Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Dag Terje Andersen, Fredric Holen Bjørdal, Lise Christoffersen og Anette
Trettebergstuen, fra Høyre, Stefan Heggelund, lederen Arve Kambe,
Bente Stein Mathisen og Bengt Morten Wenstøb, fra Fremskrittspartiet,
Tor André Johnsen og Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen,
fra Venstre, Sveinung Rotevatn og fra Sosialistisk Venstreparti, Johnny
Ingebrigtsen, viser til at Meld. St. 1 (2013–2014) og Prop.
1 S (2013–2014) ble lagt frem av regjeringen Stoltenberg II 14. oktober 2013,
samt Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) som ble lagt frem av regjeringen
Solberg 8. november 2013.
Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag
om bevilgninger på statsbudsjettet for 2014 for de kapitler som
er fordelt til komiteen på rammeområde 7 i Stortingets møte 24. oktober
2013, jf. Innst. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Stortinget har i møte 26. november 2013 vedtatt netto
rammer på de ulike rammeområder. De fremsatte bevilgningsforslag
i denne innstillingen bygger på vedtaket om rammenes størrelse, jf.
Stortingets forretningsorden § 43.
Det vises i denne sammenheng til de ulike kapitlene
i denne innstillingen som tar for seg det aktuelle rammeområde.
Komiteen viser for øvrig til
sine respektive partiers merknader i Innst. 2 S (2013–2014).
Nedenfor følger en oversikt over regjeringens bevilgningsforslag
under rammeområde 7 slik de fremkommer i Prop. 1 S (2013–2014) og Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014).
90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Da Arbeidsdepartementet fra 1. januar 2014 bytter
betegnelse til Arbeids- og sosialdepartementet, benyttes dette navnet
i budsjettinnstillingen.
I tillegg flyttes «fiskeridelene» i dagens Fiskeri- og
kystdepartementet til det nye Nærings- og fiskeridepartement fra
1. januar 2014. Nærings- og fiskeridepartementet benyttes derfor
i innstillingen.
Oversikt over budsjettkapitler
og poster i rammeområde 7
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | | Prop. 1 S med
Tillegg 1 |
| | | | | |
Utgifter i hele kroner |
Arbeids- og sosialdepartementet |
600 | | Arbeidsdepartementet | 180 370 000 | | 0 |
| 1 | Driftsutgifter | 180 370 000 | | 0 |
600 | | Arbeids- og sosialdepartementet | 0 | | 180 370 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | | 180 370 000 |
601 | | Utredningsvirksomhet, forskning m.m.
. | 233 890 000 | | 236 890 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 62 400 000 | | 62 400 000 |
| 50 | Norges forskningsråd | 134 120 000 | | 134 120 000 |
| 70 | Tilskudd | 22 860 000 | | 25 860 000 |
| 72 | Tilskudd til Senter for seniorpolitikk m.m. . | 14 510 000 | | 14 510 000 |
604 | | Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen | 701 440 000 | | 701 440 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 21 | 701 440 000 | | 701 440 000 |
605 | | Arbeids- og velferdsetaten | 11 336 260 000 | | 11 336 260 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 10 850 430 000 | | 10 850 430 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 29 810 000 | | 29 810 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 247 220 000 | | 247 220 000 |
| 70 | Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for
sykemeldte, kan overføres | 208 800 000 | | 208 800 000 |
606 | | Trygderetten | 66 100 000 | | 66 100 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 66 100 000 | | 66 100 000 |
611 | | Pensjoner av statskassen | 18 500 000 | | 18 500 000 |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 18 500 000 | | 18 500 000 |
612 | | Tilskudd til Statens pensjonskasse | 8 759 000 000 | | 8 759 000 000 |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 8 663 000 000 | | 8 663 000 000 |
| 70 | For andre medlemmer av Statens pensjonskasse,
overslagsbevilgning | 96 000 000 | | 96 000 000 |
613 | | Arbeidsgiveravgift til folketrygden | 1 027 000 000 | | 1 027 000 000 |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 1 016 000 000 | | 1 016 000 000 |
| 70 | For andre medlemmer av Statens pensjonskasse,
overslagsbevilgning | 11 000 000 | | 11 000 000 |
614 | | Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse | 89 000 000 | | 77 000 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 87 000 000 | | 75 000 000 |
| 70 | Tap/avskrivninger | 2 000 000 | | 2 000 000 |
615 | | Yrkesskadeforsikring | 83 000 000 | | 83 000 000 |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 83 000 000 | | 83 000 000 |
616 | | Gruppelivsforsikring | 174 000 000 | | 174 000 000 |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 174 000 000 | | 174 000 000 |
621 | | Tilskudd til sosiale tjenester og sosial
inkludering | 324 510 000 | | 324 510 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 63 740 000 | | 63 740 000 |
| 63 | Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte,
kan overføres | 191 720 000 | | 191 720 000 |
| 70 | Frivillig arbeid, kan overføres | 58 160 000 | | 58 160 000 |
| 74 | Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner mv. . | 10 890 000 | | 10 890 000 |
634 | | Arbeidsmarkedstiltak | 7 679 740 000 | | 7 579 740 000 |
| 21 | Forsøk, utviklingstiltak mv., kan
overføres | 60 400 000 | | 60 400 000 |
| 60 | Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser i Oslo
kommune | 23 800 000 | | 23 800 000 |
| 76 | Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres | 6 310 330 000 | | 6 210 330 000 |
| 77 | Varig tilrettelagt arbeid, kan overføres | 1 207 800 000 | | 1 207 800 000 |
| 78 | Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser | 41 410 000 | | 41 410 000 |
| 79 | Funksjonsassistanse i arbeidslivet | 36 000 000 | | 36 000 000 |
635 | | Ventelønn | 85 000 000 | | 85 000 000 |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 85 000 000 | | 85 000 000 |
640 | | Arbeidstilsynet | 525 700 000 | | 525 700 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 510 600 000 | | 510 600 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, regionale verneombud | 10 600 000 | | 10 600 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 4 500 000 | | 4 500 000 |
642 | | Petroleumstilsynet | 240 700 000 | | 240 700 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 215 100 000 | | 215 100 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 23 800 000 | | 23 800 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 1 800 000 | | 1 800 000 |
643 | | Statens arbeidsmiljøinstitutt | 111 600 000 | | 111 600 000 |
| 50 | Statstilskudd | 111 600 000 | | 111 600 000 |
646 | | Pionerdykkere i Nordsjøen | 3 200 000 | | 3 200 000 |
| 72 | Tilskudd, kan overføres | 3 200 000 | | 3 200 000 |
648 | | Arbeidsretten, Riksmekleren m.m. . | 22 690 000 | | 22 690 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 16 600 000 | | 16 600 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres,
kan nyttes under post 1 | 1 960 000 | | 1 960 000 |
| 70 | Tilskudd til faglig utvikling | 4 130 000 | | 4 130 000 |
649 | | Treparts bransjeprogrammer | 10 900 000 | | 10 900 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter - Treparts bransjeprogrammer | 10 900 000 | | 10 900 000 |
660 | | Krigspensjon | 421 000 000 | | 423 000 000 |
| 70 | Tilskudd, militære, overslagsbevilgning | 121 000 000 | | 123 000 000 |
| 71 | Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning | 300 000 000 | | 300 000 000 |
664 | | Pensjonstrygden for sjømenn | 80 000 000 | | 80 000 000 |
| 70 | Tilskudd | 80 000 000 | | 80 000 000 |
666 | | Avtalefestet pensjon (AFP) | 1 660 000 000 | | 1 660 000 000 |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning | 1 660 000 000 | | 1 660 000 000 |
667 | | Supplerende stønad til personer over
67 år | 425 000 000 | | 420 000 000 |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning | 425 000 000 | | 420 000 000 |
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet |
847 | | Tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne | 221 379 000 | | 221 379 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes
under post 71 | 16 058 000 | | 16 058 000 |
| 70 | Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner | 171 894 000 | | 171 894 000 |
| 71 | Tiltak for økt tilgjengelighet og universell utforming,
