Hensikten med denne proposisjonens kapittel
4 er å be om Stortingets godkjenning for organisatoriske endringer
av spesialstyrkene. Regjeringen ønsker å avvikle spesialoperasjonsavdelingen
i Forsvarsstaben og i stedet etablere en felles virksomhetsledelse og
en felles driftsenhet for Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando
(FSK/HJK) og Marinejegerkommandoen (MJK). Det legges opp til å videreføre
FSK/HJK og MJK som to separate avdelinger.
For ytterligere detaljer henvises det til Prop.
136 S (2012–2013).
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Laila Gustavsen, Eva Kristin Hansen, Svein Roald Hansen, Sverre
Myrli, Tore Nordtun og Helga Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild
Ellingsen, Siv Jensen, Sylvi Listhaug, Helge André Njåstad og Tom Staahle,
fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Ivar Kristiansen og lederen Ine M.
Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad
Valen, fra Senterpartiet, Lars Peder Brekk, og fra Kristelig Folkeparti,
Kjell Arvid Svendsen, viser til at formålet med proposisjonen er
å få Stortingets godkjenning til videreutvikling av spesialstyrkene.
Komiteen har gjennomført høring
med forsvarsministeren og forsvarssjefen i forbindelse med denne
proposisjonen. Referat fra høringen er vedlagt innstillingen. I
tillegg har komiteen stilt en rekke spørsmål til
Forsvarsdepartementet (FD). Spørsmålene og svar fra departementet
er også vedlagt innstillingen.
Komiteen viser til regjeringens
forslag om å opprette en felles ledelse for Forsvarets spesialstyrker
og overføre FSK/HJK og MJK fra respektive Hæren og Sjøforsvaret
til et nytt driftsområde med navnet Forsvarets spesialstyrker.
Komiteen viser videre til at
FSK/HJK og MJK i dag leverer spesialstyrker med svært høy kvalitet, og
at disse løser særdeles viktige oppgaver for Norge, både i form
av militære oppdrag og, for FSK/HJK, også støtte til sivil kontraterrorberedskap. Komiteen mener
at enhver eventuell videreutvikling av spesialstyrkene må ha som
utgangspunkt at den reelle operative evnen forbedres ytterligere.
Komiteen merker seg at regjeringen
ønsker å styrke kontraterrorkapasiteten ved også å sette Marinejegerkommandoen
(MJK) på beredskap for håndhevingsbistand til politiet, og at inntil
nå er det kun Forsvarets Spesialkommando/Hærens Jegerkommando (FSK/HJK)
som har hatt et slikt beredskapsoppdrag.
Komiteen merker seg at FSK/HJK
og MJK foreslås videreført som to separate avdelinger og lokalisert
som i dag, men at de blir overført fra henholdsvis Hæren og Sjøforsvaret
til den nye spesialstyrkeenheten – Forsvarets spesialstyrker. Komiteen merker
seg videre at forslaget innebærer at personellet i spesialstyrkene
fortsatt vil bli rekruttert fra hele Forsvaret og skal opprettholde
sin forsvarsgrensemessige tilknytning, samt at ansvaret for nivådannende
utdanning og karriereutvikling skal ligge til de respektive generalinspektører
for forsvarsgrenene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, er
av den oppfatning at regjeringens forslag medfører en dyptgripende
omorganisering av norske spesialstyrker. Det er derfor av avgjørende betydning
at Stortinget i en så viktig sak får seg forelagt et beslutningsgrunnlag
hvor konsekvenser, kostnadsbilde og premisser er synliggjort og
etterprøvbare. Flertallet anser at regjeringens redegjørelse for
forslaget i Prop. 136 S (2012–2013) ikke på noen måte oppfyller
disse kravene. I den særdeles kortfattede saksfremstillingen mangler
bakgrunn, premisser og kostnads- og konsekvensanalyser. Saken føyer seg
slik dessverre inn i en serie saker hvor regjeringen, ved Forsvarsdepartementet,
presenterer et mangelfullt beslutningsgrunnlag for Stortinget i
viktige forsvarsspørsmål. Flertallet finner dette
uheldig og kritikkverdig.
Flertallet viser til at komiteen
har forsøkt å avhjelpe situasjonen og opplyse saken gjennom en åpen
høring med forsvarsministeren og forsvarssjefen, samt en rekke skriftlige
spørsmål. Likevel anser flertallet at saken ikke
er opplyst på en måte som setter Stortinget i stand til å fatte
en beslutning på et tilstrekkelig godt grunnlag. Den uro og kontrovers som
synes å ha preget den interne prosessen som har ledet frem til regjeringens
forslag er et tilleggsmoment som ikke på noen måte er egnet til
å inngi tillit til at alle sakens premisser og konsekvenser er belyst, og
kan peke i retning av at sentrale faglige argumenter er utelatt
ved valg av løsning.
På denne bakgrunn mener flertallet at
regjeringen må komme tilbake til Stortinget med en ny sak knyttet
til spørsmålet om spesialstyrkene, med utgangspunkt i tiltak som
rent faktisk øker den operative evnen og hvor premisser, kostnader
og konsekvenser er redegjort for på en tilstrekkelig god måte.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Prop. 136 S (2012–2013) kapittel 4, med forslag til
vedtak III, sendes tilbake til regjeringen.»
Dersom flertallet i Stortinget likevel skulle
ønske å behandle spørsmålet om en omorganisering av spesialstyrkene,
mener flertallet at det ikke i tilstrekkelig grad
er synliggjort at regjeringens forslag om å opprette et eget virksomhetsområde
med felles ledelse for dagens to spesialstyrkeavdelinger, faktisk
vil medføre reelle operative gevinster. Flertallet mener
at det bør tilstrebes bedre koordinering, samarbeid og eventuelt
større grad av integrering av spesialavdelingene, men med bakgrunn
i de nevnte mangler i beslutningsgrunnlaget og usikkerheten rundt
kvaliteten på den interne prosessen, finner flertallet derfor
ikke å kunne støtte regjeringens forslag på det nåværende tidspunkt.
Fremfor i dag å gjennomføre en dyptgripende
organisatorisk endring, som i tillegg synes å medføre mer omfattende
administrativt ansvar med behov for tilhørende organisasjon – men
innenfor dagens ressursrammer, mener flertallet at
en videreutvikling av spesialstyrkene bør starte med konkrete grep på
taktisk og operativt nivå knyttet til samvirke og styrkeutvikling
basert på spesialstyrkenes oppdrag og rolle i samfunnets samlede
beredskap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
en slik omorganisering må forankres i de berørte avdelinger og i
et nært samarbeid med de tillitsvalgte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig folkeparti, mener
at det å sette MJK på beredskap for å kunne bistå med kontraterroroppgaver
er et tiltak som er egnet til å styrke den samlede beredskapen,
og støtter dette. Flertallet forutsetter at et slikt
nytt beredskapsoppdrag følges opp med tilstrekkelige driftsmidler. Flertallet støtter
videre de EBA-investeringene som gjøres for å forbedre spesialstyrkenes
fasiliteter ved Haakonsvern og på Rena.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til forslaget
om å utsette behandlingen av etablering av et felles virksomhetsområde
for spesialstyrkene. Disse medlemmer viser til at
MJK på beredskap vil kreve en omfattende øving og trening med fellesoperative
ressurser, som allerede i utgangspunktet er en begrensende faktor. De
gjelder bl.a. tilgang på helikopter, taktiske transportfly, maritime
patruljefly og tilgang på øvingspartnere, herunder politiet. For
å utnytte disse ressursene best mulig er det viktig med en bedre
samordning av utvikling og styrkeproduksjon, herunder trening og
øving, for MJK og FSK/HJK. Disse medlemmer viser
til at etableringen av et felles virksomhetsområde nettopp legger
til rette for en slik felles utvikling av spesialstyrkene og synergier
mellom de taktiske enhetene på områder som beredskap, trening og
øvelser, og at felles ledelse også vil styrke evnen til helhetlig
prioritering og ressursanvendelse. En utsettelse av behandlingen
av etablering av et felles virksomhetsområde for spesialstyrkene
vil derfor etter disse medlemmers syn skape utfordringer for
videreutvikling av beredskapen i spesialstyrkene generelt og for
MJK spesielt.
Disse medlemmer støtter regjeringens
forslag om å opprette et eget virksomhetsområde for Forsvarets spesialstyrker. Disse
medlemmer vil vise til at regjeringens forslag for å styrke
og videreutvikle våre spesialstyrker består av følgende tre hovedtiltak:
MJK settes på beredskap
for å kunne bistå politiet i løsningen av kontraterror-oppgaver.
Det etableres et felles virksomhetsområde
som skal sikre synergier mellom Forsvarets to spesialstyrkeavdelinger.
Ny bygningsmasse både i Bergen og på Rena
til spesialstyrkemiljøet.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget samtykkjer i at Forsvarsdepartementet
kan opprette ei felles leiing for Forsvarets spesialstyrkar og overføre
Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando og Marinejegerkommandoen
frå respektive Hæren og Sjøforsvaret til Forsvarets spesialstyrkar.»
Disse medlemmer vil samtidig
vise til at de to taktiske spesialstyrkeavdelingene FSK/HJK og MJK
fortsatt skal være lokalisert som i dag på henholdsvis Rena/Vealøs
og Haakonsvern/Ramsund, og at de skal opprettholde sin nære tilknytning
til forsvarsgrenene. Disse medlemmer vil understreke
at dette innebærer at seleksjon, grunnutdanning og grunnleggende
befals- og offisersutdanning fortsatt skal foregå i forsvarsgrenene,
og at personellet i spesialstyrkene skal opprettholde sin forsvarsgrenvise tilknytning.
I tillegg vil spesialstyrkene rekruttere fra hele Forsvaret.
Disse medlemmer vil understreke
at etableringen av et felles virksomhetsområde legger til rette for
felles utvikling av spesialstyrkene og synergier mellom de taktiske
enhetene på områder som beredskap, trening og øvelser, samt at en
felles ledelse også vil styrke evnen til helhetlig prioritering
og ressursanvendelse.
Disse medlemmer vil fremheve
at dette tiltaket både synliggjør viktigheten av, og øker statusen til
våre spesialstyrker. Disse medlemmer ber derfor Forsvarsdepartementet
om at det opprettes et eget budsjettkapittel for det nye virksomhetsområdet for
spesialstyrkene. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber om at det opprettes et eget
budsjettkapittel for det nye virksomhetsområdet for spesialstyrkene.»
Disse medlemmer viser også til
Stortingets behandling av Innst. S. nr. 152 (1999–2000) jf. St.meld.
nr. 38 (1998–1999) hvor det ble fattet vedtak om at
«I forbindelse med de årlige budsjettene forelegges
Stortingets forsvarskomité en oversikt over krigsstrukturens operative
status, herunder også den operative status til Forsvarets innsatsstyrke
for internasjonale operasjoner og eventuelle forslag til endringer
i denne styrkens sammensetning.»
Disse medlemmer ber om at spesialstyrkenes
evner, kapasiteter og ressursbruk inngår i denne orienteringen.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«I forbindelse med de årlige budsjettene forelegges
Stortingets utenriks- og forsvarskomité en oversikt over spesialstyrkenes
operative status, evner, kapasiteter og ressurser.»
Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet:
Forslag 1
Stortinget samtykkjer i at Forsvarsdepartementet kan
opprette ei felles leiing for Forsvarets spesialstyrkar og overføre
Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando og Marinejegerkommandoen
frå respektive Hæren og Sjøforsvaret til Forsvarets spesialstyrkar.
Forslag 2
Stortinget ber om at det opprettes et eget budsjettkapittel
for det nye virksomhetsområdet for spesialstyrkene.
Forslag 3
I forbindelse med de årlige budsjettene forelegges
Stortingets utenriks- og forsvarskomité en oversikt over spesialstyrkenes
operative status, evner, kapasiteter og ressurser.
Komiteens tilråding til vedtak I fremmes av
medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak:
I
Prop. 136 S (2012–2013) kapittel 4 med forslag
til vedtak III sendes tilbake til regjeringen.
I forbindelse med utenriks- og forsvarskomiteens behandling
av Prop. 136 S (2012–2013) – Endringar i statsbudsjettet 2013 under
Forsvarsdepartementet (Investeringar i Forsvaret og andre saker),
anmoder komiteen om departementets svar på vedlagte spørsmål gitt
i vedlegg A.
Av hensyn til sakens fremdrift anmodes det om hurtig
tilbakemelding og senest tirsdag 21. mai 2013.
Kampfly:
1. I proposisjonens
punkt 3.1.2 redegjøres det for utviklingen i partnerlandenes anskaffelsesprogrammer.
Canada, Tyrkia, Danmark og Nederland trekkes frem. Alle de nevnte
partnerlandene skyver på anskaffelsesbeslutninger og/eller tidspunkt
for anskaffelsen. I tillegg «kan det heller ikke utelukkes at USA
kjøper noen av flyene senere». Italia og UK, hvor det også er vedtatt
eller diskuteres betydelige reduksjoner i antall, er ikke nevnt
i proposisjonen. Er regjeringens vurdering likevel at summen av
endringene i fremdriftsplaner hos partnerlandene ikke får noen negative konsekvenser
for den norske anskaffelsen?
2. I høringen 7. mai uttalte programdirektør
Melheim følgende: «Det er fire partnere som får fly før oss. To
har fått det allerede. Det er britene og nederlenderne, henholdsvis
tre til britene og to til nederlenderne – i henholdsvis 2011 og
2012. I 2014 vil Australia få to og Italia få tre. Når vi får våre
første i 2015, blir vi partnerland nr. 5, etter planene.»
Er flyene som er
levert / skal leveres de nevnte partnerlandene å regne som del av
testprogrammet eller som del av landenes hovedanskaffelser?
Når fattet partnerlandene de respektive
beslutninger om anskaffelse av fly som er gjort pr. i dag?
Hvilke formelle beslutninger for tidsplan
og antall har alle partnerland pr. i dag fattet for sine hovedanskaffelser?
3. Hvordan vurderer
Forsvarsdepartementet evalueringen av F-35 som kommer frem i rapporten DoD Systems Engineering FY 2012 Annual Report,
særlig med tanke på programvareutviklingen for flyet? I rapporten
står det blant annet:
«DASD(SE) parametric software
analysis indicates the full-capability delivery of Block 3F software
at the end of System Development and Demonstration will not support
planned milestone dates.” Videre: “Software delivery for the remainder
of Blocks 2 and 3 is a challenge because of the sheer size and complexity
of software. Achieving all planned Block 3 capabilities before the
end of development poses a risk. DASD (SE) forecasts show the potential
for several-month delays for both Blocks 2 and 3 and potential for delays
and functionality to cascade into subsequent blocks.”
4. I samme rapport står det: “Although the program has mitigated many production
risks and issues over the past 2 years, FRP (full rate production) will
be a challenge. Composite manufacturing processes are immature,
parts shortages still exist, and quality (rework and escapes) shows only
slow improvement. Three production risks remain, and the program
has yet to demonstrate its ability to meet yearly production goals
(13 of 20 in CY 2011 and on track for only 30 of 40 in CY 2012).” Hvordan
vurderer Forsvarsdepartementet fremdriften i den videre produksjonstakten?
