Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2013 under Forsvarsdepartementet (Investeringar i Forsvaret og andre saker)

Dette dokument

  • Innst. 490 S (2012–2013)
  • Kjeldedokument: Prop. 136 S (2012–2013) kapittel 4
  • Dato: 12.06.2013
  • Utgjevar: utenriks- og forsvarskomiteen
  • Sidetal: 46

Til Stortinget

1. Sammendrag

Hensikten med denne proposisjonens kapittel 4 er å be om Stortingets godkjenning for organisatoriske endringer av spesialstyrkene. Regjeringen ønsker å avvikle spesialoperasjonsavdelingen i Forsvarsstaben og i stedet etablere en felles virksomhetsledelse og en felles driftsenhet for Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando (FSK/HJK) og Marinejegerkommandoen (MJK). Det legges opp til å videreføre FSK/HJK og MJK som to separate avdelinger.

For ytterligere detaljer henvises det til Prop. 136 S (2012–2013).

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Laila Gustavsen, Eva Kristin Hansen, Svein Roald Hansen, Sverre Myrli, Tore Nordtun og Helga Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Siv Jensen, Sylvi Listhaug, Helge André Njåstad og Tom Staahle, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Ivar Kristiansen og lederen Ine M. Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, fra Senterpartiet, Lars Peder Brekk, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Arvid Svendsen, viser til at formålet med proposisjonen er å få Stortingets godkjenning til videreutvikling av spesialstyrkene.

Komiteen har gjennomført høring med forsvarsministeren og forsvarssjefen i forbindelse med denne proposisjonen. Referat fra høringen er vedlagt innstillingen. I tillegg har komiteen stilt en rekke spørsmål til Forsvarsdepartementet (FD). Spørsmålene og svar fra departementet er også vedlagt innstillingen.

2.1 Videreutvikling av Forsvarets spesialstyrker

Komiteen viser til regjeringens forslag om å opprette en felles ledelse for Forsvarets spesialstyrker og overføre FSK/HJK og MJK fra respektive Hæren og Sjøforsvaret til et nytt driftsområde med navnet Forsvarets spesialstyrker.

Komiteen viser videre til at FSK/HJK og MJK i dag leverer spesialstyrker med svært høy kvalitet, og at disse løser særdeles viktige oppgaver for Norge, både i form av militære oppdrag og, for FSK/HJK, også støtte til sivil kontraterrorberedskap. Komiteen mener at enhver eventuell videreutvikling av spesialstyrkene må ha som utgangspunkt at den reelle operative evnen forbedres ytterligere.

Komiteen merker seg at regjeringen ønsker å styrke kontraterrorkapasiteten ved også å sette Marinejegerkommandoen (MJK) på beredskap for håndhevingsbistand til politiet, og at inntil nå er det kun Forsvarets Spesialkommando/Hærens Jegerkommando (FSK/HJK) som har hatt et slikt beredskapsoppdrag.

Komiteen merker seg at FSK/HJK og MJK foreslås videreført som to separate avdelinger og lokalisert som i dag, men at de blir overført fra henholdsvis Hæren og Sjøforsvaret til den nye spesialstyrkeenheten – Forsvarets spesialstyrker. Komiteen merker seg videre at forslaget innebærer at personellet i spesialstyrkene fortsatt vil bli rekruttert fra hele Forsvaret og skal opprettholde sin forsvarsgrensemessige tilknytning, samt at ansvaret for nivådannende utdanning og karriereutvikling skal ligge til de respektive generalinspektører for forsvarsgrenene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, er av den oppfatning at regjeringens forslag medfører en dyptgripende omorganisering av norske spesialstyrker. Det er derfor av avgjørende betydning at Stortinget i en så viktig sak får seg forelagt et beslutningsgrunnlag hvor konsekvenser, kostnadsbilde og premisser er synliggjort og etterprøvbare. Flertallet anser at regjeringens redegjørelse for forslaget i Prop. 136 S (2012–2013) ikke på noen måte oppfyller disse kravene. I den særdeles kortfattede saksfremstillingen mangler bakgrunn, premisser og kostnads- og konsekvensanalyser. Saken føyer seg slik dessverre inn i en serie saker hvor regjeringen, ved Forsvarsdepartementet, presenterer et mangelfullt beslutningsgrunnlag for Stortinget i viktige forsvarsspørsmål. Flertallet finner dette uheldig og kritikkverdig.

Flertallet viser til at komiteen har forsøkt å avhjelpe situasjonen og opplyse saken gjennom en åpen høring med forsvarsministeren og forsvarssjefen, samt en rekke skriftlige spørsmål. Likevel anser flertallet at saken ikke er opplyst på en måte som setter Stortinget i stand til å fatte en beslutning på et tilstrekkelig godt grunnlag. Den uro og kontrovers som synes å ha preget den interne prosessen som har ledet frem til regjeringens forslag er et tilleggsmoment som ikke på noen måte er egnet til å inngi tillit til at alle sakens premisser og konsekvenser er belyst, og kan peke i retning av at sentrale faglige argumenter er utelatt ved valg av løsning.

På denne bakgrunn mener flertallet at regjeringen må komme tilbake til Stortinget med en ny sak knyttet til spørsmålet om spesialstyrkene, med utgangspunkt i tiltak som rent faktisk øker den operative evnen og hvor premisser, kostnader og konsekvenser er redegjort for på en tilstrekkelig god måte.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Prop. 136 S (2012–2013) kapittel 4, med forslag til vedtak III, sendes tilbake til regjeringen.»

Dersom flertallet i Stortinget likevel skulle ønske å behandle spørsmålet om en omorganisering av spesialstyrkene, mener flertallet at det ikke i tilstrekkelig grad er synliggjort at regjeringens forslag om å opprette et eget virksomhetsområde med felles ledelse for dagens to spesialstyrkeavdelinger, faktisk vil medføre reelle operative gevinster. Flertallet mener at det bør tilstrebes bedre koordinering, samarbeid og eventuelt større grad av integrering av spesialavdelingene, men med bakgrunn i de nevnte mangler i beslutningsgrunnlaget og usikkerheten rundt kvaliteten på den interne prosessen, finner flertallet derfor ikke å kunne støtte regjeringens forslag på det nåværende tidspunkt.

Fremfor i dag å gjennomføre en dyptgripende organisatorisk endring, som i tillegg synes å medføre mer omfattende administrativt ansvar med behov for tilhørende organisasjon – men innenfor dagens ressursrammer, mener flertallet at en videreutvikling av spesialstyrkene bør starte med konkrete grep på taktisk og operativt nivå knyttet til samvirke og styrkeutvikling basert på spesialstyrkenes oppdrag og rolle i samfunnets samlede beredskap.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener en slik omorganisering må forankres i de berørte avdelinger og i et nært samarbeid med de tillitsvalgte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig folkeparti, mener at det å sette MJK på beredskap for å kunne bistå med kontraterroroppgaver er et tiltak som er egnet til å styrke den samlede beredskapen, og støtter dette. Flertallet forutsetter at et slikt nytt beredskapsoppdrag følges opp med tilstrekkelige driftsmidler. Flertallet støtter videre de EBA-investeringene som gjøres for å forbedre spesialstyrkenes fasiliteter ved Haakonsvern og på Rena.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til forslaget om å utsette behandlingen av etablering av et felles virksomhetsområde for spesialstyrkene. Disse medlemmer viser til at MJK på beredskap vil kreve en omfattende øving og trening med fellesoperative ressurser, som allerede i utgangspunktet er en begrensende faktor. De gjelder bl.a. tilgang på helikopter, taktiske transportfly, maritime patruljefly og tilgang på øvingspartnere, herunder politiet. For å utnytte disse ressursene best mulig er det viktig med en bedre samordning av utvikling og styrkeproduksjon, herunder trening og øving, for MJK og FSK/HJK. Disse medlemmer viser til at etableringen av et felles virksomhetsområde nettopp legger til rette for en slik felles utvikling av spesialstyrkene og synergier mellom de taktiske enhetene på områder som beredskap, trening og øvelser, og at felles ledelse også vil styrke evnen til helhetlig prioritering og ressursanvendelse. En utsettelse av behandlingen av etablering av et felles virksomhetsområde for spesialstyrkene vil derfor etter disse medlemmers syn skape utfordringer for videreutvikling av beredskapen i spesialstyrkene generelt og for MJK spesielt.

Disse medlemmer støtter regjeringens forslag om å opprette et eget virksomhetsområde for Forsvarets spesialstyrker. Disse medlemmer vil vise til at regjeringens forslag for å styrke og videreutvikle våre spesialstyrker består av følgende tre hovedtiltak:

  • MJK settes på beredskap for å kunne bistå politiet i løsningen av kontraterror-oppgaver.

  • Det etableres et felles virksomhetsområde som skal sikre synergier mellom Forsvarets to spesialstyrkeavdelinger.

  • Ny bygningsmasse både i Bergen og på Rena til spesialstyrkemiljøet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget samtykkjer i at Forsvarsdepartementet kan opprette ei felles leiing for Forsvarets spesialstyrkar og overføre Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando og Marinejegerkommandoen frå respektive Hæren og Sjøforsvaret til Forsvarets spesialstyrkar.»

Disse medlemmer vil samtidig vise til at de to taktiske spesialstyrkeavdelingene FSK/HJK og MJK fortsatt skal være lokalisert som i dag på henholdsvis Rena/Vealøs og Haakonsvern/Ramsund, og at de skal opprettholde sin nære tilknytning til forsvarsgrenene. Disse medlemmer vil understreke at dette innebærer at seleksjon, grunnutdanning og grunnleggende befals- og offisersutdanning fortsatt skal foregå i forsvarsgrenene, og at personellet i spesialstyrkene skal opprettholde sin forsvarsgrenvise tilknytning. I tillegg vil spesialstyrkene rekruttere fra hele Forsvaret.

Disse medlemmer vil understreke at etableringen av et felles virksomhetsområde legger til rette for felles utvikling av spesialstyrkene og synergier mellom de taktiske enhetene på områder som beredskap, trening og øvelser, samt at en felles ledelse også vil styrke evnen til helhetlig prioritering og ressursanvendelse.

Disse medlemmer vil fremheve at dette tiltaket både synliggjør viktigheten av, og øker statusen til våre spesialstyrker. Disse medlemmer ber derfor Forsvarsdepartementet om at det opprettes et eget budsjettkapittel for det nye virksomhetsområdet for spesialstyrkene. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber om at det opprettes et eget budsjettkapittel for det nye virksomhetsområdet for spesialstyrkene.»

Disse medlemmer viser også til Stortingets behandling av Innst. S. nr. 152 (1999–2000) jf. St.meld. nr. 38 (1998–1999) hvor det ble fattet vedtak om at

«I forbindelse med de årlige budsjettene forelegges Stortingets forsvarskomité en oversikt over krigsstrukturens operative status, herunder også den operative status til Forsvarets innsatsstyrke for internasjonale operasjoner og eventuelle forslag til endringer i denne styrkens sammensetning.»

Disse medlemmer ber om at spesialstyrkenes evner, kapasiteter og ressursbruk inngår i denne orienteringen. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«I forbindelse med de årlige budsjettene forelegges Stortingets utenriks- og forsvarskomité en oversikt over spesialstyrkenes operative status, evner, kapasiteter og ressurser.»

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:

Forslag 1

Stortinget samtykkjer i at Forsvarsdepartementet kan opprette ei felles leiing for Forsvarets spesialstyrkar og overføre Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando og Marinejegerkommandoen frå respektive Hæren og Sjøforsvaret til Forsvarets spesialstyrkar.

Forslag 2

Stortinget ber om at det opprettes et eget budsjettkapittel for det nye virksomhetsområdet for spesialstyrkene.

Forslag 3

I forbindelse med de årlige budsjettene forelegges Stortingets utenriks- og forsvarskomité en oversikt over spesialstyrkenes operative status, evner, kapasiteter og ressurser.

4. Komiteens tilråding

Komiteens tilråding til vedtak I fremmes av medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

I

Prop. 136 S (2012–2013) kapittel 4 med forslag til vedtak III sendes tilbake til regjeringen.

Vedlegg 1

Brev fra utenriks- og forsvarskomiteen v/leder til Forsvarsdepartementet, datert 14. mai 2013

Flere spørsmål fra utenriks- og forsvarskomiteen til Prop. 136 S (2012–2013) – Endringar i statsbudsjettet 2013 under Forsvarsdepartementet (Investeringar i Forsvaret og andre saker)

I forbindelse med utenriks- og forsvarskomiteens behandling av Prop. 136 S (2012–2013) – Endringar i statsbudsjettet 2013 under Forsvarsdepartementet (Investeringar i Forsvaret og andre saker), anmoder komiteen om departementets svar på vedlagte spørsmål gitt i vedlegg A.

Av hensyn til sakens fremdrift anmodes det om hurtig tilbakemelding og senest tirsdag 21. mai 2013.

Vedlegg A

Spørsmål fra utenriks- og forsvarskomiteen til Prop. 136 S (2012–2013):

Kampfly:

  • 1. I proposisjonens punkt 3.1.2 redegjøres det for utviklingen i partnerlandenes anskaffelsesprogrammer. Canada, Tyrkia, Danmark og Nederland trekkes frem. Alle de nevnte partnerlandene skyver på anskaffelsesbeslutninger og/eller tidspunkt for anskaffelsen. I tillegg «kan det heller ikke utelukkes at USA kjøper noen av flyene senere». Italia og UK, hvor det også er vedtatt eller diskuteres betydelige reduksjoner i antall, er ikke nevnt i proposisjonen. Er regjeringens vurdering likevel at summen av endringene i fremdriftsplaner hos partnerlandene ikke får noen negative konsekvenser for den norske anskaffelsen?

  • 2. I høringen 7. mai uttalte programdirektør Melheim følgende: «Det er fire partnere som får fly før oss. To har fått det allerede. Det er britene og nederlenderne, henholdsvis tre til britene og to til nederlenderne – i henholdsvis 2011 og 2012. I 2014 vil Australia få to og Italia få tre. Når vi får våre første i 2015, blir vi partnerland nr. 5, etter planene.»

    • Er flyene som er levert / skal leveres de nevnte partnerlandene å regne som del av testprogrammet eller som del av landenes hovedanskaffelser?

    • Når fattet partnerlandene de respektive beslutninger om anskaffelse av fly som er gjort pr. i dag?

    • Hvilke formelle beslutninger for tidsplan og antall har alle partnerland pr. i dag fattet for sine hovedanskaffelser?

  • 3. Hvordan vurderer Forsvarsdepartementet evalueringen av F-35 som kommer frem i rapporten DoD Systems Engineering FY 2012 Annual Report, særlig med tanke på programvareutviklingen for flyet? I rapporten står det blant annet:

    «DASD(SE) parametric software analysis indicates the full-capability delivery of Block 3F software at the end of System Development and Demonstration will not support planned milestone dates.” Videre: “Software delivery for the remainder of Blocks 2 and 3 is a challenge because of the sheer size and complexity of software. Achieving all planned Block 3 capabilities before the end of development poses a risk. DASD (SE) forecasts show the potential for several-month delays for both Blocks 2 and 3 and potential for delays and functionality to cascade into subsequent blocks.”