kan overføres, kan nyttes under post 21 | 18 937 000 | | 18 937 000 |
| 72 | Tilskudd | 14 490 000 | | 14 490 000 |
|
Statens forretningsdrift |
2470 | | Statens pensjonskasse | 30 476 000 | | 30 476 000 |
| 24 | Driftsresultat: | 0 | | 0 |
| | 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning | -635 822 000 | | -623 822 000 |
| | 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 484 993 000 | | 472 993 000 |
| | 3 Avskrivninger | 116 544 000 | | 116 544 000 |
| | 4 Renter av statens kapital | 16 215 000 | | 16 215 000 |
| | 5 Til investeringsformål | 18 070 000 | | 18 070 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 30 476 000 | | 30 476 000 |
|
Folketrygden |
2540 | | Stønad under arbeidsledighet til fiskere
og
fangstmenn | 100 000 000 | | 100 000 000 |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning | 100 000 000 | | 100 000 000 |
2541 | | Dagpenger | 10 800 000 000 | | 10 853 500 000 |
| 70 | Dagpenger, overslagsbevilgning | 10 800 000 000 | | 10 853 500 000 |
2542 | | Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs
mv. . | 690 000 000 | | 707 000 000 |
| 70 | Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.,
overslagsbevilgning | 690 000 000 | | 707 000 000 |
2620 | | Stønad til enslig mor eller far | 3 614 300 000 | | 3 612 300 000 |
| 70 | Overgangsstønad, overslagsbevilgning | 2 380 000 000 | | 2 381 000 000 |
| 72 | Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning | 390 000 000 | | 385 000 000 |
| 73 | Utdanningsstønad | 60 000 000 | | 62 000 000 |
| 75 | Tilskudd til flytting for å komme i arbeid | 300 000 | | 300 000 |
| 76 | Forskuttering av underholdsbidrag | 784 000 000 | | 784 000 000 |
2650 | | Sykepenger | 38 520 720 000 | | 38 245 720 000 |
| 70 | Sykepenger for arbeidstakere mv.,
overslagsbevilgning | 34 010 000 000 | | 33 770 000 000 |
| 71 | Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning | 1 730 000 000 | | 1 690 000 000 |
| 72 | Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m.,
overslagsbevilgning | 550 000 000 | | 565 000 000 |
| 73 | Tilskudd til tilretteleggingstiltak mv., kan
overføres | 310 720 000 | | 310 720 000 |
| 75 | Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning | 1 920 000 000 | | 1 910 000 000 |
2651 | | Arbeidsavklaringspenger | 34 110 000 000 | | 34 600 000 000 |
| 70 | Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning | 33 380 000 000 | | 33 860 000 000 |
| 71 | Tilleggsstønad, overslagsbevilgning | 385 000 000 | | 390 000 000 |
| 72 | Legeerklæringer | 345 000 000 | | 350 000 000 |
2655 | | Uførhet | 64 158 000 000 | | 63 510 000 000 |
| 70 | Grunnpensjon, overslagsbevilgning | 24 215 000 000 | | 24 035 000 000 |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsbevilgning | 37 470 000 000 | | 37 010 000 000 |
| 72 | Særtillegg, overslagsbevilgning | 2 295 000 000 | | 2 285 000 000 |
| 75 | Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning | 117 000 000 | | 117 000 000 |
| 76 | Yrkesskadetrygd gml. lovgivning,
overslagsbevilgning | 61 000 000 | | 63 000 000 |
2661 | | Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler
mv. . | 8 958 800 000 | | 8 996 800 000 |
| 70 | Grunnstønad, overslagsbevilgning | 1 790 000 000 | | 1 800 000 000 |
| 71 | Hjelpestønad, overslagsbevilgning | 1 690 000 000 | | 1 690 000 000 |
| 73 | Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning | 154 700 000 | | 154 700 000 |
| 74 | Tilskudd til biler | 795 000 000 | | 810 000 000 |
| 75 | Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler | 2 559 100 000 | | 2 597 100 000 |
| 76 | Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som
tjenester | 235 000 000 | | 235 000 000 |
| 77 | Ortopediske hjelpemidler | 1 220 000 000 | | 1 180 000 000 |
| 78 | Høreapparater | 490 000 000 | | 475 000 000 |
| 79 | Aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år | 25 000 000 | | 55 000 000 |
2670 | | Alderdom | 176 039 000 000 | | 175 978 000 000 |
| 70 | Grunnpensjon, overslagsbevilgning | 59 140 000 000 | | 59 190 000 000 |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsbevilgning | 111 080 000 000 | | 110 980 000 000 |
| 72 | Ventetillegg, overslagsbevilgning | 9 000 000 | | 8 000 000 |
| 73 | Særtillegg, pensjonstillegg mv., overslagsbevilgning | 5 810 000 000 | | 5 800 000 000 |
2680 | | Etterlatte | 2 332 500 000 | | 2 264 500 000 |
| 70 | Grunnpensjon, overslagsbevilgning | 1 240 000 000 | | 1 210 000 000 |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsbevilgning | 985 000 000 | | 950 000 000 |
| 72 | Særtillegg, overslagsbevilgning | 101 000 000 | | 98 000 000 |
| 74 | Utdanningsstønad | 500 000 | | 500 000 |
| 75 | Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning | 6 000 000 | | 6 000 000 |
2686 | | Gravferdsstønad | 194 000 000 | | 197 000 000 |
| 70 | Gravferdsstønad, overslagsbevilgning | 194 000 000 | | 197 000 000 |
| | | | | |
| | Sum utgifter rammeområde 7 | 374 027 775 000 | | 373 463 275 000 |
|
| | | | | |
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
3605 | | Arbeids- og velferdsetaten | 99 710 000 | | 99 710 000 |
| 1 | Administrasjonsvederlag | 22 110 000 | | 22 110 000 |
| 4 | Tolketjenester | 2 300 000 | | 2 300 000 |
| 5 | Oppdragsinntekter mv. . | 52 300 000 | | 52 300 000 |
| 6 | Gebyrinntekter for fastsettelse av bidrag | 23 000 000 | | 23 000 000 |
3614 | | Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse | 61 000 000 | | 49 000 000 |
| 1 | Gebyrinntekter, lån | 61 000 000 | | 49 000 000 |
3615 | | Yrkesskadeforsikring | 154 000 000 | | 154 000 000 |
| 1 | Premieinntekter | 154 000 000 | | 154 000 000 |
3616 | | Gruppelivsforsikring | 97 000 000 | | 97 000 000 |
| 1 | Premieinntekter | 97 000 000 | | 97 000 000 |
3634 | | Arbeidsmarkedstiltak | 200 000 | | 200 000 |
| 85 | Innfordring av feilutbetalinger, arbeidsmarkedstiltak | 200 000 | | 200 000 |
3635 | | Ventelønn mv. . | 34 850 000 | | 34 850 000 |
| 1 | Refusjon statlig virksomhet mv. . | 34 050 000 | | 34 050 000 |
| 85 | Innfordring av feilutbetaling av ventelønn | 800 000 | | 800 000 |
3640 | | Arbeidstilsynet | 40 001 000 | | 40 001 000 |
| 1 | Diverse inntekter | 1 240 000 | | 1 240 000 |
| 4 | Kjemikaliekontroll, gebyrer | 6 110 000 | | 6 110 000 |
| 5 | Tvangsmulkt | 2 200 000 | | 2 200 000 |
| 7 | Byggesaksbehandling, gebyrer | 19 791 000 | | 19 791 000 |
| 8 | Refusjon utgifter regionale verneombud | 10 660 000 | | 10 660 000 |
3642 | | Petroleumstilsynet | 49 370 000 | | 49 370 000 |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet | 880 000 | | 880 000 |
| 3 | Gebyr tilsyn | 48 490 000 | | 48 490 000 |
|
|
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål
og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg
mv. |
5470 | | Statens pensjonskasse | 18 070 000 | | 18 070 000 |
| 30 | Avsetning til investeringsformål | 18 070 000 | | 18 070 000 |
|
Renter og utbytte mv. |
5607 | | Renter av boliglånsordningen i Statens
pensjonskasse | 2 182 000 000 | | 2 266 000 000 |
| 80 | Renter | 2 182 000 000 | | 2 266 000 000 |
|
Folketrygden |
5701 | | Diverse inntekter | 1 757 290 000 | | 1 762 290 000 |
| 2 | Diverse inntekter | 570 000 000 | | 570 000 000 |
| 3 | Hjelpemiddelsentraler m.m . | 36 590 000 | | 36 590 000 |
| 71 | Refusjon ved yrkesskade | 844 000 000 | | 844 000 000 |
| 73 | Refusjon fra bidragspliktige | 305 000 000 | | 310 000 000 |
| 80 | Renter | 1 700 000 | | 1 700 000 |
5704 | | Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs | 170 000 000 | | 180 000 000 |
| 2 | Dividende | 170 000 000 | | 180 000 000 |
5705 | | Refusjon av dagpenger | 70 000 000 | | 66 000 000 |
| 1 | Refusjon av dagpenger, statsgaranti ved konkurs | 65 000 000 | | 60 000 000 |
| 4 | Refusjon av dagpenger for grensearbeidere mv. bosatt i
Norge | 5 000 000 | | 6 000 000 |
| | | | | |
| | Sum inntekter rammeområde 7 | 4 733 491 000 | | 4 816 491 000 |
| | | | | |
| | Netto rammeområde 7 | 369 294 284 000 | | 368 646 784 000 |
Ved Stortingets vedtak 26. november 2013 er netto
utgiftsramme endelig fastsatt til kr 368 664 484 000 for rammeområde 7,
jf. Innst. 2 S (2013–2014). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor
under rammeområde 7 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen,
jf. Stortingets forretningsorden § 43.
