Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og
Lene Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg
og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Rannveig Kvifte Andresen, fra Senterpartiet,
Olov Grøtting, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke,
vil vise til representantforslag fra stortingsrepresentantene Øyvind
Håbrekke, Laila Dåvøy og Hans Olav Syversen hvor de ber regjeringen
legge fram en handlingsplan for bedre foreldresamarbeid etter samlivsbrudd.
Komiteen mener som forslagstillerne
at konflikt mellom foreldre kan ha alvorlige konsekvenser for barn. Komiteen mener
det er viktig med et godt og tilgjengelig meklingstilbud i familiverntejensten
og god hjelp til bedre foreldresamarbeid.
Komiteen vil vise til statsrådens
svarbrev (vedlagt) hvor det fremkommer at det er et prioritert mål
for familieverntjenestene å bedre utnyttelsen av meklingsordningen
og tilbudet til foreldre og barn i høykonfliktsaker, som alternativ
og supplement til domstolsbehandling. Komiteen viser
videre til at regjeringen vil styrke tilbudet til voldsutsatte barn
og at familieverntjenestene skal øke kompetansen, utviklingsarbeidet
og tilbudet til barn og familier med voldsproblematikk.
Komiteen vil understreke viktigheten
av barns rett til å bli hørt i alle forhold som angår barnet selv, og
er glad for regjeringens satsing på dette området. Komiteen vil
vise til Prop. 106 L (2012–2013) hvor det å sikre barns rett til
å bli hørt og medvirke gjennom hele prosessen står sentralt. I Prop.
85 L (2012–2013) om endringer i barneloven blir det lagt frem forslag
som skal styrke barns mulighet til deltakelse i foreldretvister. Komiteen viser
ellers til statsrådens svarbrev hvor dette omtales bredere.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, vil vise til at
regjeringen er godt i gang med utviklingen av et tilpasset og tilgjengelig
tilbud til foreldre i konflikt, og har tillit til at regjeringen
videreutvikler og styrker dette arbeidet og viser med det til statsrådens
svarbrev til komiteen. Flertallet mener på den bakgrunn
det ikke er nødvendig å utarbeide en handlingsplan slik forslagsstillerne
foreslår.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er opptatt av at det legges til rette for et helhetlig
tilbud, med gode prosesser for familier som møter det offentlige
hjelpeapparatet etter samlivsbrudd. Disse medlemmer mener
familievernet gjør et viktig arbeid for å hjelpe familier som har
problemer, og vil i denne sammenheng for øvrig vise til sine merknader
i innstillingen til Prop. 106 L (2012–2013), om betydningen av familievernets
arbeid og betydningen av et godt samarbeid mellom familievern og
barnevern. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og evaluere
det offentlige tilbudet til foreldre som trenger bistand ved samlivsbrudd,
og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det er et prioritert mål knyttet til familievernstjenestene
at foreldre med høyt konfliktnivå får hjelp til å samarbeide om
barna, både før og etter samlivsbrudd. Flere foreldre med høyt konfliktnivå
kommer fram til gode og holdbare avtaler om barna gjennom mekling,
der sakene er egnet for dette. Flere familievernkontor har etablert
faste skolerte meklerteam for høykonfliktfamilier. Alle samarbeidsprosjekt
og metodeprosjekt i familieverntjenesten er blitt kartlagt for videre
utvikling av metode i høykonfliktsaker. Disse medlemmer fremholder
at dette arbeidet må videreføres og styrkes.
Disse medlemmer registrerer likevel
at antallet barnefordelingssaker for domstolene har økt. Dette er
bekymringsfullt og må tas på alvor. En ser også en tendens i slike
saker, hvor foreldre ikke kommer til enighet om fordeling av samvær,
at far ønsker mer samvær enn tidligere. Disse medlemmer er av
den oppfatning at delt omsorg bør være lovens utgangspunkt, og at
dette bør være obligatorisk etter et samlivsbrudd med mindre noe
annet er avtalt eller nødvendig for å ivareta barnets rettigheter. Disse medlemmer mener
at delt omsorg er med på å dempe konfliktnivået mellom foreldrene
ved samlivsbrudd. Disse medlemmer mener også at familievernkontorene
i mye større grad enn i dag bør oppfordre til delt omsorg ved samlivsbrudd.
Disse medlemmer viser også til
Sverige, hvor barn har en lovfestet rett til samvær og kontakt med
begge foreldre, og mener dette er et prinsipp som burde vært overført
til Norge.