5. 24. april uttalte programdirektøren,
generalløytnant Bogdan, følgende til den amerikanske Kongressen: “However, I am less optimistic about Block
3F, our final capability. Without some form of payback of the SDD
money we will lose to Congressional cuts and sequestration, we will not
be able to deliver 3F on time with full capability. Additionally,
if the Department and the Services decide to take reductions to
procurement funding, fewer aircraft may be ordered in LRIP Lot 7
(FY13 budget) for Department of the Navy and the Air Force. While
this would slightly lessen the cost burden imposed by concurrency, fewer
aircraft in LRIP Lot 7 would increase the unit cost of the remaining
aircraft in Lot 7. Our international partners are closely watching
unit cost and are highly sensitive to cost increases. These increases
may result in reduction of their aircraft quantities” Bogdan
uttrykker altså bekymring for kapasitetene til block 3F, med levering
i 2017 og for konsekvensene av amerikanske budsjettreduksjoner.
Er dette samme produksjons-block
som de seks norske flyene skal leveres fra?
Deler Forsvarsdepartementet generalløytnantens
bekymring for følgeeffektene av amerikanske budsjettkutt og «sequestration» for
enhetskostnadene for internasjonale partnere?
7. Hva er status for
kostnader, utvikling og integrasjon av den særnorske bremseskjermen
for F-35? Hva er estimert endelig kostnad for utvikling og integrasjon
som må dekkes av Norge?
8. Ser Forsvarsdepartementet noen risiko
for at summen av gjenstående teknologiske problemer knyttet til
blant annet utviklingen av hjelmen og programvaren vil medføre at
F-35s endelige operative kapasiteter blir dårligere enn det man
fra norsk side la til grunn ved valget av flyet? Hvilke konsekvenser
vil det i så tilfelle ha for norsk forsvarsevne?
9. Regjeringen skriver i proposisjonen,
pkt. 3.1.4, at Norge, med dagens leveringsplan, vil betale inntil
62,6 milliarder kroner (2013-verdi) for anskaffelsen av 52 fly.
Hvilke kostnadselementer (f.eks. flyskrog, motorer, våpen og motmidler, programvare,
simulatorer, logistikk) ligger nå inne i denne summen, og vil det
påløpe noen andre kostnader knyttet til selve anskaffelsen?
10. I proposisjonens punkt 5.1.3, vedrørende
våpenanskaffelse, skriver regjeringen at man vil starte anskaffelsen
av motmidler og vernetiltak for flyene med tanke på etablering av
initiell operativ evne i 2019. Vil anskaffelsen av våpen og vernetiltak
medføre ytterligere kostnader utover hva som tidligere er presentert
for Stortinget?
11. Det vises til proposisjonens punkt
5.1.4, vedrørende programmeringslaboratorium. Hvilke kostnad til
etablering og drift av et slikt laboratorium ligger inne i de samlede
anskaffelses- og levetidskostnadene for F-35-anskaffelsen som tidligere
er lagt frem for Stortinget?
12. Er det gjort noen endringer eller oppdateringer
i estimerte drifts- og levetidskostnader for det norske F-35-programmet,
utover hva som tidligere har vært presentert for Stortinget?
13. Regjeringen skriver i proposisjonens
pkt. 3.1.4 at «[Kostnads]auken skuldast i hovudsak at leveringa
vert gjennomført over nokre fleire år enn tidligare lagt til grunn».
Hva er den samlede kostnadsøkningen ved endringene i den oppdaterte leveringsplanen,
sammenlignet med den opprinnelige?
14. Med regjeringens foreslåtte leveringsplan
skal det bestilles og mottas fly med løpende levering fra 2017 til
2024. Hva er beregnet merkostnad ved at Luftforsvaret må drifte
F-16 og F-35 parallelt fra 2017, sammenlignet med en leveringsplan hvor
hovedleveransen av F-35 skjer i større kvanta over færre år, f.eks.
over tre år?
15. Regjeringen har lagt mye vekt på den
eksterne kvalitetssikringen man gjorde i 2008. Ser man for seg ny
ekstern kvalitetssikring nå som prosjektet fra norsk side har gjennomgått
så omfattende endringer?
16. I proposisjonens romertallsvedtak II
anmodes det om bestillingsfullmakt på 12.9 milliarder på kapittel
1761. Hvordan planlegges dette finansiert?
17. Gjennom Proposisjon 28 S (2012–13),
er det omdisponert 3.5 milliarder til kampflyanskaffelser til kapittel
1761. Hvordan vil departementet sikre at prosjekter som midlertidig
eller permanent mister midler, og konsekvensene av dette blir gjort
kjent for Stortinget?
18. I proposisjonens punkt 5.1.2, vedrørende
nasjonal våpenutvikling, skriver departementet at det er «svært
vanskelig» å få til kostnadsdeling på integreringen av JSM. I høringen
uttalte programdirektør Melheim om JSM: «Sånn sett har ikke de noen
formell forpliktelse i dag, og det er ingen nasjoner som sånn sett
har forpliktet sitt system og gått frem og sagt at vi skal ha den.
Men det er stor interesse også for den.»
Spesialstyrkene:
19. Komiteen ber om
å få oversendt den mulighetsstudien som ligger til grunn for anbefalingene knyttet
til omorganiseringene av spesialstyrkene.
20. Er den modellen som nå foreslås i fullstendig
utredet som del av den forutgående mulighetsstudien?
21. Vil forslaget om å opprette et eget
DIF for spesialstyrker også medføre opprettelsen av et eget budsjettkapittel
for å sikre Stortingets innsyn og kontroll på området?
22. Hvilke konsekvenser vil forslaget om
omorganisering ha for personellrammer, årsverkshjemler og gradsstruktur
sammenlignet med i dag? Hvordan tenkes fordelingen mellom stabs-
og ledelsestillinger og operatører sammenlignet med i dag?
23. I høringen 7. mai uttalte Forsvarssjefen
at omorganiseringen av spesialstyrkene og samlingen under en ledelse
på nivå II skjer for «å knytte spesialstyrkene
inn under én ledelse for å ha en enhetlig styrkeproduksjon, for
å ha en materiellanskaffelse hvor vi får mest mulig ut av både materiellanskaffelsene,
av teknikk, taktikk og operasjoner, av økonomi, en bedre økonomisk styring
gjennom egne budsjetter og rapporteringsansvar, gjennom like sikkerhetsbestemmelser
for å ivareta personellets sikkerhet og rammer og gi synergier i
dette.» og videre at «Denne ledelsen skal stå for budsjett og resultatstyring av
denne virksomheten og synliggjøre og kunne muliggjøre prioritering
av denne styrken. Det betyr styrkeproduksjon, teknikk, taktikk,
operasjoner, materiell, sikkerhet, økonomi og synergier.»
I « Instruks for sjef Spesialoperasjonsavdelingen i
Forsvarsstaben» fremgår det at Sjef SOA i dag har følgende myndighet
og ansvarsområder:
«Sjef FST/SOA har følgende
myndighet:
Utarbeide og formidle
militærstrategiske rammer, ordrer og direktiver på vegne av FSJ for
spesialstyrkenes virksomhet
Koordinere og utarbeide overordnede rammer
og føringer for utvikling og styrkeproduksjon av kapasiteten på
tvers av forsvarsgrenene
Koordinere overfor respektive generalinspektører
oppfølging av aktiviteter og ressursbehov, herunder trening, øving,
investering av EBA og materiell og flernasjonalt samarbeid.
Sjef FST/SOA har følgende
ansvar:
Fagansvar for spesialoperasjoner
og spesialstyrkenes virksomhet
Bistå FSJ i å utforme fagmilitære råd innen eget
ansvarsområde
Planlegge og anbefale bruk av nasjonale
militære spesialstyrker i operasjoner på militærstrategisk nivå
.
På ordre planlegge operasjoner og utøve
operativ kommando direkte fra militærstrategisk nivå.
Ivareta helhetlig styring av spesialstyrkene
Forsterke det operasjonelle kommandonivået ved
Forsvarets operative hovedkvarter (FOH)
Utarbeide militærstrategiske krav, rammer og
regelverk
Støtte krisehåndtering for Forsvarsdepartementet
(FD) og FSJ gjennom tiltak som Krisehåndteringsgruppen beslutter
på vegne av Forsvarsministeren og FSJ
Samarbeide med FD innen sitt ansvarsområde.
I saker av prinsipiell karakter påligger informasjonsplikt ovenfor
FSJ/Sj FST
Samarbeide med sivile myndigheter og organisasjoner
om oppgaver av betydning for ansvarsområdet.»
Det synes ut fra dette som om det eneste etableringen
av et nytt virksomhetsområde vil oppnå er muligheten til å omstrukturere
avdelingene og slå sammen seleksjon og styrkeproduksjon, noe Forsvarsministeren
i samme høring eksplisitt uttrykte at ikke skal gjøres.
Hvilke oppgaver,
som i dag ikke kan utøves av Sjef SOA innenfor gjeldende instruks,
skal utøves av ledelsen for et eventuelt nytt virksomhetsområde?
Forsvarsministeren antydet i høringen at
det var nødvendig med en felles ledelse for at avdelingene skal
kunne tilnærme seg beredskap likt. All den tid det er Sjef FOH som
definerer operative behov og krav som avdelingene skal styrkeproduseres
i henhold til og hvilke operasjonelle konsepter som skal legges
til grunn, synes dette merkelig. Mener forsvarsministeren at det
ikke kan utvikles og gjennomføres identiske operative kapasiteter
i avdelinger uten organisatorisk sammenslåing i samme DIF?
Hvilken operativ gevinst oppnås med en
sammenslåing som ikke kan oppnås innenfor dagens organisering?
24. Hvordan vil man
sikre at spesialstyrkenes evne til å løse sine rene militære oppdrag
til støtte for hhv Hærens og Marinens operasjoner opprettholdes
dersom de fjernes fra overordnet styrkeproduksjon og doktrineutvikling
i egen forsvarsgren?
25. Forsvarssjefen uttaler at han ønsker
å knytte spesialstyrkene inn under én ledelse for å få mest mulig
ut av materiellanskaffelsene. Ville det ikke i så fall ville vært
mer naturlig å etablere en avdeling i FLO med ansvar for spesialstyrkekapasiteter,
slik man f eks har det for maritime kapasiteter osv.?
26. Ut fra det foreliggende forslaget synes
det klart at ambisjonsnivået for SOF-området nå øker utover hva
som er lagt til grunn i LTP. Hvordan er denne ambisjonsøkningen
tenkt finansiert, hva er de estimerte kostnadene og økonomiske konsekvensene
av forslaget og hvordan vil tilhørende prosjekter som kommer og
som i utgangspunktet ikke ligger inne i LTP budsjettmessig, bli
behandlet?
27. Hva er bakgrunnen for at spørsmålet
om organisering av spesialstyrkene tas inn i en sak som omhandler
investeringer i Forsvaret, og ikke fremmes som en egen sak?
28. I hvilken grad er tillitsvalgte i MJK
og FSK/HJK tatt med i diskusjonene, og har de i tilstrekkelig grad
fått anledning til å mene noe om den nye organisasjonsmodellen som
foreslås?
29. Gitt at formålet med ny organisasjonsmodell
er å oppnå en administrativ innsparing. Hva vil det medføre av nye
operative årsverk i MJK/FSK i form av operatører?
30. Er dette å anse som et steg på veien
for å slå sammen MJK og FSK i fremtiden? Dersom dette ikke er planen
hva vil hindre at MJK ved neste korsvei slås sammen med FSK/HJK?
31. I hvilken grad vil de maritime kapasiteter
svekkes ved å ta MJK ut av Sjøforsvaret?
32. Hvordan skal man sikre at Norge fortsatt
har en maritim spesialstyrke hvis det nye virksomhetsområdet domineres
av hæroffiserer med høyere grad enn sjøoffiserene?
33. Hvilken merverdi gir et virksomhetsområde/driftsenhet
i Forsvaret (DiF) for spesialstyrkene sammenlignet med den situasjonen
vi har i dag?
34. Det fremkommer ikke av Prop 136 hvor
mye et nytt virksomhetsområde vil koste og om dette vil medføre
økte kostnader sammenlignet med i dag, eller om dette gir reelle
innsparinger. Hvilke tanker har FD rundt dette spørsmålet?
35. Hvis effektivisering har vært et mål,
hvorfor har man ikke vurdert en domeneavklaring der MJK kan fokusere
på det maritime og FSK/HJK på land?
36. I hvilken grad anser man at spesialstyrkenes
operative evne styrkes eller svekkes med foreslått organisasjonsendring?
37. Hvis målsetningen er en reell styrking
er det grunn til å stille spørsmål ved hvorfor forslaget ikke fokuserer
på hvordan spesialstyrkene kan styrkes, men kun på det administrative.
Hva er årsaken til dette?
38. Hvilke faglige råd bygger forslaget
om endringer i organiseringen på?
39. Finnes det andre nasjoner som har tilsvarendeorganisering,
i så tilfelle hvilke og hvilke erfaringer har man eventuelt gjort?
40. Hvor mye vil et nytt virksomhetsområde
koste, og vil de bli billigere eller dyrere i drift enn dagens løsning?
41. Regjeringen skriver i proposisjonen
at endringene kan gjøre det nødvendig å styrke bevilgningene til
Sjøforsvaret over kapittel 1732, men at man vil komme tilbake til
Stortinget med inndekning for dette. Det samme gjelder informasjon
om flere tiltak som for å styrke kapasiteten og utholdenheten i
spesialstyrkene. I høringen 7. mai uttalte forsvarsministeren om
de økonomiske og administrative konsekvensene av omorganiseringen og
hvilken økonomisk beregning som ligger til grunn at «Når det gjelder
kostnadene, vil vi komme tilbake til det i forbindelse med budsjettet.» På
det amerikanske nettstedet for forsvarsnyheter, DefenseNews, ble
det 11. mai publisert en omfattende artikkel om den foreslåtte omstruktureringen
av de norske spesialstyrkene: [http://www.defensenews.com/article/20130511/SHOWSCOUT01/305110011/Norway-Revamps-Special-Operations-Capacity].
I artikkelen er forsvarsministeren og forsvarssjefen sitert, og
foruten å ta Stortingets eventuelle beslutning om vedta en omorganisering
av spesialstyrkene på forskudd, har åpenbart en eventuell ny ledelse fått
navn (National Readiness Command) og et budsjett som ikke er presentert
for Stortinget.
Er Forsvaret/Forsvarsdepartementet
kilden til den nevnte artikkelen på www.defensenews.com?
I artikkelen er det beskrevet at «National Readiness
Command» i 2016 skal ha et budsjett på 257 millioner USD, ca. 1490
millioner NOK, og at budsjettet «vil øke med ca. 10 pst fra 2013
til 2018». Er dette tall DefenseNews har fått fra Forsvaret eller
Forsvarsdepartementet?