  • 4. I samme rapport står det: “Although the program has mitigated many production risks and issues over the past 2 years, FRP (full rate production) will be a challenge. Composite manufacturing processes are immature, parts shortages still exist, and quality (rework and escapes) shows only slow improvement. Three production risks remain, and the program has yet to demonstrate its ability to meet yearly production goals (13 of 20 in CY 2011 and on track for only 30 of 40 in CY 2012).” Hvordan vurderer Forsvarsdepartementet fremdriften i den videre produksjonstakten?

  • 5. 24. april uttalte programdirektøren, generalløytnant Bogdan, følgende til den amerikanske Kongressen: “However, I am less optimistic about Block 3F, our final capability. Without some form of payback of the SDD money we will lose to Congressional cuts and sequestration, we will not be able to deliver 3F on time with full capability. Additionally, if the Department and the Services decide to take reductions to procurement funding, fewer aircraft may be ordered in LRIP Lot 7 (FY13 budget) for Department of the Navy and the Air Force. While this would slightly lessen the cost burden imposed by concurrency, fewer aircraft in LRIP Lot 7 would increase the unit cost of the remaining aircraft in Lot 7. Our international partners are closely watching unit cost and are highly sensitive to cost increases. These increases may result in reduction of their aircraft quantities” Bogdan uttrykker altså bekymring for kapasitetene til block 3F, med levering i 2017 og for konsekvensene av amerikanske budsjettreduksjoner.

    • Er dette samme produksjons-block som de seks norske flyene skal leveres fra?

    • Deler Forsvarsdepartementet generalløytnantens bekymring for følgeeffektene av amerikanske budsjettkutt og «sequestration» for enhetskostnadene for internasjonale partnere?

  • 6. I proposisjonen legges fortsatt 2019 til grunn for å oppnå Initial Operational Capability for de norske flyene. Dette ble bekreftet i høringen 7. mai. I samme høring uttalte programdirektør Melheim: «Vi trenger ikke 3F for å fly de flyene som kommer i 2017»

    • Betyr dette at det amerikanerne definerer som full IOC (blokk 3F SW) ikke er et krav for den norske leveransen av seks fly i 2017?

    • Hvilke konsekvenser har dette for flyenes operative kapasitet?

    • Hvilke konsekvenser har dette for det norske kampflyvåpenets samlede operative evne?

    • Endrer dette forutsetningen om at de norske flyene skal ha IOC i 2019 og full operativ evne i 2024?

  • 7. Hva er status for kostnader, utvikling og integrasjon av den særnorske bremseskjermen for F-35? Hva er estimert endelig kostnad for utvikling og integrasjon som må dekkes av Norge?

  • 8. Ser Forsvarsdepartementet noen risiko for at summen av gjenstående teknologiske problemer knyttet til blant annet utviklingen av hjelmen og programvaren vil medføre at F-35s endelige operative kapasiteter blir dårligere enn det man fra norsk side la til grunn ved valget av flyet? Hvilke konsekvenser vil det i så tilfelle ha for norsk forsvarsevne?

  • 9. Regjeringen skriver i proposisjonen, pkt. 3.1.4, at Norge, med dagens leveringsplan, vil betale inntil 62,6 milliarder kroner (2013-verdi) for anskaffelsen av 52 fly. Hvilke kostnadselementer (f.eks. flyskrog, motorer, våpen og motmidler, programvare, simulatorer, logistikk) ligger nå inne i denne summen, og vil det påløpe noen andre kostnader knyttet til selve anskaffelsen?

  • 10. I proposisjonens punkt 5.1.3, vedrørende våpenanskaffelse, skriver regjeringen at man vil starte anskaffelsen av motmidler og vernetiltak for flyene med tanke på etablering av initiell operativ evne i 2019. Vil anskaffelsen av våpen og vernetiltak medføre ytterligere kostnader utover hva som tidligere er presentert for Stortinget?

  • 11. Det vises til proposisjonens punkt 5.1.4, vedrørende programmeringslaboratorium. Hvilke kostnad til etablering og drift av et slikt laboratorium ligger inne i de samlede anskaffelses- og levetidskostnadene for F-35-anskaffelsen som tidligere er lagt frem for Stortinget?

  • 12. Er det gjort noen endringer eller oppdateringer i estimerte drifts- og levetidskostnader for det norske F-35-programmet, utover hva som tidligere har vært presentert for Stortinget?

  • 13. Regjeringen skriver i proposisjonens pkt. 3.1.4 at «[Kostnads]auken skuldast i hovudsak at leveringa vert gjennomført over nokre fleire år enn tidligare lagt til grunn». Hva er den samlede kostnadsøkningen ved endringene i den oppdaterte leveringsplanen, sammenlignet med den opprinnelige?

  • 14. Med regjeringens foreslåtte leveringsplan skal det bestilles og mottas fly med løpende levering fra 2017 til 2024. Hva er beregnet merkostnad ved at Luftforsvaret må drifte F-16 og F-35 parallelt fra 2017, sammenlignet med en leveringsplan hvor hovedleveransen av F-35 skjer i større kvanta over færre år, f.eks. over tre år?

  • 15. Regjeringen har lagt mye vekt på den eksterne kvalitetssikringen man gjorde i 2008. Ser man for seg ny ekstern kvalitetssikring nå som prosjektet fra norsk side har gjennomgått så omfattende endringer?

  • 16. I proposisjonens romertallsvedtak II anmodes det om bestillingsfullmakt på 12.9 milliarder på kapittel 1761. Hvordan planlegges dette finansiert?

  • 17. Gjennom Proposisjon 28 S (2012–13), er det omdisponert 3.5 milliarder til kampflyanskaffelser til kapittel 1761. Hvordan vil departementet sikre at prosjekter som midlertidig eller permanent mister midler, og konsekvensene av dette blir gjort kjent for Stortinget?

  • 18. I proposisjonens punkt 5.1.2, vedrørende nasjonal våpenutvikling, skriver departementet at det er «svært vanskelig» å få til kostnadsdeling på integreringen av JSM. I høringen uttalte programdirektør Melheim om JSM: «Sånn sett har ikke de noen formell forpliktelse i dag, og det er ingen nasjoner som sånn sett har forpliktet sitt system og gått frem og sagt at vi skal ha den. Men det er stor interesse også for den.»

    • Hva er estimerte kostnader for integreringen av JSM på F-35, som Norge eventuelt må dekke uten samarbeid med andre partnere?

Spesialstyrkene:

  • 19. Komiteen ber om å få oversendt den mulighetsstudien som ligger til grunn for anbefalingene knyttet til omorganiseringene av spesialstyrkene.

  • 20. Er den modellen som nå foreslås i fullstendig utredet som del av den forutgående mulighetsstudien?

  • 21. Vil forslaget om å opprette et eget DIF for spesialstyrker også medføre opprettelsen av et eget budsjettkapittel for å sikre Stortingets innsyn og kontroll på området?

  • 22. Hvilke konsekvenser vil forslaget om omorganisering ha for personellrammer, årsverkshjemler og gradsstruktur sammenlignet med i dag? Hvordan tenkes fordelingen mellom stabs- og ledelsestillinger og operatører sammenlignet med i dag?

  • 23. I høringen 7. mai uttalte Forsvarssjefen at omorganiseringen av spesialstyrkene og samlingen under en ledelse på nivå II skjer for «å knytte spesialstyrkene inn under én ledelse for å ha en enhetlig styrkeproduksjon, for å ha en materiellanskaffelse hvor vi får mest mulig ut av både materiellanskaffelsene, av teknikk, taktikk og operasjoner, av økonomi, en bedre økonomisk styring gjennom egne budsjetter og rapporteringsansvar, gjennom like sikkerhetsbestemmelser for å ivareta personellets sikkerhet og rammer og gi synergier i dette.» og videre at «Denne ledelsen skal stå for budsjett og resultatstyring av denne virksomheten og synliggjøre og kunne muliggjøre prioritering av denne styrken. Det betyr styrkeproduksjon, teknikk, taktikk, operasjoner, materiell, sikkerhet, økonomi og synergier.»

I « Instruks for sjef Spesialoperasjonsavdelingen i Forsvarsstaben» fremgår det at Sjef SOA i dag har følgende myndighet og ansvarsområder:

«Sjef FST/SOA har følgende myndighet:

  • Utarbeide og formidle militærstrategiske rammer, ordrer og direktiver på vegne av FSJ for spesialstyrkenes virksomhet

  • Koordinere og utarbeide overordnede rammer og føringer for utvikling og styrkeproduksjon av kapasiteten på tvers av forsvarsgrenene

  • Koordinere overfor respektive generalinspektører oppfølging av aktiviteter og ressursbehov, herunder trening, øving, investering av EBA og materiell og flernasjonalt samarbeid.

Sjef FST/SOA har følgende ansvar:

  • Fagansvar for spesialoperasjoner og spesialstyrkenes virksomhet

  • Bistå FSJ i å utforme fagmilitære råd innen eget ansvarsområde

  • Planlegge og anbefale bruk av nasjonale militære spesialstyrker i operasjoner på militærstrategisk nivå .

  • På ordre planlegge operasjoner og utøve operativ kommando direkte fra militærstrategisk nivå.

  • Ivareta helhetlig styring av spesialstyrkene

  • Forsterke det operasjonelle kommandonivået ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH)

  • Utarbeide militærstrategiske krav, rammer og regelverk

  • Støtte krisehåndtering for Forsvarsdepartementet (FD) og FSJ gjennom tiltak som Krisehåndteringsgruppen beslutter på vegne av Forsvarsministeren og FSJ

  • Samarbeide med FD innen sitt ansvarsområde. I saker av prinsipiell karakter påligger informasjonsplikt ovenfor FSJ/Sj FST

  • Samarbeide med sivile myndigheter og organisasjoner om oppgaver av betydning for ansvarsområdet.»

Det synes ut fra dette som om det eneste etableringen av et nytt virksomhetsområde vil oppnå er muligheten til å omstrukturere avdelingene og slå sammen seleksjon og styrkeproduksjon, noe Forsvarsministeren i samme høring eksplisitt uttrykte at ikke skal gjøres.

  • Hvilke oppgaver, som i dag ikke kan utøves av Sjef SOA innenfor gjeldende instruks, skal utøves av ledelsen for et eventuelt nytt virksomhetsområde?

  • Forsvarsministeren antydet i høringen at det var nødvendig med en felles ledelse for at avdelingene skal kunne tilnærme seg beredskap likt. All den tid det er Sjef FOH som definerer operative behov og krav som avdelingene skal styrkeproduseres i henhold til og hvilke operasjonelle konsepter som skal legges til grunn, synes dette merkelig. Mener forsvarsministeren at det ikke kan utvikles og gjennomføres identiske operative kapasiteter i avdelinger uten organisatorisk sammenslåing i samme DIF?

  • Hvilken operativ gevinst oppnås med en sammenslåing som ikke kan oppnås innenfor dagens organisering?

  • 24. Hvordan vil man sikre at spesialstyrkenes evne til å løse sine rene militære oppdrag til støtte for hhv Hærens og Marinens operasjoner opprettholdes dersom de fjernes fra overordnet styrkeproduksjon og doktrineutvikling i egen forsvarsgren?

  • 25. Forsvarssjefen uttaler at han ønsker å knytte spesialstyrkene inn under én ledelse for å få mest mulig ut av materiellanskaffelsene. Ville det ikke i så fall ville vært mer naturlig å etablere en avdeling i FLO med ansvar for spesialstyrkekapasiteter, slik man f eks har det for maritime kapasiteter osv.?

  • 26. Ut fra det foreliggende forslaget synes det klart at ambisjonsnivået for SOF-området nå øker utover hva som er lagt til grunn i LTP. Hvordan er denne ambisjonsøkningen tenkt finansiert, hva er de estimerte kostnadene og økonomiske konsekvensene av forslaget og hvordan vil tilhørende prosjekter som kommer og som i utgangspunktet ikke ligger inne i LTP budsjettmessig, bli behandlet?

  • 27. Hva er bakgrunnen for at spørsmålet om organisering av spesialstyrkene tas inn i en sak som omhandler investeringer i Forsvaret, og ikke fremmes som en egen sak?

  • 28. I hvilken grad er tillitsvalgte i MJK og FSK/HJK tatt med i diskusjonene, og har de i tilstrekkelig grad fått anledning til å mene noe om den nye organisasjonsmodellen som foreslås?

  • 29. Gitt at formålet med ny organisasjonsmodell er å oppnå en administrativ innsparing. Hva vil det medføre av nye operative årsverk i MJK/FSK i form av operatører?

  • 30. Er dette å anse som et steg på veien for å slå sammen MJK og FSK i fremtiden? Dersom dette ikke er planen hva vil hindre at MJK ved neste korsvei slås sammen med FSK/HJK?

  • 31. I hvilken grad vil de maritime kapasiteter svekkes ved å ta MJK ut av Sjøforsvaret?

  • 32. Hvordan skal man sikre at Norge fortsatt har en maritim spesialstyrke hvis det nye virksomhetsområdet domineres av hæroffiserer med høyere grad enn sjøoffiserene?

  • 33. Hvilken merverdi gir et virksomhetsområde/driftsenhet i Forsvaret (DiF) for spesialstyrkene sammenlignet med den situasjonen vi har i dag?

  • 34. Det fremkommer ikke av Prop 136 hvor mye et nytt virksomhetsområde vil koste og om dette vil medføre økte kostnader sammenlignet med i dag, eller om dette gir reelle innsparinger. Hvilke tanker har FD rundt dette spørsmålet?

  • 35. Hvis effektivisering har vært et mål, hvorfor har man ikke vurdert en domeneavklaring der MJK kan fokusere på det maritime og FSK/HJK på land?

  • 36. I hvilken grad anser man at spesialstyrkenes operative evne styrkes eller svekkes med foreslått organisasjonsendring?

  • 37. Hvis målsetningen er en reell styrking er det grunn til å stille spørsmål ved hvorfor forslaget ikke fokuserer på hvordan spesialstyrkene kan styrkes, men kun på det administrative. Hva er årsaken til dette?

  • 38. Hvilke faglige råd bygger forslaget om endringer i organiseringen på?

  • 39. Finnes det andre nasjoner som har tilsvarendeorganisering, i så tilfelle hvilke og hvilke erfaringer har man eventuelt gjort?

  • 40. Hvor mye vil et nytt virksomhetsområde koste, og vil de bli billigere eller dyrere i drift enn dagens løsning?

  • 41. Regjeringen skriver i proposisjonen at endringene kan gjøre det nødvendig å styrke bevilgningene til Sjøforsvaret over kapittel 1732, men at man vil komme tilbake til Stortinget med inndekning for dette. Det samme gjelder informasjon om flere tiltak som for å styrke kapasiteten og utholdenheten i spesialstyrkene. I høringen 7. mai uttalte forsvarsministeren om de økonomiske og administrative konsekvensene av omorganiseringen og hvilken økonomisk beregning som ligger til grunn at «Når det gjelder kostnadene, vil vi komme tilbake til det i forbindelse med budsjettet.» På det amerikanske nettstedet for forsvarsnyheter, DefenseNews, ble det 11. mai publisert en omfattende artikkel om den foreslåtte omstruktureringen av de norske spesialstyrkene: [http://www.defensenews.com/article/20130511/SHOWSCOUT01/305110011/Norway-Revamps-Special-Operations-Capacity]. I artikkelen er forsvarsministeren og forsvarssjefen sitert, og foruten å ta Stortingets eventuelle beslutning om vedta en omorganisering av spesialstyrkene på forskudd, har åpenbart en eventuell ny ledelse fått navn (National Readiness Command) og et budsjett som ikke er presentert for Stortinget.

