Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen igangsette arbeidet med
å omdanne Radiumhospitalet til et nasjonalt kompetansesenter for
behandling, forskning og utvikling på kreftområdet.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om igangsetting
av arbeidet med å etablere nytt klinikkbygg og sørge for at kreftmiljøet
har gode forutsetninger for å fortsette den faglige utviklingen.»
Forslagsstillerne framholder at Norge ligger langt
fremme når det gjelder forskning, utvikling og behandling på kreftområdet,
og mener at Radiumhospitalet, Kreftregisteret og Oslo Cancer Cluster
må forsterkes.
Forslagsstillerne viser til at Radiumhospitalet, Kreftforskningsinstituttet
og Kreftregisteret sammen utgjør et såkalt Comprehensive Cancer Center,
et komplett kreftsenter. I denne sammenheng mener forslagsstillerne
at Radiumhospitalet bør omdannes til et nasjonalt kompetansesenter
som direkte er underlagt sentrale myndigheter, og ikke, slik det
er i dag, underlagt Oslo universitetssykehus og Helse Sør-Øst.
Forslagsstillerne mener at den bygningsmassen som
nyttes til klinisk virksomhet ved Radiumhospitalet, bør opprustes
i betydelig grad.
Forslagsstillerne mener videre at Radiumhospitalet
som et nasjonalt kompetansesenter bør innlemmes som en egen post
på statsbudsjettet.
Forslagsstillerne mener også at nye landsomfattende
tilbud innen kreftbehandling bør legges til Radiumhospitalet for
å styrke kompetansemiljøet.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Are Helseth, Tove Karoline Knutsen, Thor Lillehovde, Khalid Mahmood,
Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn,
Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen, fra Høyre, lederen Bent Høie,
Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti,
Audun Lysbakken, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig
Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, er enig med forslagsstillerne
i at Norge ligger langt fremme når det gjelder forskning, utvikling
og behandling på kreftområdet. Komiteen merker seg
at behandlingsresultatene for norske kreftpasienter blir stadig
bedre, og i dag lever 66 prosent av pasientene fem år etter at de
fikk diagnosen, mens resultatene for 20 år siden var 48 prosent. Komiteen mener
innsats på flere områder ligger bak denne fremgangen, og vil blant annet
fremheve norsk kreftforskning, norske forskeres internasjonale samarbeid,
utdanningene og en modernisering av helsetjenesten i takt med teknologiske
nyvinninger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er kjent med at ca. 30 000 personer rammes av kreft hvert år, og mye
av behandlingen kan i dag gjennomføres på sykehus i pasientenes
hjemregioner. Flertallet mener dette er en utvikling
til beste for pasientene, og registrerer at resultatene av behandlingen
samtidig er blitt bedre, eksemplifisert ved at overlevelse ved livmorhalskreft
i Norge er best i verden, og overlevelse ved brystkreft er best
i Europa (jf. OECD: Health at a Glance 2011).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er enig i at vi generelt er gode på kreftbehandling
i Norge, men disse medlemmer stiller spørsmålstegn
ved regjeringspartienes påstander om «best i Europa og best i verden». Disse
medlemmer viser i den sammenheng til Dagens Medisin sin
fagdag på Radiumhospitalet 10. april 2013, hvor professor Steinar
Aamdal fra Seksjon for klinisk kreftforskning viste til flere statistikker
som tilbakeviser disse påstandene.
Komiteen er enig med
forslagsstillerne i at Radiumhospitalet har hatt stor betydning
for utviklingen av kreftbehandling i Norge gjennom de siste 80 år,
og at Institutt for kreftforskning har kommet med viktige bidrag
innenfor både basalforskning og anvendt klinisk forskning. Komiteen viser
til at miljøene i 2009 flyttet inn i et nytt og moderne forskningsbygg. Komiteen vil
også vise til gode kommersialiseringsresulater fra miljøet, blant
annet Photocure ASA og Oslo Cancer Cluster som i 2007 fikk status som
ekspertsenter fra Innovasjon Norge og statsforetaket SIVA. Komiteen er
også enig med forslagsstillerne i at Kreftregisteret er en av hovedpilarene
i norsk kreftforskning. Komiteen noterer seg at Kreftregisterets
lange oppfølgingstid og komplette registrering i en stabil befolkning
gir mulighet for epidemiologiske kreftstudier i verdensklasse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, mener landets fremste fagmiljøer
innen kreftbehandling fortsatt bør være en del av spesialisthelsetjenesten
med en organisering som tilsier nasjonale, regionale og lokale behandlingsoppgaver
og kompetansetjenester etter faglige vurderinger og i tråd med gjeldende regelverk. Flertallet mener
en akselererende kunnskapsutvikling med stadig nye muligheter innen
diagnostikk og behandling vil føre til samling av enkelte oppgaver
basert på beste kompetanse.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er kjent med at Helse Sør-Øst RHF og Oslo universitetssykehus HF har
igangsatt et arbeid for utvikling og samordning av bygningsmasse
hvor også kreftområdet inngår.
