Komiteen har merket seg at ved
vedtak i Stortinget 26. november 2013 er netto rammebeløp for rammeområde
17 fastsatt til kr 49 514 153 000, jf. Innst. 2 S (2013–2014).
I etterfølgende tabell gis en oversikt over
budsjettforslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
innenfor vedtatt ramme. Videre er tatt inn primærforslagene fra
Arbeiderpartiet og Senterpartiet og fra Venstre. I tabellen er endring
sammenliknet med forslag Prop. 1 S med Tillegg 1 (2013–2014) satt
i parentes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpaertiet,
Senterpartiet og Venstre viser til de respektive partiers
alternative forslag til ramme for rammeområde 17 i Innst. 2 S (2013–2014)
og til de respektive partiers primærstandpunkter i kapittel 2.2
Generelle merknader fra komiteen.
Disse medlemmer har ikke justert
sine primærstandpunkt etter Stortingets bevilgningsvedtak og vil
ikke fremme forslag innenfor tildelt ramme under rammeområde 17.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
fremforhandlet budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre, og vil ved voteringen stemme subsidiært
for forslaget til Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti under
rammeområde 17.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
med Tillegg 1 | H, FrP, KrF | A, Sp | V |
| | | | | | |
Utgifter (i hele
tusen kroner) |
456 | | Direktoratet for
nødkommunikasjon | 1 738 795 | 1 738 795 (0) | 1 738 795 (0) | 1 738 795 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 490 163 | 490 163 (0) | 490 163 (0) | 490 163 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og
vedlikehold | 1 248 632 | 1 248 632 (0) | 1 248 632 (0) | 1 248 632 (0) |
541 | | IKT-politikk | 18 879 | 18 879 (0) | 0 (-18 879) | 18 879 (0) |
| 22 | Samordning av IKT-politikken | 10 472 | 10 472 (0) | 0 (-10 472) | 10 472 (0) |
| 71 | Tilskudd til fri programvare | 4 500 | 4 500 (0) | 0 (-4 500) | 4 500 (0) |
| 73 | Tilskudd til digital kompetanse | 3 182 | 3 182 (0) | 0 (-3 182) | 3 182 (0) |
| 74 | Tilskudd til IKT-standardisering | 725 | 725 (0) | 0 (-725) | 725 (0) |
542 | | Internasjonalt IKT-samarbeid
og utviklingsprogram | 23 832 | 23 832 (0) | 0 (-23 832) | 23 832 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 4 477 | 4 477 (0) | 0 (-4 477) | 4 477 (0) |
| 70 | Tilskudd til internasjonale program | 19 355 | 19 355 (0) | 0 (-19 355) | 19 355 (0) |
1062 | | Kystverket | | 0 | 2 611 854 | 0 |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 0 (0) | 1 691 794 (+1
691 794) | 0 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 0 | 0 (0) | 62 930 (+62
930) | 0 (0) |
| 30 | Nyanlegg og større vedlikehold | 0 | 0 (0) | 525 860 (+525
860) | 0 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 0 | 0 (0) | 191 120 (+191
120) | 0 (0) |
| 60 | Tilskudd til fiskerihavneanlegg | 0 | 0 (0) | 61 980 (+61
980) | 0 (0) |
| 70 | Tilskudd Redningsselskapet | 0 | 0 (0) | 78 170 (+78
170) | 0 (0) |
1070 | | Samfunnet Jan Mayen
og Loran-C | | 0 | 44 410 | 0 |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 0 (0) | 44 410 (+44
410) | 0 (0) |
1300 | | Samferdselsdepartementet | 258 288 | 259 588 (+1 300) | 214 3000 (-43 988) | 258 288 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 175 108 | 172 908 (-2
200) | 137 000 (-38
108) | 175 108 (0) |
| 70 | Tilskudd til internasjonale organisasjoner | 33 050 | 33 050 (0) | 32 800 (-250) | 33 050 (0) |
| 71 | Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv. | 38 200 | 41 700 (+3 500)) | 41 700 (+ 3
500) | 38 200 (0) |
| 72 | Tilskudd til samferdselsberedskap | 2 800 | 2 800 (0) | 2 800 (0) | 2 800 (0) |
| 73 | Tilskudd til kystkultur | 9 130 | 9 130 (0) | 0 (-9 130) | 9 130 (0) |
1301 | | Forskning og utvikling
mv. | 220 975 | 260 975 (+40 000) | 211 600 (-9 375) | 333 575 (+112 600) |
| 21 | Utredninger vedrørende miljø,
trafikksikkerhet mv. | 23 075 | 23 075 (0) | 15 700 (-7 375) | 23 075 (0) |
| 50 | Samferdselsforskning | 148 300 | 148 300 (0) | 126 300 (-22
000) | 148 300 (0) |
| 72 | Tilskudd til miljøvennlig transport, Transnova-prosjektet | 49 600 | 89 600 (+40
000) | 69 600 (+20
000) | 137 200 (+87
600) |
| 75 | Tilskudd til Nord-Norge-linjen | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 25 000 (+25
000) |
1310 | | Flytransport | 681 000 | 681 000 (0) | 681 000 (0) | 681 000 (0) |
| 70 | Kjøp av innenlandske flyruter | 681 000 | 681 000 (0) | 681 000 (0) | 681 000 (0) |
1311 | | Tilskudd til regionale
flyplasser | 35 000 | 35 000 (0) | 35 000 (0) | 35 000 (0) |
| 71 | Tilskudd til ikke-statlige flyplasser | 35 000 | 35 000 (0) | 35 000 (0) | 35 000 (0) |
1313 | | Luftfartstilsynet | 194 000 | 194 000 (0) | 194 000 (0) | 194 000 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 194 000 | 194 000 (0) | 194 000 (0) | 194 000 (0) |
1314 | | Statens havarikommisjon
for transport | 63 400 | 63 400 (0) | 63 400 (0) | 63 400 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 63 400 | 63 400 (0) | 63 400 (0) | 63 400 (0) |
1320 | | Statens vegvesen | 24 147 550 | 23 875 050 (-272 500) | 22 798 500 (-1 349 050) | 23 070 550 (-1 077 000) |
| 23 | Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant-
og kjøretøytilsyn m.m. | 9 747 000 | 9 622 000 (-125
000) | 9 347 000 (-400
000) | 9 547 000 (-200
000) |
| 26 | Vegtilsyn | 16 000 | 16 000 (0) | 16 000 (0) | 16 000 (0) |
| 29 | Vederlag til OPS-prosjekter | 433 000 | 433 000 (0) | 433 000 (0) | 433 000 (0) |
| 30 | Riksveginvesteringer | 10 660 200 | 10 531 700 (-128
500) | 9 760 700 (-899
500) | 10 210 200 (-450
000) |
| 31 | Skredsikring riksveger | 1 150 000 | 1 150 000 (0) | 1 150 000 (0) | 1 150 000 (0) |
| 35 | Vegutbygging i Bjørvika | 18 000 | 18 000 (0) | 18 000 (0) | 18 000 (0) |
| 36 | E16 over Filefjell | 427 000 | 427 000 (0) | 377 000 (-50
000) | 0 (-427 000) |
| 37 | E6 vest for Alta | 380 000 | 380 000 (0) | 380 000 (0) | 380 000 (0) |
| 61 | Rentekompensasjon for transporttiltak
i fylkene | 236 250 | 217 250 (-19
000) | 236 700 (+450) | 236 250 (0) |
| 62 | Skredsikring fylkesveger | 564 000 | 564 000 (0) | 564 000 (0) | 564 000 (0) |
| 72 | Kjøp av riksvegferjetjenester | 516 100 | 516 100 (0) | 516 100 (0) | 516 100 (0) |
1330 | | Særskilte transporttiltak | 1 786 600 | 1 786 600 (0) | 1 786 600 (0) | 2 191 300 (+404 700) |
| 60 | Særskilt tilskudd til kollektivtransport | 78 300 | 78 300 (0) | 78 300 (0) | 78 300 (0) |
| 61 | Belønningsordningen for bedre
kollektivtransport mv. i byområdene | 945 300 | 945 300 (0) | 945 300 (0) | 1 250 000 (+304
700) |
| 63 | Belønningsordning for sykkeltiltak | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 100 000 (+100
000) |
| 70 | Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen
Bergen–Kirkenes | 763 000 | 763 000 (0) | 763 000 (0) | 763 000 (0) |
1350 | | Jernbaneverket | 15 677 800 | 16 177 800 (+500 000) | 16 177 800 (+500 000) | 17 727 800 (+2 050 000) |
| 23 | Drift og vedlikehold | 5 656 900 | 6 056 900 (+400
000) | 6 056 900 (+400
000) | 7 556 900 (+1
900 000) |
| 25 | Drift og vedlikehold av
Gardermobanen | 112 400 | 112 400 (0) | 112 400 (0) | 112 400 (0) |
| 30 | Investeringer i linjen | 8 559 500 | 8 659 500 (+100
000) | 8 659 500 (+100
000) | 8 709 500 (+150
000) |
| 31 | Nytt dobbeltspor Oslo–Ski | 1 349 000 | 1 349 000 (0) | 1 349 000 (0) | 1 349 000 (0) |
1351 | | Persontransport med
tog | 3 047 000 | 3 047 000 (0) | 3 047 000 (0) | 3 055 000 (+8 000) |
| 70 | Kjøp av persontransport med tog | 3 047 000 | 3 047 000 (0) | 3 047 000 (0) | 3 055 000 (+8
000) |