    • Er Forsvaret/Forsvarsdepartementet kilden til den nevnte artikkelen på www.defensenews.com?

    • I artikkelen er det beskrevet at «National Readiness Command» i 2016 skal ha et budsjett på 257 millioner USD, ca. 1490 millioner NOK, og at budsjettet «vil øke med ca. 10 pst fra 2013 til 2018». Er dette tall DefenseNews har fått fra Forsvaret eller Forsvarsdepartementet?

    • Er tallet eventuelt korrekt?

    • De økonomiske størrelsene knyttet til spesialstyrkenes aktivitet har hverken i Prop 136 eller tidligere vært presentert for Stortinget. I svar på skriftlig spørsmål 509 fra Høyres gruppe i forbindelse med statsbudsjettet for 2013 svarte departementet at svaret på spørsmål knyttet til MJKs budsjett var gradert. Hvordan er DefenseNews kjent med dette tallet og hvorfor er det ikke gjort kjent for Stortinget i Prop. 136 S?

Base og støttestruktur:

  • 42. Regjeringen foreslår i proposisjonens pkt. 2.7 å utbedre hovedrullebanen ved Bodø hovedflystasjon gjennom å legge et epoxybelegg med friksjonsdekke over dagens nedslitte banedekke.

    • Hvilke faglige vurderinger ligger bak valget av denne løsningen?

    • I høringen 7. mai ble det nevnt at en slik løsning har fungert på Flesland og Evenes. Hvor sammenlignbare er disse eksemplene med hensyn til antall flybevegelser, værforhold og det faktum at belegget i Bodø skal legges over et allerede slitt og skadet dekke?

    • Hvilke andre alternativ er vurdert for utbedring av rullebanen i Bodø, og hvilke kost/nytte-vurderinger ble gjort av de ulike alternativene?

    • Departementet skriver i proposisjonen at drifts- og investeringskostnaden vil bli fordelt mellom Forsvaret og Avinor. Basert på antallet flybevegelser i år og Forsvarets planlagte aktivitet i Bodø fremover, hvordan vil denne fordelingen være?

    • Gjennom behandlingen av Prop. 73 S (2011–2012), jf. Innst. 388 S (2011–2012) vedtok Stortinget å legge ned Bodø hovedflystasjon og avhende det arealet som i dag er militære områder. Hva er status for fremdrift og identifisert kostnadsutvikling for miljøsanering, destruksjon av bygninger og sheltere og klargjøring for avhending av arealet?

  • 43. I følge daværende forsvarsminister skulle «spaden i jorda» på Evenes dagen etter Stortingets beslutning 14. juni i fjor. Hva er gjeldende tids- og fremdriftsplan for utbygging av nødvendig EBA for å drive en fremskutt operasjonsbase på Evenes?

  • 44. Ved behandlingen av Prop 73 S for et år siden vurderte Forsvarsdepartementet merkostnaden ved Evenes som fremskutt operasjonsbase til 59 MNOK i investeringer og 76 MNOK til drift.

    • Gjelder dette estimatet fortsatt?

    • Hva er eventuelt oppdatert kostnadsbilde for å etablere og drive fremskutt operasjonsbase på Evenes?

  • 45. Hva er gjeldende tidsplan for overføring av QRA fra Bodø til Evenes?

  • 46. Hva er status, fremdriftsplan og oppdatert kostnadsbilde knyttet til etableringen av hovedkampflybase på Ørland sammenlignet med Prop 73 S?

  • 47. I Prop. 73 S (2011–2012) la regjeringen til grunn en beregnet kostnad for flytting fra Rygge til Bodø av Generalinspektøren for Luftforsvaret med stab og Luftforsvarets inspektorater på 350 mill. kroner, med påfølgende nøytral driftskostnad sammenlignet med dagens lokalisering. Hva er estimert kostnad for flyttingen, samt påfølgende driftskostnader, oppdatert pr. i dag?

  • 48. Kan FD legge fram dokumentasjon for Stortinget som viser det kostnadsbilde som er brukt for å underbygge forslaget?

  • 49. Kan man på noen måte bekrefte for Stortinget om at det ikke ligger store skjulte kostnader bak opprettelsen av et virksomhetsområde?

  • 50. Hva er status for P3 flyene, de var tildelt 2400 timers flytid for 2013, dette virker å være redusert til 1800 timer?

  • 51. Hvordan påvirker denne eventuelle reduksjonen Kystvaktens operative tjeneste og deres forhold til 333 skvadronen?

Vedlegg 2

Brev fra Forsvarsdepartementet v/statsråden til utenriks- og forsvarskomiteen, datert 31. mai 2013

Svar på spørsmål til Prop. 136 S (2012-2013) oversendt i brev av 14. mai 2013 fra utenriks- og forsvarskomitéen

Kampfly

Spørsmål 1:

I proposisjonens punkt 3.1.2 redegjøres det for utviklingen i partnerlandenes anskaffelses-programmer. Canada, Tyrkia, Danmark og Nederland trekkes frem. Alle de nevnte partnerlandene skyver på anskaffelsesbeslutninger og/eller tidspunkt for anskaffelsen. I tillegg «kan det heller ikke utelukkes at USA kjøper noen av flyene senere». Italia og UK, hvor det også er vedtatt eller diskuteres betydelige reduksjoner i antall, er ikke nevnt i proposisjonen. Er regjeringens vurdering likevel at summen av endringene i fremdriftsplaner hos partnerlandene ikke får noen negative konsekvenser for den norske anskaffelsen?

Svar:

Den offisielle leveranseplanen (PSFD MoU, Annex A) reflekterer gjeldende anskaffelsesplaner for de ulike partnerne, inkludert justeringer foretatt frem til nå. Denne oppdateres årlig, og er sist oppdatert i mars 2013. Som tidligere beskrevet vil ytterligere endringer i anskaffelsesplanene fra partnerne kunne ha påvirkning på prisen Norge må betale for sine fly, men det må større forskyvninger til for at dette skal ha noen signifikant påvirkning. Bestillinger fra FMS-kunder, der Japan foreløpig har bestilt 42 fly, og hvor det pt. er muligheter for salg til både Sør-Korea og Singapore, vil bidra positivt inn i et slikt bilde.

Spørsmål 2:

I høringen 7. mai uttalte programdirektør Melheim følgende: «Det er fire partnere som får fly før oss. To har fått det allerede. Det er britene og nederlenderne, henholdsvis tre til britene og to til nederlenderne – i henholdsvis 2011 og 2012. I 2014 vil Australia få to og Italia få tre. Når vi får våre første i 2015, blir vi partnerland nr. 5, etter planene.»

  • Er flyene som er levert/skal leveres de nevnte partnerlandene å regne som del av testprogrammet eller som del av landenes hovedanskaffelser?

  • Når fattet partnerlandene de respektive beslutninger om anskaffelse av fly som er gjort pr. i dag?

  • Hvilke formelle beslutninger for tidsplan og antall har alle partnerland pr. i dag fattet for sine hovedanskaffelser?

Svar:

Flyene som leveres partnerlandene vil i utgangspunktet benyttes til å starte utdanning av deres flygere på samme måte som Norge. Imidlertid vil UK og Nederland i tillegg delta i den planlagte Initial Operational Test & Evaluation (IOT&E) som planlegges gjennomført ved utgangen av utviklingsfasen (SDD). For å delta i denne testingen er det et krav at nasjonene bidrar med fly som har en noe utvidet instrumentering for testformål. Norge har valgt å ikke selv delta i denne testfasen pga. kostnader ved å anskaffe instrumenterte fly, men vil få nødvendig tilgang til testresultatene i ettertid.

Alle partnerne må forholde seg til prosedyrene i PSFD MoU når det gjelder bestilling av fly og dette er også reflektert i når deres beslutninger om anskaffelse er blitt truffet. Flyene settes i bestilling 4 år før leveranse, mens inngåelse av hovedkontrakt inngås 2 år før leveranse. Siste godkjente leveranseplan for partnerne (iht. til oppdatering av PSFD MoU Annex A, godkjent i fm. F-35 Joint Executive Steering Board – JESB i mars 2013) er som følger:

LRIP 1

LRIP2

LRIP 3

LRIP 4

LRIP 5

LRIP 6

LRIP 7

LRIP 8

LRIP 9

LRIP 10

LRIP 11

MYB1

MYB2

MYB3/4

Delivery Year

2010

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

2020

2021

2022

2023

2024

2025

2026

2027

2028

2029

30-39

Total

US total

2

12

14

30

32

31

29

29

44

66

76

110

110

110

130

130

130

130

130

130

130

838

2443

UK

2

1

1

4

6

3

1

3

3

5

8

8

8

8

8

9

10

50

138

AUS

2

8

8

15

15

15

15

15

7

100

CAN

4

9

13

13

13

13

65

DEN

2

4

8

8

8

30

IT total

3

3

4

4

6

6

8

6

6

9

11

11

11

2

90

NL

1

1

10

10

10

10

10

10

10

10

3

85

NOR

2

2

6

6

6

6

6

6

6

6

52

TU

2

10

12

12

12

10

10

8

8

8

8

100

Spørsmål 3:

Hvordan vurderer Forsvarsdepartementet evalueringen av F-35 som kommer frem i rapporten DoD Systems Engineering FY 2012 Annual Report, særlig med tanke på programvareutviklingen for flyet? I rapporten står det blant annet: «DASD(SE) parametric software analysis indicates the full-capability delivery of Block 3F software at the end of System Development and Demonstration will not support planned milestone dates.” Videre: “Software delivery for the remainder of Blocks 2 and 3 is a challenge because of the sheer size and complexity of software. Achieving all planned Block 3 capabilities before the end of development poses a risk. DASD (SE) forecasts show the potential for several-month delays for both Blocks 2 and 3 and potential for delays and functionality to cascade into subsequent blocks.”

Svar:

Forsvarsdepartementet vurderer at det er risiko forbundet med utviklingen av programvare. Imidlertid har erfaringene den siste tiden vist en positiv trend hvor de to siste programvarestegene er levert iht. plan og med det innhold som var forutsatt. Programvareversjon 2B som planlegges ferdig i 2015 vil gi flyet kapasitet til å løse oppdrag i både luft-til-luft og luft-til-bakke roller. United States Marine Corps (USMC) planlegger å etablere sin initielle operative evne (IOC) med F-35 med denne programvaren i andre halvdel av 2015, fire år før Norge planlegger sin IOC. Etter planen skal programvareversjon 3F være ferdigstilt før Norge planlegger sin IOC i 2019, men versjon 2B vil ha tilstrekkelig ytelse til å understøtte Norges IOC. Samtidig planlegges det med kontinuerlige oppgraderinger av flyparken slik at så fort ny programvare foreligger vil alle fly, inkludert de norske, oppgraderes fortløpende med siste programvareversjon.

Spørsmål 4:

I samme rapport står det: “Although the program has mitigated many production risks and issues over the past 2 years, FRP (full rate production) will be a challenge. Composite manufacturing processes are immature, parts shortages still exist, and quality (rework and escapes) shows only slow improvement. Three production risks remain, and the program has yet to demonstrate its ability to meet yearly production goals (13 of 20 in CY 2011 and on track for only 30 of 40 in CY 2012).” Hvordan vurderer Forsvarsdepartementet fremdriften i den videre produksjonstakten?

Svar:

Siden omstruktureringen av programmet i 2010 har Lockheed Martin (LM) levert fly iht plan, med unntak av en 3 måneders periode våren 2012, der bedriften opplevde streik. Likevel leverte LM fly iht plan for 2012. Gjennom de siste 12 måneder har produksjonen og leveransene av fly vært stabile. Kvaliteten på produktene øker iht. forventningene i lavrateproduksjons-fasen (LRIP), og antallet feil på produktene går ned. Dette kommer som en følge av tiltak som ble innført i de deler av produksjonen man før 2010 hadde identifisert utfordringer. Lærekurven er stabilisert iht planen for oppbygging mot ”full rate production”. Forsvarsdepartementet har ingen grunn til å tro at ikke den videre produksjonstakten vil følge forventet plan.

Spørsmål 5:

24. april uttalte programdirektøren, generalløytnant Bogdan, følgende til den amerikanske Kongressen: “However, I am less optimistic about Block 3F, our final capability. Without some form of payback of the SDD money we will lose to Congressional cuts and sequestration, we will not be able to deliver 3F on time with full capability. Additionally, if the Department and the Services decide to take reductions to procurement funding, fewer aircraft may be ordered in LRIP Lot 7 (FY13 budget) for Department of the Navy and the Air Force. While this would slightly lessen the cost burden imposed by concurrency, fewer aircraft in LRIP Lot 7 would increase the unit cost of the remaining aircraft in Lot 7. Our international partners are closely watching unit cost and are highly sensitive to cost increases. These increases may result in reduction of their aircraft quantities” Bogdan uttrykker altså bekymring for kapasitetene til block 3F, med levering i 2017 og for konsekvensene av amerikanske budsjettreduksjoner.

  • Er dette samme produksjons-block som de seks norske flyene skal leveres fra?

  • Deler Forsvarsdepartementet generalløytnantens bekymring for følgeeffektene av amerikanske budsjettkutt og «sequestration» for enhetskostnadene for internasjonale partnere?

Svar:

De første seks norske flyene i hovedleveransen leveres i LRIP-9 i 2017, og planlegges levert med software block 3F. Denne softwareversjonen er, som det fremgår i svar på spørsmål 3, ikke nødvendig for å tilfredsstille de norske kravene til flyene som leveres til Norge i 2017. Norge planlegger leveranse av de første to flyene fra LRIP-7, levert i andre halvdel av 2015. Forsvarsdepartementet følger den videre utviklingen av mulige amerikanske budsjettkutt nøye, men samtidig har amerikanske myndigheter understreket viktigheten av F-35-programmet og at dette programmet så langt som mulig vil skjermes for budsjettkutt. Dette understreket også general Bogdan i sitt møte med UFK den 15. mai.

Spørsmål 6:

I proposisjonen legges fortsatt 2019 til grunn for å oppnå Initial Operational Capability for de norske flyene. Dette ble bekreftet i høringen 7. mai. I samme høring uttalte programdirektør Melheim: «Vi trenger ikke 3F for å fly de flyene som kommer i 2017».

  • Betyr dette at det amerikanerne definerer som full IOC (blokk 3F SW) ikke er et krav for den norske leveransen av seks fly i 2017?

  • Hvilke konsekvenser har dette for flyenes operative kapasitet?

  • Hvilke konsekvenser har dette for det norske kampflyvåpenets samlede operative evne?

  • Endrer dette forutsetningen om at de norske flyene skal ha IOC i 2019 og full operativ evne i 2024?

Svar:

De forskjellige partnernasjonene i programmet har ulike definisjoner av initiell operativ evne (IOC). USMC planlegger å etablere sin IOC i andre halvdel av 2015 med programvareversjon 2B. For Norge er definisjonen av IOC koblet til når F-35 kan etablere og ivareta et oppdrag om nasjonal beredskap i både en luft-til-luft og luft-til-bakke rolle. For å være i stand til dette kreves et antall F-35 med tilhørende piloter og vedlikeholdspersonell som er tilstrekkelig øvet og trenet for oppgaven. F-35 vil med programvareversjon 2B være i stand til å løse slike oppdrag, med et begrenset utvalg av våpentyper. Programvareversjon 3F er derfor ikke et krav for de flyene som leveres i 2017, og heller ikke for etablering av IOC for Norge. Fly som allerede er levert vil også fortløpende oppdateres med ny programvare når denne blir tilgjengelig. Dette endrer ikke planene om IOC i 2019 og FOC i 2025.

