Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler
og poster under rammeområde 12 i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Oversikt over budsjettkapitler og poster
i rammeområde 12 |
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
med Tillegg 1 |
| | | |
Utgifter i hele
kroner |
Olje- og energidepartementet |
1800 | | Olje- og energidepartementet | 212 204 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 165 959 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70 og 72 | 30 845 000 |
| 70 | tilskudd til internasjonale organisasjoner
mv., kan overføres | 1 400 000 |
| 71 | Tilskudd til Norsk Oljemuseum | 12 000 000 |
| 72 | Tilskudd til olje- og energiformål, kan overføres, kan nyttes under post 21 | 2 000 000 |
1810 | | Oljedirektoratet | 407 200 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 253 100 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 150 100 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 4 000 000 |
1815 | | Petoro AS | 345 000 000 |
| 70 | Administrasjon | 311 000 000 |
| 71 | Unitisering, kan
overføres | 24 000 000 |
| 72 | Administrasjon, Petoro Iceland AS | 3 500 000 |
| 73 | Statlig deltakelse i petroleumsvirksomhet
på islandsk kontinentalsokkel, kan overføres | 6 500 000 |
1820 | | Norges vassdrags-
og energidirektorat | 862 900 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 485 000 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 76 000 000 |
| 22 | Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 60 og 72 | 196 300 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 6 000 000 |
| 60 | Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og
72 | 19 000 000 |
| 72 | Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og
60 | 2 000 000 |
| 73 | Tilskudd til utjevning av overføringstariffer, kan overføres | 30 000 000 |
| 74 | Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak, kan overføres | 6 600 000 |
| 75 | Tilskudd til fjellskredovervåking, kan overføres, kan nyttes under post 22 | 42 000 000 |
1825 | | Energiomlegging, energi-
og klimateknologi | 1 216 000 000 |
| 50 | Overføring til Energifondet | 1 216 000 000 |
1830 | | Forskning og næringsutvikling | 741 500 000 |
| 22 | Forvaltningsrettet forskning og utvikling, kan overføres, kan nyttes under post 71 | 24 000 000 |
| 50 | Overføring til Norges forskningsråd | 673 600 000 |
| 70 | Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak, kan overføres | 19 400 000 |
| 71 | Tilskudd til forsvaltningsrettet forskning
og utvikling, kan overføres,
kan nyttes under post 22 | 4 000 000 |
| 72 | Tilskudd til INTSOK | 16 500 000 |
| 73 | Tilskudd til INTPOW | 4 000 000 |
1840 | | CO2-håndtering | 2 325 300 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 15 000 000 |
| 50 | CLIMIT | 200 000 000 |
| 70 | Gassnova SF, kan
overføres, kan nyttes under post 73 | 154 300 000 |
| 71 | Forskningstjenester, TCM DA, kan overføres | 1 877 000 000 |
| 72 | Lån, TCM DA, kan
overføres | 50 000 000 |
| 73 | Fullskala CO2-håndtering
på Mongstad, kan overføres, kan nyttes
under post 70 | 28 000 000 |
| 75 | Tilskudd, CO2-håndtering
internasjonalt, kan overføres | 1 000 000 |
|
Statlig petroleumsvirksomhet |
2440 | | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten | 30 000 000 000 |
| 30 | Investeringer | 30 000 000 000 |
2442 | | Disponering av innretninger
på kontinentalsokkelen | 2 000 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 2 000 000 |
|
Statens forretningsdrift |
2490 | | NVE Anlegg | 5 000 000 |
| 24 | Driftsresultat: | 0 |
| | 1 Driftsinntekter | -63 000 000 |
| | 2 Driftsutgifter | 57 400 000 |
| | 3 Avskrivninger | 4 800 000 |
| | 4 Renter av statens kapital | 800 000 |
| | 5 Investeringsformål | 1 000 000 |
| | 6 Reguleringsfond | -1 000 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 5 000 000 |
| | | |
| | Sum utgifter rammeområde
12 | 36 117 104 000 |
|
Inntekter i hele
kroner |
|
Inntekter under
departementene |
4800 | | Olje- og energidepartementet | 2 702 000 |
| 3 | Oppdrags- og samarbeidsinntekter | 1 502 000 |
| 70 | Garantiprovisjon, Gassco | 1 200 000 |
4810 | | Oljedirektoratet | 106 400 000 |
| 1 | Gebyrinntekter | 25 000 000 |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsinntekter | 71 400 000 |
| 3 | Refusjon av tilsynsutgifter | 10 000 000 |
4820 | | Norges vassdrags-
og energidirektorat | 154 300 000 |
| 1 | Gebyrinntekter | 68 000 000 |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsinntekter | 70 000 000 |
| 40 | Flom- og skredforebygging | 16 300 000 |
4825 | | Energiomlegging, energi-
og klimateknologi | 1 216 000 000 |
| 85 | Fondsavkastning | 1 216 000 000 |
4829 | | Konsesjonsavgiftsfondet | 50 000 000 |
| 50 | Overføring fra fondet | 50 000 000 |
4840 | | CO2-håndtering | 1 214 000 000 |
| 80 | Renter, TCM DA | 100 000 000 |
| 86 | Avdrag, TCM DA | 1 114 000 000 |
|
Inntekter fra statlig
petroleumsvirksomhet |
5440 | | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten | 143 200 000 000 |
| 24 | Driftsresultat: | 115 500 000 000 |
| | 1 Driftsinntekter | 179 300 000 000 |
| | 2 Driftsutgifter | -33 700 000 000 |
| | 3 Lete- og feltutviklingsutgifter | -2 400 000 000 |
| | 4 Avskrivninger | -22 800 000 000 |
| | 5 Renter av statens kapital | -4 900 000 000 |
| 30 | Avskrivninger | 22 800 000 000 |
| 80 | Renter av statens kapital | 4 900 000 000 |
|
Avskrivninger,
avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift
i samband med
nybygg, anlegg mv. |
5490 | | NVE Anlegg | 1 165 000 |
| 1 | Salg av utstyr mv. . | 165 000 |
| 30 | Avsetning til investeringsformål | 1 000 000 |
| | | |
| | Sum inntekter rammeområde
12 | 145 944 567 000 |
| | | |
| | Netto rammeområde
12 | -109 827 463 000 |
Komiteen har ved Stortingets
vedtak 24. oktober 2013 fått tildelt kapitler under rammeområde
12 Olje og energi, jf. Innst. 1 S 2012. Ved Stortingets vedtak 26. november
2013 er netto utgiftsramme for rammeområde 12 fastsatt til kr –
109 829 963 000, jf. Innst. 2 S (2013–2014).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har som overordnet
mål for energipolitikken å sikre høy verdiskaping gjennom en effektiv
og miljøvennlig forvaltning av energiressursene. Slik sikres inntekter
til fellesskapet, gode og framtidsretta arbeidsplasser over hele
landet og omstilling mot fornybarsamfunnet.
Disse medlemmer viser til at
naturressursene som olje, gass og vannkraft er fellesskapets eie
og må forvaltes på en slik måte at de store verdiene kommer hele
befolkningen til gode. Disse medlemmer legger til
grunn for sin politikk at de store verdiene forvaltes i et generasjonsperspektiv
slik at forbigående inntekter gjøres til evigvarende rikdom for
oss og kommende generasjoner. Vi som lever i dag, må dekke våre
behov uten å ødelegge kommende generasjoners mulighet til å dekke
sine behov og uten å bryte med prinsippet om bærekraftig utvikling. Disse
medlemmer vil derfor understreke betydningen av at utnyttelse
av naturressursene har et langsiktig perspektiv og ser dette som
en viktig forutsetning for nasjonens velferdsutvikling.
Disse medlemmer viser til at
det har vært en svært positiv utvikling innenfor hele energiområdet de
siste åtte årene. Disse medlemmer viser blant annet
til ordningen med elsertifikater, økt kapasitet i konsesjonsbehandlingen
av fornybar energi, historisk satsing på utbedring og fornyelse
av strømnettet, økt satsing på miljøvennlig omlegging av energibruk
og energiproduksjon. I årene 2006–2012 er det satt i drift nye vann-
og vindkraftanlegg med en årlig produksjonskapasitet tilsvarende
om lag 6,3TWh, også utbyggingen av fjernvarme har økt betydelig
siden 2005. Samlet ble det levert 3,7 TWh fjernvarme i 2011.
Disse medlemmer viser til at
vår tids store utfordringer er menneskeskapte klimaendringer og fattigdom.
Begge forholdene krever internasjonal innsats og forpliktelser samtidig
som det påhviler det enkelte land et betydelig ansvar for å bidra
til at utfordringene kan løses.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg II har lagt stor vekt på arbeidet med å
utvikle teknologier og løsninger som skal medvirke til å redusere
klimagassutslippene. Disse medlemmer viser til at
utslippene av klimagasser i Norge i 2012 var det laveste siden 1995,
med unntak av kriseåret 2009. På norsk sokkel er mangfoldet blant
aktørene økt samtidig som den samla aktiviteten er høy.
Disse medlemmer viser til at
petroleumsvirksomheten er Norges største næring målt i verdiskaping,
statlige inntekter og eksportverdi. Næringen sysselsetter om lag
250 000 personer direkte eller indirekte. Aktivitetsnivået på sokkelen
er høyt. Leteaktiviteten er høy og det er stor interesse for både
modne og umodne områder. Disse medlemmer viser til
at norsk petroleumsvirksomhet har, innenfor forsvarlige rammer for
helse, miljø og sikkerhet og i god sameksistens med andre næringer,
bidratt til høy verdiskaping og gitt staten store inntekter.
Disse medlemmer viser til den
helhetlige petroleumspolitikken som ble lagt fram i Meld. St. 28 (2010–2011).
Disse medlemmer viser til at
Olje- og energidepartementets hovedoppgave er å tilrettelegge for en
samordnet og helhetlig energipolitikk, hvor de samlede ressursene
utnyttes på en best mulig måte innenfor de grenser som klima og
miljøhensyn setter og ber regjeringen legge dette til grunn for
sitt videre arbeid på området.
Disse medlemmer viser til Oljedirektoratets
rapport «Vurderinger av gjennomførte prosjekter på norsk sokkel»
(oktober 2013) om overskridelser i petroleumsvirksomheten. Disse
medlemmer ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med
tiltak for å redusere kostnadsoverskridelser på norsk sokkel.
Disse medlemmer viser til at
energiforsyningen i dagens samfunn er en av de mest kritiske infrastrukturer
for et velfungerende samfunn. Det er derfor av stor betydning at
man sikrer en effektiv, leveringssikker, robust og miljøvennlig
energiforsyning i Norge. Den norske energiforsyningen med stort
innslag av vannkraft er sårbar i enkelte perioder. Det er derfor
viktig at det kontinuerlig arbeides for at kraftforsyningen blir
mer robust mot perioder med svikt i tilsiget og uforutsette hendelser.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen Solberg i Sundvolden-erklæringen har varslet at de
vil endre energiloven slik at også andre aktører enn Statnett skal
kunne eie og drive utenlandsforbindelsene. Disse medlemmer vil
advare mot en slik endring av energiloven da det vil bety at staten får
redusert kontroll over nettinvesteringer, viktige kapasitet og markedsforhold,
noe som vil kunne bety økt sårbarhet i det norske markedet. Bygging
av utenlandskabler får konsekvenser for utbygging av det nasjonale
kraftnettet, og det er derfor viktig at det er systemoperatøren
som har ansvaret for utenlandskablene. Disse medlemmer viser
til energiloven av 1991 hvor man valgte å skille mellom ansvaret
for produksjon og distribusjon av strøm. Disse medlemmer mener
fremdeles dette er en riktig vurdering og til det beste for samfunnet.
Disse medlemmer viser til at
Norge har forpliktet seg til et mål om en fornybarandel på 67,5
pst. innen 2020 gjennom EUs fornybardirektiv. Som et virkemiddel
for å nå fornybarmålet ble det i 2012 etablert et felles
norsk-svensk elsertifikatmarked. Fra 2012 til og med 2020 skal det
innenfor rammen av sertifikatsystemet realiseres en samlet årlig
produksjon fra fornybare kilder på 26,4 TWh i Norge og Sverige.
For å bidra til at dette målet nås, er det viktig at myndighetene
ferdigbehandler konsesjonssøknader for nett og produksjon tidsnok
til at prosjekter kan realiseres før 2020. Disse medlemmer mener
det er viktig at rammene for elsertifikatene er forutsigbare.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vassdragene. Disse
medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg II i Meld.
St. 15 (2011–2012) Hvordan leve med farene – om flom og skred, redegjorde
for utfordringer og tiltak for å begrense/forhindre at flom, erosjon
og skred kan medføre skader på mennesker, eiendom, infrastruktur
og miljø. Disse medlemmer viser til at regjeringen
Stoltenberg II har lagt til rette for å styrke innsatsen til jord- og
snøskredvarslingen og økt kapasiteten i oppfølgingen av sikringstiltak
mot flom og skred.
Disse medlemmer viser også til
at det er foretatt en styrking av NVE som skal sette direktoratet
i stand til å følge opp prioriterte oppgaver knyttet til energiområdet,
herunder oppfølging av EU-regelverk som følger av EUs tredje energimarkedspakke og
nye regulatoroppgaver.
Disse medlemmer viser til den
innsats regjeringen Stoltenberg II iverksatte for å satse på fangst
og lagring av CO2, jf. Meld. St. 21 (2011–2012)
Norsk klimapolitikk. Hovedmålet er å bidra til utvikling av fremtidsrettede,
effektive teknologier for CO2-håndtering
slik at erfaring og teknologi utviklet gjennom de norske
prosjektene kan bidra til betydelige reduksjoner i CO2-utslipp også utenfor Norge.
Disse medlemmer har merket seg
at etter en samlet vurdering besluttet regjeringen Stoltenberg II å
avslutte arbeidet med å planlegge fullskala CO2-håndtering
på Mongstad. Disse medlemmer mener at det nå er svært
viktig at det fortsatt utvises politisk vilje og handlekraft til
å prioritere arbeidet med CO2-håndtering. Disse
medlemmer mener det nå er riktig å intensivere satsingen
på andre tiltak for å utvikle teknologier for CO2-fangst
og -lagring i Norge. Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg II hadde en klar strategi for å gjøre CO2-håndtering til et kostnadseffektivt
klimatiltak gjennom en helhetlig satsing på forskning, utvikling og
demonstrasjon. I tillegg ble det foreslått at det skulle etableres
et CO2-håndteringsprogram som skulle
legge til rette for at bedrifter kunne være med og realisere fullskala
CO2-håndteringsprosjekter i Norge. Gassnova
arbeidet også med å kartlegge og analysere mulighetsrommet for fullskala
CO2-håndtering i Norge utover Mongstad. Disse
medlemmer beklager at regjeringen Solberg foreløpig har stoppet
dette svært viktige arbeidet. Disse medlemmer forutsetter
allikevel at dette arbeidet igangsettes så raskt som mulig og at
målet om et fullskalaprosjekt blir realisert i Norge. Disse
medlemmer legger til grunn at klimaforlikets forutsetninger
på dette området blir gjennomført.
