Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Eva Kristin Hansen, Stein Erik Lauvås, Nina Mjøberg, Sverre Myrli, Tore
Nordtun og Helga Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen,
Siv Jensen, Peter N. Myhre, Tom Staahle og Karin S. Woldseth, fra
Høyre, Ivar Kristiansen, Eivind Saga og lederen Ine M. Eriksen Søreide,
fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, fra Senterpartiet,
Lars Peder Brekk, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Arvid Svendsen,
viser til Meld. St. 14 (2012–2013) Kompetanse for en ny tid.
Komiteen erkjenner at regjeringen
gjennom Forsvarsdepartementet (FD) har ansvar for utforming og iverksetting
av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Dette fordrer at Forsvarsdepartementet
følger opp de politiske vedtak som fattes og analyserer de behov
som må dekkes for å kunne gjennomføre vedtakene. Komiteen mener
det er nødvendig at Forsvarsdepartementet gjennom forsvarsministeren
fortløpende kommer til Stortinget med de eventuelle utfordringer man
får dersom vedtatt politikk ikke kan gjennomføres. Det er Stortinget
som er bevilgende og lovgivende myndighet, og således er det naturlig
og nødvendig å involvere Stortinget i prosesser som krever endringer
i bevilgninger og lovendringer.
Komiteen merker seg at den militære
profesjon er unik fordi den skal løse operative oppgaver i fred,
krise og krig. Dette må derfor ha et fokus i det videre reformarbeidet.
Komiteenmener
menneskene er Forsvarets viktigste ressurs. De ansatte i forsvarssektoren
er avgjørende for Forsvarets evne til å levere. Forsvarssektoren
er sammensatt og består av en lang rekke ulike personellkategorier
med ulike karriereløp, oppgaver og bakgrunn. Komiteen er opptatt
av at forsvarssektoren blir oppfattet som en forutsigbar og attraktiv
arbeidsgiver. Det er viktig for Forsvarets operative kapasitet at
sektoren makter å rekruttere og beholde nødvendig kompetanse. Komiteen er
derfor positiv til at det nå foreligger en plan for hvorledes personell- og
kompetanseområdet skal utvikles. Komiteen viser for
øvrig til sine merknader vedr. personell og kompetanse i Innst.
388 S (2011–2012), jf. Prop. 73 S (2011–2012).
Komiteen merker seg at det fortsatt
er en rekke områder som skal utredes videre, og denne meldingen
kan således ses på som et godt grunnlag for den personell- og kompetansereformen som
nå initieres. Komiteen ser det som positivt at Forsvaret
som den første etaten i staten skal gjennomføre en gjennomgripende
analyse av organisasjonens kompetansebehov.
Komiteen registrerer at FD i
samarbeid med Forsvaret vil definere hvilken kompetanse som er påkrevd
for å løse dagens og morgendagens oppdrag. I denne prosessen forventer komiteen at
de fagmilitære tilrådinger blir tillagt stor vekt. Forsvarets stillingsoppsett
skal gjennomgås med tanke på at etatens reelle behov for kompetanse skal
være bærende. Komiteen vil understreke betydningen
av at det er de reelle behov som skal legges til grunn.
Komiteen merker seg at prosessen
med faktabasert kompetanseanalyse består i å definere behovet for
kompetanse, kartlegge eksisterende kompetansebeholdning, definere
gapet og gjennomføre tiltak for å lukke disse. Dette er en logisk
tilnærming. Komiteen registrerer at det er etablert
et prosjekt for å utvikle metodikk for og erfaringer med kompetanseanalyse. Komiteen er
ikke kjent med innholdet i en slik analyse, men forutsetter at den
er robust og tydelig og gir et solid grunnlag for den videre prosess.
For å kunne gjennomføre en slik analyse må Forsvarets
oppgaver og struktur være kjent. Det er etter komiteens oppfatning
naturlig at behovsanalysen tar utgangspunkt i den struktur og de
oppgaver Stortinget vedtok ved behandling av Prop. 73 S (2011–2012),
jf. Innst. 388 S (2011–2012). Komiteen mener ikke
med dette at man i analysen og arbeidet med reformen skal være begrenset
til utelukkende å se på nåværende utfordringer. Det er viktig at
arbeidet er fremtidsrettet og tar opp i seg de endringer som vil
følge som konsekvenser av kommende investeringer og innfasing av
materiell, samt andre samfunnsmessige utfordringer som kan medføre
endrede forhold for Forsvarets situasjon. Forsvarets omstilling
har medført en rekke endringer knyttet til organisasjonens oppbygging og
virke. Dagens nettverksbaserte innsatsforsvar har andre utfordringer
og oppgaver enn tidligere. Dette medfører behov for kompetanse på
flere områder, samtidig som nye behov dukker opp.