Spørsmål 7:

Hva er status for kostnader, utvikling og integrasjon av den særnorske bremseskjermen for F-35? Hva er estimert endelig kostnad for utvikling og integrasjon som må dekkes av Norge?

Svar:

Kampflyprogrammet har samarbeidet med Canada og Nederland om å ta frem bremseskjermløsningen. De oppdaterte kostnadene for utvikling og integrasjon av bremseskjerm er innenfor gjeldende kostnadsberegninger. Som en konsekvens av revidert fremdriftsplan forseres utvikling og integrering av bremseskjerm. Utviklingen av bremseskjermsystemet gjennom LRIP-7 kontrakten har god fremdrift og skal kunne ta frem en tilfredsstillende løsning for bremseskjerm på våre fly.

De estimerte kostnadene er basert på at de totale kostnadene kan deles mellom Norge, Canada og Nederland og den norske andelen har en forventet verdi på om lag 626 mill. kroner.

Spørsmål 8:

Ser Forsvarsdepartementet noen risiko for at summen av gjenstående teknologiske problemer knyttet til blant annet utviklingen av hjelmen og programvaren vil medføre at F-35s endelige operative kapasiteter blir dårligere enn det man fra norsk side la til grunn ved valget av flyet? Hvilke konsekvenser vil det i så tilfelle ha for norsk forsvarsevne?

Svar:

Når det gjelder de kjente teknologiske utfordringene knyttet til hjelmen og andre forhold, er det identifisert og utviklet løsninger for disse. Det er derfor ingenting som tyder på at F-35 flyene Norge anskaffer ikke vil være i stand til å løse de oppgavene som er forutsatt.

Spørsmål 9:

Regjeringen skriver i proposisjonen, pkt. 3.1.4, at Norge, med dagens leveringsplan, vil betale inntil 62,6 milliarder kroner (2013-verdi) for anskaffelsen av 52 fly. Hvilke kostnadselementer (f.eks. flyskrog, motorer, våpen og motmidler, programvare, simulatorer, logistikk) ligger nå inne i denne summen, og vil det påløpe noen andre kostnader knyttet til selve anskaffelsen?

Svar:

62,6 mrd. kroner inkluderer alle forventede kostnader knyttet til selve anskaffelsen av inntil 52 F-35 kampfly. Investeringskostnadene inkluderer ikke allerede påløpte kostnader fra beslutningen i 2008 til og med 2011. Regnet opp til 2013-verdi utgjør dette 1,43 mrd. kroner, og består bl.a. av medlemskap i det flernasjonale partnerskapet og påløpte investeringskostnader til nasjonal våpenutvikling.

Følgende kostnadselementer inngår i forventet kostnad på 62,6 mrd. kroner:

  • Flyinvestering

  • Simulatorer og trenere

  • Logistikkutstyr

  • Våpeninvesteringer

  • PRL (programmeringslaboratorium)

  • ALIS (Logistikkstøttesystem)

  • Nasjonal NBF (Nettverksbasert forsvar)

  • Deployable Spares Package

  • Initielle reservedeler

  • Initielle transport- og handling-kostnader

  • Etablering og initiell drift av ALGS (Logistikkorganisasjonen)

  • Logistikkrelaterte driftskostnader i investeringsfasen

  • HLB (Høy luftberedskap)

  • Initiell utdanning

  • Nasjonal våpenutvikling

  • Generelle gjennomføringskostnader over post 45

Spørsmål 10

I proposisjonens punkt 5.1.3, vedrørende våpenanskaffelse, skriver regjeringen at man vil starte anskaffelsen av motmidler og vernetiltak for flyene med tanke på etablering av initiell operativ evne i 2019. Vil anskaffelsen av våpen og vernetiltak medføre ytterligere kostnader utover hva som tidligere er presentert for Stortinget?

Svar:

Anskaffelsen av de planlagte våpen og vernetiltak til F-35 vil ikke medføre ytterligere kostnader utover det som tidligere har vært presentert Stortinget.

Spørsmål 11

Det vises til proposisjonens punkt 5.1.4, vedrørende programmeringslaboratorium. Hvilke kostnad til etablering og drift av et slikt laboratorium ligger inne i de samlede anskaffelses- og levetidskostnadene for F-35-anskaffelsen som tidligere er lagt frem for Stortinget?

Svar:

Det er satt av om lag en 1 mrd. kroner til etablering av et programmeringslaboratorium for F-35, jf. Prop. 1 S (2012–2013). I levetidskostnadene er det i tillegg beregnet driftsutgifter på om lag 90 mill. kroner årlig gjennom levetiden.

Spørsmål 12

Er det gjort noen endringer eller oppdateringer i estimerte drifts- og levetidskostnader for det norske F-35-programmet, utover hva som tidligere har vært presentert for Stortinget?

Svar:

Stortinget ble i Prop. 73 S (2011–2012) informert om levetidskostnadene for programmet. I 2013-kroner utgjør dette om lag 235 mrd. kroner. Levetidskostnadene har, som opplyst i Prop. 73 S (2011–2012), økt noe pga. utvidet leveranseperiode, som igjen gir en lengre driftsperiode. Investeringskostnadene med basis i ny leveranseplan ble presentert i Prop. 1 S (2012–2013).

Beregning av levetidskostnader er et viktig redskap programmet bruker i sin kontinuerlige styring og oppfølging. Arbeidet med en ny kostnadsanalyse er startet og Forsvarsdepartementet vil igjen komme tilbake til Stortinget i Prop. 1 S høsten 2013 når disse kostnadene er oppdatert og kvalitetssikret.

Spørsmål 13:

Regjeringen skriver i proposisjonens pkt. 3.1.4 at «[Kostnads]auken skuldast i hovudsak at leveringa vert gjennomført over nokre fleire år enn tidligare lagt til grunn». Hva er den samlede kostnadsøkningen ved endringene i den oppdaterte leveringsplanen, sammenlignet med den opprinnelige?

Svar:

I Prop. 1 S (2012–2013) ble det informert om at med en leveringsplan som strekker seg fra 2015 til 2024 vil den forventede investeringskostnaden for inntil 52 fly øke fra om lag 60 mrd. kroner til 61,2 mrd. kroner. Den samlede økningen som følge av en lengre leveringsperiode er således om lag 1,2 mrd. 2012-kroner.

Spørsmål 14

Med regjeringens foreslåtte leveringsplan skal det bestilles og mottas fly med løpende levering fra 2017 til 2024. Hva er beregnet merkostnad ved at Luftforsvaret må drifte F-16 og F-35 parallelt fra 2017, sammenlignet med en leveringsplan hvor hovedleveransen av F-35 skjer i større kvanta over færre år, f.eks. over tre år?

Svar:

Operasjons- og styrkeproduksjonsmønsteret for F-16 vil tilpasses innføringstakten for F-35 slik at akseptabel operativ evne opprettholdes og at innsparinger som følge av utfasing av F-16, kan bidra til å finansiere driften av F-35 som forutsatt. Slik det er gjort rede for i Prop. 73 S (2011–2012), vil merkostnadene for full drift av F-35 beløpe seg til om lag 375 mill. 2012-kroner årlig sammenlignet med driften av F-16. En leveringsplan hvor hovedleveransen av F-35 skulle skje i store kvanta over få år, ville – ved siden av den budsjettmessige utfordringen – vært organisatorisk og personellmessig svært krevende å gjennomføre når det samtidig skal opprettholdes en kontinuerlig nasjonal kampflyevne slik Stortinget har forutsatt.

Spørsmål 15:

Regjeringen har lagt mye vekt på den eksterne kvalitetssikringen man gjorde i 2008. Ser man for seg ny ekstern kvalitetssikring nå som prosjektet fra norsk side har gjennomgått så omfattende endringer?

Svar:

All de sentrale programdokumentene som lå til grunn for anbefalingene i Prop. 73 S (2011–2012) om anskaffelsen av F-35 var underlagt ekstern kvalitetssikring. Ekstern kvalitetssikrer ferdigstilte sitt arbeid i februar 2012. Justeringen som en endret leveranseprofil medfører er beregnet etter ekstern kvalitetssikrers metodikk. Det er således ikke behov for en ny ekstern kvalitetssikring av investeringsrammen.

Spørsmål 16:

I proposisjonens romertallsvedtak II anmodes det om bestillingsfullmakt på 12.9 milliarder på kapittel 1761. Hvordan planlegges dette finansiert?

Svar:

Proposisjonens kostnader vil, avhengig av hvilket kostnadselement den dekker, forfalle til betaling i hele investeringsperioden, fra og med 2013 og helt til 2025. Kostnader som forfaller i 2013 og 2014 finansieres utelukkende med midler omdisponert fra Forsvarets ordinære investeringsbudsjett. Fra og med 2015 vil deler av kostnadene også finansieres med den midlertidige styrkningen av forsvarsbudsjettet for kampflyanskaffelsen.

Spørsmål 17:

Gjennom Proposisjon 28 S (2012–13), er det omdisponert 3.5 milliarder til kampflyanskaffelser til kapittel 1761. Hvordan vil departementet sikre at prosjekter som midlertidig eller permanent mister midler, og konsekvensene av dette blir gjort kjent for Stortinget?

Svar:

Gjennom Stortingets behandling av Innst. 157 S (2012–2013) jf. Prop. 28 S (2012–2013) - om endringer i statsbudsjettet for 2012, ga Stortinget sin tilslutning til at det kunne holdes tilbake 3,185 mrd. kroner på kapittel 1760 post 45 til kampflyinvestering i etterfølgende år. Konsekvensene av de tiltak som ble gjort for å kunne frigjøre disse midlene ble gjort kjent for Stortinget gjennom svar på spørsmål nr. 5 fra Utenriks- og forsvarskomitéen til forsvarsministeren. Spørsmål og svar er vedlagt Innst 157 S (2012–2013).

Spørsmål 18:

I proposisjonens punkt 5.1.2, vedrørende nasjonal våpenutvikling, skriver departementet at det er «svært vanskelig» å få til kostnadsdeling på integreringen av JSM. I høringen uttalte programdirektør Melheim om JSM: «Sånn sett har ikke de noen formell forpliktelse i dag, og det er ingen nasjoner som sånn sett har forpliktet sitt system og gått frem og sagt at vi skal ha den. Men det er stor interesse også for den.»

  • Hva er estimerte kostnader for integreringen av JSM på F-35, som Norge eventuelt må dekke uten samarbeid med andre partnere?

Svar:

Dersom det blir nødvendig at Norge går alene med integreringen, må det gjennomføres en kostnadsanalyse for denne situasjonen. En forutsetning for å kunne gjennomføre en slik analyse, er at forhandlingene om integreringskostnader for JSM mellom Forsvaret og KDA er gjennomført. Disse forhandlingene er planlagt sommeren 2013. Det er således for tidlig å gi et estimat på kostnader ved en slik situasjon. Regjeringen planlegger å fremme en egen proposisjon for JSM trinn 3 hvor kostnadene vil bli behandlet.

Spesialstyrkene

Spørsmål 19:

Komiteen ber om å få oversendt den mulighetsstudien som ligger til grunn for anbefalingene knyttet til omorganiseringene av spesialstyrkene.

Svar:

Dokumentene som lå til grunn for anbefalingene knyttet til omorganiseringen av spesialstyrkene er gradert informasjon og er oversendt i egen ekspedisjon datert 16. mai 2013.

Spørsmål 20:

Er den modellen som nå foreslås fullstendig utredet som del av den forutgående mulighetsstudien?

Svar:

Forsvarssjefens anbefaling om den videre utviklingen av spesialstyrkene av 1. februar 2013 med senere justeringer i notat av 8. februar 2013, utgjorde hovedgrunnlaget for regjeringens vurdering av aktuelle tiltak knyttet til utvikling av spesialstyrkene. Den organiseringen av spesialstyrkene som er foreslått i Prop. 136 (2012–2013) den 26. april 2013 har følgelig tatt utgangspunkt i de foreliggende fagmilitære tilrådningene med tilhørende utredningsgrunnlag. Det vises i denne sammenhengen til de dokumenter som ble oversendt komitéen i brev av 16. mai 2013 som svar på spørsmål 19. Det har i den grundige prosessen i månedene etter at departementet mottok forsvarssjefens tilrådning, vært gjennomført besøk hos begge avdelinger og gjennomført møter med de tillitsvalgte.

Spørsmål 21:

Vil forslaget om å opprette et eget DIF for spesialstyrker også medføre opprettelsen av et eget budsjettkapittel for å sikre Stortingets innsyn og kontroll på området?

Svar:

Forsvarets spesialstyrker planlegges budsjettert på kapittel 1720 på lik linje med FOH, FSAN, CYFOR og FHS, som alle er nivå 2-sjefer og vil bli gitt tilsvarende budsjett- og resultatansvar som disse.

Spørsmål 22:

Hvilke konsekvenser vil forslaget om omorganisering ha for personellrammer, årsverkshjemler og gradsstruktur sammenlignet med i dag? Hvordan tenkes fordelingen mellom stabs- og ledelsestillinger og operatører sammenlignet med i dag?

Svar:

Omorganiseringen, som følge av etableringen av et eget virksomhetsområde, vil ikke endre personellrammer, årsverkshjemler eller gradsstruktur i de to taktiske avdelingene, MJK og FSK/HJK. Virksomhetsledelsen etableres med basis i dagens Spesialoperasjonsavdeling i Forsvarsstaben samt stabsoffiserer fra forsvarsgrenene. Forholdet mellom stabs-/ledelsesstillinger og operatører forblir i praksis uendret.

Spørsmål 23:

I høringen 7. mai uttalte Forsvarssjefen at omorganiseringen av spesialstyrkene og samlingen under en ledelse på nivå II skjer for «å knytte spesialstyrkene inn under én ledelse for å ha en enhetlig styrkeproduksjon, for å ha en materiellanskaffelse hvor vi får mest mulig ut av både materiellanskaffelsene, av teknikk, taktikk og operasjoner, av økonomi, en bedre økonomisk styring gjennom egne budsjetter og rapporteringsansvar, gjennom like sikkerhetsbestemmelser for å ivareta personellets sikkerhet og rammer og gi synergier i dette.» og videre at «Denne ledelsen skal stå for budsjett og resultatstyring av denne virksomheten og synliggjøre og kunne muliggjøre prioritering av denne styrken. Det betyr styrkeproduksjon, teknikk, taktikk, operasjoner, materiell, sikkerhet, økonomi og synergier.»

I « Instruks for sjef Spesialoperasjonsavdelingen i Forsvarsstaben» fremgår det at Sjef SOA i dag har følgende myndighet og ansvarsområder:

«Sjef FST/SOA har følgende myndighet:

  • Utarbeide og formidle militærstrategiske rammer, ordrer og direktiver på vegne av FSJ for spesialstyrkenes virksomhet

  • Koordinere og utarbeide overordnede rammer og føringer for utvikling og styrkeproduksjon av kapasiteten på tvers av forsvarsgrenene

  • Koordinere overfor respektive generalinspektører oppfølging av aktiviteter og ressursbehov, herunder trening, øving, investering av EBA og materiell og flernasjonalt samarbeid.

