Stortingsrepresentantene fremmer følgende forslag:
I
Stortinget ber regjeringen
sørge for at særskilt forskjellsbehandling av samdrifter opphører, slik
at særskilte kvotetak-, antalls- og avstandsbegrensninger fjernes.
II
Stortinget ber regjeringen
sørge for at forbudet mot å leie kvoter hvis man er med i samdrift, fjernes,
og at dette skjer snarest mulig.
I dag har, som representantene påpeker, samdriftene
et særskilt regelverk i kvoteforskriften (forskrift 2011-12-23 nr
1502 om kvoteordningen for melk), knyttet til etablering og videre drift.
En harmonisering av regelverket mellom enkeltbruk
og samdrifter har lenge vært en del av den landbrukspolitiske debatten.
Problemstillingen er imidlertid kompleks fordi endringer i kvoteregelverket
også vil måtte medføre endringer i tilskuddsregelverket (forskrift
2002-03-22 nr 283 om produksjonstilskudd i jordbruket og forskrift
2006-11-08 nr 1227 om tilskot til avløysing).
Skal det særskilte regelverket for samdrifter
i kvoteforskriften opphøre (eget produksjonstak, samt antalls- og
avstandsbegrensninger og forbudet mot å leie kvoter), må også de
særskilte bestemmelsene for samdrifter i tilskuddsregelverket endres.
Dette er en nødvendig konsekvens for å sikre at like store bruk
får lik tilskuddsutmåling, uavhengig av hvordan driften er organisert.
De viktigste inntektsgivende tilskuddene i jordbruket
er betydelig differensiert for å jevne ut netto inntektsmuligheter
mellom produksjoner, bruksstørrelser og distrikt. Strukturdifferen-sieringen
i tilskuddsordningene har som formål å kompensere små enheter for
skalaulemper, altså høyere kostnader per produsert enhet. Slik skal tilskuddsordningene
bidra til lønnsomhet i ulik skala.
Tilskuddsordningene er tilskudd til næringsdrivende, hvor kostnadene selvsagt
også har avgjørende betydning for netto inntekt. Det er store skalafordeler
i melkeproduksjonen; kostnader og arbeidsforbruk per produsert liter
melk går ned ved økende driftsomfang. Hvis tre bønder slår kvotene
sammen og driver som en samlet enhet, reduseres kostnader og arbeidsforbruk
per produsert enhet. Da bortfaller også grunnlaget for å kompensere
for skalaulemper. Det samme gjelder dersom en enkeltprodusent leier
inn eller kjøper kvote.
Etter ”melkereformen” i 2004 har hovedidéen vært
at tilskuddsutmålingen til foretak av samme størrelse skal harmoniseres,
slik at like store bruk får likt tilskudd uavhengig av organisasjonsform.
Harmoniseringen av tilskuddsordningene mellom enkeltbruk og samdrifter
ble initiert av Næringskomiteen på Stortinget, gjennomført av Bondevik
II og fulgt opp av sittende regjering. Gjennom jordbruksforhandlingene
i 2010 ble driftstilskuddet i melkeproduksjonen harmonisert helt
ut.
Et foretak, som for eksempel produserer 400 000 liter
melk, bør ha om lag samme tilskuddsutbetaling, uavhengig
av hvordan melkeproduksjonen er organisert. Det er således
vanskelig å argumentere for at et enkeltbruk som produserer 400 000
liter melk (hvor familiemedlemmene gjør tyngden av arbeidet og kvote
ev. leies inn) skal ha vesentlig mindre tilskudd enn en like stor samdrift (med f.eks. tre deltakere) samlet
sett. En samdrift bør dermed ikke få tilskudd som om deltagerne
fortsatt driver hver for seg.
Harmoniseringen av tilskudd mellom enkeltbruk og
samdrifter er ikke fullført, og per i dag har samdriftene fortsatt
bedre rammebetingelser enn enkeltbruk av samme størrelse i tilskuddsregelverket.
Dette gjelder for følgende ordninger:
Arealtilskudd
grovfôr er strukturdifferensiert, med høyere tilskudd for
de første 250 daa. Samdriftsmedlemmene kan i tillegg søke arealtilskudd
i egne foretak, dvs. at de ikke må søke samlet for hele samdriften.