I henhold til vedtak i Stortinget, jf. Innst.
1 S (2013–2014) skal arbeids- og sosialkomiteen også behandle følgende
kapitler under:
Kap. 847 Tiltak for
personer med nedsatt funksjonsevne under Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet.
Kap. 2540 Stønad under arbeidsledighet
til fiskere og fangstmenn under Nærings- og fiskeridepartementet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til «Politisk plattform for
en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet» av 7. oktober
2013 og «Avtale mellom Venstre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet
og Høyre for stortingsperioden 2013–2017» av 30. september 2013. Disse medlemmer mener
at det fremlagte forslaget godt ivaretar plattformen og avtalen
inn mot de endringer som er foreslått innenfor ramme 7.
Disse medlemmer vil også presisere
at Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) kun er første steg på veien til
å realisere de gode intensjoner og mål som ligger i plattformen
og avtalen.
Oversikt over resultatet
av «Avtale mellom Venstre, Kristelig
Folkeparti, Fremskrittspartiet og Høyre for stortingsperioden 2013–2017»
av 30. september 2013.
Utgifter (i hele
tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1 | H, FrP, KrF |
600 | | Arbeids- og sosialdepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 180 370 | 178 070 (-2 300) |
621 | | Tilskudd til sosiale tjenester og sosial
inkludering | | |
| 70 | Frivillig arbeid | 58 160 | 63 160 (+5 000) |
2470 | | Statens pensjonskasse | | |
| 24 | Driftsresultat | 0 | -23 000 (-23 000) |
| | 6 Til reguleringsfond | 0 | -23 000 (-23 000) |
2541 | | Dagpenger | | |
| 70 | Dagpenger | 10 853 500 | 10 891 500 (+38 000) |
| | Sum utgifter | 373 463 275 | 373 480 975 (+17 700) |
Inntekter (i hele
tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål: | Prop. 1 S med
Tillegg 1 | H, FrP, KrF |
| | Sum inntekter | 4 816 491 | 4 816 491 (0) |
| | Sum netto | 368 646 784 | 368 664 484 (+17 700) |
Disse medlemmer har
som mål et trygt og fleksibelt arbeidsmarked som sikrer lav arbeidsledighet
og høy sysselsetting. Et velfungerende arbeidsmarked er avgjørende
for at hver enkelt skal kunne realisere sine drømmer og ambisjoner,
og at det skal lønne seg å jobbe.
Noen grupper har utfordringer med å komme seg i
arbeid, eller med å holde seg i arbeid over tid. Dette gjelder spesielt
personer med nedsatt funksjonsevne, innvandrere og unge mennesker
uten fullført utdannelse. Psykiske helseutfordringer har blitt en
viktig årsak til sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Disse
medlemmer viser til at regjeringen vil iverksette tiltak
for å gjøre det enklere å være delvis i arbeid i perioder med psykisk
sykdom, og på den måten unngå varig uførhet. Det skal foretas en
full gjennomgang av Nav, med sikte på å avbyråkratisere etaten for brukerne,
for å hjelpe flere fra trygd til arbeid.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen legger opp til et tiltaksnivå på 69 700 plasser i 2014, fordelt
på 12 000 tiltaksplasser for ledige og 57 700 plasser for personer
med nedsatt arbeidsevne. Dette er en reduksjon på 2 000 plasser for
ledige sammenliknet med Prop. 1 S (2013–2014). Samlet budsjettvirkning
for det reduserte tiltaksnivået er 203 mill. kroner. Tiltaksnivået
er gradvis redusert siden finanskrisen, og er nå på om lag samme
nivå som før krisen. Disse medlemmer merker seg at
reduksjonen har sammenheng med forventninger om en stabil arbeidsmarkedssituasjon.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen foreslår en omlegging av antallet tiltaksplasser som
tilbys. Disse medlemmer viser til en stabil arbeidsmarkedssituasjon
og at antallet tiltaksplasser for arbeidsledige med regjeringens forslag
er om lag ved nivået før finanskrisen.
Disse medlemmer viser til at
for personer med nedsatt arbeidsevne økes det med 1 000 plasser,
med en budsjettvirkning på 103 mill. kroner, sammenliknet med Prop.
1 S (2013–2014). Disse medlemmer merker seg at evalueringer
viser at tiltak generelt øker sannsynligheten for å gå over til
jobb. Effekten av å delta på arbeidsmarkedstiltak varierer mellom
grupper. Tiltakene har best effekt for personer med nedsatt arbeidsevne,
langtidsledige, personer med svake kvalifikasjoner og innvandrere.
Dette passer godt med regjeringens prioriteringer og dagens praksis
i arbeids- og velferdsetaten. Arbeidsmarkedstiltakene kan også ha
andre positive effekter enn overgang til jobb.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen gjør mindre endringer i permitteringsregelverket, men
en total budsjettvirkning på om lag 109 mill. kroner fordelt på
to endringer.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringen foreslår at perioden hvor arbeidsgiver er fritatt fra
lønnsplikt under permittering, reduseres fra 30 til 26 uker. Disse
medlemmer mener at endringen vil føre til mer aktivt arbeidssøkende permitterte,
samt at bedrifter vil gjøre mer for å holde aktiviteten oppe og
skjerme seg for usikkerhet. Disse medlemmer merker
seg også at dette vil bety en harmonisering mellom lovverket og
praksis.
Disse medlemmers visjon
er et samfunn der alle kan delta. De aller fleste har utdanning
og arbeid som målsetting, og har forventninger om å leve frie og
selvstendige liv. Det må legges til rette for funksjonshemmede i
arbeidsliv og dagligliv, både fordi samfunnet trenger arbeidskraften
og for at den funksjonshemmede skal kunne delta i fellesskapet på
arbeidsplassen. Disse medlemmer viser til at regjeringen
vil arbeide for å styrke ordningene som legger til rette for funksjonshemmede
i arbeidslivet.
I 2013 vedtok Stortinget å ratifisere FN-konvensjonen
om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, jf. Prop.
106 S (2011–2012) og Innst. 203 S (2012–2013). Likevel møter personer
med nedsatt funksjonsevne fortsatt barrierer som hindrer like muligheter
til aktivitet og deltakelse. Disse medlemmer viser
til at regjeringen vil arbeide for å følge opp konvensjonens intensjon
om et samfunn med plass til alle uavhengig av funksjonsevne.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen øker bevilgningen til aktivitetshjelpemidler til personer
over 26 år, med en budsjettvirkning på 30 mill. kroner. Dette er
midler som sørger for fullfinansiert tilbud fra 1. juli 2014. Midlene
er viktige for å sikre funksjonshemmede en livskvalitet gjennom
tilrettelagte aktiviteter.
Disse medlemmer vil
jobbe for et velfungerende trepartssamarbeid, høy produktivitet
og høy trivsel blant arbeidstakerne. Det vil sikre et ryddig arbeidsliv
og understøtte rollefordelingen i norsk arbeidsliv. Samtidig har
norsk arbeidsliv noen utfordringer. Mange arbeidstakere ønsker mer
fleksibilitet som gjør det enklere å kombinere jobb og privatliv.
Innen en rekke yrkesgrupper er det en høy andel som jobber ufrivillig deltid.
Vi må også senke terskelen for å komme inn på arbeidsmarkedet for
mennesker med lav utdannelse.
Mange yrkesgrupper og arbeidsplasser har et høyt
sykefravær. Disse medlemmer viser til at regjeringen
vil jobbe sammen med partene i arbeidslivet for å få ned sykefraværet,
og legge til rette for at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet.
Samtidig vil det alltid være en del personer som er for syke til
å jobbe. Disse skal sikres en anstendig og forutsigbar inntekt.
Sterk internasjonal konkurranse gjør at kravene til
konkurransekraft og omstilling blir større. De neste tiårene vil
det bli færre arbeidstakere per pensjonist, og vi vil møte bemanningsutfordringer
særlig innenfor pleie- og omsorgssektoren. Disse medlemmer viser
til at regjeringen derfor vil legge til rette for en best mulig
anvendelse av arbeidskraften både i privat og offentlig sektor.