Disse medlemmer viser til regjeringen
Stoltenberg IIs fremlagte budsjett i Prop. 1 S (2013–2014) og justeringene
i finansinnstillingen, Innst. 2 S (2013–2014), hvor Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiets budsjettforslag for
Olje- og energidepartementet i 2014 fremgår. Disse medlemmers prioriteringer
under Olje- og energidepartementet for 2014 er:
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
Tillegg 1 (2013–2014) | A, Sp, SV |
| | | | |
Utgifter rammeområde
12 (i hele tusen kroner) |
|
1800 | | Olje- og energidepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 165 959 | -4 700 |
1810 | | Oljedirektoratet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 253 100 | -6 000 |
1815 | | Petoro AS | | |
| 70 | Administrasjon | 311 000 | -4 000 |
1820 | | Norges vassdrags-
og energidirektorat | | |
| 1 | Driftsutgifter | 485 000 | +2 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 76 000 | +3 000 |
| 73 | Tilskudd til utjevning av overføringstariffer | 30 000 | +90 000 |
1830 | | Forskning og næringsutvikling | | |
| 50 | Overføring til Norges forskningsråd | 673 600 | -26 000 |
1840 | | CO2-håndtering | | |
| 70 | Gassnova SF | 154 300 | +10 000 |
| +72 | Lån, TCM DA | 50 000 | +100 000 |
| | Sum utgifter rammeområde
12 | 36 117 104 | +164 300 |
| | | | |
Inntekter rammeområde
12 (i hele tusen kroner) |
|
| | Sum inntekter rammeområde
12 | 145 944 567 | 0 |
| | Sum netto rammeområde
12 | -109 827 463 | +164 300 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener stabil energiforsyning er grunnleggende
for et moderne velferdssamfunn, og et konkurransefortrinn for norsk
industri. Disse medlemmer vil videreutvikle norsk
energibransje og sørge for gode og stabile rammebetingelser for
petroleumssektoren og fornybar energi i Norge. Disse medlemmer vil
at Norge skal være en foregangsnasjon innen miljøvennlig energibruk
og produksjon, både innen vannkraft, vindkraft, bioenergi og andre
fornybare energiformer.
Olje- og gassvirksomheten er en bærebjelke i norsk
økonomi. Den bidrar til arbeidsplasser og nærings-, teknologi- og
samfunnsutvikling over hele landet. Det er behov for kontinuerlig
kompetanse- og teknologiutvikling dersom man skal opprettholde aktiviteten
på norsk sokkel og innfri det tverrpolitiske målet fra Meld. St.
28 (2010–2011) om økt utvinningsgrad fra felt i produksjon. Disse
medlemmer er derfor tilfreds med at regjeringen øker bevilgningene
til petroleumsforskning med 36 mill. kroner i 2014, og at både Oljedirektoratet
og Petoro AS styrkes i 2014. Disse medlemmer er opptatt av
at utvinning av olje og gass må skje på mest mulig ressurseffektiv
og miljøvennlig måte.
Disse medlemmer viser til at
forbrenning av kull, olje og gass står for 80 pst. av de samlede
klimagassutslippene. Disse medlemmer mener det derfor
er viktig å utvikle en kostnadseffektiv teknologi for fangst og
lagring av CO2. Disse medlemmer bemerker
at dersom CO2-håndtering skal være et
effektivt tiltak for å redusere utslipp av klimagasser, må kostnadene
ved å bruke denne teknologien reduseres betydelig. Disse
medlemmer er tilfreds med at regjeringen har store ambisjoner
om å bidra til dette gjennom en bred satsing på CO2-håndtering.
Samtidig er det avgjørende at Norge bruker ressursene riktig. Disse
medlemmer mener derfor det er fornuftig at regjeringen utarbeider
en ny strategi for Norges satsing på CCS.
Dersom vi skal få utnyttet vårt potensial når
det gjelder fornybar energi, anser disse medlemmer det
som nødvendig å styrke overføringskapasiteten for elektrisk kraft
innenlands, samtidig som hensynet til sårbare naturområder ivaretas.
De store investeringene som skal gjøres i sentral- og regionalnettet
frem mot 2020 forutsetter en mer rasjonell nettstruktur med færre
og mer robuste nettselskaper for å ivareta kundenes behov.
Disse medlemmer mener den mest
miljøvennlige energien er den som ikke brukes. Norge har et stort
potensial for energieffektivisering innen alle sektorer.
Disse medlemmer imøteser derfor
regjeringens varslede innføring av skattefradrag for ENØK-tiltak
i husholdningene.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at det allerede i dag finnes støtteordninger for energieffektivisering
og energiomlegging i Enova.
Disse medlemmer mener Norge bør
investere i forskning og utvikling av ny teknologi som kan bidra
til å realisere et lavutslippssamfunn. Disse medlemmer er
derfor tilfreds med at regjeringen styrker Fondet for klima, fornybar
energi og energiomlegging.
Disse medlemmer mener at Norges
vassdrags- og energidirektorat (NVE) har en viktig rolle med hensyn
til å forvalte vannkraftressursene og energimarkedet på en helhetlig
og framtidsrettet måte. I tillegg har NVE en viktig rolle i å forebygge
mot flom og naturskade. Disse medlemmer er derfor
tilfreds med at bevilgningen til NVE økes med 17 mill. kroner sammenlignet
med Saldert budsjett 2013.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti vil bygge samfunnet på det verdigrunnlaget
som er nedfelt i vår kristne og humanistiske kulturarv. Dette verdigrunnlaget
tar utgangspunkt i hvert enkelt menneskes uendelige verdi, i vårt
kollektive og personlige ansvar for hverandre, og ønsket om å ta
vare på miljø og livsgrunnlag for kommende generasjoner.
Dette medlem mener målet med
all politikk bør være å løse dagens utfordringer uten at det går
på bekostning av fremtidige generasjoners behov. Klimapolitikken
må derfor gi føringer for andre politiske prioriteringer. Vi skal
forvalte jorden på en best mulig måte og sørge for en bærekraftig
utvikling ved å ta ansvar for biologisk mangfold, lokal luftkvalitet og
det globale klimaet. Dette medlem viser til at klimaendringene
er globale, og det derfor trengs både nasjonal innsats og internasjonalt
samarbeid for å stoppe dem. Verden preges stadig mer av at klimaet er
i endring. Til tross for at det er den rike delen av verden som
har bidratt sterkest til klimaendringene, er det de fattigste landene
som rammes hardest. Vi må derfor bidra til å redusere og forebygge
skadene i de fattigste landene.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti har en visjon om at Norge skal bli et nullutslippssamfunn.
De nasjonale utslippene av klimagasser må reduseres med 80 pst.
innen 2050. For å greie dette trenger vi ambisiøse delmål. Kristelig
Folkeparti står fast på klimaforlikets mål om å redusere de nasjonale utslippene
av klimagasser med 30 pst. innen 2020 sammenlignet med 1990, og
at to tredjedeler av utslippsreduksjonene skal tas nasjonalt.
Dette medlem viser til at første
del av FNs klimapanels femte hovedrapport, som ble fremlagt i oktober,
sier at klimagassutslippene fra menneskelig aktivitet med 95–100
pst. sannsynlighet er hovedårsaken til klimaendringene fra 1951
og fram til i dag. Rapporten konkluderer også med at klimagassutslippene
våre har varmet opp havet, smeltet snø og is og hevet det globale
havnivået fra 1950 og frem til i dag. Ifølge klimapanelet er mer
enn halve karbonbudsjettet allerede brukt opp dersom man legger
til grunn at oppvarmingen som følge av menneskeskapte CO2-utslipp skal holdes under 2°C sammenliknet
med perioden 1861–1880.
Dette medlem viser til at fremdriften
i arbeidet med å få på plass en internasjonal klimaavtale hvor alle
land er med går saktere enn nødvendig, og at heller ikke møtet i
Warszawa nå i november innebar de helt store fremskrittene. På den
positive siden ble det enighet om en plan for videre prosess mot
ny klimaavtale i 2015. Det skal etableres en ny mekanisme for tap
og skade knyttet til konsekvenser av klimaendringer. Det skjedde
et gjennombrudd i forhandlingene om utslipp fra skog i utviklingsland. Møtet
avstedkom imidlertid ingen nye planer for økte utslippskutt på kort
sikt. Det kom ingen nye tallfestede løfter for langsiktig klimafinansiering. Dette
medlem mener det trengs et betydelig taktskifte i forhandlingene
de to kommende årene dersom verdenssamfunnet skal greie å løse klimautfordringen
i tide.
Dette medlem viser til den spesielle
politiske situasjonen høsten 2013 med regjeringen Stoltenberg II
sin avgang, samarbeidsavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre, og regjeringen Solbergs tiltredelse. Dette
medlem viser til statsbudsjettet fra den avgåtte regjeringen
Stoltenberg II, og fremleggelsen av tilleggsproposisjonen fra den
nye regjeringen. Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i denne situasjonen har valgt ikke å legge frem et eget
alternativt budsjettforslag.
Dette medlem viser til avtalen
mellom samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, hvor det er enighet om en rekke felles politiske prosjekter
og satsinger, og hvor de fire partiene er enige om å forvalte det
politiske flertallet i fellesskap. Dette medlem vil
vise til at samarbeidsavtalen inneholder viktige politiske veivalg
og avklaringer som vil bidra til å gjøre Norge til et mer bærekraftig
og klimavennlig samfunn på sikt. Samarbeidspartiene er enige om
å bygge sin politikk på forvalteransvaret og føre-var-prinsippet.
Den kloden vi skal overlate til våre barn skal være i minst like
god stand som da vi overtok den fra våre forfedre. Utbyggingen av
fornybar energi må økes.
Dette medlem viser til at samarbeidspartiene vil
føre en offensiv klimapolitikk og forsterke klimaforliket. Dette
medlem viser til at de fire partiene er enige om ikke å
åpne for petroleumsvirksomhet, eller konsekvensutrede i henhold
til petroleumsloven, havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja
i perioden 2013–2017, og ikke iverksette petroleumsvirksomhet
ved Jan Mayen, iskanten, Skagerak eller på Mørefeltene. Det skal
etableres en miljøbase/oljevernbase i Lofoten og Vesterålen.
Dette medlem viser til at avtalen
slår fast at det skal innføres et skattefradrag for ENØK-investeringer
i hjemmet, og at avkastningen fra miljøteknologifondet skal økes.
Satsingen på kollektivtransport i storbyene skal forsterkes. Dette
medlem vil bidra til at avtalen følges opp, at tiltak iverksettes
og at de ambisiøse målene nås.
Dette medlem viser til at regjeringens
tilleggsproposisjon gir et nødvendig løft på mange områder. Det
blir flere sykehjemsplasser, mer midler til videreutdanning for
lærere, styrking av politiet og en sterkere prioritering av verdiskaping
og samferdsel, både vei og jernbane, sammenliknet med den rød-grønne
regjeringens siste budsjettforslag. Dette medlem viser
imidlertid til at det var behov for forbedringer også i tilleggsproposisjonen
fra regjeringen.
Dette medlem viser til budsjettforliket
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
som blant annet innebærer økt satsing på miljøvennlig transport,
miljøteknologi, naturvern, villaks og grønne skatter.
Dette medlem viser til at budsjettforliket mellom
samarbeidspartiene i Stortinget innebærer en betydelig økt satsing
på miljøvennlige transportløsninger. På samferdselsområdet økes
bevilgningene til vedlikehold av jernbanen med 400 mill. kroner,
og det settes av 100 mill. kroner til planlegging av InterCity-strekninger,
noe som vil sikre rask fremdrift i arbeidet med å realisere vedtatte
InterCity-strekninger som ett prosjekt frem til Lillehammer, Skien
og Halden. Regjeringen skal også vurdere planlegging av InterCity
videre mot Gøteborg. Det bevilges 47 mill. kroner til innføring
av momsfritak på leasing av elbil for å gjøre elbiler til et konkurransedyktig
alternativ også i leasingmarkedet. Budsjettforliket innebærer også
en betydelig økning i bevilgningene til Transnova med 40 mill. kroner,
blant annet for å sikre fremdrift i arbeidet med utbygging av ladeinfrastruktur
for elbiler.
Dette medlem viser til at budsjettforliket mellom
samarbeidspartiene innebærer en økt satsing på naturvern. Det bevilges
30 mill. kroner til å iverksette arbeidet med bygging av en fiskesperre
i Driva. Arbeidet med ivaretakelse av rødlistearter styrkes med
5 mill. kroner. Regjeringens foreslåtte kutt i bevilgningene til
verneområder, fjellstyrene og miljøorganisasjonene reverseres. I
tillegg økes satsingen på ivaretakelse av kulturlandskapet med en
bevilgning på 5,6 mill. kroner.
Dette medlem viser til at budsjettforliket mellom
samarbeidspartiene innebærer økt satsing på miljøteknologi, ved
at det bevilges 30 mill. kroner til videreføring av miljøteknologiordningen
i Innovasjon Norge. Formålet med ordningen er å fremme norsk miljøteknologi
i nasjonale og internasjonale markeder, og bidra til at norsk næringslivs
konkurranseevne styrkes. Prosjektene som innvilges støtte fra ordningen
skal ha et vesentlig verdiskapingspotensial i Norge.
Dette medlem viser til at budsjettforliket mellom
samarbeidspartiene legger til rette for økt konkurransekraft i norsk
kraftkrevende industri, ved at regjeringens foreslåtte prisgulv
i CO2-kompensasjonsordningen for industrien
fjernes. Fjerning av prisgulvet innebærer en økt industrisatsing
på 123 mill. kroner. CO2-kompensasjonsordningen
er et sentralt virkemiddel for å hindre karbonlekkasje og utflytting
av kraftkrevende industri fra Norge, og ikke minst for å legge til
rette for at det kan etableres nye grønne industriarbeidsplasser
i Norge basert på et av Norges største internasjonale konkurransefortrinn, ren
fornybar kraft.
Dette medlem viser til at budsjettforliket mellom
samarbeidspartiene innebærer en sterkere satsing på grønne skatter
som virkemiddel for å bidra til nødvendig omstilling av samfunnet
i miljøvennlig retning. Elavgiften økes med 1/2 øre, noe som vil gjøre
det mer lønnsomt å gjennomføre tiltak for energisparing og energiomlegging.
Mineraloljeavgiften økes med 52 øre som ledd i arbeidet med å følge
opp klimaforlikets målsetting om utfasing av oljefyring i offentlige
bygninger innen 2018 og øvrige bygg innen 2020.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti ønsker stabile rammebetingelser for olje- og gassvirksomheten. Dette
medlem ønsker en målrettet satsing på utvinning av olje
fra eksisterende felt på norsk sokkel. Dette for å sikre god og
ansvarlig forvaltning av ressurser som allerede er funnet. Dette medlem ønsker
også en videre satsing på leting og utvinning av nye felt, spesielt
i nord, med unntak av spesielt sårbare og verdifulle områder hvor
risikoen ved oljeutvinning er for stor. Store nye funn som Sverdrup-feltet
i Nordsjøen viser også viktigheten av fortsatt leting og utforsking
av modne områder.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti ikke ønsker oljeutvinning i sårbare havområder der miljø-
og/eller fiskerihensyn taler for at slik aktivitet er uforsvarlig. Dette
medlem mener det bør opprettes petroleumsfrie soner i havområdene
utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, Jan Mayen, Mørebankene og
kystnære områder i Skagerrak. Petroleumsfrie soner bør også opprettes
i spesielt sårbare og kystnære deler av Barentshavet.
Dette medlem mener at for å sikre
forutsigbarheten for norsk industri må en opprettholde en fullverdig
CO2-kompensasjonsordning.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge -111 973 463
000 kroner under rammeområde 12, som er 2 110 000 000 kroner mindre
enn det som følger av regjeringens forslag, jf. Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014).
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige alternative statsbudsjett for 2014 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra den avgåtte regjeringen, jf. Prop. 1 S (2013–2014), samt den
nye regjeringens tilleggsproposisjon, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Konkrete endringer på rammeområde 12 i forhold til disse dokumentene
følger av tabellen under.
