Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Håkon Haugli, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen, Stein Erik Lauvås, Thor Lillehovde, og Sonja Mandt, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, og fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, viser til vedlagte brev av 15. mai 2013 fra helse- og omsorgsministeren. Flertallet vil fremheve beskrivelsen av etablerte nasjonale handlingsprogrammer med faglige retningslinjer for en rekke kreftsykdommer. Flertallet er enig i at slike nasjonale standarder bidrar til høy kvalitet og sikrer likeverdig tilbud uavhengig av bosted. Flertallet viser til at regjeringen allerede har satt mål for varigheten av de ulike delene av pasientforløpene for pasienter med kreft. Flertallet viser til kreftstrategien hvor helhetlige og koordinerte pasientforløp vil er et viktig element. Flertallet er glad for at statsråden i sitt brev entydig uttaler at standard pasientforløp tilsvarende pakkeforløp er under vurdering i forbindelse med videreutvikling av nasjonale handlingsprogrammer.

Flertallet foreslår at dokumentet vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn, Kari Kjønaas Kjos og Morten Stordalen, fra Høyre, lederen Bent Høie, Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, og fra Kristelig Folkeparti, John Thune, viser til vedlagte brev av 15. mai 2013 fra helse- og omsorgsministeren. Der konkluderer statsråden med følgende:

«Etablering av standard pasientforløp tilsvarende pakkeforløp i Danmark er under vurdering i forbindelse med videreutvikling av de nasjonale handlingsprogrammene.»

Dette mener disse medlemmer er positivt. En konklusjon om at slike pakkeforløp skal utarbeides og innføres i Norge, vil være i samsvar med forslagstillernes forslag. Disse medlemmer mener imidlertid at det nå er på tide å konkludere. Dette er spørsmål som er tatt opp en rekke ganger i Stortinget. Disse medlemmer viser til Innst. 179 S (2011–2012) om en reell behandlingsgaranti for kreftpasienter, Innst. 65 S (2011–2012) om opprettelsen av spesialiserte diagnosesentre, Innst. 418 S (2010–2011) om å innføre såkalt «pakkeforløp» innen kreftomsorgen og deler av iskemisk hjertesykdom etter dansk modell. Dette er bare noen av forslagene som er fremmet for å styrke behandlingstilbudet til kreftpasientene og innføre den danske modellen i Norge.

Disse medlemmer viser til at i Innst. 418 S (2010–2011) står følgende merknad, og mindretallet fremmet to forslag:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til den store belastningen en kreftsykdom medfører. Både i form av psykisk belastning og når det gjelder viktigheten av rask respons og behandling når sykdommen inntreffer, for på den måten å legge best mulig til rette for pasientenes helsetilstand. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig å komme i gang med pakkeforløp med gitte tidsfrister, slik man har gjort i Danmark, til det beste for norske kreftpasienter og pårørende.

Disse medlemmer mener derfor at det må innføres standard behandlingsforløp fra det tidspunkt en får mistanke om kreft sammen med sin fastlege og til diagnostisering er startet, etter modell fra «Innen 48 timer» i Danmark, samt et forløp for videre behandling og oppfølging. Dette innebærer også etablering av diagnosesentre ved våre største sykehus. Disse medlemmer mener også at kreftpasienter har rett til å få vite forventet ventetid til kreftbehandling og ikke bare historisk ventetid. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

'Stortinget ber regjeringen igangsette arbeid for å innføre et 'pakkeforløp' innen kreftomsorgen og deler av iskemisk hjertesykdom etter dansk modell.'

'Stortinget ber regjeringen sørge for at det utarbeides prognoser for forventet ventetid på behandling av de ulike kreftformene, slik at kreftpasienter kan velge sykehus også ut fra forventet ventetid, på lik linje med andre pasienter.'»

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen igangsette arbeid for å innføre et 'pakkeforløp' innen kreftomsorgen etter dansk modell for å sikre norske kreftpasienter rask, effektiv og god behandling.»

Disse medlemmer mener at det skjer mye bra i norsk kreftomsorg. Helsetilbudet innen kreftbehandling har en god forankring i forskning som utgangspunkt for klinisk behandling. Kommersielle aktører, samt frivillige organisasjoner som Kreftforeningen, Radiumhospitalets venner m.fl., bidrar til oppmerksomhet på denne sykdommen, noe som i sin tur bidrar til utvikling innen behandlingsmetoder. Norge er i tillegg så heldig å besitte gode kompetansemiljøer som er med på å bringe kreftbehandlingen videre. Likevel er det ikke til å underslå at mange som får kreftsykdom, ikke opplever behandlingen som tilfredsstillende. Dette er bakgrunnen for at forslagsstillerne gjennom de siste årene har stått bak en rekke forslag i Stortinget for å forbedre norsk kreftomsorg ytterligere. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til Innst. 316 S (2009–2010) der det ble foreslått en rekke tiltak for å forsterke behandlingsapparatet og innsatsen mot kreft. Som en oppfølging av dette er det også naturlig å vise til Innst. 65 S (2011–2012) der en samlet opposisjon tok initiativ til å få på plass spesialiserte diagnosesentre. I etterkant har regjeringen omsider åpnet for dette som prøveprosjekt. Disse medlemmer mener det er all grunn til å utvide dette tilbudet slik at alle pasienter kan få stilt sin diagnose raskt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at i Dokument 8:38 S (2012–2013) har forslagsstillerne tatt initiativ til å styrke kreftkompetansen rundt et nasjonalt kompetansesenter for kreftforskning og behandling ved Radiumhospitalet. Disse medlemmer har videre fremmet forslag om raskere rekonstruksjon av bryst etter brystkreftoperasjon gjennom Innst. 200 S (2011–2012), en legemiddelpolitikk for fremtiden, i Innst. 208 S (2012–2013) og ikke minst gjennom Innst. 11 S (2012–2013) der forslagsstillerne foreslår en betydelig styrking av forskningen. Gjennom disse sakene har representanter fra Fremskrittspartiet tatt viktige initiativ for å styrke pasientbehandlingen til personer som rammes av kreftsykdom. For disse medlemmer er det desidert viktigste at kreftbehandlingen er sammenhengende, og at oppstart skjer så snart det foreligger mistanke om kreftsykdom hos en pasient.