De kan dermed få den høyeste arealtilskuddssatsen for mer enn 250
daa når en ser det samlede arealet til medlemmene under ett. Enkeltbruk
av samme størrelse som samdriften må søke samlet for hele bruket,
og får høyeste sats kun for de første 250 daa.
Tilskudd til husdyr har
et tak for hvor mye tilskudd som kan utbetales per foretak. Samdriftsmedlemmene
kan få tilskudd opp til maksimalbeløpet på 280 000 kr både for samdriften
og for hvert samdriftsmedlem. Enkeltbruk av samme størrelse som
samdriften må søke samlet for hele bruket, og får maksimalt 280 000
kr i tilskudd til husdyr.
Samdriftsmedlemmene kan søke om avløsertilskudd både for samdriften og
til egne foretak. Enkeltbruk av samme størrelse som samdriften kan
derimot bare søke om ett avløsertilskudd. Det er heller ikke krav
til dokumentasjon på avløsning for avløsertilskuddet til samdriften,
slik det er for enkeltbruk.
I tillegg kan samdriftene i henhold til kvoteregelverket
produsere opp til et tak på 773 000 liter melk, mens enkeltbruk
kan produsere opp til et maksimalt tak på 412 000 liter. Dette innbærer at
samdriftene har et betydelig høyere produksjonstak enn enkeltbrukene.
Kvoteleie og samdrift er to adskilte ordninger med
ulikt regelverk, som begge bidrar til økt fleksibilitet for melkeprodusentene
ved at de kan produsere på flere kvoter enn sin egen (dvs. den som
ligger til eiendommen). Regelverk for samdrifter skriver seg helt
tilbake til 1980-tallet.
Kravet om at alle medlemmene i samdriften skulle
ta aktiv del i produksjonen ble avviklet i 2004. Etter hvert så
man at samdrift i stadig flere tilfeller i realiteten var en måte
å leie melkekvoter på, innenfor rammen av samdriftsregelverket. Kvoteleie
ble innført i 2009 som et alternativ til samdrift, for at også enkeltbruk
skal ha mulighet til å øke sin produksjon uten å måtte kjøpe kvote.
Samdrifter har som nevnt allerede anledning
til å øke sin kvote gjennom å ta inn flere medlemmer i samdriften,
og gjennom at samdriftsmedlemmene kan kjøpe kvote. I 2012 hadde
76 prosent av samdriftene 2 eller 3 medlemmer. Samme år hadde 60
prosent av alle samdriftene en kvote på under 400 000 liter, mens
92 prosent hadde en kvote på under 600 000 liter. Dette synliggjør
et stort potensial for produksjonsøkning innenfor dagens ordning.
Intensjonen med å åpne for kvoteleie var å øke fleksibiliteten
i kvoteregelverket for enkeltbruk, slik at enkeltbrukene kan velge
kvoteleie, som et alternativ til å gå inn i samdrift. Særlig kan
dette være gunstig for de brukene som ønsket å produsere på flere
kvoter, men uten ønske om å etablere samdrift.
Intensjonen har derfor aldri vært at de samme brukene
både skal kunne gå inn i samdrift og leie kvote. Dersom man skulle
åpne for at samdriftsmedlemmer skal få leie kvote, vil vi få to
ulike regelverk for samme samdrift, der ett regelverk gjelder samdriftskvoten
og et annet regelverk gjelder den leide kvoten. Samdriftene må da
på samme tid forholde seg til ulike avstands- og antallsbegrensninger
for leieforholdet og for samdriftsforholdet i samdriften. Samdrifter
kan ha inntil 5 medlemmer med eiendommer som ligger maksimalt 17
km fra driftssenteret, mens kvoteleie kan foregå innen produksjonsregion (fylket),
uten antalls-begrensning. Dette vil være svært krevende forvaltningsmessig,
og det vil ikke være mulig å skille på hvilket regelverk som skal
gjelde for hvilken del av produksjonen.
Etter dagens regelverk vil en samdrift der samdriftsmedlemmene
leier inn kvote ikke lenger være definert som en samdrift, og vil
maksimalt kunne produsere opp til taket for enkeltbruk (412 000
liter).