Komiteen ser utfordringer knyttet
til rekruttering av personell i konkurranse med det sivile arbeidsmarkedet. Komiteen mener
det derfor er viktig å legge til rette for karriereløp som er forutsigbare
og stimulerende for den enkelte arbeidstaker. Muligheter for videre
utdanning og mer fleksible muligheter for å jobbe andre steder i
organisasjonen vil kunne være med på å holde på personellet.
Komiteen er opptatt av at arbeidstakerorganisasjonene
trekkes inn i arbeidet med reformen. Det er avgjørende for resultatet
av reformen at det er et godt klima og gjensidig forståelse mellom
arbeidsgiver og arbeidstakerne.
Forsvarssektoren kan beskrives som svært sammensatt.
Sektoren har alt fra ren forskningsaktivitet ved Forsvarets forskningsinstitutt
(FFI), til analysearbeid ved Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)
og operatører i spesialavdelingene. Dette fordrer et bredt spekter
av utdanning og kompetanse. Kompetansebehovet defineres ut fra de
behovet Forsvaret har. Forsvarssektoren skal underbygge Forsvarets
kapasiteter og operative evne.
Komiteen vil understreke at fundamentet
i Forsvaret er, og vil være, verneplikten og at dette er den fremste
rekrutteringsbase for å dekke Forsvarets behov for daglig tjeneste
og soldatutdanning.
Komiteen noterer at evnen til
planlegging og gjennomføring av operasjoner er kjernen i den militære
profesjonen. Komiteen ser at det er behov for kompetanse
som går utover den militære profesjon. Dette innebærer at forsvarssektoren
rekrutterer personell med utdannelse fra institusjoner utenfor Forsvaret. Komiteen finner
det naturlig at det ansettes personell med sivil kompetanse i stillinger
der denne type kompetanse er etterspurt, i de tilfeller det ikke
er behov for militær kompetanse. Ordningen med å gi personell med
sivil bakgrunn en militær tilleggsutdannelse finner komiteen hensiktsmessig.
Komiteen vil påpeke de utfordringene
som er knyttet til ulike tilsettingsformer for befal og sivile,
og ser det som naturlig at dette forholdet utredes i det forestående
arbeidet.
For å sikre at forsvarssektoren har en kontinuitet og
tilføring av kompetanse, er det viktig å se på hvem og hvordan man
rekrutterer, utvikler og beholder personellet. Mangfoldet av oppgaver og
muligheter i forsvarssektoren bør være en positiv faktor for å knytte
til seg rett personell. Komiteen vil i denne sammenheng
peke på at styrking av kvinneandelen i så måte er en viktig faktor.
Kvinner er en stor og viktig ressurs som sektoren må tiltrekke seg
i større grad enn i dag.
Komiteen mener at et kjennetegn
på et likestilt samfunn er at både menn og kvinner er representert
på alle nivåer og alle områder i arbeidslivet. Etter komiteens prinsipielle
syn bør Forsvaret ikke være noe unntak, og den lave kvinneandelen
er derfor ikke i pakt med det samfunnet Forsvaret er en del av.
Dette innebærer at Forsvaret ikke i tilstrekkelig grad nyttiggjør
seg den kompetanse og de ressurser kvinner kan tilføre organisasjonen. Komiteen er
derfor enig i målsettingen om å øke kvinneandelen blant både vernepliktige,
befal og vervede. Komiteen innser at utfordringen
med å øke kvinneandelen i Forsvaret har flere dimensjoner, og at
det over tid er iverksatt en rekke tiltak for å øke kvinneandelen
i Forsvaret, uten at disse så langt har hatt tilstrekkelig effekt.
Det er avgjørende at Forsvaret selv identifiserer nødvendige tilretteleggingstiltak
for å ta imot flere kvinner – både av praktisk og administrativ
art. Komiteen viser i den forbindelse til gjennomgangen
av slike tiltak ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 31 (2007–2008),
jf. St.meld. nr. 36 (2006–2007).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, viser til at etter
at stortingsmeldingen ble lagt frem, har en rekke av stortingspartienes
landsmøter fattet vedtak om innføring av kjønnsnøytral verneplikt.