1354 | | Statens jernbanetilsyn | 78 800 | 78 800 (0) | 78 800 (0) | 78 800 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 59 600 | 59 600 (0) | 59 600 (0) | 59 600 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter – tilsyn med tau-
og kabelbaner og tivoli og
fornøyelsesparker | 19 200 | 19 200 (0) | 19 200 (0) | 19 200 (0) |
1360 | | Kystverket | 2 583 854 | 2 583 854 (0) | 0 (-2 583 854) | 2 639 854 (+56 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 709 794 | 1 709 794 (0) | 0 (-1 709 794) | 1 719 794 (+10
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 62 930 | 62 930 (0) | 0 (-62 930) | 62 930 (0) |
| 30 | Nyanlegg og større vedlikehold | 479 860 | 479 860 (0) | 0 (-479 860) | 525 860 (+46
000) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og
vedlikehold | 191 120 | 191 120 (0) | 0 (-191 120) | 191 120 (0) |
| 60 | Tilskudd til fiskerihavneanlegg | 61 980 | 61 980 (0) | 0 (-61 980) | 61 980 (0) |
| 70 | Tilskudd Redningsselskapet | 78 170 | 78 170 (0) | 0 (-78 170) | 78 170 (0) |
1361 | | Samfunnet Jan Mayen
og Loran-C | 44 410 | 44 410 (0) | 0 (-44 410) | 44 410 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 44 410 | 44 410 (0) | 0 (-44 410) | 44 410 (0) |
1370 | | Posttjenester | 270 000 | 270 000 (0) | 320 000 (+50 000) | 120 000 (-150 000) |
| 70 | Kjøp av post- og banktjenester | 270 000 | 270 000 (0) | 320 000 (+50
000) | 120 000 (-150
000) |
1380 | | Post- og teletilsynet | 281 600 | 281 600 (0) | 281 600 (0) | 281 600 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 160 400 | 160 400 (0) | 160 400 (0) | 160 400 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og
vedlikehold | 12 300 | 12 300 (0) | 12 300 (0) | 12 300 (0) |
| 70 | Tilskudd til telesikkerhet og
-beredskap | 58 900 | 58 900 (0) | 58 900 (0) | 58 900 (0) |
| 71 | Tilskudd til bredbåndsutbygging | 50 000 | 50 000 (0) | 50 000 (0) | 50 000 (0) |
1561 | | IKT-politikk | | 0 | 20 379 | 0 |
| 22 | Samordning av IKT-politikken | 0 | 0 (0) | 11 972 (+11
972) | 0 (0) |
| 71 | Tilskudd til fri programvare | 0 | 0 (0) | 4 500 (+4 500) | 0 (0) |
| 73 | Tilskudd til digital kompetanse | 0 | 0 (0) | 3 182 (+3 182) | 0 (0) |
| 74 | Tilskudd til IKT-standardisering | 0 | 0 (0) | 725 (+725) | 0 (0) |
1562 | | Internasjonalt IKT-samarbeid
og utviklingsprogram | | 0 | 23 832 | 0 |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 0 (0) | 4 477 (+4 477) | 0 (0) |
| 70 | Tilskudd til internasjonale program | 0 | 0 (0) | 19 355 (+19
355) | 0 (0) |
| | Sum utgifter | 51 151 783 | 51 420 583 (+268 800) | 50 328 870 (-822 913) | 52 556 083 (+1 404 300) |
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
med Tillegg 1 | H, FrP, KrF | A, Sp | V |
| | | | | | |
Inntekter (i hele
tusen kroner) |
3456 | | Direktoratet for nødkommunikasjon | 211 470 | 211 470 (0) | 211 470 (0) | 211 470 (0) |
| 1 | Brukerbetaling | 142 896 | 142 896 (0) | 142 896 (0) | 142 896 (0) |
| 2 | Variable refusjoner | 59 790 | 59 790 (0) | 59 790 (0) | 59 790 (0) |
| 3 | Faste refusjoner | 8 784 | 8 784 (0) | 8 784 (0) | 8 784 (0) |
4062 | | Kystverket | | 0 | 10 747 | 0 |
| 2 | Andre inntekter | 0 | 0 (0) | 10 747 (+10
747) | 0 (0) |
4070 | | Samfunnet Jan Mayen
og Loran-C | | 0 | 5 213 | 0 |
| 7 | Refusjoner og andre inntekter | 0 | 0 (0) | 5 213 (+5 213) | 0 (0) |
4300 | | Samferdselsdepartementet | 2 400 | 2 400 (0) | 2 400 (0) | 2 400 (0) |
| 1 | Refusjon fra Utenriksdepartementet | 2 400 | 2 400 (0) | 2 400 (0) | 2 400 (0) |
4313 | | Luftfartstilsynet | 138 800 | 138 800 (0) | 138 800 (0) | 138 800 (0) |
| 1 | Gebyrinntekter | 138 800 | 138 800 (0) | 138 800 (0) | 138 800 (0) |
4320 | | Statens vegvesen | 522 800 | 522 800 (0) | 522 800 (0) | 522 800 (0) |
| 1 | Salgsinntekter m.m. | 172 400 | 172 400 (0) | 172 400 (0) | 172 400 (0) |
| 2 | Diverse gebyrer | 317 500 | 317 500 (0) | 317 500 (0) | 317 500 (0) |
| 3 | Refusjoner fra forsikringsselskaper | 32 900 | 32 900 (0) | 32 900 (0) | 32 900 (0) |
4350 | | Jernbaneverket | 693 000 | 693 000 (0) | 693 000 (0) | 693 000 (0) |
| 1 | Kjørevegsavgift | 33 800 | 33 800 (0) | 33 800 (0) | 33 800 (0) |
| 2 | Salg av utstyr og tjenester mv. | 255 800 | 255 800 (0) | 255 800 (0) | 255 800 (0) |
| 6 | Videresalg av elektrisitet til togdrift | 291 000 | 291 000 (0) | 291 000 (0) | 291 000 (0) |
| 7 | Betaling for bruk av Gardermobanen | 112 400 | 112 400 (0) | 112 400 (0) | 112 400 (0) |
4354 | | Statens jernbanetilsyn | 13 000 | 13 000 (0) | 13 000 (0) | 13 000 (0) |
| 1 | Gebyrer for tilsyn med tau- og kabelbaner
og tivoli og fornøyelsesparker | 13 000 | 13 000 (0) | 13 000 (0) | 13 000 (0) |
4360 | | Kystverket | 10 747 | 10 747 (0) | 0 (-10 747) | 10 747 (0) |
| 2 | Andre inntekter | 10 747 | 10 747 (0) | 0 (-10 747) | 10 747 (0) |
4361 | | Samfunnet Jan Mayen
og Loran-C | 5 213 | 5 213 (0) | 0 (-5 213) | 5 213 (0) |
| 7 | Refusjoner og andre inntekter | 5 213 | 5 213 (0) | 0 (-5 213) | 5 213 (0) |
4380 | | Post- og teletilsynet | 162 700 | 162 700 (0) | 162 700 (0) | 162 700 (0) |
| 1 | Diverse gebyrer | 152 700 | 152 700 (0) | 152 700 (0) | 152 700 (0) |
| 51 | Fra reguleringsfondet | 10 000 | 10 000 (0) | 10 000 (0) | 10 000 (0) |
5619 | | Renter av lån til
Oslo Lufthavn AS | 116 300 | 116 300 (0) | 116 300 (0) | 116 300 (0) |
| 80 | Renter | 116 300 | 116 300 (0) | 116 300 (0) | 116 300 (0) |
5624 | | Renter av Svinesundsforbindelsen AS | 30 000 | 30 000 (0) | 30 000 (0) | 30 000 (0) |
| 80 | Renter | 30 000 | 30 000 (0) | 30 000 (0) | 30 000 (0) |
| | Sum inntekter | 1 906 430 | 1 906 430 (0) | 1 906 430 (0) | 1 906 430 (0) |
| | Sum netto | 49 245 353 | 49 514 153 (+268 800) | 48 422 440 (-822 913) | 50 649 653 (+1 404 300) |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til fremforhandlet budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre, jf. Innst. S 2 (2013–2014) og der det er
enighet om følgende under ramme 17:
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
med Tillegg 1 | H, FrP, KrF, V |
| | | | |
Utgifter rammeområde
17 (i hele tusen kroner) |
1300 | | Samferdselsdepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 175 108 | 172 908 (-2
200) |
1301 | | Forskning og utvikling
mv. | | |
| 72 | Tilskudd til miljøvennlig transport,
Transnova-prosjektet | 49 600 | 89 600 (+40
000) |
1320 | | Statens vegvesen | | |
| 23 | Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant-
og kjøretøytilsyn m.m. | 9 747 000 | 9 622 000 (-125
000) |
| 30 | Riksveginvesteringer | 10 660 200 | 10 535 200 (-125
000) |
| 61 | Rentekompensasjon for transporttiltak
i fylkene | 236 250 | 217 250 (-19
000) |
1350 | | Jernbaneverket | | |
| 23 | Drift og vedlikehold | 5 656 900 | 6 056 900 (+400
000) |
| 30 | Investeringer i linjen | 8 559 500 | 8 659 500 (+100
000) |
| | Sum utgifter rammeområde
17 | 51 151 783 | 51 420 583 (+268 800) |
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1 | H, FrP, KrF,V |
| | | | |
Inntekter rammeområde
17 (i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde
17 | 1 906 430 | 1 906 430 (0) |
| | Sum netto rammeområde
17 | 49 245 353 | 49 514 153 (+268 800) |
Flertallet vil for øvrig forslå
en økning på 3,5 mill. kroner til kap. 1300 post 71 Tilskudd til
trafikksikkerhetsformål mv., og fordelt som en økning av tilskuddet
til Trygg Trafikk med 2,5 mill. kroner og økning av tilskuddet til
Syklistenes Landsforening med 1,0 mill. kroner. Økningen foretas
ved en omfordeling av 3,5 mill. kroner fra programområdene under
kap. 1320 Statens vegvesen post 30 Riksveginvesteringer.