Dette medlem viser til at Venstre
vil omstille Norge til et klimavennlig samfunn, samtidig som vi opprettholder
en velfungerende og sikker energiforsyning. Skal vi løse de internasjonale
klimautfordringene, kreves det at rike land som Norge tar en lederrolle
i arbeidet med å vise fattigere land at det er mulig å kombinere
lave utslipp med et høyt velstands- og velferdsnivå. Dette
medlem mener Norge har store muligheter til å legge om energibruken,
ta i bruk ny miljøteknologi i energiforsyningen og industrien samtidig
som dette kan bidra til å skape nye bedrifter og arbeidsplasser.
Dette medlem synes det var positivt
at det ble bred enighet om klimaforliket, avtalen om Meld. St. 21
(2011–2012) Norsk klimapolitikk.
Dette medlem viser til at regjeringen
i sitt budsjettforslag fremdeles ligger langt etter i arbeidet med
å få økonomien inn på en kurs som gjør at målene i klimaforliket
ligger an til å bli nådd.
Dette medlem mener virkemiddelbruken
i norsk klimapolitikk bør deles i to, ett sett virkemidler for sektorer
som ikke er omfattet av det europeiske kvotemarkedet ETS, og ett
sett virkemidler for sektorer som er omfattet av kvotemarkedet.
I tillegg mener dette medlem at vi bør fokusere på
virkemidler som tar ut energieffektiviseringspotensialet, få på plass
mer fornybar energi og sørge for en mer robust energiinfrastruktur.
Dette medlem mener det er positivt
at regjeringen har fått på plass en avtale om å innføre et grønt sertifikatmarked
i samarbeid med Sverige. Ny fornybar energi, energisparing og energiomlegging
vil bidra med miljøvennlig kraft og redusere utslippene. Dette
medlem mener de grønne sertifikatene vil sørge for at vi
får opp produksjonen for fornybar energi gjennom modne teknologier,
hovedsakelig vindkraft og vannkraft, men at vi samtidig må fortsette
å satse på teknologi- og demonstrasjonsprosjekter for mer umodne,
fornybare energikilder.
Dette medlem viser til at Venstre
vil foreslå å innføre et skattefradrag for miljøtiltak i egen bolig. Dette
medlem mener man derfor bør rendyrke Enova som et redskap
for å ta ut energieffektiviseringspotensialet i større prosjekter,
og på sikt avvikle tilskuddene til energitiltak i private boliger. Dette medlem vil
understreke at formålet med Enova er å skape varige endringer i
tilbud og etterspørsel etter effektive og fornybare energi- og klimaløsninger,
og at Enova skal være fødselshjelper for nye markeder. Det er i
dag et stort og uforløst potensial for solceller på bygg som en
energi- og klimaløsning i Norge. Solcellene holdes tilbake av et
umodent norsk marked, noe som gir kunstig høye priser for solceller
i Norge. Selv om en støtteordning til solceller vil ha en høy pris
pr. kWh for de første 1 000 anleggene, vil dette sette i gang et
marked og dermed ha effekt ut over de anleggene som får støtte.
En generøs, midlertidig investeringsstøtte for solceller på 40 pst.
vil være i kjernen av Enovas samfunnsoppdrag. Dette medlem ber
om at dette tydeliggjøres i dialogen mellom departementet og Enova.
Dette medlem viser til at Venstre
foreslår å øke kapitalen i grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering
med 5 mrd. kroner i en bred satsing på fornybar energi, energiomlegging
og energisparing.
Dette medlem viser til at CO2-fangst og lagring er et viktig virkemiddel
for å redusere utslipp fra kraftproduksjon og industri, og at Norge
som en storprodusent av fossil energi har et spesielt ansvar for
å utvikle denne teknologien. Dette medlem mener utviklingen
av CO2-fangstteknologi vil være med på å
sikre etterspørselen etter norsk gass også etter at EU eller nasjonal
klimapolitikk setter strengere krav til utslipp fra kraftproduksjon. Dette
medlem viser til behovet for et robust CCS-prosjekt. I statsbudsjettet
for 2014 er det varslet igangsetting av et program for dette. Dette
medlem mener det må igangsettes en konkurranse for å realisere
et fullskala CCS-anlegg innen 2020. Dette medlem ber
regjeringen legge fram for Stortinget i løpet av vårsesjonen 2014
en orientering om framdriftsplan for realisering av fullskala
fangstanlegg innen 2020.
Dette medlem viser til at Venstre
foreslår å erstatte det gamle kullkraftverket på Svalbard med et nytt
kullkraftverk med CO2-fangst og lagring.
Dette medlem mener at Norge er
avhengig av sikker og tilstrekkelig tilgang på energi og en fortsatt
utvinning og utvikling av petroleumsressursene på sokkelen. Dette
medlem mener Norge har et ansvar for å ligge i forkant av
utviklingen innen næringen, og mener miljøkrav vil bidra til å styrke
næringens konkurranseevne på lengre sikt. Petroleumsaktivitet på
norsk sokkel må ta hensyn til andre aktiviteter og andre interesser
knyttet til miljø, fiskeri og sjøfart. Dette medlem ønsker
derfor å føre en politikk for skånsom petroleumsaktivitet. Skånsom
aktivitet skjer gjennom etablering av petroleumsfrie soner hvor
miljøet er mest sårbart og gjennom strenge miljøkrav tilknyttet
aktivitet i de områdene aktivitet er forsvarlig innenfor økosystemenes
rammer. Dette medlem mener det er positivt at en
ikke åpner for petroleumsaktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen
(Nordland VI og VII og Troms II) i denne stortingsperioden. Dette
medlem peker på avtalen mellom regjeringen og Venstre og
Kristelig Folkeparti, og foreslår å avvikle kartlegging av petroleumsforekomster
utenfor Jan Mayen og reduserer overføringene til dette formålet
med 110 mill. kroner.
Dette medlem er sterkt bekymret
for todelingen av norsk økonomi. Investeringsnivået på norsk sokkel
er stort, og langt større enn vi ser i fastlandsindustrien. Dette
medfører økte lønnskostnader og lavere konkurranseevne for norske
fastlandsbedrifter. Dette medlem vil videreføre SDØE
sitt investeringsnivå for 2013, og foreslår å redusere investeringsrammen
med 2 mrd. kroner.
Dette medlem mener det er unaturlig
at Petoro ikke finansieres gjennom kontantstrømmen til SDØE. Dette
medlem foreslår derfor at finansieringen av Petoro
fjernes fra statsbudsjettet, og ønsker å gi Petoro mulighet til
å ha en langt mer fleksibel finansiering gjennom inntektene fra
SDØE. Dette muliggjør også at Petoro har en langt mer aktiv porteføljeforvaltning,
noe som vil sikre bedre utnyttelse og bedre forvaltning av statens
eierinteresser på norsk sokkel. Dette medlem foreslår
derfor å avvikle postene på Olje- og energidepartementets budsjett,
og opprette tilsvarende poster på SDØEs budsjett.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 12 Olje og energi:
Kap.post | Tekst | Endring i forhold til Stoltenberg II (Prop. 1 S Gul bok) | Endring i forhold til Solberg (Prop. 1 S Tillegg
1) |
| | | |
1810.21 | Kartlegging, petroleumsaktivitet Jan
Mayen | -110,0 | -110,0 |
1820.73 | Tilskudd til utjevning av overføringstariff | -60,0 | 0,0 |
1815.70 1815.71 1815.72 1815.73 | Utgiftene knyttes til Petoro AS flyttes
«under streken» og blir en del av SDØEs kontantstrøm. | -307,0 -24,0 -3,5 -6,5 | -311,0 -24,0 -3,5 -6,5 |
Sum ramme 12: Olje og energi | -511,0 | -455,0 |
1825.95 | Energifondet (Fornybarfondet) | 5 000,0 | 5 000,0 |
2440.30 | SDØE | -2 000,0 | -2 000,0 |
2440.70 2440.71 2440.72 2440.73 (nye poster) | Petoro, Administrasjon | 307,0 24,0 3,5 6,5 | 311,0 24,0 3,5 6,5 |
Sum ramme 12: Olje
og energi – «under streken» | 3 341,0 | 3 345,0 |
Sum ramme 12: Olje
og energi – alle endringer | 2 830,0 | 2 890,0 |
Dette medlem har ikke justert
sine primærstandpunkt etter Stortingets bevilgningsvedtak. Dette
medlem viser til fremforhandlet budsjettavtale mellom Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, og vil ved
voteringen stemme subsidiært for forslaget til Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti under rammeområde 12.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative
statsbudsjett foreslår å bevilge kr 119 177 463 under rammeområde
12, noe som er kr 9 350 000 mindre enn det som følger av regjeringens
forslag, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Dette medlem peker på at den
viktigste utfordringen innen energiområdet er å redusere Norges og
verdens klimagassutslipp raskt nok til å unngå en global oppvarming
på mer enn to grader. Mellom to tredjedeler og tre fjerdedeler av
verdens kjente reserver av fossil energi må forbli i bakken dersom
vedtatte klimamål skal nås. Dette må også gjelde for norske kull,
gass og oljereserver.
Dette medlem vil legge vekt på
å føre en energipolitikk som starter en gradvis og kontrollert utfasing
av norsk petroleumsindustri i løpet av en tjueårsperiode. Denne
omstillingen bør starte allerede i dag ved at investeringer og kompetanse
flyttes ut av fossil energiproduksjon og inn i fornybar omstilling. På
denne måten bruker Norge verdiene som er bygd opp i petroleumsindustrien
til å utvikle grunnlaget for fremtidens velferdssamfunn, mens vi
har stort handlingsrom og avvikler samtidig Norges altfor store
bidrag til global oppvarming.
Den pågående oppvarmningen av både atmosfære
og havområder krever raske mottiltak. Norge kan ikke vente på global
enighet før vi tar kraftige grep for å få ned våre egne klimagassutslipp.
Dette medlem viser til at FNs
klimapanel har anbefalt utslippskutt på mellom 25 og 40 pst. i rike
land innen 2020, i forhold til nivået i 1990. Videre har Norge spesielt
gode forutsetninger for å sikte mot 40 pst. utslippskutt, ettersom
utslippene i Norge var svært høye allerede i 1990. Norge har et
betydelig økonomisk handlingsrom og store fornybare energiressurser.
Dagens klimaforlik kan innfris med bare 6 pst. reduksjoner
i utslippene i perioden 1990–2020. Dette medlem mener
at forliket må erstattes av en langt mer ambisiøs avtale, som forplikter
regjeringen til å gjennomføre en politikk som sikrer utslippskutt
i tråd med FNs anbefalinger. Et slikt forlik bør komme på plass
allerede i løpet av 2014 og vil få store konsekvenser for tiltakene
innenfor rammeområde 12.
Dette medlem viser til at det
fortsatt er mange mennesker i store deler av verden som ikke har sikker
tilgang på energi. Om lag 20 pst. av verdens befolkning har ikke
tilgang til elektrisitet. Dette bidrar til dårlig helse, og fattigdom
og sykdom for milliarder.
Dette medlem peker på at disse
utfordringene ikke kan løses ved å produsere mer fossil energi.
I løpet av de neste tiårene må olje, gass og kull fases ut som energikilder
over hele verden. Å etablere ny infrastruktur for dyr fossil energi
vil derfor være en massiv feilinvestering. Investeringer og utviklingshjelp
i et mangfold av fornybare og varige energiløsninger er nødvendig.
Dette medlem mener Norge bør
planlegge for en fremtid der verden samles om en internasjonal klimaavtale
som er ambisiøs nok til å løse klimautfordringene. En slik avtale
vil få store negative konsekvenser for etterspørselen etter produkter
fra petroleumsvirksomhet og store positive konsekvenser for etterspørselen
etter fornybar energi fra Norge. I budsjettforslaget fra regjeringen
Stoltenberg II og regjeringen Solberg føres en energipolitikk som
legger opp til at verden ikke vil lykkes i å samle seg om en ambisiøs
internasjonal klimaavtale. Dette illustreres ved at en mangeårig
politikk for økte investeringer i petroleumsnæringen videreføres
i budsjettforslaget for 2014, til tross for at Norge må la store
deler av sine fossile reserver bli liggende i bakken, hvis klimautfordringen
skal løses.
Dette medlem kan derfor ikke
tilslutte seg hovedlinjene i petroleumspolitikken som er beskrevet
i flertallsinnstillingen.
Dette medlem peker på at Norge
har et svært stort potensial for økt produksjon av fornybar energi. Store
deler av dette potensialet forblir ubrukt med dagens betingelser.
Mer fornybar energi er nødvendig, både for å erstatte fossil energi
i Norge og for å øke fornybarandelen på det europeiske energimarkedet. Derfor
må utbygging av fornybar energi sees i sammenheng med etablering
av overføringskapasitet til Europa.
Dette medlem mener forskning
og utvikling av teknologi for karbonfangst og lagring kan være en del
av løsningen på klimautfordringen i en overgangsperiode og støtter
derfor en fortsatt betydelig satsing på dette, gjennom bevilgninger
til testsenteret på Mongstad.
Dette medlem understreker at
karbonfangst og lagring ikke er en del av en varig løsning på klimakrisen,
ettersom en overgang til 100 pst. fornybar energi uansett er nødvendig
for å oppnå varig energisikkerhet og uavhengighet av begrensede
ressurser som olje, kull og gass. Samfunnets ressurser bør derfor
hovedsakelig brukes på å etablere infrastruktur for produksjon og
distribusjon av fornybar energi. Mye tyder på at flere fornybare
energikilder vil kunne utkonkurrere fossile alternativer på pris
i løpet av kort tid.
Dette medlem mener at samtidig
har klimaproblemet utviklet seg til å bli et så akutt problem, som
krever så raske utslippskutt, at alle teknologier som kan bidra
til store kutt de neste førti årene bør støttes. Formålet med en
fortsatt satsing på testsenteret på Mongstad bør imidlertid være
utvikling av teknologi til bruk i andre deler av verden, ettersom
gasskraftverk i Norge er unødvendige og bør legges ned.
Dette medlem viser til at klimaendringene allerede
er merkbare i Norge, i form av stadig hyppigere tilfeller av flom,
skredulykker og store nedbørmengder. Det er ventet at Norge vil
oppleve mer ekstremvær i fremtiden. Norge står for dårlig rustet
til å møte de store utfordringene og kostnadene som følge av klimaendringer.
Vi vil derfor styrke forebyggende arbeid og beredskap overfor klimaendringer
ved å øke tilskuddene til flom- og skredforebygging med 100 mill.
kroner under kap. 1820, NVE, post 22.
Dette medlem tar avstand fra
hovedlinjene i petroleumsmeldingen, jf. Meld. St. 28 (2010–2011) En
næring for framtida, hva angår målsettinger for utvinningstempo
og volum i tiårene som kommer, og viser til at mellom 60 og 80 pst.
av verdens samlede reserver av fossil energi må bli liggende i bakken.
I petroleumsmeldingen er det skissert et volum på produksjonen i
2040 på omkring 3 millioner fat oljeekvivalenter pr. dag, noe som
er nær dagens nivå. Av petroleumsmeldingen fremgår det også at en
svært stor andel av denne produksjonen må komme fra felt som ennå
ikke er oppdaget. Å oppdage og bygge ut disse feltene vil binde
opp enorme investeringer og ressurser i norsk økonomi i årene frem
mot 2040.
Dette medlem peker på at verden
allerede har funnet langt mer fossil energi enn klimaet tåler og at
det derfor vil være en feilinvestering å engasjere en så stor del
av det norske samfunnet i et arbeid med å finne enda mer olje og
gass.
