Omsorgsplan 2015 er regjeringens handlingsplan
for å sikre at samfunnet er rustet til å møte framtidens utfordringer
slik de er beskrevet i St.meld. nr. 25 (2005–2006) Mestring, muligheter
og mening. Gjennom avtalen som er inngått mellom regjeringspartiene,
Kristelig Folkeparti og Venstre er Omsorgsplan 2015 utvidet og konkretisert.
Avtalen viser at det er bred enighet om hovedlinjene i utviklingen
av framtidens omsorgstjenester. Planen har følgende sentrale mål:
12 000 nye årsverk i omsorgstjenesten i perioden 2008–2015; Kompetanseløftet 2015;
Tilsagn om tilskudd til 12 000 heldøgns omsorgsplasser; og Demensplan
2015.
Målene er gitt nærmere omtale i proposisjonen.
I tillegg er styrking av dagtilbud til personer med demens omtalt.
Helse- og omsorgsdepartementet la 19. april 2013
fram Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg. For å sikre gode
og bærekraftige omsorgstjenester i framtiden, søker regjeringen nye
løsninger gjennom å lete fram, mobilisere og ta i bruk samfunnets
samlede omsorgsressurser på nye måter.
Samtidig som dagens Omsorgsplan 2015 gjennomføres,
starter arbeidet med å utvikle og innarbeide nye og framtidsrettede
løsninger. For å ivareta kontinuitet og helhet legges derfor tiltakene
i denne meldingen inn som nye elementer i dagens omsorgsplan og
overlapper denne fram til og med 2015. Gradvis avløses dagens plan
av de nye tiltakene som bidrar til å gi den en mer innovativ innretning.
Omsorgsplan 2020 blir en plan for å møte både dagens behov og morgendagens
utfordringer. Det gis i proposisjonen en nærmere omtale av: Morgendagens
omsorg – et innovasjonsprogram fram mot 2020; Morgendagens omsorgstjenestebrukere;
Morgendagens omsorgsfelleskap; Morgendagens omsorgstjeneste; og
Morgendagens omsorgsomgivelser.
Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett foreslått
en satsing i 2013 på 100 mill. kroner for oppfølging av meldingen,
hvorav også noe er midler til kommunesektoren (jf. proposisjonen om
tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2013).
Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring
et forslag til en rettighetsbestemmelse som gir personer med varig
og stort behov for praktisk bistand og opplæring, rett til å få
slike tjenester organisert som BPA med samme brukerrettet tid som
ved tilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 annet ledd
punkt 6 bokstav b).
Med «stort behov» menes et tjenestebehov på minst
32 timer per uke. Brukere med timebehov tilsvarende 25–32 timer
per uke har rett til å få tjenesten organisert som BPA, med mindre
kommunen kan dokumentere at slik organisering av tjenesten vil medføre
vesentlig økt kostnad for kommunen. Rettigheten er avgrenset til
praktisk bistand og opplæring til personer under 67 år. Rettigheten
omfatter brukere med varig behov ut over to år.
Det skal fortsatt være slik at brukeren skal
være arbeidsleder for faste assistenter, og innenfor rammen av vedtaket
bestemme hvilke oppgaver assistentene skal utføre og når det skal
skje. Videre skal det fortsatt være kommunen som har sørge-for-ansvaret
og som skal beslutte om kommunen eller andre aktører skal ha arbeidsgiveransvaret
for assistentene. Det legges også opp til at kommunene fortsatt
skal ha plikt til å vurdere å tilby BPA til de brukere som ikke
vil få en rettighet, dersom kommunen etter en samlet vurdering finner
det hensiktsmessig.
I desember 2012 la Helse- og omsorgsdepartementet
fram Meld. St. 10 (2012–2013) God kvalitet og trygge tjenester.
Målene i meldingen er forankret i føringene fra samhandlingsreformen.
Meldingen skal bidra til et mer brukerorientert helse- og omsorgstilbud,
økt satsing på systematisk kvalitetsforbedring, bedre pasientsikkerhet
og færre uønskede hendelser.
Det pekes i proposisjonen på at det er særlig
viktig å nå ut til kommunene med gode verktøy og tiltak de kan ta
i bruk i sitt arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet. Et sentralt
tiltak i meldingen er å videreføre tiltak og erfaringer fra pasientsikkerhetskampanjen
«I trygge hender» i et femårig program for pasientsikkerhet fra
2014. Regjeringen vil se nærmere på oppfølgingen av lovbrudd i helse-
og omsorgstjenesten.
Samhandlingsreformen har virket fra 1. januar 2012,
og i proposisjonen vises det til at erfaringene så langt er i tråd
med målene for reformen. Pasientene blir i mindre grad enn tidligere liggende
på sykehus, og det blir flere og bedre tilbud i kommunene.
Målet i samhandlingsreformen er at alle innbyggere
skal ha et helhetlig og sammenhengende helsetilbud av høy kvalitet
som er tilpasset den enkeltes behov. Alle helseregioner har inngått
de lovpålagte avtalene med kommunene om hvordan samhandling mellom
kommuner og sykehus skal foregå. Avtalene har styrket samarbeidet mellom
kommuner og helseforetak og bidratt til større likeverdighet mellom
kommunene og spesialisthelsetjenesten.
Det tas sikte på å iverksette en plikt for kommunene
til å sørge for øyeblikkelig hjelp døgnopphold fra 1. januar 2016.
Mange kommuner er allerede i gang. Det ble i 2012 innført kommunal medfinansiering
av utgifter til spesialisthelsetjenesten for somatikk, i tillegg
til at det ble innført betalingsplikt for kommunene for utskrivningsklare
pasienter. Slik får kommunene et insentiv til å følge med på sammenhengen mellom
bruk av egne ressurser og innbyggernes forbruk av spesialisthelsetjenester.
Kommunene fikk overført om lag 5 mrd. kroner fra
sykehusene til kommunal medfinansiering. I tillegg ble deler av
veksten i frie inntekter i 2012 – 305 mill. kroner – fordelt til
kommuner som fikk mindre gjennom fordeling etter kostnadsnøkkelen
enn deres anslåtte utgifter til kommunal medfinansiering og betaling
for utskrivingsklare pasienter.
Foreløpige anslag viser at utgiftene til kommunal
medfinansiering blir på om lag 5,1 mrd. kroner i 2012. Dette er
om lag 120 mill. kroner høyere enn det som er overført kommunene
fra sykehusene. Det er derfor iverksatt et arbeid med å identifisere
årsaksforhold. Regjeringen legger ikke opp til etterskuddsvis kompensasjon
mellom anslåtte og faktiske utgifter til medfinansiering. Dette
er i tråd med gjeldende prinsipper for kompensasjon til kommunesektoren
ved reformer og oppgaveendringer. Kompensasjon gis på bakgrunn av
anslåtte utgifter i forkant av reformen. Avviket mellom faktiske
og budsjetterte utgifter til medfinansiering er forholdsvis beskjedent.
Samlet sett ble også kommuneøkonomien i 2012 betydelig styrket sammenliknet med
opplegget i nasjonalbudsjettet for 2012, blant annet som følge av
høyere skatteinngang på 2,3 mrd. kroner for hele sektoren i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett 2012. Denne økningen er videreført.
Det tas sikte på en gradvis innføring av kommunal
medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter innenfor
psykisk helsevern og rus så snart det lar seg gjennomføre. Det tas
forbehold i proposisjonen om at ambisjonene tilpasses erfaringene
med innfasing av samhandlingsreformen og kvaliteten på dataene som
må legges til grunn for oppgjørsordningen. Helsedirektoratet har
utredet mulige modeller for kommunal medfinansiering av psykisk
helsevern og rus. I tillegg er Helsedirektoratet bedt om å beskrive
mulige tiltak for å bedre kvaliteten på registreringen av utskrivningsklare
pasienter. Helse- og omsorgsdepartementet vil arbeide videre med
disse spørsmålene. Samarbeidsavtalene mellom helseforetakene og
kommunene omhandler også rus og psykisk helse. Helse- og omsorgsdepartementet
arbeider med et rundskriv om spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt
overfor kommunene. Det er også undertegnet en ny samarbeidsavtale
mellom KS og sentrale helsemyndigheter om gjennomføring av reformen.
Reformen følges nøye opp blant annet gjennom bredt anlagt følgeforskning
i regi av Norges forskningsråd og et forvaltningsmessig følge-medopplegg
i regi av Helsedirektoratet.
Helse- og omsorgsdepartementet la 30. november
2012 fram Meld. St. 9 (2012–2013) Én innbygger – én journal. Et
hovedmål i meldingen er at helsepersonell skal ha enkel og sikker
tilgang til pasient- og brukeropplysninger. Det er nødvendig å redusere
antall elektroniske journalløsninger og pasientadministrative systemer. Regjeringens
hovedmål er én innbygger – én journal. Helse- og omsorgsdepartementet
har igangsatt et utredningsarbeid for å vurdere alternative løsninger.
Helse- og omsorgsdepartementet tar i 2013 sikte på
å sende på høring forslag til forskrift om standardisering i helse-
og omsorgssektoren.
Det fremgår av proposisjonen at de tiltakene
som pågår for bedre elektronisk samhandling skal fortsette. Målet
er å etablere elektronisk meldingsutveksling mellom alle kommuner,
helseforetak og fastleger innen utgangen av 2014. Norsk Helsenett
SF har fått økte bevilgninger til formålet i 2013. Etablering av
en nasjonal kjernejournal startet i 2012. Et annet hovedmål i meldingen
er at innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester.
I Folkehelsemeldingen (Meld. St. 34 (2012–2013))
som regjeringen har lagt fram våren 2013, er det fastsatt nasjonale
mål for folkehelsen. De overordnede målene for folkehelsearbeidet
er at:
Norge skal være blant
de tre landene i verden som har høyest levealder
befolkningen skal oppleve flere gode leveår
med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller
vi skal skape et samfunn som fremmer helse
i hele befolkningen.
Norge skal følge opp Verdens helseorganisasjons
globale mål for å forebygge livsstilssykdommer.
Det fremgår av proposisjonen at regjeringen
vil styrke folkehelsearbeidet i kommunene, herunder helsestasjons-
og skolehelsetjenesten, og fortsette å satse på frisklivstilbudene
og lærings- og mestrings-tilbudene. Etter lov om folkehelsearbeid
skal kommunene og fylkeskommunene fastsette lokale og regionale
mål og strategier for folkehelse basert på vurderinger av egne folkehelseutfordringer.
Regjeringen vil bidra til at alle kommuner og fylkeskommuner får
på plass oversikt over folkehelseutfordringene sine. Folkehelseinstituttet
vil årlig gjøre tilgjengelig folkehelseprofiler for hver enkelt kommune
og fylkeskommune. Kommunen har som en oppfølging av samhandlingsreformen
og folkehelseloven fått tilført midler gjennom rammetilskuddet for
å bygge opp kompetanse. Blant annet ble kommunene i 2010 styrket
med 230 mill. kroner i frie midler til satsing på forebyggende og
helsefremmende arbeid. Samarbeid om folkehelsepolitikken skal forankres
i konsultasjonsordningen og de nasjonale avtalene mellom Helse-
og omsorgsdepartementet og KS om samhandling og utvikling av kvalitet
i helse- og omsorgstjenesten.
Regjeringen vil arbeide videre med å styrke kompetansen
om folkehelsearbeid lokalt, blant annet gjennom utvikling av kurs,
metodeutvikling og erfaringsoverføring, og vil i samarbeid med KS
stimulere til etablering og utvikling av folkehelsenettverk. I revidert
nasjonalbudsjett 2013 er det foreslått å øke bevilgningen til KS
i 2013 med 6 mill. kroner til å etablere folkehelsenettverk mellom
kommuner og fylkeskommuner. I revidert nasjonalbudsjett for 2013
foreslås det videre å øke tilskuddene til frisklivssentraler med
14 mill. kroner.
Det er aktuelt for Helse- og omsorgsdepartementet
å samarbeide med fylkeskommunen om flere oppgaver innen folkehelse,
blant annet for å styrke regionalt samarbeid med kommuner, frivillig
sektor og næringsliv.
Regjeringen vil styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
Innenfor veksten i de frie inntektene til kommunene for 2014 legges
det til grunn at 180 mill. kroner går til styrking av tjenesten. Helse-
og omsorgsdepartementet vil ha dialog med KS om den konkrete innretningen
av midlene. Det vises i proposisjonen til at helsestasjons- og skolehelsetjenesten
er svært viktige forebyggende tjenester for barn og unge 0–20 år.
Regjeringen vil i tillegg videreutvikle de forebyggende
helsetjenestene til barn og unge gjennom å revidere forskriften
om helsestasjons- og skolehelsetjenesten (FOR-2003-04-03-450). Videre
har Helsedirektoratet iverksatt et arbeid med å utforme en nasjonal,
faglig retningslinje for tjenestene.
I Meld. St. 16 (2012–2013) Beredskap mot pandemisk
influensa er det blant annet redegjort for kommunenes generelle
ansvar og oppgaver på beredskapsområdet, med særlig vekt på beredskapen
i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det understrekes i meldingen
at kommunene, må oppdatere sine egne beredskapsplaner. Det generelle
regelverket og rammeavtalene gir ikke konkrete bestemmelser om en
fastleges oppgaver og plikter i en beredskapssituasjon, slik som
for eksempel en pandemi. Dette innebærer at kommuner som ønsker
å benytte fastlegeressurser i en beredskapssituasjon, må inngå eventuelle
avtaler der slike beredskapsplikter er beskrevet.
Stortinget vedtok 19. mars 2013 en rekke endringer
i tobakksskadeloven, jf. Lovvedtak 41 (2012–2013), Innst. 247 L
(2012–2013) og Prop. 55 L (2012–2013). Følgende endringer vil berøre
kommunesektoren:
Innføring av en ny
kommunal bevillingsordning for salg av tobakksvarer. Antatt ikrafttredelse
er 1. januar 2015.
Tidligere unntak i loven for røykerom oppheves, det
innføres tobakksfrie skoler og barnehager og røykfrie inngangspartier
til helseinstitusjoner og offentlige virksomheter. Disse lovendringene
vil endre/utvide det tilsynsansvaret som kommunene har etter tobakksskadeloven
i dag.
Helse- og omsorgsdepartementet vil i løpet av 2013
sende på høring forslag til nærmere forskrifter.
Ny strålevernforskrift trådte i kraft 1. januar 2011.