Sjef FST/SOA har følgende ansvar:

  • agansvar for spesialoperasjoner og spesialstyrkenes virksomhet

  • Bistå FSJ i å utforme fagmilitære råd innen eget ansvarsområde

  • Planlegge og anbefale bruk av nasjonale militære spesialstyrker i operasjoner på militærstrategisk nivå .

  • På ordre planlegge operasjoner og utøve operativ kommando direkte fra militærstrategisk nivå.

  • Ivareta helhetlig styring av spesialstyrkene

  • Forsterke det operasjonelle kommandonivået ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH)

  • Utarbeide militærstrategiske krav, rammer og regelverk

  • Støtte krisehåndtering for Forsvarsdepartementet (FD) og FSJ gjennom tiltak som Krisehåndteringsgruppen beslutter på vegne av Forsvarsministeren og FSJ

  • Samarbeide med FD innen sitt ansvarsområde. I saker av prinsipiell karakter påligger informasjonsplikt ovenfor FSJ/Sj FST

  • Samarbeide med sivile myndigheter og organisasjoner om oppgaver av betydning for ansvarsområdet.»

Det synes ut fra dette som om det eneste etableringen av et nytt virksomhetsområde vil oppnå er muligheten til å omstrukturere avdelingene og slå sammen seleksjon og styrkeproduksjon, noe Forsvarsministeren i samme høring eksplisitt uttrykte at ikke skal gjøres.

  • Hvilke oppgaver, som i dag ikke kan utøves av Sjef SOA innenfor gjeldende instruks, skal utøves av ledelsen for et eventuelt nytt virksomhetsområde?

  • Forsvarsministeren antydet i høringen at det var nødvendig med en felles ledelse for at avdelingene skal kunne tilnærme seg beredskap likt. All den tid det er Sjef FOH som definerer operative behov og krav som avdelingene skal styrkeproduseres i henhold til og hvilke operasjonelle konsepter som skal legges til grunn, synes dette merkelig. Mener forsvarsministeren at det ikke kan utvikles og gjennomføres identiske operative kapasiteter i avdelinger uten organisatorisk sammenslåing i samme DIF?

  • Hvilken operativ gevinst oppnås med en sammenslåing som ikke kan oppnås innenfor dagens organisering?

Svar:

Etableringen av en felles ledelse for Forsvarets spesialstyrker markerer en tydelig styrking av dette miljøet. Den koordinerende funksjonen vi i dag finner i Forsvarsstaben gjennom Spesialoperasjonsavdelingen gir ikke grunnlag for å plassere et enhetlig ansvar innenfor tildelte ressurser.

Sjefen for Forsvarets spesialstyrker vil kunne fastsette felles faglige standarder og utvikle felles teknikker, taktikker og prosedyrer. Dette gir større fleksibilitet i bruk av styrkene, legger til rette for rotasjon av oppdrag og beredskap og danner grunnlag for felles operasjoner på tvers av avdelingene.

Opprettelse av et virksomhetsområde, der MJK og FSK/HJK overføres fra henholdsvis Sjøforsvaret og Hæren, legger til rette for en fleksibel bruk av hele strukturen og en helhetlig utvikling av spesialstyrkene. Opprettelse av et virksomhetsområde bidrar til økt operativ evne og effektivitet gjennom en styrket evne til å nytte de to avdelingenes særegne støttekapasiteter (combat support og combat service support) og kompetanse som understøtter hele spesialstyrkestrukturen.

Et eget virksomhetsområde legger også til rette for utnyttelse av felles ressurser fra øvrige deler av Forsvaret samt felles konseptutvikling innenfor spesialstyrkene. Materiell- og konseptutvikling med forsvarsgrener og felleskapasitetene finner sted i allerede etablerte programområder og brukerforum på tvers av alle Forsvarets kapasiteter.

Sjefen for Forsvarets spesialstyrker vil ha ansvaret for det totale budsjettet for spesialstyrkene. Budsjett- og resultatansvaret innebærer at vedkommende sjef holdes ansvarlig for måloppnåelsen innenfor sitt område. Dette ansvaret utøves på DIF-nivå i Forsvaret, som også er det reelle nivået for tverrprioriteringer og økonomiske satsninger. Forsvarets spesialstyrker vil eventuelt bli budsjettert på kapittel 1720, på lik linje med FOH, FSAN, CYFOR og FHS, og vil bli gitt tilsvarende budsjett- og resultatansvar som disse.

Etablering av et virksomhetsområde for spesialstyrkene gjøres gjennom omprioriteringer innenfor det gjeldende ressursgrunnlag knyttet til stabs- og støttefunksjoner i dagens spesialstyrker. Dette muliggjør en helhetlig utvikling, bedret ressursutnyttelse og rasjonell drift.

Det er sjef FOH som utleder de operative behovene, men det er forsvarssjefen som fastsetter de operative kravene.

Spørsmål 24:

Hvordan vil man sikre at spesialstyrkenes evne til å løse sine rene militære oppdrag til støtte for hhv Hærens og Marinens operasjoner opprettholdes dersom de fjernes fra overordnet styrkeproduksjon og doktrineutvikling i egen forsvarsgren?

Svar:

Hæren og Sjøforsvaret leder ikke operasjoner. Militære operasjoner er av natur fellesoperative, normalt med bidrag fra to eller flere forsvarsgrener og er helt avhengig av fellesressurser. Slike operasjoner ledes av Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Spesialstyrkeoperasjoner kan gjennomføres selvstendig eller til støtte for andre operasjoner og bygger på NATOs doktriner og operative konsepter, tilpasset norske forhold og særskilte behov. Spesialstyrkene er en strategisk ressurs med evne til å integrere og samordne ressurser og innsats med konvensjonelle kapasiteter, som eksempel den maritime kapasiteten Norwegian Task Group eller Brigade Nord.

Spørsmål 25:

Forsvarssjefen uttaler at han ønsker å knytte spesialstyrkene inn under én ledelse for å få mest mulig ut av materiellanskaffelsene. Ville det ikke i så fall ville være mer naturlig å etablere en avdeling i FLO med ansvar for spesialstyrkekapasiteter, slik man f.eks. har det for maritime kapasiteter osv.?

Svar:

Forsvarssjefens uttalelse knytter seg til muligheten for effektiv utnyttelse av spesialstyrkemateriellet som anskaffes når spesialstyrkene kommer under en felles ledelse.

Det anses ikke nødvendig eller hensiktsmessig å endre organiseringen i FLO med bakgrunn i etableringen av en felles ledelse for spesialstyrkene.

Spørsmål 26:

Ut fra det foreliggende forslaget synes det klart at ambisjonsnivået for SOF-området nå øker utover hva som er lagt til grunn i LTP. Hvordan er denne ambisjonsøkningen tenkt finansiert, hva er de estimerte kostnadene og økonomiske konsekvensene av forslaget og hvordan vil tilhørende prosjekter som kommer og som i utgangspunktet ikke ligger inne i LTP budsjettmessig, bli behandlet?

Svar:

Behovet for en videreutvikling av spesialstyrkene er omtalt i de to siste langtidsplanene St.prp. nr. 48 (2007–2008) og Prop. 73 S (2011–2012). I Prop. 1 S (2012–2013) ble Stortinget informert om at “Forsvarsdepartementet har gitt forsvarssjefen (FSJ) i oppdrag å vurdere fremtidig beredskap og tiltak i spesialstyrkene for å sikre best mulig operativ effekt av disse.”

Etablering av en egen driftsenhet i Forsvaret for spesialstyrkene gjøres gjennom omprioriteringer innenfor det gjeldende ressursgrunnlaget knyttet til stabs- og støttefunksjoner i dagens spesialstyrker og forsvarsgrenene.

Tiltaket som knytter seg til å sette MJK på nasjonal beredskap er beregnet til å ha en årlig merutgift på 8,5 mill. 2014-kroner. Som regjeringen har informert Stortinget om i Prop. 136 S (2012–2013) kan tiltaket medføre et behov for bevilgningsendringer. Regjeringen vil i så fall komme tilbake til Stortinget i den alminnelige budsjettprosessen.

Regjeringen har så langt ikke tatt stilling til en eventuell ytterligere styrking av spesialstyrkene.

Spørsmål 27:

Hva er bakgrunnen for at spørsmålet om organisering av spesialstyrkene tas inn i en sak som omhandler investeringer i Forsvaret, og ikke fremmes som en egen sak?

Svar:

I tråd med den mer kontinuerlige tilnærmingen i langtidsplanleggingen, som Stortinget er orientert om i St.prp. nr. 48 (2007–2008) og Prop. 73 S (2011–2012), vurderes det fortløpende hvilke saker som det er grunnlag for å presentere for Stortinget. Bl.a. på denne bakgrunn var det naturlig for regjeringen å fremme forslag om tiltak knyttet til spesialstyrkene med utgangspunkt i de fagmilitære tilrådningene fra forsvarssjefen i en allerede planlagt proposisjon, hvor også EBA-prosjekter for spesialstyrkene inngår.

Spørsmål 28

I hvilken grad er tillitsvalgte i MJK og FSK/HJK tatt med i diskusjonene, og har de i tilstrekkelig grad fått anledning til å mene noe om den nye organisasjonsmodellen som foreslås?

Svar:

Forsvarssjefens anbefaling av 1. februar 2013 ble utarbeidet med bred involvering fra forsvarsgrenene, fellesavdelinger og de taktiske avdelingene. Anbefalingene ble også behandlet i forsvarssjefens ledergruppe. Utredningen ble videre gjennomført i henhold til Hovedavtalen, og med deltagelse fra de tillitsvalgte i alle arbeidsgrupper. De tillitsvalgte i MJK og FSK/HJK har deltatt i disse arbeidsgruppene og har hatt tilgang til utredningsmateriale som lå til grunn for det fagmilitære rådet.

Som del av den politiske beslutningsprosessen har statsråden gjennomført besøk til de taktiske avdelingene og hatt dialog med tillitsvalgte om de fagmilitære tilrådningene i sakens anledning.

Spørsmål 29:

Gitt at formålet med ny organisasjonsmodell er å oppnå en administrativ innsparing. Hva vil det medføre av nye operative årsverk i MJK/FSK i form av operatører?

Svar:

Etableringen av et eget virksomhetsområde er ikke anbefalt for å gi en administrativ innsparing. Årsverksrammene i MJK og FSK/HJK endres ikke, og derav endres heller ikke antall operatører. Operative årsverk er imidlertid ikke bare operatører. En spesialstyrkeenhet fungerer først når det er et riktig forhold mellom ledelse, operatører og støttekapasiteter. Den totale kapasiteten i spesialstyrkene kan derfor øke, selv om antall operatører ikke øker.

Spørsmål 30:

Er dette å anse som et steg på veien for å slå sammen MJK og FSK i fremtiden? Dersom dette ikke er planen hva vil hindre at MJK ved neste korsvei slås sammen med FSK/HJK?

Svar:

Det vises her til at regjeringen i Prop. 136 S (2012–2013) tydelig har lagt til grunn at «FSK/HJK og MJK vert vidareførte som to separate avdelingar og lokalisert som i dag.».

Spørsmål 31:

I hvilken grad vil de maritime kapasiteter svekkes ved å ta MJK ut av Sjøforsvaret?

Svar:

Maritime kapasiteter styrkeproduseres i Sjøforsvaret og disponeres av sjef FOH for operasjoner. Dersom slike operasjoner krever spesialstyrkebidrag, fra MJK eller FSK/HJK, stilles disse i fremtiden av Forsvarets spesialstyrker. Disse vil være trent og utrustet for å operere sammen med alle typer avdelinger, fartøyer eller transportmidler gjennom samordnet styrkeproduksjon og tette bånd til de respektive forsvarsgrener. De maritime kapasitetene svekkes derfor ikke, tvert i mot er hensikten at disse skal styrkes.

Spørsmål 32:

Hvordan skal man sikre at Norge fortsatt har en maritim spesialstyrke hvis det nye virksomhetsområdet domineres av hæroffiserer med høyere grad enn sjøoffiserene?

Svar:

MJK og FSK/HJK produserer i dag svært kompetente offiserer og mannskaper, med gode muligheter for vertikal og horisontal karriere. Rekrutteringsgrunnlaget for stillinger i hele spesialstyrkestrukturen er derfor meget godt. Ved opprettelsen av en felles ledelse for virksomhetsområdet vil stillingene være åpne for søkere fra alle forsvarsgrener. Tilsetting av personellet må balansere flere forhold, herunder erfaring, kompetanse, mangfold og faglig balanse, slik det praktiseres både i Forsvarsstaben og ved FOH, hvor målsettingen er en optimal sammensetning av personellet.

Spørsmål 33:

Hvilken merverdi gir et virksomhetsområde/driftsenhet i Forsvaret (DIF) for spesialstyrkene sammenlignet med den situasjonen vi har i dag?

Svar:

Viser til svar på spørsmål nr. 23.

Spørsmål 34:

Det fremkommer ikke av Prop. 136 hvor mye et nytt virksomhetsområde vil koste og om dette vil medføre økte kostnader sammenlignet med i dag, eller om dette gir reelle innsparinger. Hvilke tanker har FD rundt dette spørsmålet?

Svar:

Etablering av et eget virksomhetsområde for spesialstyrkene gjøres gjennom omprioriteringer innenfor det gjeldende ressursgrunnlag knyttet til stabs- og støttefunksjoner i dagens spesialstyrker. Det vises for øvrig til svar på spørsmål nr. 23.

Spørsmål 35:

Hvis effektivisering har vært et mål, hvorfor har man ikke vurdert en domeneavklaring der MJK kan fokusere på det maritime og FSK/HJK på land?

Svar:

En domeneavklaring ble vurdert som ett av flere alternativer i grunnlaget for forsvarssjefens anbefaling av 1. februar 2013. En slik løsning ble ikke anbefalt, bl.a. i lys av at den ikke ville være i tråd med NATOs konseptuelle grunnlag som fokuserer på at spesialstyrkene skal være full-spektrum, det vil si kunne operere i alle domener.

Spørsmål 36:

I hvilken grad anser man at spesialstyrkenes operative evne styrkes eller svekkes med foreslått organisasjonsendring?

Svar:

Det vises til svar på spørsmål 23.

Spørsmål 37:

Hvis målsetningen er en reell styrking er det grunn til å stille spørsmål ved hvorfor forslaget ikke fokuserer på hvordan spesialstyrkene kan styrkes, men kun på det administrative. Hva er årsaken til dette?

Svar:

Spesialstyrkene har vært et satsningsområde over flere år. De taktiske enhetene er utviklet fra små nisjekapasiteter til en viktig strategisk ressurs med betydelige kapasiteter både for militær innsats og for kontraterroroperasjoner nasjonalt. Når spesialstyrkene nå samles i ett virksomhetsområde er ikke dette kun en administrativ organisering av virksomheten, men en bevisst satsning for å videreutvikle spesialstyrkene ytterligere gjennom helhetlig prioritering og ressursbruk.

Spørsmål 38:

Hvilke faglige råd bygger forslaget om endringer i organiseringen på?