På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:
«Kjønnsnøytral verneplikt innføres i Norge. Stortinget
ber regjeringen legge fram forslag til nødvendige lovendringer snarest
mulig, slik at kjønnsnøytral verneplikt kan innføres.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkepartis landsmøte i
sitt program for neste stortingsperiode vedtok følgende avsnitt
om verneplikten:
«Verneplikten er et bærende element i rekrutteringen
til Forsvaret. Kjernen i verneplikten er at alle tjenestedyktige
norske mannlige statsborgere skal stå til disposisjon for nasjonen
fra de er 18 til de er 44 år. Verneplikten er sentral for Forsvarets
forankring og legitimitet i det norske samfunn og sikrer rekruttering
av personer som er skikket til militærtjeneste.
Utviklingen
av militærtjenesten er i kontinuerlig endring parallelt med teknologisk
utvikling av materiellet. Vi må være åpne for å diskutere fortløpende
om organiseringen samsvarer med teknologiutviklingen og morgendagens
behov.
KrF ønsker ikke allmenn verneplikt for kvinner. KrF
støtter at sesjonen er gjort obligatorisk for kvinner for å sikre
at kvinner som ønsker å gjøre militærtjeneste, får relevant informasjon
om dette.
Grunnleggende militær trening bør være
et minstekrav for alle soldater, og de bør få en utdanning som tilfredsstiller
operative krav og utdanningsmål. Forsvaret har for tiden behov for færre
soldater enn dem som til enhver tid godkjennes som tjenestedyktige
på sesjon. Det er derfor enda viktigere at de som faktisk avtjener verneplikten
får gode rammebetingelser både i form av utdanning og økonomisk
kompensasjon. Det å bli innkalt til militærtjeneste er en tillitserklæring,
gir god skolering og er et viktig samfunnsoppdrag.»
Komiteen har merket
seg at det i mediene den senere tid har fremkommet en rekke eksempler på
at ungdom som ønsker å tjenestegjøre i Forsvaret, av ulike årsaker
ikke får avtjent førstegangstjeneste. Komiteen ser
dette som uheldig. Komiteen er opptatt av at Forsvaret skal
tiltrekke seg godt motiverte og egnede ungdommer til både førstegangstjeneste
og videre karriere i Forsvaret. Komiteen finner det
uheldig at motiverte ungdommer kommer i en situasjon hvor de har
lagt opp til avtjening av førstegangstjeneste eller utdanning i
Forsvaret, for så å bli avvist av grunner som i mange tilfeller
kunne vært avklart langt tidligere. Komiteen mener
sesjonen må bli gjennomført på en slik måte at alle kjente, fysiske
eller andre, årsaker til at den enkelte ikke kan tjenestegjøre,
blir kartlagt og meddelt den det gjelder. Videre må informasjonen
som sendes til dem som innkalles til sesjon og søker utdanning i
Forsvaret, bli bedre. Komiteen ser store samfunnsmessige
fordeler ved at mange gjennomfører førstegangstjeneste, og mener
det er en fordel for Forsvaret at det er nok tilgjengelige mannskaper
gjennom hele året. Komiteen er opptatt av at Forsvaret
legger opp til en bred rekruttering og søker å benytte den enkelte
tjenestegjørende på en motiverende og givende måte både for den
enkelte og Forsvaret. Dette vil etter komiteens oppfatning
være med på å sikre Forsvaret en god og varig rekruttering.
Komiteen har merket seg at Tillitsmannsordningen
i Forsvaret (TMO) i stor grad er fornøyd med meldingens innhold
knyttet til lærlingeordningen i Forsvaret, men at det stilles spørsmål ved
at meldingen ikke beskriver hvordan Forsvaret skal kunne gjøre seg
nytte av lærlingene etter læretiden. Komiteen mener
i likhet med TMO at det er bra for samfunnet at Forsvaret kan tilby
lærlingeplasser, men ikke særlig god økonomi dersom deres kompetanse
ikke blir utnyttet etter endt læretid. Meldingen sier videre at dagens
opptakskrav for militære lærlinger må evalueres for å øke antallet
militære lærlinger. Komiteen registrerer at TMO ser
på muligheten for å være militær lærling som enestående for den
enkelte, men mener det er viktig at man ikke senker kravene for
å bli lærling for å fylle et kvantitetsmål. Komiteen er
enig med TMO i at det alltid må være slik at Forsvarets minstekrav
til militær utdanning og kompetanse ligger i bunn. Kravene kan godt
evalueres, men det må ligge til grunn at den enkelte får tilstrekkelig
soldatutdanning etter dagens standard parallelt med lærlingeløpet.
