I nasjonalbudsjettet for 2013 ble realveksten
i kommunesektorens samlede inntekter i 2013 anslått til 4,1 mrd.
kroner, tilsvarende 1,1 pst. Veksten i de frie inntektene ble anslått
til 2,3 mrd. kroner, tilsvarende 0,8 pst. Veksten ble regnet i forhold
til daværende anslag på regnskap for 2012, det vil si at det var
tatt hensyn til at anslaget på kommunesektorens skatteinntekter
i 2012 var oppjustert med vel 2,6 mrd. kroner i nasjonalbudsjettet
for 2013.
Etter at nasjonalbudsjettet 2013 ble lagt fram
har det kommet ny informasjon av betydning for anslaget for kommunesektorens
inntekter i 2013.
Se proposisjonen for nærmere informasjon.
Samlet sett anslås realveksten i kommunesektorens
samlede inntekter i 2013 til 4,9 mrd. kroner, som er 0,8 mrd. kroner
høyere enn anslaget i nasjonalbudsjettet for 2013. Realveksten i
frie inntekter i 2013 anslås til 2,4 mrd. kroner. Det er 0,1 mrd.
kroner mer enn anslått i nasjonalbudsjettet for 2013.
Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med
anslåtte merutgifter for kommunesektoren knyttet til befolkningsutviklingen.
Samtidig med kommuneproposisjon legger Finansdepartementet
fram revidert nasjonalbudsjett for 2013, med forslag til bevilgningsendringer
i Prop. 149 S (2012–2013) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer
i statsbudsjettet for 2013. Nedenfor presenteres et utvalg saker
av betydning for kommunesektoren.
I statsbudsjettet for 2013 ble minimumstilskuddet
til ikke-kommunale barnehager økt fra 92 til 94 pst. av gjennomsnittlig
offentlig finansiering av kommunale barnehager, gjeldende fra 1. august
2013. Det foreslås å øke minimumstilskuddet med ytterligere to prosentpoeng
fra 94 til 96 pst. fra samme dato.
Regjeringen har som ambisjon at alle husstander skal
ha et bredbåndstilbud av grunnleggende god kvalitet. For 2013 er
det tildelt 96,8 mill. kroner i tilskudd til fylkeskommunene for
utbygging av bredbånd på kap. 551, post 61 Næringsrettede midler
til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift.
For å bidra til raskere utbygging av bredbånd i områder som i dag
ikke har et slikt tilbud, har regjeringen som mål å øke den årlige
støtten til minimum 150 mill. kroner.
På denne bakgrunn foreslås det en bevilgning
på 53,2 mill. kroner i 2013. Siden disse midlene ikke er en del
av kompensasjonsordningen for økt arbeidsgiveravgift, foreslås det
å bevilge midlene over en ny post (kap. 551 post 63). Midlene målrettes
mot områder i alle deler av landet som ikke har bredbåndstilbud.
I 2013 er det bevilget 35 mill. kroner på kap.
552 post 72 til Bolyst. Antall søknader om tilskudd fra Bolystordningen
har økt betydelig fra 2012 til 2013.
Erfaringene så langt er at den nasjonale bolystsatsingen
utløser betydelige lokale og regionale midler gjennom samfinansiering.
Det foreslås å øke bevilgningen over kap. 552 post
72 med 20 mill. kroner, slik at total ramme til Bolyst blir 55 mill.
kroner i 2013.
Tilskudd til utleieboliger (kap. 581 post 76)
skal bidra til å skaffe egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet.
Bevilgningen på posten er 433,8 mill. kroner i 2013, og tilsagnsrammen er
488,6 mill. kroner. Det gir rom for å gi tilskudd til mellom 1 000
og 1 100 utleieboliger.
Mange kommuner melder at de disponerer for få utleieboliger
til vanskeligstilte på boligmarkedet, herunder utleieboliger ved
bosetting av flyktninger. Det foreslås derfor å øke tilsagnsrammen
på posten med 33,3 mill. kroner i 2013, fra 488,6 mill. kroner til
521,9 mill. kroner. Dette vil anslagsvis gi rom for å gi tilsagn om
tilskudd til mellom 65 og 80 flere utleieboliger. Forslaget fører
til et økt bevilgningsbehov på posten på 15 mill. kroner i 2013.