Svar:

Forsvarssjefens anbefaling om den videre utviklingen av spesialstyrkene av 1. februar 2013 med påfølgende justering i notat av 8. februar 2013 utgjør hovedgrunnlaget for regjeringens vurdering av aktuelle tiltak og de forslagene som er fremmet i proposisjonen.

Spørsmål 39:

Finnes det andre nasjoner som har tilsvarende organisering, i så fall hvilke og hvilke erfaringer har man eventuelt gjort?

Svar:

Forsvarsdepartementet viser til at NATO Special Operations Headquarters (NSHQ) i 2008 utarbeidet NATOs Special Operations Forces Study som peker på betydningen av en klar og tydelig ledelse av spesialstyrkene forankret på strategisk nivå. Studien anbefalte at nasjonene etablerte en organisasjon som ivaretar en helhetlig styring av denne strategiske kapasiteten, samt et ledelseselement som har direkte tilgang til militær og politisk ledelse.

Videre pekte studien på at ledelsen av spesialstyrkene må tilrettelegges slik at den sikrer en effektiv styring og måloppnåelse for styrkeproduksjon av spesialstyrkeavdelingene, herunder evne og mulighet til nødvendig tverrprioritering. Dette innebærer blant annet forsterket samarbeid mellom avdelinger og tilrettelegging av kompetansetilgang innenfor rammen av NATO og bilateralt samarbeid.

Forsvarssjefen opprettet på bakgrunn av dette Spesialoperasjonsavdelingen i Forsvarsstaben (FST/SOA), 1. jan 2012 på strategisk nivå. . Tiltaket har bidratt til en gjenkjennbar organisasjon som styrker samvirket mellom nasjonenes strategiske nivåer. I forbindelse med etableringen på strategisk nivå så man også på hvordan organisering og utvikling av spesialstyrkene har blitt løst hos andre NATO nasjoner.

Storbritannia

Storbritannia etablerte i 1988 en Director of Special Forces (DSF) som en overbygning for de britiske spesialstyrkene. DSF er en del av Ministry of Defence og samordner all aktivitet for spesialstyrkene fra et strategisk nivå. Det operasjonelle nivået ivaretar operasjoner fra det fellesoperative nivå og samordner fellesoperative støtteressurser for spesialstyrkene.

Spesialstyrkene har tilknytning til sine forsvarsgrener, men har siden midten av 1990-tallet hatt en samordnet seleksjon og grunnutdanning. Denne utviklingen har bidratt til en styrket samhandling mellom spesialavdelingene, noe som igjen har medført at det er en flyt av kompetanse, nøkkelpersonell og karriereoffiserer på tvers av forsvarsgrenene.

Danmark

De danske spesialstyrkene er fordelt på Frømannskorpset i Søforsvaret og Jægerkorpset i Hæren. De danske spesialstyrkene har frem til i dag ikke hatt en dimensjonert strategisk ledelse, men et spesialstyrkeelement ved Forsvarskommandoen har støttet den strategiske styringen av spesialstyrkene.

I 2012 besluttet den danske regjeringen å slå sammen Frømannskorpset og Jægerkorpset og i tillegg etablere en strategisk overbygning for på denne måten ivareta en helhetlig og styring av denne strategiske ressursen. Forsvarskommandoen har fått i oppdrag å starte omorganiseringen av spesialstyrkene i løpet av 2013.

Polen

Polen har samordnet spesialstyrkene innenfor et eget virksomhetsområde. Strategisk ledelse ivaretas av POLSOFCOM som har ansvaret for operasjoner, styrkeproduksjon og støttevirksomhet. Polen har valgt å slå Sjøforsvarets og Hærens avdelinger sammen innenfor et virksomhetsområde, men har beholdt strukturene i den nye organisasjonen.

Litauen

Litauen har etablert sine spesialstyrker i tråd med de anbefalinger som NSHQ gav i sin NATOs Special Operations Forces Study . Litauen har organisert alle spesialstyrkene innenfor et eget virksomhetsområde som ivaretar operativ ledelse, styrkeproduksjon og støttevirksomhet. Den strategiske spesialstyrkeledelsen er direkte underlagt forsvarssjefen. Avdelingene, med sin opprinnelige tilhørighet i Hæren og Sjøforsvaret, er i dag samlet innenfor virksomhetsområdet.

Tyskland og Nederland vurderer modeller hvor man ser på å samle styrkene under en helhetlig ledelse.

Spørsmål 40:

Hvor mye vil et nytt virksomhetsområde koste, og vil de bli billigere eller dyrere i drift enn dagens løsning?

Svar:

Etableringen av et virksomhetsområde bygger på en omdisponering av allerede eksisterende ressurser i form av personell og kompetanse i Forsvaret og kan realiseres innenfor den gjeldende forsvarsrammen.

Spørsmål 41:

Regjeringen skriver i proposisjonen at endringene kan gjøre det nødvendig å styrke bevilgningene til Sjøforsvaret over kapittel 1732, men at man vil komme tilbake til Stortinget med inndekning for dette. Det samme gjelder informasjon om flere tiltak som for å styrke kapasiteten og utholdenheten i spesialstyrkene. I høringen 7. mai uttalte forsvarsministeren om de økonomiske og administrative konsekvensene av omorganiseringen og hvilken økonomisk beregning som ligger til grunn at «Når det gjelder kostnadene, vil vi komme tilbake til det i forbindelse med budsjettet.» På det amerikanske nettstedet for forsvarsnyheter, DefenseNews, ble det 11. mai publisert en omfattende artikkel om den foreslåtte omstruktureringen av de norske spesialstyrkene: [http://www.defensenews.com/article/20130511/SHOWSCOUT01/305110011/Norway-Revamps-Special-Operations-Capacity]. I artikkelen er forsvarsministeren og forsvarssjefen sitert, og foruten å ta Stortingets eventuelle beslutning om vedta en omorganisering av spesialstyrkene på forskudd, har åpenbart en eventuell ny ledelse fått navn (National Readiness Command) og et budsjett som ikke er presentert for Stortinget.

  • Er Forsvaret/Forsvarsdepartementet kilden til den nevnte artikkelen på www.defensenews.com?

  • I artikkelen er det beskrevet at «National Readiness Command» i 2016 skal ha et budsjett på 257 millioner USD, ca. 1490 millioner NOK, og at budsjettet «vil øke med ca. 10 pst fra 2013 til 2018». Er dette tall DefenseNews har fått fra Forsvaret eller Forsvarsdepartementet?

  • Er tallet eventuelt korrekt?

  • De økonomiske størrelsene knyttet til spesialstyrkenes aktivitet har hverken i Prop 136 eller tidligere vært presentert for Stortinget. I svar på skriftlig spørsmål 509 fra Høyres gruppe i forbindelse med statsbudsjettet for 2013 svarte departementet at svaret på spørsmål knyttet til MJKs budsjett var gradert. Hvordan er DefenseNews kjent med dette tallet og hvorfor er det ikke gjort kjent for Stortinget i Prop. 136 S?

Svar:

Departementet er ikke kjent med grunnlaget for de beskrivelser og tall som fremkommer i artikkelen i

Defense News. Artikkelen blander tilsynelatende sammen flere forhold. «National readiness command (NRC)», som det henvises til, er ikke sammenfallende med virksomhetsledelsen for Forsvarets spesialstyrker som foreslås opprettet gjennom Prop . 136 S (2012–2013). Et nytt beredskapssenter for politiets nasjonale ressurser beskrives i Meld. St. 21 (2012–2013) Terrorberedskap i pkt. 8.9.1 fra Justis- og beredskapsdepartementet, hvilket antas å kunne være journalistens tolkning av et NRC.

Base og støttestruktur

Spørsmål 42:

Regjeringen foreslår i proposisjonens pkt. 2.7 å utbedre hovedrullebanen ved Bodø hovedflystasjon gjennom å legge et epoxybelegg med friksjonsdekke over dagens nedslitte banedekke.

  • Hvilke faglige vurderinger ligger bak valget av denne løsningen?

Svar:

Hovedårsakene til at det har oppstått skader i betongdekket på Bodø hovedflystasjon er fryse-/tine-prosesser i betong med høy fuktighet. Skadene består i hovedsak av at dekket forvitrer, sprekker opp og at biter av dekket løsner. Forsvarsbygg har benyttet spesialrådgivere med bred internasjonal kompetanse innenfor flyplassdekker til å vurdere de tekniske alternativene. Det er gjort laboratorieanalyse av kjerneprøver av betongdekket. Anbefalt løsning er diffusjonsåpen slik at fuktighet slipper ut av betongen, noe som vil bidra til å redusere vanninnholdet og forebygge problemet med fryse-/tineskader. Overflatens friksjon vil økes betydelig.

Alternativet er relativt enkelt å gjennomføre, har kort gjennomføringstid, og vil i liten grad påvirke flytrafikken. Avinor og Bodø kommune har gitt sin tilslutning til anbefalt løsning. Løsningen vil ikke legge føringer eller begrensninger for Avinors og Bodø kommunes fremtidige planer for videreutvikling av flyplassen i Bodø.

  • I høringen 7. mai ble det nevnt at en slik løsning har fungert på Flesland og Evenes. Hvor sammenlignbare er disse eksemplene med hensyn til antall flybevegelser, værforhold og det faktum at belegget i Bodø skal legges over et allerede slitt og skadet dekke?

Svar:

Både på Flesland, Evenes og Værnes er det lagt epoxybelegg på slitte og forvitrede betongoverflater for å forlenge dekkenes levetid og bedre flysikkerheten. Flesland har vesentlig flere flybevegelser enn Bodø. Det er mer nedbør og noe mildere klima. Evenes har færre flybevegelser enn Bodø. Nedbør og klima er sammenlignbart. Værnes har flere flybevegelser enn Bodø og sammenlignbart klima. På disse flyplassene er løsningen benyttet på deler av de flyoperative flatene. Disse flyoperative flatene er mindre i utstrekning enn i Bodø, men områdene er utsatt for belastning og slitasje som kan sammenlignes med områdene som skal fornyes i Bodø.

  • Hvilke andre alternativer er vurdert for utbedring av rullebanen i Bodø, og hvilke kost/nytte-vurderinger ble gjort av de ulike alternativene?

Svar:

I tillegg til valgt løsning, har Forsvarsbygg vurdert fem alternative løsninger for å utbedre hovedrullebanen ved Bodø hovedflystasjon. Investerings- og driftskostnadene for alle alternativene er vurdert med en tidshorisont på 7 år og 15 år. Med denne tidshorisonten sikres det at Forsvarets og Avinors behov for å opprettholde en forsvarlig tilstand på hovedrullebanen ivaretas og det legges ikke føringer eller begrensninger for fremtidige planer for videreutvikling av flyplassen i Bodø. De ulike alternativene har forskjellig forventet levetid, og krever ulike tiltak og ev. reinvesteringer for å sikre at hovedrullebanen skal kunne holdes operativ. Følgende alternativer er vurdert i tillegg til det valgte:

  • fortsette som i dag ved at det gjennomføres reparasjoner, større vedlikeholdstiltak og hyppige investeringer for å utbedre skader i betongdekket,

  • etablering av overlag med 50 mm asfaltdekke,

  • etablering av overlag med 200 mm asfaltdekke,

  • etablering av overlag med rapid betong og

  • avspenningknusing av betongplater og etablering av 200 mm asfaltdekke.

Det er foretatt nåverdiberegninger av de ulike alternativene. Alternativet som innebærer å fortsette som i dag anbefales ikke grunnet meget høy kostnads- og operativ risiko ut over 4-5 års sikt. De resterende alternativene har en nåverdi som i stor grad er minimum dobbelt så høy som valgt alternativ. Basert på en helhetlig vurdering av alternativenes økonomi, risiko og levetid, vurderes derfor etablering av epoxybelegg med friksjonsdekke å være den beste løsningen både i et 7 og 15 års perspektiv.

  • Departementet skriver i proposisjonen av drifts og investeringskostnaden vil bli fordelt mellom Forsvaret og Avinor. Basert på antallet flybevegelser i år og Forsvarets planlagte aktivitet i Bodø framover, hvordan vil denne fordelingen være?

Svar:

Når Forsvaret investerer i felles infrastruktur fastsettes et årlig avskrivningsbeløp for investeringsobjektet. Dette fordeles mellom partene etter andel flybevegelser. Det årlige avskrivningsbeløpet baseres på økonomisk levetid og på en lineær avskrivningsmodell. Avinor skal også betale en årlig rente tilsvarende effektiv løpende rente på 10 årige statsobligasjoner på sin andel av det til enhver tid gjeldende avskrivningsgrunnlaget.

I 2012 utgjorde militær flytrafikk ca. 20 % av den samlede flytrafikken på Bodø. Forsvarets andel av de årlige flybevegelsene vil synke markant utover i omstillingsperioden etter hvert som Forsvarets aktivitet i Bodø avvikles. Utviklingen av den sivile aktiviteten vil også kunne påvirke den prosentvise fordelingen mellom partene. Det er derfor ikke på nåværende tidspunkt mulig å tallfeste fordelingen av kostnadene.

  • Gjennom behandlingen av Prop. 73 S (2011-2012), jf. Innst. 388 S (2011-2012) vedtok Stortinget å legge ned Bodø hovedflystasjon og avhende det arealet som i dag er militært område. Hva er status for fremdrift og identifisert kostnadsutvikling for miljøsanering, destruksjon av bygninger og sheltere og klargjøring for avhending av arealet?

Svar:

Forsvarsbygg er i gang med å klargjøre for avhending av arealet som i dag er militære områder. Dialogen med Avinor AS om eiendomsbehov og planlagt sivil utvikling er etablert, og tilsvarende er det etablert dialog med Bodø kommune om kommunens planer og perspektiver for området. Hensikten med dialogene er å bidra til en vellykket avhendingsprosess.

Som grunnlag for avhendingen av arealer som i dag er militære områder, pågår miljøkartlegging fase 1, herunder informasjonsinnhenting, intervjuer, dokumentgjennomgang og historikk. Den skal være ferdig sommeren 2013. Miljøkartlegging fase 2, som innebærer prøvetaking, gjennomføring av analyser, utvikling av tiltaksplaner med budsjett, og fremsending av nødvendige søknader blant annet til miljøvernmyndighetene, er planlagt gjennomført i perioden august 2013 til desember 2014. Miljøkartleggingen danner grunnlaget for gjennomføringen av miljøtiltak, som planlegges gjennomført i 2015 og 2016. Det planlegges med at avhending for mindre deler av eiendommen kan starte opp i 2015. Den endelige tidsplanen for avhendingen av arealet som i dag er militære områder vil avhenge av resultatene fra miljøkartleggingen.

Spørsmål 43:

Ifølge daværende forsvarsminister skulle «spaden i jorda» på Evenes dagen etter Stortingets beslutning 14. juni i fjor. Hva er gjeldende tids- og fremdriftsplan for utbygging av nødvendig EBA for å drive en fremskutt operasjonsbase på Evenes?