Soldatkompetansen en militær lærling får i løpet av førstegangstjenesten
er viktig å ivareta, tatt i betraktning at denne gruppen også er
soldater. Spesielt er dette viktig å tenke på dersom man i større
grad skal overføre støttefunksjoner fra vernepliktige mannskaper
til lærlinger.
Komiteen noterer at det er nødvendig
med mer fleksible ordninger for å gjøre kompetanse tilgjengelig
der det er behov. Videre merker komiteen seg at det
skal være kompetanse som avgjør om en sivil eller en militær tilsettes
i en stilling, så fremt den militære profesjonskompetanse ikke er
avgjørende. Komiteen vil her understreke at det er
avgjørende for Forsvaret at personell også i administrative stillinger
har en kunnskap om og forståelse for den militære profesjon, slik
at Forsvarets operative evne blir understøttet på en hensiktsmessig
måte.
For å tilføre rett kompetanse til Forsvaret
merker komiteen seg at det kan åpnes for større bruk av
utenlandsk arbeidskraft, først og fremst fra allierte land, der
det er hensiktsmessig og nødvendig. Komiteen er positiv
til at det trekkes på ressurser fra allierte der det er hensiktsmessig
og nødvendig, men vil påpeke at det er et mål at Forsvaret har tilstrekkelig
kompetanse og humankapital i egne rekker.
Komiteen merker seg at det i
inneværende år skal utarbeides et rammeverk for fremtidige personellordninger
i forsvarssektoren, herunder befalsordningen. Komiteen vil
her vise til behandlingen av Prop. 73 S (2011–2012) jf. Innst. 388
S (2011–2012) hvor en samlet komité understreket at:
«Komiteen vil anmode om at det i arbeidet med den
nevnte stortingsmeldingen foretas en gjennomgang av dagens befalsordning,
der man også ser på ulike modeller for en helhetlig befalsordning
tilpasset dagens innsatsforsvar. I meldingen må også Forsvarets
behov for vervet og sivilt personell og deres karriere- og ansettelsesvilkår vurderes
inn i dette.»
Komiteen vil i tillegg presisere
at det videre arbeidet med reformen vil kreve et omfattende sett med
konkrete tiltak som må ha en strategisk tilnærming med klare tidsperspektiver. Komiteen ønsker
å bli holdt orientert om fremdrift i arbeidet årlig. Komiteen vil
peke på viktigheten av at arbeidet skjer i nært samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene,
slik at nødvendig forankring sikres gjennom prosessen.
Komiteen noterer at utredninger
om innretning av utdanningssystemene i Forsvaret skal igangsettes
i 2014. Komiteen ser dette som en naturlig del av
kompetanseanalysearbeidet. Komiteen er opptatt av
at Forsvarets reelle behov legges til grunn for utredningen. Komiteen har merket
seg at det gjennom flere år har kommet signaler om at det utdannes
for få offiserer. Dette er noe komiteen forventer
at regjeringen merker seg.
Komiteen merker seg at Forsvarsdepartementet
i dialog med arbeidstakerorganisasjonene i Forsvaret vil igangsette
et arbeid med sikte på å gå gjennom Forsvarets lønns- og insentivstrukturer
for å tilpasse disse bedre til innsatsforsvarets behov. Videre merker komiteen seg
at forholdet mellom personellets faste lønnsvolum og tillegg skal
vurderes innenfor rammen av et videreført samlet lønnsvolum.
Komiteen er tilfreds med at det
legges opp til en dialog og ser det som en oppfølging av komiteens felles
merknad i Innst. 388 S (2011–2012), hvor komiteen sa:
«Komiteen legger til grunn at lønnsdannelse i sektoren
skjer i dialog med arbeidstakerorganisasjonene og gjennom Hovedtariffavtalen».
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, savner
en tydeligere avklaring om arbeidsdelingen mellom Forsvarsstaben
og Forsvarsdepartementet, dette er det vanskelig å tolke ut fra
meldingen. Flertallet forventer at dette blir innarbeidet
i det videre analyse- og reformarbeidet.