Er tallet eventuelt korrekt?
De økonomiske størrelsene knyttet til spesialstyrkenes
aktivitet har hverken i Prop 136 eller tidligere vært presentert
for Stortinget. I svar på skriftlig spørsmål 509 fra Høyres gruppe
i forbindelse med statsbudsjettet for 2013 svarte departementet
at svaret på spørsmål knyttet til MJKs budsjett var gradert. Hvordan
er DefenseNews kjent med dette tallet og hvorfor er det ikke gjort
kjent for Stortinget i Prop. 136 S?
Base og støttestruktur:
43. I følge daværende
forsvarsminister skulle «spaden i jorda» på Evenes dagen etter Stortingets
beslutning 14. juni i fjor. Hva er gjeldende tids- og fremdriftsplan
for utbygging av nødvendig EBA for å drive en fremskutt operasjonsbase
på Evenes?
44. Ved behandlingen av Prop 73 S for et
år siden vurderte Forsvarsdepartementet merkostnaden ved Evenes
som fremskutt operasjonsbase til 59 MNOK i investeringer og 76 MNOK
til drift.
45. Hva er gjeldende
tidsplan for overføring av QRA fra Bodø til Evenes?
46. Hva er status, fremdriftsplan og oppdatert
kostnadsbilde knyttet til etableringen av hovedkampflybase på Ørland
sammenlignet med Prop 73 S?
47. I Prop. 73 S (2011–2012) la regjeringen
til grunn en beregnet kostnad for flytting fra Rygge til Bodø av
Generalinspektøren for Luftforsvaret med stab og Luftforsvarets
inspektorater på 350 mill. kroner, med påfølgende nøytral driftskostnad
sammenlignet med dagens lokalisering. Hva er estimert kostnad for
flyttingen, samt påfølgende driftskostnader, oppdatert pr. i dag?
48. Kan FD legge fram dokumentasjon for
Stortinget som viser det kostnadsbilde som er brukt for å underbygge
forslaget?
49. Kan man på noen måte bekrefte for Stortinget
om at det ikke ligger store skjulte kostnader bak opprettelsen av
et virksomhetsområde?
50. Hva er status for P3 flyene, de var
tildelt 2400 timers flytid for 2013, dette virker å være redusert til
1800 timer?
51. Hvordan påvirker denne eventuelle reduksjonen Kystvaktens
operative tjeneste og deres forhold til 333 skvadronen?
Spørsmål 1:
I proposisjonens punkt
3.1.2 redegjøres det for utviklingen i partnerlandenes anskaffelses-programmer.
Canada, Tyrkia, Danmark og Nederland trekkes frem. Alle de nevnte
partnerlandene skyver på anskaffelsesbeslutninger og/eller tidspunkt
for anskaffelsen. I tillegg «kan det heller ikke utelukkes at USA kjøper
noen av flyene senere». Italia og UK, hvor det også er vedtatt eller
diskuteres betydelige reduksjoner i antall, er ikke nevnt i proposisjonen.
Er regjeringens vurdering likevel at summen av endringene i fremdriftsplaner
hos partnerlandene ikke får noen negative konsekvenser for den norske
anskaffelsen?
Svar:
Den offisielle leveranseplanen (PSFD MoU, Annex
A) reflekterer gjeldende anskaffelsesplaner for de ulike partnerne,
inkludert justeringer foretatt frem til nå. Denne oppdateres årlig,
og er sist oppdatert i mars 2013. Som tidligere beskrevet vil ytterligere endringer
i anskaffelsesplanene fra partnerne kunne ha påvirkning på prisen
Norge må betale for sine fly, men det må større forskyvninger til
for at dette skal ha noen signifikant påvirkning. Bestillinger fra
FMS-kunder, der Japan foreløpig har bestilt 42 fly, og hvor det
pt. er muligheter for salg til både Sør-Korea og Singapore, vil
bidra positivt inn i et slikt bilde.
Spørsmål 2:
I høringen 7. mai uttalte
programdirektør Melheim følgende: «Det er fire partnere som får
fly før oss. To har fått det allerede. Det er britene og nederlenderne,
henholdsvis tre til britene og to til nederlenderne – i henholdsvis
2011 og 2012. I 2014 vil Australia få to og Italia få tre. Når vi
får våre første i 2015, blir vi partnerland nr. 5, etter planene.»
Er
flyene som er levert/skal leveres de nevnte partnerlandene å regne
som del av testprogrammet eller som del av landenes hovedanskaffelser?
Når fattet partnerlandene de respektive
beslutninger om anskaffelse av fly som er gjort pr. i dag?
Hvilke formelle beslutninger for
tidsplan og antall har alle partnerland pr. i dag fattet for sine hovedanskaffelser?
Svar:
Flyene som leveres partnerlandene vil i utgangspunktet
benyttes til å starte utdanning av deres flygere på samme måte som
Norge. Imidlertid vil UK og Nederland i tillegg delta i den planlagte
Initial Operational Test & Evaluation (IOT&E) som planlegges gjennomført
ved utgangen av utviklingsfasen (SDD). For å delta i denne testingen
er det et krav at nasjonene bidrar med fly som har en noe utvidet
instrumentering for testformål. Norge har valgt å ikke selv delta i
denne testfasen pga. kostnader ved å anskaffe instrumenterte fly,
men vil få nødvendig tilgang til testresultatene i ettertid.
Alle partnerne må forholde seg til prosedyrene
i PSFD MoU når det gjelder bestilling av fly og dette er også reflektert
i når deres beslutninger om anskaffelse er blitt truffet. Flyene
settes i bestilling 4 år før leveranse, mens inngåelse av hovedkontrakt
inngås 2 år før leveranse. Siste godkjente leveranseplan for partnerne
(iht. til oppdatering av PSFD MoU Annex A, godkjent i fm. F-35 Joint
Executive Steering Board – JESB i mars 2013) er som følger:
| LRIP 1 | LRIP2 | LRIP 3 | LRIP 4 | LRIP 5 | LRIP 6 | LRIP 7 | LRIP 8 | LRIP 9 | LRIP 10 | LRIP 11 | MYB1 | MYB2 | MYB3/4 |
Delivery Year | 2010 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | 2024 | 2025 | 2026 | 2027 | 2028 | 2029 | 30-39 | Total |
| | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | |
US total | 2 | 12 | 14 | 30 | 32 | 31 | 29 | 29 | 44 | 66 | 76 | 110 | 110 | 110 | 130 | 130 | 130 | 130 | 130 | 130 | 130 | 838 | 2443 |
UK | | | 2 | 1 | | | 1 | 4 | 6 | 3 | 1 | 3 | 3 | 5 | 8 | 8 | 8 | 8 | 8 | 9 | 10 | 50 | 138 |
AUS | | | | | | 2 | | | | 8 | 8 | 15 | 15 | 15 | 15 | 15 | 7 | | | | | | 100 |
CAN | | | | | | | | | 4 | 9 | 13 | 13 | 13 | 13 | | | | | | | | | 65 |
DEN | | | | | | | | | | | | 2 | 4 | 8 | 8 | 8 | | | | | | | 30 |
IT total | | | | | | 3 | 3 | 4 | 4 | 6 | 6 | 8 | 6 | 6 | 9 | 11 | 11 | 11 | 2 | | | | 90 |
NL | | | 1 | 1 | | | | | | | 10 | 10 | 10 | 10 | 10 | 10 | 10 | 10 | 3 | | | | 85 |
NOR | | | | | | | 2 | 2 | 6 | 6 | 6 | 6 | 6 | 6 | 6 | 6 | | | | | | | 52 |
TU | | | | | | | | | 2 | 10 | 12 | 12 | 12 | 10 | 10 | 8 | 8 | 8 | 8 | | | | 100 |
Spørsmål 3:
Hvordan vurderer Forsvarsdepartementet
evalueringen av F-35 som kommer frem i rapporten DoD Systems Engineering
FY 2012 Annual Report, særlig med tanke på programvareutviklingen
for flyet? I rapporten står det blant annet: «DASD(SE) parametric
software analysis indicates the full-capability delivery of Block
3F software at the end of System Development and Demonstration will
not support planned milestone dates.” Videre: “Software
delivery for the remainder of Blocks 2 and 3 is a challenge because
of the sheer size and complexity of software. Achieving all planned
Block 3 capabilities before the end of development poses a risk.
DASD (SE) forecasts show the potential for several-month delays
for both Blocks 2 and 3 and potential for delays and functionality
to cascade into subsequent blocks.”
Svar:
Forsvarsdepartementet vurderer at det er risiko forbundet
med utviklingen av programvare. Imidlertid har erfaringene den siste
tiden vist en positiv trend hvor de to siste programvarestegene
er levert iht. plan og med det innhold som var forutsatt. Programvareversjon
2B som planlegges ferdig i 2015 vil gi flyet kapasitet til å løse
oppdrag i både luft-til-luft og luft-til-bakke roller. United States
Marine Corps (USMC) planlegger å etablere sin initielle operative evne
(IOC) med F-35 med denne programvaren i andre halvdel av 2015, fire
år før Norge planlegger sin IOC. Etter planen skal programvareversjon
3F være ferdigstilt før Norge planlegger sin IOC i 2019, men versjon
2B vil ha tilstrekkelig ytelse til å understøtte Norges IOC. Samtidig
planlegges det med kontinuerlige oppgraderinger av flyparken slik
at så fort ny programvare foreligger vil alle fly, inkludert de
norske, oppgraderes fortløpende med siste programvareversjon.
Spørsmål 4:
I samme rapport står det:
“Although the program has mitigated many production risks and issues over
the past 2 years, FRP (full rate production) will be a challenge.
Composite manufacturing processes are immature, parts shortages
still exist, and quality (rework and escapes) shows only slow improvement. Three
production risks remain, and the program has yet to demonstrate
its ability to meet yearly production goals (13 of 20 in CY 2011
and on track for only 30 of 40 in CY 2012).” Hvordan vurderer Forsvarsdepartementet
fremdriften i den videre produksjonstakten?
Svar:
Siden omstruktureringen av programmet i 2010 har
Lockheed Martin (LM) levert fly iht plan, med unntak av en 3 måneders
periode våren 2012, der bedriften opplevde streik. Likevel leverte
LM fly iht plan for 2012. Gjennom de siste 12 måneder har produksjonen
og leveransene av fly vært stabile. Kvaliteten på produktene øker
iht. forventningene i lavrateproduksjons-fasen (LRIP), og antallet
feil på produktene går ned. Dette kommer som en følge av tiltak som
ble innført i de deler av produksjonen man før 2010 hadde identifisert
utfordringer. Lærekurven er stabilisert iht planen for oppbygging
mot ”full rate production”. Forsvarsdepartementet har ingen grunn til
å tro at ikke den videre produksjonstakten vil følge forventet plan.
Spørsmål 5:
24. april uttalte programdirektøren,
generalløytnant Bogdan, følgende til den amerikanske Kongressen:
“However, I am less optimistic about Block 3F, our final capability.
Without some form of payback of the SDD money we will lose to Congressional cuts
and sequestration, we will not be able to deliver 3F on time with
full capability. Additionally, if the Department and the Services
decide to take reductions to procurement funding, fewer aircraft
may be ordered in LRIP Lot 7 (FY13 budget) for Department of the
Navy and the Air Force. While this would slightly lessen the cost
burden imposed by concurrency, fewer aircraft in LRIP Lot 7 would
increase the unit cost of the remaining aircraft in Lot 7. Our international
partners are closely watching unit cost and are highly sensitive
to cost increases. These increases may result in reduction of their
aircraft quantities” Bogdan uttrykker altså bekymring for kapasitetene
til block 3F, med levering i 2017 og for konsekvensene av amerikanske
budsjettreduksjoner.
Er
dette samme produksjons-block som de seks norske flyene skal leveres
fra?
Deler Forsvarsdepartementet
generalløytnantens bekymring for følgeeffektene av amerikanske budsjettkutt
og «sequestration» for enhetskostnadene for internasjonale partnere?
Svar:
De første seks norske flyene i hovedleveransen leveres
i LRIP-9 i 2017, og planlegges levert med software block 3F. Denne
softwareversjonen er, som det fremgår i svar på spørsmål 3, ikke
nødvendig for å tilfredsstille de norske kravene til flyene som
leveres til Norge i 2017. Norge planlegger leveranse av de første
to flyene fra LRIP-7, levert i andre halvdel av 2015. Forsvarsdepartementet
følger den videre utviklingen av mulige amerikanske budsjettkutt
nøye, men samtidig har amerikanske myndigheter understreket viktigheten
av F-35-programmet og at dette programmet så langt som mulig vil
skjermes for budsjettkutt. Dette understreket også general Bogdan
i sitt møte med UFK den 15. mai.
Spørsmål 6:
I proposisjonen legges
fortsatt 2019 til grunn for å oppnå Initial Operational Capability
for de norske flyene. Dette ble bekreftet i høringen 7. mai. I samme høring
uttalte programdirektør Melheim: «Vi trenger ikke 3F for å fly de
flyene som kommer i 2017».
Betyr dette
at det amerikanerne definerer som full IOC (blokk 3F SW) ikke er
et krav for den norske leveransen av seks fly i 2017?
Hvilke konsekvenser har dette for
flyenes operative kapasitet?
Hvilke konsekvenser har dette for
det norske kampflyvåpenets samlede operative evne?
Endrer dette forutsetningen om at
de norske flyene skal ha IOC i 2019 og full operativ evne i 2024?
Svar:
De forskjellige partnernasjonene i programmet har
ulike definisjoner av initiell operativ evne (IOC). USMC planlegger
å etablere sin IOC i andre halvdel av 2015 med programvareversjon
2B. For Norge er definisjonen av IOC koblet til når F-35 kan etablere og
ivareta et oppdrag om nasjonal beredskap i både en luft-til-luft
og luft-til-bakke rolle. For å være i stand til dette kreves et
antall F-35 med tilhørende piloter og vedlikeholdspersonell som
er tilstrekkelig øvet og trenet for oppgaven. F-35 vil med programvareversjon
2B være i stand til å løse slike oppdrag, med et begrenset utvalg
av våpentyper. Programvareversjon 3F er derfor ikke et krav for
de flyene som leveres i 2017, og heller ikke for etablering av IOC
for Norge. Fly som allerede er levert vil også fortløpende oppdateres
med ny programvare når denne blir tilgjengelig. Dette endrer ikke
planene om IOC i 2019 og FOC i 2025.
Spørsmål 7:
Hva er status for kostnader,
utvikling og integrasjon av den særnorske bremseskjermen for F-35? Hva
er estimert endelig kostnad for utvikling og integrasjon som må
dekkes av Norge?
