Brev fra den forberedende fullmaktskomité til Kommunal og regionaldepartementet v/statsråden, datert 20. september 2013

Stortingsvalg – spørsmål vedrørende oppfølging av merknader i Innst. S. nr. 1 (20092010)

Den forberedende fullmaktskomité viser til Innst. S. nr. 1 (20092010) fra fullmaktskomiteen hvor det i vedlegg 1 Innstilling fra den forberedende fullmaktskomité står følgende:

«Selv om ulikt regelverk gjør det vanskelig å få en helt ensartet utforming av stemmesedlene til de ulike typer valg, mener komiteen det er ønskelig å vurdere endringer i utformingen av stemmesedlene for å sikre at man unngår de nevnte misforståelsene. Så langt det er mulig bør man finne frem til en felles fremgangsmåte for retting av samme type. Komiteen ber departementet vurdere hvordan utformingen av stemmeseddelen kan endres slik at man unngår enhver tvil om hvordan velgerne skal gå frem når de retter på stemmeseddelen.»

Kontroll og konstitusjonskomiteen viste til merknaden ovenfor i Innst. 267 L (20122013) og uttalte også følgende:

«Vidare er det etter komiteens syn særs viktig at regelverket er enkelt å forstå og at veljarane lett kan få tilgjenge til informasjon om kor tid, kvar og korleis ein skal røysta. Dette vil, for å illustrera, medføra at reglar for personrøyst ved stortingsval vert tilsvarande som ved val til kommunestyre og fylkesting. Komiteen sluttar seg på denne bakgrunn til departementet si vurdering av at det er føremålstenleg med mest mogleg lik utforming av røystesetlar.»

Komiteen ber departementet redegjøre for hvordan dette er fulgt opp fra departementets side.

Forhåndsstemmegivning og postgang, eventuell annen framsending av forhåndsstemmene, er også et tema som har blitt tatt oppved flere anledninger. Hva er departementets vurdering av dagens frist for forhåndsstemmegivning?

Komiteen ber om svar før 26. september.

Brev fra Kommunal og regionaldepartementet v/statsråden til Stortinget v/forberedende fullmaktskomité, datert 25. september 2013

Stortingsvalg spørsmål vedrørende oppfølging av merknader i Innst. S. nr. 1 (20092010)

Jeg viser til brev datert 20. september der komiteen ber om en redegjørelse for hvordan departementet har fulgt opp komiteens merknader rundt utforming av stemmesedler ved stortingsvalg.

Om departementets arbeid rundt endring av utformingen av stemmesedler

Fullmaktskomiteen ba i sin Innst. 1 S (20092010) «departementet vurdere hvordan utformingen av stemmeseddelen kan endres slik at man unngår enhver tvil om hvordan velgerne skal gå frem når de retter på stemmeseddelen.»

Departementet har de siste årene jobbet med utformingen av stemmeseddelen slik at denne skal være mest mulig lik for velgere ved hvert valg. Så langt det lar seg gjøre har stemmeseddelen blitt utformet slik at velgeren retter på samme måte på stemmeseddelen, men siden personvalgordningen er forskjellig ved ulike valg må også dette gjenspeiles på stemmeseddelen.

Personvalgreglene er ulike ved stortingsvalg og fylkesting og kommunestyrevalg.

Ved stortingsvalg kan velger 1) omnummerere kandidater og 2) stryke kandidater. (Det er ikke mulig å gi personstemmer (av noen kalt kumulering )). Ved stortingsvalg må samme type endringer på stemmeseddelen gjøres av mer enn 50% av velgerne for å få betydning.

Ved kommunestyrevalg kan velger 1) gi personstemmer til kandidater på egen liste og 2) gi personstemmer til et visst antall kandidater på andre lister (slengere).

Ved fylkestingsvalg kan velger kun gi personstemmer til kandidater på egen liste.

Stemmesedler ved kommunestyrevalg

• Foran kandidatnavnet, altså til venstre, er det en kolonne/boks hvor velger kan krysse av for personstemme.

• Bak kandidatnavnet, altså til høyre, er det ingen kolonne, siden velger ikke kan stryke.

• Nederst på seddelen er det felt for påføring av slengere.

Stemmesedler ved fylkestingsvalg

• Foran kandidatnavnet er det en kolonne/boks hvor velger kan krysse av for personstemme.

• Bak kandidatnavnet er det ingen kolonne, siden velger ikke kan stryke.

• Det er naturlig nok ikke felt for slengere.

Sedlene ved lokalvalg er like så langt det er mulig.

Stemmesedler ved stortingsvalg

• Foran kandidatnavnet er det en kolonne/boks hvor velger kan skrive inn nytt nummer for omnummerering.

• Bak kandidatnavnet er det en kolonne/boks hvor velger kan krysse av for stryking.

Også her er det altså brukt «bokser» hvor endringer kan gjøres, som ved lokalvalg.