Dette medlem viser til investeringstellingen for
olje- og gassvirksomhet for 2. kvartal 2013, som viste at investeringsnivået
i petroleumsvirksomheten antas å sette ny rekord i 2013 med investeringer
på omkring 2 013 mrd. kroner, opp fra 146 mrd. kroner i 2011 og
172 mrd. kroner i 2012. Denne eksplosive veksten i petroleumsinvesteringene
skaper økte klimagassutslipp og økt todeling i norsk økonomi. Det er
ikke forsvarlig å basere fremtidige norske statsbudsjetter og norsk
velferd på fortsatt høye inntekter fra petroleumssektoren.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås en rekke endringer
angående skatter, avgifter og statlige investeringer i tilknytning
til petroleumsvirksomheten, med sikte på å redusere utvinningstempoet
på sokkelen og gjøre det mindre attraktivt å investere i ny petroleumsvirksomhet.
Dette medlem foreslår, i tråd
med Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, å redusere investeringene
i petroleumsvirksomheten ved å øke utbyttet fra Statoil og redusere
investeringene i olje- og gassvirksomhet gjennom SDØE.
Dette medlem viser til at Miljøpartiet
De Grønne i sitt alternative budsjett foreslår å øke særskatten
på petroleumsvirksomhet fra 51 pst. til 53 pst. Det foreslås også
at ordningen med refusjon av leteutgifter fjernes og det foreslås
at subsidieordningen med friinntekt for investeringer i petroleumsvirksomheten
avskaffes fra 1. januar 2014. Miljøpartiet De Grønnes alternative
statsbudsjett går også inn for å øke CO2-avgiften
til 1 000 kroner pr. tonn. Dette medlem mener disse
justeringene i skatter og avgifter i petroleumssektoren vil bidra
til å vri investeringer, kompetanse og kapital vekk fra oljesektoren
og inn i fornybare næringer.
Dette medlem viser videre til
Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, som foreslår
at utbyttet fra Statoil, som tilfaller SPU, økes med 5 mrd. kroner
fra 14 421 mill. kroner til 19 421 mill. kroner. Å øke kravet om
utbytte fra Statoil vil redusere selskapets evne til å investere
i ny oljeutvinning, hvilket er ønskelig.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås at SDØESs
foreslåtte investeringer i 2014 reduseres fra 30 til 19 mrd. kroner,
som et viktig grep for å starte nedtrappingen av aktvitetsnivået
i petroleumsvirksomheten.
Dette medlem foreslår også flere
endringer på Oljedirektoratets budsjett. På post 1 kap. 1810 foreslås
å fjerne 6 mill. kroner i ekstra midler til å styrke arbeidet med
å øke utvinningen fra felt i drift. Det foreslås også å kutte 75
mill. kroner til geologisk kartlegging av petroleumsforekomster,
som er satt av under kap. 1810 post 21. I tillegg foreslås det å
kutte 81 mill. kroner i utgiftene til petroleumsforskning under
kap. 1830 post 50.
Dette medlem mener Norge har
et svært godt utgangspunkt for overgangen til en fornybar fremtid, som
eneste land på det europeiske fastlandet der over halve energiforsyningen
allerede er fornybar. Andelen må likevel økes raskt. For å oppfylle
EUs fornybardirektiv må den opp i minst 67 pst. innen 2020. I tillegg
til store vannkraftressurser har Norge også store uutnyttede energiressurser
knyttet til vindkraft, ikke minst vindkraft til havs. I tillegg
vil en målrettet satsing på blant annet biogass, solenergi og miljøvennlig
energiteknologi bidra til at Norge kan ta steget ut av dagens oljeavhengighet
og inn i en fremtid der en 100 pst. fornybar energiforsyning blir
en reell mulighet.
Dette medlem mener Norge bør
gå i aktiv dialog med Tyskland og andre EU-land for å
utvikle storskala samarbeid om norsk eksport og utveksling av fornybar
energi med EU.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De grønnes alternative statsbudsjett, der det er foreslått å sette
av 20 mill. kroner ekstra under kap. 1820 post 1 til å utvikle en
helhetlig nasjonal plan for utbygging av fornybar energi. En slik
plan kan bidra til å gi bedre oversikt over hvordan en større utbygging
av fornybar energi kan gjennomføres med minst mulig belastning på
natur og biologisk mangfold. Planen må sees i sammenheng med den
varslede energimeldingen.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å iverksette
en omfattende satsing på fornybar energi i Norge. Under kap. 1820,
NVE, post 21, er det satt av 50 mill. kroner til å utrede hvordan
en storstilt satsing på havvind i Norge kan gjennomføres. Denne
summen skal også dekke forberedelse av utlysning av konsesjoner
for havvindutbygging. Takket være petroleumsvirksomheten er Norge
i besittelse av verdensledende kompetanse på marine installasjoner
og energiforvaltning. Mye ligger derfor til rette for at vindkraft
til havs kan bli en viktig næring for Norge i fremtiden.
Dette medlem mener at omfattende
statlig engasjement er nødvendig for å realisere mulighetene for
å gjøre Norge til en havvindnasjon. Produksjon av havvindkraft vil
antakelig være dyrere enn andre energikilder i lang tid fremover,
men er en viktig teknologi å bære frem.
Dette medlem mener Norge bør
la seg inspirere av Tyskland som har bidratt kraftig til å redusere kostnadene
ved solkraft ved å være villig til å subsidiere teknologien i en
tiårsperiode. Norge bør gjøre det samme med havvind, ved å være
villig til å sette av, i størrelsesorden, et par milliarder kroner
til investeringsstøtte og innmatingstariffer fra 2015/2016 og fremover.
Dette medlem mener Norge bør
prioritere solenergi, forskning på miljøvennlige energiløsninger
og satsing på biogass betydelig høyere, og viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett der det er foreslått å doble
bevilgningen til Forskningssentrene for miljøvennlig energiteknologi (FME),
til 290 mill. kroner. Det er også foreslått å bevilge 200 mill.
kroner ekstra til Enova, som øremerkes en særskilt satsing på introduksjon
av solenergi, inkludert både termisk og elektrisk energi. I tillegg
til at Miljøpartiet De Grønne, i sitt alternative budsjett foreslår
å opprette et eget biogassprogram under kap. 1825 «Energiomlegging»
under en ny post 51, med navnet «Biogassprogrammet».
Dette medlem peker på at dersom
vi skal få utnyttet vårt potensial når det gjelder fornybar energi, og
samtidig bidra til å stryke forsyningssikkerheten og redusere klimagassutslippene
på kontinentet, vil det være nødvendig med en kraftig styrking av
overføringskapasiteten mellom Norge og Europa. Det vil derfor være
viktig å jobbe for en raskest mulig forsering av de to utenlandskablene
som allerede er vedtatt.
Dette medlem mener potensialet
for energieffektivisering er stort, både i bygninger, industrien og
i selve kraftsystemene. Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås en kraftig
økning i bevilgningene til ENOVA. Styrkingen av fondet for klima,
fornybar energi og energiomlegging over årets budsjett er positivt,
men gir ikke et tilstrekkelig løft for arbeidet med energieffektivisering.
Det trengs et krafttak for å redusere og legge om energibruken betydelig
allerede innen 2020.
Dette medlem vil derfor, utover
økningen av Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging,
bevilge 1 mrd. kroner direkte til Enova, som kan disponeres i 2014.
Storparten av midlene skal gå til økt støtte for enøk-innsats både
i industrien, i boliger og andre bygg.
Miljøpartiet De Grønnes alternative
budsjett, ramme 12 (i forhold til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014)): |
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
med Tillegg 1 | MDG |
| | | | |
Utgifter rammeområde
12 (i hele tusen kroner) |
1810 | | Oljedirektoratet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 253 100 | 243 100 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 150 100 | 75 100 |
1815 | | Petoro AS | | |
| 70 | Administrasjon | 311 000 | 307 000 |
1820 | | Norges vassdrags-
og energidirektorat | | |
| 1 | Driftsutgifter | 485 000 | 507 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 76 000 | 129 000 |
| 22 | Flom- og skredforebygging | 196 300 | 296 300 |
| 73 | Tilskudd til utjevning av overføringstariffer | 30 000 | 120 000 |
1825 | | Energiomlegging, energi-
og klimateknologi | | |
| 50 | Overføring til Energifondet | 1 216 000 | 2 216 000 |
| 51 | Biogassprogrammet | 0 | 300 000 |
1830 | | Forskning og næringsutvikling | | |
| 50 | Overføring til Norges forskningsråd | 673 600 | 737 600 |
1840 | | CO2-håndtering | | |
| 70 | Gassnova SF | 154 300 | 164 300 |
| 72 | Lån, TCM DA | 50 000 | 150 000 |
2440 | | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten | | |
| 30 | Investeringer | 30 000 000 | 19 000 000 |
| | Sum utgifter rammeområde
12 | 36 117 104 | 26 767 104 |
| | | | |
Inntekter rammeområde
12 (i hele tusen kroner) |
|
5440 | | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten | | |
| 24 | Driftsresultat: | 115 500 000 | 114 640 000 (-860
000) |
| | 2 Driftsutgifter | -33 700 000 | -34 560 000 (-860
000) |
| | Sum inntekter rammeområde
12 | 145 944 567 | 145 084 567 (-860 000) |
| | Sum netto rammeområde
12 | -109 603 463 | -118 317 463 (-8 714 000) |
Sammenligning av primære budsjettalternativ fra de ulike
partiene slik de lå til grunn for partienes primære budsjettalternativ
i finansinnstillingen under rammeområde 12. Tabellen viser partienes
avvik (kapitler og poster med avvikende forslag) i forhold til vedtatt
ramme for rammeområde 12. Endring i forhold til regjeringens forslag
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) i parentes.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1 | H, FrP, KrF | A, Sp, SV | V | MDG |
| | | | | | | |
Utgifter rammeområde
12 (i hele tusen kroner) |
|
1800 | | Olje- og energidepartementet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 165 959 | 163 859 (-2
100) | 161 259 (-4
700) | 165 959 (0) | 165 959 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 30 845 | 30 445 (-400) | 30 845 (0) | 30 845 (0) | 30 845 (0) |
1810 | | Oljedirektoratet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 253 100 | 253 100 (0) | 247 100 (-6
000) | 253 100 (0) | 243 100 (-10
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 150 100 | 150 100 (0) | 150 100 (0) | 40 100 (-110
000) | 75 100 (-75
000) |
1815 | | Petoro AS | | | | | |
| 70 | Administrasjon | 311 000 | 311 000 (0) | 307 000 (-4
000) | 0 (-311 000) | 307 000 (-4
000) |
| 71 | Unitisering | 24 000 | 24 000 (0) | 24 000 (0) | 0 (-24 000) | 24 000 (0) |
| 72 | Administrasjon, Petoro Iceland
AS | 3 500 | 3 500 (0) | 3 500 (0) | 0 (-3 500) | 3 500 (0) |
| 73 | Statlig deltakelse i petroleumsvirksomhet på
islandsk kontinentalsokkel | 6 500 | 6 500 (0) | 6 500 (0) | 0 (-6 500) | 6 500 (0) |
1820 | | Norges vassdrags-
og energidirektorat | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 485 000 | 485 000 (0) | 487 000 (+2
000) | 485 000 (0) | 507 000 (+22
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 76 000 | 76 000 (0) | 79 000 (+3 000) | 76 000 (0) | 129 000 (+53
000) |
| 22 | Flom- og skredforebygging | 196 300 | 196 300 (0) | 196 300 (0) | 196 300 (0) | 296 300 (+100
000) |
| 73 | Tilskudd til utjevning av overføringstariffer | 30 000 | 30 000 (0) | 120 000 (+90
000) | 30 000 (0) | 120 000 (+90
000) |
1825 | | Energiomlegging, energi-
og klimateknologi | | | | | |
| 50 | Overføring til Energifondet | 1 216 000 | 1 216 000 (0) | 1 216 000 (0) | 1 216 000 (0) | 2 216 000 (+1
000 000) |
| 51 | Biogassprogrammet | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 300 000 (+300
000) |
1830 | | Forskning og næringsutvikling | | | | | |
| 50 | Overføring til Norges forskningsråd | 673 600 | 673 600 (0) | 647 600 (-26
000) | 673 600 (0) | 737 600 (+64
000) |
1840 | | CO2-håndtering | | | | | |
| 70 | Gassnova SF | 154 300 | 154 300 (0) | 164 300 (+10
000) | 154 300 (0) | 164 300 (+10
000) |
| 72 | Lån, TCM DA | 50 000 | 50 000 (0) | 150 000 (+100
000) | 50 000 (0) | 150 000 (+100
000) |
2440 | | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten | | | | | |
| 30 | Investeringer | 30 000 000 | 30 000 000 (0) | 30 000 000 (0) | 28 000 000 (-2
000 000) | 19 000 000 (-11
000 000) |
| 70 | Petoro, Administrasjon | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 311 000 (+311
000) | 0 (0) |
| 71 | Petoro, Unitisering | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 24 000 (+24
000) | 0 (0) |
| 72 | Petoro Iceland, Administrasjon | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 3 500 (+3 500) | 0 (0) |
| 73 | Petoro, statlig deltakelse i petroleumsvirksomhet
på islandsk kontinentalsokkel | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 6 500 (+6 500) | 0 (0) |
| | Sum utgifter rammeområde
12 | 36 117 104 | 36 114 604 (-2 500) | 36 281 404 (+164 300) | 34 007 104 (-2 110 000) | 26 767 104 (-9 350 000) |
| | | | | | | |
Inntekter rammeområde
12 (i hele tusen kroner) |
|
5440 | | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten | | | | | |
| 24 | Driftsresultat: | 115 500 000 | 115 500 000 (0) | 115 500 000 (0) | 115 500 000 (0) | 114 640 000 (-860
000) |
| | 2 Driftsutgifter | -33 700 000 | -33 700 000 (0) | -33 700 000 (0) | -33 700 000 (0) | -34 560 000 (-860
000) |
| | Sum inntekter rammeområde
12 | 145 944 567 | 145 944 567 (0) | 145 944 567 (0) | 145 944 567 (0) | 145 084 567 (-860 000) |
| | Sum netto rammeområde
12 | -109 827 463 | -109 829 963 (-2 500) | -109 663 163 (+164 300) | -111 937 463 (-2 110 000) | -118 317 463 (-8 490 000) |
Når det gjelder budsjettkapitler under rammeområde
12 som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen
merknader og slutter seg til regjeringens forslag.
Det foreslås bevilget 212,204 mill. kroner på
dette kapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), mot
207,921 mill. kroner i saldert budsjett 2013.
Det foreslås at fullmakten til å pådra forpliktelser for
inntil 7 mill. kroner utover gitt bevilgning videreføres i 2014,
jf. Forslag til vedtak VI.
Komiteen viser til
at det er et overordnet mål for energipolitikken å sikre høy verdiskaping
gjennom effektiv, miljøvennlig og bærekraftig forvaltning av energiressursene.
Komiteen viser blant annet til
ordningen med elsertifikater, økt kapasitet i konsesjonsbehandlingen av
fornybar energi, satsing på utbedring og fornyelse av strømnettet,
økt satsing på miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon.