Selv om norsk arbeidsliv i all hovedsak preges av
ryddige og ordentlige forhold, er noen bransjer preget av sosial
dumping og uakseptable lønns- og arbeidsvilkår. Dette er uakseptabelt, både
for arbeidstakerne som rammes og for konkurrerende bedrifter som
følger loven. Regjeringen vil derfor fortsette arbeidet mot sosial
dumping. Disse medlemmer mener det er alvorlig at
utenlandske arbeidstakere blir utsatt for sosial dumping i Norge. Disse
medlemmer er opptatt av at bedrifter i Norge skal ha like konkurransevilkår.
Disse medlemmer vil derfor ønske
velkommen konstruktive og gode forslag som kommer fra regjeringen
som har til hensikt å bekjempe sosial dumping.
Disse medlemmer vil videre understreke
viktigheten av å ha en sterk og profesjonell tilsynsmyndighet i
norsk arbeidsliv. Et velfungerende arbeidstilsyn er av avgjørende
viktighet i kampen mot sosial dumping. På denne bakgrunn ønsker disse
medlemmer å fortsette arbeidet mot sosial dumping ved å
styrke Arbeidstilsynet, evaluere eksisterende tiltak mot uakseptable lønns-
og arbeidsvilkår som hittil er satt i verk og vurdere nye tiltak.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har sterke ønsker om å bevare trepartssamarbeidet og
ha et organisert arbeidsliv. Disse medlemmer ønsker
å videreføre ordningen med fradrag for betaling av fagforeningskontingent
og støtter den opptrappingen av fradragsbeløpet som har vært frem
til 2013, og ønsker å videreføre fradraget på dette nivået i fremtiden.
Disse medlemmer vil påpeke behovet
for å ivareta alle arbeidstakere uavhengig av organisasjonstilhørighet
og om de er organisert eller ikke.
Disse medlemmer er
opptatt av å sikre en trygg og verdig alderdom. Pensjon er en opptjent rettighet
som man betaler inn til gjennom et yrkesaktivt liv. Derfor er det
viktig at folk føler trygghet for sine pensjonsrettigheter og at
pensjonssystemet er så enkelt og oversiktlig som mulig. Det er viktig
å stimulere til privat pensjonssparing og oppmuntre til å ta del
i arbeidslivet. Det er positivt både for samfunnet og for husholdningene
at den enkelte bidrar til å sikre egen økonomisk trygghet i pensjonstilværelsen.
På sikt blir det færre arbeidstakere per pensjonist i
Norge. For å sikre økonomisk bærekraft i velferdssamfunnet skal
pensjonsforliket ligge fast.
Disse medlemmer vil stimulere
til økt privat pensjonssparing og er fornøyd med at regjeringen
ønsker å legge til rette for trygge og forutsigbare rammer for privat
pensjonssparing blant annet gjennom bedre fradragsordninger for
pensjonssparing.
Disse medlemmer vil
jobbe for at Norge skal være et land med små forskjeller og minimal
fattigdom. De viktigste tiltakene for å bekjempe fattigdom er en
god skole som utjevner sosiale forskjeller og et åpent arbeidsliv
med plass til alle. Likevel vil det finnes mennesker som står utenfor
viktige sosiale arenaer på grunn av dårlig økonomi eller dårlige
levekår. Disse medlemmer viser til at regjeringen
mener det er en viktig samfunnsoppgave å sikre at også disse får
den hjelpen de trenger.
Det må arbeides på bred front for å hindre at mennesker
faller utenfor. Disse medlemmer viser til at regjeringen
vil føre en bedre politikk for integrering. Det er også viktig med
en god politikk for å hjelpe familier som rammes av rusproblematikk
og psykiske helseutfordringer. Uavhengig av årsaken til at mennesker
faller utenfor, må samfunnet stille opp og hjelpe dem tilbake i
arbeidslivet. For dem som blir varig uføre må det også være gode
ordninger.
Barn rammes også av fattigdom. Disse
medlemmer viser til at regjeringen derfor vil utarbeide
en tiltakspakke rettet mot barn som vokser opp i fattige familier,
jf. samarbeidsavtalen. Disse medlemmer viser til
at regjeringen vil gjøre det mulig for flere barn å delta på viktige sosiale
arenaer. Derfor skal det innføres en bedre sosial profil på foreldrebetalingen
for barnehage og SFO. Disse medlemmer viser til at regjeringen
også vil styrke tiltak som fremmer sosial integrasjon for utsatte
barn og unge, for eksempel fritidsaktiviteter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at
arbeid til alle er et politisk hovedmål. Lav arbeidsledighet og
høy sysselsetting bidrar til å sikre universelle velferdsordninger,
utjevne økonomiske forskjeller og forebygge fattigdom. Arbeid trygger
velferden, og en aktiv linje for arbeid er en bærebjelke i disse
partiers politikk. Disse medlemmer viser for øvrig
til Meld. St. 46 (2012–2013) Flere i arbeid fra regjeringen Stoltenberg,
som regjeringen Solberg har trukket tilbake.
Disse medlemmer har jevnbyrdige
kår mellom folk og grupper imellom, rettferdig fordeling og sosial
og geografisk utjevning som grunnleggende verdier. En sterk og effektiv
offentlig sektor har vært og er en forutsetning for utjevning og
jevnbyrdige vilkår for alle. Økonomisk politikk, næringspolitikk,
distriktspolitikk, utdanningspolitikk og arbeids- og velferdspolitikk
må medvirke sammen for å nå målet. Det lønner seg å jobbe. Samtidig
må de som trenger det, få bistand til å komme i arbeid, og det må
gis økonomisk trygghet til disse. Disse medlemmer mener
at et arbeidsliv for alle forutsetter et godt arbeidsmiljø og et
seriøst arbeidsliv hvor det verken skal være sosial dumping, utnytting av
arbeidskraft eller brudd på de lover og det regelverk som gjelder
i Norge. Arbeidsmiljøet skal bidra til god helse og arbeidsevne
gjennom hele yrkeslivet, noe som også vil gjøre at flere kan delta
lenger i arbeidslivet.
Disse medlemmer viser
til at arbeidskraften er vår viktigste ressurs, som må utnyttes
på en effektiv måte. En aktiv arbeidsmarkedspolitikk skal stimulere
til arbeid og aktivitet, og bidra til å redusere risikoen for langvarig
arbeidsledighet og varig utstøting fra arbeidslivet. Arbeidsmarkedspolitikken
skal også bidra til å sikre et tilstrekkelig tilbud av kvalifisert
arbeidskraft som kan gå inn i ledige stillinger, slik at bedrifter raskt
får dekket sine rekrutteringsbehov. Disse medlemmer viser
til at offentlig sektor i tiden fremover er ventet å få store utfordringer
med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft til utdannings- og omsorgsyrker.
Disse medlemmer viser til at
personer som står utenfor arbeidslivet kan ha behov for bistand som
styrker deres muligheter til å få eller beholde arbeid. Disse
medlemmer er kritiske til regjeringen Solbergs forslag om
å redusere antall ordinære tiltaksplasser med 2 000 og bevilgningskuttet
på 100 mill. kroner.
Disse medlemmer mener at utsatte
grupper som ungdom, innvandrere, langtidsledige og personer med
nedsatt arbeidsevne krever særskilt oppmerksomhet. Det samme gjelder
personer med nedsatt funksjonsevne som møter ulike barrierer på
vei inn i arbeidslivet.
Disse medlemmer vil
føre en politikk for å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller
i samfunnet. Disse medlemmer vil bekjempe fattigdom
ved å legge til rette for at alle skal ha mulighet til å delta i
arbeidslivet og gjennom de offentlige velferdsordningene. Disse
medlemmer vil bedre forholdene og mulighetene for den delen
av befolkningen som har de laveste inntektene og de dårligste levekårene,
og legge særlig vekt på barns behov når det gjelder tiltak mot fattigdom. Disse
medlemmer vil legge til rette for at alle barn og unge gis
muligheter til å utvikle seg og delta i samfunnet, uavhengig av foreldrenes
økonomiske og sosiale situasjon. Disse medlemmer vektlegger
et bredt forebyggende perspektiv gjennom å bidra til å endre forhold
som skaper og opprettholder fattigdom i oppvekstmiljø, utdanningssystemet,
innenfor arbeidslivet og i velferdsordningene.
Disse medlemmer er kritiske til
regjeringen Solbergs forslag om innstramming i overgangsstønaden
til enslige forsørgere.
Disse medlemmer vil
sikre og styrke arbeidstakernes rettigheter og føre en ambisiøs
politikk for et godt arbeidsmiljø både i privat og offentlig sektor.