Alle barnehager, grunnskoler og videregående skoler, både private
og offentlige, og alle typer uteleieboliger skal ha så lave radonnivåer
det er praktisk mulig å få til, og årsmiddelverdien skal være under
200 Bq/m3. I tillegg skal tiltak for å redusere radonnivået alltid
gjennomføres dersom det overstiger 100 Bq/m3. Grenseverdiene trer
i kraft fra 1. januar 2014.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens mål om å øke bemanningen i de kommunale omsorgstjenestene
med 12 000 årsverk i perioden 2008–2015. Ifølge tall fra KOSTRA
har det i perioden 2008–2012 vært en samlet vekst på nesten 11 000
årsverk. Dette viser at man er godt på vei til å nå målene om økt
bemanning.
I perioden 2005–2012 har veksten i antall årsverk
vært i overkant av 25 000. Flertallet vil peke på
at selv i periode med kraftig vekst i antall årsverk, har om lag
85 prosent av veksten vært personell med helse- og sosialfaglig
utdanning. Dette har gitt en økning i andelen personell med helse-
og sosialfaglig utdanning i omsorgstjenestene.
Flertallet viser til at ved utgangen
av mars 2013 er det siden oppstarten i 2008 totalt gitt tilsagn
til tilskudd til om lag 6 800 heldøgns omsorgsplasser. Det fremgår
av KS' budsjettundersøkelse for 2013 at kommunene i perioden fram til
2015 planlegger fortsatt vekst og fornyelse av heldøgns omsorgsplasser.
Flertallet viser til at regjeringen
planlegger å gi tilsagn om tilskudd til 12 000 sykehjemsplasser
og heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av 2015 og utvide rammene
ytterligere dersom søknadsinngangen fra kommunene tilsier det.
Flertallet viser til at samhandlingsreformen har
virket fra 1. januar 2012, og at erfaringene så langt hovedsakelig
er i tråd med målene for reformen.
Flertallet viser til at det i
2012 ble innført kommunal medfinansiering av utgifter til spesialisthelsetjenesten
for somatikk, i tillegg til at det ble innført betalingsplikt for
kommunene for utskrivningsklare pasienter. Kommunene fikk overført
om lag 5 mrd. kroner fra sykehusene til kommunal medfinansiering.
I tillegg ble deler av veksten i frie inntekter i 2012 – 305 mill.
kroner – fordelt til kommuner som fikk mindre gjennom fordeling
etter kostnadsnøkkelen enn deres anslåtte utgifter til kommunal
medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter.
Flertallet peker på at foreløpige
anslag viser at utgiftene til kommunal medfinansiering blir på om
lag 5,1 mrd. kroner i 2012. Dette er om lag 120 mill. kroner høyere
enn det som er overført kommunene fra sykehusene.
Flertallet har merket seg at
regjeringen ikke legger opp til etterskuddsvis kompensasjon mellom
anslåtte og faktiske utgifter til medfinansiering. Dette er i tråd
med gjeldende prinsipper for kompensasjon til kommunesektoren ved
reformer og oppgaveendringer. Kompensasjon gis på bakgrunn av anslåtte
utgifter i forkant av reformen. Avviket mellom faktiske og budsjetterte utgifter
til medfinansiering er forholdsvis beskjedent. Samlet sett ble også
kommuneøkonomien i 2012 betydelig styrket sammenliknet med opplegget
i nasjonalbudsjettet for 2012, blant annet som følge av høyere skatteinngang på
2,3 mrd. kroner for hele sektoren i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
2012. Denne økningen er videreført.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at det ikke vurderes innføring av lovfestet rett til sykehjemsplass,
og at behovet for sykehjemsplasser heller ikke skal kartlegges.
Målsettingen om full sykehjemsdekning vil derfor verken kunne måles
eller nås. Disse medlemmer viser videre til at Meld.
St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg, bekrefter at det er 40 000
institusjonsplasser og om lag 50 000 boliger innen pleie og omsorg
som nå snart er modne for fornyelse og utskiftning, uten at det
er avsatt midler til dette fra regjeringens side.
Disse medlemmer mener det er
viktig å påpeke at staten må øke den statlige andelen av utbygging
av sykehjemsplasser og omsorgsboliger, slik disse medlemmer påpeker
i Innst.11 S (2012–2013) «Det må være medisinske behov som avgjør
om eldre mennesker skal få heldøgns omsorgsplass. I dag synes terskelen for
å få heldøgns omsorgsplass å være for høy.»
Disse medlemmer merker seg at
et av de store satningsområdene i Meld. St. 47 (2008–2009) skulle
være rehabilitering, men det ble ikke fulgt opp. Videre uttrykker disse
medlemmer bekymring for at det samme vil skje med omsorgsboliger
og oppgraderinger av disse i Meld. St. 29 (2012–2013), når det ikke
følger midler til formålet fra regjeringens side.
Disse medlemmer påpeker videre
i Innst. 11 S (2012–2013) behovet for mer kapasitet i omsorgstjenesten,
både når det gjelder sykehjem og andre heldøgns pleie- og omsorgsplasser. Disse medlemmer viser
til at regjeringen ikke vil innfri sitt løfte om 12 000 nye plasser
innen 2015, men nå snakker om å gi tilsagn om tilskudd til 12 000
plasser – uten å oppgi hvor stor kapasitetsøkning dette er ønsket
eller kan forventes å gi når plassene en gang etter 2015 står ferdige. Det
er etter disse medlemmers syn en manglende evne i
regjeringen til å slippe private til, hvilket hindrer nødvendige
forbedringer av omsorgen.
Disse medlemmer viser til at
det er et stort og voksende behov for lavterskeltilbud innen rus
og psykiatri i kommunen. Disse medlemmer mener kommunene
må settes bedre i stand til å løse disse oppgavene. Skolehelsetjenesten,
helsestasjon for ungdom og psykologtjenesten er viktige fundament
for å forebygge utvikling av psykiske lidelser. Tidlig intervensjon
er en forutsetning for å lykkes. Disse medlemmer peker
også på behovet for å styrke kommunenes arbeid med ettervern og
oppfølging av personer med rusproblemer som har fullført avrusning. Disse
medlemmer mener dette bør være en prioritert oppgave for
kommunene – dette er spesielt viktig til tross for at disse tjenestene
i dag er utelatt som en del av samhandlingsreformen. Disse
medlemmer frykter derfor at tilbudet til disse pasientgruppene
blir nedprioritert når den økonomiske situasjonen i kommunene blir anstrengt. Disse
medlemmer vil derfor styrke kommunenes økonomi for å gi
kommunene forutsetninger for å løse disse oppgavene.
Disse medlemmer viser til at
ordningen med brukerstyrt personlig assistanse fortsatt ikke holder
det nivå og den kvalitet som er ønskelig. Disse medlemmer viser
til at det i realiteten er flertall for en sterkere rettighetsfesting
av BPA-ordningen på Stortinget, og ser i møte en rettighetsfesting
slik representanter fra regjeringspartiene varslet i 2012.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2013 derfor foreslo
å bevilge 5 mill. kroner i 2013 slik at innføringen av ordningen
kan skje raskest mulig. Disse medlemmer viser ut
over dette til gjentatte forslag om å rettighetsfeste retten til
brukerstyrt personlig assistanse senest i Innst. 212 S (2009–2010).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at et av de store satsingsområdene i Meld. St. 47 (2008–2009)
skulle være rehabilitering, men at dette ikke ble fulgt opp. Disse
medlemmer er av den oppfatning at meldingens intensjoner
er gode. Etter disse medlemmers syn er det imidlertid
hensiktsmessig og ønskelig å sørge for at sykdom forhindres gjennom
økt satsing på forebygging og tidlig intervensjon og påpekes i Innst.
212 S (2009–2010). I den forbindelse er disse medlemmer svært
opptatt av at man igangsetter konkrete forebyggingstiltak og lavterskeltilbud for
barn og unge på rus- og psykiatrifeltet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at samhandlingsreformen har satt økende
krav til både kapasitet og kompetanse i primærhelsetjenesten. Det
er fortsatt svært mange ufaglærte i de kommunale helsetjenestene,
og disse medlemmer mener det er behov for et betydelig
kompetanseløft i omsorgssektoren. Disse medlemmer mener kompetansehevingen
må omfatte både prosjekter som gjør at ansatte går fra ufaglært
til faglært status, og prosjekter som bidrar til at flere sykepleiere
tar videreutdanning og spesialisering.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det i fremtiden vil bli en økende konkurranse om personell
i helse- og omsorgstjenesten. I denne sammenheng er det viktig at
det offentlige, kommuner som statlige myndigheter, klarer å opptre
som gode arbeidsgivere. Disse medlemmer viser til
at helse- og omsorgssektoren i dag sliter med høyt tall for sykefravær
og et høyt antall deltidsstillinger. Døgnkontinuerlig turnus i kombinasjon
med strenge arbeidstidsbestemmelser tvinger frem mye bruk av uønsket
deltid. Disse medlemmer viser til at pilotprosjekter med
alternative turnusordninger i omsorgssektoren har gitt gode resultater
i form av bedre forutsigbarhet og kvalitet for brukerne, lavere sykefravær
og færre deltidsstillinger blant de ansatte. Disse medlemmer mener
det er viktig å oppmuntre til økt bruk av mer fleksible turnusordninger,
for å skape trygghet, forutsigbarhet og økt kvalitet for pasienter
og brukere. Da må arbeidstaker og arbeidsgiver gis mulighet til
å kunne forhandle om en mer fleksibel arbeidstid og det må ses på
en oppmykning av lovens bestemmelser.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringens valgløfter om tilsagn til 12 000 nye heldøgns omsorgsplasser
ikke innfris. Disse medlemmer er kritiske til at
regjeringen har skapt forventninger om 12 000 nye plasser, når dette løftet
i realiteten inkluderer rehabilitering og erstatning av sanerte
plasser, uten noe mål for hvor mange flere plasser det skal bli. Disse
medlemmer er bekymret for at mange kommuner, i forbindelse
med samhandlingsreformen, har fått et stort trykk på korttidsplasser
på sykehjem til utskrivningsklare pasienter, som gir en høyere terskel
for å få sykehjemsplass.
Disse medlemmer mener at sammensetningen
av ulike omsorgs- og botilbud må basere seg på hva som er brukernes
behov, gir best kvalitet og er samfunnsøkonomisk fornuftig. Dagens ulikhet
i rammebetingelsene mellom institusjoner og hjemmebaserte tjenester
gjør at staten og den enkelte tar en større regning ved hjemmebaserte
tjenester i omsorgsboliger. Disse medlemmer mener
at denne ulikheten i finansiering av driften bør utjevnes i inntektssystemet,
slik at kommunene i større grad kan vurdere behovet for de ulike
tilbudene uavhengig av ulikhet i egenbetalingen og den statlige
finansieringen gjennom blant annet blåreseptordningen, hjelpemiddelordningen
og statlig bostøtte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti i Innst. 424 L (2010–2011) foreslo at brukere med store
behov skal ha rett til brukerstyrt personlig assistanse, BPA. Regjeringen
har sendt på høring forslag om rett til BPA. Disse medlemmer mener regjeringens
oppfølging av saken har tatt svært lang tid. Det er i høringsnotatet
gjort en rekke avgrensninger i ordningen som innebærer en fragmentering
av tjenestene til funksjonshemmede, og flere personer å forholde
seg til. Det er også en begrensning av ordningen som innebærer at
mulighet for deltakelse og uavhengighet blir svekket fordi BPA ikke
kan benyttes utenfor egen kommune. Disse medlemmer imøteser forslag
til lovendring som kan bidra til at funksjonshemmede kan leve selvstendige
og uavhengige liv, med valgfrihet til å gjøre egne prioriteringer
både i eget hjem og i samfunnet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til den økende utfordringen knyttet til psykiske
helseutfordringer og at mange unge står utenfor arbeidslivet på grunn
av psykiske plager. Disse medlemmer er bekymret for
at det sterke fokuset på samhandlingsreformens krav og utfordringer
har bidratt til at kommunene ikke makter å gi godt nok tilbud til
personer som sliter innen rusomsorgen og psykiatrien.
Disse medlemmer viser til Innst.
72 S (2011–2012) hvor Høyre og Fremskrittspartiet foreslo å etablere
tilbud av allmennpsykologer i kommunene i samlokalisering med fastlegene. Disse medlemmer viser
også til den vellykkede etablering av permanent drop-in-tilbud med
offentlige psykologer i Tvedestrand, som fungerer som et viktig
lavterskeltilbud for tidlig innsats i forhold til psykisk helse
for barn og unge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er viktig å legge vekt på gode samarbeids-
og partnerskapsordninger med frivillig sektor. Disse medlemmer viser
i den sammenheng til Innst. 294 S (2009–2010) med forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti om å utnevne et offentlig utvalg for å utarbeide
et forslag til en norsk samfunnskontrakt på områdene helse, sosial
og omsorg. Disse medlemmer ser samarbeidsavtalen
mellom regjeringen og ideell sektor som en oppfølging av dette forslaget,
og mener det er viktig at samarbeidsavtalen følges opp av regjeringen. Disse
medlemmer er likevel skuffet over at KS og partiene på Stortinget
ikke ble invitert med som avtalepartnere, og mener det ville gitt
avtalen en annen tyngde og gjennomføringskraft.
Disse medlemmer deler regjeringens
syn på at det er behov for å legge større vekt på rehabilitering,
forebygging og tidlig innsats, og at rehabilitering ses på som en
del av behandlingen etter ulykke eller sykdom. Disse medlemmer mener
allikevel at det er viktig å skille mellom hverdagsrehabilitering
og spesifikk rehabilitering. Disse medlemmer viser
til at Riksrevisjonen i 2012 konkluderte med at det ikke har vært
noen dokumenterbar styrking av rehabiliteringstilbudet i spesialisthelsetjenesten
siden 2005. Det er avgjørende for mange pasientgrupper at rehabiliteringen
starter så raskt som mulig for å oppnå best mulig resultat. Det
er derfor bekymringsfullt at rehabiliteringstjenesten i mange helseforetak
nå er truet av nedbygging, før primærhelsetjenesten har bygd opp
tilstrekkelig kapasitet til å yte tjenester av minimum samme omfang
og kvalitet. Disse medlemmer mener det er behov for
en helsepolitisk reform innen rehabilitering og at det må innføres fritt
rehabiliteringsvalg slik at alle som har rett til behandling skal
ha rett til å velge hvor tilbudet skal gis, blant forhåndsgodkjente
institusjoner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det fortsatt er store utfordringer knyttet til kapasitet
og kompetanse i mange kommuner i forbindelse med samhandlingsreformen. Disse medlemmer har
hele tiden ment at det aller viktigste fokuset i kommunene burde
være systematisk bygging av kompetanse, kombinert med utbygging
av større kapasitet – før reformen ble innfaset. Disse medlemmer mener
derfor det må satses på et kompetanseløft i omsorgssektoren for
å gjøre kommunehelsetjenesten i stand til å påta seg stadig større
oppgaver. Videre mener disse medlemmer at innfasingen
av rus- og psykiatrioppfølgingen i samhandlingsreformens neste fase,
må gjøres først etter at noen kommuner har utviklet pilotprosjekter
og høstet viktige erfaringer. Disse medlemmer viser
til at Høyre var imot innføringen av ordningen med kommunal medfinansiering
som et virkemiddel for å styrke forebyggende tiltak og behandlingstilbudet
i kommunene. Svært mange kommuner har for lavt befolkningsgrunnlag
til å kunne etablere reelle alternativ til spesialisthelsetjenesten.