I tillegg har arbeidet med å utvikle teknologier og løsninger som skal
medvirke til å redusere klimagassutslippene vært prioritert.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, viser til at
petroleumsvirksomheten er Norges største næring målt i verdiskaping,
statlige inntekter og eksportverdi. Næringen sysselsetter om lag
250 000 personer direkte eller indirekte. Aktivitetsnivået på sokkelen
er høyt. Leteaktiviteten er stor og det er god interesse for både
modne og umodne områder. Flertallet viser til at
norsk petroleumsvirksomhet har bidratt til høy verdiskaping og gitt
staten store inntekter innenfor forsvarlige rammer for helse, miljø
og sikkerhet og i god sameksistens med andre næringer. Utbygging
av påviste funn har sikret flere nye selvstendige utbygginger på
moden del av norsk sokkel, og det er lagt et grunnlag for ny infrastruktur
slik som Polarled i Norskehavet. Forutsigbarheten for
norsk sokkel er forsterket, og på lengre sikt er denne ivaretatt
gjennom tildeling av utvinningstillatelser i både modne og umodne
områder.
Flertallet vil understreke betydningen
av at utnyttelse av naturressursene har et langsiktig perspektiv,
og ser dette som en svært viktig forutsetning for nasjonens velferdsutvikling
og en bærekraftig utvikling på kloden. Flertallet viser
til at Olje- og energidepartementets hovedoppgave er å tilrettelegge
for en samordnet og helhetlig energipolitikk, hvor de samlede ressursene
utnyttes på en best mulig måte, og ber regjeringen legge dette til
grunn for sitt videre arbeid på området.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at bevilgningen til post 1 Driftsutgifter, reduseres med
2 100 000 kroner som en følge av budsjettforliket av 15. november
2013. Dette flertallet foreslår bevilget kr 163 859 000
på post 1 Driftsutgifter.
Dette flertallet viser til at
bevilgningen til post 21 Spesielle driftsutgifter reduseres med 400 000
kroner som en følge av budsjettforliket av 15. november 2013. Dette
flertallet foreslår bevilget kr 30 445 000 på post 21 Spesielle
driftsutgifter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og
Miljøpartiet De Grønne, mener Norge trenger en egen energimelding
der regjeringen kan presentere visjoner for energinasjonen Norge
etter 2020, herunder visjon og strategi for verdiskaping, klimaløsninger
og Norges rolle i det europeiske energimarkedet.
Flertallet peker på at Stortingets
arbeid er fokusert på enkeltheter i energipolitikken, og i mindre grad
på overordnede sammenhenger og dimensjoner i energipolitikken som
energivolum, tidshorisonter for endringer i forbruk og produksjon,
investeringer i økt nettkapasitet, kostnader, klimautfordringen,
naturmangfold, næringsutvikling, samt teknologiske muligheter.
En stortingsmelding om energipolitikken som setter
klima, energi og næringsutvikling i en større sammenheng, og påfølgende
diskusjon om denne i Stortinget, vil etter flertallets mening
være nødvendig for å sikre en helhetlig tilnærming som kan anskueliggjøre
kort- og langsiktig kraftbehov, forventet produksjonsutvikling og
behov for en styrking av nettkapasiteten, kraftutveksling og Norges
rolle i forhold til Europa, samt virkemiddelbruken i energipolitikken. Flertallet mener
derfor det er bra at regjeringen har varslet en slik energimelding
i regjeringserklæringen.
Flertallet viser til at den rød-grønne
regjeringen i løpet av sine åtte år i regjering brøt en historisk tradisjon
ved at det ikke ble lagt frem en energimelding på to stortingsperioder.
Siste gang det ble fremmet en energimelding til behandling i Stortinget
var 19. desember 2003, da olje- og energiminister Einar Steensnæs
på vegne av regjeringen Bondevik II fremmet St.meld. nr. 18 (2003–2004)
Om forsyningssikkerheten for strøm mv.
Flertallet viser til at både
Åslaug Haga og Terje Riis-Johansen i sin tid som olje- og energiminister
igangsatte planer og utredninger med formål å fremme en helhetlig
energimelding. Åslaug Hagas planlagte energimelding ble skrinlagt
av Terje Riis-Johansen i 2008. Terje Riis-Johansen nedsatte et energiutvalg
som skulle munne ut i en energimelding i 2013. Meldingen skulle
legge grunnlaget for en ny, framtidsrettet og bred energipolitisk
plattform. Etterfølgende statsråd Ola Borten Moe avlyste Riis-Johansens
energimelding i statsbudsjettet for 2013, og kvitterte ut Energiutvalgets
rapport (NOU 2012:9 Energiutredningen – verdiskapning, forsyningssikkerhet
og miljø) med en kort omtale i budsjettproposisjonen. Som begrunnelse
for avlysningen viste Borten Moe til at de siste fremleggene og
avklaringene i energipolitikken hadde gjort at det ikke var naturlig
med en ny, bred energimelding. Statsrådens vurdering var at man
nå var på riktig kurs, og at det meste av tiltakene i energipolitikken
var på plass.
Flertallet mener det er positivt
at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet nå likevel
ser at det kan være behov for å få framlagt en stortingsmelding
hvor alle sider ved energipolitikken drøftes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg
at regjeringen i sin politiske plattform varsler en stortingsmelding om
en helhetlig energipolitikkpolitikk hvor energiforsyning, klimautfordringer
og næringsutvikling ses i sammenheng. Disse medlemmer viser
til at regjeringen Stoltenberg II la frem flere stortingsmeldinger
som omhandler og berører disse tema, og som trekker opp de lange
linjene i energipolitikken. Det vises i den forbindelse til at det
ble oppnevnt et eget energiutvalg den 4. mars 2011. Utvalgets rapport
ble fremlagt 5. mars 2012 og har vært ute på bred høring
Disse medlemmer viser videre
til at man nå har på plass et felles sertifikatmarked med Sverige,
at rammene for nettpolitikken for årene framover er trukket opp
gjennom nettmeldingen. Gjennom klimameldingen er satsingen på fornybar
energi og energiomleggingstiltak ytterligere styrket og det er etablert
en ny plattform for Enova, og regjeringen Stoltenberg II la fram
en handlingsplan som viser hvordan Norge kan nå målet om en fornybarandel
på 67,5 pst. i 2020. Disse medlemmer anser avstanden
mellom regjeringspartiene og det parlamentariske grunnlaget til
å være så stor i energipolitikken at en energimelding som diskuterer
energiforsyning, klimautfordringer og næringsutvikling i sammenheng
vil bidra til å oppklare usikkerhet rundt Norges fremtidige energipolitikk.
Det foreslås 2,702 mill. kroner på dette kapitlet for
2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), mot 2,752 mill. kroner
i saldert budsjett 2013.
Det foreslås bevilget 407,2 mill. kroner på
dette kapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), mot
446,6 mill. kroner i saldert budsjett 2013.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, viser til at
Oljedirektoratet har en sentral rolle i forvaltningen av olje- og gassressurser
på norsk sokkel. Direktoratet skal ha en pådriverrolle for å realisere
verdi- og ressurspotensialet på norsk sokkel, samt bidra
til å utløse størst mulige verdier for samfunnet ved å fremme en
forsvarlig ressursforvaltning hvor sikkerhet, beredskap og hensyn
til det ytre miljø er viktige elementer.
Oljedirektoratet har en viktig oppfølgingsfunksjon
i henhold til de mål og ambisjoner som fremkommer i petroleumsmeldingen,
jf. Meld. St. 28 (2010–2011) En næring for framtida, og Stortingets behandling
av denne.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at det er behov for kontinuerlig
kompetanse- og teknologiutvikling, dersom man skal opprettholde
aktiviteten på norsk sokkel og nå målet i petroleumsmeldingen om
økt utvinning fra felt i produksjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet er derfor tilfreds med at regjeringen
foreslår å øke Oljedirektoratets driftsbudsjett med 6 mill. kroner
for 2014.
Disse medlemmer er videre tilfreds
med at regjeringen øker bevilgningene til petroleumsforskning
med 36 mill. kroner for 2014.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til samarbeidsavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre hvor det ble enighet om ikke å åpne
for petroleumsvirksomhet, eller konsekvensutrede i henhold til petroleumsloven,
havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i perioden 2013–2017,
og ikke iverksette petroleumsvirksomhet ved Jan Mayen, iskanten,
Skagerak eller på Mørefeltene. Disse medlemmer viser
til at det dermed ikke er behov for å gjennomføre geologisk kartlegging
i havområdene utenfor Jan Mayen i 2014, slik regjeringen Stoltenberg
II hadde lagt opp til.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
sitt alternative budsjettforslag om å redusere bevilgningen til
Oljedirektoratet i forbindelse med kartlegging av Jan Mayen med
110 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S
Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til at regjeringen har foreslått en økning
på 10 mill. kroner til driftsutgifter med henvisning til at Oljedirektoratet
blant annet skal være en pådriver for økt utvinning.
Dette medlem er enig i at Oljedirektoratet har
en viktig funksjon i arbeidet med å sikre en forsvarlig forvaltning
av ressursene på norsk sokkel når det gjelder driftssikkerhet og
beredskap, men viser også til at en forsvarlig forvaltning av ressursene
på norsk sokkel må innebære en rask reduksjon i utvinningstempoet
og volumet av hensyn til verdens klima.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett der økningen i Oljedirektoratets
budsjett er foreslått strøket, slik at forslaget til bevilgning
til driftsutgifter blir på 243,1 mill. kroner i 2014.
Dette medlem viser videre til
Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det er foreslått
å kutte alle midler til geologisk kartlegging, noe som innebærer
at bevilgningen til spesielle utgifter reduseres med 130 mill. kroner
til 75,1 mill. kroner.
Dette medlem er glad for at regjeringen
Solberg II har redusert bevilgningene til geologisk kartlegging
med 55 mill. kroner i tråd med løfter om ikke å åpne for petroleumsvirksomhet
i flere områder, men mener allikevel at de øvrige midlene til geologisk
kartlegging også bør kuttes.
Komiteen er opptatt av at utvinning
av olje og gass må skje på mest mulig ressurseffektiv og miljøvennlig
måte.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, viser til at
det høye aktivitetsnivået innen petroleumsnæringen på norsk sokkel
stiller store krav til forvaltningen. Det er derfor viktig at kvaliteten,
fremdriften og kostnadskontrollen ved de ulike prosjektene følges
opp kontinuerlig og offensivt.
Flertallet viser til at høy aktivitet
på sokkelen stiller store krav til myndighetsoppfølging for å sikre at
målsettingen om at virksomheten skal komme hele samfunnet til gode,
fortsatt realiseres. I 2013 har vi opplevd at mange store verftsoppdrag
har blitt satt ut til asiatiske verft og norske verft, og engineering-selskap
har tapt i konkurransen.
Flertallet er bekymret for denne
utviklingen og forutsetter at regjeringen aktivt følger opp det
arbeidet som gjøres i Konkraftregi for å styrke norsk leverandørindustris
situasjon.
Flertallet er av den oppfatning
at dette arbeidet må sees i sammenheng med Oljedirektoratets oppgaver
i arbeidet med å sikre at utbygging blir gjort innenfor de tids-
og kostnadsrammer som legges til grunn for politisk behandling av
prosjektene.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser videre til at fellesskapets
eksponering mot kostnadsoverskridelser og tap på utbygginger ble
redusert gjennom justeringen av friinntekten i oljeskattesystemet,
som ble gjort ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for
2013, og forventer at dette også bidrar til å styrke kostnadsbevissthet
i industrien.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
viser til at realisering av målene som er satt for utviklingen av
norsk sokkel avhenger av fire parallelle aktiviteter: økt utvinning
på felt i drift, utbygging av funn, økt leteaktivitet og åpning
av nye arealer, og som ble lagt i Meld. St. 28 (2010–2011) petroleumsmeldingen
En næring for framtiden.
Flertallet viser til at det er
nødvendig med en jevn lete- og utbyggingsaktivitet for å sikre en
effektiv utnyttelse av de gjenværende ressursene på norsk sokkel.
Utvinningsgraden har utviklet seg positivt i takt med oppbygging
av kompetanse og vellykket utvikling og implementering av ny teknologi,
som f.eks. utstrakt bruk av vann- og/eller gassinjeksjon og boring
av horisontale brønner. Samtidig er utviklingen av ny teknologi
viktig for at utvinning av olje og gass på norsk sokkel skal skje
på mest mulig miljøvennlig måte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
regjeringen Stoltenberg II med sin politikk har lagt til rette for
høy aktivitet og god ressursutnyttelse på norsk sokkel, samtidig
som åpningsprosesser har blitt igangsatt og områder har blitt åpnet
for petroleumsvirksomhet.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer
der dette medlem tar til orde for en kraftig reduksjon
i aktivitetsnivået på sokkelen.
Det foreslås 106,4 mill. kroner på dette kapitlet for
2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), mot 94,8 mill. kroner
i saldert budsjett 2013.
Det budsjetteres med 345,0 mill. kroner til
Petoro AS for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), mot 320,7
mill. kroner i saldert budsjett 2013.
Komiteen viser til
at Petoro AS ivaretar statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
(SDØE), og at selskapet også har fått tillagt oppgaven med å forvalte
statens deltakelse i petroleumsvirksomhet på islandsk kontinentalsokkel.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, understreker
betydningen av selskapets rolle som aktiv partner og deres oppgave
med å maksimere verdien av statens eierandeler på norsk sokkel.
Flertallet merker seg at regjeringen
Stoltenberg II i Prop. 1 S (2013–2014) fortsetter styrkingen av
Petoro ved at driftstilskuddet økes med 16,3 mill. kroner. I Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014) øker regjeringen Solberg tilskuddet ytterligere
med 4 mill. kroner, en påplussing på 1,3 pst.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener det er viktig å styrke Petoro, og er derfor tilfreds med at
regjeringen prioriterer å øke bevilgningen til Petoro med 20,3 mill.
kroner i 2014 sammenlignet med 2013.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til de
nåværende regjeringspartienes tidligere løfter om å finansiere Petoro direkte
over kontantstrømmen fra sokkelen, og Høyres forslag om å øke bevilgningen
med 30 mill. kroner i deres alternative budsjett for 2013. Disse medlemmer merker
seg at disse løfter og forslag materialiserer seg i en bevilgningsøkning
på kun 4 mill. kroner, noe som utgjør knappe 1,3 pst. når de samme
partier sitter i regjering.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at Petoro har en viktig
pådriverrolle i arbeidet med å øke utvinningsgraden på felt der SDØE
deltar. Petoros mulighet til å følge opp modne felt og være en pådriver
for økt utvinning krever økte ressurser. Disse medlemmer er
derfor tilfreds med at regjeringen øker bevilgningene til Petoro
med ytterligere 4 mill. kroner for 2014.
Disse medlemmer viser til at
en del utbygginger på norsk sokkel har opplevd kostnadsoverskridelser
og forsinkelser i planene hva angår produksjonsstart. Samtidig er
det høye kostnadsnivået utfordrende for investeringsviljen på norsk
sokkel. Disse medlemmer vil derfor påpeke viktigheten av
regjeringens varslede satsing for å redusere kostnadsnivået på norsk
sokkel, samt å legge til rette for fortsatt mangfold og konkurranse
på sokkelen ved tildeling av nye konsesjoner og operatørskap.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative budsjettforslag om å overføre finansieringen
til Petoro til den direkte kontantstrømmen, og til forslag om derfor
å redusere overføringene til Petoro med 455 mill. kroner i forhold
til regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
hvor det foreslås å redusere investeringer i regi av Petoro i 2014
fra 30 til 19 mrd. kroner. Kraftige reduksjoner i SDØEs investeringer vil
på sikt få konsekvenser for Petoros driftsbudsjetter.
Det foreslås bevilget 862,9 mill. kroner på
dette kapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), mot
867,3 mill. kroner i saldert budsjett 2013.
Komiteen viser til
at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har en viktig rolle
i å forvalte vannressursene og de innenlandske energiressursene på
en helhetlig og fremtidsrettet måte. I tillegg har NVE en viktig
rolle i å forebygge mot flom og naturskade.