Svar:

Forsvarsbygg har fått oppdrag om å planlegge og gjennomføre byggingen av en ny kampflybase på Ørland og tilrettelegge for en fremskutt operasjonsbase på Evenes. De første årene etter vedtaket vil planleggings- og prosjekteringsoppgaver være i fokus. Forsvarsdepartement har i investeringsplanen for eiendom, bygg og anlegg, som er et vedlegg til iverksettingsbrevet til Forsvarsbygg, lagt til grunn at en fremskutt operasjonsbase på Evenes skal være etablert slik at gjennomføring av QRA-oppdraget kan gjennomføres med F-16 innen utgangen av 2016. Som angitt i svar på spørsmål 45 har Forsvarsdepartementet nå til behandling en anbefaling fra forsvarsjefen vedrørende justering av visse av de tidsfrister som er gitt av departementet i iverksettingsbrevet for langtidsperioden 2013-2016.

Spørsmål 44:

Ved behandlingen av Prop 73 S for et år siden vurderte Forsvarsdepartementet merkostnaden ved Evenes som fremskutt operasjonsbase til 59 MNOK i investeringer og 76 MNOK til drift.

  • Gjelder dette estimatet fortsatt?

  • Hva er eventuelt oppdatert kostnadsbilde for å etablere og drive fremskutt operasjonsbase på Evenes?

Svar:

I svar på spørsmål nummer 34 fra Utenriks- og forsvarskomiteen av 2. mai 2012 redegjorde Forsvarsdepartementet detaljert for kostnadsestimatene som er lagt til grunn for etablering av en fremskutt operasjonsbase for F-35 på Evenes. Estimatene er gjort for hvilke merkostnader en fremskutt operasjonsbase på Evenes innebærer sett i forhold til alle kampfly samlet på Ørland. Som omtalt i Prop . 1 S (2012–2013) er det gjort en fornyet vurdering av kostnadene knyttet til basetiltak ved Ørland og Evenes. Her har bygg- og anleggskostnadene fått en mindre justering fra 112 til 120 mill. kroner. Samlet estimert investeringsbehov på Evenes blir da 202 mill. kroner. Driftsestimatet er fortsatt på 81 mill. kroner pr. år etter etablering med F-35 (tall i 2012-kroner). Merkostnaden ved Evenes som fremskutt operasjonsbase blir da 67 mill. kroner i investeringer og 76 mill. kroner til drift.

Spørsmål 45:

Hva er gjeldende tidsplan for overføring av QRA fra Bodø til Evenes?

Svar:

Forsvarsdepartementet har mottatt og behandler nå en anbefaling fra forsvarssjefen vedrørende justering av visse av de tidsfrister som er gitt av departementet i iverksettingsbrevet for langtidsperioden 2013–2016. I iverksettingsbrevet er det gitt oppdrag om å etablere en tilpasset organisasjon for gjennomføring av QRA-oppdraget med F-16 samt støtte til gjennomføring av styrkeproduksjon og øvingsaktivitet på Evenes, innen utgangen av 2016. Evenes angis videre å skulle være i stand til å støtte operasjoner med F-16 snarest mulig, og med F-35 senest innen utgangen av 2019.

Forsvarssjefen anbefaling innebærer at tidspunktet for overføring av det faste QRA-oppdraget til Evenes skyves noe ut i tid og at det i noe lengre tid videreføres en viss vedlikeholdsvirksomhet på Bodø ut over det som tidligere har blitt lagt til grunn.

Forsvarssjefens anbefalte justeringer er innenfor de rammer som følger av Stortingets vedtak ved behandlingen av Innst. 388 S (2011–2012), jf. Prop73 S (2011–2012).

En vellykket omstilling av Luftforsvaret avhenger av at ulike satsinger, endringstiltak og prioriteringer som den nye langtidsplanen inneholder, og som henger nært sammen med hverandre, ses innenfor en helhet. Det er således å forvente at det innenfor de overordnede rammer vil kunne skje tilpasninger for å sikre at etableringen av en ny helhetlig basestruktur i Luftforsvaret kan gjennomføres på en godt koordinert og effektiv måte. Ikke minst vil det være viktig at den helhetlige gjennomføringen bidrar til at innføringen av det nye kampflyet F-35 skjer så smidig og rasjonelt som mulig, samtidig som forutsigbarhet for personellet ivaretas i størst mulig utstrekning.

Som angitt er forsvarssjefens anbefaling til behandling i Forsvarsdepartementet.

Spørsmål 46:

Hva er status, fremdriftsplan og oppdatert kostnadsbilde knyttet til etableringen av hovedkampflybase på Ørland sammenlignet med Prop. 73 S?

Svar:

Forsvarsbygg har fått oppdrag av Forsvarsdepartementet om å planlegge for bygging av en ny kampflybase på Ørland. Som et ledd i forberedelse har Forsvarsbygg etablert kontakt med berørte kommuner, fylkesmannen, fylkeskommunen og andre relevante offentlige myndigheter. Forsvarsbygg og Ørland kommune forbereder nå utarbeidelse av en reguleringsplan med konsekvensutredning for etablering av kampflybasen.

Videre vil det parallelt med nødvendige planprosesser pågå prosjektering av selve byggetiltakene. Forsvarsbygg har opplyst at løsningsalternativer i de første byggeprosjektene forventes å være ferdige høsten 2013. Nødvendige bygg og anlegg planlegges klare i tredje kvartal 2017, dvs. når de første F-35 flyene ankommer Norge.

Med unntak av justeringen av kostnadsbildet knyttet til basetiltak, som Stortinget ble informert om i Prop. 1 S (2012–2013), er planen for etablering i overenstemmelse med Prop. 73 S (2011–2012).

Spørsmål 47:

I Prop . 73 S (2011–2012) la regjeringen til grunn en beregnet kostnad for flytting fra Rygge til Bodø av Generalinspektøren for Luftforsvaret med stab og Luftforsvarets inspektorater på 350 mill. kroner, med påfølgende nøytral driftskostnad sammenlignet med dagens lokalisering. Hva er estimert kostnad for flyttingen, samt påfølgende driftskostnader, oppdatert pr. i dag?

Svar:

Tiltaket med flytting av Luftforsvarets staber til Reitan legger grunnlaget for et robust fagmiljø og fremtidsrettede utviklingsmuligheter for styrkeproduksjon av luftkapasiteter og ledelse av luftoperasjoner i en fellesoperativ ramme. Tiltaket skal ses i sammenheng med opprettelsen av et nasjonalt luftoperasjonssenter på Reitan og nedleggelse av Bodø hovedflystasjon. Tiltaket er videre en naturlig oppfølging av Innst . S. nr. 318 (2007–2008), jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008), der Stortinget sluttet seg til regjeringens anbefaling om at generalinspektørene og deres stabsfunksjoner, som lå under Forsvarsstaben, skulle lokaliseres til de respektive tyngdepunkt for deres virksomhet.

Flyttingen omfatter om lag 200 personell som skal skifte tjenestested fra Rygge til Bodø/Reitan. Det er ikke lagt til grunn endringer i total bemanning eller driftsintensitet. Tiltakets kostnader er derfor knyttet til nødvendige investeringer for å etablere virksomheten på ny lokasjon.

Kostnadselementene som er lagt til grunn for det beregnede investeringsbehovet i Bodø/Reitan er bygget opp med utgangspunkt i bygningsrelaterte krav til personell og infrastruktur for den aktuelle virksomheten.

Planlegging og prosjektering av bygg og anlegg for Luftforsvarets totale omstilling er pågående. Basert på en oppdatert gjennomgang av tiltaket, estimeres det i dag en noe lavere investeringskostnad enn oppgitt i Prop. 73 S (2011–2012). Detaljene i denne beregningen fremkommer i svar på spørsmål 48.

Spørsmål 48:

Kan FD legge fram dokumentasjon for Stortinget som viser det kostnadsbilde som er brukt for å underbygge forslaget?

Svar:

Tiltaket er planlagt gjennomført i to trinn: Først flytter Generalinspektøren med tilpasset stab til Reitan for blant annet å støtte etableringen av nytt luftoperasjonssenter. Resterende organisasjon flytter i sammenheng med avvikling av aktiviteten på Bodø hovedflystasjon.

For første flyttetrinn kreves oppføring av forlegninger for befal. Behov for kontorfasiliteter skal dekkes ved tilpasninger innenfor eksisterende bygningsmasse.

For andre flyttetrinn kreves mer omfattende økning i kapasitet innenfor administrasjonsbygg/ kontorer og forlegning. Her vil betydelige deler av forlegningsbehovet dekkes av frigjorte kvarter og boliger knyttet til dagens aktivitet ved Bodø hovedflystasjon.

Beregnede investeringskostnader fremkommer som følger:

Flyttetrinn

Bygningstype

Prosjektkostnad (mill. 2012-kr)

I

Befalsforlegninger

31

II

Administrasjonsbygg

95

II

Messebygg

2

II

Befalsforlegninger

71

II

Mannskapsforlegninger

5

II

Boliger

3

II

Oppgradering Nordvern

13

Sum grunnkalkyle

220

Påslag for infrastruktur, mindre tilleggsprosjekter og usikkerhet

110

Sum

330

Spørsmål 49:

Kan man på noen måte bekrefte for Stortinget om at det ikke ligger store skjulte kostnader bak opprettelsen av et virksomhetsområde?

Svar:

Etableringen av et virksomhetsområde er ikke et tiltak for å spare penger, men et tiltak for å bedre operativ evne innenfor dagens rammer. Etablering av virksomhetsområdet kan realiseres innenfor den gjeldende forsvarsrammen. Det vises også til svar på spørsmål 23 og 40.

Spørsmål 50:

Hva er status for P3-flyene, de var tildelt 2400 timers flytid for 2013, dette virker å være redusert til 1800 timer?

Svar:

Maritime patruljefly er en prioritert ressurs i løsningen av Forsvarets militære oppdrag i nordområdene. Flytimer er en av flere variabler som understøtter trening, øving og operative leveranser. I iverksettingsbrevet til forsvarssektoren for perioden 2013-2016 er det fastsatt en målsetting om flytimeproduksjon for maritime patruljefly på 2100 timer årlig. Forsvarsdepartementet har ikke justert denne målsettingen. I gjennomføring av virksomheten vil imidlertid den faktiske flytimeproduksjonen bli påvirket av en rekke forhold av operativ, teknisk, personellmessig eller ressursmessig karakter. I disse avveiningene vil evnen til å understøtte andre deler av Forsvaret veie tungt. Forsvarets oppdrag ligger fast, og flyaktiviteten for de maritime patruljeflyene vil i 2013 ikke påvirkes av forhold i Prop. 136 S (2012–2013).

Spørsmål 51:

Hvordan påvirker denne eventuelle reduksjonen Kystvaktens operative tjeneste og deres forhold til 333 skvadronen?

Svar:

Det vises til svar på spørsmål 50.

Vedlegg 3

Brev fra utenriks- og forsvarskomiteen v/leder til Forsvarsdepartementet, datert 31. mai 2013

Spørsmål fra utenriks- og forsvarskomiteen til Prop. 136 S (2012–2013) – Endringar i statsbudsjettet 2013 under Forsvarsdepartementet (Investeringar i Forsvaret og andre saker)

I forbindelse med utenriks- og forsvarskomiteens behandling av Prop. 136 S (2012–2013) – Endringar i statsbudsjettet 2013 under Forsvarsdepartementet (Investeringar i Forsvaret og andre saker), anmoder komiteen om departementets svar på vedlagte 6 spørsmål gitt i vedlegg A.

Av hensyn til sakens fremdrift anmodes det om hurtig tilbakemelding og senest innen mandag 3. juni 2013.

Vedlegg A

Spørsmål fra utenriks- og forsvarskomiteen til Prop. 136 S (2012–2013):

  • 1. Det vises til Forsvarsdepartementets svar av 22. mai på komiteens spørsmål nr. 2. Forsvarsdepartementet skriver at flyene i henhold til PSFD MoU «settes i bestilling 4 år før leveranse, mens inngåelse av hovedkontrakten inngås 2 år før leveranse.» Hvilke betalingsforpliktelser utløser henholdsvis «bestilling» og «inngåelse av hovedkontrakten» pr. fly, og hvilke muligheter har man til å justere anskaffelsen i tid og antall i tidsrommet mellom de to?

  • 2. Amerikanske medier meldte 21. mai at også US Air Force vil fremskynde operativ bruk av F-35 med et år og benytte programvare fra block 2B, fremfor å vente på block 3F i 2017. Hvilke vurderinger gjør Forsvarsdepartementet av denne beslutningen og eventuelle konsekvenser, særlig med tanke på forsinkelser eller endringer i utviklingen og implementeringen av block 3F, for Norge?

  • 3. Det vises til Forsvarsdepartementets svar av 22. mai på komiteens spørsmål nr. 14. Hvordan er den planlagte leveringsplanen for F-35 lagt opp sammenlignet med den leveringsplanen som i sin tid ble gjennomført for F-16 (antall fly pr. år og tidsrom)?

  • 4. Det vises til Forsvarsdepartementets svar av 22. mai på komiteens spørsmål nr. 18. Komiteen har forståelse for at det ikke kan gis noe helt nøyaktig svar på spørsmålet på det nåværende tidspunkt, men ber om at det anvises en overordnet tallstørrelse – er det snakk om potensielle kostnader i 100-millionersklassen, milliarder? Finnes det f.eks. erfaringstall fra sammenlignbare prosjekter nasjonalt eller internasjonalt?

  • 5. Komiteen er tidligere gjort kjent med at anskaffelsen av F-35 medfører omfattende omdisponeringer og reduksjoner i andre materiellanskaffelsesprosjekter.

    • a) Hva er gjeldende plan for anskaffelse av nye fartøyer (både flerbruksfartøyer og «småbåter») til Sjøheimevernet (SHV)?

    • b) Hvordan stemmer anskaffelsesplanen med SHVs operative behov?

    • c) Hvilke oppdrag er SHV ment å skulle løse med det materiellet man har pr. i dag og til nye fartøy er anskaffet?

    • d) Medfører det riktighet at Kystjegerkommandoen (KJK) skal overta Sjøheimevernet (SHV) sin oppdragsportefølje innenfor kapasiteten bording?

    • e) Hvordan vil man i så tilfelle sikre at denne kapasiteten videreføres på nødvendig nivå og er tilgjengelig ved behov langs hele kysten, gitt KJKs lokalisering i Harstad og avdelingens meget begrensede størrelse, kontra dagens plassering i SHVs innsats-, distrikts- og områdestruktur?

    • f) Hvordan vil en eventuell slik endring bidra til å øke den samlede beredskapen langs kysten?

  • 6. Det vises til forslaget om å slå sammen virksomhetsledelsen for spesialstyrkene. Det gjentas i flere av Forsvarsdepartementets svar at etableringen av et virksomhetsområde skal bygge på eksisterende ressurser i form av personell og kompetanse i Forsvaret og kan realiseres innenfor gjeldende ressursgrunnlag for stabs- og støttefunksjoner i dagens spesialstyrker.

    • a) Hvor stor vil en eventuell felles virksomhetsledelse måtte være (antall stillinger), ettersom det å flytte MJK og FSK/HJK ut av forsvarsgrenene synes å måtte medføre at et antall administrative og forvaltningsmessige oppgaver knyttet til budsjett, personell, langtidsplanlegging osv. som i dag faller på Sjøforsvars- og Hærstaben flyttes over på det nye virksomhetsområdet?

    • b) Er det utviklet en fullstendig kostnads og konsekvensanalyse av hva etablering av et eget virksomhetsområde vil innebære både for spesialstyrkene og for hhv GIS og GIH?