Videre vil kommunenes muligheter for å begrense utvikling av sykdom
og behov for spesialisthelsetjenester være begrenset på en rekke
områder. Disse medlemmer frykter også at ordningen
med generell kommunal medfinansiering i praksis svekker pasientens
rett til spesialisthelsetjenester, fordi kommunene vil ha et sterkt
insentiv til å begrense bruk av slike tjenester. Disse medlemmer viser
til rapport fra Senter for økonomisk forskning (SØF) ved NTNU som
på oppdrag fra KS har undersøkt årsakene til at kommuner kommer
ulikt ut i samhandlingsreformen. I rapporten avdekkes systematiske
avvik mellom hvor store utgifter de enkelte kommunene har hatt til
medfinansiering og hvor store inntekter de har fått gjennom inntektssystemet. Disse
medlemmer viser til at selv om lovnaden var at samhandlingsreformen
skulle være fullfinansiert, viser foreløpige tall fra Helsedirektoratet
at de faktiske utgiftene for kommunene ble om lag 150 mill. kroner. Disse
medlemmer viser til KS som uttaler at for de kommunene som
rammes, er det snakk om store beløp som innebærer mindre penger
til skoler, barnehager og pleie og omsorg.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til eldreavtalen mellom regjeringspartiene,
Kristelig Folkeparti og Venstre om konkretiseringer av Omsorgsplan
2015 (Innst. 11 S (2007–2008)) der det var enighet om at det skal
utarbeides en bedre offentlig statistikk på kommunenivå som gir
grunnlag for å fastlegge behov for heldøgns pleie- og omsorgstjenester/sykehjemsplasser
ut fra en faglig vurdering av den enkeltes behov. Dette medlem kan
ikke se at avtalen er fulgt opp på dette punktet.
Dette medlem viser til at det
i eldreavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og
Venstre om konkretiseringer av Omsorgsplan 2015 (Innst. 11 S (2007–2008))
var enighet om at alle kommuner tilbyr tilrettelagte dagaktivitetstilbud
for personer med demens senest innen 2015. Dette medlem mener
regjeringens innsats for å nå dette målet er for svak. Tilskuddsordningen
for utbygging av dagtilbud for demens er ikke målrettet godt nok.
Så langt i 2013 er kun 20 pst. av midlene benyttet, og i 2012 var
underforbruket av midlene stort. Dette medlem har
merket seg at Nasjonalforeningen for folkehelse i sitt høringsinnspill
til komiteen skriver at det bør vurderes om lønnskostnader til dagaktivitet
kan være en del av tilskuddet.
Dette medlem viser til at dagtilbud
for mennesker med demens kan gi mening i hverdagen, og forebygge
utvikling av demenssykdommen. Det innebærer en viktig avlastning
for pårørende. Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti foreslo lovfestet rett til dagtilbud for
mennesker med demens og kommunal plikt til å tilby dette, gjeldende
fra 2015 (Innst. 424 L (2010–2011)). Dette forslaget fikk ikke støtte
av regjeringen.
Dette medlem mener at lovfesting
kombinert med stimuleringstilskudd ville vært langt mer målrettet
for å nå målet om dagtilbud for mennesker med demens innen 2015.
Regjeringens satsing på området er svak, kun 9,3 pst. av personer
med demens har et dagtilbud. Nasjonalforeningen for folkehelsen
skriver i sitt høringsinnspill at for å legge til rette for at man skal
kunne bo hjemme så lenge som mulig, må det satses på aktivisering,
rehabilitering, forebygging og tidlig innsats. Den viser til at
dette kan forsinke sykdomsutviklingen hos personer med demens.
Dette medlem vil understreke
at det samtidig med utbygging av dagtilbud bør satses kraftig på forskning
på utvikling av gode tjenestetilbud for personer med demens, samt
årsaker til og behandling av demens. Resultater på dette forskningsområdet
vil ha store konsekvenser for morgendagens omsorgsbehov og omsorgstjenester.
Det er viktig å understreke at utbygging av dagtilbud for personer
med demens ikke må gå på bekostning av eldresentre.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Verdighetsgarantien, som er avtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre fra 2007,
er vedtatt i Verdighetsgarantiforskriften, som trådte i kraft 1. januar
2011. Forskriften slår fast at den enkelte eldre skal ha en forsvarlig
boform, et variert og tilstrekkelig kosthold, normal døgnrytme og
noen å snakke med.
Dette medlem mener at det, dersom
verdighetsgarantien reelt skal fungere som en garanti, både kreves
nok bemanning og god kompetanse, og at eldreomsorgen må tilføres tilstrekkelig
med ressurser. Dette medlem viser til at Verdighetsgarantien
pålegger kommunen en plikt til å gi sykehjemsplass ut fra en medisinsk
vurdering, å tilby samtaler om eksistensielle spørsmål, å gi tilbud
om enerom og å gi tilstrekkelig og variert kosthold og tilpasset
hjelp ved måltider. Dette medlem presiserer at det er
avgjørende at regjeringen tilfører kommunene nok midler for å dekke
de utgiftene som følger av de pålagte oppgavene som kommer av Verdighetsgarantien.
Dette medlem viser til at en
del kommuner er bekymret for at midlene til medfinansiering og utskrivningsklare
pasienter ikke vil være tilstrekkelig. Dette medlem er
bekymret for at mange kommuner tar i bruk korttidsplasser på sykehjem
til utskrivningsklare pasienter, noe som gir en høyere terskel for
å få sykehjemsplass.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil vise til at fylkesmennene i 2007 estimerte
behovet for ombygging og nybygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger
fram til 2015 til ca. 20 000 plasser. Regjeringens plan er 12 000
plasser for samme periode. Siden 2007 har liggetiden i sykehus gått
ned. Fra 2011 til 2012 beskriver Helse Sør-Øst i sin rapport for andre
tertial 2012 at samhandlingsreformens virkemidler kombinert med
den medisinske utviklingen har gjort at liggetid innen somatikk
har gått markant ned, en reduksjon på 5 pst., dvs. 66 000 liggedøgn
som tilsvarer om lag 300 senger. Dette tilsvarer bortfall av et
middels stort sykehus. Tilskuddsordningen for utbygging av sykehjemsplasser
og omsorgsboliger skal også kunne gå til etablering av kommunale
øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Dette tilbudet skal erstatte innleggelser
i sykehus.
Dette medlem kan ikke se at regjeringen
har tatt inn disse endringene i sin vurdering av behov for nye sykehjemsplasser
og omsorgsboliger. Pensjonistforbundet skriver i sitt høringsinnspill til
Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg, at samhandlingsreformen
med flere utskrivningsklare pasienter og økt press på kommunene
gjør at presset på sykehjemsplasser blir større, og at de har sett
at det blir flere flersengsrom og korridorpasienter på sykehjem.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti tidligere har etterlyst en harmonisering av finansieringsordningene
for sykehjem og omsorgsboliger, og støtter regjeringens forslag
om å gjøre det. Dette medlem vil understreke at de sykeste
eldre må få dekket sine behov for sykehjemsplass samtidig som framtidens
boligløsninger utvikles. Verdighetsgarantien må oppfylles i alle
kommuner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at BPA-ordningen gjør at mennesker
kan få en mer meningsfull og aktiv hverdag. BPA kan også gjøre at
mange som ønsker det kan bo lenger hjemme. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2013, der det
ble bevilget 150 mill. kroner til dette formålet utover regjeringens
budsjettforslag.
Dette medlem viser til at BPA
skal bidra til at personer med omfattende funksjonsnedsettelser skal
kunne få et mer aktivt og mest mulig uavhengig liv tross funksjonsnedsettelsen.
Dette medlem peker på at ordningen
med brukerstyrt personlig assistanse er sentral for å fremme selvstendighet
og uavhengighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dette medlem understreker
at behovene er mangfoldige, slik alle familier og barn er forskjellige. Dette
medlem mener derfor at brukerstyrt personlig assistanse
må bli en individuell rettighet, og må gjelde for barn med nedsatt
funksjonsevne helt fra fødselen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at kommunene gjennom flere
år har fått erfare en markant utgiftsvekst når det gjelder personer med
behov for ressurskrevende tjenester. Disse medlemmer merker
seg at mange kommuner ikke klarer å gi et godt nok tilbud til disse
brukerne.
Disse medlemmer mener ordningen
med statlig refusjon til kommunene for særlig ressurskrevende tjenester
må styrkes, og utvides til også å omfatte mennesker over 67 år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener at samhandlingsreformen må
være en forpliktende kvalitetsreform, og følges opp med reelle kostnadsberegninger.
Reformen skal, i tråd med intensjonen, fullfinansieres av statlige
midler.
Disse medlemmer peker på at kommunene har
fått større utfordringer etter at samhandlingsreformen trådde i
kraft. Pasientene som skrives ut fra sykehus er sykere. De kommunalt
ansatte har strukket seg langt for å gjøre overgangen mellom spesialisthelsetjenesten
og den kommunale så god som mulig for den syke. For å hindre raske
og unødvendige reinnleggelser mener disse medlemmer at
kommunene må settes i stand til å møte denne utfordringen ved at
de får mer og bedre utstyr og bedret kompetanse.
Disse medlemmer viser til at
intensjonen med samhandlingsreformen var at den skulle være fullfinansiert.
Foreløpige anslag viser at utgiftene til kommunal medfinansiering
blir om lag 120 mill. kroner høyere enn det som er overført kommunene
fra sykehusene. Disse medlemmer viser til at KS,
på høringen, kunne opplyse at nærmere 220 kommuner har en høyere
kostnad enn de får kompensert, noe som gir utfordringer i det øvrige
tjenestetilbudet i kommunene.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti er glad for at regjeringen har bidratt til å løfte
folkehelse høyere på den politiske dagsordenen, blant annet ved
å fremme en folkehelsemelding. Dessverre fremstår Folkehelsemeldingen
langt på vei som en vurderingsmelding med gode intensjoner, mål
og visjoner på mange områder. Dette medlem etterlyser
imidlertid mer konkrete og forpliktende tiltak.
Dette medlem viser til Representantforslag 8:23
S (2012–2013) fra stortingsrepresentantene Line Henriette Hjemdal,
Knut Arild Hareide og Kjell Ingolf Ropstad om tiltak for økt fysisk
aktivitet og bedre folkehelse, og Innst. 228 S (2012–2013), der
flertallet uttalte følgende:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ber regjeringen vurdere
å innføre en time fysisk aktivitet hver dag på alle trinn i grunn-
og videregående skole innenfor dagens timetall.»
Dette medlem opplever imidlertid
at regjeringen ved fremleggelsen av meldingen tok et steg tilbake,
og overlater ansvaret til hver enkelt skole, når det i meldingen
kun står at regjeringen vil «vurdere hvordan skoledagen kan organiseres
slik at elevene sikres minst en time fysisk aktivitet hver dag».
Dette medlem viser til at meldingen
i realiteten bare inneholder to konkrete tiltak hvor regjeringen
forplikter seg til å følge opp. Det første er gjennomføring av en
kampanje om fysisk aktivitet for å øke befolkningens kunnskap om
betydningen av fysisk aktivitet og helsekonsekvenser av fysisk inaktivitet.
Det andre er utbygging av kapasiteten og bedring av kvaliteten i
helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Dette medlem merker
seg at andre tiltak som har fått offentlig oppmerksomhet i forbindelse
med helseministerens lansering av meldingen, er formulert slik at
de fremstår som svært lite forpliktende.
Det vises i proposisjonen til at ny vergemålslov etter
planen skal tre i kraft 1. juli 2013. Fra samme tidspunkt overføres
dagens ansvar og oppgaver på vergemålsområdet fra kommunene til fylkesmannsembetene.
Nærmere overgangsbestemmelser er gitt i forskrift til den nye vergemålsloven,
jf. vergemålsforskriften 15. februar 2013 nr. 201. Overgangen til
ny vergemålsordning krever et utstrakt samarbeid mellom kommunene
og fylkesmennene.
Det er lagt til grunn at kommunene årlig bruker 103
mill. kroner på vergemål. I 2013 er det gjort uttrekk fra kommunenes
rammetilskudd på 38,5 mill. kroner. De resterende 64,5 mill. kroner trekkes
ut i 2014.
Justis- og beredskapsdepartementet la 8. mars 2013
fram Meld. St. 15 (2012–2013) Forebygging og bekjempelse av vold
i nære relasjoner. Det handler om å leve. Flere av tiltakene som løftes
fram i meldingen er knyttet til behovet for et bedre samvirke mellom
ulike aktører og forvaltningsnivåer i arbeidet mot vold i nære relasjoner,
både i det forebyggende arbeidet og i hjelpe- og behandlingstilbudet.
Meldingen beskriver blant annet ansvaret kommunene har for å sikre
at kvinner, menn og barn som er utsatt for vold i nære relasjoner
får vern og helhetlig oppfølging, jf. Ot. Prp. nr. 96 (2008–2009)
Om lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova) som trådte
i kraft 1. januar 2010.
Meldingen beskriver også kommunenes ansvar for
å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester til utsatte for vold
i nære relasjoner. Regjeringen oppfordrer kommunene til å utarbeide kommunale
handlingsplaner, og peker på ordninger med en kommunal koordinatorfunksjon.
Meldingen til Stortinget skal følges opp av
en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner for perioden 2014–2017.
Nødnett er i daglig bruk i hele området for
første utbyggingstrinn, det sentrale østlandsområdet, og håndterer
månedlig om lag 500 000 samtaler.
Andre utbyggingstrinn som omfatter resten av landet,
ble vedtatt av Stortinget 9. juni 2011, jf. Innst. 371 S (2010–2011).