Dette flertallet foreslår at
representantforslaget vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til forslaget om styrking
av kreftbehandlingen gjennom å gjøre Radiumhospitalet til et nasjonalt
kompetansesenter.
Disse medlemmer viser videre
til at Radiumhospitalet gjennom sin 80 år lange historie har hatt
en viktig posisjon innen forskning og utvikling av moderne kreftbehandling
i Norge, og har høstet internasjonal anerkjennelse for sitt arbeid.
Disse medlemmer vil fremheve
at Norge ligger langt fremme når det gjelder forskning, utvikling
og behandling innen kreftområdet. Radiumhospitalet, Oslo Cancer
Cluster og Kreftregisteret har høstet betydelig internasjonal anerkjennelse
for sitt arbeid og sin kompetanse. Disse medlemmer vil
understreke at disse kompetansemiljøene må styrkes og videreutvikles.
De er gjensidig avhengige av hverandres kompetanse og vil også i
fremtiden utgjøre et viktig fundament i videre forskning, utvikling og
behandling innen kreftområdet. Disse medlemmer viser
videre til at Radiumhospitalet, Kreftforskningsinstituttet og Kreftregisteret
utgjør de tre pilarene i et såkalt Comprehensive Cancer Center (CCC),
et komplett kreftsenter, en organisasjonsform Norge var tidlig ute
med å utvikle, og som er blitt en mønstermodell internasjonalt.
Disse medlemmer viser til at
fagmiljøene i Norge er små, og at det derfor er viktig å utvikle, videreføre
og samle spisskompetansen som finnes på kreftområdet i Norge.
Disse medlemmer viser til at
i forbindelse med omstillingsprosessen for sykehusene i Oslo-regionen
i 2010 ble også utviklingen ved Radiumhospitalet diskutert. Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti fremmet forslag om å sikre Radiumhospitalet
rammebetingelser for videre utvikling til et nasjonalt kompetansesenter
for behandling, forskning og utvikling på kreftområdet, og om at
Radiumhospitalet skulle videreføres som merkenavn uavhengig av organisatorisk
plassering, jf. Innst. 204 S (2009–2010).
Disse medlemmer viser til at
den kliniske bygningsmassen ved Radiumhospitalet er i dårlig forfatning,
og mener det er et stort behov for både rehabilitering og nybygg
for å ivareta en god og forsvarlig pasientbehandling og for å videreutvikle
fagmiljøet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener det bør utredes å omdanne
Radiumhospitalet til nasjonalt kompetansesenter, under Oslo universitetssykehus, for
forskning, utvikling og utprøving av nye behandlingsmetoder og behandling
innen kreftområdet.
Disse medlemmer mener at det
er viktig å beholde Radiumhospitalet som en del av Oslo universitetssykehus
for å sikre kompetansedeling og fleksibilitet i universitets- og
sykehusmiljøet i Oslo, og at Radiumhospitalet kan ha status som et
nasjonalt kompetansesenter og samtidig være en egen organisatorisk
enhet med egen direktør og evt. eget styre under Oslo universitetssykehus.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede omdannelse av
Radiumhospitalet til et nasjonalt kompetansesenter under Oslo universitetssykehus
for forskning, utprøving og utvikling av nye behandlingsmetoder
og behandling innen kreftområdet.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er grunnlag for å styrke innsatsen mot kreftsykdom på alle fronter. Disse
medlemmer peker på at pasientene som i dag tilhører Helse
Sør-Øst, har tilgang til tjenestene som drives ved Radiumhospitalet.
Pasienthenvisningene fra andre regioner er langt færre. Disse
medlemmer mener dette er uheldig. Radiumhospitalet som var
kjent som hele landets kreftsykehus, er nå i ferd med å bli østlandsregionens
kreftsykehus. Disse medlemmer frykter at dette bidrar
til at pasienter fra andre helseregioner ikke får samme tilgang
til ekspertkompetansen som er etablert ved Radiumhospitalet. Disse
medlemmer mener derfor det er behov for å gjøre Radiumhospitalet
til et nasjonalt kompetansesenter for forskning, utvikling og behandling
av kreftsykdom som ikke er plassert inn under de andre lokale helseforetakene.