Vedlegg 4

Brev fra utenriks- og forsvarskomiteen v/leder til Forsvarsdepartementet, datert 4. juni 2013

Svar på spørsmål til Prop. 136 S (2012–2013) oversendt i brev av 31. mai 2013 fra utenriks- og forsvarskomitéen

Spørsmål 1:

Det vises til Forsvarsdepartementets svar av 22. mai på komiteens spørsmål nr. 2. Forsvarsdepartementet skriver at flyene i henhold til PSFD MoU «settes i bestilling 4 år før leveranse, mens inngåelse av hovedkontrakten inngås 2 år før leveranse.» Hvilke betalingsforpliktelser utløser henholdsvis «bestilling» og «inngåelse av hovedkontrakten» pr. fly, og hvilke muligheter har man til å justere anskaffelsen i tid og antall i tidsrommet mellom de to?

Svar:

Bestillingsprosedyrer ifm. anskaffelse av F-35 er regulert gjennom Production Sustainment & Follow-on Development Memorandum of Understanding (PSFD MoU) som alle partnernasjonene har undertegnet. Betalingsprosedyrer er beskrevet i et underliggende dokument til PSFD MoU kalt Financial Management Procedure Document (FMPD). Betaling av en inngått leveranse gjennomføres over flere år. Betalingen for selve flyene (som er det økonomisk dominerende) fordeler seg over fire år med en årlig fordelingsnøkkel på 5% - 30% - 45% - 20%, hvor det siste året er selve leveranseåret for flyene. Noe av grunnlaget for denne betalingsprofilen er bestilling av deler med lang leveringstid, såkalte long-lead items som kontraktsfestes gjennom en Advanced Acquisition Contract, som inngås et år før hovedkontrakt inngås. Materiell ut over selve flyleveransen, som utstyr for driftsunderstøttelse m.m., følger en flat betalingsfordeling over tre år, der siste betalingsår er det året materiellet leveres.

Det er muligheter for å justere anskaffelsen frem til hovedkontrakt inngås (ca. to år før levering), men dette kan medføre at utbetalingene for deler med lang leveringstid (5%) må avskrives som «sunk cost». Eventuelle endringer som måtte gjøres etter at den såkalte Consolidated Procurement Request/CPR (programmets felles forespørsel til leverandør og som godkjennes ca. tre år før levering) er godkjent, er juridisk mulig, men vil være uheldig for et lands troverdighet i det flernasjonale partnerskapet.

Spørsmål 2:

Amerikanske medier meldte 21. mai at også US Air Force vil fremskynde operativ bruk av F-35 med et år og benytte programvare fra block 2B, fremfor å vente på block 3F i 2017. Hvilke vurderinger gjør Forsvarsdepartementet av denne beslutningen og eventuelle konsekvenser, særlig med tanke på forsinkelser eller endringer i utviklingen og implementeringen av block 3F, for Norge?

Svar:

I en rapport til Kongressen den 31. mai 2013 ga amerikanske myndigheter oppdatert informasjon om planlagt operativ bruk av F-35 i de ulike forsvarsgrenene. Rapporten bekrefter at United States Marine Corps (USMC) planlegger en første operative evne med sine F-35B (STOVL) til andre halvdel av 2015, United States Navy (USN) med F-35C (CV) andre halvdel av 2018 og United States Air Force (USAF) med F-35 A (CTOL) andre halvdel av 2016.

Forsvarsdepartementet vurderer en fremskyndelse av operativ bruk av F-35 i USAF som en tillitserklæring til status i utviklingen av F-35. USAF indikerer med dette at F-35 innen 2016 vil ha en tilstrekkelig teknisk modenhet og at leveransene av fly og treningen av personell har nådd et nivå hvor flyet samlet kan levere en reell operativ kapasitet. Skulle det bli endringer i implementeringen av Block 3F ventes ikke dette å ha konsekvenser for verken den amerikanske eller den norske introduksjonen av F-35. En utvidet periode med operativ drift av F-35 før en norsk initiell operativ evne (Initial Operating Capability - IOC) i 2019 bidrar også til en bedre forståelse av hvordan man kan best drifte og operere F-35 før Norge skal gjøre det samme.

Spørsmål 3:

Det vises til Forsvarsdepartementets svar av 22. mai på komiteens spørsmål nr. 14. Hvordan er den planlagte leveringsplanen for F-35 lagt opp sammenlignet med den leveringsplanen som i sin tid ble gjennomført for F-16 (antall fly pr. år og tidsrom)?

Svar:

Ved anskaffelsen av F-16 ble 72 fly levert over en periode på fem år fra 1980 til 1984. Antallet fly pr. år varierte, fra 9 fly det første året til 17 fly i 1983. Senere ble det levert to erstatningsfly, produsert i 1987, som ga en total anskaffelse av 74 stk. F-16.

Dette er en kortere leveranseperiode enn det som nå er lagt til grunn for F-35. En innføring av F-16 over en kortere tidsperiode lot seg den gang gjennomføre fordi strukturen i Luftforsvaret var annerledes enn i dag med flere operative kampflyavdelinger, samt at Luftforsvaret opererte to kampflytyper når innfasingen av F-16 startet (F-104 og F-5).

Spørsmål 4:

Det vises til Forsvarsdepartementets svar av 22. mai på komiteens spørsmål nr. 18. Komiteen har forståelse for at det ikke kan gis noe helt nøyaktig svar på spørsmålet på det nåværende tidspunkt, men ber om at det anvises en overordnet tallstørrelse – er det snakk om potensielle kostnader i 100-millionersklassen, milliarder? Finnes det f.eks. erfaringstall fra sammenlignbare prosjekter nasjonalt eller internasjonalt?

Svar:

Som opplyst i Prop. 136 S (2012-2013) er det et pågående arbeid knyttet til beslutningsunderlaget for JSM utvikling trinn 3. Dette arbeidet inkluderer forhandlinger om integreringskostnader for JSM mellom Forsvaret og KDA.

Disse forhandlingene er planlagt med oppstart sommeren 2013. Før forhandlingene mellom Forsvaret og KDA er gjennomført og en oppdatert kostnadsanalyse foreligger, er det på nåværende tidspunkt vanskelig å gi et estimat med tilfredsstillende presisjon.

Utvikling og produksjon av slike missiler er typisk prosjekter i milliardklassen. Det er vanskelig å finne relevante sammenligninger for JSM-utviklingen, da missilet tilbyr egenskaper ingen andre våpen i dag innehar. Det mest relevante vil være Fransk/Italiensk/Britiske Storm Shadow/SCALP. Dette er et missil som kan bæres av fly, har lang rekkevidde og stor presisjon, og som igjen var en videreutvikling av et tidligere våpen kjent som APACHE. Missilet mangler flere avanserte egenskaper som JSM vil inneha, blant annet evnen til å angripe bevegelige sjømål. Kostnadene relatert til missilet er likevel betydelige. Produsenten MBDA ble i 1997 gitt en kontrakt for utvikling og produksjon av missilet av britiske myndigheter, en kontrakt som da var verdt 980 millioner britiske pund. Denne kontrakten gir ikke et godt inntrykk av totalkostnaden for JSM, og tjener kun som en illustrasjon av hvilke kostnader som er forbundet med fremskaffelsen av slike våpen.

Spørsmål 5:

Komiteen er tidligere gjort kjent med at anskaffelsen av F-35 medfører omfattende omdisponeringer og reduksjoner i andre materiellanskaffelsesprosjekter.

a) Hva er gjeldende plan for anskaffelse av nye fartøyer (både flerbruksfartøyer og «småbåter») til Sjøheimevernet (SHV)?

Svar:

Anskaffelsen av nye fartøyer til Sjøheimevernet vil bli basert på et nytt operativt konsept som fortsatt er under utvikling i Forsvaret. Når det gjelder selve anskaffelsen pågår arbeidet med beslutningsunderlag, herunder er det utviklet prosjektdokumentasjon, både for oppgradering av eksisterende flerbruksfartøyer i Hårek- og Gyda-klassen og for anskaffelse av nye i Shetland-klassen. Videre er det utviklet spesifikasjoner for et antall mindre og enklere båter. Så snart et godkjent operativt konsept foreligger, vil Forsvarsdepartementet ta stilling til omfang og innretning av anskaffelsene til Sjøheimevernet.

b) Hvordan stemmer anskaffelsesplanen med SHVs operative behov?

Svar:

Jamfør svar på spørsmål a. Sjøheimevernets operative behov vil være dekket av det operative konseptet som er under utvikling. Anskaffelsesplanen vil utvikles i tråd med dette konseptet.

c) Hvilke oppdrag er SHV ment å skulle løse med det materiellet man har pr. i dag og til nye fartøy er anskaffet?

Svar:

Oppgavene til SHV er maritim overvåking og kontroll knyttet til sikring av objekter og vil bli videreført. Oppgraderinger av eksisterende, og anskaffelse av nye fartøyer vil gjøre Sjøheimevernet i stand til å videreføre sine oppgaver når eldre materiell fases ut.

d) Medfører det riktighet at Kystjegerkommandoen (KJK) skal overta Sjøheimevernet (SHV) sin oppdragsportefølje innenfor kapasiteten bording?

Svar:

Bording som begrep favner en bred portefølje fra visitasjon/inspeksjon til det å ta kontroll over fartøyer som motsetter seg slik kontroll (såkalt opposed bording). Førstnevnte er en kapasitet som besittes av flere avdelinger, slik som Kystvakten, SHV og KJK. Denne kapasiteten videreføres. Det sistnevnte er det kun Forsvarets spesialstyrker som gjennomfører.

e) Hvordan vil man i så tilfelle sikre at denne kapasiteten videreføres på nødvendig nivå og er tilgjengelig ved behov langs hele kysten, gitt KJKs lokalisering i Harstad og avdelingens meget begrensede størrelse, kontra dagens plassering i SHVs innsats-, distrikts- og områdestruktur?

Svar:

Jamfør svar på spørsmål 5 d. Det er ikke gjort endringer i oppgavefordelingen mellom de nevnte enheter.

f) Hvordan vil en eventuell slik endring bidra til å øke den samlede beredskapen langs kysten?

Svar:

Sjøheimevernet er en viktig beredskapsressurs som skal bidra til kontroll med sjøsiden av prioriterte objekter. Den samlede kapasiteten i Marinen, Kystvakten og SHV gir den nødvendige kapasiteten for å ivareta kontroll i norsk farvann, med en samlet beredskap langs kysten.

Spørsmål 6:

Det vises til forslaget om å slå sammen virksomhetsledelsen for spesialstyrkene. Det gjentas i flere av Forsvarsdepartementets svar at etableringen av et virksomhetsområde skal bygge på eksisterende ressurser i form av personell og kompetanse i Forsvaret og kan realiseres innenfor gjeldende ressursgrunnlag for stabs- og støttefunksjoner i dagens spesialstyrker.

a) Hvor stor vil en eventuell felles virksomhetsledelse måtte være (antall stillinger), ettersom det å flytte MJK og FSK/HJK ut av forsvarsgrenene synes å måtte medføre at et antall administrative og forvaltningsmessige oppgaver knyttet til budsjett, personell, langtidsplanlegging osv. som i dag faller på Sjøforsvars- og Hærstaben flyttes over på det nye virksomhetsområdet?

Svar:

Etableringen av en felles virksomhetsledelse for spesialstyrkene tar utgangspunkt i ressursgrunnlaget til dagens spesialoperasjonsavdeling i Forsvarsstaben. Den nye virksomhetsledelsen vil i tillegg til de oppgavene spesialoperasjonsavdelingen har i dag, også få budsjett- og resultatansvar, herunder arbeidsgiveransvaret for personellet i spesialstyrkene. Grunnleggende befals- og offisersutdanning skal fortsatt foregå i forsvarsgrenene og personellet i spesialstyrkene skal opprettholde sin forsvarsgrenvise tilknytning.

I Prop. 1 S (2012–2013) ble Stortinget informert om at “Forsvarsdepartementet har gitt forsvarssjefen (FSJ) i oppdrag å vurdere fremtidig beredskap og tiltak i spesialstyrkene for å sikre best mulig operativ effekt av disse”, jf. også svar på spørsmål 26 i brev av 22. mai 2013. I forsvarssjefens utredningsarbeid (SOF-studien 2013) er det lagt til grunn, bl.a. basert på erfaringer fra andre driftsenheter, at oppgaver knyttet konkret til budsjett- og resultatansvar vil kreve i størrelsesorden ti stillinger for virksomhetsledelsen. Dette ligger også til grunn for kostnadsberegningene. Etablering av en egen driftsenhet i Forsvaret for spesialstyrkene gjøres derfor gjennom omprioriteringer innenfor det gjeldende ressursgrunnlag.

b) Er det utviklet en fullstendig kostnads og konsekvensanalyse av hva etablering av et eget virksomhetsområde vil innebære både for spesialstyrkene og for hhv GIS og GIH?

Svar:

Forsvarssjefens anbefaling om den videre utviklingen av spesialstyrkene av 1. februar 2013 med senere justeringer i notat av 8. februar 2013, utgjorde hovedgrunnlaget for regjeringens vurdering av aktuelle tiltak knyttet til utvikling av spesialstyrkene. Den organiseringen av spesialstyrkene som er foreslått i Prop. 136 (2012–2013) har følgelig tatt utgangspunkt i de foreliggende fagmilitære tilrådningene med tilhørende utredningsgrunnlag.

Forsvarssjefens anbefaling ble utarbeidet med bred involvering fra forsvarsgrenene, fellesavdelinger og de taktiske avdelingene. Anbefalingene ble også behandlet i forsvarssjefens ledergruppe. Utredningen ble videre gjennomført i henhold til Hovedavtalen, og med deltagelse fra de tillitsvalgte i alle arbeidsgrupper. De tillitsvalgte i MJK og FSK/HJK har deltatt i disse arbeidsgruppene og har hatt tilgang til utredningsmateriale som lå til grunn for det fagmilitære rådet. Det vises til svar på spørsmål 28 i brev av 22. mai 2013.

Som del av den politiske beslutningsprosessen har det vært gjennomført en grundig prosess og statsråden har gjennomført besøk til de taktiske avdelingene og hatt dialog med tillitsvalgte om de fagmilitære tilrådningene i sakens anledning. Det er videre gjennomført møter med spesialoperasjonsavdelingen i Forsvarsstaben.

Omorganiseringen, som følge av etableringen av et eget virksomhetsområde, vil ikke endre personellrammer, årsverkshjemler eller gradsstruktur i de to taktiske avdelingene, MJK og FSK/HJK. Virksomhetsledelsen etableres med basis i dagens spesialoperasjonsavdeling i Forsvarsstaben samt stabsoffiserer fra forsvarsgrenene. Tiltaket vil ikke ha vesentlige konsekvenser for generalinspektørenes virksomhet. Den endelige fordelingen av stillinger mellom virksomhetsledelsen og forsvarsgrenene vil bli avklart som del av gjennomføringen av tiltaket. Etablering av en egen driftsenhet i Forsvaret for spesialstyrkene gjøres derfor gjennom omprioriteringer innenfor det gjeldende ressursgrunnlaget knyttet til stabs- og støttefunksjoner i dagens spesialstyrker og forsvarsgrenene.

Vedlegg 5: PDF fil fra Åpen høring tirsdag den 7. mai

Oslo, i utenriks- og forsvarskomiteen, den 12. juni 2013

Ine M. Eriksen Søreide

Sverre Myrli

leder

ordfører