Gode arbeidsvilkår og et godt arbeidsmiljø er viktig for å oppnå
målet om at så mange som mulig skal delta i arbeidslivet. Disse
medlemmer mener at gode arbeidsforhold og et godt arbeidsmiljø
fremmer høy produktivitet, innovasjon, kompetanseutvikling og mindre sykefravær
hos arbeidstakerne.
Å legge til rette for gode og trygge arbeidsvilkår er
et viktig virkemiddel i disse medlemmers politikk
for et inkluderende arbeidsliv. Disse medlemmer mener
det er viktig at regjeringen Solberg viderefører arbeidet for et
mer inkluderende arbeidsliv i nært samarbeid med partene i arbeidslivet.
Disse medlemmer mener at et godt
samarbeid mellom partene i arbeidslivet og offentlige myndigheter
legger grunnlaget for et velfungerende og organisert arbeidsliv.
Disse medlemmer er kritiske til
at regjeringen Solberg ikke foreslår å øke fagforeningsfradraget
slik regjeringen Stoltenberg II foreslo.
Disse medlemmer mener at et anstendig
og velregulert arbeidsliv uten sosial dumping er nødvendig både
for å sikre interessene til den enkelte arbeidstaker og for å sikre
at seriøse virksomheter ikke skal tape i konkurranse med useriøse
virksomheter. Disse medlemmer mener derfor det er
svært viktig at tiltakene i regjeringen Stoltenberg IIs handlingsplaner
mot sosial dumping følges opp av regjeringen Solberg. Innsatsen
mot useriøse aktører i utsatte bransjer bør styrkes i nært samarbeid
med bransjene selv.
Disse medlemmer viser
til at det har vært en svært høy netto innvandring til Norge siden
den store utvidelsen østover av Den europeiske unionen (EU) i 2004.
Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) utgjorde nettoinnvandringen
til Norge hele 313 729 personer i årene 2004–2012 og om lag 45 pst.
av disse kom fra de nye unionslandene i øst. Nettoinnvandringen
til Norge har vært økende i disse årene og utgjorde i 2011 i alt 47 032
personer, mens året etter, i 2012, nettoinnvandret hele 47 343 personer.
Dette er det høyeste som noen gang er registrert nettoinnvandret
til Norge.
Disse medlemmer viser til at
som følge av at Norge er medlem av Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet
(EØS), kan arbeidskraft fra 30 europeiske land med en samlet befolkning
på over 500 millioner personer, reise til Norge for å søke seg arbeid
og ha et legitimt krav på opphold. Disse medlemmer viser
til at dette faktum, i kombinasjon med EUs regler for fri bevegelse
av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft, blant annet har medført
omfattende problemer med sosial dumping i en rekke bransjer i Norge.
Disse medlemmer påpeker at tryggheten
for mange arbeidstakere i det norske arbeidslivet i dag er under
et økende press. Økt bruk av innleid arbeidskraft og stadig mer
uoversiktlige arbeidsforhold, blant annet gjennom mange ledd i kontraktskjedene,
gjør det vanskeligere å kontrollere om relevant lov- og regelverk
og lønns- og avtaleforhold følges. Disse medlemmer mener
det er viktig at Stortinget tar grep for å motvirke denne utviklingen
og fremmer derfor forslag om at det ikke kan være mer enn tre ledd i
kontraktskjeden for leverandører som tildeles anbud etter lov om
offentlige anskaffelser og tilhørende forskrifter.
Disse medlemmer understreker
at grunnlaget for et trygt arbeidsliv for arbeidstakere er avhengig
av samarbeid mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, en sterk fagbevegelse
og myndigheter som sikrer at reglene respekteres.
Disse medlemmerviser til at omfanget
av nettoinnvandringen de siste årene har medført et økt press på
lønns- og arbeidsvilkår i flere bransjer. Disse bransjene kjennetegnes
ved høy andel ufaglærte og lav andel fagorganiserte. Økt press på
lønns- og arbeidsvilkår vanskeliggjør en lønnsutvikling på linje
med andre yrkesgrupper, noe som igjen reduserer attraktiviteten
hos unge norske borgere til å gå inn i disse yrkene. Disse medlemmer understreker
viktigheten av å motvirke en slik utvikling fordi viktige kjennetegn
ved vårt samfunn, i tillegg til høy sysselsetting, små inntektsforskjeller
og god skatteevne, også har vært tillit personer og yrkesgrupper
imellom og respekt for andres arbeid. Disse medlemmer ser
det derfor som svært viktig å arbeide for å motvirke det økte presset på
ansattes lønns- og arbeidsvilkår i de bransjer som har opplevd,
og i dag opplever, et stort tilbud av utenlandsk arbeidskraft. Eksempel
på slike bransjer er renhold, bygg- og anlegg, transport og varehandel.
I bemanningsselskapene er andelen utenlandsk arbeidskraft svært
høy, særlig i disse bransjene. Det er en rekke problem knyttet til
det store omfanget bemanningsselskapene har fått. Disse medlemmer vil
understreke viktigheten av å styrke arbeidet med å forebygge og
motvirke sosial dumping for å sikre arbeidstakerne i Norge norske
lønns- og arbeidsvilkår, og imøteser derfor ytterligere tiltak fra
regjeringen på dette området utover de tiltakene som allerede er
iverksatt.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av et tett og godt samarbeid mellom blant annet arbeids-
og velferdsetaten, skatteetaten, Arbeidstilsynet, Helsetilsynet, Økokrim,
tolletaten og finansnæringen for å avdekke mest mulig svindel og
lovbrudd.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre regelverket
for offentlige anskaffelser (lov om offentlige anskaffelser med
tilhørende forskrifter) slik at det ikke kan være mer enn tre ledd
i kontraktskjeden for leverandører som tildeles offentlige anbud.»
«Stortinget ber regjeringen fremme ytterligere forslag
for å motvirke omfanget av unngåelse av norske lønns- og arbeidsvilkår
i enkeltbransjer.»
«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak
for å sikre økt samhandling og koordinering mellom ulike offentlige
etater for å avdekke mer av skatte- og trygdekriminaliteten.»
Disse medlemmer viser
til at arbeids- og velferdsforvaltningen skal legge til rette for
realisering av et velfungerende arbeidsmarked og bidra til å innfri
målet om arbeid til alle. Disse medlemmer viser til
at Nav-reformen la grunnlaget for en helhetlig, effektiv og brukerrettet
arbeids- og velferdsforvaltning, men at det fortsatt gjenstår noe
før alle målene med Nav-reformen er innfridd. For disse medlemmer er det
et sentralt mål at arbeids- og velferdsforvaltningen, gjennom et
likeverdig samarbeid mellom kommune og stat, videreutvikles for
å få flere personer i arbeid og aktivitet og færre på stønad. Arbeids-
og velferdsforvaltningen skal fremme overgang til arbeid og aktivitet. Disse medlemmer mener
det er avgjørende at stønadsmottakere møtes av riktige virkemidler. Det
kan være helsehjelp, aktivitet eller andre vilkår. Disse
medlemmer viser til at lov om sosiale tjenester i Nav gir
kommunene full rett til å bruke aktivitet som vilkår der det er
riktig. Disse medlemmer vil for øvrig vise til kvalifiseringsprogrammet,
der aktivitetsplikten er en helt sentral bestemmelse.
Disse medlemmer mener det er
viktig at det enkelte mennesket som er i kontakt med Nav-kontoret
møtes med service, smidighet og respekt, og forvaltningen skal bidra
til sosial og økonomisk trygghet.
Disse medlemmer ønsker
gjennom en ansvarlig politikk å trygge fremtidens pensjoner slik at
den enkelte skal ha sikkerhet for en god pensjon. Folketrygdens
alderspensjon skal gi et rimelig inntektsnivå i forhold til tidligere inntekt.
Samtidig skal personer uten eller med liten tilknytning til arbeidsmarkedet
få en god grunnsikring i alderdommen. Disse medlemmer viser
til at på bakgrunn av to brede forlik i Stortinget har regjeringen
Stoltenberg II reformert folketrygdens alderspensjon. Den nye alderspensjonen
skal stimulere til arbeid, og bidra til bærekraften i den norske
velferdsstaten. De med lavest pensjonsopptjening skal sikres en god
minsteytelse.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet hittil har stilt seg utenfor pensjonsforlikene på
Stortinget og var senest i forrige budsjettinnstilling, jf. Innst.
15 S (2012–2013) svært kritisk til innholdet i pensjonsreformen.
Disse medlemmer viser også til
at nåværende arbeidsminister Robert Eriksson har omtalt gjeldende
pensjonspolitikk som et «velferdsran» (jf. «Nordlys» den 3. juli
2013).