Flertallet viser til at den nye
Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringen sammen med Venstre og Kristelig
Folkeparti i Stortinget har oppnådd betydelige forbedringer i satsingen
på vei og bane målt opp mot budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg
II. Flertallet peker likevel på at de fleste satsinger
i dette budsjettet blir brukt for å kompensere for regjeringen Stoltenberg
II sin manglende oppfølging av den vedtatte Nasjonale transportplan
(NTP). Flertallet mener dette kommer til syne gjennom
at de største satsingene blir tatt i form av drift, vedlikehold,
planlegging og utbedring av tunneler. Flertallet understreker
derfor at planleggingsmidler som er foreslått økt i budsjettforslaget,
er avgjørende for å holde nødvendig fremdrift i NTP og derfor i
liten grad åpner for nye prioriteringer. Flertallet vil på
dette grunnlag vise til sine merknader og ikke gå ytterligere inn
i vurderingen av enkeltprosjekt som rokker ved oppfølgingen av den
vedtatte NTP. Flertallet viser til at økt satsing
på drift og vedlikehold både på vei og bane bør benyttes der behovene
er størst, og vil på denne bakgrunn ikke bidra til å legge politiske
føringer for disponeringen som kan bidra til at midlene ikke blir
brukt så effektivt og målrettet som mulig.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet er glade for at Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringen
har store ambisjoner for samferdselssektoren, og at det er en betydelig
styrking av midlene til riks- og fylkesveiene. Disse medlemmer er
tilfredse med videreføringen av den kraftige jernbanesatsingen i
Prop. 1 S (2013–2014). Sikkerheten på norske veier må styrkes og
effektiv kommunikasjon skal legge grunnlaget for økt verdiskapning
og eksport. Disse medlemmer vil i tillegg vektlegge
samferdselssektorens viktige oppgave i å sikre effektiv logistikk
for enkeltmenneske. En hektisk hverdag bør ikke forsinkes av infrastrukturen
enten man velger fly, bane, sjø eller kollektivtransport.
Disse medlemmer viser til at
regjeringsplattformen viser retning for viktige endringer i måten
vi planlegger- og gjennomfører infrastruktursatsingen på. Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av raskt å gjennomføre
effektivisering av planprosesser og opprettelse av et veiselskap
for helhetlig finansiering av veiene. Ytterligere reformer på andre
deler av sektoren vil også kunne vise seg å være behov for. Det
er likevel etter disse medlemmers syn avgjørende
å iverksette endringer i veisektoren gjennom etableringen av et
veiselskap. Disse medlemmer er glad for at regjeringen
har som mål å overoppfylle den vedtatte NTP.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen styrker planarbeidet for å forsere planleggingen av nye
samferdselsprosjekter. Dette muliggjør raskere investeringstakt
i årene som kommer. Regjeringen øker fokuset på trafikksikringstiltak
for å øke tryggheten for trafikantene. Trafikksikringstiltak og
kollektivtransport styrkes gjennom økt bevilgning til programområdene.
Disse medlemmer viser til at
fylkesveiene får et betydelig løft gjennom dette forslaget. Både gjennom
økte overføringer, men også gjennom videreføring av rentekompensasjonsordningen
for fylkesveier. Fylkesveinettet vil bidra både til bedre vedlikehold
og økt fornyelse på fylkesveiene. Disse medlemmer vil
særlig fremheve at videreføring av rentekompensasjonsordningen er
høyt etterspurt i mange fylker. Der regjeringen Stoltenberg II forslo
å fjerne ordningen for 2014, sikrer Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringen
videreføring.
På flere områder i sitt forslag til samferdselsbudsjett,
jf. Prop. 1 S (2013–2014), la regjeringen Stoltenberg II opp til
en lavere utbyggingstakt enn forutsatt for å fylle oppfyllingsgraden
i NTP.Disse medlemmer er
derfor tilfredse med at Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringen i sitt
budsjettforslag både styrker budsjettet i 2014, og samtidig starter opp
nødvendige strukturelle endringer i dette budsjettforslaget. Etablering
av et eget infrastrukturfond som er foreslått, er etter disse
medlemmers syn, en viktig måte å bidra til en tydelig prioritering
i mange år fremover. Disse medlemmer mener det er
naturlig å vurdere å legge samme avkastning til grunn som for klimafondet.
Disse medlemmer viser til at
det legges opp til en betydelig forsterking av satsingen på tunnelsikkerhet.
Målrettet sikringsarbeid i eksisterende tunneler, og fornyelse av
andre, er avgjørende for å øke sikkerheten på vegene. Vedlikeholdet
på fast dekke øker og det samme gjør drift og vedlikehold på jernbanen.
Dette er etter disse medlemmers syn et viktig signal
om at Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringen ikke bare ønsker flere
investeringer, men også bedre vedlikehold av eksisterende infrastruktur.
Dette vil etter disse medlemmers syn være viktig for
å hente ut god avkastning av de investeringene som gjøres. Disse
medlemmer påpeker at det er særlig store behov på drift
og vedlikehold av riksveier og jernbanen. Derfor er det bra at regjeringen
løfter dette i sitt forslag. Videre satsing vil være viktig i årene
som kommer.
Disse medlemmer er tilfredse
over hvor raskt Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringen følger opp
sine prioriteringer i regjeringsplattformen.
Disse medlemmer påpeker at budsjettforslaget
gir mer penger til veg og mindre bompenger. Regjeringen tar med
dette det første steget i realisering av mer veg uten bruk av bompenger. Disse medlemmer er
tilfredse med at regjeringen har som ambisjon å redusere bompengeandelen
på norske veier.
Utfordringen knyttet til kollektivtransport
er stor, og spesielt i de største byene. Disse medlemmer er
opptatt av å sikre fremdrift i de store kollektivsatsingene som
eksempelvis InterCity. En opptrapping av kollektivløsninger spesielt
rundt de store byene de kommende år vil være en viktig satsing i
samarbeid med de aktuelle byene.
Gjennom at deler av det tidligere Fiskeri- og kystdepartementet
blir flyttet over til Samferdselsdepartementet, er nå alle transportformer
samlet. Dette vil lettere bidra til bedre samordning av tiltak,
og med det legge forholdene bedre til rette for å få overført mer
av godstransporten over på sjø. Dette er en endring disse
medlemmer er svært tilfredse med og som vil ha stor miljøgevinst.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil utvikle et moderne og framtidsrettet
transportsystem som gjør trafikkavviklingen enklere, raskere og
tryggere. Dette vil bidra til å styrke konkurransekraften til næringslivet,
til et bedre bymiljø og til regional utvikling. Videre vil disse
medlemmer vise til at en robust infrastruktur med god standard
også vil bedre trafikksikkerheten og gjøre at transportsystemet
i størst mulig grad kan benyttes av alle. Disse medlemmer vil
også understreke viktigheten av å utvikle transportsystemet, slik
at de miljøskadelige virkningene blir begrenset.
Disse medlemmer vil vise til
at den rød-grønne regjeringen Stoltenberg II har holdt det den har
lovet på samferdselsområdet. Nasjonal transportplan (NTP), som rulleres
hvert fjerde år, er mer enn oppfylt. Noe som gjelder både NTP 2010–2019
og den som ble lagt frem fire år før. Disse medlemmer vil
videre vise til at den rød-grønne regjeringen våren 2013 la frem
forslag til NTP 2014–2023, Meld. St. 26 (2012–2013), jf. Innst.
450 S (2012–2013), med en historisk god satsing på samferdsel, der
planrammen ble økt med hele 167 mrd. kroner sammenlignet med en
videreføring av nivået på saldert budsjett 2013.
Disse medlemmer vil derfor vise
til at den rød-grønne regjeringen gjennom Prop. 1 S (2013–2014)
foreslo å bevilge 45,2 mrd. kroner til samferdsel i 2014, noe som
er en økning på 6,3 mrd. kroner eller 16,3 pst. fra saldert budsjett
2013. Disse medlemmer vil også vise til at bevilgningen
til veg og bane alene har økt med nær 90 pst. siden 2005 under den
rød-grønne regjeringen.
Disse medlemmer legger regjeringen
Stoltenberg IIs Prop. 1 S (2013–2014) til grunn for sitt alternative
budsjettforslag. I tillegg merker disse medlemmer seg
at det økonomiske handlingsrommet har økt siden den rød-grønne regjeringen
la frem sitt forslag til budsjett, basert på oppdaterte tall ved
fremleggelse av regjeringens tilleggsproposisjon. Til tross for
svært begrenset tid til å vurdere disse endringene, velger disse
medlemmer likevel å disponere en del av de frigjorte midlene
til samferdselsformål, i den tro at regjeringen har foretatt en kvalitetssikret
vurdering av det økte økonomiske handlingsrommet.
Disse medlemmer vil derfor styrke
rammeområde 17 med 660 mill. kroner ut over den rammen regjeringen
Stoltenberg II ga ved fremleggelse av forslag til budsjett for 2014. Disse
medlemmer vil i sitt forslag til alternativt budsjett for
2014 foreslå å øke bevilgningene til:
Jernbanevedlikehold
med 500 mill. kroner.
Planlegging av InterCity-strekninger med
100 mill. kroner.
Rentekompensasjonsordningen for fylkesveger med
60 mill. kroner i 2014, noe som er en ytterligere forbedring og
styrking sammenliknet med den nye regjeringens forslag, ettersom disse medlemmer ikke
legger en ytterligere økning i normrenten utover regjeringen Stoltenberg
IIs forslag til grunn.
Disse medlemmer vil for øvrig
forslå en økning på 3,5 mill. kroner til kap. 1300 post 71 Tilskudd
til trafikksikkerhetsformål mv., og fordelt som en økning av tilskuddet
til Trygg Trafikk med 2,5 mill. kroner og økning av tilskuddet til
Syklistenes Landsforening med 1,0 mill. kroner. Økningen foretas
ved en omfordeling av 3,5 mill. kroner fra programområdene under
kap. 1320 Statens vegvesen post 30 Riksveginvesteringer.
Disse medlemmer merker seg også
at regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet gjennom budsjettavtale
med Venstre og Kristelig Folkeparti har foreslått å øke bevilgningen
til samferdselsformål ytterligere i 2014. Disse medlemmer vil understreke
at man isolert sett støtter denne styrkingen innen veg og bane,
men at disse medlemmer ut fra den økonomiske situasjonen
for Norge og en helhetlig prioritering, ikke finner å kunne støtte forslaget
til ytterligere økninger til investeringer og vedlikehold på veg
i 2014.
