I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå avtalen med
Sverige om elsertifikater med sikte på å utarbeide og fremme forslag
med de nødvendige lovendringer mv. slik at alle kraftverk med byggestart
fra og med 1. januar 2004, og som kvalifiserer for grønne sertifikater
fra 2012, skal inkluderes i overgangsordningen.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Irene Johansen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm
og Eirin Sund, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Oskar
J. Grimstad og Henning Skumsvoll, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn
Lødemel og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Egeland,
fra Senterpartiet, lederen Erling Sande, og fra Kristelig Folkeparti,
Kjell Ingolf Ropstad, viser til at et representantforslag
om overgangsordningen for grønne sertifikater også var behandlet
under samme sak som forslaget til lov om elsertifikater, og som
ble vedtatt av Stortinget 15. juni 2011.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at overgangsordningen som ble vedtatt, omfatter alle kraftverk
med byggestart etter 7. september 2009. Videre er vannkraftverk
med byggestart etter 1. januar 2004 og installert effekt inntil 1 MW,
omfattet. Det var også en del av ordningen at vindkraftprosjekt
som hadde mottatt offentlige tilskudd gjennom Enova, kunne betale tilskuddet
tilbake innen 30. april 2012, og bli en del av elsertifikatordningen.
Flertallet viser til – og som
det fremgår av representantforslaget, at overgangsordningen var tema
i 2003–2004. Den gangen ble det imidlertid ikke noe av ordningen
med elsertifikater.
Flertallet viser videre til brev
fra olje- og energiministeren av 19. april 2013 (vedlagt), der han
bl.a. uttaler at det nå er viktig å bevare forutsigbarheten i systemet,
og at en ikke er tjent med en vedvarende debatt om vilkår.
Flertallet er enig i dette og
tilrår at representantforslaget ikke blir vedtatt.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Høgre og Kristeleg Folkeparti viser til at det i perioden
mellom 1. januar 2004 og 7. september 2009 vart bygd eit stort antal små-,
mini- og mikrokraftverk i Noreg.
Desse medlemene peikar på at
mange av desse utbyggingane kom etter lovnader frå styresmaktane
om at utbyggarane, i tillegg til kraftprisen, skulle få inntekter
frå elsertifikatmarknaden. Overgangsordninga som vart offentleggjort
7. september 2009 gjorde sitt til at 165–170 kraftverk som vart
bygde i perioden 2004–2009 ikkje fekk elsertifikat, sjølv om dei vart
lova det. Desse kraftverka er spreidd over store deler av landet
og representerer ein årsproduksjon på om lag 1,9 TWh.
Desse medlemene viser til at
då utbyggjarane tok avgjerda om å investere, la dei fleste til grunn ein
langsiktig kraftpris på 25–35 øre per kWh, i kombinasjon med ein
elsertifikatpris på om lag 20 øre per kWh. Sidan den gongen har
prisen på elektrisk kraft gått monaleg ned. Auka tilbod av elektrisk
kraft som følgje av innføringa av elsertifikat er ei årsak til dette,
saman med økonomisk nedgangstider og redusert etterspørsel etter
energi i Europa og kraftig fall i prisane på CO2-kvoter
i den europeiske klimakvotemarknaden. I dag venter marknaden kraftpriser
på rundt 25 øre per kWh dei næraste åra. På same tid legg kraftverk med
elsertifikat til grunn ein sertifikatpris på om lag 20 øre per kWh.
Dette gjer at kraftverk med elsertifikat får ei inntekt som er 80
pst. høgare enn kraftverk som ikkje har elsertifikat.
Desse medlemene peikar på at
situasjonen for mange av dei 160–170 kraftverka som ikkje fekk dei
lova sertifikata er at dei slit med dårleg økonomi, og at det var
ein direkte samanheng mellom lovnaden om sertifikat og at dei tok avgjerda
om å investere. Eigenkapitalen i mange av selskapa som ikkje fekk
elsertifikat er liten eller negativ, slik at mange er teknisk konkurs. Mange
har også problem med likviditet, og fleire må gå inn med ytterlegare
eigne midlar for å halde det gåande.
Desse medlemene viser til at
mange av desse kraftverka er eigde av grunneigarar. Dersom ein reknar
eit gjennomsnitt på 7 eigarar på kvart av dei kraftverka som vart
lova sertifikat, og som ikkje fekk, blir det meir enn 1 100 eigarar. Mange
er bygd av bønder som håpa at inntektene frå kraftverket skulle
kunne gje eit velkome tilskot i tillegg til sjølve gardsdrifta.
No kan gardsbruk som har vore i familien i generasjonar, vere trua
av konkurs som følgje av regjeringa sitt løftebrot.
Desse medlemene viser til at
eit kjend eksempel frå media er Knutfoss Kraft som har meir enn
50 mill. kroner i gjeld, som dei ikkje kan betjene. Knutfoss har
fått negativ eigenkapital. Selskapet har gått glipp av om lag 7,5
mill. kroner i inntekter frå elsertifikatmarknaden dersom ein føreset
ein sertifikatpris på 20 øre per kWh. Med denne inntekta hadde selskapet
hatt positiv eigenkapital. Eigarane av Knutfoss har varsla at dei
må selje kraftverket.
Desse medlemene viser til at
regjeringa, under handsaminga av innføringa av elsertifikatmarknaden
i Stortinget 15. juni 2011, vart åtvara om dei økonomisk konsekvensane
for dei kraftverka som ikkje fikk vere med i overgangsordninga.