Disse medlemmer merker seg at
Fremskrittspartiet nå stiller seg bak pensjonsreformen (jf. Sundvolden-erklæringen,
side 10).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til høring i arbeids-
og sosialkomiteen 11. november 2013 om statsbudsjettet for 2014. Disse
medlemmer har merket seg innspillene og vil legge vekt på
dem i sitt videre arbeid med statsbudsjettet for 2014 og i arbeidet
med konkrete saker. Spesielt ønsker disse medlemmer å
fremheve betydningen av praksisrettet forskning med brukermedvirkning
for å sikre at velferdstjenestene møter fremtidige behov på en god måte.
Det krever også et kontinuerlig utviklingsarbeid med systemer og
arbeidsmåter, herunder utvikling av gode IKT-løsninger. Disse
medlemmer har merket seg at dette var et sentralt punkt
i høringsuttalelsene både fra representanter for arbeidsgivere,
arbeidstakere og brukerorganisasjoner. Disse medlemmer har
også merket seg at flere høringsinstanser var kritiske til at regjeringen
har valgt å trekke Meld. St. 46 (2012–2013) Flere i arbeid, som
ble lagt frem av regjeringen Stoltenberg II. Disse medlemmer finner
grunn til å understreke at flere av høringsinstansene var svært
kritiske til de innstrammingene regjeringen Solberg har foreslått
i permitteringsregelverket fordi de fryktet at dette vil føre til
flere oppsigelser og vanskeliggjøre bedriftenes tilgang på nødvendig kompetanse. Disse
medlemmer har også merket seg at flere av høringsinstansene
vektla betydningen av å se budsjettpostene for arbeidsavklaringspenger,
uførepensjon, hjelpemidler og arbeidsmarkedstiltak i sammenheng, herunder
at flere av høringsinstansene var negative til kutt i ordinære arbeidsmarkedstiltak,
slik regjeringen Solberg har foreslått.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener Norge fortsatt må ha
nasjonal styring og kontroll over arbeidslivspolitikken i Norge
og at EØS derfor ikke skal kunne overstyre norsk arbeidslivslovgivning
eller norske tariffavtaler. Disse medlemmer vil vise
til at Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet gikk imot både vikar-
og tjenestedirektivene fordi partiene mente disse direktivene ville
medføre en svekkelse av norske myndigheters muligheter for å sikre
jevnbyrdige og norske lønns- og arbeidsvilkår for ansatte i Norge.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise
til at det store omfanget av nettoinnvandring etter 2004, i tillegg
til press på lønnsdannelse og arbeidslivsstandard, også har medført
utestenging for deler av arbeidskraften som allerede finnes i Norge.
Dette gjelder både faglærte i eksempelvis bygg- og anleggsfag og
personer med nedsatt arbeidsevne. Dette medlem viser
til at dette illustreres godt ved at antall jobber i 2012 ifølge
SSB vokste med 27 000 og at nordmenn bare stod bak 203 av disse
jobbene. Innvandrerne (person født i utlandet av to utenlandske foreldre)
fylte med andre ord nesten alle nye jobber i fjor. Fra 2009 til
2012 ble det skapt 92 000 nye jobber i Norge, 90 pst. av disse gikk
til innvandrere. I denne perioden har sysselsatte i pst. av befolkningen,
25–54 år, per 1. halvår, vært fallende, med ytterligere nedgang
i 2013 (Kilde: SSB).
Dette medlem vil videre vise
til at seksjonssjef i Arbeids- og velferdsdirektoratet, Magne Fladby,
på NTLs konferanse «Et kriminelt arbeidsliv» 25. september 2013
fortalte at arbeids- og velferdsetaten årlig anmelder svindel som
utgjør flere hundre mill. kroner. Anmeldelser vedrørende svindel
med dagpenger har de siste årene utgjort det klart største beløpet
av de ulike ytelsene. Når det gjelder svart arbeid og trygdesvindel,
er det flest anmeldelser i håndverks- og industribedrifter, deretter
følger transport og logistikk. Dette medlem vil videre
vise til at Jan-Egil Kristiansen, skattekrimsjef i Skatt øst, på
samme konferanse viste at utviklingstrekkene er urovekkende blant
annet ved at kriminaliteten organiseres, blir multikulturell og
er grenseoverskridende. Videre at fiktiv fakturering i nettverk –
som har fått et stort omfang de siste årene – kamuflerer både svarte
lønninger, arbeidstakernes (reelle) identitet og muliggjør og usynliggjør
arbeidsmarkedskriminalitet (sosial dumping).
Dette medlem viser til forslag
om å iverksette tiltak for å avdekke mer av skatte- og trygdekriminalitet,
jf. forslag nr. 3 fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstres liberale ideologi tar utgangspunkt i det enkelte
mennesket. Alle skal ha frihet til å bruke sine evner til beste
for seg selv og samfunnet – men like selvsagt er det at de som virkelig trenger
samfunnets hjelp til å leve et verdig liv, skal få det. Frie samfunn
har gode fellesskapsinstitusjoner og et sosialt sikkerhetsnett for
alle. Dette medlem ønsker derfor en stat som bekjemper
sosial urettferdighet.
Flere i arbeid og færre på stønad er helt grunnleggende
for at man skal kunne klare å opprettholde våre velferdsordninger
i fremtiden. De ulike velferdsytelsene i kombinasjon med skattesystemet
må utformes slik at det lønner seg for den enkelte å være i inntektsgivende
arbeid fremfor å motta offentlige stønader. Dette er helt avgjørende
for om man skal lykkes med å bevare et sterkt og bærekraftig velferdssystem
også i fremtiden. Venstres alternative statsbudsjett for 2014 er
derfor målrettet mot en slik kursendring: Arbeidslinjen styrkes
både gjennom skattesystemet og gjennom statsbudsjettets utgifts-
og inntektsside. Flere skal få mulighet til å arbeide etter evne
og færre skal bli passive stønadsmottakere.
Arbeid er viktig for å unngå fattigdom.
Arbeid og tilknytning til arbeidslivet har dessuten både helsemessige
og sosiale gevinster.
I fremtiden vil Norge ha et stort arbeidskraftsbehov.
Andelen eldre vil stige kraftig i forhold til yrkesaktive. Nesten
25 pst. av innbyggerne i Norge i 2050 vil være 65 år eller eldre. Dette medlem mener
man må møte denne utfordringen med en målrettet politikk for å få
flere hender i arbeid.
Det er viktig å legge til rette for yrkesaktivitet
for dem med redusert arbeidsevne. Mange som ikke kan arbeide i full
stilling, kan likevel gjøre en betydelig innsats for eksempel i
deltidsstillinger, tidsbegrensede oppdrag, gjennom tilpassede arbeidsoppgaver
osv. Dette medlem vil ha mer bruk av ordningen med
tidsubestemt lønnstilskudd, både for å sikre dem som er i ferd med
å falle ut av arbeidsmarkedet på grunn av sykdom eller andre årsaker,
og for å gi mer fleksible muligheter til de som er ute av arbeidsmarkedet.
Dette medlem viser til at Venstre
foreslår en rekke tiltak i sitt alternative statsbudsjett for 2014
som vil medføre flere arbeidsplasser og dermed at flere vil gå fra
dagpenger til lønnet arbeid. Basert på Venstres samlede opplegg
har man anslått, svært moderat, at det vil være 3 000 personer færre
som har behov for dagpenger i 2014 og dermed også færre arbeidsmarkedstiltak.
Dette medlem viser videre til
at situasjonen for mange eksportrettede bedrifter fortsatt er kritisk
og at mange har problemer med å finne alternativt arbeid for arbeidstakerne. Dette medlem vil
heller gjøre permitteringsreglene bedre og mer fleksible slik at
mange bedrifter unngår oppsigelser.
Dette medlem ønsker en fremtidsrettet næringspolitikk
som virker. Dette medlem vil derfor sikre at selvstendig
næringsdrivende gis like rettigheter til sosiale ordninger som andre arbeidstakere.
En likestilling av disse rettighetene vil også legge bedre til rette
for at flere kvinner vil våge å starte egen arbeidsplass for seg
selv og andre.
Fattigdom rammer enkeltmennesker
– ofte uventet og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker
er varig ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av.
De skal ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger
som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette
medlems førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og
helseproblemer hos barn og barnefamilier.
Dette medlem har store forventninger
til den nye regjeringen når det gjelder en helt annen innsats for
å bekjempe fattigdom – spesielt blant barnefamilier – enn hva tilfellet
var hos regjeringen Stoltenberg II.
Dette medlem viser til at en
vesentlig del av de som ikke har bosted, blir definert som uten boevne.
De som i dag faller utenfor, har ofte komplekse og sammensatte problemer
og Venstre har tillit til at noe av denne problematikken kan møtes
av tredje sektor. Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt
statsbudsjett for 2014 en samlet bokført satsing på fattigdomsbekjempelse
på om lag 1,7 mrd. kroner.
