Departementet legg fram forslag om å ta inn føresegner
i likningslova og meirverdiavgiftslova om at advokatar utan hinder
av teieplikta skal gi skatte- og avgiftsstyresmaktene opplysningar om
klientar sine pengeoverføringar, innskot og gjeld og kven som er
partar i overføringar, på advokatar sine klientkonti, eventuelt
andre konti som advokatar disponerer. Det same skal gjelde for andre
tredjepartar som har lovbestemt teieplikt om denne typen opplysningar.
Forslaget er presisert noko samanlikna med forslaget som var på
høyring. Plikta til å gi opplysningar omfattar ikkje «underbilag
og annen dokumentasjon til pengeoverføringer». I staden foreslår
departementet at skatte- og avgiftsstyresmaktene kan krevje at advokatar
og andre tredjepartar dokumenterer dei faktiske opplysningane dei
pliktar å gi.
Føremålet med forslaget er å hindre at skattytarar
og avgiftssubjekt kan unngå kontroll frå skatte- og avgiftsstyresmaktene
ved at pengeoverføringar går via konti som høyrer til advokatar
og andre tredjepartar med lovbestemt teieplikt, eller at dei oppbevarer
middel på konti som høyrer til slike tredjepartar.
I Prop.141 L (2011–2012) Endringer i ligningsloven
og merverdiavgiftsloven (kontrollbestemmelser og personalliste),
blei det fremma nye kontrollføresegner i likningslova og meirverdiavgiftslova
som trer i kraft 1. juli 2013. Forslaget som blir fremja her gjer
endringar i desse reglane.
Forslaget om unntak i advokatar og andre tredjepartar
si teieplikt vil ikkje få nemneverdige økonomiske og administrative
følgjer, verken for aktuelle tredjepartar eller for skatte- og avgiftsstyresmaktene.
Departementet foreslår at endringane i likningslova § 6-2 og meirverdiavgiftslova
§ 16-2 i lov 26. april 2013 nr. 16 om endringar i ligningsloven
og merverdiavgiftsloven mv. (kontrollbestemmelser og personliste) tek
til å gjelde straks. Endringane vil få verknad frå 1. juli 2013.
Reglane gjeld for kontroller som finn stad etter iverksetjinga.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til regjeringens forslag.
Flertallet viser til forslaget
om at advokater og andre tredjeparter, uten hinder av lovbestemt taushetsplikt,
skal gi skatte- og avgiftsmyndighetene opplysninger om pengeoverføringer og
innskudd på klientkonti.
Flertallet støtter den foreslåtte
endringen i reglene, og begrunner dette med viktigheten av å hindre
at skatte- og avgiftspliktige kan unngå kontroll ved at midler overføres
eller oppbevares på konti hos en advokat med taushetsplikt. For
å kunne fastsette korrekt skatt og avgift, er det sentralt at skatte-
og avgiftsmyndighetene får opplysninger om pengeoverføringer. Myndighetene
må få informasjon om hvem som står bak transaksjoner og hvem som
er eiere av innestående beløp. Flertallet slutter
seg derfor til at advokater og andre tredjeparter som har slike
opplysninger, skal gi denne informasjonen til skatte- og avgiftsmyndighetene
når de krever det, uten hinder av taushetsplikten. Flertallet mener
det er hensiktsmessig at skatteetaten har rett til å få de samme
opplysninger fra advokaters klientkonti som de får fra andre bankkonti.
Flertallet viser til at forslaget
har vært på høring, og merker seg at flere instanser har kommet
med innvendinger mot at forslaget ikke er tatt inn som en del av
arbeidet til advokatlovutvalget. Dette ble også tatt opp av Advokatforeningen
i finanskomiteens høring om revidert nasjonalbudsjett. Flertallet vektlegger
likevel at forslaget som nå blir vedtatt kan bidra til å tette et
hull i lovgivingen som per i dag skaper en svært uheldig rettssituasjon. Flertallet mener på
dette grunnlag at det ikke er hensiktsmessig å vente på advokatlovutvalgets
innstilling og at påfølgende lovendringer kan bli vedtatt. Flertallet mener
imidlertid at spørsmålet om skatte- og avgiftsmyndighetene også
bør få opplysninger om andre forhold hvor den skatte- eller avgiftspliktige
bruker advokat, bør bli vurdert av advokatlovutvalget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at
det ikke er noen uenighet om at skattemyndighetene skal ha samme tilgang
til opplysninger om pengeoverføringer eller innestående beløp på
bankkonto, uansett om det dreier seg om en vanlig bankkonto eller klientkonto
hos advokat, men også at det er stor uenighet om nødvendigheten
av å gjøre unntak for advokaters taushetsplikt for å få dette til. Taushetsplikten
er sentral i mange sammenhenger og skal ikke svekkes uten at det
er helt spesielle grunner til det. Disse medlemmer er sterkt
i tvil om departementet har funnet en riktig løsning når tunge høringsinstanser
som Datatilsynet, Riksadvokaten, FNO, Advokatforeningen, Revisorforeningen,
Virke og Juristforbundet er kritiske eller ikke støtter forslaget. Disse
medlemmer merker seg også at Advokatforeningen i finanskomiteens
høring om revidert nasjonalbudsjett bekreftet at de ikke kjente
til noen saker der forespørsler fra skatteetaten ikke er blitt etterkommet
ved at klienter frivillig har gitt tillatelse til informasjonstilgang. I
svar til finanskomiteen/Høyres fraksjon på spørsmål nr. 90, skriver
imidlertid departementet at Skattedirektoratet har vist en tilbakeholdenhet med
å be om informasjon på grunn av rettstilstanden, og at skatteetaten
har flere saker den ikke har kommet videre med fordi det ikke har blitt
ansett som aktuelt å be advokaten gi opplysninger om de reelle motparter
i transaksjonen foretatt via klientkonto.
Disse medlemmer har også merket
seg at Advokatforeningen mener at man kan finne løsninger som tilfredsstiller
skatteetatens behov for informasjonstilgang uten å røre advokatenes taushetsplikt,
men at departementet ikke kan yte lovteknisk bistand til utforming
av Advokatforeningens forslag. Disse medlemmer forstår
Advokatforeningen slik at utfordringen kan løses ved at klientkontoer
kan opprettes i hver enkelt klients navn. Beløpsgrensen for når det
skal opprettes egen konto må vurderes ut fra et vesentlighetshensyn.
Tilgang til innestående beløp og til bevegelser på hver enkelt konto
ville da bli løst via skatteetatens fullmakter overfor bankene. Disse
medlemmer kan ikke se store utfordringer i å iverksette
et slikt forslag i stedet for det forslaget som er fremmet.
Departementet opplyser også at det i januar
ble nedsatt et utvalg som skal arbeide med forslag til nytt regelverk
for advokater og andre som yter rettshjelp. Utvalget skal foreta
en bred vurdering av advokaters taushetsplikt. Disse medlemmer mener
det er mange grunner og hensyn som tilsier at man utsetter eventuelle
forslag som innebærer svekkelse av advokaters taushetsplikt til utvalget
har lagt fram sine konklusjoner.
Disse medlemmer vil derfor gå
imot forslag til ny § 6-2 i ligningsloven og et nytt andre ledd i
§ 16-2 i merverdiavgiftsloven, og fremsetter i stedet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet
for 2014 fremme forslag der advokaters klientkontoer håndteres i
tråd med Advokatforeningens forslag og slik at unntak fra taushetsplikten
ikke er nødvendig.»