Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Tore Hagebakken, Sigvald Oppebøen Hansen, Anna Ljunggren og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Ulf Leirstein, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til representantforslag 40 S (2012–2013).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det er behov for at statsråden gir Stortinget en bred orientering om IKT i politiet, slik statsråden har varslet vil skje i forbindelse med framleggingen av Prop. 1 S (2013–2014).

Flertallet ser også fram til politianalyseutvalgets rapport, som skal inneholde en helhetlig gjennomgang og analyse av politiet, og av hvorvidt ressursene i dag utnyttes mest mulig hensiktsmessig. Flertallet forventer at rapporten også vil gi oversikt over utgifter til IKT i politiet.

Flertallet viser for øvrig til brev til komiteen fra statsråd Grete Faremo av 10. april 2013 (vedlagt), hvor det blant annet redegjøres for IKT-prosjektene og merverdiprogrammet, samt for hvilke aktiviteter som må gjennomgås for at ny straffelov kan tre i kraft. Flertallet viser ellers til Innst. 444 S (2012–2013), jf. Dokument 8:98 S (2012–2013).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til representantforslaget og begrunnelsen gitt for dette. Fremdriften knyttet til IKT-utviklingen i politiet, ikrafttredelse av ny straffelov, Politidirektoratets manglende kunnskap og kompetanse innen bruk av moderne teknologi mv. har i årevis vært svært svak. Til overmål mangler åpenbart konkret oversikt over hva allerede bevilgede midler i milliardklassen har gått til. Disse medlemmer anser det som lite tillitvekkende at statsråden ikke er i stand til å gi Stortinget oppdatert informasjon om hva norsk politi rent faktisk gjør med de midlene de har fått til rådighet, enten det gjelder særorganer eller de enkelte politidistrikt. Disse medlemmer viser til at det største problemet er knyttet til tidligere statsråd Storbergets mangelfulle og til dels fantasifulle forklaringer til Stortinget om situasjonen i norsk politi frem til han gikk av på bakgrunn av hendelsene 22. juli 2011. Disse medlemmer har til dels forståelse for at virkeligheten som møtte nåværende statsråd da hun tiltrådte, om mulig var enda verre enn det var mulig å forestille seg. Disse medlemmer anser det som problematisk at medieoppslag, utstrakt løftepolitikk og fordreining av fakta var det Stortinget i lengre tid var hensatt til å forholde seg til. Den «fortløpende» orienteringen av Stortinget som statsråden viser til i sitt svarbrev av 10. april 2013, var i realiteten knapp eller ufullstendig informasjon fremtvunget av et økende mediepress og kritikk fra flere av Stortingets opposisjonspartier. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til prosessen knyttet til å få informasjon om midler bevilget til sentral satsing på IKT, hvor Stortinget innledningsvis overhodet ikke ble informert om hvilke summer som skulle trekkes inn fra politidistriktene ved budsjettbehandling. Disse medlemmer viser til at man nærmest måtte hale ut løse antagelser om hovedtall for tildelinger av økonomiske midler i flere år. Informasjon gitt først etter at Riksrevisjonen kom med nedslående kritikk av IKT-forvaltningen i straffesakskjeden, stod i grell kontrast til det man tidligere fikk informasjon om. Disse medlemmer har klare forventninger til hva den kommende politianalysen vil gi av svar, men anser det som oppsiktsvekkende at departementet og Politidirektoratet åpenbart mangler oversikt over hva man totalt sett bruker på IKT i norsk politi og effekten av det arbeidet som gjøres. Politianalysen vil ikke bli behandlet i inneværende stortingsperiode, noe som etter disse medlemmers oppfatning er kritikkverdig. Arven etter tidligere justisminister Storberget inkluderer en lang rekke ubetalte regninger, hvorav den nedslående situasjonen innen IKT i norsk politi kun er en av dem. Disse medlemmer viser til at en eventuell ny borgerlig regjering får en krevende oppgave med å rydde opp. Disse medlemmer registrerer at nåværende justisminister legger for dagen en langt mer nøktern beskrivelse av den reelle situasjonen, og også erkjenner at det ikke er holdbart at ikrafttredelsen av den nye straffeloven skjer såpass langt ut i tid at det i realiteten ikke er dekkende å snakke om en «ny» straffelov lenger. Disse medlemmer anser det som en fallitterklæring for Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratet at man sannsynligvis skriver 2021 før denne er trådt i kraft. 2017 som ikrafttredelsesår kan vanskelig sies å være imponerende for et av verdens rikeste land på penger, men åpenbart et av de fattigere på gjennomføringsevne.

Disse medlemmer legger til grunn at den «brede orienteringen» som flertallet forutsetter at statsråden skal gi, skal skje i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet. Disse medlemmer bemerker avslutningsvis det positive i flertallets noe mer fremoverlente holdning knyttet til regjeringens fremtidige arbeid på området som representantforslaget omhandler. Disse medlemmer legger til grunn at en tilsvarende holdning fra flertallets side overfor regjeringens arbeid fra 2007–2008 kunne ha medført at man ikke var i den situasjonen man er i dag.

Basert på tidligere års erfaring med hva som regnes som «informasjon» fra regjeringen til Stortinget, fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å fremlegge egen sak om IKT-prosjekter og det såkalte ‘Merverdiprogrammet’ i forbindelse med fremleggingen av statsbudsjettet for 2014.»

«Stortinget ber regjeringen sørger for at straffeloven av 2005 blir implementert for å gjenopprette tilliten til justissektorens gjennomføringsevne.»