Dette medlem viser
til at et av hovedelementene i det nye pensjonssystemet er at det
skal være lønnsomt å stå lenger i arbeid. Det er også avgjørende
at man lykkes med å heve den reelle pensjonsalder i årene som kommer,
dersom man skal løse den store arbeidskraftssituasjonen man står
overfor.
Dette medlem har imidlertid kommet
til den erkjennelse at det å videreføre AFP-ordningen ikke er i
tråd med disse prinsippene. Skal man styrke og videreutvikle de
mange og gode velferdstilbudene man i dag har, er man nødt til å
prioritere og til å foreta politiske valg. På denne bakgrunn mener dette
medlem at de statlige tilskuddene til AFP-ordningen må avvikles.
Dette medlem mener videre at
Stortinget må tørre å ta en samlet diskusjon om ytelsesnivået på
de ulike trygdeytelsene. Dette medlem mener at det
bør utredes en «solidaritetsreform» som medfører at ytelsene til
sykelønn reduseres til for eksempel 90 pst., mens ytelsene til varig uførhet
og eventuelle andre ytelser til personer som varig er ute av arbeidslivet
økes tilsvarende.
Dette medlem mener også at flere
andre tiltak bør vurderes for å nå målene i IA-avtalen om 20 pst.
reduksjon i sykefraværet i forhold til 2001-nivået. Et slikt tiltak
er å endre arbeidsgivers medfinansiering utover de første 16 dagene,
uten at den samlede økonomiske belastningen for arbeidsgiverne øker.
Dette medlem viser til at Stortinget
nå har vedtatt ny lov om ny uførepensjon og alderspensjon til personer,
som gjelder fra og med 2015. Etter dette medlems syn
må en av hovedendringene i en omlegging av uførepensjonen også være
at det skal være mulig å yte etter evne selv om man er helt eller
delvis ufør. I dag er det krav om minst 50 pst. nedsatt inntektsevne
for å komme inn under uføreordningen. Dette medlem mener
at det er en altfor høy grense, og Venstre har derfor foreslått
å senke denne til 20 pst. som en forskuttering av det dette
medlem håper er en av endringene regjeringen vil foreslå. Dette medlem viser
til at det i forbindelse med innføring av tidsbegrenset uførestønad
i 2004 ble iverksatt forsøk med mulighet til å innvilge tidsbegrenset
stønad med uføregrad ned til 30 pst. i 3 fylker og 40 pst. i tre
andre fylker. Målet med disse forsøkene var i tråd med det dette
medlem mener er helt avgjørende – nemlig å legge til rette
for at stønadsmottakere skal kunne få utnytte arbeidsevnen fullt
ut og samtidig motvirke at det skjer tilpasninger der personer egentlig kan
arbeide noe mer, reduserer arbeidsinnsatsen for å fylle vilkårene
for uføreytelser.
Dette medlem viser til den fremforhandlede budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre av 15. november 2013.
Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for den avtalen
dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett får flertall. Dette
medlem er spesielt glad for at forslaget om en kraftig innstramming
når det gjelder permittering i fiskeindustrien reverseres og at
det bevilges 5 mill. kroner til ulike former for sosialt entreprenørskap
som følge av avtalen.
Tabellen viser budsjettforslaget
fra Høyre og Fremskrittspartiet innenfor vedtatt ramme, jf. Innst.2
S (2013–2014) og primærbudsjettene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti slik de fremkommer i finansinnstillingen.
Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.
Utgifter rammeområde 7
(i hele tusen kroner)
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1 | H, FrP | A, SV | Sp | V |
| | | | | | | |
600 | | Arbeids- og sosialdepartementet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 180 370 | 178 070 (-2 300) | 178 670 (-1 700) | 178 670 (-1 700) | 180 370 (0) |
605 | | Arbeids- og
velferdsetaten | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 10 850 430 | 10 850 430 (0) | 10 850 430 (0) | 10 850 430 (0) | 10 863 430 (+13 000) |
612 | | Tilskudd til Statens pensjonskasse | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 8 663 000 | 8 663 000 (0) | 8 663 000 (0) | 8 663 000 (0) | 8 181 200 (-481 800) |
| 70 | For andre medlemmer av Statens pensjonskasse | 96 000 | 96 000 (0) | 96 000 (0) | 96 000 (0) | 94 800 (-1 200) |
614 | | Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 75 000 | 75 000 (0) | 87 000 (+12 000) | 75 000 (0) | 52 000 (-23 000) |
621 | | Tilskudd til sosiale
tjenester og sosial inkludering | | | | | |
| 63 | Sosiale tjenester og
tiltak for vanskeligstilte | 191 720 | 191 720 (0) | 191 720 (0) | 191 720 (0) | 211 720 (+20 000) |
| 70 | Frivillig arbeid | 58 160 | 68 660 (+10 500) | 58 160 (0) | 58 160 (0) | 68 160 (+10 000) |
634 | | Arbeidsmarkedstiltak | | | | | |
| 21 | Forsøk, utviklingstiltak mv. | 60 400 | 60 400 (0) | 60 400 (0) | 60 400 (0) | 110 400 (+50 000) |
| 76 | Tiltak for arbeidssøkere | 6 210 330 | 6 210 330 (0) | 6 310 330 (+100 000) | 6 235 330 (+25 000) | 6 032 330 (-178 000) |
| 77 | Varig tilrettelagt arbeid | 1 207 800 | 1 207 800 (0) | 1 207 800 (0) | 1 327 800 (+120 000) | 1 326 800 (+119 000) |
640 | | Arbeidstilsynet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 510 600 | 510 600 (0) | 510 600 (0) | 516 600 (+6 000) | 510 600 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, regionale verneombud | 10 600 | 10 600 (0) | 10 600 (0) | 13 600 (+3 000) | 10 600 (0) |
666 | | Avtalefestet pensjon (AFP) | | | | | |
| 70 | Tilskudd | 1 660 000 | 1 660 000 (0) | 1 660 000 (0) | 1 660 000 (0) | 1 409 000 (-251 000) |
2470 | | Statens pensjonskasse | | | | | |
| 24 | Driftsresultat: | 0 | -23 000 (-23 000) | -23 000 (-23 000) | -23 000 (-23 000) | 0 (0) |
| | 1 Driftsinntekter | -623 822 | -623 822 (0) | -635 822 (-12 000) | -623 822 (0) | -623 822 (0) |
| | 2 Driftsutgifter | 472 993 | 472 993 (0) | 484 993 (+12 000) | 472 993 (0) | 472 993 (0) |
| | 6 Til reguleringsfond | 0 | -23 000 (-23 000) | -23 000 (-23 000) | -23 000 (-23 000) | 0 (0) |
2541 | | Dagpenger | | | | | |
| 70 | Dagpenger | 10 853 500 | 10 891 500 (+38 000) | 11 000 000 (+146 500) | 11 000 000 (+146 500) | 10 162 500 (-691 000) |
2542 | | Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs
mv. | | | | | |
| 70 | Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. | 707 000 | 707 000 (0) | 800 000 (+93 000) | 800 000 (+93 000) | 707 000 (0) |
2620 | | Stønad til enslig mor eller far | | | | | |
| 70 | Overgangsstønad | 2 381 000 | 2 381 000 (0) | 2 400 000 (+19 000) | 2 400 000 (+19 000) | 2 381 000 (0) |
2650 | | Sykepenger | | | | | |
| 70 | Sykepenger for arbeidstakere mv. | 33 770 000 | 33 770 000 (0) | 33 770 000 (0) | 33 770 000 (0) | 33 900 000 (+130 000) |
| 71 | Sykepenger for
selvstendige | 1 690 000 | 1 690 000 (0) | 1 690 000 (0) | 1 690 000 (0) | 1 898 000 (+208 000) |
| 72 | Omsorgs- og pleiepenger ved barns
sykdom m.m. | 565 000 | 565 000 (0) | 565 000 (0) | 565 000 (0) | 573 800 (+8 800) |
2661 | | Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler
mv. | | | | | |
| 74 | Tilskudd til biler | 810 000 | 810 000 (0) | 830 000 (+20 000) | 830 000 (+20 000) | 755 000 (-55 000) |
| 79 | Aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år | 55 000 | 55 000 (0) | 25 000 (-30 000) | 55 000 (0) | 55 000 (0) |
2670 | | Alderdom | | | | | |
| 73 | Særtillegg, pensjonstillegg mv. | 5 800 000 | 5 794 500 (-5 500) | 5 800 000 (0) | 5 800 000 (0) | 5 800 000 (0) |
| | Sum utgifter
rammeområde 7 | 373 463 275 | 373 480 975 (+17 700) | 373 799 075 (+335 800) | 373 871 075 (+407 800) | 372 341 075 (-1 122 200) |
Inntekter rammeområde
7 (i hele tusen kroner) |
3614 | | Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse | | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter, lån | 49 000 | 49 000 (0) | 61 000 (+12 000) | 49 000 (0) | 55 100 (+6 100) |
3642 | | Petroleumstilsynet | | | | | |
| 3 | Gebyr tilsyn | 48 490 | 48 490 (0) | 48 490 (0) | 48 490 (0) | 53 490 (+5 000) |
5607 | | Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse | | | | | |
| 80 | Renter | 2 266 000 | 2 266 000 (0) | 2 182 000 (-84 000) | 2 266 000 (0) | 2 266 000 (0) |
| | Sum inntekter
rammeområde 7 | 4 816 491 | 4 816 491 (0) | 4 744 491 (-72 000) | 4 816 491 (0) | 4 827 591 (+11 100) |
| | Sum netto
rammeområde 7 | 368 646 784 | 368 664 484 (+17 700) | 369 054 584 (+407 800) | 369 054 584 (+407 800) | 367 513 484 (-1 133 300) |
Det foreslås bevilget 180,37 mill. kroner for 2014,
mot 177,83 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.