Komiteen viser til at Europa
står fremfor store utfordringer i energisektoren, både når det gjelder
å opprettholde energiforsyningen og for å redusere klimautslipp,
og Norge spiller en viktig rolle for å nå klima- og fornybarmålene
i Norge og Europa.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har registrert
at regjeringen Solberg i sin tiltredelseserklæring vil fjerne kompetanseforskriftens
bemanningskrav for kraftproduksjon og nettselskap, og erstatte denne
med generelle kvalitets- og sikkerhetskrav. Disse medlemmer mener
dette vil kunne svekke den samla forsyningssikkerheten i Norge,
og vil derfor fraråde regjeringen Solberg å foreta et slikt grep.
Disse medlemmer viser til at
det under regjeringen Stoltenberg II er igangsatt store nettutbygginger
i Norge samt forbedringer av mulighetene for kraftutveksling med
utlandet.
Disse medlemmer viser til finansinnstillingen
og Gul bok (Prop. 1 S (2013–2014)), hvor det framgår at disse partiene
foreslår å bevilge 957,9 mill. kroner til kap. 1820 i 2014.
Disse medlemmer viser til at
energi- og vannressurssektoren er viktig for Norge. Energi er viktig
både som innsatsfaktor i andre næringer, og som næring i seg selv.
Derfor vil disse medlemmer også trekke fram den storstilte
utbyggingen av fornybar energi og overføringsnett som regjeringen Stoltenberg
II startet.
Disse medlemmer konstaterer at
regjeringen Solberg ser ut til å videreføre det meste av den energipolitikken
som har vært ført i Norge de siste åtte årene, noe disse
medlemmer mener er avgjørende viktig.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett,
der det er foreslått å sette av 20 mill. kroner ekstra til å utvikle
en helhetlig nasjonal plan for utbygging av fornybar energi. En
slik plan kan bidra til å gi bedre oversikt over hvordan en større
utbygging av fornybar energi kan gjennomføres med minst mulig belastning
på natur og biologisk mangfold. Planen må sees i sammenheng med
den varslede energimeldingen.
Dette medlem viser videre til
Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås å
sette av 50 mill. kroner til å utrede hvordan en storstilt satsing
på havvind i Norge kan gjennomføres. Summen skal også dekke forberedelse
av utlysning av konsesjoner for havvindutbygging.
Dette medlem viser til at det
er nødvendig med et omfattende statlig engasjement for å realisere mulighetene
for å gjøre Norge til en havvindnasjon.
Komiteen viser til
NVEs ansvar for forebygging av ras og flomsikring. I dette arbeidet
skal NVE blant annet ta hensyn til klimaendringer. Komiteen viser
til at flere steder i landet – også i 2013 – har vært utsatt for
flom- og skredulykker som følge av store nedbørmengder. Komiteen mener
at de mange flom- og skredulykkene de siste årene viser at det er
et behov for å satse på dette området i årene som kommer. Komiteen peker
på at vi aldri kan sikre oss hundre prosent mot fremtidige flom-
og skredulykker, men at satsingen på forebyggende tiltak
kan redusere skadene og minske omfanget av flom og skred.
Komiteen er kjent med at klimaendringene
vil gi mer ekstremvær og jevnt over våtere vær i Norge.
Komiteen understreker viktigheten
av at den økte værmessige påkjenningen må reflekteres i offentlig
planlegging. Komiteen viser i den forbindelse til
Meld. St. 33 (2012–2013) Klimatilpasning i Norge, og Meld. St. 15
(2011–2012) Hvordan leve med farene – om flom og skred.
Komiteen er av den formening
at i tillegg til fare- og risikokartlegging av områder som er utsatt for
flom og skred, har overvåking og varsling av flom og skred en sentral
rolle ved å kunne redusere konsekvensene ved aktuelle hendelser.
Med pålitelige varsler i tide til både allmennheten og beredskapsapparatet,
kan man bidra til å redusere opphold og ferdsel i skredutsatte områder,
hindre skader samt bidra til å skape trygghet blant folk som bor
og ferdes i utsatte områder.
Komiteen viser i denne sammenheng
til Åknes/Tafjord Beredskap IKS, som er et interkommunalt selskap
med ansvar for overvåking av områdene Åknes i Stranda kommune, Hegguraksla
i Norddal kommune og Mannen i Rauma kommune.
Komiteen mener regjeringen bør
vurdere om finansiering av overvåking av flom- og skredutsatte områder
skal være et ansvar som skal overføres til staten.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne mener at Norge står for dårlig rustet til å møte
de store utfordringene og kostnadene som vil oppstå som følge av
akselererende menneskeskapte klimaendringer. Dette medlem viser
til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås
å styrke forebyggende arbeid og beredskap overfor klimaendringer
ved å øke tilskuddene til flom- og skredforebygging med 100 mill.
kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, viser til at
det er et stort potensial for småkraftproduksjon i Norge, og at disse
ressursene er viktige virkemiddel for verdiskapingen i store deler
av landet.
Flertallet peker på at småskala
vannkraft ofte er skånsomme utbygginger med små naturinngrep. Flertallet vil
i tillegg peke på at ny teknologi gjør at vannkraft kan bygges ut
langt mer skånsomt enn det som var mulig tidligere. Det er viktig
å ta tilstrekkelige naturvernhensyn ved utbygging av småkraft.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Solberg-regjeringens tiltredelseserklæring,
der det varsles tilpasninger i ordningen med elsertifikater.
Disse medlemmer ber regjeringen
snarest avklare hvilke endringer de vil foreta, slik at usikkerhet
om hva dette innebærer ikke sprer seg i energibransjen.
Disse medlemmer viser til at
konsesjonsbehandlingstiden av småkraftverk er en utfordring. Derfor
er disse medlemmer fornøyd med at regjeringen Stoltenberg
II tok grep og styrket NVE for å redusere konsesjonsbehandlingstiden.
Det vises til at NVE på denne bakgrunn har uttalt at saksbehandlingskøen
skal avvikles innen 2017, slik at flest mulig av de som får konsesjon
kan rekke idriftsettelse innen 2020.
Disse medlemmer viser videre
til Prop. 1 S (2013–2014) og regjeringen Stoltenberg II sitt forslag
om ytterligere å styrke saksbehandlingskapasiteten i NVE.
Disse medlemmer viser til Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014) og forslaget om å redusere post 1 med 2
mill. kroner og post 21 med 3 mill. kroner, i forhold til forslag
i Prop. 1 S (2013–2014).
Disse medlemmer støtter ikke
denne reduksjonen, og viser til at det er viktig å opprettholde
bevilgningene til NVE på et høyt nivå for å sikre at saksbehandlingstiden
for nye konsesjoner ikke øker.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet er tilfreds med at regjeringen vil
jobbe for å redusere samlet konsesjonsbehandlingstid for utbygging
av kraft og overføringsnett for elektrisk kraft, og la kommunen
gi utbyggingstillatelse/konsesjon til små-, mikro- og minikraftverk
samt små vindmølleanlegg.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne mener at småkraft ikke kan klassifiseres som skånsomme
med små naturinngrep.
Dette medlem viser til Direktoratet
for naturforvaltning (DN) sitt innspill til regjeringens energiutvalg
(NOU 2012:9). Direktoratet for naturforvaltning (DN) oppsummerte
at det er gjort for lite forskning der man sammenligner
miljøeffekten av ulike utbyggingsformer og tallfester konflikter
per produsert mengde energi. Men DN konkluderer likevel med at
«det er klare indikasjoner på en totalt sett større miljøbelastning
ved å bygge et stort antall små prosjekter, enn ved å bygge noen
få store med samme produksjon».
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014) der regjeringen foreslår å redusere utjevningen
av overføringstariffer med 90 mill. kroner til 30 mill. kroner.
Slik flertallet ser det vil kutt i utjevningen av
nettariffene gi økte utgifter for husholdninger, jordbruk og ikke minst
næringsliv. Særlig i de deler av landet som har de absolutt høyeste
kostnadene ved overføring og distribusjon av elektrisk kraft som
følge av særlige utfordrende naturgitte forhold og nærings- og bosettingsstruktur.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 S (2013–2014) fremlagt av regjeringen Stoltenberg II, og ønsker
å opprettholde bevilgningen til utjevning av overføringstariffer
med 120 mill. kroner. Disse medlemmer er kjent med
en foreløpig analyse utført av EC Group, som viser at fordelingen
med regjeringen Solbergs forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014),
vil slå uheldig ut for nettkunder i Distrikts-Norge.
Komiteens medlem fra Venstre vil vise
til Venstres alternative budsjettforslag om å redusere bevilgningen
til NVE i forbindelse med utjevning av overføringstariffer med 30
mill. kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014).
Komiteen mener at
dersom Norge de kommende årene skal kunne utnytte de mulighetene
en økt utbygging av fornybar energi vil gi oss, er utbygging av
overføringsnett for elektrisk kraft helt avgjørende. Dette bør gjøres
så skånsomt som mulig og da særlig i sårbare naturområder. Et godt
utbygd nett er også en forutsetning for å kunne ta ut potensialet
for ny kraftproduksjon. I enkelte deler av landet er det i dag ikke
mulig å realisere vann- og vindkraftprosjekt på grunn av manglende
nettkapasitet.
Komiteen viser til at etter en
periode med overinvesteringer på 1980-tallet realiserte energisektoren
betydelige effektivisering på 1990-tallet og tidlig 2000-tall. Etter
en periode med lave nyinvesteringer er vi nå inne i en periode med
høye investeringer både i produksjon og nett. Komiteen viser
til at det i årene som kommer er et stort behov for å styrke kapasiteten
i nettet.
Utbyggingsbehovet skyldes nødvendigheten av bedre
sikkerhet for strømleveransene i noen områder, mer fornybar kraftproduksjon,
forbruksvekst blant annet i petroleumssektoren, industrien og områder med
befolkningsøkning og ønsket om å utjevne regionale ubalanser
og kraftpriser. Det felles norsk-svenske elsertifikatmarkedet og
innlemmelsen av EUs Fornybardirektiv i norsk energipolitikk medfører
betydelige krav til nettutbygging. Det er derfor planlagt og igangsatt
omfattende investeringer.
Komiteen viser til at det er
igangsatt en rekke omfattende investeringer i nettutbyggingen, jamfør Meld.
St. 14 (2011–2012) og Innst. 287 S (2011–2012) og Statnetts nettutviklingsplan. Komiteen viser
til behovet for å fortsette å styrke overføringskapasiteten. Komiteen har
merket seg at Statnett er i gang med store investeringer i sentralnettet,
og i den kommende tiårsperioden skal det investeres for mellom 50–70
mrd. kroner.
Komiteen understreker at med
så store investeringer som er planlagt er det viktig med en streng kostnadskontroll,
og at utbyggingen skjer på en effektiv måte i henhold til budsjett
og tidsbruk. Kraftnettet er et monopol der alle kostnader skal dekkes
av kundene. Samtidig er det sentral infrastruktur som hele samfunnet
er avhengig av. Dette understreker behovet for at investeringene
gjennomføres på en optimal måte.
Komiteen understreker videre
at investeringsplanene er ambisiøse og stiller så vel Statnett som
de regionale og lokale nettselskapene overfor betydelige utfordringer
i årene som kommer.
Samtidig understreker komiteen at
planlagt utbygging av strømnettet må være samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre viser til at de store investeringene som skal
gjøres i sentral- og regionalnettet frem mot 2020, forutsetter en
mer rasjonell nettstruktur med færre og mer robuste nettselskaper
for å ivareta forbrukernes behov.
Komiteen mener at
økt fokus på fornybar energi i Europa gir store muligheter for norsk
energiproduksjon. Norsk vannkraft kan få økt verdi, ikke bare ved
å forsyne Europa med grønn fornybar energi, men også i form av reguleringsevne
for å balansere den kraftige satsingen på sol og vindkraft i resten av
Europa. Omleggingen av energiforsyningen i Europa gir muligheter
for verdiskaping i Norge basert på våre energiressurser. Komiteen mener
derfor at det blir viktig å få bygget ut nye mellomlandsforbindelser,
og viser i den sammenheng til planene om å bygge ut nye forbindelser
til Tyskland og Storbritannia. Komiteen viser til
at det i Storbritannia og Tyskland diskuteres ulike kapasitetsmekanismer.
Komiteen viser til at flere forhold
trekker i retning av økte investeringer i fornybare energikilder
i årene som kommer. Implementering av EUs fornybardirektiv og avtalen
med Sverige om et felles sertifikatmarked er sterke drivere. Mye
av den nye kraftproduksjonen vil komme fra vannkraft uten magasiner
og vindkraft.
Komiteen peker på at dette stiller
store krav til linjenettet, både i Norge og mellom Norge og utlandet.
En styrking av overføringene til utlandet er nødvendig for å håndtere
den økte mengden kraft. Nye utenlandsforbindelser skal baseres på
samfunnsøkonomisk lønnsomhet, herunder virkningen på kraftmarkedet,
forsyningssikkerheten, miljøet, kraftsystemet og behovet for mer
innenlands nett.
Komiteen vil i denne forbindelse
peke på at eksisterende overføringsnett mot utlandet har vist seg
å ha god samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Komiteen peker
videre på at Norge i dag er en del av et europeisk og nordisk kraftmarked,
og at Norge særlig i tørrår er avhengig av import av kraft for å
ha en tilfredsstillende forsyningssikkerhet.
Komiteen mener på generelt grunnlag
at nasjonale kapasitetsmarkeder bør unngås. Hvis norske mellomlandsforbindelser
holdes utenfor kapasitetsmarkedene vil det redusere kablenes lønnsomhet.
Komiteen understreker at utbygging
av ny kapasitet mellom Norge og utlandet må komme fellesskapet,
norske forbrukere og norsk næringsliv til gode, gjennom styrket
forsyningssikkerhet og gjennom insentiver for investeringer i ny
kraftproduksjon.
Komiteen har merket seg at regjeringen
Solberg i Sundvolden-erklæringen har varslet at de vil endre energiloven,
slik at også andre aktører enn Statnett skal kunne eie og drive
utenlandsforbindelsene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil advare mot
en slik endring av energiloven, da det vil bety at staten får redusert kontroll
over nettinvesteringer, viktige kapasitets- og markedsforhold, noe
som vil kunne bety økt sårbarhet i det norske markedet. Bygging
av utenlandskabler får konsekvenser for utbygging av det
nasjonale kraftnettet, og det er derfor viktig at det er systemoperatøren
som har ansvaret for utenlandskablene.
Komiteen understreker
at Norge har et stort potensial for fornybar energiproduksjon både
innen vann, vind, bioenergi og andre fornybare kilder.
Komiteen viser til at energi-
og klimautfordringen må sees i sammenheng, og vil derfor understreke
at fornybar energiproduksjon og energieffektivisering er viktig
for å nå våre klimapolitiske mål.
Dersom vi skal få utnyttet vårt potensial når
det gjelder fornybar energi, anser komiteen det som nødvendig
å styrke overføringskapasiteten for elektrisk kraft innenlands,
samtidig som hensynet til sårbare naturområder ivaretas.
Komiteen peker på at i tillegg
til økte investeringer i kraftnettet, er det viktig å utnytte eksisterende
infrastruktur på en best mulig måte. Automatisk måleravlesing vil
her kunne spille en viktig rolle.
Komiteen viser til at noen nettselskap
har begynt å installere AMS, og at alle nettselskap er pålagt å
installere slike målere hos sine kunder innen 1. januar 2019. AMS
vil kunne øke forbrukernes bevissthet om eget forbruk og energieffektivisering.