Det er en prioritert oppgave å sørge for at landsdekkende Nødnett kommer
på plass innen utgangen av 2015, herunder sikre at Nødnett i drift
er et trygt og effektivt verktøy.
Utbygging og en rekke andre aktiviteter knyttet til
etablering og innføring pågår. For ytterligere omtale av saken vises
det til Meld. St. 21 (2012–2013) og Prop. 77 S (2012–2013), og til
omtalen i Prop. 149 S (2012–2013) om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer
i statsbudsjettet 2013.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar
dette kapitlets innhold i proposisjonen til orientering, og viser
for øvrig til sine merknader i innstillingene til sakene som er gjengitt.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at mennesker som er blitt utsatt for voldtekt
og vold er i en særlig sårbar situasjon etter et overgrep. For å
kunne hjelpe disse, mener dette medlem at det bør
det utredes modeller for en nasjonal offeromsorg og hvordan et slikt organ
kan bistå voldsofre i etterkant. I forbindelse med rettergang etter
voldtekter og andre voldssaker har mange voldsoffer som er tilkjent erstatning,
selv måttet inndrive erstatningsbeløpet. Voldsofrene har opplevd
dette som en stor belastning. Det bør derfor utredes hvordan et slikt
organ kan bistå voldsofre i spørsmål om voldsoffererstatning.
Dette medlem mener det bør lages
en egen handlingsplan for barn som er blitt utsatt for eller har
vært vitne til vold, for at vi skal kunne ivareta disse på en god
måte.
Dette medlem vil peke på at familievernet
kan ha en viktig rolle overfor både ofre og voldsutøvere.
Dette medlem vil i denne sammenheng
understreke at familievernet må styrkes. Dette medlem viser
til at representanter fra Kristelig Folkeparti nylig fremmet et
forslag i Stortinget om at familievernet må styrkes, jf. Dokument 8:137
S (2011–2012). Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i alternative budsjetter foreslår kraftige økninger til
familievernet. Dette medlem viser til forslag om
en opptrappingsplan for familievernet, jf. Innst. 179 S (2012–2013),
jf. Dokument 8:137 S (2011–2012), representantforslag om styrking
av familievernet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti foreslo å halvere
bevilgningen til Nødnett i sitt alternative budsjett for 2013, som
følge av den usikkerhet som er skapt rundt prosjektet. Dette
medlem mener Stortinget må få seg forelagt en fullverdig gjennomføringsplan
for å sikre en forsvarlig utbygging av Nødnettet. Dette medlem vil
i den forbindelse vise til Dokument 8:19 S (2012–2013) om utbygging
av nytt digitalt nødnett.
Det vises i proposisjonen til at mottak og bosetting
av flyktninger er en nasjonal oppgave som Norge har forpliktet seg
til. Bosetting av flyktninger er en oppgave kommunesektoren ikke kan
velge bort, men den enkelte kommune avgjør selv hvor mange den vil
bosette. I 2013 er det et avvik mellom behovet for bosettingsplasser
og kommunenes samlede tilbud, noe som fører til at flyktninger må
vente lenge i mottak. Ved utgangen av mars 2013 ventet om lag 4 400
personer i asylmottak på å bli bosatt i en kommune.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet,
Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet
og KS har i april 2013 inngått en ny avtale om bosetting av flyktninger
i kommunene og om etablering og nedlegging av asylmottak samt omsorgssentre. Avtalen
gjelder ut 2015 og har krav til antall bosettingsplasser i kommunene
og tid det tar å bosette.
Bosetting og integrering av nyankomne flyktninger
i kommunene blir i hovedsak finansiert gjennom integreringstilskuddet.
I 2013-budsjettet er det bevilget 5,1 mrd. kroner til integreringstilskuddet.
Regjeringen vil i 2014 legge inn 250 mill. kroner til en realøkning
av integreringstilskuddet.
Kommunene melder om at mangel på boliger er en
hindring for bosetting av flyktninger. Tilskudd til utleieboliger
er et viktig virkemiddel for å øke antall egnete utleieboliger for
vanskeligstilte. Tilskuddsrammen ble styrket i statsbudsjettet for
2013 og foreslås økt i revidert nasjonalbudsjett for 2013. Regjeringen
vil øke rammene ytterligere i statsbudsjettet for 2014. For å styrke
kommunenes boligsosiale arbeid vil regjeringen også gi inntil 40
pst. tilskudd til utleieboliger til flyktninger og andre prioriterte grupper.
For å bidra til at barn og unge som trenger
det får hjelp fra barnevernet har regjeringen i 2011, 2012 og 2013
øremerket til sammen 465 mill. kroner til det kommunale barnevernet.
Målsettingen med satsingen er å styrke de mest utsatte barnevernstjenestene.
Midlene har gitt 740 nye stillinger i det kommunale barnevernet.
Rapporteringer fra kommunene for 2011 og 2012 viser en nedgang i
andelen fristbrudd. Selv om det fortsatt er store forskjeller kommunene
imellom, har flere fosterbarn tilsynsfører, og en større andel barn
i tiltak har tiltaks- eller omsorgsplan.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
la 5. april 2013 fram Prop. 106 L (2012–2013) Endringer i barnevernloven.
Proposisjonen inneholder også en meldingsdel. Mange av forslagene
er presiseringer av gjeldende rett eller mindre endringer som vil
håndteres innenfor eksisterende budsjettrammer. Det foreslås også
endringer i reglene for tilsyn med barn i fosterhjem, samt innføring
av plikt for barnevernstjenestene til å følge opp barn under 18
år i fengsel. Begge disse forslagene vil ha økonomiske og administrative
konsekvenser for kommunene. Departementet kommer tilbake til dette i
forbindelse med de årlige budsjettframleggene.
Proposisjonen varsler også endringer i finansieringsordningen
for institusjonsplasser. Det foreslås at satsene for den kommunale
egenandelen for oppholdsutgifter i barneverninstitusjon økes gradvis.
Dette forutsetter overføring av midler fra staten til kommunene.
Departementet kommer tilbake til dette i forbindelse med de årlige
budsjettframleggene. I tillegg varsler proposisjonen at den statlige
refusjonsordningen for utgifter til kommunale fosterhjem vil bli
vurdert nærmere.
Proposisjonen varsler at Bufetat skal begrense sin
bistand til kommunene i enkeltsaker til det som følger av den lovfestede
bistandsplikten. I en overgangsperiode på inntil tre år vil likevel Bufetat
kunne tilby kommuner som ber om det, utredning av barn mot egenbetaling.
Videre foreslås det å avvikle refusjonsordningen for
kommunale hjelpetiltak som alternativ til plasseringer utenfor hjemmet,
og det vil bli vurdert endringer i finansieringen av statlige hjelpetiltak.
Departementet kommer tilbake til dette i forbindelse med de årlige
budsjettframleggene.
Proposisjonen drøfter også særlige ufordringer for
mindre barnevernstjenester og peker på at samarbeid kan kompensere
for sårbarhet. Departementet vil sørge for tett oppfølging av barnevernstjenester
det kan være grunn til å være bekymret for, blant annet gjennom
å styrke fylkesmennene som pådriver for interkommunalt samarbeid.
Det skal også utarbeides en veileder om når interkommunalt samarbeid
kan være hensiktsmessig, og hvordan det best kan utredes og organiseres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
årsakene til avviket mellom behovet for bosettingsplasser og kommunenes samlede
tilbud, skyldes flere forhold. Disse medlemmer peker
på at KS i flere år har betonet at gapet mellom det kommunene får
i tilskudd til å drive bosetting og integrering av flyktninger og
andre grupper som faller inn under introduksjonsloven, og de faktiske
kostnadene, ikke stimulerer kommunene til å påta seg oppgaven med
å bosette flere enn de har vedtatt i sine egne budsjettprosesser. Disse
medlemmer mener regjeringen ikke i noen særlig grad har
tatt innover seg at man tar imot flere flyktninger og andre som
gis annen beskyttelse, enn de kommunene kan bosette og integrere
på en forsvarlig og effektiv måte. Disse medlemmer merker
seg at regjeringen i Prop. 149 S (2012–2013) oppjusterer prognosen
for forventede ankomster av asylsøkere, noe disse medlemmer mener
ikke vil gjøre det lettere å lykkes i bosettings- og integreringspolitikken. Disse medlemmer viser
til at innvandringspolitikken er et nasjonalt anliggende, og at
det fortoner seg som naturlig at kommunene i større grad får kompensert
for sine utgifter, uten å måtte saldere på andre viktige velferdstjenester
til sine innbyggere. Disse medlemmer påpeker at kommuner
som allerede har bosatt mange flyktninger i noen tilfeller sliter
med ekstraordinære kostnader som følge av tidligere års mottak,
og at det ikke foreslås avbøtende tiltak i revidert nasjonalbudsjett
for at dette ikke skal gi en negativ smitteeffekt på andre kommuner
og deres evne til å etterleve avtalen mellom regjeringen og KS. Disse
medlemmer viser til sine merknader og forslag i forbindelse
med behandlingen av Innst. 470 S (2012–2013), jf. Prop. 149 S (2012–2013), der disse
medlemmer tar til orde for å bevilge 66 mill. kroner i skjønnsmidler
til kommuner som har pådratt seg ekstraordinært store kostnader
som følge av tidligere års mottak av flyktninger.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
vise til regjeringens kvalitetsmål for barnevernet, hvor det i det
femte kvalitetsmålet er definert at man ved valg av tiltak må ta
hensyn til fire faktorer: barnets behov, alvoret i situasjonen,
forventet nytte og kostnadene forbundet med tiltaket. Disse
medlemmer er opptatt av at alle faktorer i kvalitetsmålet
vektlegges, og vil i denne sammenheng fremheve betydningen av at barnevernstjenesten
organiseres slik at det oppnås best mulig kvalitet i tiltaket for
hvert enkelt barn, til en lavest mulig pris. Det er da vesentlig at
både kvalitet og pris alltid vektlegges ved valg av tiltak, og at
det beste og mest kostnadseffektive tiltaket velges uavhengig av
hvem som leverer tiltaket. Disse medlemmer mener
de siste årenes budsjettutvikling hvor regjeringen øker bevilgningene
til drift av statlige barneverntiltak i revidert nasjonalbudsjett,
etter først å ha varslet omstilling i statsbudsjettet, viser at regjeringen
ikke har klart å gjennomføre en nødvendig effektivisering av driften
av Bufetat. Disse medlemmer mener dette tydeliggjør behovet
for å stille samme krav til kvalitet og kostnadseffektivitet for
alle leverandørene av barnevernstiltak, og at større åpenhet og
mer konkurranse, hvor kommunene fritt kan velge barnevernstiltak,
vil bidra til en bedre ressursutnyttelse og gi bedre hjelp til flere
barn.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti peker på at rask bosetting etter at oppholds-
og arbeidstillatelse er innvilget, er av stor betydning for den
enkeltes tilpasning til og deltakelse i det norske samfunn. Dette
medlem viser til at kommunene i dag bosetter færre enn det
UDI anmoder om, og at andelen av kommuner som sier nei til bosetting
øker. I 2013 er det behov for bosetting av 8 500 flyktninger.
Dette medlem viser til at kommunene
bosatte 5 742 flyktninger i 2012. Dette er 56 flere enn året før,
mens målet var å bosette 7 300.
Dette medlem viser til IMDis
årsrapport for bosetting som viser at bare 61 pst. av dem som ble
bosatt i 2012, ble bosatt innen målet om bosetting innen seks måneder.
For enslige mindreårige er målet at de skal bosettes innen tre måneder.
I 2012 har ventetiden for enslige mindreårige gått ned fordi gruppen
har vært prioritert i bosettingsarbeidet i kommunene. Likevel bosettes
bare 63 pst. innen målet. Dette medlem mener det
er uakseptabelt at ikke bosettingsmålene oppfylles.
Dette medlem ser at det er mange
og sammensatte årsaker til at flere kommuner har utfordringer knyttet
til bosetting. Mangel på bolig, skoletilbud, arbeidsplasser, tidligere
erfaringer og fare for omfattende familiegjenforening kan være mulige
årsaker. En hovedårsak som stadig trekkes frem, er for lavt investeringstilskudd
til bygging av boliger, samt et for lavt integreringstilskudd. Integreringstilskuddet
er i dag lavere enn kommunenes kostnader knyttet til tilretteleggingen
som behøves.
Dette medlem merker seg at regjeringen varsler
økt integreringstilskudd, økt tilskuddsramme, og inntil 40 pst.
tilskudd til utleieboliger til flyktninger og andre prioriterte grupper. Dette
medlem stiller seg positiv til dette.
Dette medlem peker på at disse
tiltakene allikevel trolig ikke vil være nok for å få bosatt alle som
venter på bosetting. Ifølge IMDi må landets kommuner bosette 28 000
flyktninger i perioden 2014–2016. Dette medlem viser
til at pr. utgangen av mars 2013 ventet om lag 4 400 personer i
asylmottak på å bli bosatt i en kommune. Dette er 1 000 flere enn
på samme tid i fjor. Over 700 av disse er barn. Dette medlem mener dette
er et urovekkende høyt tall.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at barnevernet opplever en enorm vekst
i antallet saker. Fra 2007 til 2011 har antallet barn med tiltak
økt med 22 pst. Dette medlem mener det er nødvendig
å ta høyde for at denne veksten fortsetter når framtidas barnevern planlegges.
Dette medlem viser til at kapasitet
utgjør en vesentlig utfordring. Dette medlem viser
til at kommunene siden 2011 nå er tilført om lag 800 stillinger
i barnevernet gjennom øremerkede midler. Dette har vært nødvendig
for å håndtere den sterke veksten i antall saker. Samtidig er det grunn
til å stille spørsmål ved om disse nye ressursene egentlig bare
går til å håndtere veksten, og ikke til en svært tiltrengt styrking
av kvalitet og timeressurser på hver enkelt sak.
Dette medlem viser til at barnevernet
har vesentlige mangler i så godt som alle ledd. Dette medlem vil
i denne sammenheng vise til representantforslag fra Kristelig Folkeparti
om å sikre full barnevernsdekning, jf. Dokument 8:21 S (2009–2010),
Innst. 186 S (2009–2010).
Dette medlem viser til at barnevernet
i tillegg til disse utfordringene, står i en situasjon der barnevernsbarna
flytter for mye. Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti derfor har fremmet forslag om en stabilitetsreform i
barnevernet, jf. Dokument 8:81 (2012–2013).
Det vises i proposisjonen til at Kunnskapsdepartementet
22. mars 2013 la fram Meld. St. 24 (2012–2013) Framtidens barnehage.