I tillegg merker disse medlemmer at
den nye regjeringen gjennom Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår
å redusere bevilgningen til investeringer til havner og farleder
med 46 mill. kroner, og bevilgning til kjøp av posttjenester med
50 mill. kroner i 2014. Disse medlemmer slutter seg
ikke til disse kuttene.
Endelig merker disse medlemmer seg
at regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet fremhever at de
har styrket bevilgningen til fylkesveier i 2014. Disse medlemmer vil
vise til at denne styrkingen på 280 mill. kroner ikke er reell,
men at regjeringen derimot har omdisponert/redusert 250 mill. kroner
fra regional utvikling i fylkene. Disse medlemmer vil
vise til at regjeringen faktisk har redusert posten til regional
utvikling i fylkene med totalt 430 mill. kroner i 2014
Disse medlemmer viser til sitt
følgende alternative budsjett for 2014, og vil vise til at også
Sosialistisk Venstreparti som ikke har medlemmer i komiteen støtter
dette:
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
med Tillegg 1 | Prop. 1 S | A, Sp |
| | | | | |
Utgifter |
541 | | IKT-politikk | 18 879 000 | 0 (-18 879 000) | 0 (-18 879 000) |
| 22 | Samordning av IKT-politikken | 10 472 000 | 0 (-10 472 000) | 0 (-10 472 000) |
| 71 | Tilskudd til fri programvare | 4 500 000 | 0 (-4 500 000) | 0 (-4 500 000) |
| 73 | Tilskudd til digital kompetanse | 3 182 000 | 0 (-3 182 000) | 0 (-3 182 000) |
| 74 | Tilskudd til IKT-standardisering | 725 000 | 0 (-725 000) | 0 (-725 000) |
542 | | Internasjonalt IKT-samarbeid
og utviklingsprogram | 23 832 000 | 0 (-23 832 000) | 0 (-23 832 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 4 477 000 | 0 (-4 477 000) | 0 (-4 477 000) |
| 70 | Tilskudd til internasjonale program | 19 355 000 | 0 (-19 355 000) | 0 (-19 355 000) |
1062 | | Kystverket | | 2 611 854 000 | 2 611 854 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 1 691 794 000 (+1
691 794 000) | 1 691 794 000 (+1
691 794 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 0 | 62 930 000 (+62
930 000) | 62 930 000 (+62
930 000) |
| 30 | Nyanlegg og større vedlikehold | 0 | 525 860 000 (+525
860 000) | 525 860 000 (+525
860 000) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 0 | 191 120 000 (+191
120 000) | 191 120 000 (+191
120 000) |
| 60 | Tilskudd til fiskerihavneanlegg | 0 | 61 980 000 (+61
980 000) | 61 980 000 (+61
980 000) |
| 70 | Tilskudd Redningsselskapet | 0 | 78 170 000 (+78
170 000) | 78 170 000 (+78
170 000) |
1070 | | Samfunnet Jan Mayen
og Loran-C | | 44 410 000 | 44 410 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 44 410 000 (+44
410 000) | 44 410 000 (+44
410 000) |
1300 | | Samferdselsdepartementet | 258 288 000 | 215 500 000 (-42 788 000) | 214 300 000 (-43 988) |
| 1 | Driftsutgifter | 175 108 000 | 141 700 000 (-33
408 000) | 137 000 000 (-38
108 000) |
| 70 | Tilskudd til internasjonale organisasjoner | 33 050 000 | 32 800 000 (-250
000) | 32 800 000 (-250
000) |
| 71 | Tilskudd til trafikksikkerhetsformål | 38 200 | 38 200 | 41 700 (+ 3 500) |
| 73 | Tilskudd til kystkultur | 9 130 000 | 0 (-9 130 000) | 0 (-9 130 000) |
1301 | | Forskning og utvikling
mv. | 220 975 000 | 211 600 000 (-9 375 000) | 211 600 000 (-9 375 000) |
| 21 | Utredninger vedrørende miljø,
trafikksikkerhet mv. | 23 075 000 | 15 700 000 (-7
375 000) | 15 700 000 (-7
375 000) |
| 50 | Samferdselsforskning | 148 300 000 | 126 300 000 (-22
000 000) | 126 300 000 (-22
000 000) |
| 72 | Tilskudd til miljøvennlig transport, Transnova-prosjektet | 49 600 000 | 69 600 000 (+20
000 000) | 69 600 000 (+20
000 000) |
1320 | | Statens vegvesen | 24 147 550 000 | 22 742 000 000 (-1 405 550 000) | 22 798 500 000 (-1 349 050) |
| 23 | Drift og vedlikehold av riksveger,
trafikant- og kjøretøytilsyn m.m. | 9 747 000 000 | 9 347 000 000 (-400
000 000) | 9 347 000 000 (-400
000 000) |
| 30 | Riksveginvesteringer | 10 660 200 000 | 9 764 200 000 (-896
000 000) | 9 760 700 000 (-899
500 000) |
| 36 | E16 over Filefjell | 427 000 000 | 377 000 000 (-50
000 000) | 377 000 000 (-50
000 000) |
| 61 | Rentekompensasjon for transporttiltak
i fylkene | 236 250 000 | 176 700 000 (-59
550 000) | 236 700 000 (+450
000) |
1350 | | Jernbaneverket | 15 677 800 000 | 15 577 800 000 | 16 177 800 000 (+500 000 000) |
| 23 | Drift og vedlikehold | 5 656 900 000 | 5 556 900 000 (-100
000 000) | 6 056 900 000 (+400
000 000) |
| 30 | Investeringer i linjen | 8 559 500 000 | 8 559 500 000 | 8 659 500 000 (+100 000 000) |
1360 | | Kystverket | 2 583 854 000 | 0 (-2 583 854 000) | 0 (-2 583 854 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 709 794 000 | 0 (-1 709 794
000) | 0 (-1 709 794
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 62 930 000 | 0 (-62 930 000) | 0 (-62 930 000) |
| 30 | Nyanlegg og større vedlikehold | 479 860 000 | 0 (-479 860
000) | 0 (-479 860
000) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 191 120 000 | 0 (-191 120
000) | 0 (-191 120
000) |
| 60 | Tilskudd til fiskerihavneanlegg | 61 980 000 | 0 (-61 980 000) | 0 (-61 980 000) |
| 70 | Tilskudd Redningsselskapet | 78 170 000 | 0 (-78 170 000) | 0 (-78 170 000) |
1361 | | Samfunnet Jan Mayen
og Loran-C | 44 410 000 | 0 (-44 410 000) | 0 (-44 410 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 44 410 000 | 0 (-44 410 000) | 0 (-44 410 000) |
1370 | | Posttjenester | 270 000 000 | 320 000 000 (+50 000 000) | 320 000 000 (+50 000 000) |
| 70 | Kjøp av post- og banktjenester | 270 000 000 | 320 000 000 (+50
000 000) | 320 000 000 (+50
000 000) |
1561 | | IKT-politikk | | 20 379 000 | 20 379 000 |
| 22 | Samordning av IKT-politikken | 0 | 11 972 000 (+11
972 000) | 11 972 000 (+11
972 000) |
| 71 | Tilskudd til fri programvare | 0 | 4 500 000 (+4
500 000) | 4 500 000 (+4
500 000) |
| 73 | Tilskudd til digital kompetanse | 0 | 3 182 000 (+3
182 000) | 3 182 000 (+3
182 000) |
| 74 | Tilskudd til IKT-standardisering | 0 | 725 000 (+725
000) | 725 000 (+725
000) |
1562 | | Internasjonalt IKT-samarbeid
og utviklingsprogram | | 23 832 000 | 23 832 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 4 477 000 (+4
477 000) | 4 477 000 (+4
477 000) |
| 70 | Tilskudd til internasjonale program | 0 | 19 355 000 (+19
355 000) | 19 355 000 (+19
355 000) |
| | Sum utgifter | 51 151 783 000 | 49 673 570 000 (-1 478 213 000) | 50 328 870 000 (-822 913 000) |
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
med Tillegg 1 | Prop. 1 S | A, Sp |
| | | | | |
Inntekter |
4062 | | Kystverket | | 10 747 000 | 10 747 000 |
| 2 | Andre inntekter | 0 | 10 747 000 (+10
747 000) | 10 747 000 (+10
747 000) |
4070 | | Samfunnet Jan Mayen
og Loran-C | | 5 213 000 | 5 213 000 |
| 7 | Refusjoner og andre inntekter | 0 | 5 213 000 (+5
213 000) | 5 213 000 (+5
213 000) |
4360 | | Kystverket | 10 747 000 | 0 (-10 747 000) | 0 (-10 747 000) |
| 2 | Andre inntekter | 10 747 000 | 0 (-10 747 000) | 0 (-10 747 000) |
4361 | | Samfunnet Jan Mayen
og Loran-C | 5 213 000 | 0 (-5 213 000) | 0 (-5 213 000) |
| 7 | Refusjoner og andre inntekter | 5 213 000 | 0 (-5 213 000) | 0 (-5 213 000) |
| | Sum inntekter | 1 906 430 000 | 1 906 430 000 (0) | 1 906 430 000 (0) |
| | Sum netto | 49 245 353 000 | 47 767 140 000 (-1 478 213 000) | 48 422 440 000 (-822 913 000) |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil vise til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet
legger den rød-grønne, vedtatte Nasjonal transportplan 2014–2023,
jf. Meld. St. 26 (2012–2013) og Innst. 450 S (2012–2013), til grunn
for sine samferdselspolitiske prioriteringer.
Disse medlemmer registrerer med
forundring at komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet
nå legger den rød-grønne vedtatte NTP til grunn, og ikke sine egne
forslag til NTP.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
peke på at gode transportløsninger er avgjørende for folks hverdag,
både for skolereiser, jobbreiser, for næringslivet og til og fra
fritidsaktiviteter. Samferdselsløsningene legger viktige føringer for
hvor folk velger å bosette seg, og for hvor det blir etablert virksomheter
og arbeidsplasser. Dette medlem viser til at det
er et mål for Kristelig Folkeparti at folk skal kunne ferdes trygt,
enkelt og mest mulig miljøriktig, og at et offentlig utbygd transportnett
skal fremme bosetting og næringsliv i hele landet.