Komiteen merker seg
av de mottatte svarene fra FD på spørsmål fra komiteen at reformen
vil ivaretas av en egen styringsgruppe og at utredning av ny personellordning,
herunder befalsordningen, vil være prioritert aktivitet og at FD
vil ha en tett dialog med blant annet forsvarssjefen og hans stab. Komiteen vil
understreke betydningen av at det settes nok ressurser på arbeidet og
at arbeidet gis prioritet og nødvendig påtrykk, samt fortløpende
tilbakemelding til Stortinget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, finner
det naturlig at utredningsområder som fagmilitært er en del av forsvarssjefens
ansvarsområde, blir utredet i Forsvarsstaben.
Komiteen registrerer
at FD har igangsatt systematiske forberedelser til utredninger som søkes
startet opp høsten 2013 med sikte på ferdigstillelse i 2014. For
helhetens skyld ber komiteen om å bli orientert i
løpet av høsten om omfanget og hvordan dette arbeidet blir tilrettelagt.
Komiteen merker seg modellen
som beskriver planlagte prosjekter som er utledet av kapittel 8 i
Meld. St. 14 (2012–2013), og ber om en status på oppstart og fremdrift
ved årsskiftet 2013/2014. Komiteen merker seg videre
at alle etatsjefer i sektoren har prioritert ressurser til reformarbeidet,
og komiteen finner det naturlig at FD følger opp
denne prioriteringen og stiller klare krav til utredningskapasitet
og oppfølging.
Komiteen merker seg at dagens
regelverk i flere sammenhenger ikke blir brukt fullt ut og forventer
at forholdene legges til rette for at denne svakheten blir utbedret.
Holdninger, etikk og ledelse skal være det bærende
fundament for videreutviklingen av moderne lederskap og aktivt medarbeiderskap
i forsvarssektoren. En sammensatt og kompleks organisasjon krever
en større bevissthet om ledelse og organisasjonskultur. Komiteen registrerer
at det er satt i gang en rekke prosjekter som skal sikre systematisk
tilnærming til strategisk kompetansestyring. Skal meldingen lykkes
med sin intensjon må det skje kultur og holdningsendringer, og komiteen mener
derfor at dette kompliserte og krevende området må gis stor oppmerksomhet
i prosessen videre.
Komiteen har merket seg at det
synes å være visse uklarheter rundt de samlede personellrammer (årsverksrammer)
og at det stadig refereres til at disse er for knappe og at belastningen
på enkelte personellkategorier blir for stor. Komiteen finner
det viktig at realistiske personellrammer legges til grunn og at
det blir en tilpasset balanse mellom oppgaver og personellbehov.
Ved avvik må enten aktivitet eller rammer justeres for å oppnå den
rette sammensetning.
Komiteen merker seg at personellsituasjonen innen
enkelte kompetansekategorier er anstrengt og at det er en rekke
tiltak på gang for å avhjelpe situasjonen. Komiteen forstår
det slik at for enkelte kategorier kan situasjonen til dels være kritisk
og at dette kan gå utover den operative evne. Komiteen bes
holdt informert når slike kritiske situasjoner oppstår og om hvilke
tiltak som iverksettes for å avhjelpe situasjonen.
Arbeidet med befalsordningen blir omfattende og
har prioritet, og komiteen merker seg at dette arbeidet
har startet, med planlagt oppstart av utredninger høsten 2013. Dette
arbeidet vil i sterk grad berøre Forsvarets befal, og komiteen er
opptatt av at befalsorganisasjonene har en sentral plass i dette
arbeidet og blir inkludert i prosessen.
Aldergrensen på 35 år for avdelingsbefalet har over
lang tid vært en årsak til at ordningen med avdelingsbefal ikke
fullt ut virker etter sin hensikt. Komiteen merker
seg derfor at aldersgrense på 35 år blir et tema for det forestående utredningsarbeidet
og at det vil bli lagt vekt på bedre utnyttelse av mulighetene for
å tilby avdelingsbefal yrkestilsetting, herunder økt grad av yrkestilsetting
før 35 år basert på Forsvarets behov.
Komiteen merker seg at en rekke
tiltak allerede er i gang, men at mye fortsatt må vurderes å utredes
før prosessen kommer i gang for fullt. Komiteen forventer
å bli holdt løpende orientert om utviklingen på en måte som gjør
det mulig å se de sentrale sammenhengene.
