør av vanlig sesonginfluensa.
Komiteen viser til at meldingen
gir en bred faglig orientering om sykdommen influensa og pandemiens
forløp, samt presentasjon av tiltakene, omtale av det formelle rammeverket
for beredskap og en redegjørelse om den faktiske forberedelse til
og håndtering av influensapandemien i 2009–2010. Komiteen er
enig med regjeringen i at innsatsen og engasjementet som ble vist
over en lang periode, på mange måter var imponerende. Komiteen mener
at stortingsmeldingen generelt gir grunnlag for å lære hva som fungerte
bra, og hva som burde ha fungert bedre.
Komiteen vil understreke viktigheten
av god overvåking, og viser til at WHO nylig har foreslått nye standarder
for landenes influensaovervåking. Den nåværende norske overvåkingen
oppfyller ikke fullt ut disse standardene for overvåking av alvorlige
sykdomstilfeller. Komiteen merker seg at det vil kreve
et system der sykehusene melder til Folkehelseinstituttet om innleggelser
i sykehus for influensa.
Komiteen mener det er naturlig
at Norge tilpasser seg anbefalingene fra WHO.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet erkjenner
at noen av løsningene kan fremstå som byråkratiske. Disse
medlemmer mener likevel at det bør være en selvfølge at man
i helsesektoren har tilgjengelig teknologi, og at man effektivt
kan sende nødvendig informasjon mellom sykehusene og Folkehelseinstituttet. Disse
medlemmer mener dette er nok en indikasjon på at Fremskrittspartiets
løsning med et nasjonalt IKT-system for hele helsesektoren vil være
svært verdifullt.
Disse medlemmer mener også at
Norge som en del av verden har et selvstendig grunnlag for å registrere
større sykdomsutbrudd på en slik måte at informasjonen kommer egen
befolkning og andre nasjoner til nytte. Disse medlemmer peker
på at det ikke er utenkelig at Norge er blant de første landene
der et utbrudd kan komme en gang i fremtiden. I en slik kontekst
er det avgjørende å ha systemer som bidrar til å hindre spredning
og til at land rundt oss blir satt i beredskap.
Komiteen vil understreke
viktigheten av god risikovurdering. Rett risikovurdering legger grunnlaget
for god kommunikasjon, og dermed tillit hos befolkningen, og for
håndtering og planlegging av de rette tiltak. Komiteen merker
seg i den forbindelse at det både i Norge og i andre land har vært
diskutert om i hvilken grad denne pandemien var en reell krisesituasjon. Komiteen merker
seg at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) slår
fast at en gjennomgang av Folkehelseinstituttets risikovurderinger
av hvordan epidemien ville utvikle seg i Norge, i stor grad viste
seg å stemme overens med det som ble den faktiske utviklingen.
Komiteen vil understreke at det
er viktig og nødvendig å sikre at befolkningen får tidligst mulig
og kvalitativ riktig informasjon når pandemier oppdages. Myndighetene
må fortløpende oppdatere informasjonen ut fra utvikling av risikobilde
og alvorlighetsgrad. Komiteen vil videre understreke
behovet for å utvikle bedre og tydeligere kommunikasjonslinjer fra
nasjonale og regionale helsemyndigheter til fastlegene.
Komiteen viser til at det i meldingen
er bredt omtalt behovet for god og tidlig diagnostikk og rett behandling,
inkludert forebyggende behandling, vaksinering og hygienetiltak.
Komiteen viser til at vaksinering
av hele eller deler av befolkningen var en hjørnestein i smittestrategien
i Pandemiplanen. Folkehelseinstituttets oppsummering om vaksineringen
i 2009 konkluderer med at tidlig vaksinering av risikogruppene sannsynligvis
har forhindret en del alvorlige tilfeller og dødsfall. Komiteen viser
videre til Folkehelseinstituttets bemerkning om at gevinsten kunne
vært større dersom pandemien hadde kommet bare noen få uker senere
til landet eller vaksinene noen få uker tidligere.
Komiteen vil også understreke
Folkehelseinstituttets vurdering om at den høye vaksinasjonsdekningen
høsten 2009 sannsynligvis er hovedforklaringen på at det pandemiske
viruset bare ga en liten epidemi i Norge vinteren 2010–11.
Komiteen viser til at DSB i sin
evaluering påpeker at selv om direktoratet er kritisk til prosessen
som førte frem til Folkehelseinstituttets råd om allmenn vaksinering,
var rådet fullt ut forståelig sett ut fra den situasjonen som man
sto overfor. Komiteen merker seg at DSB har funnet
at de fleste kommuner gjennomførte vaksineringen på en tilfredsstillende
måte.