Dette medlem viser til at det
er en spesiell situasjon i år med regjeringsskifte og fremleggelse
av en tilleggsproposisjon. Derfor har Kristelig Folkeparti valgt
ikke å legge frem et alternativt budsjett.
Dette medlem viser til at regjeringens
tilleggsproposisjon gir et nødvendig løft på mange områder. Det
blir en sterkere prioritering av verdiskaping og samferdsel, både
vei og jernbane, sammenliknet med den rød-grønne regjeringens siste
budsjettforslag.
Dette medlem viser imidlertid
til at det var behov for forbedringer også i tilleggsproposisjonen fra
regjeringen. Det gjaldt ikke minst innenfor jernbanesektoren, og dette
medlem er glad for at de fire samarbeidspartiene finner
gode løsninger for å løfte sektoren.
Dette medlem vil at infrastrukturen
i større grad tilfredsstiller morgendagens behov. Dette medlem vil
sørge for at det blir økt fremkommelighet, færre flaskehalser og
tryggere og mer miljøvennlig transport. I og omkring de største
byene vil dette medlem prioritere satsing på kollektivtransport slik
at disse allerede sterkt trafikkbelastede områdene blir i stand
til å ta i mot den store befolkningsveksten prognosene tilsier,
uten at det går utover bokvalitet, trafikkavvikling og miljø.
Dette medlem prioriterer økt
satsing på kollektivtransport i og rundt de store byene, og en sterkere
satsing på veibygging og vedlikehold av veier i distrikt og mellom
store byer for å binde regioner sammen.
Dette medlem mener det er behov
for et betydelig løft innen det trafikantrettede trafikksikkerhetsarbeidet.
Det må motiveres til mer etterspørsel etter trafikksikkerhet i befolkningen
og det trengs større fokus på det lokale trafikksikkerhetsarbeidet
i kommuner og fylker. Dette medlem viser til at Trygg
Trafikk fyller en viktig rolle i trafikksikkerhetsarbeidet, og gjør
en viktig jobb for trafikksikkerheten blant barn og unge. Dette
medlem mener det er svært viktig å lære barn og unge trygg
trafikkatferd. Dette behovet forsterker seg ytterligere ved at det
i de kommende årene også ligger an til en kraftig vekst i trafikken. Dette
medlem viser til at opplæring i trafikkforståelse, og det
å kunne ferdes i trafikken, vil bli stadig viktigere i fremtiden. Dette medlem peker
på at holdningsskapende og forebyggende trafikksikkerhetsarbeid
er et langsiktig og krevende arbeid, som krever innsats over tid.
Dette medlem viser til forslag
fra Kristelig Folkeparti om en «Barnas transportplan». Det er viktig
å legge barneperspektivet til grunn også innen samferdsel. Det handler
blant annet om å skape tryggere veier, flere gang- og sykkelveier
og universell utforming av transportmateriell. Et slikt perspektiv vil
også gi folkehelsegevinster, ved at man legger til rette for gående
og syklende.
Dette medlem vil peke på at planleggingen av
veier tar for lang tid. Dette medlem vil korte ned
planprosessene, og dette medlem er glad for den nye
regjeringens klare ambisjoner på dette området. Berørte parter sammen
med alle statlige etater må involveres tidlig i prosessen. Dette
medlem vil åpne opp for økt bruk av statlige reguleringsplaner
der det er hensiktsmessig. Det er også viktig at det settes av mer
planleggingsmidler. Gode samferdselsløsninger forutsetter et godt
samspill mellom nasjonale, regionale og lokale myndigheter.
Dette medlem mener det er nødvendig
å effektivisere planprosessene. Planleggingstiden må kortes ned
og prosessen må effektiviseres samtidig som hensynet til demokrati,
miljø og rettssikkerhet ivaretas. Dette medlem viser
til samarbeidsavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre hvor det legges til grunn en helt ny tilnærming
til hvordan en planlegger, prosjekterer, bygger og drifter veiene
i Norge.
Dette medlem peker på at det
er et stort avvik mellom transportbehovene i befolkningen og næringsliv
og veistandard. Norge har over tid fått et økende gap mellom transportbehov
og standarden på infrastrukturen. Dette medlem mener
et sentralt premiss for å møte utfordringene på veiene er tidshorisonten
for planlegging av ny vei. Det er nødvendig å øke planinnsatsen
på offentlige veier for å redusere gapet mellom transportbehov og
veistandard. Dette medlem mener økt bruk av statlig
plan er av tiltakene som må vurderes der det er hensiktsmessig. Dette
medlem mener videre at staten må samkjøre og koordinere
de ulike etatenes interesser i langt større grad, og på en mer effektiv
måte, enn i dag. Dette medlem mener det er nødvendig
med en fornyelse og effektivisering av samferdselssektoren, og mener
redusert planleggingstid for nye veiprosjekt må være sentralt i
denne fornyelsen. Dette medlem viser til at de fire
samarbeidspartiene har klare ambisjoner på dette feltet.
Dette medlem mener veipolitikken
må legge til grunn en totaltenkning om at hovedferdselsårene skal
holde en god standard.
Riksveinettet (tidligere stamveier) i Norge
er preget av dårlig standard, og er ikke tilpasset dagens trafikkmengde.
Mange riksveier har en svært viktig funksjon som interregionale
transportkorridorer ved at de effektivt knytter sammen fylker og
regioner. God kvalitet og tilstrekkelig vedlikehold av disse veiene
er avgjørende for både næringsliv og befolkning i hele landet.
Dette medlem viser til at fylkene
har overtatt «øvrige riksveier», mange av disse i relativt dårlig stand.
Spesielt for broer, tunneler og kaier viser det seg at det er særlig
store etterslep på vedlikehold. Samtidig har størrelsen på kjøretøyer
økt, og dette gir spesielle utfordringer. Staten må følge opp med
tilstrekkelige bevilgninger til fylkeskommunene slik at de er i
stand til å ta hånd om dette vedlikeholdet på en god måte. Dette
medlem er glad for at regjeringen viderefører rentekompensasjonsordningen som
den rød-grønne regjeringen foreslo å fase ut.
Dette medlem mener det trengs
større forutsigbarhet for prosjekt som går over tid. Avbrudd i utbygginger
som følge av omprioriteringer på de årlige statsbudsjettene er lite
effektivt og irriterende for folk som rammes. Dette medlem vil
innføre et finansieringssystem hvor planlagte og påbegynte prosjekter
i større grad kan gjennomføres i sammenheng. Dette medlem mener
det må legges til rette for nye finansieringsmuligheter og alternative
organiseringsformer slik at investeringstakten både på vei og bane
kan økes. Dette medlem mener det må innføres reell
prosjektfinansiering i norsk samferdselspolitikk. Dette medlem vil
endre finansierings- og gjennomføringsmodellene slik at vei- og
baneprosjekter kan bygges raskere og mer effektivt. Dette
medlem viser til at under den rød-grønne regjeringen ble
prosjekter stående på vent, penger ble stående ubrukt og utbyggingen
har vært treg og stykkevis. OPS, forutsigbar finansiering med forpliktende
budsjettvedtak for hele prosjekter, lånefinansiering og offentlige
eide AS eller statsforetak må være sentrale elementer i fornyelsen
av norsk samferdselspolitikk. Dette medlem har store
forventninger til regjeringens arbeid med å etablere et nytt veiselskap. Dette
medlem viser i den forbindelse til samarbeidsavtalen mellom
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Dette
medlem viser til at regjeringen vil etablere et eget utbyggingsselskap
som skal løfte flere veiprosjekter og gjennomføre utbyggingen mer
effektivt, jf. samarbeidsavtalen. Selskapet finansieres med egenkapital, men
kan også ta opp lån med statsgaranti. Dette medlem mener
dette vil være et viktig ledd i fornyelsen av samferdselssektoren.
Dette medlem mener det er viktig
med et godt ferge- og båttilbud langs kysten. Når det gjelder ferger,
vil dette medlem prioritere fergeavløsningsprosjekter
på riksveiene og på strekninger med åpenbar samfunnsgevinst. Frekvens,
åpningstid og kapasitet vil være viktig å prioritere der fergeavløsning
ikke er aktuelt.
Dette medlem vil bygge opp under
målsettingen om overføring av gods fra vei til bane og sjø til beste
for liv og helse, klima, miljø og øvrig samfunnsøkonomi. Staten
må legge til rette for utvikling av de viktigste havnene og må prioritere
tiltak som legger til rette for transportkjeder som kombinerer bruk
av veier, jernbane og havner på en god og helhetlig måte.
Dette medlem mener nærskipsfarten
må styrkes. For å styrke norsk nærskipsfart er det nødvendig å forbedre
nærskipsfartsflåtens rammebetingelser, gjøre norsk eierskap attraktivt,
og sikre konkurransekraft innen Europa. Sjøtransporten kan løse
viktige utfordringer innen samferdselssektoren. Analyser fra Transportøkonomisk
institutt viser at en reduksjon i avgiftsnivået for sjøtransport
er et viktig tiltak for å stimulere til økt overføring av transport fra
land til sjø.
Dette medlem mener det trengs
en helhetlig gjennomgang av avgiftspolitikken i sjøtransporten for
å bedre og forenkle rammebetingelsene for nærskipstransporten.
Dette medlem viser til representantforslag, Dokument
8:73 S (2012–2013) fra Kristelig Folkeparti, der det foreslås en
rekke tiltak for å styrke nærskipsfarten i Norge. Dette medlem viser
til at sjøtransportens infrastruktur i langt større grad er brukerfinansiert
enn landtransportens infrastruktur. Sjøtransporten har nærmere 30
ulike gebyrer og avgifter å forholde seg til. Nærskipsfartens konkurranseflate
mot landtransporten gjør at forskjellene i gebyr- og avgiftsnivået
mellom transportformene er avgjørende for deres konkurransekraft.