Komiteen har merket seg meldingens
omtale av reservebefal og -mannskaper som innehavere av verdifull
militær og sivil kompetanse, som i større grad enn i dag bør benyttes
i den videre utviklingen av sektoren. Komiteen ser
et behov for å videreutvikle og systematisere arbeidet med et modernisert
konsept for Forsvarets bruk av reservister. Komiteen viser
til forslaget fra Norske Reserveoffiserers Forbund om at det som
del av det videre arbeidet med personell- og kompetansereformen
utarbeides en helhetlig reservistutredning, og støtter dette.
Komiteen viser til at Heimevernet
i dag utgjør Forsvarets eneste reservestyrke av større omfang, og
vil peke på viktigheten av at Heimevernet videreutvikles for militær
oppdragsløsning og i samspill med de øvrige forsvarsgrener og det
sivile samfunn.
Komiteen viser videre til de
tiltak som nå gjennomføres for å utvikle en systematisert og dedikert
hærreserve av nylig utdannede mannskaper. Komiteen mener
at fremtidens reservestyrke også i større grad bør kunne benyttes
som en integrert del av hele styrkestrukturen, og gjennom sin kompetanse
bidra med kapasitetsøkning i hele det militære oppgavespekteret.
I tillegg til personell som er identifisert til konkrete beredskapsstillinger,
bør reservestyrkene kunne fungere som en styrkebrønn i et antall
som sikrer nødvendig tilgjengelighet på personell med relevant sivil-militær
kompetanse.
Et slikt bredere reservistkonsept vil også være godt
tilpasset de utviklingstrekk som skisseres i meldingen og en fremtid
hvor det skal gjøres lettere å veksle karriereløp, og gå inn og
ut av sektoren gjennom et yrkesliv. Komiteen mener
at slikt personell, med tilleggskompetanse og erfaring som er opparbeidet
i det sivile arbeidsliv, vil kunne inngå i en større «kompetanse-pool»
for sektoren, som også gir tilgang til kompetanse som det er behov
for, men ikke i alle tilfeller kosteffektivt å ha fast ansatt. Dette
vil kunne bidra til økte operative leveranser.
Komiteen ser at en økt bruk av
reserver i et bredere spekter av Forsvarets aktivitet nødvendiggjør
en større fleksibilitet i ordningene for personellet, og at det
utarbeides et systematisert og formelt rammeverk for forholdet til
arbeidsgivere i samfunnet for øvrig. Komiteen har
i så måte særlig merket seg prosjektet «Employer Support», og støtter
dette arbeidet for å bidra til tettere integrering mellom Forsvaret
og det sivile samfunnet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at det i løpet av 2013 skal igangsettes et arbeid med å utrede
personellordningene, herunder befalsordningen, med tanke på å ferdigstille
en anbefaling i 2014. Flertallet viser til at et
kjernespørsmål i denne sammenheng er hvorvidt man skal beholde dagens befalsordning,
videreutvikle denne eller utvikle en norsk modell for et spesialistkorps,
inkludert vervede mannskaper. Flertallet vil i den
forbindelse vise til at alle andre land i NATO, samt våre naboland,
har valgt spesialistmodeller som i større grad rendyrker muligheten
for horisontale karriereveier enn hva som praktiseres innenfor dagens
norske ordning, og at disse normalt standardiseres gjennom «OF»-
og «OR»-systemer.
Flertallet mener at innføringen
av et spesialistkorps som også inkluderer vervede mannskaper, i
denne formen og med nødvendige tilpasninger til norske forhold og
forsvarsgrenenes behov, vil sikre bedre rekruttering, ivaretakelse
og anerkjennelse av spesialister, tilpasse det norske systemet til
våre allierte og bidra til å løse en del av de overordnede utfordringene
ved dagens befalsordning som skisseres i stortingsmeldingens pkt.
7.4.1.1. Dette forutsetter at det utarbeides gode ordninger for
spesialistenes kompetanseheving, karriere- og lønnsutvikling.
Flertallet mener videre at dagens
avdelingsbefalsordning ikke i tilstrekkelig grad er i stand til å
ivareta de hensyn som lå til grunn for innføringen eller Forsvarets
samlede behov for spesialistkompetanse.
Flertallet har videre merket
seg den pilotordningen som er gjennomført i Hæren og de positive
tilbakemeldingene på effekten av denne, ikke minst med tanke på
samvirke med allierte styrker.
For flertallet fremstår derfor
opprettelsen av spesialistkorps som den foretrukne løsning.