I mange områder av landet er det høy etterspørsel
etter boliger, og det har hittil i 2013 vært stor etterspørsel etter
lån fra Husbanken.
For å legge til rette for økt boligbygging,
foreslås det at Husbankens låneramme økes med 5 mrd. kroner til
25 mrd. kroner. Den økte lånerammen vil i hovedsak gå til grunnlån.
Økningen vil bidra til flere boliger med gode kvaliteter, bygging
av flere utleieboliger og studentboliger og til viktige boligsosiale
tiltak.
De senere år har det vært en økning i antall
EØS-borgere som kommer til Norge for å tigge. For å opprettholde
orden, samt ivareta helsemessige og humanitære forhold, vil det
noen steder kunne være aktuelt å vurdere særskilte akuttiltak. Som et
prøveprosjekt etableres en tilskuddsordning for 2013, hvor berørte
kommuner og aktuelle organisasjoner kan søke om midler til humanitære tiltak
for tiggere. Justis- og beredskapsdepartementet vil i prøveprosjektperioden
ha hovedansvar for forvaltning av tilskuddsordningen. Det foreslås
å bevilge 10 mill. kroner på kap. 440 post 70.
Det foreslås også å gjennomføre et FoU-prosjekt om
tigging. Det foreslås derfor å øke bevilgningen under kap. 400 post
23 med 1 mill. kroner til FoU-prosjekt om tigging.
Bevilgningen på kap. 719 post 60 foreslås økt med
6 mill. kroner til KS til å etablere folkehelsenettverk mellom kommuner
og fylkeskommuner. Det vises til Meld. St. 34 (2012–2013) Folkehelsemeldingen,
God helse – felles ansvar.
Det foreslås å øke tilskuddene til frisklivssentraler
med 14 mill. kroner (kap. 762 post 60). Det er en målsetting at
flere kommuner skal etablere såkalte frisklivssentraler, jf. Folkehelsemeldingen.
Bevilgningen på kap. 761 post 60 foreslås økt med
5 mill. kroner til økt kompetanse og kunnskap i bruk av velferdsteknologiske
løsninger.
For å bidra til økt rekruttering av menn til
omsorgssektoren, ønsker regjeringen å igangsette et nasjonalt prosjekt,
Menn i helsevesenet, basert på erfaringer fra Trondheim kommune.
Bevilgningen på kap. 761 post 60 foreslås økt med 4 mill. kroner
til dette formålet i 2013.
Bevilgningen på kap. 761 post 67 foreslås økt med
10 mill. kroner til utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester.
Midlene skal gå til utvikling og gjennomføring av lokale prosjekter
for velferdsteknologi og innovasjonstiltak.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er skuffende at regjeringen ikke foreslår en fullstendig likeverdig
behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager i Prop. 149
S (2012–2013), og viser i den sammenheng til de forslag disse
medlemmer fremmer i Innst. 470 S (2012–2013).
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti uttrykker bekymring over noen av de foreløpige
erfaringene med den nye finansieringsordningen som skal sikre likeverdig behandling
ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager.
Mange ikke-kommunale barnehager opplever at beregningsgrunnlaget
for den støtten de tildeles ikke er i tråd med forskriftens intensjon
om likeverdighet. Dette medlem mener departementet
må påse og sikre at kommunene har budsjett- og regnskapsrutiner
som gjør at forskriften om likeverdig behandling gir de ikke-kommunale barnehagene
en forutsigbar, rettferdig og reell finansiering.
Dette medlem mener den nye finansieringsordningen
ikke har vært spesielt vellykket og viser til at det nå er større
forskjeller mellom de private og kommunale barnehagene. Dette
medlem er bekymret for finansieringen av barnehagene, og
er skuffet over at regjeringen ikke har fullført barnehageforliket
som innebærer full likebehandling av private og offentlige barnehager.