De siste årene har det blitt både flere og høyere avgifter og gebyrer for
sjøtransporten, og forskjellene mellom landtransport og sjøtransport
har økt i favør av landtransport.
Dette medlem vil peke på at flytransporten står
for en viktig del av persontransporten I mange regioner er fly eneste
alternativ. I slike regioner må det sikres et tilstrekkelig flytilbud.
Kortbanenettet vil fremdeles være viktig i norsk samferdselspolitikk. Togtilbudet
må utvikles slik at det blir mer konkurransedyktig mot fly der dette
er mulig.
Dette medlem mener at luftfartens
rammebetingelser må tilpasses den strukturelle og markedsmessige
utviklingen. For å sikre et robust system bør flysikringsvirksomheten
skilles ut fra Avinors lufthavndrift. Tårntjenestene bør konkurranseutsettes, og
det må etableres et sterkere nordisk samarbeid for underveistjenestene
for å øke tilgangen på kompetanse. Dette medlem er
tilfreds med at den nye regjeringen viser vilje til å styrke luftfartens
rammevilkår.
Dette medlem vil ha bedre togtilbud
og opprusting av jernbanenettet. I første omgang må InterCity-strekningene
omkring de store byene bygges ut. En raskere, mer punktlig og moderne
jernbane kan bli den største distrikts- og regionalpolitiske satsingen
for Norge i nyere tid. Det må nå arbeides målrettet for realisering
av dette. Dette medlem viser til at budsjettforliket
mellom samarbeidspartiene i Stortinget innebærer en betydelig økt
satsing på miljøvennlige transportløsninger. På samferdselsområdet økes
bevilgningene til vedlikehold av jern,banen med 400 mill. kroner,
og det settes av 100 mill. kroner til planlegging av InterCity-strekninger,
noe som vil sikre rask fremdrift i arbeidet med å realisere vedtatte
InterCity-strekninger som ett prosjekt frem til Lillehammer, Skien
og Halden. Regjeringen skal også vurdere planlegging av InterCity
videre mot Gøteborg.
Dette medlem mener ny Ringeriksbane
er et viktig tiltak for et mer konkurransedyktig moderne togtilbud.
Ringeriksbanen omfatter en ny jernbanelinje mellom Sandvika i Bærum
og Hønefoss i Ringerike. Ringeriksbanen vil forkorte Bergensbanen
og reisetiden med om lag 50 minutter. Ringeriksbanen vil også gi
Ringerike en direkte baneforbindelse til Oslo og bidra til å gjøre
toget mer attraktivt enn bilbruk. Dette medlem viser
til at Stortinget 27. oktober 2010 vedtok å bygge 17 km ny veg som
vil forkorte rv. 7 betydelig, noe som aktualiserer Ringerikstunnelens
relevans når det gjelder å sikre jernbanens attraktivitet i konkurranse
mot veitransport. Dette medlem mener realisering
av Ringeriksbanen er avgjørende dersom Bergensbanen skal ha en framtid som
mer enn en godsbane. Dette medlem er glad for at
det nå vil bli tatt et stort løft for denne banestrekningen.
Dette medlem viser til at regjeringen
vil opprette et infrastrukturfond, og er glad for at dette nå kommer
på plass slik Kristelig Folkeparti har foreslått.
Dette medlem viser til at regjeringen
vil etablere et infrastrukturfond på 100 mrd. kroner som bygges
opp over inntil 5 år. Avkastningen øremerkes i statsbudsjettet til
vei-, jernbane- og kollektivnettet samt bredbånd og IKT-infrastruktur,
med forutsigbar og varig finansiering av infrastrukturinvesteringene som
overordnet mål.
Dette medlem viser til at da
handlingsregelen ble innført i 2001, var det forutsatt at det økte handlingsrommet
som oljeinntektene gir skulle brukes til å styrke den langsiktige
vekstevnen til norsk økonomi, f.eks. gjennom investeringer i infrastruktur,
forskning og utdanning. Dette medlem viser til at
den rød-grønne regjeringen i hovedsak har brukt handlingsrommet
til å gjennomføre standardøkninger og øke utgiftene på flere områder,
men prioritering av tiltak som styrker produktiviteten og vekstevnen
på lengre sikt har kommet i bakgrunnen. Dette medlem viser
til at veksten i offentlige utgifter er sterk. Norge bruker oljeinntektene
i stor grad til å finansiere en sjenerøs velferdsstat, men i mindre
grad til å investere i infrastruktur for å legge grunnlaget for
fremtidig vekst som kan trygge velferden på sikt. Dette medlem er
glad for at den nye regjeringen har et helt annet ambisjonsnivå
for samferdselssektoren, og er glad for at den nye regjeringen vil
fornye sektoren ved å ta i bruk nye virkemidler.
Det ligger et stort potensial i sykkelen som
transportmiddel. Dette medlem vil derfor legge til
rette for mer bruk av sykkel ved sammenhengende hovednett for syklister
i byer og tettsteder. En revisjon av trafikkreglene må klargjøre
syklistenes rettigheter og forpliktelser, og samtidig gjøre det
tryggere å være syklist. Dette medlem viser til at
det er bred politisk enighet om å øke sykkelandelen. For å nå dette
målet er det nødvendig med god koordinering og godt samarbeid mellom
stat, fylker og kommuner. Dette medlem er bekymret
for en utvikling hvor sykkelandelen går ned. Tilrettelegging for økt
sykkeltrafikk, og en økt sykkelandel har store samfunnsøkonomiske
gevinster når det gjelder miljø, trafikkavvikling og folkehelse.
Erfaringer fra norske byer som har satset på sykkel over flere år
viser at det er mulig for byer i Norge å ha sykkelandeler opp mot 10
prosent.
Dette medlem mener at sykkelandelen
i Norge er for lav og at det er naturlig å sammenligne seg med Sverige
som har en sykkelandel på 12 pst. Dette medlem mener
den statlige innsatsen må styrkes. Dette medlem er
bekymret for at sykkelandelen blant barn og unge voksne (13–17 år)
går kraftig ned, og mener det bør gjennomføres tiltak for å snu
denne uheldige trenden. Dette medlem understreker
at frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle i arbeidet
for å øke sykling blant barn og unge.
Dette medlem viser til den målrettede
satsingen på sykkel og sykkelveier som flere av våre byer legger
opp til i sine transport- og arealplaner. Dette medlem peker
på at kommuner og fylkeskommuner har et betydelig ansvar for å legge
til rette for trafikksikre løsninger for gående og syklende.
Dette medlem viser til at Syklistenes
Landsforening gjør et viktig arbeid for bedre og sikrere tilrettelegging
for sykkeltrafikk. Dette medlem er positiv til det
arbeidet som gjøres av Syklistenes Landsforening. Dette medlem viser
til at Syklistenes Landsforening spiller en viktig rolle i arbeidet med
å nå de politiske mål knyttet til bedre tilrettelegging for gående
og syklende.
I og rundt de større byene vil kollektivtransport være
den klart viktigste løsningen for å takle fremtidens befolkningsvekst. Dette
medlem mener at staten bør ta et større ansvar for medfinansiering
av kollektivutbygging i de større byene, enten dette dreier seg
om T-bane, bybaner eller andre løsninger. I tillegg må belønningsordningen
for kollektivtransport styrkes, være forutsigbar og gjøres mer langsiktig.
Finansieringsbyrden for store og helt nødvendige kollektivtiltak
kan ikke overlates til byene alene.
Dette medlem mener det er nødvendig
at staten tar et større direkte ansvar for utbygging av bybaner
og viser til at den nye regjeringen vil føre en langt mer aktiv
politikk på dette feltet enn det som har vært tilfelle med den rød-grønne
regjeringen.
Dette medlem viser til at rammevilkårene
for elbil er fastsatt av Stortinget gjennom klimaforliket og at
det er bred enighet om at insentivordningene for å få flere til
å bruke elbil skal opprettholdes. Dette medlem mener
det er viktig å legge forholdene til rette for at flere kan bruke
elbil, og i den sammenheng er utbygging av ladeinfrastruktur viktig.
Mye ligger til rette for økt bruk av elbil de neste årene. Dette
medlem mener det er viktig at utviklingen følges opp av
økt utbygging av ladeinfrastruktur, og er derfor glad for ekstrabevilgningen
på 40 mill. kroner til dette formålet gjennom Transnova, som følger av
budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre.
Dette medlem mener det er avgjørende
for konkurranseevne og klimapolitikk at det nordiske transportnettet
fungerer optimalt, ettersom en stor del av transporten krysser landegrensene.Dette medlem viser til
at mobiliteten i Norden blir stadig viktigere. Da er det viktig
for Nordens innbyggere at planlegging av infrastruktur ikke stopper
ved grensene. Dette medlem viser til rekommandasjon
vedtatt i Nordisk Råd høsten 2012 om blant annet å utarbeide en
felles nordisk strategi for utvikling og investeringer i transportinfrastruktur,
og en plan for forbedring av forbindelsene mellom de mest folkerike delene
av Norden. Dette medlem vil be regjeringen om, i
samarbeid med de andre nordiske land, å følge opp anbefalingen fra
Nordisk Råd. Dette medlem vil videre understreke
betydningen av å utvikle langsiktige strategier for det nordiske
transportnettet.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 50 649 653 000
kroner under rammeområde 17 som er 1 404 300 000 kroner mer enn
det som følger av regjeringens forslag, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige alternative statsbudsjett for 2014 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra den avgåtte regjeringen, jf. Prop. 1 S (2013–2014), samt den
nye regjeringens tilleggsproposisjon, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Konkrete
endringer på rammeområde 17 i forhold til disse dokumentene følger
av tabellen under.
Dette medlem vil peke på at samferdselssektoren
må ta sin del av ansvaret for å redusere de nasjonale klimagassutslippene.