Det varsles at regjeringen vil innføre et krav
om grunnbemanning i barnehagen på én voksen per tre småbarnsplasser
(1:3) og én voksen per seks storbarnsplasser (1:6) innen 2020. Bemanningsnormen
skal utformes i dialog med kommunesektoren. Kommunenes kompensasjon
for bemanningsnormen tar utgangspunkt i nivået på voksentetthet
i 2011. Kostnadene ved å innføre en bemanningsnorm vil bli påvirket
av innfasing av likeverdig behandling mellom kommunale og ikke-kommunale
barnehager. Det tas forbehold om at tiltaket først kan gjennomføres
når det er budsjettmessig dekning for det.
Det pekes i proposisjonen på at de store endringene
i barnehagesektoren de senere årene tilsier en gjennomgang av styringen
av sektoren. Regjeringen tar sikte på å overføre tilsynet med enkeltbarnehager
etter barnehageloven fra kommunene til fylkesmannsembetene. Det
skal videre foretas en helhetlig gjennomgang av barnehageloven.
Det tas forbehold om at tiltakene først kan gjennomføres når det
er budsjettmessig dekning for det.
Kunnskapsdepartementet la 19. april 2013 fram Prop.
120 L (2012–2013) Endringer i barnehageloven (politiattest m.m.).
I lovforslaget foreslår departementet å endre reglene om henholdsvis
politiattest og rapportering av tjenestedata fra barnehageeier.
I dag skjer rapporteringen med bakgrunn i kommunelovens regler.
Det tas sikte på at lovendringene skal tre i kraft 1. august 2013,
ved oppstarten til nytt barnehageår.
Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei – Kvalitet og
mangfold i fellesskolen ble lagt fram 15. mars 2013.
Gjennomføringen i videregående opplæring er for
lav, og ikke alle deler av fag- og yrkesopplæringen fungerer godt
nok. Regjeringen foreslår i meldingen flere tiltak for å ivareta
bedre de elevene og lærlingene som står i fare for å falle fra.
Se omtalen i proposisjonen.
Regjeringen vil videreføre tiltak som er igangsatt
for å bedre læringsresultatene, som kompetanseutviklingstiltak,
Vurdering for læring og Veilederkorpset. En forutsetning for flere
av prinsippene og tiltakene i meldingen er at arbeidslivet både
får og tar et større ansvar for elever og lærlingers opplæring.
Fylkeskommunenes arbeid vil være avgjørende for om intensjonen om mer
fleksible løp og større mulighet for faglig fordypning realiseres.
Kunnskapsdepartementet la i 2011 fram Meld. St.
22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter. Meldingen innebærer
videreutvikling av en mangfoldig og inkluderende fellesskole. Kunnskapsdepartementet
har i samarbeid med partene i utdanningssektoren utformet en strategi
for utvikling av ungdomstrinnet for perioden 2013–2017. Tiltakene
i strategien bygger på og viderefører erfaringer fra Ny GIV. Alle
skoler med ungdomstrinn vil få tilbud om støtte til skolebasert
kompetanseutvikling i løpet av strategiperioden. Skolebasert kompetanseutvikling
innebærer at lærerne arbeider sammen om å forbedre skolenes kompetanse
og praksis. Kompetanseutviklingen finansieres gjennom tilskudd til tilbyderinstitusjonene.
Det er i tillegg budsjettert med 30 mill. kroner til kommunene som
deltar i den første puljen med kompetanseutvikling som vil gå over
halvannet år.
I meldingen til Stortinget om ungdomstrinnet (Meld.
St. 22 (2010–2011)) ble det varslet at det tas sikte på å innføre
valgfag tilsvarende 1,5 timer per uke på hvert årstrinn. Det skal
være rom for lokale tilpasninger og valgfagene skal ha mål for elevenes
kompetanse. Det er fastsatt læreplaner i åtte valgfag. Læreplaner
for ytterligere syv valgfag har nylig vært på høring og skal tas i
bruk fra skoleåret 2013–14. Valgfag er innført på 8. trinn fra høsten
2012 og innføres for 9. trinn fra høsten 2013. Det tas sikte på
å utvide tilbudet til 10. trinn fra høsten 2014. De totale kostnadene
vil bli i overkant av 470 mill. kroner.
Kunnskapsdepartementet la 26. april 2013 fram Prop.
129 L (2012–2013) Endringer i opplæringslova og privatskolelova
(spesialundervisning m.m.). Det foreslås her bestemmelser om plikt
til å vurdere og eventuelt prøve tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet
før vedtak om spesialundervisning; om å erstatte halvårsrapport om
spesialundervisning med én årlig rapport; om plikt for skolene til
å samarbeide om utarbeiding og oppfølging av individuelle plan og om
bruk av personale i skolen som ikke er ansatt i undervisningsstilling
og som skal hjelpe til i opplæringen. Videre foreslås det en endring
i reglene om erstatning og straff i forbindelse med mangelfull oppfølging
av det psykososiale miljøet, særlig med tanke på mobbing. Det foreslås
også innført en bestemmelse som gir kommuner adgang til å vedta
felles skolekretser samt en bestemmelse som gir hjemmel til å forskriftsfeste
et forholdstall mellom tallet på elever og tallet på lærere. I tillegg
er det forslag om å presisere hva som ligger i «anerkjent pedagogisk
retning» i privatskolelovens bestemmelse om godkjenning av skoler
– dette særlig med tanke på montessoriskoler på videregående nivå.
I forbindelse med forvaltningsreformen ble drifts-
og finansieringsansvaret for fagskolene overført til fylkeskommunene
i 2010, og tilskuddet ble innlemmet i inntektssystemet. For årene 2010
til 2013 ble det gjort en særskilt fordeling av tilskuddet utenfor
utgiftsutjevningen, på basis av antall registrerte fagskolestudenter.
Det foreslås at midlene også for 2014 gis som en særskilt fordeling
basert på studenttall. Grunnlagstallene vil imidlertid bli oppdatert,
slik at det for fylkeskommunalt finansiert fagskoleutdanning er
antall registrerte studenter høsten 2012 som legges til grunn for
fordelingen av midler i 2014. Av landets 115 fagskoler er om lag
40 pst. offentlig eide. Tilskuddet som kanaliseres gjennom rammetilskuddet
til fylkeskommunene gir finansiering av 6 678 studieplasser for
fagskolestudenter, jf. Kunnskapsdepartementets tilstandsrapport
om fagskoler for 2012.
Med bakgrunn i at regjeringen i Ot.prp. nr.
10 (2008–2009) la opp til å se innlemmingen i kommunenes inntektssystem
av midlene til helse- og sosialfagskolene i sammenheng med Omsorgsplan
2015, het det i kommuneproposisjonen for 2013 at regjeringen mener
at 2016 framstår som et naturlig tidspunkt for en mulig omlegging
av finansieringen av fagskolene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Stortingets forestående
behandling av Meld. St. 20 (2012–2013) og merknader i innstillingen
til denne. Disse medlemmer vil fremheve at prosessene
regjeringen legger opp til for å gjennomføre etterspurte tilpasninger
innenfor yrkesfagene, tar unødvendig lang tid. Både av hensyn til
lærebedriftene og elevene bør det være mulig å få til endringer
raskere, slik at opplæringen får større relevans og flere elever motiveres
til å fullføre utdanningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at norsk verdiskaping i økende grad bygger på et kompetansebasert nærings-
og arbeidsliv. Denne kompetansens grunnmur er et skolesystem som
gir morgendagens ledere et godt utgangspunkt til å møte global konkurranse. Disse
medlemmer mener skolen skal være et sted å lære, der den
enkelte elevs evner og muligheter ivaretas på en best mulig måte.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet ønsker et annet finansieringssystem for skolene,
og et annet fokus i utdanningspolitikken. Disse medlemmer ønsker
at finansieringsansvaret for skolen legges til staten gjennom en
differensiert stykkprisfinansiering. Disse medlemmer mener
likevel at de må forholde seg til det rammefinansieringssystemet
som ligger til grunn i proposisjonen, og fremmer derfor merknader
og forslag som er å anse som sekundærpolitikk.
Disse medlemmer registrerer at
norsk skole fremdeles scorer forholdsvis dårlig i internasjonale
komparative undersøkelser. Selv om problemstillingen er sammensatt,
mener disse medlemmer at kommuneøkonomi er en viktig forklaringsfaktor
på den ujevne kvaliteten i både undervisning og undervisningsmateriell. Disse medlemmer mener
at den viktigste faktoren i arbeidet med å oppnå god læring, og
slik utvikle Norge til å bli en ledende kunnskapsnasjon, er gode
lærere. Disse medlemmer vil sikre lærere best mulige
kompetanseutviklingsmuligheter, og krever at dårlig kommuneøkonomi ikke
skal stå i veien for dette.
Disse medlemmer viser til at
fagskoletilbudet har en sentral plass i fagutdanning og videreutdanning,
og til at dette skoleslaget trenger forutsigbare rammer.
Disse medlemmer peker på det
urimelige i at fylkeskommunen som skoleeier skal fordele penger
til egne og andre eieres fagskoletilbud. Erfaringen viser at de
private fagskoletilbudene i flere tilfeller kommer dårlig ut av
denne fordelingen. Disse medlemmer forventer derfor
at regjeringen sørger for at alle fagskoler fra neste studieår sikres
forutsigbare rammer ved at finansiering av fagskoletilbudet tilbakeføres til
staten.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
vise til at Høyre ved flere anledninger har lagt frem forslag for
å løfte yrkesfagenes status og øke tilgangen på faglært arbeidskraft.
Disse medlemmer mener valgfagstilbudet må
gi utfordringer til alle elever. Valgfagene bør brukes til å knytte
skolen nærmere til arbeidsliv og lokalsamfunn, slik at elevene bedre
kan se nytten og betydningen av det de lærer på skolen. Disse
medlemmer vil vise til en undersøkelse utført av NITO som
viser at kun 37 prosent av skolene tilbyr enten valgfaget «teknologi
i praksis» eller valgfaget «forskning i praksis». Det mest utbredte
valgfaget er i stedet «fysisk aktivitet og helse», fulgt av «sal
og scene» og «design og redesign». Disse medlemmer vil
evaluere den nye valgfagsordningen.
Disse medlemmer viser til Stortingets
behandling av Prop. 129 L (2012–2013) og regjeringens forslag om
å innføre en forskriftshjemmel for en norm for lærertetthet. Disse
medlemmer mener regjeringens omtale av forsøket med en styrket
norm for lærertetthet ved utvalgte ungdomsskoler i Prop. 1 S (2012–2013)
viser at det var en tydelig forutsetning at dette forsøket skulle
gjennomføres og evalueres før man tok stilling til behovet og effekten
av en norm for lærertetthet. Kunnskapsdepartementets egen omtale
av forslaget i Prop. 129 L (2012–2013) viser at effekten av en norm
for lærertetthet er høyst usikker. Disse medlemmer finner
det derfor forunderlig at departementet vil innføre en forskriftshjemmel
før forsøket som skulle ligge til grunn, i det hele tatt er igangsatt
og nødvendig kunnskapsinnhenting er utført, og ser derfor ingen
grunn til å innføre en hjemmel for en norm for lærertetthet på det
nåværende tidspunkt.
Disse medlemmer viser til at
fagskoletilbudet har en sentral plass i fagutdanning og videreutdanning,
og til at skoleslaget trenger forutsigbare rammer. Det er viktig
å sikre fagskolene nødvendig forutsigbarhet og langsiktighet for
å kunne videreutvikle tilbudet til studentene. Disse medlemmer vil
påpeke det urimelige i at fylkeskommunen som skoleeier skal fordele
penger til egne og andre eieres fagskoletilbud. Erfaringen viser
at de private fagskoletilbudene i flere tilfeller kommer dårlig
ut av denne fordelingen. Disse medlemmer forventer
derfor at regjeringen sørger for at alle fagskoler fra neste studieår
sikres forutsigbare rammer ved at finansiering av fagskoletilbudet tilbakeføres
til staten.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at fagskolene i likhet med andre utdanninger på høyere/tertiært
nivå bør finansieres med årlige bevilgninger over kunnskapsdepartementets budsjettkapitler. Disse
medlemmer vil vise til at Stortinget har sluttet seg til
strategien om å øke antallet studieplasser både i maritime og teknologiske
utdanningsløp. På denne bakgrunn kan det etter disse medlemmers syn
fremstå som noe underlig at skolene er finansiert etter studieplasser
to år tilbake i tid. Disse medlemmer mener at innenfor
dagens finansieringsregime bør finansieringen baseres på antallet studieplasser
siste studieår, noe som er spesielt viktig for maritime fagskoler
hvor veksten har vært betydelig fra år til år.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener regjeringen de siste årene gjennomgående
har prioritert feil gjennom å bruke milliarder på flere undervisningstimer
for de aller minste og gratis timer i SFO og i dette budsjettet
kulturskoletimer inn i SFO. Dette medlem vil ha en
ny kurs i skolepolitikken hvor vi i stedet for flere timer satser
på flere og enda bedre lærere, en bedre ungdomsskole og kamp mot frafallet
i videregående.
Dette medlem mener at en god
skole er helt avhengig av gode og mange nok lærere. Dette medlem mener
læreren er skolens viktigste ressurs og vil derfor også bruke de
store pengene på lærerne. Relasjonen mellom lærer og elev er mye mer
avgjørende for en god skole enn det dagens regjering legger opp
til. Dette medlem vil også ha en mer ambisiøs satsing
på etter- og videreutdanning for lærere, samt igangsette et obligatorisk
introduksjonsår for nyutdannede lærere. Dette vil være starten på
en obligatorisk mentorordning for nye lærere. Gjennom dette utruster
vi lærerne bedre til å møte elevene.
Dette medlem mener at manglende
mestring og motivasjon får ekstra store utslag på ungdomsskoletrinnet.
Derfor ønsker dette medlem å styrke prosjektet Ny
GIV til kvalitetsutvikling i ungdomsskolen. Det skal brukes til
en mer praktisk rettet undervisning samt å få flere yrkesgrupper
inn i ungdomsskolen.
Dette medlem mener vi trenger
å øke antallet læreplasser både i dag og i tiden fremover. En økning
av lærlingetilskuddet til lærebedrifter vil bidra til at flere bedrifter
tar inn lærlinger og holde på dem også når økonomien blir strammere.
Dette medlem støtter forslaget
om å innføre en forskriftshjemmel for en norm for lærertetthet.