AMS gir også muligheten til å styrke effektsituasjonen, ved at en
gjennom bedre informasjon til forbruker kan få til at forbruket
av elektrisk kraft jevner seg ut, og at effekttoppene kan bli mindre.
Når vi krever en robust kraftforsyning for å møte våre behov fullt
ut, er det nettopp effekttoppene som avgjør dimensjoneringen av
kraftnettet.
Det foreslås 154,3 mill. kroner på dette kapitlet for
2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), mot 155,3 mill. kroner
i saldert budsjett 2013.
Av disse midlene budsjetteres det med gebyrinntekter
på 68 mill. kroner, inntekter under oppdrags- og samarbeidsvirksomheter
på 70 mill. kroner og 16,3 mill. kroner i inntekter knyttet til
flom- og skredforebygging.
Det foreslås bevilget 5 mill. kroner på dette
kapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), mot 2 mill.
kroner i saldert budsjett 2013.
Det foreslås bevilget 1,165 mill. kroner på
dette kapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), mot
0,5 mill. kroner i saldert budsjett 2013.
Det foreslås bevilget 1 216 mill. kroner på
dette kapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Saldert
budsjett 2013 under kap 1825 på 11 038,5 mill. kroner er sammensatt
av Spesielle driftsutgifter 22,5 mill. kroner, Overføring til Energifondet
– 1 016 mill. kroner og Kapitalinnskudd – 10 000 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og
Miljøpartiet De Grønne, viser til regjeringens politiske
plattform hvor det står at regjeringen vil fastsette og fremme en sak
om et ambisiøst og kvantifiserbart nasjonalt mål for energieffektivisering. Flertallet vil
understreke behovet for et at et slikt mål fastsettes, og imøteser en
sak til Stortinget.
Komiteen peker på
at Enova er et sentralt virkemiddel i politikken for energiomlegging
og energieffektivisering i Norge, og forvalter betydelige midler
bevilget fra Stortinget i dette arbeidet.
Komiteen viser til at det foreslås
bevilget 1 216 mill. kroner til post 50 Overføring til Energifondet
i 2014, som er en økning på 200 mill. kroner i forhold til saldert
budsjett 2013.
Komiteen viser til klimaforliket
i Stortinget våren 2012, hvor det ble enighet om å etablere fondet for
klima, fornybar energi og energiomlegging med utgangspunkt i Enovas
Grunnfond med to deler. En del som skulle ivareta Enovas tradisjonelle
oppgaver, og en som skulle ivareta den nye satsingen på klimateknologi.
Komiteen viser til at avkastningen
fra et fondsnivå som går utover et nivå på 25 mrd. kroner, skal
brukes til å finansiere klimateknologisatsingen.
Komiteen viser til at det i forliket
ble enighet om å trappe opp fondskapitalen til 50 mrd. kroner i 2016,
med en økning på 10 mrd. kroner i 2013, 5 mrd. kroner i 2014 og
5 mrd. kroner i 2015 og 5 mrd. kroner i 2016.
Komiteen viser til at satsingen
på klimateknologi skal ha som mål å redusere klimagassutslipp og gi
varige energibesparelser i industrien gjennom å utvikle og ta i
bruk teknologier som kan bidra til dette. Det legges til grunn at
satsingen rettes inn mot utvikling av ny teknologi og støtte til
teknologier nær markedsintroduksjon, bl.a. skal Enova kunne gi støtte
til investeringer i fullskala produksjonslinjer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og
Miljøpartiet De Grønne, viser til samarbeidsavtalen mellom
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
og regjeringens politiske plattform, hvor det står at avkastningen
fra miljøteknologifondet skal økes. Flertallet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en tidsplan
for økningen i avkastningen fra fondet for klima, fornybar energi
og energiomlegging i forbindelse med revidert statsbudsjett for
2014.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til den
store innsatsen regjeringen Stoltenberg la ned i utvikling av ny
energi- og klimateknologi gjennom blant annet Enova-satsingen og
elsertifikatordningen. I årene 2006–2012 er det satt i drift nye
vann- og vindkraftanlegg med en årlig produksjonskapasitet tilsvarende
om lag 6,3 TWh, også utbyggingen av fjernvarme har økt betydelig
siden 2005. Samlet ble det levert 3,7 TWh fjernvarme i 2011. Den
rød-grønne regjeringen har lagt stor vekt på arbeidet med å utvikle
teknologier og løsninger som skal medvirke til å redusere klimagassutslippene.
Disse medlemmer viser til at
utslippene av klimagasser i Norge i 2012 var de laveste siden 1995, med
unntak av kriseåret 2009.
Disse medlemmer viser til at
fondet for klimateknologi, fornybar energi og energiomlegging ble
opprettet i forbindelse med St.Meld 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk.
Disse medlemmer vil trekke fram
viktigheten av tiltak rettet mot investeringer i industrien, for økt
energieffektivisering og klimatiltak. Slike tiltak er bra klimapolitikk
og bra industripolitikk. Økt energieffektivisering styrker konkurransekraften
til norsk landbasert industri. Disse medlemmer viser
til at flere industribedrifter har fått støtte fra Enova til slike
tiltak. Disse medlemmer mener god klimapolitikk og
god næringspolitikk bør henge sammen.
Disse medlemmer viser til finansinnstillingen
Innst. 2 S (2013–2014) og Gul bok (Prop. 1 LS (2013–2014)), hvor
det framgår at partiene Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet foreslår å bevilge 6,216 mrd. kroner til dette
kapitlet i 2014, herunder 1,216 mrd. kroner til overføring til energifondet,
og 5 mrd. kroner i kapitalinnskudd.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative budsjettforslag om å styrke energifondet med
5 mrd. kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014).
Komiteen vil understreke
at det er et stort potensial for energieffektivisering i husholdninger,
offentlig sektor, næringslivet og industrien. Komiteen viser
til at om lag 50 pst. av Norges netto innenlands stasjonære sluttforbruk
av energi brukes til drift av bygninger og funksjonalitet for brukerne.
Komiteen viser til at private
husholdninger står for om lag 60 pst. av energiforbruket i Norges bygningsmasse.
Derfor er det viktig at privatpersoner har insentiver til å investere
i energieffektiviseringstiltak.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og
Miljøpartiet De Grønne, imøteser av den grunn regjeringens
varslede innføring av skattefradrag for ENØK-tiltak i husholdningene.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre. Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til samarbeidsavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, og til regjeringens politiske plattform, hvor det står
at det skal innføres skattefradrag for ENØK-investeringer i hjemmet.
Dette flertallet vil understreke
viktigheten av at regjeringen arbeider raskt med etablering av ordningen
slik at man unngår midlertidig markedssvikt i ENØK-markedet i påvente
av det varslede skattefradraget. Dette flertallet mener
ordningen med skattefradrag for ENØK-tiltak må være enkel å administrere
for ligningsmyndighetene og enkel å forholde seg til for skattyterne. Dette
flertallet mener ENØK-fradraget må innføres uavhengig av
vurderingen av et eventuelt ROT-fradrag.
Dette flertallet fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme en ordning med
skattefradrag for ENØK-tiltak i husholdningene så snart som mulig
og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2015.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at husholdninger står for om lag en tredjedel av vårt totale
stasjonære energiforbruk. Disse medlemmer har merket
seg at energibruk per kvadratmeter i husholdningene har
gått ned med 14 pst. sammenliknet med 1990, og at nesten 77 pst.
av energien brukt i norske husstander i 2010 var strøm.
Disse medlemmer viser til at
vi i Norge har et godt støttesystem for energieffektivisering, og
klare insentiver gjennom Enova, men også gjennom Husbanken, avgiftssystemet
og plan- og bygningsloven. Siden 2006 har innsatsen for energiomlegging
i husholdninger blitt vesentlig styrket på alle områder. Disse
medlemmer viser til at virkemidlene som er satt i verk fra
2010 til 2020 vil gi en effekt på 15 TWh energieffektivisering i
bygninger.
Disse medlemmer viser til at
partiene som nå utgjør det parlamentariske flertallet i Norge har varslet
at de vil innføre et skattefradrag for ENØK-tiltak. Disse
medlemmer vil videre advare mot den politikken regjeringen
nå fører, hvor den varsler nye insentiver uten å innføre dem. Det
kan føre til at markedet settes på vent til ordningen eventuelt
kommer på plass. Dette kan gi svært negative konsekvenser for aktørene
i markedet.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
der det er foreslått å øke den samlede bevilgningen til Enova med
1 mrd. kroner.
Dette medlem mener styrkingen
av fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging i regjeringens
forslag til budsjett for 2014 er et positivt steg, men at tiltaket
ikke gir et tilstrekkelig løft for arbeidet med energieffektivisering. Dette
medlem vil derfor, ut over økningen av Fondet for klima,
fornybar energi og energiomlegging, bevilge 1 mrd. kroner direkte
til Enova som kan disponeres i 2014. Storparten av midlene skal
gå til økt støtte for enøk-innsats både i industrien, i boliger
og andre bygg. Samtidig skal 200 mill. kroner av summen øremerkes
en særskilt satsing på introduksjon av solenergi, inkludert både
termisk og elektrisk energi.
Dette medlem ber regjeringen
legge frem et ambisiøst og konkret mål for energieffektivisering
i byggsektoren i tråd med tidligere anbefalinger fra Arnstad-utvalget.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
der det er foreslått å opprette et eget biogassprogram under kap.
1825 (ny post) med navnet «Biogassprogrammet».
Dette medlem viser til at biogass
er en fornybar energibærer som har spesifikke fordeler ved at den
kan erstatte fossilgass i industrielle anvendelser der gassformig
energi er best egnet, og at den også kan anvendes til transport,
samtidig som det finnes et ressursgrunnlag for biogass som ikke
konkurrerer om arealer med matproduksjon eller karbonlagring. Ressursgrunnlaget
inkluderer matavfall, industriavfall, kloakk, deponigass og husdyrgjødsel,
potensielt også avføring fra oppdrettsanlegg. I dag er biogassproduksjon
ikke tilstrekkelig lønnsom til at grønne sertifikater alene kan
ventes å utløse det meste av potensialet.
Dette medlem ønsker derfor en
egen tilskuddsordning til biogassproduksjon. Miljødirektoratet har
i en utredning fra i år vurdert potensialet for biogassproduksjon
fra våtorganisk avfall og husdyrgjødsel alene til 1,7 TWh per år.
Det er også skissert mulige støtteordninger, enten investerings-
eller produksjonsstøtte, som vil kunne utløse resten av potensialet.
Dette medlem peker på at biogassproduksjon
basert på våtorganisk avfall nærmer seg grensen for bedriftsøkonomisk
lønnsomhet, mens produksjon basert på husdyrgjødsel ennå er klart
ulønnsomt og vil kreve større tilskudd for å utløses. De samlede
investeringene som kreves er estimert til 9,5 mrd. kroner.
Dette medlem mener at det bør
innføres en investeringsstøtte til nye biogassanlegg, der støtten graderes
etter hvilken andel av andre substrat enn våtorganisk avfall anlegget
vil behandle, og dette medlem ønsker å bevilge 300
mill. kroner til dette formålet i 2014.
Fjorårets avkastning av kapitalen i Fond for
klima, fornybar energi og energiomlegging føres årlig inn på statsbudsjettets
inntektsside under denne posten, og tilsvarende beløp bevilges årlig
på statsbudsjettets utgiftsside under kap. 1825, post 50 Overføring
til Energifondet.
Avkastningen av den samlede fondskapitalen vil gi
en samlet utbetaling på 1 216 mill. kroner i 2014, jf. Prop. 1 S
Tillegg 1 (2013–2014).
Konsesjonsavgiftsfondet foreslås avviklet i 2014,
jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Det foreslås videre at gjenværende
kapital i Konsesjonsavgiftsfondet som anslås til om lag 50 mill.
kroner, inntektsføres under overføring fra fondet i statsbudsjettet
for 2014.
Komiteen registrerer
at regjeringen vil legge ned Konsesjonsavgiftsfondet i løpet av
2014. Komiteen forutsetter at statens andel av konsesjonsavgifter
fra vannkraftutbygging blir omgjort til sektoravgift når Konsesjonsavgiftsfondet
avvikles.
Det foreslås bevilget 741,5 mill. kroner på
dette kapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), mot
768,95 mill. kroner i saldert budsjett 2013.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, viser til at
petroleumsnæringen er sentral i norsk økonomi og næringsliv
og er en viktig drivkraft i norsk teknologiutvikling.
De uutnyttede ressursene på norsk sokkel ligger slik til at det
vil kreve forskning og teknologiutvinning for særlig å øke utvinningsgraden
fra eksisterende felt og øke utvinningen fra modne områder.
Flertallet viser til at arbeidet
med å forlenge levetiden og øke utvinningsgraden i eksisterende
felt må skje på en mest mulig kostnadseffektiv og miljøvennlig måte.
Flertallet viser til at det i
2013 er opprettet et forsknings- og kompetansesenter innenfor arktiske utfordringer
ved Universitetet i Tromsø. Målet er å bygge opp et forskningsmiljø
som er relevant for oljenæringen i nord og i arktiske strøk.
Flertallet viser til at det i
2013 ble opprettet et forskningssenter for økt utvinning ved Universitetet i
Stavanger. Ett av målene er at det skal legges til rette for samarbeid
mellom industrien og forskningsmiljøene slik at nye løsninger kan
tas i bruk.
Flertallet merker seg at Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014) fra regjeringen Solberg øker bevilgningen
med 26 mill. kroner, totalt 673,6 mill. kroner til petroleumsforskning
over Norges forskningsråd, og at midlene skal gå til forskningsprogrammene
PETROMAKS 2 og DEMO 2000.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringen
Stoltenberg II sin betydelige innsats på forskningsområdet, som
har betydd at den offentlige finansieringen av forskning har økt
med reelt 6,7 mrd. kroner i perioden 2005–2013 (inkludert Skattefunn).
Dette tilsvarer en realvekst på 32,1 pst. Med forslaget til statsbudsjett
for 2013, jf. Prop. 1 S (2013–2014), har nivået på den offentlige
forskningsfinansieringen (inkludert Skattefunn) blitt hevet til
27,4 mrd. kroner i 2013 (0,92 pst. av anslått BNP for 2012).
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
der det foreslås å redusere bevilgningen til petroleumsforskning
med 81 mill. kroner.
Dette medlem mener at det ikke
er en statlig oppgave å bruke penger på petroleumsforskning, og det
foreslås derfor i Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
at alle utgifter til petroleumsforskning som ikke er knyttet
til inngåtte kontrakter, kuttes.
Komiteen mener det
er nødvendig å utvikle teknologi og kompetanse som bidrar til effektiv
energiomlegging og et miljøvennlig energisystem i Norge. Høyt nivå
på forskning på fornybar energi er viktig både for å utvikle ny
teknologi og for å redusere kostnadene ved produksjon av alternative
energiformer.
Komiteen viser til ENERGIX som
er Forskningsrådets nye hovedaktivitet innenfor miljøvennlig energi,
og som har overtatt porteføljen til forløperen RENERGI. Det nye
programmet skal gi ny kunnskap som fremmer en langsiktig og bærekraftig
omstilling av energisystemet, med mer fornybar energi, mer energieffektive
løsninger, økt integrasjon mot Europa og økt behov for fleksibilitet.
Komiteen er opptatt av å styrke
forskningssentrene for fornybar energi (FME-sentrene), samt opprette
et eget senter for geotermisk energi i tråd med klimaforliket.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, støtter
ikke Sundvolden-plattformens punkt om å etablere et FME-senter for
Thorium. Flertallet viser bl.a. til komiteens høring
7. november 2013 der alle miljøorganisasjoner som deltok, avviste
støtte til dette punktet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til Sundvolden-erklæringen hvor
regjeringen vil opprette et eget FME-senter for Thorium.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
der det er foreslått å doble bevilgningen til Forskningssentrene
for miljøvennlig energiteknologi (FME), til 290 mill. kroner.