Disse medlemmer vil vise til
sitt forslag i Innst. 374 L (2012–2013), jf. Prop. 85 L (2012–2013),
der komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmet forslag om
at begge foreldre ved samlivsbrudd skal likestilles mht. omsorg
og samvær med sine barn.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at konflikt mellom foreldre kan ha alvorlige konsekvenser for
barn. Det gjelder konflikter både før og etter samlivsbrudd.
Dette medlem er glad for at statsråden
i sitt svarbrev skriver at regjeringen vil videreutvikle og styrke
arbeidet med et tilpasset og tilgjengelig tilbud til foreldre i
konflikt. Dette medlem vil understreke at målet må
være å forebygge konflikt. Målet må være å bidra til at foreldre
etter samlivsbrudd ikke kommer i konflikt, men kan ha et godt samarbeid
om foreldreoppgaven etter bruddet. Dette medlem mener
det er behov for en helhetlig handlingsplan for bedre samarbeid
etter brudd, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram en handlingsplan
for bedre foreldresamarbeid etter samlivsbrudd.»
Dette medlem mener en slik plan
blant annet må inneholde:
1. Mer obligatorisk mekling
Dette medlem mener familievernet
må få økte ressurser, og man må ha mer mekling for å forebygge at
saker kommer til domstolen.
Dette medlem mener derfor det
er på tide å gå tilbake til tre obligatoriske meklingstimer.
2. «Fortsatt foreldre»-kurs
«Fortsatt foreldre» er et kurs- og kompetanseprogram
om foreldresamarbeid etter samlivsbrudd som er utviklet ved Modum
Bads Senter for familie og samliv.
Dette medlem mener dette arbeidet
må styrkes ytterligere slik at dette kurset kan brukes mer aktivt
og gis med mer individuell oppfølging til de enkelte familier.
3. Lytte mer til barna
Konflikter vil forebygges og foreldrene kan
få større innsikt i egen konflikt dersom barnas stemme blir tydeligere.
4. Styrket støtte til familier i høykonflikter
i prosjektet «Ser du meg?»
Dette medlem viser til at Barne-,
ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) over flere år har ledet et
viktig pilotprosjekt, «Ser du meg?»-prosjektet, som er rettet mot
barn og foreldre som har store samarbeidskonflikter etter samlivsbrudd.
5. Mer forskning
Dette medlem viser til at det
er behov for nye studier på dette området. Det gjelder blant annet
effekten av samlivsbrudd på de minste barna, effekten av foreldrekonflikt,
på konsekvenser av nye familiestrukturer, for eksempel delt bosted.
Dette medlem viser
videre til at komiteen nylig har hatt til behandling Innst. 374
L (2012–2013), jf. Prop. 85 L (2012–2013)Endringer i barneloven
(om barneperspektivet i foreldretvister). Dette medlem vil
påpeke paradokset i at statsråden og regjeringen er så opptatt av
familier i konflikt, uten å se behovet for å styrke familievernet
og innsatsen i det forebyggende arbeidet som kan skåne barn fra
å utsettes for situasjoner med konflikter mellom foreldre.
Økt innsats i familievernet kan for det første
forebygge flere samlivsbrudd der hvor dette er mulig og hensiktsmessig,
dernest kan det bidra til at foreldre samarbeider godt om omsorgen
for barna etter brudd og dermed hindre konflikter som barna kan
lide under.
Dette medlem viser til at en
rekke familievernkontorer for tiden har store utfordringer med for liten
kapasitet og for lite ressurser i forhold til etterspørsel og behov. Dette
medlem viser til at Familievernkontoret i Sør-Trøndelag
har innført midlertidig inntaksstopp. Familievernkontorer melder om
en stadig økning i henvendelser og saker. Obligatorisk mekling tar
opp mye tid og ressurser, mens andre parsamtaler, terapi, veiledning
og forebyggende arbeid må nedprioriteres. Dette medlem viser
til at forpliktende foreldreskap, forebygging av samlivsproblemer
og et godt samarbeid mellom foreldrene også etter samlivsbrudd,
er avgjørende for barns oppvekst. Dette medlem mener
det er uakseptabelt at familievernet ikke bevilges midler nok til
å sørge for et forsvarlig og godt tilbud til alle som trenger og
etterspør det. Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i revidert nasjonalbudsjett for 2013 foreslår å styrke
bevilgningen til det statlige- og kirkelige familievernet med 50
mill. kroner. Det er behov for en akutt kapasitetsøkning, økt klientbehandling
og mer forebygging.