Komiteen vil understreke at det
under vurderingen er kommet fram at det på bakgrunn av de data som
foreligger, ikke kan utelukkes en årsakssammenheng mellom vaksinasjon
av Pandemrix og narkolepsi hos barn, men at det per i dag ikke kan
sies å være en påvist sammenheng. Komiteen vil vise
til at Legemiddelverket har stilt seg bak en konklusjon om at Pandemrix
skal brukes med forsiktighet hos barn og unge, og at vaksinen ikke
har vært i bruk i Norge etter pandemien. Komiteen viser
til at regjeringen i meldingen omtaler at man ikke kan utelukke
en årsakssammenheng mellom den registrerte økningen av narkolepsi
hos barn og massevaksineringen mot influensa med Pandemrix , men at
det per i dag ikke kan påvises en slik sammenheng i Norge. Komiteen mener
uansett det er viktig med oppfølging av tiltak overfor dem som er
rammet av narkolepsi. Komiteen har for øvrig merket
seg at finske studier konkluderer med at det er en årsakssammenheng
mellom den registrerte økningen av narkolepsi hos barn og massevaksineringen
mot influensa med Pandemrix.
Komiteen merker seg at Helsedirektoratet
i sin rapport om gjennomgang av pandemien uttaler:
«Slik pandemien utviklet seg utover sensommeren og
høsten 2009, før vaksine var tilgjengelig, burde antiviralia trolig
ha fått større plass i behandlingen. Det viste seg at Direktoratets
forsøk på å revidere anbefalingen gitt i april, ikke medførte praksisendringer.»
Komiteen viser til at DSB i sin
gjennomgang understreker at forebygging og behandling av syke ble
ivaretatt av den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og at dette
i hovedsak fungerte bra. Behandlingen av store deler av befolkningen
ble gjort i egen kommune; bare de aller sykeste hadde behov for
sykehusinnleggelse. Komiteen vil understreke at selv
om antall innlagte pasienter ble mindre enn antatt, ble likevel
intensivkapasiteten i spesialisthelsetjenesten ansett som presset,
og det var også kapasitetspress på tilgang til laboratoriediagnostikk.
Folkehelseinstituttet viser i sin evaluering til at det foreligger
et stort behov for analyser i hele pandemiperioden.
Komiteen vil bemerke at influensaepidemien viste
nytten av rask laboratoriediagnostikk og betydningen av at det finnes
kvalifisert personale ved laboratoriene som har kompetanse i etablering
av ny metodikk i en beredskapssituasjon. Komiteen vil
i den forbindelse understreke behovet for tilstrekkelig rekruttering
av bioingeniører.
Komiteen viser til at regjeringen
i stortingsmeldingen varsler at det i løpet av våren 2013 vil bli
gjennomført en kartlegging av sykehusenes beredskapsevner og kapasitet.
Utfallet av kartleggingen skal danne utgangspunkt for foretakenes
beredskapsplaner for mottak og behandling av pasienter som krever
avansert medisinsk behandling.
Komiteen merker seg at DSB som
del av sin evaluering har gjennomført en spørreundersøkelse blant
fylkesmenn, regionale helseforetak og kommuner om hvordan kommunikasjonen fungerte.
DSB konkluderer med at kommunikasjonsinnsatsen var god, og at myndighetene
fikk aksept for tiltakene. Samtidig påpekes det at både under pandemien
og ved evalueringene i ettertid er påpekt at kommunikasjonslinjene
fra nasjonale og regionale helsemyndigheter til fastlegene utgjorde
en utfordring.
Komiteen mener at helsesektorens
krisehåndteringsevne må utvikles løpende på basis av analyser, beredskapsplanlegging,
øvelser og hendelser. Alvorlige hendelser som terrorangrepet mot
regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011, orkanen på Vestlandet
julen 2011, katastrofen i Japan i 2011, vulkanen på Island i 2010
og pandemien i 2009 er hendelser som har stilt nye krav til samfunnssikkerhet
og beredskap, og som viser behovet for et godt nasjonalt og internasjonalt
samarbeid på området.
Komiteen imøteser at Helsedirektoratet
og Folkehelseinstituttet i samarbeid med andre berørte etater skal
legge fram et utkast til en ny nasjonal beredskapsplan mot pandemisk
influensa, som skal erstatte den nasjonale pandemiplanen av 2006.
Komiteen viser til atFolkehelseinstituttet etter oppdrag fra
Helse- og omsorgsdepartementet har startet arbeidet med å få på
plass en ny fleksibel avtale om levering av vaksine i en eventuell
pandemisituasjon. Komiteen vil se positivt på om det
vurderes å sette av en andel forbeholdt distribusjon til fattige
land som selv ikke har råd til innkjøp av vaksine.
Komiteen mener det er svært viktig
at behovet for et eget beredskapslager av antivirale legemidler,
slik landet hadde i 2009–2010, vurderes nærmere. Komiteen vil
også understreke at anskaffelse av pre-pandemivaksine basert på
fugleinfluensavirus A(H5N1) bør vurderes.
Komiteen vil peke på betydningen
av forskning som ledd i den framtidige beredskapen mot pandemisk
influensa. Det må legges til rette for at norske forskningsmiljø
får styrket muligheten til internasjonalt samarbeid på dette området. Komiteen har
i denne forbindelse merket seg forskningsaktiviteten ved Folkehelseinstituttet, Influensasenteret
i Bergen og senterets samarbeid med bl.a. WHO, European Medicines Agency
og NorFlu.