Svar:
Kampflyprogrammet har samarbeidet med Canada
og Nederland om å ta frem bremseskjermløsningen. De oppdaterte kostnadene
for utvikling og integrasjon av bremseskjerm er innenfor gjeldende
kostnadsberegninger. Som en konsekvens av revidert fremdriftsplan
forseres utvikling og integrering av bremseskjerm. Utviklingen av
bremseskjermsystemet gjennom LRIP-7 kontrakten har god fremdrift
og skal kunne ta frem en tilfredsstillende løsning for bremseskjerm
på våre fly.
De estimerte kostnadene er basert på at de totale kostnadene
kan deles mellom Norge, Canada og Nederland og den norske andelen
har en forventet verdi på om lag 626 mill. kroner.
Spørsmål 8:
Ser Forsvarsdepartementet
noen risiko for at summen av gjenstående teknologiske problemer knyttet
til blant annet utviklingen av hjelmen og programvaren vil medføre
at F-35s endelige operative kapasiteter blir dårligere enn det man
fra norsk side la til grunn ved valget av flyet? Hvilke konsekvenser vil
det i så tilfelle ha for norsk forsvarsevne?
Svar:
Når det gjelder de kjente teknologiske utfordringene
knyttet til hjelmen og andre forhold, er det identifisert og utviklet
løsninger for disse. Det er derfor ingenting som tyder på at F-35
flyene Norge anskaffer ikke vil være i stand til å løse de oppgavene
som er forutsatt.
Spørsmål 9:
Regjeringen skriver i proposisjonen,
pkt. 3.1.4, at Norge, med dagens leveringsplan, vil betale inntil 62,6
milliarder kroner (2013-verdi) for anskaffelsen av 52 fly. Hvilke
kostnadselementer (f.eks. flyskrog, motorer, våpen og motmidler,
programvare, simulatorer, logistikk) ligger nå inne i denne summen,
og vil det påløpe noen andre kostnader knyttet til selve anskaffelsen?
Svar:
62,6 mrd. kroner inkluderer alle forventede
kostnader knyttet til selve anskaffelsen av inntil 52 F-35 kampfly.
Investeringskostnadene inkluderer ikke allerede påløpte kostnader
fra beslutningen i 2008 til og med 2011. Regnet opp til 2013-verdi
utgjør dette 1,43 mrd. kroner, og består bl.a. av medlemskap i det flernasjonale
partnerskapet og påløpte investeringskostnader til nasjonal våpenutvikling.
Følgende kostnadselementer inngår i forventet kostnad
på 62,6 mrd. kroner:
Flyinvestering
Simulatorer og trenere
Logistikkutstyr
Våpeninvesteringer
PRL (programmeringslaboratorium)
ALIS (Logistikkstøttesystem)
Nasjonal NBF (Nettverksbasert forsvar)
Deployable Spares Package
Initielle reservedeler
Initielle transport- og handling-kostnader
Etablering og initiell drift av ALGS (Logistikkorganisasjonen)
Logistikkrelaterte driftskostnader i investeringsfasen
HLB (Høy luftberedskap)
Initiell utdanning
Nasjonal våpenutvikling
Generelle gjennomføringskostnader over
post 45
Spørsmål 10
I proposisjonens punkt
5.1.3, vedrørende våpenanskaffelse, skriver regjeringen at man vil
starte anskaffelsen av motmidler og vernetiltak for flyene med tanke
på etablering av initiell operativ evne i 2019. Vil anskaffelsen
av våpen og vernetiltak medføre ytterligere kostnader utover hva
som tidligere er presentert for Stortinget?
Svar:
Anskaffelsen av de planlagte våpen og vernetiltak
til F-35 vil ikke medføre ytterligere kostnader utover det som tidligere
har vært presentert Stortinget.
Spørsmål 11
Det vises til proposisjonens
punkt 5.1.4, vedrørende programmeringslaboratorium. Hvilke kostnad til
etablering og drift av et slikt laboratorium ligger inne i de samlede
anskaffelses- og levetidskostnadene for F-35-anskaffelsen som tidligere
er lagt frem for Stortinget?
Svar:
Det er satt av om lag en 1 mrd. kroner til etablering
av et programmeringslaboratorium for F-35, jf. Prop. 1 S (2012–2013).
I levetidskostnadene er det i tillegg beregnet driftsutgifter på
om lag 90 mill. kroner årlig gjennom levetiden.
Spørsmål 12
Er det gjort noen endringer
eller oppdateringer i estimerte drifts- og levetidskostnader for
det norske F-35-programmet, utover hva som tidligere har vært presentert
for Stortinget?
Svar:
Stortinget ble i Prop. 73 S (2011–2012) informert om
levetidskostnadene for programmet. I 2013-kroner utgjør dette om
lag 235 mrd. kroner. Levetidskostnadene har, som opplyst i Prop.
73 S (2011–2012), økt noe pga. utvidet leveranseperiode, som igjen
gir en lengre driftsperiode. Investeringskostnadene med basis i
ny leveranseplan ble presentert i Prop. 1 S (2012–2013).
Beregning av levetidskostnader er et viktig
redskap programmet bruker i sin kontinuerlige styring og oppfølging.
Arbeidet med en ny kostnadsanalyse er startet og Forsvarsdepartementet
vil igjen komme tilbake til Stortinget i Prop. 1 S høsten 2013 når
disse kostnadene er oppdatert og kvalitetssikret.
Spørsmål 13:
Regjeringen skriver i proposisjonens
pkt. 3.1.4 at «[Kostnads]auken skuldast i hovudsak at leveringa vert
gjennomført over nokre fleire år enn tidligare lagt til grunn».
Hva er den samlede kostnadsøkningen ved endringene i den oppdaterte
leveringsplanen, sammenlignet med den opprinnelige?
Svar:
I Prop. 1 S (2012–2013) ble det informert om
at med en leveringsplan som strekker seg fra 2015 til 2024 vil den
forventede investeringskostnaden for inntil 52 fly øke fra om lag
60 mrd. kroner til 61,2 mrd. kroner. Den samlede økningen som følge
av en lengre leveringsperiode er således om lag 1,2 mrd. 2012-kroner.
Spørsmål 14
Med regjeringens foreslåtte
leveringsplan skal det bestilles og mottas fly med løpende levering
fra 2017 til 2024. Hva er beregnet merkostnad ved at Luftforsvaret
må drifte F-16 og F-35 parallelt fra 2017, sammenlignet med en leveringsplan
hvor hovedleveransen av F-35 skjer i større kvanta over færre år,
f.eks. over tre år?
Svar:
Operasjons- og styrkeproduksjonsmønsteret for F-16
vil tilpasses innføringstakten for F-35 slik at akseptabel operativ
evne opprettholdes og at innsparinger som følge av utfasing av F-16,
kan bidra til å finansiere driften av F-35 som forutsatt. Slik det
er gjort rede for i Prop. 73 S (2011–2012), vil merkostnadene for
full drift av F-35 beløpe seg til om lag 375 mill. 2012-kroner årlig
sammenlignet med driften av F-16. En leveringsplan hvor hovedleveransen
av F-35 skulle skje i store kvanta over få år, ville – ved siden
av den budsjettmessige utfordringen – vært organisatorisk og personellmessig
svært krevende å gjennomføre når det samtidig skal opprettholdes
en kontinuerlig nasjonal kampflyevne slik Stortinget har forutsatt.
Spørsmål 15:
Regjeringen har lagt mye
vekt på den eksterne kvalitetssikringen man gjorde i 2008. Ser man
for seg ny ekstern kvalitetssikring nå som prosjektet fra norsk
side har gjennomgått så omfattende endringer?
Svar:
All de sentrale programdokumentene som lå til grunn
for anbefalingene i Prop. 73 S (2011–2012) om anskaffelsen av F-35
var underlagt ekstern kvalitetssikring. Ekstern kvalitetssikrer
ferdigstilte sitt arbeid i februar 2012. Justeringen som en endret
leveranseprofil medfører er beregnet etter ekstern kvalitetssikrers
metodikk. Det er således ikke behov for en ny ekstern kvalitetssikring
av investeringsrammen.
Spørsmål 16:
I proposisjonens romertallsvedtak
II anmodes det om bestillingsfullmakt på 12.9 milliarder på kapittel
1761. Hvordan planlegges dette finansiert?
Svar:
Proposisjonens kostnader vil, avhengig av hvilket
kostnadselement den dekker, forfalle til betaling i hele investeringsperioden,
fra og med 2013 og helt til 2025. Kostnader som forfaller i 2013
og 2014 finansieres utelukkende med midler omdisponert fra Forsvarets
ordinære investeringsbudsjett. Fra og med 2015 vil deler av kostnadene
også finansieres med den midlertidige styrkningen av forsvarsbudsjettet for
kampflyanskaffelsen.
Spørsmål 17:
Gjennom Proposisjon 28
S (2012–13), er det omdisponert 3.5 milliarder til kampflyanskaffelser
til kapittel 1761. Hvordan vil departementet sikre at prosjekter
som midlertidig eller permanent mister midler, og konsekvensene
av dette blir gjort kjent for Stortinget?
Svar:
Gjennom Stortingets behandling av Innst. 157
S (2012–2013) jf. Prop. 28 S (2012–2013) - om endringer i statsbudsjettet
for 2012, ga Stortinget sin tilslutning til at det kunne holdes
tilbake 3,185 mrd. kroner på kapittel 1760 post 45 til kampflyinvestering
i etterfølgende år. Konsekvensene av de tiltak som ble gjort for
å kunne frigjøre disse midlene ble gjort kjent for Stortinget gjennom
svar på spørsmål nr. 5 fra Utenriks- og forsvarskomitéen til forsvarsministeren. Spørsmål
og svar er vedlagt Innst 157 S (2012–2013).
Spørsmål 18:
I proposisjonens punkt
5.1.2, vedrørende nasjonal våpenutvikling, skriver departementet
at det er «svært vanskelig» å få til kostnadsdeling på integreringen
av JSM. I høringen uttalte programdirektør Melheim om JSM: «Sånn
sett har ikke de noen formell forpliktelse i dag, og det er ingen
nasjoner som sånn sett har forpliktet sitt system og gått frem og sagt
at vi skal ha den. Men det er stor interesse også for den.»
Svar:
Dersom det blir nødvendig at Norge går alene med
integreringen, må det gjennomføres en kostnadsanalyse for denne
situasjonen. En forutsetning for å kunne gjennomføre en slik analyse,
er at forhandlingene om integreringskostnader for JSM mellom Forsvaret
og KDA er gjennomført. Disse forhandlingene er planlagt sommeren
2013. Det er således for tidlig å gi et estimat på kostnader ved
en slik situasjon. Regjeringen planlegger å fremme en egen proposisjon
for JSM trinn 3 hvor kostnadene vil bli behandlet.
Spørsmål 19:
Komiteen ber om å få oversendt
den mulighetsstudien som ligger til grunn for anbefalingene knyttet til
omorganiseringene av spesialstyrkene.
Svar:
Dokumentene som lå til grunn for anbefalingene knyttet
til omorganiseringen av spesialstyrkene er gradert informasjon og
er oversendt i egen ekspedisjon datert 16. mai 2013.
Spørsmål 20:
Er den modellen som nå
foreslås fullstendig utredet som del av den forutgående mulighetsstudien?
Svar:
Forsvarssjefens anbefaling om den videre utviklingen
av spesialstyrkene av 1. februar 2013 med senere justeringer i notat
av 8. februar 2013, utgjorde hovedgrunnlaget for regjeringens vurdering
av aktuelle tiltak knyttet til utvikling av spesialstyrkene. Den
organiseringen av spesialstyrkene som er foreslått i Prop. 136 (2012–2013)
den 26. april 2013 har følgelig tatt utgangspunkt i de foreliggende
fagmilitære tilrådningene med tilhørende utredningsgrunnlag. Det
vises i denne sammenhengen til de dokumenter som ble oversendt komitéen
i brev av 16. mai 2013 som svar på spørsmål 19. Det har i den grundige
prosessen i månedene etter at departementet mottok forsvarssjefens
tilrådning, vært gjennomført besøk hos begge avdelinger og gjennomført
møter med de tillitsvalgte.
Spørsmål 21:
Vil forslaget om å opprette
et eget DIF for spesialstyrker også medføre opprettelsen av et eget
budsjettkapittel for å sikre Stortingets innsyn og kontroll på området?
Svar:
Forsvarets spesialstyrker planlegges budsjettert på
kapittel 1720 på lik linje med FOH, FSAN, CYFOR og FHS, som alle
er nivå 2-sjefer og vil bli gitt tilsvarende budsjett- og resultatansvar
som disse.
Spørsmål 22:
Hvilke konsekvenser vil
forslaget om omorganisering ha for personellrammer, årsverkshjemler
og gradsstruktur sammenlignet med i dag? Hvordan tenkes fordelingen
mellom stabs- og ledelsestillinger og operatører sammenlignet med
i dag?
Svar:
Omorganiseringen, som følge av etableringen
av et eget virksomhetsområde, vil ikke endre personellrammer, årsverkshjemler
eller gradsstruktur i de to taktiske avdelingene, MJK og FSK/HJK.
Virksomhetsledelsen etableres med basis i dagens Spesialoperasjonsavdeling
i Forsvarsstaben samt stabsoffiserer fra forsvarsgrenene. Forholdet
mellom stabs-/ledelsesstillinger og operatører forblir i praksis
uendret.
Spørsmål 23:
I høringen 7. mai uttalte
Forsvarssjefen at omorganiseringen av spesialstyrkene og samlingen
under en ledelse på nivå II skjer for «å knytte spesialstyrkene
inn under én ledelse for å ha en enhetlig styrkeproduksjon, for
å ha en materiellanskaffelse hvor vi får mest mulig ut av både materiellanskaffelsene,
av teknikk, taktikk og operasjoner, av økonomi, en bedre økonomisk
styring gjennom egne budsjetter og rapporteringsansvar, gjennom
like sikkerhetsbestemmelser for å ivareta personellets sikkerhet
og rammer og gi synergier i dette.» og videre at «Denne ledelsen
skal stå for budsjett og resultatstyring av denne virksomheten og
synliggjøre og kunne muliggjøre prioritering av denne styrken. Det
betyr styrkeproduksjon, teknikk, taktikk, operasjoner, materiell,
sikkerhet, økonomi og synergier.»
I « Instruks for sjef Spesialoperasjonsavdelingen i
Forsvarsstaben» fremgår det at Sjef SOA i dag har følgende myndighet
og ansvarsområder:
«Sjef FST/SOA har følgende myndighet:
Utarbeide og formidle
militærstrategiske rammer, ordrer og direktiver på vegne av FSJ for
spesialstyrkenes virksomhet
Koordinere og utarbeide overordnede rammer
og føringer for utvikling og styrkeproduksjon av kapasiteten på
tvers av forsvarsgrenene
Koordinere overfor respektive generalinspektører
oppfølging av aktiviteter og ressursbehov, herunder trening, øving,
investering av EBA og materiell og flernasjonalt samarbeid.