På stemmeseddelen er det trykket opp en kort og oversiktlig veiledning til velgeren for hvordan man går fram for å rette. Denne teksten er lik for alle stemmesedler ved samme valg. Kravene til utformingen av stemmesedler fremgår av valgforskriften § 19.

Om hvordan endringene gjøres

For at stemmesedlene skal kunne telle elektronisk må velgerne gjøre endringer i fastsatte kolonner/ruter på stemmeseddelen, andre endringer på stemmeseddelen sees det bort fra. I Ot.prp. nr. 44 (20042005) uttaler departementet at regelverket bør

«– så langt dette ikkje går utover andre omsyn formast slik at det er mogleg å bruke tekniske hjelpemiddel som optiske lesarar i samband med oppteljing av røystesetlar. Departementet meiner det derfor i lova bør opnast for andre måtar å stryke kandidatar på ved stortingsval enn ved å setje strek over namnet.

Departementet meiner at det bør vurderast å endre reglane for korleis ein skal stryke kandidatar, slik at dette kan gjerast ved at veljaren berre set eit merke i ein eigen rubrikk for dette. Dette vil mellom anna effektivisere gjennomføringa av valet. Det er også knytt ein del tolkingsproblem til ordninga med å stryke ved å setje ein strek over kandidatnamnet. Korleis må veljaren ha stroke over for at denne påteikninga skal reknast som ei stryking? Praksis viser at veljarane stryk på mange ulike måtar, noko som fører til svært vanskelege tolkingar for valmedarbeidarane. Tolkinga av strykingane veljarane har gjort, kan derfor til ein viss grad bli prega av skjønn, noko som kan føre til ulik praksis. Ein kan ikkje sjå bort frå at også ei ordning med å stryke kandidatar ved at veljaren set eit merke i ei rute, kan føre til enkelte tolkingsproblem, men departementet meiner at problema vil bli færre.»

Stortinget sluttet seg til departementets vurdering.

I Prop. 64 L (20102011), som ble behandlet i Stortinget våren 2011, omtalte departementet forsøk med endret utforming på stemmesedlene ved stortingsvalget i 2009. Det ble vist til at det er et mål å utvikle mest mulig lik utforming av stemmesedler til ulike valg, og at kravene til universell utforming ivaretas.

Departementet varslet at vi ville standardisere krav til utforming av stemmeseddel ved stortingsvalg som skal gjelde ved valget i 2013. Slike krav var ikke klare på det tidspunktet lovproposisjonen ble lagt frem.

Proposisjon ble behandlet i Innst. 286 L (2010–2011) den 29. mars 2011. Lovvedtak 48 (2010–2011) er datert 5. april 2011.

Valgforskriftens kapittel 4 har bestemmelser om utformingen av stemmesedlene, som lesevennlighet, det å sikre hemmelighold og at de skal ta høyde for at det gjelder ulike regler for retting ved kommunestyrevalg, fylkestingsvalg og stortingsvalg. Standardiserte krav til stemmesedler ved stortingsvalg fremgår nå av valgforskriften § 19. Dette ble gjort for å sikre universell utforming som tidligere har vært et problem. Samtidig er det viktig at stemmesedlene er like i hele landet. Også veiledningsteksten er standardisert. Ved tidligere valg var det ikke tilfelle. Stemmesedlene er utformet i samarbeid med brukerorganisasjoner, som Blindeforbundet.

Med dagens personvalgregler ved stortingsvalg, kan ikke måten å rette stemmesedlene på gjøres mer lik, med unntak av måten å stryke kandidater på ved stortingsvalg. Det kan for eksempel strykes ved å sette en strek over kandidatens navn. Som vi viste til i Ot.prp. nr. 44 (20042005) er det knyttet problemer til tolkning av denne måten å rette på. I tillegg gjør den elektronisk opptelling av stemmesedler dette vanskelig. Departementet ser at dette kunne vært bedre omtalt i prop. 64 L (20102011) .

Foran valget i 2015 vil vi vurdere tilsvarende standardisering ved lokalvalg. Dette ble også varslet i nevnte proposisjon.

Forhåndsstemmegivningen – for sent innkomne forhåndsstemmer

Kommunene er forpliktet i henhold til valgforskriften § 27 (9) å sende forhåndsstemmer med Apost eller på raskere måte. Departementet har i brev til riksvalgstyret datert 24. september redegjort for forhold knyttet til sene forhåndsstemmer ved dette valget. Her har vi også pekt på at departementet ved neste valg på nytt ønsker å vurdere om det bør gjøres endringer i dagens regelverk både på lov og forskriftssiden. Det er flere hensyn som må veies mot hverandre i disse vurderingen. Vi vil også vurdere om det bør gjøres endringer i rutinene for fremsending av forhåndsstemmer. Jeg legger ved brevet til riksvalgstyret med vedlegg til orientering.