No ser ein at dette har fått dramatiske konsekvensar. Desse
medlemene er svært uroa for at med forventa låge kraftprisar
dei komande åra vil fleire kraftverk som ikkje kom med i elsertifikatmarknaden,
få økonomiske problem.
Desse medlemene viser til utsegn
frå dåverande olje- og energiminister Terje Riis-Johansen i Stortinget
10. mars 2010, der han uttala at
«… overgangsordningen er et nasjonalt anliggende,
så det er selvsagt ikke noe den svenske regjeringa har presset den
norske regjeringen til å gjøre».
Desse medlemene viser vidare
til svar frå noverande olje- og energiminister, Ola Borten Moe,
på spørsmål frå komiteen om dersom ein ønskjer å utvide overgangsordninga
i dag, slik at alle småkraftverk som var bygde mellom 1. januar
2004 og 7. september 2009 får vere med på ordninga, om dette er
mogeleg å få til eller ikkje.
Statsråden svara følgjande:
«Elsertifikatberettiget
produksjon under overgangsordningen omsettes i det samme markedet som
annen elsertifikatberettiget produksjon. En utvidelse av overgangsordningen
vil kunne påvirke elsertifikatmarkedet.»
Vidare svarar han at:
«Avtalen med Sverige gir Norge rett til å inkludere
elsertifikater som utstedes under den norske overgangsordningen
i det felles norsk-svenske markedet. Innholdet i den norske overgangsordningen
er nevnt i Prop. 5. S (2011-2012) Samtykke til inngåelse av avtale
mellom Kongeriket Norges regjering og Kongeriket Sveriges regjering,
om et felles marked for elsertifikater av 29. juni 2011. Overgangsordningen
er utførlig angitt i Prop. 101L (2010-2011) s. 52. Overgangsordningen
var vedtatt før inngåelse av avtalen med Sverige. En eventuell utvidelse
av overgangsordningen utover det som var avklart før inngåelse av
avtalen med Sverige, fordrer at det tas kontakt med svenske myndigheter
om dette.»
Desse medlemene peikar på at
dette svaret viser at det var mogleg å inkludere småkraftverk i
sertifikatordninga før avtalen med Sverige trådde i kraft, men at
det no, etter at avtalen er inngått, er avhengig av samtykke frå
svenske styresmakter.
Desse medlemene peikar på at
eigarane av småkraftverk som vart bygde i perioden 2004–2009, og
som ikkje kom inn i elsertifikatordninga, har blitt utsette for
eit stort løftebrot og urettvis handsaming frå regjeringa si side. Desse medlemene meiner
at når ein no ser konsekvensane av regjeringa sitt løftebrot, har
ein eit moralsk ansvar for å må sjå på dei moglegheiter som fins,
også etter at sertifikatmarknaden vart oppretta, for å prøva å rette
opp denne uretten.
Desse medlemene tek på denne
bakgrunn opp forslaget i Dokument 8:84 S (2012–2013).
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen gjennomgå avtalen med
Sverige om elsertifikater med sikte på å utarbeide og fremme forslag
med de nødvendige lovendringer mv. slik at alle kraftverk med byggestart
fra og med 1. januar 2004, og som kvalifiserer for grønne sertifikater
fra 2012, skal inkluderes i overgangsordningen.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:84 S (2012–2013) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, Henning Skumsvoll,
Siri A. Meling, Bjørn Lødemel, Kjell Ingolf Ropstad, Trine Skei Grande
og Borghild Tenden om å inkludere småkraftverk i en overgangsordning
for grønne sertifikater, bifalles ikke.
Det vises til brev av 9. april 2013 fra Stortingets energi-
og miljøkomité vedrørende Representantforslag 84 S (2012-2013) fra
stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, Henning Skumsvoll, Siri
A. Meling, Bjørn Lødemel, Kjell Ingolf Ropstad, Trine Skei Grande
og Borghild Tenden om å inkludere alle kraftverk med byggestart
fra og med 1. januar 2004 i overgangsordningen.
Overgangsordningen innebærer at alle kraftverk med
byggestart etter 7.9.2009, og vannkraftverk med byggestart etter
1.1.2004 og installert effekt inntil 1 MW (mikro- og minikraftverk),
har rett til å delta i det felles elsertifikatmarkedet. Overgangsordningen
ble presentert på en pressekonferanse i 2009 og er fullt ut reflektert
i Lov om elsertifikater som ble vedtatt av Stortinget 15. juni 2011.
I Representantforslaget viser forslagsstillerne
til debatter i Stortinget i 2003-2004 og tidlige drøftinger om innføring
av en elsertifikatordning. Disse drøftningene førte ikke frem. Andre
støtteordninger ble deretter vurdert før en på nytt tok opp diskusjonen
om innføring av en elsertifikatordning i 2008. Rammene for overgangsordningen
ble da presisert som nevnt over.
Jeg mener at det etter flere år med diskusjon
om rammebetingelsene for elsertifikatordningen nå er viktig å bevare
forutsigbarheten i systemet som er etablert. Ordningen skal sikre
langsiktige og stabile rammer for investorene, og markedet er ikke
tjent med en vedvarende debatt om vilkår.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 16. mai 2013
Erling Sande |
Torstein Rudihagen |
leder |
ordfører |