Sjef FST/SOA har følgende ansvar:
agansvar for spesialoperasjoner
og spesialstyrkenes virksomhet
Bistå FSJ i å utforme fagmilitære råd innen eget
ansvarsområde
Planlegge og anbefale bruk av nasjonale
militære spesialstyrker i operasjoner på militærstrategisk nivå
.
På ordre planlegge operasjoner og utøve
operativ kommando direkte fra militærstrategisk nivå.
Ivareta helhetlig styring av spesialstyrkene
Forsterke det operasjonelle kommandonivået ved
Forsvarets operative hovedkvarter (FOH)
Utarbeide militærstrategiske krav, rammer og
regelverk
Støtte krisehåndtering for Forsvarsdepartementet
(FD) og FSJ gjennom tiltak som Krisehåndteringsgruppen beslutter
på vegne av Forsvarsministeren og FSJ
Samarbeide med FD innen sitt ansvarsområde.
I saker av prinsipiell karakter påligger informasjonsplikt ovenfor
FSJ/Sj FST
Samarbeide med sivile myndigheter og organisasjoner
om oppgaver av betydning for ansvarsområdet.»
Det synes ut fra dette som om det eneste etableringen
av et nytt virksomhetsområde vil oppnå er muligheten til å omstrukturere
avdelingene og slå sammen seleksjon og styrkeproduksjon, noe Forsvarsministeren
i samme høring eksplisitt uttrykte at ikke skal gjøres.
Hvilke oppgaver,
som i dag ikke kan utøves av Sjef SOA innenfor gjeldende instruks, skal
utøves av ledelsen for et eventuelt nytt virksomhetsområde?
Forsvarsministeren antydet i høringen at
det var nødvendig med en felles ledelse for at avdelingene skal
kunne tilnærme seg beredskap likt. All den tid det er Sjef FOH som
definerer operative behov og krav som avdelingene skal styrkeproduseres
i henhold til og hvilke operasjonelle konsepter som skal legges
til grunn, synes dette merkelig. Mener forsvarsministeren at det
ikke kan utvikles og gjennomføres identiske operative kapasiteter
i avdelinger uten organisatorisk sammenslåing i samme DIF?
Hvilken operativ gevinst oppnås med en sammenslåing
som ikke kan oppnås innenfor dagens organisering?
Svar:
Etableringen av en felles ledelse for Forsvarets spesialstyrker
markerer en tydelig styrking av dette miljøet. Den koordinerende
funksjonen vi i dag finner i Forsvarsstaben gjennom Spesialoperasjonsavdelingen
gir ikke grunnlag for å plassere et enhetlig ansvar innenfor tildelte
ressurser.
Sjefen for Forsvarets spesialstyrker vil kunne fastsette
felles faglige standarder og utvikle felles teknikker, taktikker
og prosedyrer. Dette gir større fleksibilitet i bruk av styrkene,
legger til rette for rotasjon av oppdrag og beredskap og danner
grunnlag for felles operasjoner på tvers av avdelingene.
Opprettelse av et virksomhetsområde, der MJK og
FSK/HJK overføres fra henholdsvis Sjøforsvaret og Hæren, legger
til rette for en fleksibel bruk av hele strukturen og en helhetlig
utvikling av spesialstyrkene. Opprettelse av et virksomhetsområde
bidrar til økt operativ evne og effektivitet gjennom en styrket evne
til å nytte de to avdelingenes særegne støttekapasiteter (combat support og combat
service support) og kompetanse som understøtter hele spesialstyrkestrukturen.
Et eget virksomhetsområde legger også til rette for
utnyttelse av felles ressurser fra øvrige deler av Forsvaret samt
felles konseptutvikling innenfor spesialstyrkene. Materiell- og
konseptutvikling med forsvarsgrener og felleskapasitetene finner
sted i allerede etablerte programområder og brukerforum på tvers
av alle Forsvarets kapasiteter.
Sjefen for Forsvarets spesialstyrker vil ha
ansvaret for det totale budsjettet for spesialstyrkene. Budsjett-
og resultatansvaret innebærer at vedkommende sjef holdes ansvarlig
for måloppnåelsen innenfor sitt område. Dette ansvaret utøves på
DIF-nivå i Forsvaret, som også er det reelle nivået for tverrprioriteringer
og økonomiske satsninger. Forsvarets spesialstyrker vil eventuelt
bli budsjettert på kapittel 1720, på lik linje med FOH, FSAN, CYFOR
og FHS, og vil bli gitt tilsvarende budsjett- og resultatansvar
som disse.
Etablering av et virksomhetsområde for spesialstyrkene
gjøres gjennom omprioriteringer innenfor det gjeldende ressursgrunnlag
knyttet til stabs- og støttefunksjoner i dagens spesialstyrker.
Dette muliggjør en helhetlig utvikling, bedret ressursutnyttelse og
rasjonell drift.
Det er sjef FOH som utleder de operative behovene,
men det er forsvarssjefen som fastsetter de operative kravene.
Spørsmål 24:
Hvordan vil man sikre at
spesialstyrkenes evne til å løse sine rene militære oppdrag til
støtte for hhv Hærens og Marinens operasjoner opprettholdes dersom
de fjernes fra overordnet styrkeproduksjon og doktrineutvikling
i egen forsvarsgren?
Svar:
Hæren og Sjøforsvaret leder ikke operasjoner. Militære
operasjoner er av natur fellesoperative, normalt med bidrag fra
to eller flere forsvarsgrener og er helt avhengig av fellesressurser.
Slike operasjoner ledes av Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Spesialstyrkeoperasjoner
kan gjennomføres selvstendig eller til støtte for andre operasjoner
og bygger på NATOs doktriner og operative konsepter, tilpasset norske
forhold og særskilte behov. Spesialstyrkene er en strategisk ressurs
med evne til å integrere og samordne ressurser og innsats med konvensjonelle
kapasiteter, som eksempel den maritime kapasiteten Norwegian
Task Group eller Brigade Nord.
Spørsmål 25:
Forsvarssjefen uttaler
at han ønsker å knytte spesialstyrkene inn under én ledelse for
å få mest mulig ut av materiellanskaffelsene. Ville det ikke i så
fall ville være mer naturlig å etablere en avdeling i FLO med ansvar
for spesialstyrkekapasiteter, slik man f.eks. har det for maritime
kapasiteter osv.?
Svar:
Forsvarssjefens uttalelse knytter seg til muligheten
for effektiv utnyttelse av spesialstyrkemateriellet som anskaffes
når spesialstyrkene kommer under en felles ledelse.
Det anses ikke nødvendig eller hensiktsmessig
å endre organiseringen i FLO med bakgrunn i etableringen av en felles
ledelse for spesialstyrkene.
Spørsmål 26:
Ut fra det foreliggende
forslaget synes det klart at ambisjonsnivået for SOF-området nå
øker utover hva som er lagt til grunn i LTP. Hvordan er denne ambisjonsøkningen
tenkt finansiert, hva er de estimerte kostnadene og økonomiske konsekvensene
av forslaget og hvordan vil tilhørende prosjekter som kommer og
som i utgangspunktet ikke ligger inne i LTP budsjettmessig, bli
behandlet?
Svar:
Behovet for en videreutvikling av spesialstyrkene
er omtalt i de to siste langtidsplanene St.prp. nr. 48 (2007–2008)
og Prop. 73 S (2011–2012). I Prop. 1 S (2012–2013) ble Stortinget
informert om at “Forsvarsdepartementet har
gitt forsvarssjefen (FSJ) i oppdrag å vurdere fremtidig beredskap
og tiltak i spesialstyrkene for å sikre best mulig operativ effekt av
disse.”
Etablering av en egen driftsenhet i Forsvaret
for spesialstyrkene gjøres gjennom omprioriteringer innenfor det
gjeldende ressursgrunnlaget knyttet til stabs- og støttefunksjoner
i dagens spesialstyrker og forsvarsgrenene.
Tiltaket som knytter seg til å sette MJK på
nasjonal beredskap er beregnet til å ha en årlig merutgift på 8,5
mill. 2014-kroner. Som regjeringen har informert Stortinget om i
Prop. 136 S (2012–2013) kan tiltaket medføre et behov for bevilgningsendringer.
Regjeringen vil i så fall komme tilbake til Stortinget i den alminnelige
budsjettprosessen.
Regjeringen har så langt ikke tatt stilling
til en eventuell ytterligere styrking av spesialstyrkene.
Spørsmål 27:
Hva er bakgrunnen for at
spørsmålet om organisering av spesialstyrkene tas inn i en sak som
omhandler investeringer i Forsvaret, og ikke fremmes som en egen
sak?
Svar:
I tråd med den mer kontinuerlige tilnærmingen
i langtidsplanleggingen, som Stortinget er orientert om i St.prp.
nr. 48 (2007–2008) og Prop. 73 S (2011–2012), vurderes det fortløpende
hvilke saker som det er grunnlag for å presentere for Stortinget.
Bl.a. på denne bakgrunn var det naturlig for regjeringen å fremme
forslag om tiltak knyttet til spesialstyrkene med utgangspunkt i
de fagmilitære tilrådningene fra forsvarssjefen i en allerede planlagt
proposisjon, hvor også EBA-prosjekter for spesialstyrkene inngår.
Spørsmål 28
I hvilken grad er tillitsvalgte
i MJK og FSK/HJK tatt med i diskusjonene, og har de i tilstrekkelig
grad fått anledning til å mene noe om den nye organisasjonsmodellen
som foreslås?
Svar:
Forsvarssjefens anbefaling av 1. februar 2013
ble utarbeidet med bred involvering fra forsvarsgrenene, fellesavdelinger
og de taktiske avdelingene. Anbefalingene ble også behandlet i forsvarssjefens
ledergruppe. Utredningen ble videre gjennomført i henhold til Hovedavtalen,
og med deltagelse fra de tillitsvalgte i alle arbeidsgrupper. De
tillitsvalgte i MJK og FSK/HJK har deltatt i disse arbeidsgruppene
og har hatt tilgang til utredningsmateriale som lå til grunn for
det fagmilitære rådet.
Som del av den politiske beslutningsprosessen har
statsråden gjennomført besøk til de taktiske avdelingene og hatt
dialog med tillitsvalgte om de fagmilitære tilrådningene i sakens
anledning.
Spørsmål 29:
Gitt at formålet med ny
organisasjonsmodell er å oppnå en administrativ innsparing. Hva
vil det medføre av nye operative årsverk i MJK/FSK i form av operatører?
Svar:
Etableringen av et eget virksomhetsområde er ikke
anbefalt for å gi en administrativ innsparing. Årsverksrammene i
MJK og FSK/HJK endres ikke, og derav endres heller ikke antall operatører.
Operative årsverk er imidlertid ikke bare operatører. En spesialstyrkeenhet
fungerer først når det er et riktig forhold mellom ledelse, operatører
og støttekapasiteter. Den totale kapasiteten i spesialstyrkene kan
derfor øke, selv om antall operatører ikke øker.
Spørsmål 30:
Er dette å anse som et
steg på veien for å slå sammen MJK og FSK i fremtiden? Dersom dette
ikke er planen hva vil hindre at MJK ved neste korsvei slås sammen
med FSK/HJK?
Svar:
Det vises her til at regjeringen i Prop. 136
S (2012–2013) tydelig har lagt til grunn at «FSK/HJK og MJK vert
vidareførte som to separate avdelingar og lokalisert som i dag.».
Spørsmål 31:
I hvilken grad vil de maritime
kapasiteter svekkes ved å ta MJK ut av Sjøforsvaret?
Svar:
Maritime kapasiteter styrkeproduseres i Sjøforsvaret
og disponeres av sjef FOH for operasjoner. Dersom slike operasjoner
krever spesialstyrkebidrag, fra MJK eller FSK/HJK, stilles disse
i fremtiden av Forsvarets spesialstyrker. Disse vil være trent og
utrustet for å operere sammen med alle typer avdelinger, fartøyer
eller transportmidler gjennom samordnet styrkeproduksjon og tette
bånd til de respektive forsvarsgrener. De maritime kapasitetene
svekkes derfor ikke, tvert i mot er hensikten at disse skal styrkes.
Spørsmål 32:
Hvordan skal man sikre
at Norge fortsatt har en maritim spesialstyrke hvis det nye virksomhetsområdet
domineres av hæroffiserer med høyere grad enn sjøoffiserene?
Svar:
MJK og FSK/HJK produserer i dag svært kompetente
offiserer og mannskaper, med gode muligheter for vertikal og horisontal
karriere. Rekrutteringsgrunnlaget for stillinger i hele spesialstyrkestrukturen
er derfor meget godt. Ved opprettelsen av en felles ledelse for
virksomhetsområdet vil stillingene være åpne for søkere fra alle
forsvarsgrener. Tilsetting av personellet må balansere flere forhold,
herunder erfaring, kompetanse, mangfold og faglig balanse, slik
det praktiseres både i Forsvarsstaben og ved FOH, hvor målsettingen
er en optimal sammensetning av personellet.
Spørsmål 33:
Hvilken merverdi gir et
virksomhetsområde/driftsenhet i Forsvaret (DIF) for spesialstyrkene sammenlignet
med den situasjonen vi har i dag?
Svar:
Viser til svar på spørsmål nr. 23.
Spørsmål 34:
Det fremkommer ikke av
Prop. 136 hvor mye et nytt virksomhetsområde vil koste og om dette
vil medføre økte kostnader sammenlignet med i dag, eller om dette
gir reelle innsparinger. Hvilke tanker har FD rundt dette spørsmålet?
Svar:
Etablering av et eget virksomhetsområde for
spesialstyrkene gjøres gjennom omprioriteringer innenfor det gjeldende
ressursgrunnlag knyttet til stabs- og støttefunksjoner i dagens
spesialstyrker. Det vises for øvrig til svar på spørsmål nr. 23.
Spørsmål 35:
Hvis effektivisering har
vært et mål, hvorfor har man ikke vurdert en domeneavklaring der
MJK kan fokusere på det maritime og FSK/HJK på land?
Svar:
En domeneavklaring ble vurdert som ett av flere alternativer
i grunnlaget for forsvarssjefens anbefaling av 1. februar 2013.
En slik løsning ble ikke anbefalt, bl.a. i lys av at den ikke ville
være i tråd med NATOs konseptuelle grunnlag som fokuserer på at spesialstyrkene
skal være full-spektrum, det vil si kunne operere i alle domener.
Spørsmål 36:
I hvilken grad anser man
at spesialstyrkenes operative evne styrkes eller svekkes med foreslått
organisasjonsendring?
Svar:
Det vises til svar på spørsmål 23.
Spørsmål 37:
Hvis målsetningen er en
reell styrking er det grunn til å stille spørsmål ved hvorfor forslaget
ikke fokuserer på hvordan spesialstyrkene kan styrkes, men kun på
det administrative. Hva er årsaken til dette?