Fleksibilitet for samdriftsmedlemmene blir i
dagens regelverk ivaretatt ved at de kan kjøpe og selge kvote, og
at samdriften kan ta inn flere medlemmer. Videre har samdriften
mulighet til å produsere opp til et produksjonstak på 773 000 liter
melk, mot enkeltbrukenes tak på 412 000 liter. Samdrifter kan også
oppløses for å inngå et rent leieforhold, innenfor taket for enkelt-bruk på
412 000 liter.
Når det gjelder representantenes forslag om
å fjerne det særskilte produksjonstaket for samdrifter, forstår
jeg det slik at man mener at hvert av samdriftsmedlemmene skal kunne
ta med inntil 412 000 liter hver inn i samdriften. Dette, kombinert
med å oppheve antallsbegrensningen for antall medlemmer i samdriftene,
vil føre til at man ikke lenger har et tak for hvor stor en samdrift
kan være. Samtidig skal taket på 412 000 liter for enkeltbruk videreføres.
Det er vanskelig for meg å se logikken i dette, særlig knyttet til forholdet
mellom enkeltbruk og samdrifter der en bestemt organisasjonsform
blir meget sterkt favorisert, og også sett opp mot å kunne nå målet om
landbruk over hele landet.
Melkeproduksjon drives i dag over hele Norge, og
er den viktigste produksjonen med tanke på nettopp å nå målet om
landbruk over hele landet. I Meld. St. 9 (2011-2012) heter det
at ”Regjeringen vil at det skal legges til
rette for en variert bruksstruktur over hele landet”, og formålet med kvoteordningen for melk
er å ”tilpasse melkeproduksjonen til avsetnings-mulighetene
i markedet innenfor de målsetninger Stortinget har fastsatt, herunder
distriktsprofil og variert bruksstruktur”. For å nå målene
som er fastsatt i meldingen er det derfor nødvendig å ha grenser for
hvor store melkeproduksjonsforetak kan bli.
NILFs driftsgranskinger viser at samdrifter
har bedre økonomisk resultat enn enkeltbruk av samme størrelse.
Dette gjelder uavhengig av hvilken resultatindikator som benyttes.
Av tabell 1 fremgår regnskapstall for 2011, 2007 og 2004. Gjennomsnittskvoten
er i dag på ca. 170 000 liter, så referansebrukene i tabellen nedenfor
har alle en relativt stor produksjon.
Tabell 1 Tall for regnskapsårene
2011, 2007 og 2004
| 2011 (81 regnskap) | 2007 (63 regnskap) | 2004 (34 regnskap) |
| Samdrift1) | Enkeltbruk | Samdrift1) | Enkeltbruk | Samdrift1) | Enkeltbruk |
Antall kyr | 43 | 43 | 37,5 | 38,5 | 30,1 | 33,8 |
Gjennomsnittlig ytelse | 7 644 | 7 310 | 6 442 | 6 088 |
Beregnet kvotestørrelse | 328 692 | 314 330 | 241 575 | 248 017 | 183 249 | 208 774 |
Arbeidstimer2) | 4 972 | 4 474 | 4 764 | 4 450 | 5 030 | 4 681 |
Driftsoverskudd | 771 800 | 612 300 | 694 200 | 500 100 | 505 400 | 354 400 |
Vederlag til arbeid og
egenkapital i foretaket | 758 200 | 606 400 | 665 100 | 526 000 | | |
Vederlag til arbeid og
egenkapital per årsverk | 281 400 | 250 100 | 257 600 | 218 100 | 195 200 | 182 500 |
Lønnsevne per time | 142 | 129 | 119 | 89 | 92 | 88 |
1) Resultatet til
samdriften er slått sammen med deltagernes regnskap for å få sammenlignbarhet. Det
er likevel alltid noen tilfeldigheter når en ser på utvalg av faktiske
regnskap, som driftsopplegg, soneplassering m.v.
2)1 årsverk i jordbruket er 1 845 timer
I følge dette materialet kommer samdrifter relativt
sett bedre ut økonomisk enn enkeltbruk av samme størrelse. En vesentlig
forklaring til det er rammebetingelsene for tilskuddsutmåling som
er omtalt foran.
Jeg ser derfor ikke grunn til å endre kvoteregelverket
for samdrifter. Jeg er imidlertid svært opptatt av å bedre rammevilkårene
og fleksibiliteten for alle typer melkebruk, uavhengig av organisasjonsform,
og da selvsagt også for samdrifter.