Dette medlem er imidlertid kritisk
til hvordan regjeringen har valgt å legge opp det nye tilskuddet
for lærertetthet. Dette medlem viser til at utvalgskriteriene
for kommuner som kan søke om tilskudd er statistikk fra ett skoleår. Dette medlem er
enig med KS som på høringen til statsbudsjettet for 2013 uttalte
at det hadde vært ønskelig med mer solide grunnlagstall, for eksempel
et snitt for fem år, slik at utvalget ikke blir for tilfeldig. Ved
kun å ta utgangspunkt i ett skoleår, kan man risikere å få med skoler
som det ene året tilfredsstiller kriteriene, men der dette er en
tilfeldig variasjon for dette ene året og ikke et trekk ved skolen. Dette
medlem mener det er et grunnleggende faktum at skoleeierne
vet best hvilke av deres skoler som har størst utfordringer og hvor
det er behov for økte ressurser. Dette medlem stiller
seg undrende til at regjeringen velger ikke å konsultere skoleeierne
når ressursene skal fordeles og mener at dette undergraver det lokale
selvstyret og kommunenes rolle som skoleeier.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil understreke at manglende mestring og motivasjon
får ekstra store utslag på ungdomsskoletrinnet. Undervisningen er
i for liten grad praksisrettet, og det er mange steder store utfordringer
knyttet til bråk og uro. Det er grunn til å tro at dette er ting
som forplanter seg videre og fører til at vi har en dramatisk høy
frafallsprosent i videregående. Dette medlem mener det
ikke hjelper med tidlig innsats, hvor alle skal med i de første
årene, når tiltakene avsluttes og elevene glemmes så snart de kommer
til ungdomsskolen. Ungdomsskolen må bli en mestringsarena for barn
og unge. Dette medlem vil ha mer praktisk arbeid
og praksisrettet teori, og tilføring av ressurser for å kunne møte de
store utfordringene.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti er uenig i den sterke styringen av hvilke valgfag
som skal tilbys, slik regjeringen har innført. Dette medlem mener
det bør være fleksibilitet i hvilke valgfag den enkelte skole velger å
tilby lokalt. Dette medlem viser til at det på den
enkelte skole og i lokalmiljøet rundt skolene finnes mye kompetanse
en med fordel kan dra nytte av for å tilby forskjellige valgfag. Dette medlem viser
til Innst. 145 S (2011–2012) der Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre fremmet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen åpne for lokale tilpasninger
når det gjelder hvilke valgfag som skal tilbys ved den enkelte skole».
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til behandlingen av Meld. St. 24 (2012–2013),
Innst. 380 S (2012–2013), der Kristelig Folkeparti viste til at
et mindretall i Barnehagelovutvalget mener et mer forsvarlig bemanningskrav
er én voksen pr. to barn under tre år og én voksen pr. fem barn
over tre år.
Dette medlem mener en bemanningsnorm
bør innføres med fremskyndet tidsfrist. Dette medlem vil
understreke at beregning av grunnbemanning må ta utgangspunkt i
ansatte som faktisk er sammen med og har den praktiske omsorgen
for barna. Det betyr for eksempel at man ikke kan regne en styrer
eller kjøkkenassistent, som ikke har som primæroppgave å tilbringe
tid sammen med barna eller har den praktiske omsorgen for barna
i barnehagehverdagen, som en del av grunnbemanningen. Den foreslåtte
grunnbemanningen bør etter dette medlems syn også
regnes som en minimumsbemanning.
Dette medlem vil understreke
at stabilitet i bemanning er et avgjørende kvalitetskriterium. Dette
medlem mener det bør innføres krav til vikarbruk ved sykefravær.
Det må være et krav at driften i hver enkelt barnehage til enhver
tid skal gjenspeile bemanningsnormen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener regjeringen dessverre ikke
har ført en aktiv boligpolitikk, og viser til at det de siste årene
har vært en betydelig avstand mellom bygde boliger og behovet for
bolig. Disse medlemmer er derfor positive til at
det nå har kommet en stortingsmelding om boligpolitikken, men mener
at meldingen dessverre blir for vag, der en for stor del av tiltakene
består i å videreføre nåværende politikk. Disse medlemmer mener
at det i meldingen dessverre ikke fremmes konkrete nok tiltak for
å løse den situasjonen Norge står overfor.
Disse medlemmer understreker
at det er et stort behov for å styrke boligbyggingen i Norge, og
viser til at det i dag bygges omtrent kun 75 pst. av behovet for
boliger. Disse medlemmer mener det er behov for en
strategi for økt boligbygging, der det legges til grunn sterkere grad
av fortetting, særlig rundt kollektivknutepunkter, økt bygging i
høyden, samlokalisering av arbeid, tjenestetilbud og bolig, og bedre
vilkår for byggenæringen.
Videre er komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti skuffet over at regjeringen ikke
gjør mer for dem som står utenfor boligmarkedet med et ønske om
å komme innenfor. Dette medlem viser til at det finnes
en rekke tiltak som kunne bedret mulighetene for dem som står utenfor
boligmarkedet, som styrking av BSU-ordningen, senkning av egenkapitalkravet, økt
bygging av studentboliger, styrking av «leie før eie»-ordningen
osv.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener god distriktspolitikk skal gjøre det mulig
å bo, arbeide, drive konkurransedyktig næringsliv og ha likeverdige
tjenestetilbud i hele landet. Dette medlem peker
på at Distrikts-Norge har sammensatte utfordringer som må løses
med differensiert distriktspolitikk, basert på regionale fortrinn
og med sterk regional styring og samordning.
Dette medlem viser til at det
er mange politikkområder som til sammen utgjør en god distriktspolitikk.
Blant annet er kommunenes rammevilkår, infrastrukturutbygging, boligbygging
og kommunikasjonsløsninger svært viktige elementer i en god distriktspolitikk. Dette medlem vil
trekke frem at det også er avgjørende med arbeidsplasser i distriktene
for å styrke bosettingen i distriktene.
Det vises i proposisjonen til at Kulturdepartementet
26. april 2013 la fram Prop. 135 L (2012–2013) Endringer i lov om
folkebibliotek. Det foreslås i den en rekke endringer med konsekvenser
for kommuner og fylkeskommuner. Kommunenes frihet til å organisere
sine bibliotektjenester på den mest hensiktsmessige måten kommer
bedre fram. Adgangen til å gi dispensasjon fra krav til fagutdannelse
for biblioteksjef opprettholdes i loven, men den forskriftsfestede
adgangen til å disponere midlertidig fra dette kravet vil oppheves.
Den forskriftsfestede adgangen til å dispensere fast fra kravet
vil beholdes. Kravene til hva som kvalifiserer til å være en fagutdannet
biblioteksjef, skal dessuten revideres. Videre foreslås det at fylkeskommunen
bør ha bibliotekfaglig kompetanse på ledernivå for å kunne gjennomføre fylkeskommunale
bibliotekoppgaver.
Den kulturelle spaserstokken er en tilskuddsordning
for kommunesektoren øremerket kultur for eldre. Midlene skal hovedsakelig
benyttes til profesjonell kunst- og kulturformidling av høy kvalitet,
gjerne i samarbeid med kunst- og kulturinstitusjoner, kunstnere
og andre kulturaktører på lokalt/regionalt nivå. Samlet tilskudd
til Den kulturelle spaserstokken i 2013 utgjør 29,8 mill. kroner,
hvorav 14,9 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett
og 14,9 mill. kroner fra spilleoverskuddet fra Norsk tipping. Tilskudd
er fordelt til kommunene etter skjønnsmessig vurdering av konkrete
prosjektomtaler i årlige søknader til Kulturdepartementet. Fra og
med 2014 skal midlene fordeles via fylkeskommunene, basert på kvantitative
kriterier etter modell av Den kulturelle skolesekken. Omleggingen
innebærer blant annet at fylkets areal og antall personer over 70
år får innvirkning på den fylkesvise fordelingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar
dette kapitlets innhold til orientering, og viser for øvrig til
sine merknader i innstillingen i saken som er gjengitt.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til regjeringens fremlagte forslag til endringer i lov om folkebibliotek
som er en oppfølging av St.meld. 23 (2008–2009) «Bibliotek. Kunnskapsallmenning,
møtestad og kulturarena i ei digital tid», der behovet for å utvikle
mer robuste og omstillingsdyktige bibliotek som kan tilby alle innbyggere
bedre bibliotektjenester, ble understreket.
Disse medlemmer mener de foreslåtte
endringer av formålsparagrafen tydeliggjør de funksjoner og rammer
som tilligger bibliotekene i den enkelte kommune. Disse medlemmer slutter
seg også til ønsket om å understreke bibliotekenes uavhengige rolle
som arena for kunnskapsformidling. Disse medlemmer slutter
seg således til det fremlagte forslag til ny formålsparagraf.
Disse medlemmer er enige i at
kommunene innenfor rammen av de oppgavene lovens formålsparagraf
gir må ha størst mulig frihet til selv å organisere bibliotekvirksomheten. Disse medlemmer mener
det er viktig at forskjellige samarbeidskonstellasjoner prøves ut,
og at de mulighetene ny teknologi gir kan utnyttes best mulig ut
fra lokale forhold og tilpasninger. Disse medlemmer støtter
derfor forslaget om å fjerne kravet til eget unntak for forsøksvirksomhet.
Dette må det være opp til den enkelte kommune fritt selv å sette
i verk.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av å ha kompetent faglig ledelse av bibliotekene og
mener det må arbeides videre for å styrke kompetansen særlig ved
bibliotekene i små kommuner. Disse medlemmer mener
interkommunal samorganisering av bibliotektilbudet ofte kan være
en god løsning. Disse medlemmer mener imidlertid
at hensynet til det kommunale selvstyret tilsier at dispensasjonsadgangen
for faglig kvalifisert ledelse videreføres. Disse medlemmer slutter
seg således til regjeringens forslag på dette punktet.
Disse medlemmer støtter regjeringens
intensjoner om å rendyrke fylkesbibliotekets rolle som regional
utviklingsaktør på bibliotekområdet. Dette vil si at fylkesbiblioteket
i tråd med signalene i bibliotekmeldingen kan avvikle fylkesbiblioteket
i sin tradisjonelle form og heller legge vekt på utviklingsarbeid
som kan bidra til å styrke folkebibliotekene og stimulere til samarbeid
på tvers av kommunegrensene. Disse medlemmer er enig
i at historiske forhold som viser stor variasjon mellom fylkene
tilsier at fylkeskommunene gis stor frihet til selv å organisere
arbeidet. Disse medlemmer støtter i lys av dette
oppryddingen i regelverket.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til sine merknader i innstillingen til Prop.
135 L (2012–2013) der det fremgår at Kristelig Folkeparti i all
hovedsak støtter regjeringens forslag. Dette medlem vil
imidlertid bemerke, slik det også fremgår av innstillingen, bekymring
over at regjeringen foreslår å fjerne § 6 om samarbeid mellom folke- og
skolebibliotek. Dette medlem mener det er viktig
å koble den kompetansen som finnes i kommunen. Dette medlem vil
derfor beholde gjeldende § 6 som sikrer folkebibliotekenes medansvar
for utviklingen av skolebibliotekene i kommunene.
Regjeringen har i Meld. St. 17 (2012–2013) Byggje
– bu – leve varslet at den vil endre reglene for utmåling av husbankens
tilskudd ved å åpne for inntil 40 pst. tilskudd til utleieboliger for
flyktninger og andre prioriterte grupper til utleieboliger samt
grupper med spesielle behov for tilrettelegging av tjenesteareal,
lokalisering og bygningsmessige tilpasninger.
Husbanken vil invitere KS og et utvalg kommuner
for å vurdere om, og eventuelt hvordan, utmålingen av tilskuddet
bedre kan medvirke til flere egnede boliger til vanskeligstilte
på boligmarkedet.
I revidert nasjonalbudsjett for 2013 foreslås
det at tilsagnsrammen for tilskuddet til utleieboliger økes med
33,3 mill. kroner til 521,9 mill. kroner. Bevilgningen økes med
15 mill. kroner til 448,8 mill. kroner. Regjeringen vil også øke
tilsagnsrammen for tilskuddet med 66,7 mill. kroner i 2014 og vil
komme tilbake til dette i Prop. 1 S (2013–2014).
Kommunal- og regionaldepartementet innførte
i 2009 krav til energieffektivisering og universell utforming. I
2014 skal oppfølging av disse kravene inngå i kommunens prioriterte
tilsynsområder, jf. byggesaksforskriften § 15-3.
Som oppfølging av Meld. St. 28 (2011–2012) Gode
bygg for eit betre samfunn har departementet startet et arbeid med
en lovproposisjon om forenklinger i plan- og bygningslovens bygningsregelverk.
Målsettingen er at flere enkle tiltak, som i dag krever byggesøknad,
skal erstattes med en enkel melding til kommunen. Departementet
viser i proposisjonen til at når tiltakene er i overensstemmelse
med regelverket og ikke strider mot plan, er det liten grunn til
at kommunen skal måtte foreta noen ny vurdering. Departementet legger
derfor opp til å heve grensen for hvilke tiltak som det må søkes
om til kommunen. Det tas sikte på å sende forslag om forenklinger
på høring sommeren 2013.
Kommunal- og regionaldepartementet har hatt på
høring forslag til endring av forskrift om investeringstilskudd
til heldøgns omsorgsplasser fra Husbanken. Endringen åpner for at
helseforetak i tillegg til kommunene kan disponere omsorgsplasser
og dermed bidra til en smidig overgang for pasienter og brukere
fra spesialhelsetjenesten til det kommunale tjenestetilbudet. Departementet
tar sikte på at forskriftsendringen trer i kraft før sommeren 2013.
Meld. St. 17 (2012–2013) Byggje – bu – leve
ble lagt fram 8. mars 2013. Meldingen spenner over temaer fra regional
og kommunal planlegging for boligbygging til boligsosialt arbeid
i kommunene. Kommunene har hovedansvaret for gjennomføringen av
boligpolitikken lokalt, og meldingen har derfor et gjennomgående
kommuneperspektiv. Med utgangspunkt i både en sterk befolkningsvekst
og boligprisvekst de senere årene understreker meldingen behovet
for at det blir bygget flere og gode nok boliger. Det er særlig
i pressområdene de boligpolitiske utfordringene er størst. Det vises
i proposisjonen til at det er rom for å forbedre plan- og byggeprosessene,
slik at det kan settes i gang boligbygging raskere. Innsigelsesinstituttet
vil bli gjennomgått blant annet med sikte på å samordne innsigelsesmyndighetene
og å redusere tidsbruken i slike saker. Regjeringen vil også se
nærmere på blant annet tidsbruken i plansaker og bruk av rekkefølgekrav.