Svar:
Spesialstyrkene har vært et satsningsområde
over flere år. De taktiske enhetene er utviklet fra små nisjekapasiteter
til en viktig strategisk ressurs med betydelige kapasiteter både
for militær innsats og for kontraterroroperasjoner nasjonalt. Når
spesialstyrkene nå samles i ett virksomhetsområde er ikke dette kun
en administrativ organisering av virksomheten, men en bevisst satsning
for å videreutvikle spesialstyrkene ytterligere gjennom helhetlig
prioritering og ressursbruk.
Spørsmål 38:
Hvilke faglige råd bygger
forslaget om endringer i organiseringen på?
Svar:
Forsvarssjefens anbefaling om den videre utviklingen
av spesialstyrkene av 1. februar 2013 med påfølgende justering i
notat av 8. februar 2013 utgjør hovedgrunnlaget for regjeringens
vurdering av aktuelle tiltak og de forslagene som er fremmet i proposisjonen.
Spørsmål 39:
Finnes det andre nasjoner
som har tilsvarende organisering, i så fall hvilke og hvilke erfaringer
har man eventuelt gjort?
Svar:
Forsvarsdepartementet viser til at NATO Special Operations
Headquarters (NSHQ) i 2008 utarbeidet NATOs
Special Operations Forces Study som peker på betydningen av
en klar og tydelig ledelse av spesialstyrkene forankret på strategisk
nivå. Studien anbefalte at nasjonene etablerte en organisasjon som ivaretar
en helhetlig styring av denne strategiske kapasiteten, samt et ledelseselement
som har direkte tilgang til militær og politisk ledelse.
Videre pekte studien på at ledelsen av spesialstyrkene
må tilrettelegges slik at den sikrer en effektiv styring og måloppnåelse
for styrkeproduksjon av spesialstyrkeavdelingene, herunder evne
og mulighet til nødvendig tverrprioritering. Dette innebærer blant annet
forsterket samarbeid mellom avdelinger og tilrettelegging av kompetansetilgang
innenfor rammen av NATO og bilateralt samarbeid.
Forsvarssjefen opprettet på bakgrunn av dette Spesialoperasjonsavdelingen
i Forsvarsstaben (FST/SOA), 1. jan 2012 på strategisk nivå. . Tiltaket
har bidratt til en gjenkjennbar organisasjon som styrker samvirket
mellom nasjonenes strategiske nivåer. I forbindelse med etableringen
på strategisk nivå så man også på hvordan organisering og utvikling
av spesialstyrkene har blitt løst hos andre NATO nasjoner.
Storbritannia etablerte i 1988 en Director of
Special Forces (DSF) som en overbygning for de britiske spesialstyrkene.
DSF er en del av Ministry of Defence og samordner all aktivitet
for spesialstyrkene fra et strategisk nivå. Det operasjonelle nivået
ivaretar operasjoner fra det fellesoperative nivå og samordner fellesoperative
støtteressurser for spesialstyrkene.
Spesialstyrkene har tilknytning til sine forsvarsgrener,
men har siden midten av 1990-tallet hatt en samordnet seleksjon
og grunnutdanning. Denne utviklingen har bidratt til en styrket
samhandling mellom spesialavdelingene, noe som igjen har medført
at det er en flyt av kompetanse, nøkkelpersonell og karriereoffiserer
på tvers av forsvarsgrenene.
De danske spesialstyrkene er fordelt på Frømannskorpset
i Søforsvaret og Jægerkorpset i Hæren. De danske spesialstyrkene
har frem til i dag ikke hatt en dimensjonert strategisk ledelse,
men et spesialstyrkeelement ved Forsvarskommandoen har støttet den
strategiske styringen av spesialstyrkene.
I 2012 besluttet den danske regjeringen å slå sammen
Frømannskorpset og Jægerkorpset og i tillegg etablere en strategisk
overbygning for på denne måten ivareta en helhetlig og styring av
denne strategiske ressursen. Forsvarskommandoen har fått i oppdrag
å starte omorganiseringen av spesialstyrkene i løpet av 2013.
Polen har samordnet spesialstyrkene innenfor
et eget virksomhetsområde. Strategisk ledelse ivaretas av POLSOFCOM
som har ansvaret for operasjoner, styrkeproduksjon og støttevirksomhet.
Polen har valgt å slå Sjøforsvarets og Hærens avdelinger sammen
innenfor et virksomhetsområde, men har beholdt strukturene i den
nye organisasjonen.
Litauen har etablert sine spesialstyrker i tråd
med de anbefalinger som NSHQ gav i sin NATOs Special Operations
Forces Study . Litauen har organisert alle spesialstyrkene innenfor
et eget virksomhetsområde som ivaretar operativ ledelse, styrkeproduksjon
og støttevirksomhet. Den strategiske spesialstyrkeledelsen er direkte
underlagt forsvarssjefen. Avdelingene, med sin opprinnelige tilhørighet
i Hæren og Sjøforsvaret, er i dag samlet innenfor virksomhetsområdet.
Tyskland og Nederland vurderer modeller hvor man
ser på å samle styrkene under en helhetlig ledelse.
Spørsmål 40:
Hvor mye vil et nytt virksomhetsområde
koste, og vil de bli billigere eller dyrere i drift enn dagens løsning?
Svar:
Etableringen av et virksomhetsområde bygger
på en omdisponering av allerede eksisterende ressurser i form av
personell og kompetanse i Forsvaret og kan realiseres innenfor den
gjeldende forsvarsrammen.
Spørsmål 41:
Regjeringen skriver i proposisjonen
at endringene kan gjøre det nødvendig å styrke bevilgningene til Sjøforsvaret
over kapittel 1732, men at man vil komme tilbake til Stortinget
med inndekning for dette. Det samme gjelder informasjon om flere
tiltak som for å styrke kapasiteten og utholdenheten i spesialstyrkene.
I høringen 7. mai uttalte forsvarsministeren om de økonomiske og
administrative konsekvensene av omorganiseringen og hvilken økonomisk
beregning som ligger til grunn at «Når det gjelder kostnadene, vil
vi komme tilbake til det i forbindelse med budsjettet.» På det amerikanske
nettstedet for forsvarsnyheter, DefenseNews, ble det 11. mai publisert en
omfattende artikkel om den foreslåtte omstruktureringen av de norske
spesialstyrkene: [http://www.defensenews.com/article/20130511/SHOWSCOUT01/305110011/Norway-Revamps-Special-Operations-Capacity].
I artikkelen er forsvarsministeren og forsvarssjefen sitert, og
foruten å ta Stortingets eventuelle beslutning om vedta en omorganisering
av spesialstyrkene på forskudd, har åpenbart en eventuell ny ledelse
fått navn (National Readiness Command) og et budsjett som ikke er
presentert for Stortinget.
Er Forsvaret/Forsvarsdepartementet
kilden til den nevnte artikkelen på www.defensenews.com?
I artikkelen er det beskrevet at «National
Readiness Command» i 2016 skal ha et budsjett på 257 millioner USD,
ca. 1490 millioner NOK, og at budsjettet «vil øke med ca. 10 pst
fra 2013 til 2018». Er dette tall DefenseNews har fått fra Forsvaret
eller Forsvarsdepartementet?
Er tallet eventuelt korrekt?
De økonomiske størrelsene knyttet
til spesialstyrkenes aktivitet har hverken i Prop 136 eller tidligere
vært presentert for Stortinget. I svar på skriftlig spørsmål 509
fra Høyres gruppe i forbindelse med statsbudsjettet for 2013 svarte
departementet at svaret på spørsmål knyttet til MJKs budsjett var
gradert. Hvordan er DefenseNews kjent med dette tallet og hvorfor
er det ikke gjort kjent for Stortinget i Prop. 136 S?
Svar:
Departementet er ikke kjent med grunnlaget for de
beskrivelser og tall som fremkommer i artikkelen i
Defense News. Artikkelen blander tilsynelatende sammen
flere forhold. «National readiness command (NRC)», som det henvises
til, er ikke sammenfallende med virksomhetsledelsen for Forsvarets
spesialstyrker som foreslås opprettet gjennom Prop . 136 S (2012–2013).
Et nytt beredskapssenter for politiets nasjonale ressurser beskrives
i Meld. St. 21 (2012–2013) Terrorberedskap i pkt. 8.9.1 fra Justis-
og beredskapsdepartementet, hvilket antas å kunne være journalistens
tolkning av et NRC.
Spørsmål 42:
Regjeringen foreslår i
proposisjonens pkt. 2.7 å utbedre hovedrullebanen ved Bodø hovedflystasjon gjennom
å legge et epoxybelegg med friksjonsdekke over dagens nedslitte
banedekke.
Svar:
Hovedårsakene til at det har oppstått skader
i betongdekket på Bodø hovedflystasjon er fryse-/tine-prosesser
i betong med høy fuktighet. Skadene består i hovedsak av at dekket
forvitrer, sprekker opp og at biter av dekket løsner. Forsvarsbygg
har benyttet spesialrådgivere med bred internasjonal kompetanse innenfor
flyplassdekker til å vurdere de tekniske alternativene. Det er gjort
laboratorieanalyse av kjerneprøver av betongdekket. Anbefalt løsning
er diffusjonsåpen slik at fuktighet slipper ut av betongen, noe
som vil bidra til å redusere vanninnholdet og forebygge problemet
med fryse-/tineskader. Overflatens friksjon vil økes betydelig.
Alternativet er relativt enkelt å gjennomføre,
har kort gjennomføringstid, og vil i liten grad påvirke flytrafikken.
Avinor og Bodø kommune har gitt sin tilslutning til anbefalt løsning.
Løsningen vil ikke legge føringer eller begrensninger for Avinors
og Bodø kommunes fremtidige planer for videreutvikling av flyplassen
i Bodø.
Svar:
Både på Flesland, Evenes og Værnes er det lagt epoxybelegg
på slitte og forvitrede betongoverflater for å forlenge dekkenes
levetid og bedre flysikkerheten. Flesland har vesentlig flere flybevegelser
enn Bodø. Det er mer nedbør og noe mildere klima. Evenes har færre
flybevegelser enn Bodø. Nedbør og klima er sammenlignbart. Værnes
har flere flybevegelser enn Bodø og sammenlignbart klima. På disse
flyplassene er løsningen benyttet på deler av de flyoperative flatene.
Disse flyoperative flatene er mindre i utstrekning enn i Bodø, men
områdene er utsatt for belastning og slitasje som kan sammenlignes
med områdene som skal fornyes i Bodø.
Svar:
I tillegg til valgt løsning, har Forsvarsbygg
vurdert fem alternative løsninger for å utbedre hovedrullebanen
ved Bodø hovedflystasjon. Investerings- og driftskostnadene for
alle alternativene er vurdert med en tidshorisont på 7 år og 15
år. Med denne tidshorisonten sikres det at Forsvarets og Avinors
behov for å opprettholde en forsvarlig tilstand på hovedrullebanen
ivaretas og det legges ikke føringer eller begrensninger for fremtidige
planer for videreutvikling av flyplassen i Bodø. De ulike alternativene
har forskjellig forventet levetid, og krever ulike tiltak og ev. reinvesteringer
for å sikre at hovedrullebanen skal kunne holdes operativ. Følgende
alternativer er vurdert i tillegg til det valgte:
fortsette som i dag
ved at det gjennomføres reparasjoner, større vedlikeholdstiltak
og hyppige investeringer for å utbedre skader i betongdekket,
etablering av overlag med 50 mm asfaltdekke,
etablering av overlag med 200 mm asfaltdekke,
etablering av overlag med rapid betong
og
avspenningknusing av betongplater og etablering av
200 mm asfaltdekke.
Det er foretatt nåverdiberegninger av de ulike
alternativene. Alternativet som innebærer å fortsette som i dag
anbefales ikke grunnet meget høy kostnads- og operativ risiko ut
over 4-5 års sikt. De resterende alternativene har en nåverdi som
i stor grad er minimum dobbelt så høy som valgt alternativ. Basert på
en helhetlig vurdering av alternativenes økonomi, risiko og levetid,
vurderes derfor etablering av epoxybelegg med friksjonsdekke å være
den beste løsningen både i et 7 og 15 års perspektiv.
Svar:
Når Forsvaret investerer i felles infrastruktur fastsettes
et årlig avskrivningsbeløp for investeringsobjektet. Dette fordeles
mellom partene etter andel flybevegelser. Det årlige avskrivningsbeløpet
baseres på økonomisk levetid og på en lineær avskrivningsmodell.
Avinor skal også betale en årlig rente tilsvarende effektiv løpende
rente på 10 årige statsobligasjoner på sin andel av det til enhver
tid gjeldende avskrivningsgrunnlaget.
I 2012 utgjorde militær flytrafikk ca. 20 %
av den samlede flytrafikken på Bodø. Forsvarets andel av de årlige
flybevegelsene vil synke markant utover i omstillingsperioden etter
hvert som Forsvarets aktivitet i Bodø avvikles. Utviklingen av den
sivile aktiviteten vil også kunne påvirke den prosentvise fordelingen
mellom partene. Det er derfor ikke på nåværende tidspunkt mulig
å tallfeste fordelingen av kostnadene.
Gjennom behandlingen
av Prop. 73 S (2011-2012), jf. Innst. 388 S (2011-2012) vedtok Stortinget
å legge ned Bodø hovedflystasjon og avhende det arealet som i dag
er militært område. Hva er status for fremdrift og identifisert
kostnadsutvikling for miljøsanering, destruksjon av bygninger og
sheltere og klargjøring for avhending av arealet?
Svar:
Forsvarsbygg er i gang med å klargjøre for avhending
av arealet som i dag er militære områder. Dialogen med Avinor AS
om eiendomsbehov og planlagt sivil utvikling er etablert, og tilsvarende
er det etablert dialog med Bodø kommune om kommunens planer og perspektiver
for området. Hensikten med dialogene er å bidra til en vellykket
avhendingsprosess.
Som grunnlag for avhendingen av arealer som
i dag er militære områder, pågår miljøkartlegging fase 1, herunder
informasjonsinnhenting, intervjuer, dokumentgjennomgang og historikk.
Den skal være ferdig sommeren 2013. Miljøkartlegging fase 2, som innebærer
prøvetaking, gjennomføring av analyser, utvikling av tiltaksplaner
med budsjett, og fremsending av nødvendige søknader blant annet
til miljøvernmyndighetene, er planlagt gjennomført i perioden august
2013 til desember 2014. Miljøkartleggingen danner grunnlaget for
gjennomføringen av miljøtiltak, som planlegges gjennomført i 2015
og 2016. Det planlegges med at avhending for mindre deler av eiendommen
kan starte opp i 2015. Den endelige tidsplanen for avhendingen av
arealet som i dag er militære områder vil avhenge av resultatene
fra miljøkartleggingen.
Spørsmål 43:
Ifølge daværende forsvarsminister
skulle «spaden i jorda» på Evenes dagen etter Stortingets beslutning
14. juni i fjor. Hva er gjeldende tids- og fremdriftsplan for utbygging
av nødvendig EBA for å drive en fremskutt operasjonsbase på Evenes?