Disse medlemmer frykter at dagens
plassering av Radiumhospitalet under Oslo universitetssykehus på
lang sikt vil bidra til at det unike miljøet ved Radiumhospitalet
blir spredd på flere sykehus i regionen. Dette vil i så tilfelle
forsterke dreiningen i tilbudet mellom befolkningen i østlandsregionen
og landet for øvrig.
Disse medlemmer mener at en styrking
av Radiumhospitalet og bygging av klinikkbygg må få konsekvenser
for måten man innretter kreftbehandlingen på. Disse medlemmer ønsker
en utvikling der kreftpasienter med kompliserte sykdomsbilder blir
sendt fra hele landet til kreftbehandling på et nasjonalt lokomotiv
i kreftbehandlingen. Disse medlemmer mener det er naturlig
at dette også får konsekvenser for hvor nye behandlingsmetoder og
utstyr blir plassert. Disse medlemmer ønsker seg
eksempelvis at protonbehandlingen lokaliseres ved Radiumhospitalet.
Disse medlemmer mener det er
på høy tid at også klinikkbyggene ved Radiumhospitalet fornyes.
Det vil legge grunnlaget for å videreutvikle fagmiljøet i Norge
med mest kompetanse på kreftsykdom.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen igangsette arbeidet med
å omdanne Radiumhospitalet til et nasjonalt kompetansesenter for
behandling, forskning og utvikling på kreftområdet.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om igangsetting
av arbeidet med å etablere nytt klinikkbygg ved Radiumhospitalet
og sørge for at kreftmiljøet har gode forutsetninger for å fortsette
den faglige utviklingen.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Representantforslag 54 S (2012–2013) fra representantene Bent
Høie og Jan Tore Sanner om bedre helsebygg, hvor en ber om at det
utarbeides en nasjonal plan som sikrer bedre vedlikehold og raskere
fornyelse av sykehusenes eiendommer. Planen må inneholde følgende:
1. En vurdering av behovet
for vedlikehold, oppgradering og nyinvesteringer for spesialisthelsetjenestens
eiendommer.
2. En langsiktig, nasjonal plan for finansiering
av vedlikehold, oppgraderinger og nyinvesteringer.
3. En justering av dagens finansieringsregelverk som
innebærer at 70 prosent av kostnadene ved større nyinvesteringer
skal lånefinansieres.
4. En plan for etablering av noen offentlige-private
samarbeidsprosjekter (OPS) for sykehusbygg som skal sikre raskere
realisering av nybygg og bedre vedlikehold av eiendommene.
5. Etablering av egen organisasjon for
helsebygg som skal sikre bedre vedlikehold og raskere fornyelse
av sykehusbygg, slik at disse blir mer funksjonelle og moderne.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Representantforslag
54 S (2012–2013) ikke er ferdigbehandlet i helse- og omsorgskomiteen
når denne innstillingen avgis. Disse medlemmer vil
komme med sitt syn på generelle utfordringer ved sykehusbygg under behandlingen
av dette representantforslaget.
Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen utrede omdannelse
av Radiumhospitalet til et nasjonalt kompetansesenter under Oslo
universitetssykehus for forskning, utprøving og utvikling av nye behandlingsmetoder
og behandling innen kreftområdet.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen igangsette arbeidet med
å omdanne Radiumhospitalet til et nasjonalt kompetansesenter for
behandling, forskning og utvikling på kreftområdet.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
igangsetting av arbeidet med å etablere nytt klinikkbygg ved Radiumhospitalet
og sørge for at kreftmiljøet har gode forutsetninger for å fortsette
den faglige utviklingen.
Komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet.
Komiteen viser til
representantforslaget og merknadene og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Dokument 8:38 S (2012–2013) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Jon Jæger Gåsvatn,
Kari Kjønaas Kjos og Siv Jensen om styrking av kreftbehandlingen
gjennom å gjøre Radiumhospitalet til et nasjonalt kompetansesenter
– vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev fra helse- og omsorgskomiteen 13.
mars 2013.
Stortinget ber regjeringen
igangsette arbeidet med å omdanne Radiumhospitalet til et nasjonalt
kompetansesenter for behandling, forskning og utvikling på kreftområdet.