Det vil bli utarbeidet nye statlige planretningslinjer for bolig-,
areal- og transportplanlegging.
Meldingen varsler en gjennomgang av startlånordningen.
Det tydeliggjøres at startlån skal gå til personer som har langvarige
problemer med å finansiere kjøp av bolig, samtidig som det understrekes
at startlånet fortsatt skal være en fleksibel ordning slik at kommunene
kan tilpasse den til de lokale utfordringene. Meldingen varsler
en nasjonal strategi for boligsosialt arbeid, og det tas sikte på
at strategien skal tre i kraft i 2014.
EØS-avtalen forbyr som hovedregel offentlig støtte
til bedrifter. Visse typer støtte kan likevel bli godkjent av EFTAs
overvåkingsorgan (ESA), blant annet regional statsstøtte. Ordningen
med differensiert arbeidsgiveravgift og virkeområdet for distriktsrettet
investeringsstøtte er forankret i retningslinjene for regionalstøtte
som gjelder ut 2013. Generaldirektoratet for Konkurranse i EU-kommisjonen
la 14. januar i år fram utkast til nytt regelverk for perioden 2014–2020.
Utkastet viderefører muligheten for driftsstøtte
i de tynnest befolkede områdene med mindre enn 8 innbyggere/km2
på landsdelsnivå for å motvirke eller redusere befolkningsnedgang.
I tillegg kan virkeområdet omfatte områder som grenser til disse
landsdelene, dersom de tilfredsstiller de samme kriteriene. Det
pekes i proposisjonen på at dette er avgjørende for ordningen i
Norge med differensiert arbeidsgiveravgift. Utkastet viderefører
også befolkningstetthetskriteriet på 12,5 innbyggere/km2 på fylkesnivå. Det er blant annet dette
kriteriet som danner grunnlaget for virkeområdet for distriktsrettet
investeringsstøtte. Det pekes i proposisjonen på at en viss fleksibilitet
i bruken av dette befolkningstetthetskriteriet vil fortsatt være
mulig, slik det er i dagens regelverk.
Kommunal- og regionaldepartementet har i samarbeid
med Finansdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet sendt
kommentarer til utkastet EU-kommisjonen. I kommentarene fra Norge
gis det full tilslutning til at eksisterende kriterier med lav befolkningstetthet
og fleksibilitet i anvendelsen av disse foreslås videreført i det
nye regelverket.
Etter planen skal EU-kommisjonen vedta det nye
regelverket i mai 2013. Deretter blir tilsvarende regler for EFTA/EØS-landene
vedtatt av ESA, tidligst i juni 2013. Etter det kan Norge starte
formelle forhandlinger med ESA om virkeområdet for distriktsrettet
investeringsstøtte og ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift.
Dette arbeidet prioriteres høyt. Kommunal- og regionaldepartementet
tar sikte på en godkjenning fra ESA før jul 2013 med iverksetting
1. januar 2014.
I 2013 mottar fylkeskommunene 2,08 mrd. kroner
til tiltak for regional utvikling og nyskaping over kap. 551 postene
60 og 61. Departementet vil i 2013 gå gjennom retningslinjene for
postene med sikte på å etablere et mer robust rammeverk som sikrer
forutsigbarhet for fylkeskommunene.
Regjeringen vil føre en aktiv og offensiv distrikts-
og regionalpolitikk som skaper arbeid, vekst og grunnlag for å opprettholde
hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Kommunal- og regionaldepartementet
la i mars 2013 fram Meld. St. 13 (2012–2013) Ta heile Noreg i bruk.
Distrikts- og regionalpolitikken. Det er viktig at politikken er skreddersydd
den enkelte region. Meldingen legger også vekt på utvikling av attraktive
lokalsamfunn gjennom lokal samfunnsutvikling. Regjeringen vil styrke
kapasiteten og kompetansen til lokalt utviklingsarbeid gjennom bred
innsats gjennom fylkeskommunene, Distriktssenteret og en ny satsing
for økt utviklingskapasitet i mindre distriktskommuner. I revidert nasjonalbudsjett
for 2013 foreslås en økning i bevilgingen på 20 mill. kroner til
Bolyst som blant annet støtter opp om lokale utviklingsprosjekter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen
merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar
dette kapitlets innhold til orientering, og viser for øvrig til
sine merknader i innstillingene til sakene som er gjengitt.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er viktig å legge til rette for at folk har et sted å bo, at det
bygges nok boliger og at folk flest får råd til å bo i boligene.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at befolkningstallet i Norge
vil stige kraftig i årene som kommer. Det bygges i dag få boliger
i Norge, og disse medlemmer viser til representantforslag
Dokument 8:72 S (2011–2012) fra Høyre om tiltak for økt boligbygging. For
å bidra til en endring mener disse medlemmer at unødige
reguleringer og byråkrati må fjernes, for eksempel ved at de som
bygger arbeidsbygg kun forholder seg til kommunen, og at kommunene
har ansvaret for å koordinere med arbeidstilsynet og håndtere spørsmål
knyttet til arbeidsmiljøloven, eller at kommunene får anledning
til å gi ansvarlig søker mulighet til å gi midlertidig brukstillatelse
og opprettholde en ukes frist for kommunen til å gi ferdigattest.
Disse medlemmer viser til at
mangelen på statlig samordning og en komplisert, tidkrevende og
lite forutsigbar planprosess oppleves som utfordrende for mange
utbyggere. Sammenhengen mellom satsing på boligbygging og infrastruktur
må bedres. I pressområdene må det legges til rette for utbygging
av enkel, rask og miljøvennlig transport til nye utbyggingsområder.
I dag ser vi store uforløste boligutbyggingsområder som stanses
eller forsinkes enten gjennom innsigelser, eller ved at staten ikke følger
opp løfter. Disse medlemmer mener derfor det er viktig
at det utarbeides et avtaleregelverk for hvordan stat og kommune
kan samarbeide om utbygging og infrastruktur, samtidig som det må
gjøres lettere for grupper som i dag står utenfor boligmarkedet
å få tilgang til bolig.
I Statsbudsjettet for 2013 ble det bevilget
midler til Skatteetaten til utvikling av en portal som skal legge
til rette for at kommunene kan få tilgang til Skatteetatens formuesgrunnlag
for bolig, og bruke disse som utgangspunkt ved taksering for eiendomsskatteformål.
Portalen vil etter planen være operativ fra 2014. Det vises til
Prop. 1 LS (2012–2013) for nærmere omtale av ordningen.
Som oppfølgning av vedtak fattet av ESA 27. februar
2013 (Decision no 91/13/COL) sendte Finansdepartementet 24. april
2013 på høring et forslag om innføring av skatteplikt for kommuner
på inntekter fra avfallshåndteringstjenester som tilbys i et marked.
Finansdepartementet tar sikte på å komme tilbake til saken i statsbudsjettet
for 2014, og at en eventuell lovendring gis virkning fra og med
2014.
Finansdepartementet sendte 11. april 2013 på høring
et forslag om å begrense selskapers rett til fradrag ved inntektsskatteligningen
for rentekostnader på lån til nærstående. Forslaget innebærer at
selskapene ikke får fradrag for netto interne renteutgifter til
nærstående dersom samlede netto renteutgifter overstiger 25 pst.
av en justert resultatstørrelse. Formålet er å motvirke skatteplanlegging.
Finansdepartementet foreslår at en eventuell lovendring gis virkning
fra og med inntektsåret 2014.
Rentebegrensningsregelen vil etter forslaget
omfatte også kommunalt eide selskaper og statsforetak. Skatteplanlegging
gjennom rentefradrag kan være en aktuell problemstilling for kommunale
og statlige selskaper. Stat og kommune betaler ikke skatt på renteinntekter,
mens selskapene får fradrag for renteutgifter. Både med hensyn til
god budsjettstyring og til økonomisk effektivitet, vil det være
uheldig om skattehensyn styrer kommunenes finansieringsbeslutninger.
Flere egenskaper ved det foreliggende forslaget kan imidlertid bidra
til at kommunale selskaper ikke i særlig grad vil rammes av rentebegrensningsregelen.
Å utforme regler som er tilpasset kommunale selskaper krever nærmere
utredning, og Finansdepartementet vil arbeide videre med problemstillingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative forslag til statsbudsjett for 2013, jf. Innst.
2 S (2012–2013), der disse medlemmer gikk imot regjeringens forslag
til bevilgninger til midler til system for samordning av skattegrunnlaget
for formuesskatt og eiendomsskatt. Disse medlemmer er
imot eiendomsskatt og ønsker å oppheve loven som gjør innkreving
av slik skatt mulig.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
har i Prop. 78 L (2012–2013) lagt fram forslag om endringer i kirkelovens
bestemmelser om valg til menighetsråd og valg til bispedømmeråd
og Kirkemøtet. Forslaget innebærer blant annet at kirkevalgene skal
holdes samtidig med, og i lokaler i umiddelbar nærhet av, valg til Stortinget
eller fylkesting og kommunestyrer. Etter lovforslaget blir dette
en fast ordning fra og med valget i 2015.
I 2012 etablerte KS programmet KommIT som har
ansvar for IKT-samordning i kommunesektoren. KommIT skal løse IKT-relaterte
oppgaver for kommunene og skal også være kommunesektorens representant
overfor staten når det gjelder IKT-problemstillinger.
Revidert forskrift om obligatoriske IT-standarder
i offentlig forvaltning pålegger kommunene som bruker elektronisk
faktura å ta imot dette på standardformatet EHF fra 1. januar 2015.
Den reviderte forskriften inneholder også krav om at leverandører
av varer og tjenester til kommunene, som sender elektronisk faktura,
skal gjøre dette på standardformat fra samme dato.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er behov for forenkling
av regelverk, samordning av tjenester og mindre byråkrati for å
styrke kvaliteten i offentlig sektor.
Disse medlemmer mener at offentlig
sektor henger etter i utviklingen av effektive og brukervennlige
teknologiske løsninger. Teknologien, og brukernes forventninger,
har for lenge siden innhentet dagens tilbud. Dette rammer innbyggerne
direkte, og bidrar til å svekke kommunene som tjenestetilbydere.
Erfaring viser at statlige organer i for liten grad involverer kommunal sektor
i strategi og utvikling på IKT-området, og at nye IKT-fellesløsninger
ikke tilpasses kommunal bruk. Et eksempel er de fortsatte utfordringene
med å sikre digital samhandling mellom helseforetak, fastleger og
kommunale helse- og omsorgstjenester. For å sikre sterke og fremtidsrettete
kommuner som kan levere tjenester med høy kvalitet til sine innbyggere,
kreves helhetlige IKT-løsninger som tillater effektiv kommunikasjon
mellom etater, sektorer og forvaltningsnivåer.
Disse medlemmer er forventningsfulle
til KS' arbeid med KommIT, men mener det er behov for å etablere
en overordnet IT-arkitektur for elektronisk samhandling mellom etater,
og mellom det offentlige og private næringsliv og innbyggere, basert
på åpne internasjonale standarder.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen øke digitaliseringen av
offentlige tjenester og sikre en fungerende nasjonal strategi for
IKT-løsninger som styrker kommunenes evne til å levere tjenester
til sine innbyggere.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre påpeker at en forenkling fra dagens system til
en tonivåmodell med kun stat og kommune vil bidra til effektivisering. Disse medlemmer mener
at utover Kvalitetskommuneprogrammet har regjeringens arbeid med fornying
i kommunesektoren stoppet opp. Kommunene er nå inne i et tøft arbeid
med omstilling og effektivisering for å få utgiftene i samsvar med
inntektsnivået. Hvis ikke kommunene i dette arbeidet får muligheter
til å omstille og effektivisere for å få mer igjen for pengene,
blir konsekvensene reduksjoner i tjenestetilbudet og redusert kvalitet,
parallelt med økte forventninger som følge av regjeringens retorikk.
Komiteen medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er særlig bekymret for dårlig
sikring av fredete og verneverdige kirker. Mange av disse har også inventar
med store kulturminneverdier. Kommunene har det grunnleggende økonomiske
ansvaret for drift og vedlikehold av kirker. Ut fra statens ansvar
for kulturminner med nasjonale verdier ser disse medlemmer det
likevel som nødvendig med statlige bidrag for et nasjonalt løft
i sikringsarbeidet av fredete og verneverdige kirker.
Disse medlemmer mener det også
er behov for en nasjonal handlingsplan for sikring og vedlikehold
av kirker.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti har videre merket seg at regjeringen ikke øker
rammen for rentefrie lån til oppussing av kirkebygg i 2012. Dette
medlem mener det er behov for sterkere grep for å sette
i stand kirkene og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det ble foreslått å øke rammen for rentefrie lån med 500 mill.
kroner, samt å bevilge 15 mill. kroner til sentrale tiltak for kirkebygg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti peker på at IKT er en essensiell
del i arbeidet for en mer effektiv forvaltning. Disse medlemmer mener
det er behov for bedre koordinering mellom statlige etater, mellom
stat og kommuner og kommunene imellom ved utvikling og implementering
av nye IKT-løsninger, for å sikre at systemene «snakker sammen»,
og for å forhindre at det utvikles systemer med overlappende funksjonalitet. Disse
medlemmer ønsker en reell samling av det politiske og administrative ansvaret
for alle store, statlige IKT-prosjekter i ett departement, for å
sikre bedre samkjøring av prosjektene. Disse medlemmer mener
det bør være føringer for overordnede veivalg, for eksempel felles
applikasjoner på tvers av statlige enheter og sentralisering av
databaser og forvaltning. Det bør også gjøres vurderinger av potensialet
for å samkjøre store prosjekter som har overlappende funksjonsområder
eller bruke standardiserte verktøy fremfor skreddersøm.
Disse medlemmer mener det bør
være bedre styring av det enkelte prosjekt. Det må etableres insentiver
for kostnadseffektive løsninger som er rimelige å forvalte. Departementet
som gis ansvar for overordnet IKT-styring, bør inngå i prosjektorganisasjonen
med et eierperspektiv og være en pådriver for at midlene brukes
optimalt.
Videre mener disse medlemmer at
det må stilles mer gjennomgående krav om at det skal gjennomføres
kost-nytte-analyser ved initiering av et prosjekt, slik at kostnader
og kompleksitet i prosjektene kan begrenses. Det bør også være føringer
for gjennomføring av prosjekter når det gjelder prioritering av
krav, standardisering, anskaffelse og gevinstrealisering. Disse
medlemmer viser til sine merknader i Innst. 180 S (2012–2013).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar
for øvrig dette kapitlets innhold til orientering, og viser for
øvrig til sine merknader i innstillingen til saken som er gjengitt.