Svar:
Forsvarsbygg har fått oppdrag om å planlegge
og gjennomføre byggingen av en ny kampflybase på Ørland og tilrettelegge
for en fremskutt operasjonsbase på Evenes. De første årene etter
vedtaket vil planleggings- og prosjekteringsoppgaver være i fokus.
Forsvarsdepartement har i investeringsplanen for eiendom, bygg og
anlegg, som er et vedlegg til iverksettingsbrevet til Forsvarsbygg,
lagt til grunn at en fremskutt operasjonsbase på Evenes skal være
etablert slik at gjennomføring av QRA-oppdraget kan gjennomføres
med F-16 innen utgangen av 2016. Som angitt i svar på spørsmål 45
har Forsvarsdepartementet nå til behandling en anbefaling fra forsvarsjefen
vedrørende justering av visse av de tidsfrister som er gitt av departementet
i iverksettingsbrevet for langtidsperioden 2013-2016.
Spørsmål 44:
Ved behandlingen av Prop
73 S for et år siden vurderte Forsvarsdepartementet merkostnaden
ved Evenes som fremskutt operasjonsbase til 59 MNOK i investeringer
og 76 MNOK til drift.
Svar:
I svar på spørsmål nummer 34 fra Utenriks- og forsvarskomiteen
av 2. mai 2012 redegjorde Forsvarsdepartementet detaljert for kostnadsestimatene som
er lagt til grunn for etablering av en fremskutt operasjonsbase
for F-35 på Evenes. Estimatene er gjort for hvilke merkostnader en
fremskutt operasjonsbase på Evenes innebærer sett i forhold til
alle kampfly samlet på Ørland. Som omtalt i Prop . 1 S (2012–2013)
er det gjort en fornyet vurdering av kostnadene knyttet til basetiltak
ved Ørland og Evenes. Her har bygg- og anleggskostnadene fått en
mindre justering fra 112 til 120 mill. kroner. Samlet estimert investeringsbehov
på Evenes blir da 202 mill. kroner. Driftsestimatet er fortsatt
på 81 mill. kroner pr. år etter etablering med F-35 (tall i 2012-kroner). Merkostnaden ved Evenes som fremskutt
operasjonsbase blir da 67 mill. kroner i investeringer og 76 mill.
kroner til drift.
Spørsmål 45:
Hva er gjeldende tidsplan
for overføring av QRA fra Bodø til Evenes?
Svar:
Forsvarsdepartementet har mottatt og behandler nå
en anbefaling fra forsvarssjefen vedrørende justering av visse av
de tidsfrister som er gitt av departementet i iverksettingsbrevet
for langtidsperioden 2013–2016. I iverksettingsbrevet er det gitt
oppdrag om å etablere en tilpasset organisasjon for gjennomføring
av QRA-oppdraget med F-16 samt støtte til gjennomføring av styrkeproduksjon
og øvingsaktivitet på Evenes, innen utgangen av 2016. Evenes angis videre
å skulle være i stand til å støtte operasjoner med F-16 snarest
mulig, og med F-35 senest innen utgangen av 2019.
Forsvarssjefen anbefaling innebærer at tidspunktet
for overføring av det faste QRA-oppdraget til Evenes skyves noe
ut i tid og at det i noe lengre tid videreføres en viss vedlikeholdsvirksomhet
på Bodø ut over det som tidligere har blitt lagt til grunn.
Forsvarssjefens anbefalte justeringer er innenfor de
rammer som følger av Stortingets vedtak ved behandlingen av Innst.
388 S (2011–2012), jf. Prop73 S (2011–2012).
En vellykket omstilling av Luftforsvaret avhenger
av at ulike satsinger, endringstiltak og prioriteringer som den
nye langtidsplanen inneholder, og som henger nært sammen med hverandre,
ses innenfor en helhet. Det er således å forvente at det innenfor
de overordnede rammer vil kunne skje tilpasninger for å sikre at
etableringen av en ny helhetlig basestruktur i Luftforsvaret kan
gjennomføres på en godt koordinert og effektiv måte. Ikke minst
vil det være viktig at den helhetlige gjennomføringen bidrar til
at innføringen av det nye kampflyet F-35 skjer så smidig og rasjonelt
som mulig, samtidig som forutsigbarhet for personellet ivaretas
i størst mulig utstrekning.
Som angitt er forsvarssjefens anbefaling til
behandling i Forsvarsdepartementet.
Spørsmål 46:
Hva er status, fremdriftsplan
og oppdatert kostnadsbilde knyttet til etableringen av hovedkampflybase
på Ørland sammenlignet med Prop. 73 S?
Svar:
Forsvarsbygg har fått oppdrag av Forsvarsdepartementet
om å planlegge for bygging av en ny kampflybase på Ørland. Som et
ledd i forberedelse har Forsvarsbygg etablert kontakt med berørte
kommuner, fylkesmannen, fylkeskommunen og andre relevante offentlige
myndigheter. Forsvarsbygg og Ørland kommune forbereder nå utarbeidelse
av en reguleringsplan med konsekvensutredning for etablering av
kampflybasen.
Videre vil det parallelt med nødvendige planprosesser
pågå prosjektering av selve byggetiltakene. Forsvarsbygg har opplyst
at løsningsalternativer i de første byggeprosjektene forventes å
være ferdige høsten 2013. Nødvendige bygg og anlegg planlegges klare
i tredje kvartal 2017, dvs. når de første F-35 flyene ankommer Norge.
Med unntak av justeringen av kostnadsbildet knyttet
til basetiltak, som Stortinget ble informert om i Prop. 1 S (2012–2013),
er planen for etablering i overenstemmelse med Prop. 73 S (2011–2012).
Spørsmål 47:
I Prop . 73 S (2011–2012)
la regjeringen til grunn en beregnet kostnad for flytting fra Rygge
til Bodø av Generalinspektøren for Luftforsvaret med stab og Luftforsvarets
inspektorater på 350 mill. kroner, med påfølgende nøytral driftskostnad
sammenlignet med dagens lokalisering. Hva er estimert kostnad for
flyttingen, samt påfølgende driftskostnader, oppdatert pr. i dag?
Svar:
Tiltaket med flytting av Luftforsvarets staber
til Reitan legger grunnlaget for et robust fagmiljø og fremtidsrettede
utviklingsmuligheter for styrkeproduksjon av luftkapasiteter og
ledelse av luftoperasjoner i en fellesoperativ ramme. Tiltaket skal
ses i sammenheng med opprettelsen av et nasjonalt luftoperasjonssenter
på Reitan og nedleggelse av Bodø hovedflystasjon. Tiltaket er videre
en naturlig oppfølging av Innst . S. nr. 318 (2007–2008), jf. St.prp.
nr. 48 (2007–2008), der Stortinget sluttet seg til regjeringens
anbefaling om at generalinspektørene og deres stabsfunksjoner, som
lå under Forsvarsstaben, skulle lokaliseres til de respektive tyngdepunkt
for deres virksomhet.
Flyttingen omfatter om lag 200 personell som skal
skifte tjenestested fra Rygge til Bodø/Reitan. Det er ikke lagt
til grunn endringer i total bemanning eller driftsintensitet. Tiltakets
kostnader er derfor knyttet til nødvendige investeringer for å etablere virksomheten
på ny lokasjon.
Kostnadselementene som er lagt til grunn for
det beregnede investeringsbehovet i Bodø/Reitan er bygget opp med
utgangspunkt i bygningsrelaterte krav til personell og infrastruktur
for den aktuelle virksomheten.
Planlegging og prosjektering av bygg og anlegg for
Luftforsvarets totale omstilling er pågående. Basert på en oppdatert
gjennomgang av tiltaket, estimeres det i dag en noe lavere investeringskostnad
enn oppgitt i Prop. 73 S (2011–2012). Detaljene i denne beregningen
fremkommer i svar på spørsmål 48.
Spørsmål 48:
Kan FD legge fram dokumentasjon
for Stortinget som viser det kostnadsbilde som er brukt for å underbygge
forslaget?
Svar:
Tiltaket er planlagt gjennomført i to trinn:
Først flytter Generalinspektøren med tilpasset stab til Reitan for
blant annet å støtte etableringen av nytt luftoperasjonssenter.
Resterende organisasjon flytter i sammenheng med avvikling av aktiviteten
på Bodø hovedflystasjon.
For første flyttetrinn kreves oppføring av forlegninger
for befal. Behov for kontorfasiliteter skal dekkes ved tilpasninger
innenfor eksisterende bygningsmasse.
For andre flyttetrinn kreves mer omfattende
økning i kapasitet innenfor administrasjonsbygg/ kontorer og forlegning.
Her vil betydelige deler av forlegningsbehovet dekkes av frigjorte
kvarter og boliger knyttet til dagens aktivitet ved Bodø hovedflystasjon.
Beregnede investeringskostnader fremkommer som
følger:
Flyttetrinn | Bygningstype | Prosjektkostnad (mill. 2012-kr) |
| | |
I | Befalsforlegninger | 31 |
II | Administrasjonsbygg | 95 |
II | Messebygg | 2 |
II | Befalsforlegninger | 71 |
II | Mannskapsforlegninger | 5 |
II | Boliger | 3 |
II | Oppgradering Nordvern | 13 |
Sum grunnkalkyle | 220 |
Påslag for infrastruktur, mindre tilleggsprosjekter
og usikkerhet | 110 |
Sum | 330 |
Spørsmål 49:
Kan man på noen måte bekrefte
for Stortinget om at det ikke ligger store skjulte kostnader bak
opprettelsen av et virksomhetsområde?
Svar:
Etableringen av et virksomhetsområde er ikke
et tiltak for å spare penger, men et tiltak for å bedre operativ
evne innenfor dagens rammer. Etablering av virksomhetsområdet kan
realiseres innenfor den gjeldende forsvarsrammen. Det vises også
til svar på spørsmål 23 og 40.
Spørsmål 50:
Hva er status for P3-flyene,
de var tildelt 2400 timers flytid for 2013, dette virker å være
redusert til 1800 timer?
Svar:
Maritime patruljefly er en prioritert ressurs
i løsningen av Forsvarets militære oppdrag i nordområdene. Flytimer
er en av flere variabler som understøtter trening, øving og operative
leveranser. I iverksettingsbrevet til forsvarssektoren for perioden
2013-2016 er det fastsatt en målsetting om flytimeproduksjon for
maritime patruljefly på 2100 timer årlig. Forsvarsdepartementet
har ikke justert denne målsettingen. I gjennomføring av virksomheten
vil imidlertid den faktiske flytimeproduksjonen bli påvirket av
en rekke forhold av operativ, teknisk, personellmessig eller ressursmessig
karakter. I disse avveiningene vil evnen til å understøtte andre
deler av Forsvaret veie tungt. Forsvarets oppdrag ligger fast, og
flyaktiviteten for de maritime patruljeflyene vil i 2013 ikke påvirkes
av forhold i Prop. 136 S (2012–2013).
Spørsmål 51:
Hvordan påvirker denne
eventuelle reduksjonen Kystvaktens operative tjeneste og deres forhold
til 333 skvadronen?
Svar:
Det vises til svar på spørsmål 50.
I forbindelse med utenriks- og forsvarskomiteens behandling
av Prop. 136 S (2012–2013) – Endringar i statsbudsjettet 2013 under
Forsvarsdepartementet (Investeringar i Forsvaret og andre saker),
anmoder komiteen om departementets svar på vedlagte 6 spørsmål gitt
i vedlegg A.
Av hensyn til sakens fremdrift anmodes det om hurtig
tilbakemelding og senest innen mandag 3. juni 2013.
Spørsmål fra utenriks- og forsvarskomiteen til Prop.
136 S (2012–2013):
1. Det vises til Forsvarsdepartementets
svar av 22. mai på komiteens spørsmål nr. 2. Forsvarsdepartementet
skriver at flyene i henhold til PSFD MoU «settes i bestilling 4
år før leveranse, mens inngåelse av hovedkontrakten inngås 2 år
før leveranse.» Hvilke betalingsforpliktelser utløser henholdsvis
«bestilling» og «inngåelse av hovedkontrakten» pr. fly, og hvilke
muligheter har man til å justere anskaffelsen i tid og antall i
tidsrommet mellom de to?
2. Amerikanske medier meldte 21. mai at
også US Air Force vil fremskynde operativ bruk av F-35 med et år
og benytte programvare fra block 2B, fremfor å vente på block 3F
i 2017. Hvilke vurderinger gjør Forsvarsdepartementet av denne beslutningen
og eventuelle konsekvenser, særlig med tanke på forsinkelser eller
endringer i utviklingen og implementeringen av block 3F, for Norge?
3. Det vises til Forsvarsdepartementets
svar av 22. mai på komiteens spørsmål nr. 14. Hvordan er den planlagte
leveringsplanen for F-35 lagt opp sammenlignet med den leveringsplanen
som i sin tid ble gjennomført for F-16 (antall fly pr. år og tidsrom)?
4. Det vises til Forsvarsdepartementets
svar av 22. mai på komiteens spørsmål nr. 18. Komiteen har forståelse
for at det ikke kan gis noe helt nøyaktig svar på spørsmålet på
det nåværende tidspunkt, men ber om at det anvises en overordnet tallstørrelse
– er det snakk om potensielle kostnader i 100-millionersklassen,
milliarder? Finnes det f.eks. erfaringstall fra sammenlignbare prosjekter
nasjonalt eller internasjonalt?
5. Komiteen er tidligere gjort kjent med
at anskaffelsen av F-35 medfører omfattende omdisponeringer og reduksjoner
i andre materiellanskaffelsesprosjekter.
a) Hva er gjeldende plan for
anskaffelse av nye fartøyer (både flerbruksfartøyer og «småbåter»)
til Sjøheimevernet (SHV)?
b) Hvordan stemmer anskaffelsesplanen med SHVs operative
behov?
c) Hvilke oppdrag er SHV ment å skulle løse med det materiellet
man har pr. i dag og til nye fartøy er anskaffet?
d) Medfører det riktighet at Kystjegerkommandoen (KJK) skal
overta Sjøheimevernet (SHV) sin oppdragsportefølje innenfor kapasiteten
bording?
e) Hvordan vil man i så tilfelle sikre at denne kapasiteten
videreføres på nødvendig nivå og er tilgjengelig ved behov langs
hele kysten, gitt KJKs lokalisering i Harstad og avdelingens meget
begrensede størrelse, kontra dagens plassering i SHVs innsats-,
distrikts- og områdestruktur?
f) Hvordan vil en eventuell slik endring bidra til å øke
den samlede beredskapen langs kysten?
Spørsmål 1:
Det vises til Forsvarsdepartementets svar av 22. mai
på komiteens spørsmål nr. 2. Forsvarsdepartementet skriver at flyene
i henhold til PSFD MoU «settes i bestilling 4 år før leveranse,
mens inngåelse av hovedkontrakten inngås 2 år før leveranse.» Hvilke
betalingsforpliktelser utløser henholdsvis «bestilling» og «inngåelse
av hovedkontrakten» pr. fly, og hvilke muligheter har man til å
justere anskaffelsen i tid og antall i tidsrommet mellom de to?