Radiumhospitalet er en sentral del av norsk kreftbehandling
og forskning. De har i dag flere nasjonale kompetansetjenester og
nasjonale behandlingstjenester, for eksempel nasjonal kompetansetjeneste
for langtidseffekter etter kreftbehandling og nasjonal kompetansetjeneste for
sarkomer. Dersom det er ønskelig å opprette flere nasjonale tjenester
ved Radiumhospitalet, kan Helse Sør-Øst RHF søke departementet om godkjenning.
Nasjonale kompetansetjenester er organisert som
sentre/enheter i det enkelte helseforetak. Det regionale helseforetaket
forutsettes å finansiere drift av de kompetansetjenestene de er
tillagt ansvar for. Det er etablert et eget øremerket tilskudd over
statsbudsjettet som bidrag til finansiering av nasjonale kompetansetjenester.
Tilskuddet tildeles fra 2004 som en ramme til de regionale helseforetakene.
Det er ikke lagt føringer for fordeling av tilskuddet til de enkelte kompetansetjenestene.
De regionale helseforetakene står derfor fritt til å fordele disse
mellom de nasjonale kompetansetjenestene de er tillagt ansvar for.
Forskning skal finansieres gjennom ordinære kilder for finansiering
av forskning, enten via forskningsmidler fra det enkelte regionale
helseforetak/helseforetak eller gjennom søkbare midler.
Nasjonale tjenester, herunder nasjonale kompetansetjenester,
er regulert i Forskrift om godkjenning av sykehus,
bruk av betegnelsen regionsykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten og
veileder til denne forskriften. Med utgangspunkt i forskriften og
veilederen vil derfor en etablering av Radiumhospitalet som en nasjonal
kompetansetjeneste på bakgrunn av en eventuell søknad fra Helse
Sør-Øst RHF, ikke medføre at tjenesten blir direkte underlagt sentrale
myndigheter som representantene foreslår, eller at sykehuset vil
motta en særskilt bevilgning over statsbudsjettet.
En vurdering av etablering av en nasjonal kompetansetjeneste
skal i utgangspunktet dreie seg om vurdering av et fagområde eller
en definert funksjon, ikke om et helt sykehus.
Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om igangsetting av arbeidet med å etablere nytt klinikkbygg
og sørge for at kreftmiljøet har gode forutsetninger for å fortsette
den faglige utviklingen.
De regionale helseforetakene har et helhetlig ansvar
for både drift og investeringer innenfor de rammene de blir bevilget
fra Stortinget. Regjeringen vil komme med sitt forslag til økonomiske
rammer for sykehusene i sitt forslag til statsbudsjett for 2014
i Prop. 1 S 2013-2014.
Når det gjelder videre planer for virksomheten på
Radiumhospitalet, opplyser Helse Sør-Øst følgende:
«Sentralt for virksomheten på Radiumhospitalet innenfor
de neste 10-15 år er de beslutninger som er gjort i forhold til
infrastruktur og intensjonsavtalen som er gjort om fremtidig leie
i nye lokaler i OCCI-bygget (Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark).
Det siste skal stå ferdig om 2 år med byggestart april 2013. Det
vil medføre moderne lokaler for diagnostisk aktivitet (kreftcytogenetikk
og patologi) og vil også huse Kreftregisteret. Det siste vil styrke
det integrerte Komplett Kreftsenter-konseptet (CCC-konseptet) i
Oslo universitetssykehus ved at epidemiologisk forskning med unike populasjonsbaserte
medisinske registre samlokaliseres med miljøer for klinisk forskning
og laboratorieforskning. Det foreligger også planer og forprosjekt
er igangsatt for å rehabilitere bygningsmassen på Radiumhospitalet
for den kliniske virksomheten. Det vil sikre god infrastruktur,
nødvendig kapasitet for spesielt operativ virksomhet og innenfor
et langt kortere tidsperspektiv en for eksempel et nybygg (anslagsvis
kun 2-3 år).»
Radiumhospitalet er en integrert og helt sentral del
av dagens virksomhet på kreftområdet ved Oslo universitetssykehus
HF. Med de planer Helse Sør-Øst RHF viser til for oppgradering av den
kliniske bygningsmassen og muligheten for å leie lokaler i Oslo
Cancer Cluster Innovasjonspark, ligger det til rette for at dette
samlet sett vil gi et godt fundament for den videre virksomheten
ved Radiumhospitalet.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 16. mai 2013
Bent Høie |
Sonja Irene Sjøli |
leder |
ordfører |