Det vises i proposisjonen til at det over tid
har oppstått et betydelig forfall på fylkesveinettet. Statens vegvesen
har på oppdrag fra Samferdselsdepartementet utført en kartlegging
av forfallet. Kartleggingen viser at det samlede behovet for å ta
igjen forfallet på fylkesveinettet ligger mellom 45 og 75 mrd. kroner.
Etterslepet varierer betydelig mellom fylkene.
Fylkeskommunene overtok i 2010 ansvaret for de
fleste riksveier som ikke var stamveier, med den standard de hadde
på overføringstidspunktet. Rammetilskuddet til fylkeskommunene ble
i forbindelse med forvaltningsreformen økt med 1 mrd. kroner utover
rammeoverføringen fra Samferdselsdepartementets budsjett. Selve
rammeoverføringen reflekterte det staten hadde brukt på veinettet
som ble overført. I tillegg ble det i St.meld. nr. 16 (2008–2009)
Nasjonal transportplan 2010–2019 opprettet en rentekompensasjonsordning
for transporttiltak i fylkene med årlig låneramme på 2 mrd. kroner
i tiårsperioden og kompensasjon for den tilhørende rentebelastningen.
Det er likevel regjeringens vurdering at fylkeskommunene
ikke fullt ut vil være i stand til å ta igjen vedlikeholdsetterslepet
på fylkesveinettet uten ekstraordinær statlig finansiering. På bakgrunn
av dette har regjeringen i Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan
2014–2023 foreslått en styrking av rammetilskuddet til fylkeskommunene
som kan benyttes til fornying av fylkesveier. Rentekompensasjonsordningen foreslås
samtidig avviklet. Rammen for styrking av rammetilskuddet settes
til 10 mrd. kroner i perioden og fordeles over tabell C.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det over tid gradvis har oppstått et betydelig forfall på
fylkesveinettet. Dette er et resultat av flere forhold, men hovedsakelig skyldes
det at omfanget av vedlikeholdstiltak ikke har vært tilstrekkelig
for å opprettholde tilstandsnivået på et akseptabelt nivå. Disse medlemmer mener
det ikke har vært avsatt nok midler til vedlikehold på de årlige
budsjettene for å forhindre at forfallet stadig har økt.
Disse medlemmer minner om at
17 000 km riksveier fra 1. januar 2010 ble overført til fylkeskommunene
gjennom Forvaltningsreformen. Disse medlemmer peker
på at ny kartlegging utført av Statens vegvesen viser at vedlikeholdsetterslepet
på samlet fylkesveinett er langt større enn tidligere antatt. Disse
medlemmer viser til Statens vegvesens egen rapport nr. 183 februar
2013 som dokumenterer et vedlikeholdsetterslep estimert til 45–75
mrd. kroner for å få fylkesveinettet opp til normal standard. Disse medlemmer viser
til at regjeringen anerkjenner at fylkeskommunene ikke fullt ut
vil være i stand til å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet
uten ekstraordinær statlig finansiering. På bakgrunn av dette har
regjeringen i Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023
foreslått en styrking av rammen på totalt 10 mrd. kroner over 10
år, hvorav beløpet fordeles med 2 750 mill. kroner i første fireårsperiode
og 7 250 mill. kroner i siste seksårsperiode. For 2014 vil regjeringen
foreslå en bevilgning på 500 mill. kroner. Disse medlemmer mener
at med regjeringens ambisjoner vil det ta altfor mange år å ta igjen
vedlikeholdsetterslepet. Disse medlemmer mener det
er fornuftig å ha en målsetting om å ta igjen vedlikeholdsetterslepet
på 15 til 20 år, noe som vil medføre en økt bevilgning i forhold
til regjeringens på 2,5–3 mrd. kroner pr. år.
Disse medlemmer er også kjent
med at det fra fylkeskommunene er gitt tydelige signaler om de ikke
selv klarer å ta inndekning av dette etterslepet. Disse medlemmer viser
til regjeringens forslag til ny Nasjonal transportplan 2014–2023
og til Fremskrittspartiets merknader og forslag i innstillingen
om saken. Disse medlemmer peker på at regjeringen legger
inn 1 mrd. kroner pr. år i planens 10-årsperiode, men samtidig fjernes
dagens ordning med rentefrie lån for å dekke inn vedlikeholdsetterslep
på fylkesveinettet. Dette medfører i praksis at det nesten ikke
blir økning i tilførte midler fra staten. Det er derfor fare for
at vedlikeholdsetterslepet både kan øke og vedvare også etter NTP-perioden
2014–2023.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i sitt alternative forslag til ny NTP 2014–2023
har lagt inn en ramme på 37 mrd. kroner som en del av Fremskrittspartiets
mål om at dagens vedlikeholdsetterslep skal dekkes inn med statlige
midler i løpet av en periode på maksimalt 15 år. Disse medlemmer minner
også om at Fremskrittspartiet vil reversere Forvaltningsreformen
og avvikle fylkeskommunene. Dette vil medføre at staten får tilbake
direkte eieransvar for dagens riksveinett og hoveddelen av dagens fylkesveinett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre flere ganger i inneværende sesjon har tatt opp spørsmålet
om aktivitetsplikt ved tildeling av sosialhjelp, og mener det er
positivt at regjeringen nå ønsker å kartlegge kommunenes praksis
på dette feltet. Disse medlemmer viser i denne forbindelse
til Dokument 8:119 S (2011–2012), der Høyre foreslår å lovfeste
aktivitetsplikt for mottakere av sosialhjelp.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser videre til at det legges opp til at fylkeskommunene
får 1 mrd. kroner av veksten i frie inntekter. 500 mill. kroner
av denne veksten er midler til fornying og opprusting av fylkesveinettet. Dette
medlem viser til at Norge dessverre har et dårlig utbygget
og vedlikeholdt fylkesveinett. Dette medlem viser
til at også regjeringen selv erkjenner dette på side 115 i Nasjonal
transportplan, der det står: «Det har oppstått et betydelig forfall
på fylkesveinettet».
Dette medlem viser til at Statens
vegvesen har dokumentert at det vil koste opp mot 75 mrd. kroner
å fjerne forfallet på fylkesveiene. Dette medlem viser
til at regjeringen i forbindelse med Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal
transportplan (NTP) 2014–2023 har foreslått en økning på 10 mrd.
kroner i rammeoverføringene til fylkene, som i all hovedsak først
skal komme om fem år – i siste del av planperioden. Samtidig fjernes
ordningen med rentekompensasjon for transporttiltak. Dette
medlem understreker at dette ikke vil være tilstrekkelig
for å løse de svært prekære behovene for utbedring av fylkesveinettet.
Dette medlem etterlyser en styrket
statlig innsats for utbedring av fylkesveinettet. Blant annet mener dette
medlem at rentekompensasjonsordningen for transporttiltak
må opprettholdes, og viser til sine merknader om dette i innstillingen
til Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023.
Stortinget fattet 1. mars 2012 følgende vedtak med
bakgrunn i representantforslag Dokument 8:4 S (2011–2012) og Innst.
204 S (2011–2012): Vedtak 393:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en
vurdering av i hvilken grad sosialhjelp kan og bør kombineres med
krav til aktivitet, og med forslag til hvordan dette kan gjøres.»
Arbeidsdepartementet ønsker at sosialhjelp kombineres
med krav til aktivitet der dette er hensiktsmessig. En rapport fra
Proba samfunnsanalyse publisert 18. april 2013 viste i likhet med
tidligere undersøkelser at omfanget av vilkårsetting varierer mye
mellom kommunene.
I et møte mellom Arbeidsdepartementet, KS og et
utvalg små og store kommuner kom det fram at kommunene anser at
gjeldende bestemmelser om vilkår fungerer godt, og at det ikke er
behov for endringer i loven.
På bakgrunn av rapporten og tilbakemeldinger fra
kommunene er det etter Arbeidsdepartementets vurdering ikke behov
for å foreslå lovendringer. På bakgrunn av tilbakemeldinger fra kommunene
vil Arbeidsdepartementet imidlertid sørge for at det blir utarbeidet
mer presise retningslinjer for bruk av sanksjoner i de tilfeller der
vilkårene brytes.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar
dette kapitlets innhold til orientering, og viser for øvrig til
sine merknader i innstillingen til saken som er gjengitt.
I henhold til vedtak fattet av ESA 27. februar 2013
(Decision no. 91/13/COL) skal norske myndigheter gjennomføre endringer
i avfallsforskriften som presiserer hvordan avfallsgebyret skal
beregnes når kommunen driver både økonomisk og ikke-økonomisk aktivitet.
Dette for å sikre at kryssubsidiering mellom to typer aktiviteter
ikke forekommer. Forslag til nye regler vil bli konsekvensutredet
og sendt på høring i løpet av 2013, med sikte på at reglene kan
tre i kraft 1. januar 2014.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar
dette kapitlets innhold til orientering.
Landbruks- og matdepartementet har i Prop. 127 L
(2012–2013) Endringar i jordlova fremmet forslag for Stortinget
om endringer i delingsbestemmelsen i jordloven. Forslaget vil gi
en mer fleksibel delingsbestemmelse som gir kommunene større mulighet
til å fradele areal som skal brukes som tilleggsjord og til å fradele
bolighus og boligtomter. Forslaget vil gi kommunene økt handlingsrom
ut fra de konkrete utfordringene som er i området.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre registrerer at Prop. 127 L (2012–2013) om endringar
i jordlova nå er til behandling i Stortinget. Disse medlemmer mener
det er positivt at regjeringen har innsett at den eiendomspolitikk
som har vært ført har vært uheldig for norske bønder og norske bygder. Disse
medlemmer viser til at regjeringen har hatt anledning til
å gi sin støtte til forslag om liberaliseringer ved en rekke anledninger,
og det vises for eksempel til behandlingen av sak om Odelsretten,
åsetesretten, konsesjon ved erverv av fast eiendom og om jord mv.,
jf. Ot.prp. nr. 44 (2008–2009). Disse medlemmer undrer
seg over at regjeringen ikke tar større ansvar for den politikk
som har vært ført på dette området. Disse medlemmer støtter
regjeringens forslag hvor jordlovas delingsforbud liberaliseres
noe, men disse medlemmer er av den oppfatning at
regjeringens forslag ikke går langt nok. Disse medlemmer mener
spørsmålet om hvor liberaliserende den nye lovendringen faktisk
vil være, avhenger av mandatet overordnet kontrollmyndighet får,
og at det er av stor betydning at overordnet instans er tilbakeholden
med å overprøve det kommunale skjønnet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar
for øvrig dette kapitlets innhold til orientering, og viser til
sine merknader i innstillingen i saken som er gjengitt.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti merker seg også at regjeringen har som intensjon
å gjøre det lettere å fradele jordbruksareal til tomter med eller
uten bygninger som skal brukes til boligformål. Intensjonen med
denne endringen er fra regjeringens side å bidra til økt bosetting
i distriktene. Dette medlem merker seg regjeringens forslag
til nytt fjerde ledd i jordloven § 12, der det klart framgår at
hensynet til en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket kan
settes til side hvis delingen vil ivareta hensynet til bosettingen
i området. Dette medlem merker seg videre at over
2/3 av høringsinstansene som avga høringssvar til forslag om nytt
fjerde ledd, fraråder å ta inn regjeringens forslag om nytt fjerde ledd
i jordloven § 12.
Dette medlem viser til at det
hvert år de siste 20 årene har blitt omdisponert om lag 16 000 mål
med matjord i Norge. I 2011 ble det omdisponert 6 600 dekar dyrket
mark. Sett i lys av den raske takten i omdisponering og nedbygging av
matjord mener dette medlem at fortetting og effektiv
utnyttelse av arealer som allerede er satt av til boligformål, klart
er å foretrekke framfor spredt bosetting på omdisponert jordbruksareal.
Dette gjelder så vel i byer og tettsteder som i distriktene.
Nærings- og handelsdepartementet la 13. mars 2013
fram en strategi for mineralnæringen. Bakgrunnen for utarbeidelsen
av strategien er en langsiktig økning i internasjonale mineral-
og metallpriser og økt interesse for mineralutvinning nasjonalt
og internasjonalt. Dette gir muligheter for økt verdiskaping og
arbeidsplasser i Norge, ikke minst i distriktene.
I strategien omtales blant annet behovet for
dialog og samarbeid med alle interessenter når nye mineraluttak
vurderes etablert. Dette inkluderer kommunene, og kommunene forventes
også å spille en konstruktiv rolle både som dialogpartner, som tilrettelegger
for ny virksomhet og som planmyndighet.
Videre omtales behovet for god planlegging og for
synliggjøring av lokale mineralressurser i planleggingen. I strategien
understrekes behovet for et tettere samarbeid mellom kommunen og Direktoratet
for mineralforvaltning ved konsekvensutredning av større mineraluttak.
Kommunen skal fortsatt være besluttende planmyndighet. Forslaget
vil kreve endringer i forskrift om konsekvensutredninger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar
for øvrig dette kapitlets innhold til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer at regjeringen
nå har lagt frem en strategi for mineralnæringen.
Disse medlemmer viser til at
det er mineralnæringen lite til hjelp med en strategi dersom den
ikke settes ut i livet. Disse medlemmer registrerer
at regjeringen også på dette området preges av manglende gjennomføringskraft.
Det vises til eksemplet med Engebø-prosjektet, der statsråd Trond
Giske den ene dagen ser ut til å åpne for sjødeponi i Naustdal,
mens statsråd Bård Vegard Solhjell den neste dagen inntar en annen
holdning.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
vise til at Høyres engasjement for mineralnæringen strekker seg
over år. Allerede i 2010 ba Høyre regjeringen legge frem en egen
strategi for bergindustrien, men forslaget fikk ikke støtte av regjeringspartiene,
jf. Dokument 8:100 S (2009–2010). Disse medlemmer viser
til at opposisjonen i den forbindelse fant grunn til å kritisere regjeringen
for en passiv holdning overfor næringen, og disse medlemmer viser
til Høyres øvrige merknader i den forbindelse, jf. Innst. 308 S
(2009–2010). Disse medlemmer viser videre til at
Høyre i 2011 fremmet et nytt forslag fordi regjeringen, mer enn
ett år etter at representantforslag ble fremmet i Stortinget 23. mars
2010, ikke hadde utviklet en samordnet politikk eller utarbeidet
en stortingsmelding, strategi eller annet, jf. Dokument 8:153 S
(2010–2011), Innst. 109 S (2011–2012).