Venstres hovedprioritet i samferdselspolitikken er derfor å intensivere
utbyggingen av en konkurransedyktig infrastruktur for miljøvennlig
og ressurssparende gods- og persontrafikk. Dette er sammen med å
sikre et sikkert transportsystem for alle en av de viktigste nasjonale
oppgavene i de kommende årene.
Dette medlem vil peke på at gode
veier er viktig for god fremkommelighet mellom regionene for økt
verdiskaping, utvikling av levedyktige distrikter og for å dekke
næringslivets transportbehov. Dette medlem mener
både fylkesveinettet og stamveinettet må få høyere standard. For
å få ned tallet på antall drepte og skadede i trafikken, er det
nødvendig å innrette transportsystemet slik at det fremmer trafikksikker
atferd og samtidig beskytter mot fatale konsekvenser av farlig kjøring.
Dette medlem vil prioritere investeringstiltak
som forhindrer ras, møteulykker, utforkjøringer og ulykker med påkjørsler
av fotgjengere og syklister.
Dette medlem mener all transportvekst
i og mellom de største byene i Sør-Norge fremtiden bør skje med
jernbane og kollektivtrafikk. Dette medlem viser
til at dagens jernbane er svingete og gammel, preget av ustabilitet,
tekniske feil og klimatiske påkjenninger. Dette medlem peker
derfor på at Venstre vil ruste opp dagens baner og bygge nye og
mer konkurransedyktige traseer. Dette medlem vil
at jernbanen skal være ryggraden i transportsystemet, både for nærtrafikk,
fjerntrafikk og godstrafikk. Dette medlem mener dobbeltspor
fra Oslo til Halden, Skien og Lillehammer og banebygging rundt de
største byene er første etappe i et moderne jernbanenett mellom
landsdelene i Norge, både for person- og godstransport. Et moderne
dobbeltspor på Østfoldbanen er første etappe av høyhastighetsbane
til Europa. Dette medlem peker på at for å realisere
store infrastrukturprosjekter er det behov for nye måter å planlegge,
finansiere og gjennomføre utbygging på. Dette medlem mener
det er behov for betydelig økte bevilgninger, mer forutsigbar finansiering
og utbygging av lengre strekninger av gangen, ikke oppdeling i små
delstrekninger. Ved å organisere utbyggingen riktig mener dette medlem at
vi kan få mer ut per investerte krone. Det gir økonomiske besparelser,
bedre fremdrift og større sannsynlighet for fullføring innen tidsrammen.
Dette medlem mener det er et
stort behov for omorganisering av jernbanen i Norge. Dette
medlem mener omorganiseringen må ta høyde for EUs fjerde
jernbanedirektiv. Dette medlem mener det er hensiktsmessig
at det dannes et selskap som overtar bestilleransvaret for togtrafikken
i Norge, samt utbygging, vedlikehold og drift av jernbaneinfrastrukturen. Dette
medlem mener ansvaret for eierskap og vedlikehold av jernbanemateriellet
bør skilles ut fra NSB til et eget heleid statlig selskap.
Dette medlem er bekymret for
manglende midler til planlegging av InterCity-prosjektet og andre
prosjekter, og vil derfor øke disse midlene med 150 mill. kroner. Dette
medlem mener det er uhensiktsmessig å planlegge InterCity-strekningene stykkevis
og delt, og vil derfor planlegge InterCity som ett prosjekt helt
ut til Lillehammer, Skien og helt til svenskegrensen.
Dette medlem mener det bør etableres
en prosjektorganisasjon i form av statlig utbyggingsselskap med
helhetlig ansvar for planlegging og fullføring av InterCity-prosjektet,
som bør underlegges et nytt bestillerselskap for jernbanen. Dette
medlem mener dette selskapet bør få mulighet til å ta opp
lån, eventuelt utstede obligasjoner garantert av staten. Dette
medlem mener utbyggingsselskapet bør ha forpliktende milepæler
for fullføring av ulike planprosesser og utbygginger, og utstyres
med de nødvendige ressurser for å kunne holde disse fristene. Dette
medlem vil ha som mål å ferdigstille InterCity-strekningene
innen 2025.
Dette medlem vil åpne for større
konkurranse om oppdragene for å tiltrekke utenlandske entreprenører,
for å avlaste norsk anleggsbransje og hindre kostnadsvekst. I perioder
med innstramminger i statsfinansene ellers i Europa gjør også store
prosjekter det mulig for Norge å bidra til sysselsetting av ledige
anleggsarbeidere og bruke utstyr fra andre europeiske land.
Dette medlem mener en samordning
av innkjøpene av kollektivtrafikk for tog, buss, t-bane, trikk og
båt gjennom Ruter AS ville også løse et stort problem som er under
oppseiling, nemlig prisdifferansene mellom hva det koster å ta bussen
kontra å ta toget. Som følge av Ruters nye pris- og sonestruktur er
det mye billigere å bruke Ruters tilbud enn NSB. I tillegg mener dette
medlem det er problematisk at Ruter mister inntekter når
selskapet «fôrer» NSB med passasjerer ved å kjøre flere busser til
togstasjonene, slik at NSB får flere passasjerer. Dette medlem mener
de to ovennevnte forhold skaper store avregningsutfordringer mellom
NSB og Ruter, noe som ville løst seg om innkjøpene av togtjenester
ble overtatt av Ruter. Dette medlem ber regjeringen gå
i dialog med Ruter for å la de overta bestilleransvaret for lokaltogene
inn og ut av Oslo med virkning fra 1. januar 2014.
Dette medlem er bekymret for
vedlikeholdet av jernbanen, og de forsinkelsene som dette vil medføre
på togtrafikken. Dette medlem vil legge Jernbaneverkets
innspill til NTP 2014–2023 for vedlikehold og opprusting av jernbanen
til grunn for sin politikk, og vil derfor øke vedlikeholdet på jernbanen med
1,9 mrd. kroner. Dette medlem ber regjeringen merke
seg behovet for å løfte vedlikeholdet av jernbanen opp på det nivået
transportetatene anbefalte i sitt forslag til Nasjonal transportplan
2014–2023. Hyppige feil på infrastrukturen og stengte baner som følge
av ras og flom, som gir særlig store konsekvenser for næringslivets
godstransporter, tydeliggjør behovet. Dette medlem ber
om at vedlikeholdsnivået er oppe på faglig anbefalt nivå i 2015.
Dette medlem vil peke på at jernbanen
mellom landsdelene i Norge står for en betydelig andel av togets
persontransportarbeid, og har en betydelig andel av godstransportene
mellom landsdelene. Norge mangler en strategi for jernbanen mellom
landsdelene og mot Sverige/kontinentet. Dette medlem ber
regjeringen sette i gang arbeidet med en offensiv strategi samt
konkrete konseptvalgutredninger for transportkorridorene, som ferdigstilles
i god tid før nesten NTP legges fram. Strategien og konseptvalgutredningene
må avklare ambisjonsnivå og utviklingsretning for de ulike korridorene
– og vil dermed legge rammer for aktuell baneutbyggingsprosjekter
og bidra til bedre helhetlig planlegging på tvers av transportetatene.
Dette medlem mener Gjøvikbanen
er viktig for regional utvikling i Østlandsområdet, og dette medlem ber
regjeringen legge frem en plan som sikrer timesfrekvens Oslo–Gjøvik. Dette
medlem ber regjeringen planlegge for økt kapasitet med nye
eller forlengede kryssingsspor, samt planlegge for ny Nittedal stasjon
i første halvdel av NTP-perioden.
Dette medlem mener Kongsvingerbanen
er viktig for å knytte sammen deler av Østlandet. Dette medlem ber
derfor regjeringen planlegge og bygge ut stasjonene langs Kongsvingerbanen
slik at det kan kjøres doble Flirttog på banen innen 2017.
Dette medlem mener både Solørbanen
og Rørosbanen er viktige for gods- og tømmertransporten for sentrale
deler av landet. Dette medlem ber derfor regjeringen
planlegge for elektrifisering av Solørbanen og Rørosbanen.
Dette medlem mener det er mulig
å få opp frekvensen på Sørlandsbanen, og foreslår å bevilge 8 mill.
kroner til dette formålet i sitt alternative budsjett.
Dette medlem mener den lille
strekningen på Bratsbergbanen bør elektrifiseres, og ber regjeringen planlegge
for elektrifisering av Bratsbergbanen.
Dette medlem mener igangsetting
av ny Steinberg stasjon er uhensiktsmessig av ruteplanmessige årsaker,
og ber derfor regjeringen stoppe planlegging og bygging av Steinberg
stasjon.
Dette medlem mener det er mulig
å få til et enda bedre togtilbud for befolkningen mellom Hokksund
og Drammen, og ber derfor regjeringen igangsette planlegging av
dobbeltsporparseller mellom Drammen og Hokksund for å få halvtimes
frekvens på strekningen innen 2018.
Dette medlem mener det er mulig
å få til et enda bedre togtilbud for befolkningen mellom Egersund
og Sandnes, og ber derfor regjeringen igangsette planlegging av
dobbeltspor på denne strekningen.
Dette medlem mener Ringeriksbanen
er viktig for å få ned reisetiden mellom Oslo og Bergen, og for
å sørge for at Hønefoss og omegn knyttes til Oslo på en hensiktsmessig
måte. Dette medlem er bekymret for den manglende
planleggingen av dette prosjektet, og ber derfor regjeringen om
å kvalitetssikre den eksisterende KVU for Ringeriksbanen.
Dette medlem ber regjeringen
å sørge for at Jernbaneverket går i dialog med Ruter om ny bussterminal
over sporene på Oslo S
Dette medlem er bekymret for
regjeringens arbeid med øvrig kollektivtrafikk. Dette medlem vil
peke på at det er nødvendig å trappe opp innsatsen innen kollektivtrafikken,
og det er viktig at staten tar mer ansvar på dette området. Dette
medlem peker på dagens overføringer gjennom belønningsordningen
ikke er tilstrekkelig for å realisere Klimameldingen sitt mål om
at trafikkveksten i og rundt de store byene skal tas med kollektivtrafikk. Dette medlem foreslår
derfor å øke tilskuddet til belønningsmidlene med 304,7 mill. kroner
i sitt alternative budsjett.