Dette medlem mener at offentlige
forskningsmidler først og fremst bør brukes på å stimulere til
en raskere overgang til en 100 pst. fornybar energiforsyning. Av
hensyn til målet om å begrense den globale oppvarmingen til under
to grader, må denne omstillingen skje raskest mulig. Det er derfor
en viktig statlig oppgave å bidra til raskere teknologiutvikling
og reduserte kostnader ved utbygging av fornybar energi og energisparing. Dette
medlem viser til sitt alternative budsjett der den samlede
bevilgningen til Norges Forskningsråd er foreslått økt med 64 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at arbeidet med å etablere et teknologisenter for CO2-fangst og lagring på Mongstad (TCM) har
gitt verdifull læring for både bygging og drift av store fangstanlegg.
Arbeidet som er lagt ned i å utrede fullskala fangst, transport
og lagring av CO2 fra Kårstø og Mongstad
har gitt vesentlig bidrag til modning av teknologier for CO2-håndtering til nytte for fremtidige
prosjekter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
CLIMIT-programmet siden opprettelsen i 2005 har støttet et stort
antall FoU- og demonstrasjonsprosjekter, og er tilfredse med at
regjeringen Stoltenberg II foreslo å styrke programmet med 100 mill.
kroner over to år. Disse medlemmer forutsetter at
kunnskap og erfaring fra arbeidet med fullskala CO2-håndtering
på Mongstad og Kårstø systematiseres, og at det legges til rette
for at denne kunnskapen blir gjort tilgjengelig for aktører internasjonalt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, viser til at
stiftelsen INTSOK gjør en viktig jobb med å tilrettelegge for økt
internasjonalisering av norsk petroleumsindustri.
Komiteen viser til
at INTPOW har som mål å styrke det langsiktige grunnlaget for verdiskaping
og sysselsetting i den norske fornybare energinæringen og gjøre
den mer slagkraftig internasjonalt.
Komiteen er opptatt av å utnytte
det store eksportpotensialet hos norske energibedrifter, og har merket
seg at innsatsen særlig skal konsentreres om fornybare energikilder
som vannkraft, vindkraft og solenergi. Dette er viktig for å sikre
at norsk næringsliv får ta del i det grønne skiftet fra fossil til
fornybar energiproduksjon i verden.
Det foreslås bevilget 2 325,3 mill. kroner på
dette kapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteen merker seg
at regjeringen Stoltenberg II besluttet å avslutte arbeidet med
fullskala rensing av Mongstad, ettersom teknisk risiko og redusert
drift ved gasskraftverket gjør at prosjektet ikke lenger fremstår
som egnet referanseprosjekt. Komiteen støtter denne
beslutningen.
Komiteen mener at Norge i lys
av våre internasjonale forpliktelser for teknologiutvikling og -overføring,
jamfør Klimakonvensjonen artikkel 4.1 (c) og 4.3 og Kyotoprotokollen
artikkel 2, har et medansvar for å bidra til utvikling av teknologi
som reduserer CO2-utslipp.
Komiteen viser til formuleringen
fra klimaforliket i 2012, hvor alle daværende partier på Stortinget
gikk inn for at:
«Komiteen mener Norge skal ha en ambisjon om å realisere
minst ett fullskala anlegg for fangst og lagring av CO2 innen 2020».
Komiteen bemerker at arbeidet
med å utvikle og ta i bruk teknologi for CO2-fangst
og -lagring er krevende, men at det er gjort fremskritt i utviklingen av
teknologi det siste tiåret som det kan bygges videre på.
Komiteen merker seg at teknologisenteret
på Mongstad ble etablert med mål om å skape en arena for langsiktig
og målrettet utvikling, testing og kvalifisering av teknologi for
CO2-fangst, jf. Meld. St. 21 (2011–2012)
Norsk klimapolitikk. Regjeringen Stoltenberg II valgte nylig å avslutte
planleggingsarbeidet med fullskalaprosjektet på Mongstad.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, mener utvikling
av teknologi for CO2-håndtering er avgjørende
for vår evne til å redusere globale klimagassutslipp. Både FNs klimapanel
og Det internasjonale energibyrået fremhever dette som den viktigste
enkeltstående teknologien for å redusere klimagassutslipp.
Flertallet støtter Norges uttalte
ambisjon om å spille en ledende rolle i utviklingen av teknologi
for CO2-håndtering.
Flertallet foreslår:
«Stortinget samtykker i ambisjonen om å realisere
minst ett fullskalaanlegg for fangst og lagring av CO2 innen 2020.»
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og
Miljøpartiet De Grønne, mener at det er viktig at det gjøres
et grundig arbeid før det besluttes hvordan ambisjonen om å realisere
fullskala CO2-håndtering best kan nås. Dette
flertallet er derfor tilfreds med at regjeringen vil starte
med å utarbeide en strategi for den videre satsingen på CO2-håndtering, jf. Prop. 1 S Tillegg 1
(2013–2014).
Dette flertallet viser til at
regjeringen Stoltenberg II siden den tiltrådte i 2005 gav klare
løfter om fullskala CO2-rensing av gasskraftverket
på Kårstø innen 2009, og fullskala CO2-fangst
og lagring fra kraftvarmeverket og prosessanlegget på raffineriet på
Mongstad innen 2014.
Dette flertallet viser til at
ingen av løftene ble innfridd, og at de milliardene som så langt
er brukt i disse prosjektene har kastet lite av seg, med unntak
av Teknologisenteret på Mongstad (TCM). Dette viser at det er lett
å ha høye ambisjoner, men langt vanskeligere å gjennomføre dem i
praksis. Det er derfor viktig med en realistisk tilnærming til hvilke
prosjekter man vil gjennomføre først.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er tilfreds med at regjeringen vil satse bredt på å utvikle kostnadseffektiv teknologi
for fangst og lagring av CO2, og har
en ambisjon om å realisere minst ett fullskalaanlegg for CO2-fangst innen 2020, jf. Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
Norge har brukt store ressurser for å utvikle teknologi for CO2-håndtering og at betydelige fremskritt
har blitt gjort. Teknologisenteret for CO2-fangst
på Mongstad ble åpnet i 2012 og er et unikt anlegg i verdenssammenheng. Utredning
av fullskala fangst, transport og lagring av CO2 fra
Kårstø og Mongstad har bidratt vesentlig til modning av teknologier
for CO2-håndtering. Arbeidet med fullskala
CO2-håndtering på Mongstad har til nå
i stor grad vært av generell karakter, og har bidratt til å utrede
og kvalifisere mulige teknologier. Slik planen for prosjektets videre
utvikling var, ville videre arbeid i mindre grad ha overføringsverdi
til andre prosjekter.
Disse medlemmer støtter regjeringen
Stoltenberg IIs hovedmål og endrede strategi for arbeid med CO2-håndtering, som innebærer at det utvikles et
program for utvikling av fullskala CO2-håndteringsprosjekter.
Satsingen på Teknologisenteret for CO2-fangst
på Mongstad (TCM) og CLIMIT-programmet styrkes.
Disse medlemmer viser til Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014) fra regjeringen Solberg, hvor satsingen
på CO2-håndtering blir sterkt redusert
under henvisning til at det skal etableres en ny strategi for arbeidet
med CO2-håndtering. Disse medlemmer merker
seg mangelen på tidsperspektiv for etablering av en slik strategi,
og mener at dette sammen med avlysning av anbudskonkurransen for
anskaffelse av utredninger til CCS mulighetsstudien gir høy risiko
for forsinkelser i arbeidet. Disse medlemmer mener
på denne bakgrunn at regjeringen bør komme tilbake med en fremdriftsplan
så snart som mulig.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) forslag til romertallsvedtak
XIX under Olje- og Energidepartementet, inviterer Stortinget til
å vedta at ambisjonen nå skal være «minst ett fullskala demonstrasjonsanlegg innen
2020».
Disse medlemmer viser videre
til romertallsforslag XX fra Prop. 1 S (2013–2014). Disse medlemmer ønsker
å opprettholde forslaget som sitt primære standpunkt.
Disse medlemmerforeslår:
«Stortinget samtykker til etableringen av et
CO2- håndteringsprogram som har som mål
å realisere fullskala CO2 håndteringsprosjekter
i Norge. Stortinget legger til grunn at staten skal sikre økonomiske og
andre rammevilkår som kan utløse minst ett slikt prosjekt.»
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til at karbonfangst og lagring ikke er en del
av en varig løsning på klimakrisen, ettersom en overgang til 100
pst. fornybar energi uansett er nødvendig for å oppnå varig energisikkerhet og
uavhengighet av begrensede ressurser som olje, kull og gass. Samfunnets
ressurser bør derfor hovedsakelig brukes på å etablere infrastruktur
for produksjon og distribusjon av fornybar energi. Dette medlem viser
til at mye tyder på at flere fornybare energikilder vil kunne utkonkurrere
fossile alternativer på pris i løpet av kort tid.
Komiteen er tilfreds
med at Gassnovas arbeid med å utrede fullskala CO2-håndtering
videreføres. Komiteen er også tilfreds med at Olje-
og energidepartementet har bedt om at dialogen med virksomhetene
som har deltatt i Gassnovas anbudskonkurranse videreføres, slik
at deres synspunkter blir inkludert i det videre arbeidet, jf. Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteen viser til at det pågår
et arbeid med å utvikle teknologi for produksjon av omega-3-rik
biomasse med bruk av fanget CO2. Arbeidet
drives frem av Universitetet i Bergen, fiskefôrprodusenter, kommuner
i Nordhordland og Hordaland fylkeskommune. Komiteen anser
dette som en interessant verdikjede for bruk av CO2. Komiteen ber
regjeringen vurdere hvordan det offentlige virkemiddelapparatet
kan bidra til at fanget CO2 fra TCM kan
inngå i prosjekter som bruker CO2 som
innsatsfaktor og ressurs.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
her til at dette for eksempel kan være gjennom medeierskap i pilotanlegg
for forskning på dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014) fra regjeringen Solberg, hvor bevilgningen
til Gassnova reduseres med 10 mill. kroner, med begrunnelse i at
planleggingen av fullskala CO2-håndtering
på Mongstad avsluttes. Disse medlemmer stiller seg
undrende til denne begrunnelse ettersom avslutning av denne planleggingen
også lå inne i Prop. 1 S (2013–2014) fra regjeringen Stoltenberg
II. Disse medlemmer er bekymret for at redusert fremdrift
i arbeidet med CO2-håndtering vil føre
til frafall av kompetanse og gjennomføringskraft i arbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at Teknologisenteret på Mongstad har vært i drift i over
ett år og har gitt nyttige erfaringer både med bygging og drift av
CO2-fangstanlegg. Flertallet er
tilfreds med at regjeringens strategi for videre satsing på CO2-håndtering også vil ta for seg hvordan
Teknologisenteret kan bidra til å nå regjeringens ambisjoner på
området, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
den viktigste suksessfaktoren for teknologisenteret er god utnyttelse av
anleggene.
Disse medlemmer merker seg at
det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) fra regjeringen Solberg foreslås
å redusere bevilgningen med 100 mill. kroner i forhold til regjeringen
Stoltenberg IIs budsjettforslag, og at forslaget om at Olje- og
energidepartementet kan pådra staten forpliktelser utover dette
for inntil 300 mill. kroner utgår. Denne endringen reduserer mulighetene
for bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur. Likeledes reduseres
mulighetene for økte testmuligheter, noe som vil gjøre TCM mindre attraktiv
for teknologileverandører og industripartnere.
Disse medlemmer viser til at
teknologisenteret skal være en arena for langsiktig og målrettet
utvikling av teknologi for CO2-fangst,
jf. Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk. Disse medlemmer støtter
derfor at det legges til rette for testaktiviteter også
utover den avtalte driftsperiode, herunder satsing på nye teknologianlegg
i mindre skala, slik det er beskrevet i Prop. 1 S (2013–2014). Disse medlemmer mener
dermed at det bør bevilges 150 mill. kroner til formålet, slik det
er beskrevet Prop. 1 S (2013–2014) fra regjeringen Stoltenberg II.
Det budsjetteres med 1 214 mill. kroner for
2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Gassteknologifondet foreslås avviklet fra 2014, og
det foreslås at gjenværende 2 000 mill. kroner inntektsføres under
post 95 Fondskapital.
SDØEs andel av investeringene på kontinentalsokkelen
forventes for 2014 å bli om lag 30 000 mill. kroner for 2014, jf.
Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), mot 28 000 mill. kroner i saldert
budsjett 2013.
Komiteenhar merket seg at SDØEs andel av investeringene
på kontinentalsokkelen for 2014 er estimert til om lag 30 000 mill.
kroner, som er en økning på 2 000 mill. kroner i forhold til saldert
budsjett 2013. Komiteen har merket seg at de største investeringene
for SDØE i 2013 knytter seg til Troll, Gullfaks, Oseberg, Heidrun
og Åsgård.
Komiteen har merket seg at det
er inngått kontraktsmessige forpliktelser for SDØE relatert til
utbygging av nye felt, og at disse investeringsforpliktelsene ved
utgangen av 2012 var på 19 mrd. kroner for hele utbyggingsperioden.
Komiteens medlem fra Venstre vil
for øvrig vise til sitt alternative budsjettforslag om å redusere
SDØEs investeringer med 2 mrd. kroner i forhold til regjeringens
forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Dette medlem viser til sitt alternative
budsjettforslag om å overføre finansieringen til Petoro til den
direkte kontantstrømmen, og dette medlem vil derfor
opprette nye poster på SDØE med 455 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
der det foreslås at SDØEs foreslåtte investeringer i 2014 skal reduseres
fra 30 til 19 mrd. kroner. Statsråden i OED er spurt om hvor mye
av SDØEs foreslåtte investeringer i 2014 som er bundet til allerede
inngåtte kontrakter, men dette medlem har ikke fått
mer oppdaterte tall enn tallene i Prop. 1 S (2013–2014), som viser
at 19 mrd. kroner var bundet til inngåtte kontrakter ved inngangen til
2013.
Det budsjetteres med 143 200 mill. kroner for 2014,
jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), mot 157 400 mill. kroner i
saldert budsjett 2013.
Komiteenhar
merket seg at driftsresultatet for SDØE er budsjettert til 115 500
mill. kroner i 2014, en reduksjon på 13 500 mill. kroner i forhold
til saldert budsjett 2013, og en reduksjon på 9 400 mill. kroner
i forhold til gjeldende budsjett for 2013.
Det foreslås bevilget 2 mill. kroner på dette
kapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), mot 1,8
mill. kroner i saldert budsjett 2013.
Komiteen viser til at Statnett
spiller en helt sentral rolle i utviklingen av fremtidens energisystem i
Norge. Et godt utbygget og sikkert kraftnett er avgjørende for god
forsyningssikkerhet, for næringsutvikling og for tilrettelegging
for ny produksjon. Statnett legger opp til å fortsette investeringsprogrammet som
startet under regjeringen Stoltenberg II.
Komiteen viser til at regjeringen
Stoltenberg II i Prop. 1 S (2013–2014) foreslo et kapitalinnskudd i
Statnett på 3,25 mrd. kroner over kap. 1826 post 90. Komiteen viser
videre til at det over kap. 5680 post 85 (som behandles av finanskomiteen)
foreslås å ikke ta utbytte fra Statnett SF. Komiteen mener at
de nevnte forslagene styrker Statnetts evne til å gjennomføre de
store og viktige oppgavene selskapet står overfor.