Svar:
Bestillingsprosedyrer ifm. anskaffelse av F-35
er regulert gjennom Production Sustainment & Follow-on Development
Memorandum of Understanding (PSFD MoU) som alle partnernasjonene
har undertegnet. Betalingsprosedyrer er beskrevet i et underliggende
dokument til PSFD MoU kalt Financial Management Procedure Document
(FMPD). Betaling av en inngått leveranse gjennomføres over flere
år. Betalingen for selve flyene (som er det økonomisk dominerende)
fordeler seg over fire år med en årlig fordelingsnøkkel på 5% -
30% - 45% - 20%, hvor det siste året er selve leveranseåret for
flyene. Noe av grunnlaget for denne betalingsprofilen er bestilling av
deler med lang leveringstid, såkalte long-lead items som
kontraktsfestes gjennom en Advanced Acquisition Contract, som inngås
et år før hovedkontrakt inngås. Materiell ut over selve flyleveransen, som
utstyr for driftsunderstøttelse m.m., følger en flat betalingsfordeling
over tre år, der siste betalingsår er det året materiellet leveres.
Det er muligheter for å justere anskaffelsen
frem til hovedkontrakt inngås (ca. to år før levering), men dette
kan medføre at utbetalingene for deler med lang leveringstid (5%)
må avskrives som «sunk cost». Eventuelle endringer som måtte gjøres
etter at den såkalte Consolidated Procurement Request/CPR (programmets
felles forespørsel til leverandør og som godkjennes ca. tre år før
levering) er godkjent, er juridisk mulig, men vil være uheldig for
et lands troverdighet i det flernasjonale partnerskapet.
Spørsmål 2:
Amerikanske medier meldte 21. mai at også US Air
Force vil fremskynde operativ bruk av F-35 med et år og benytte
programvare fra block 2B, fremfor å vente på block 3F i 2017. Hvilke
vurderinger gjør Forsvarsdepartementet av denne beslutningen og eventuelle
konsekvenser, særlig med tanke på forsinkelser eller endringer i
utviklingen og implementeringen av block 3F, for Norge?
Svar:
I en rapport til Kongressen den 31. mai 2013
ga amerikanske myndigheter oppdatert informasjon om planlagt operativ
bruk av F-35 i de ulike forsvarsgrenene. Rapporten bekrefter at
United States Marine Corps (USMC) planlegger en første operative
evne med sine F-35B (STOVL) til andre halvdel av 2015, United States
Navy (USN) med F-35C (CV) andre halvdel av 2018 og United States
Air Force (USAF) med F-35 A (CTOL) andre halvdel av 2016.
Forsvarsdepartementet vurderer en fremskyndelse
av operativ bruk av F-35 i USAF som en tillitserklæring til status
i utviklingen av F-35. USAF indikerer med dette at F-35 innen 2016
vil ha en tilstrekkelig teknisk modenhet og at leveransene av fly
og treningen av personell har nådd et nivå hvor flyet samlet kan
levere en reell operativ kapasitet. Skulle det bli endringer i implementeringen
av Block 3F ventes ikke dette å ha konsekvenser for verken den amerikanske
eller den norske introduksjonen av F-35. En utvidet periode med
operativ drift av F-35 før en norsk initiell operativ evne (Initial
Operating Capability - IOC) i 2019 bidrar også til en bedre forståelse
av hvordan man kan best drifte og operere F-35 før Norge skal gjøre
det samme.
Spørsmål 3:
Det vises til Forsvarsdepartementets svar av 22. mai
på komiteens spørsmål nr. 14. Hvordan er den planlagte leveringsplanen
for F-35 lagt opp sammenlignet med den leveringsplanen som i sin
tid ble gjennomført for F-16 (antall fly pr. år og tidsrom)?
Svar:
Ved anskaffelsen av F-16 ble 72 fly levert over
en periode på fem år fra 1980 til 1984. Antallet fly pr. år varierte,
fra 9 fly det første året til 17 fly i 1983. Senere ble det levert
to erstatningsfly, produsert i 1987, som ga en total anskaffelse
av 74 stk. F-16.
Dette er en kortere leveranseperiode enn det
som nå er lagt til grunn for F-35. En innføring av F-16 over en
kortere tidsperiode lot seg den gang gjennomføre fordi strukturen
i Luftforsvaret var annerledes enn i dag med flere operative kampflyavdelinger, samt
at Luftforsvaret opererte to kampflytyper når innfasingen av F-16
startet (F-104 og F-5).
Spørsmål 4:
Det vises til Forsvarsdepartementets svar av 22. mai
på komiteens spørsmål nr. 18. Komiteen har forståelse for at det
ikke kan gis noe helt nøyaktig svar på spørsmålet på det nåværende
tidspunkt, men ber om at det anvises en overordnet tallstørrelse
– er det snakk om potensielle kostnader i 100-millionersklassen,
milliarder? Finnes det f.eks. erfaringstall fra sammenlignbare prosjekter
nasjonalt eller internasjonalt?
Svar:
Som opplyst i Prop. 136 S (2012-2013) er det
et pågående arbeid knyttet til beslutningsunderlaget for JSM utvikling
trinn 3. Dette arbeidet inkluderer forhandlinger om integreringskostnader
for JSM mellom Forsvaret og KDA.
Disse forhandlingene er planlagt med oppstart sommeren
2013. Før forhandlingene mellom Forsvaret og KDA er gjennomført
og en oppdatert kostnadsanalyse foreligger, er det på nåværende
tidspunkt vanskelig å gi et estimat med tilfredsstillende presisjon.
Utvikling og produksjon av slike missiler er
typisk prosjekter i milliardklassen. Det er vanskelig å finne relevante
sammenligninger for JSM-utviklingen, da missilet tilbyr egenskaper
ingen andre våpen i dag innehar. Det mest relevante vil være Fransk/Italiensk/Britiske
Storm Shadow/SCALP. Dette er et missil som kan bæres av fly, har
lang rekkevidde og stor presisjon, og som igjen var en videreutvikling
av et tidligere våpen kjent som APACHE. Missilet mangler flere avanserte
egenskaper som JSM vil inneha, blant annet evnen til å angripe bevegelige
sjømål. Kostnadene relatert til missilet er likevel betydelige. Produsenten
MBDA ble i 1997 gitt en kontrakt for utvikling og produksjon av
missilet av britiske myndigheter, en kontrakt som da var verdt 980
millioner britiske pund. Denne kontrakten gir ikke et godt inntrykk
av totalkostnaden for JSM, og tjener kun som en illustrasjon av
hvilke kostnader som er forbundet med fremskaffelsen av slike våpen.
Spørsmål 5:
Komiteen er tidligere gjort kjent med at anskaffelsen
av F-35 medfører omfattende omdisponeringer og reduksjoner i andre
materiellanskaffelsesprosjekter.
a) Hva er gjeldende plan
for anskaffelse av nye fartøyer (både flerbruksfartøyer og «småbåter»)
til Sjøheimevernet (SHV)?
Svar:
Anskaffelsen av nye fartøyer til Sjøheimevernet vil
bli basert på et nytt operativt konsept som fortsatt er under utvikling
i Forsvaret. Når det gjelder selve anskaffelsen pågår arbeidet med
beslutningsunderlag, herunder er det utviklet prosjektdokumentasjon, både
for oppgradering av eksisterende flerbruksfartøyer i Hårek- og Gyda-klassen
og for anskaffelse av nye i Shetland-klassen. Videre er det utviklet
spesifikasjoner for et antall mindre og enklere båter. Så snart
et godkjent operativt konsept foreligger, vil Forsvarsdepartementet
ta stilling til omfang og innretning av anskaffelsene til Sjøheimevernet.
b) Hvordan stemmer anskaffelsesplanen
med SHVs operative behov?
Svar:
Jamfør svar på spørsmål a. Sjøheimevernets operative
behov vil være dekket av det operative konseptet som er under utvikling.
Anskaffelsesplanen vil utvikles i tråd med dette konseptet.
c) Hvilke oppdrag er SHV
ment å skulle løse med det materiellet man har pr. i dag og til
nye fartøy er anskaffet?
Svar:
Oppgavene til SHV er maritim overvåking og kontroll
knyttet til sikring av objekter og vil bli videreført. Oppgraderinger
av eksisterende, og anskaffelse av nye fartøyer vil gjøre Sjøheimevernet
i stand til å videreføre sine oppgaver når eldre materiell fases ut.
d) Medfører det riktighet
at Kystjegerkommandoen (KJK) skal overta Sjøheimevernet (SHV) sin
oppdragsportefølje innenfor kapasiteten bording?
Svar:
Bording som begrep favner en bred portefølje
fra visitasjon/inspeksjon til det å ta kontroll over fartøyer som
motsetter seg slik kontroll (såkalt opposed bording). Førstnevnte
er en kapasitet som besittes av flere avdelinger, slik som Kystvakten,
SHV og KJK. Denne kapasiteten videreføres. Det sistnevnte er det kun
Forsvarets spesialstyrker som gjennomfører.
e) Hvordan vil man i så
tilfelle sikre at denne kapasiteten videreføres på nødvendig nivå
og er tilgjengelig ved behov langs hele kysten, gitt KJKs lokalisering
i Harstad og avdelingens meget begrensede størrelse, kontra dagens
plassering i SHVs innsats-, distrikts- og områdestruktur?
Svar:
Jamfør svar på spørsmål 5 d. Det er ikke gjort endringer
i oppgavefordelingen mellom de nevnte enheter.
f) Hvordan vil en eventuell
slik endring bidra til å øke den samlede beredskapen langs kysten?
Svar:
Sjøheimevernet er en viktig beredskapsressurs som
skal bidra til kontroll med sjøsiden av prioriterte objekter. Den
samlede kapasiteten i Marinen, Kystvakten og SHV gir den nødvendige
kapasiteten for å ivareta kontroll i norsk farvann, med en samlet
beredskap langs kysten.
Spørsmål 6:
Det vises til forslaget
om å slå sammen virksomhetsledelsen for spesialstyrkene. Det gjentas
i flere av Forsvarsdepartementets svar at etableringen av et virksomhetsområde
skal bygge på eksisterende ressurser i form av personell og kompetanse
i Forsvaret og kan realiseres innenfor gjeldende ressursgrunnlag
for stabs- og støttefunksjoner i dagens spesialstyrker.
a) Hvor stor vil en eventuell
felles virksomhetsledelse måtte være (antall stillinger), ettersom
det å flytte MJK og FSK/HJK ut av forsvarsgrenene synes å måtte
medføre at et antall administrative og forvaltningsmessige oppgaver
knyttet til budsjett, personell, langtidsplanlegging osv. som i dag
faller på Sjøforsvars- og Hærstaben flyttes over på det nye virksomhetsområdet?
Svar:
Etableringen av en felles virksomhetsledelse
for spesialstyrkene tar utgangspunkt i ressursgrunnlaget til dagens
spesialoperasjonsavdeling i Forsvarsstaben. Den nye virksomhetsledelsen
vil i tillegg til de oppgavene spesialoperasjonsavdelingen har i
dag, også få budsjett- og resultatansvar, herunder arbeidsgiveransvaret
for personellet i spesialstyrkene. Grunnleggende befals- og offisersutdanning
skal fortsatt foregå i forsvarsgrenene og personellet i spesialstyrkene
skal opprettholde sin forsvarsgrenvise tilknytning.
I Prop. 1 S (2012–2013) ble Stortinget informert om
at “Forsvarsdepartementet har gitt forsvarssjefen
(FSJ) i oppdrag å vurdere fremtidig beredskap og tiltak i spesialstyrkene
for å sikre best mulig operativ effekt av disse”, jf. også
svar på spørsmål 26 i brev av 22. mai 2013. I forsvarssjefens utredningsarbeid (SOF-studien
2013) er det lagt til grunn, bl.a. basert på erfaringer fra andre
driftsenheter, at oppgaver knyttet konkret til budsjett- og resultatansvar
vil kreve i størrelsesorden ti stillinger for virksomhetsledelsen.
Dette ligger også til grunn for kostnadsberegningene. Etablering
av en egen driftsenhet i Forsvaret for spesialstyrkene gjøres derfor
gjennom omprioriteringer innenfor det gjeldende ressursgrunnlag.
b) Er det utviklet en fullstendig
kostnads og konsekvensanalyse av hva etablering av et eget virksomhetsområde
vil innebære både for spesialstyrkene og for hhv GIS og GIH?
Svar:
Forsvarssjefens anbefaling om den videre utviklingen
av spesialstyrkene av 1. februar 2013 med senere justeringer i notat
av 8. februar 2013, utgjorde hovedgrunnlaget for regjeringens vurdering
av aktuelle tiltak knyttet til utvikling av spesialstyrkene. Den
organiseringen av spesialstyrkene som er foreslått i Prop. 136 (2012–2013)
har følgelig tatt utgangspunkt i de foreliggende fagmilitære tilrådningene
med tilhørende utredningsgrunnlag.
Forsvarssjefens anbefaling ble utarbeidet med bred
involvering fra forsvarsgrenene, fellesavdelinger og de taktiske
avdelingene. Anbefalingene ble også behandlet i forsvarssjefens
ledergruppe. Utredningen ble videre gjennomført i henhold til Hovedavtalen,
og med deltagelse fra de tillitsvalgte i alle arbeidsgrupper. De
tillitsvalgte i MJK og FSK/HJK har deltatt i disse arbeidsgruppene
og har hatt tilgang til utredningsmateriale som lå til grunn for
det fagmilitære rådet. Det vises til svar på spørsmål 28 i brev
av 22. mai 2013.
Som del av den politiske beslutningsprosessen har
det vært gjennomført en grundig prosess og statsråden har gjennomført
besøk til de taktiske avdelingene og hatt dialog med tillitsvalgte
om de fagmilitære tilrådningene i sakens anledning. Det er videre gjennomført
møter med spesialoperasjonsavdelingen i Forsvarsstaben.
Omorganiseringen, som følge av etableringen
av et eget virksomhetsområde, vil ikke endre personellrammer, årsverkshjemler
eller gradsstruktur i de to taktiske avdelingene, MJK og FSK/HJK.
Virksomhetsledelsen etableres med basis i dagens spesialoperasjonsavdeling
i Forsvarsstaben samt stabsoffiserer fra forsvarsgrenene. Tiltaket
vil ikke ha vesentlige konsekvenser for generalinspektørenes virksomhet. Den
endelige fordelingen av stillinger mellom virksomhetsledelsen og
forsvarsgrenene vil bli avklart som del av gjennomføringen av tiltaket.
Etablering av en egen driftsenhet i Forsvaret for spesialstyrkene gjøres
derfor gjennom omprioriteringer innenfor det gjeldende ressursgrunnlaget
knyttet til stabs- og støttefunksjoner i dagens spesialstyrker og
forsvarsgrenene.
Oslo, i utenriks- og forsvarskomiteen, den 12. juni 2013
Ine M. Eriksen Søreide |
Sverre Myrli |
leder |
ordfører |