Dette medlem peker på at bybanesatsinger
i de store byene bør ha en statlig finansiering på 50 pst. Det er
avgjørende at staten bidrar økonomisk til å løfte store prosjekter
i norske byer, slik at byene settes i stand til å løse trafikkutfordringen
på en miljøvennlig måte. Dette gir rom for at storbyer kan øke satsningen
på kollektivtrafikk. Dette medlem vil blant annet
vise til at regjeringen Bondevik II inntok en aktiv rolle for å
få på plass en bybanesatsing i Bergen. Det finnes videre en rekke
gode prosjekter som bør få et statlig bidrag slik som bybanen i
Bergen, på Nord-Jæren, Kolsåsbanen, ny Fornebubane og bane til Ahus
i Lørenskog. Dette medlem ber regjeringen gå i dialog
med de aktuelle byene for å få på plass en finansiering av bybaner
de kommende årene.
Dette medlem ønsker økt overføring
til sykling og gange velkommen, men vil stimulere til dette gjennom
en egen ordning. Dette medlem foreslår en egen belønningsordning
for sykkel, og foreslår å bevilge 100 mill. kroner til dette formålet
i sitt alternative budsjett.
Dette medlem vil også peke på
behovet for at det utvikles og legges til rette for en mer miljøvennlig
vegtrafikk. Det er særlig viktig å ta i bruk ny og miljøvennlig
teknologi og miljøvennlige drivstoff. Dette medlem har
merket seg at det er skapt usikkerhet omkring videre drift av hydrogenfyllestasjonene
i Norge. Dette medlem foreslår å videreføre bevillingene
til disse stasjonene, og foreslår å øke bevilgningene til Transnova
med 37,6 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Dette medlem peker på at kommuner
og byer i Norge er godt i gang med å få på plass en ladeinfrastruktur
for elbiler. Dette medlem mener derfor at det neste
skrittet vil være å få etablert en ladeinfrastruktur med hurtigladestasjoner
i de store transportkorridorene mellom de store byene. Dette medlem vil
derfor foreslå å opprette et eget hurtigladerprosjekt i regi av
Transnova, og foreslår 50 mill. kroner til dette formålet i sitt
alternative budsjett.
Dette medlem viser til Venstres
merknader og forslag i gjeldende nasjonal transportplan, der utbygging
av E16 over Filefjell ikke ble prioritert til fordel for en omfattende
satsing på jernbane og kollektivtransport. Som et ledd i dette
medlems oppfyllelse av Venstres alternative NTP foreslås overføringene
redusert med 427 mill. kroner i alternativt budsjett.
Dette medlem viser til at regjeringen
foreslår en stor økning av vedlikehold av vei. Dette medlem mener
det er viktigere å øke vedlikeholdet av jernbanen, og foreslår å
redusere overføringene med 200 mill. kroner til dette formålet i
sitt alternative budsjett.
Dette medlem viser til at regjeringen
legger opp til å finansiere flere veier uten bompengefinansiering. Dette
medlem mener behovet for vedlikehold av jernbane er en viktigere
prioritering i statsbudsjettet for 2014, og foreslår å redusere
overføringene med 450 mill. kroner i sitt alternative budsjett.
Dette medlem mener det er rimelig
meningsløst å fortsette praksis med å subsidiere posten ved kjøp
av såkalte ulønnsomme posttjenester. Alt tyder på at dette er tjenester
som Posten bør kunne yte innenfor gjeldende budsjettrammer. Dette
medlem foreslår derfor å kutte bevilgningene til dette i 2014
med 150 mill. kroner i sitt alternative budsjett.
Dette medlem peker på at oljevernberedskapen
har sviktet ved flere anledninger, og at sammenlignbare land har
en oljevernberedskap med raskere responstid enn man har i Norge. Dette
medlem foreslår derfor å styrke oljevernberedskapen med
10 mill. kroner til innkjøp av bedre utstyr og kompetanseheving
i sitt alternative budsjett.
Dette medlem peker på at et av
de raskeste og kanskje mest miljøvennlige transportalternativene finner
vi i bane-båt-kombinasjonen på Nord-Norge-linjen. Her transporteres
containerlaster med tog over Nordlandsbanen og videre på båt ut
fra Bodø til fem forskjellige havner i Nord-Norge. Årlig transporteres 13 000
containere. Dette tilsvarer 6 000 vogntog som ellers ville ha belastet
våre veier. Lasten utgjør 1/3 av trafikken på Nordlandsbanen. Dette
medlem mener staten må garantere denne ruten, og foreslår
å bevilge 25 mill. kroner til en garantiordning for Nord-Norgelinjen
i sitt alternative budsjett.
Dette medlem peker på at fiskerinæringene er
en viktig fornybar næring som skaper store verdier for samfunnet
og skaper sysselsetting langs hele kysten. Dette medlem foreslår
derfor å øke overføringene til fiskerihavner og farleder med 46
mill. kroner i sitt alternative budsjett.
Dette medlem peker på at Politianalysen konkluderer
med at skiltmyndigheten er en opplagt oppgave politiet kan gi fra
seg. Dette medlem mener det er kompetente organer
som står klar til å overta, samtidig som flertallet mener det er
viktig å få integrert skiltmyndigheten i arbeidet med fremkommelighetstiltak
i kommunene, blant annet for å bedre vilkårene for kollektivtrafikken. Dette medlem ber
derfor regjeringen om å gi de kommunene som ønsker det, skiltmyndigheten.
Samlet foreslår dette medlem videre
følgende konkrete endringer under rammeområde 17 Transport og kommunikasjon
i sitt alternative budsjett:
Kap./post | Tekst | Endring i forhold til Stoltenberg II (Prop. 1 S Gul Bok) | Endring i forhold til Solberg (Prop. 1 S Tillegg 1) |
| | | |
1301.72 | Transnova | 17,6 | 37,6 |
1301.72 | Nytt statlig tilskuddsprogram for flere
hurtigladestasjoner for elbiler, Transnova | 50,0 | 50,0 |
1301.75 (ny
post) | Garantiordning for Nord-Norge-linjen | 25,0 | 25,0 |
1330.61 | Belønningsordning, kollektivtransport | 304,7 | 304,7 |
1330.63 (ny
post) | Belønningsordning, sykkel | 100,0 | 100,0 |
1350.23 | Jernbane. Drift og vedlikehold | 2 000,0 | 1 900,0 |
1350.30 | Planlegging InterCity, Bergensbanen,
Kongsvingerbanen og Stavanger–Egersund | 150,0 | 150,0 |
1351.70 | Sørlandsbanen | 8,0 | 8,0 |
1360.01 | Oljevernberedskap | 30,0 | 10,0 |
1360.30 | Videreføring av tilskudd til fiskerihavner
og farleder | 0,0 | 46,0 |
1320.23 | Halvering av ekstrabevilgninger til
veivedlikehold | 0,0 | -200,0 |
1320.30 | Halvering av ekstrabevilgninger til
tunneloppgradering, bompengereduksjon m.m. | 0,0 | -450,0 |
1320.36 | E6 Filefjell | -377,0 | -427,0 |
1370.70 | Kjøp av «ulønnsomme» posttjenester | -200,0 | -150,0 |
Sum ramme 17: transport
og kommunikasjon | 2 108,3 | 1 404,3 |
De konkrete endringene under rammeområde 17, Transport
og kommunikasjon, sammenliknet med Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014)
og forslaget til Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
før omdisponering innen rammen mellom kap. 1320 post 30 og kap.
1300 post 71:
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
med Tillegg 1 | H, FrP, KrF | V |
| | | | | |
Utgifter (i hele
tusen kroner) |
1301 | 72 | Tilskudd til miljøvennlig transport, Transnova-prosjektet | 49 600 | 89 600 (+40
000) | 137 200 (+87
600) |
1301 | 75 | Tilskudd til Nord-Norge-linjen | 0 | 0 (0) | 25 000 (+25
000) |
1320 | 23 | Drift og vedlikehold av riksveger,
trafikant- og kjøretøytilsyn m.m. | 9 747 000 | 9 622 000 (-125
000) | 9 547 000 (-200
000) |
1320 | 30 | Riksveginvesteringer | 10 660 200 | 10 535 200 (-125
000) | 10 210 200 (-450
000) |
1320 | 36 | E16 over Filefjell | 427 000 | 427 000 (0) | 0 (-427 000) |
1320 | 61 | Rentekompensasjon for transporttiltak
i fylkene | 236 250 | 217 250 (-19
000) | 236 250 (0) |
1330 | 61 | Belønningsordningen for bedre
kollektivtransport mv. i byområdene | 945 300 | 945 300 (0) | 1 250 000 (+304
700) |
1330 | 63 | Belønningsordning for sykkeltiltak | 0 | 0 (0) | 100 000 (+100
000) |
1350 | 23 | Drift og vedlikehold | 5 656 900 | 6 056 900 (+400
000) | 7 556 900 (+1
900 000) |
1350 | 30 | Investeringer i linjen | 8 559 500 | 8 659 500 (+100
000) | 8 709 500 (+150
000) |
1351 | 70 | Kjøp av persontransport med tog | 3 047 000 | 3 047 000 (0) | 3 055 000 (+8
000) |
1360 | 1 | Driftsutgifter | 1 709 794 | 1 709 794 (0) | 1 719 794 (+10
000) |
1360 | 30 | Nyanlegg og større vedlikehold | 479 860 | 479 860 (0) | 525 860 (+46
000) |
1370 | 70 | Kjøp av post- og banktjenester | 270 000 | 270 000 (0) | 120 000 (-150
000) |
| | Sum utgifter | 51 151 783 | 51 420 583 (+268 800) | 52 556 083 (+1 404 300) |
| | Sum inntekter | 1 906 430 | 1 906 430 (0) | 1 906 430 (0) |
| | Sum netto | 49 245 353 | 49 514 153 (+268 800) | 50 649 653 (+1 404 300) |