Komiteen viser til
Arbeids- og sosialdepartementets viktige oppgaver når det gjelder
sysselsettingspolitikken, tiltak mot ufrivillig deltid, forebygge
og redusere sykefraværet, hindre utstøting fra arbeidslivet, samt
tilrettelegging av yrkeslivet for de som har utfordringer.
Komiteen viser til at en tiltagende
internasjonalisering innen handel, næringsliv og økonomi påvirker
det norske arbeidslivet og utfordrer våre etablerte standarder.
Sosial dumping skaper ikke bare dårlige arbeidsforhold for dem som
er direkte berørt, men kan også undergrave et godt og trygt arbeidsliv
for alle. En demografisk utvikling, med blant annet økt arbeidsinnvandring, understreker
også Arbeids- og sosialdepartementets viktige oppgaver når det gjelder
forvaltning, kunnskapsinnhenting og gjennomføring av viktige tiltak
innen norsk arbeidsliv.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til regjeringens
forslag til bevilgning i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) og budsjettavtalen
med Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre som
medførte en reduksjon av kapittel 600 post 1 med 2,3 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at
regjeringen Solberg opprettholder regjeringen Stoltenberg IIs forslag
til bevilgning under dette kapittelet.
Disse medlemmer viser til at
Høyre og Fremskrittspartiet i sine alternative statsbudsjetter for 2013
reduserte driftsbevilgningen til Arbeidsdepartementet med henholdsvis
10 og 20 mill. kroner. Partienes begrunnelse var den gang at det hadde
vært, sitat:
«…en sterk vekst i antall ansatte i både departementer
og underliggende etater» og at «det er behov for å anvende skattebetalernes
penger på en mest mulig effektiv måte».
Disse medlemmer registrerer at
Høyre og Fremskrittspartiets ønske om såkalt «avbyråkratisering»
ikke er like sterkt etter at partiene dannet regjering.
Det foreslås bevilget 233,89 mill. kroner for 2014,
jf. Prop. 1 S (2013–2014), mot 250,19 mill. kroner i saldert budsjett
for 2013.
I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås kap. 601
økt med 3 mill. kroner.
Komiteen mener det
er viktig å ha et kunnskapsbasert tjenestetilbud innen den offentlige
velferdsproduksjonen og tiltakskjeden. En vil da oppnå høy kvalitet
på tjenestene, men også kunne utvikle nye målrettede tjenester.
Det er en rekke sentrale områder som det er
nødvendig å forske mer på for å øke kunnskapen om, men også kunne
målrette tiltak mot. Noen av områdene er kvaliteten i arbeidsmarkedstiltak, sykefravær,
konsekvenser av arbeidsinnvandring, virkninger av pensjonsreformen,
trygdesvindel og sosial dumping.
Helse, skole og familiesituasjon i ungdomstiden påvirker
både skolefrafall og trygdemottak i ung voksen alder. Dette har
alvorlige konsekvenser for den enkelte, men også for samfunnet.
Det er et mål å få økt kunnskap om hvorfor ungdom
dropper ut av videregående skole og arbeidslivet og samtidig utvikle
målrettede tiltak som reduserer dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, merker seg at
arbeidslivet er i endring. Utviklingen i det moderne norske familielivet
er ett eksempel på en faktor som gir seg utslag i arbeidslivet,
med søknader til FAD og hovedsammenslutningene om mer fleksible
turnusordninger, basert på lokale avtaler. Til tross for at de fleste
arbeidstakere i Norge har forutsigbare rammer, er det for mange
mennesker i offentlig sektor som jobber ufrivillig deltid. Flertallet merker
seg også den økende konkurransen norsk næringsliv møter fra andre
deler av verden.
Flertallet viser til regjeringens
politiske plattform, og forslaget om å nedsette et arbeidstidsutvalg
for å utrede hvordan arbeidskraften best mulig kan tas i bruk i
de kommende årene. Flertallet mener det er relevant
å utrede hvordan arbeidskraften i Norge disponeres i dag og hvordan
den bør disponeres i fremtiden. Flertallet mener
resultatet av arbeidet til et slikt utvalg kan gi langsiktige forslag
til hvordan vi best kan allokere vår arbeidskraft til beste for
arbeidstakere og norsk konkurransekraft.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringen
Solbergs politiske plattform (Sundvolden, 7. oktober 2013), der
regjeringen går inn for økt bruk av midlertidige ansettelser og
en såkalt «oppmyking» av arbeidsmiljøloven, blant annet når det gjelder
gjennomsnittsberegning av arbeidstid, alternative turnusordninger
og uttak av overtid. Disse medlemmer viser til at
arbeidsmiljøloven er en vernelov, som skal sikre arbeidstakere mot
fysiske og psykiske skadevirkninger, sikre trygge ansettelsesforhold, likebehandling
i arbeidslivet, innflytelse og medvirkning i virksomhetenes arbeidsmiljøaktiviteter.
Loven omhandler blant annet arbeidsmiljø, arbeidstid, stillingsvern,
medvirkning og permisjonsregler. Arbeidsmiljøloven er fleksibel,
med et rammeverk for lokalt selvstyre og demokratisk partssamarbeid
i virksomhetene.
Disse medlemmer viser til Stortingets
behandling av Meld. St. 29 (2010–2011) Felles ansvar for eit godt
og anstendig arbeidsliv (Arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerheit),
jf. Innst. 333 S (2011–2012). Disse medlemmer ser
fortsatt ingen grunn til å svekke lovens bestemmelser om arbeidstid
og ansettelsesforhold. En overgang til mer individuelle arbeidstidsavtaler
og flere midlertidige ansettelser vil tvert imot være et skritt
i feil retning og innebære en svekket beskyttelse av arbeidstakere
i Norge.
Det foreslås bevilget 701,44 mill. kroner for 2014,
mot 743,04 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.
Komiteen viser til
Prop. 1 S (2013–2014) Statsbudsjettet for 2014, Arbeidsdepartementet, hovedmål
5, en helhetlig, effektiv og brukerorientert arbeids- og velferdsforvaltning.
Av omtalen fremgår det at regjeringen vil videreføre det langsiktige
og systematiske forbedringsarbeidet i arbeids- og velferdsforvaltningen
som ble igangsatt av regjeringen Stoltenberg II, med særlig vekt
på økt overgang til arbeid gjennom bedre oppfølging av brukerne. Komiteen støtter dette.
Komiteen viser videre til at
evalueringen av Nav-reformen blir sluttført i 2013, og at den foreslåtte
bevilgningen for 2014 skal dekke utgifter knyttet til nødvendig
IKT-modernisering, blant annet for å kunne iverksette uførereformen med
virkning fra 1. januar 2015. Det understrekes at IKT-moderniseringen
er et stort og komplekst program med en betydelig risiko i gjennomføringen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
i perioden mellom regjeringen Stoltenberg IIs fremleggelse av Prop.
1 S (2013–2014) og regjeringen Solbergs presentasjon av Prop. 1
S Tillegg 1 (2013–2014), ble det kjent at moderniseringsprogrammet nedlegges
fordi det ikke har fungert etter hensikten (se for eksempel Teknisk
Ukeblads nettutgave
http://www.tu.no/it/2013/10/25/nav-stanser-it-prosjekt-til-33-milliarder),
25. oktober 2013).
Disse medlemmer merker seg at
dette ikke har medført endringer i regjeringens forslag til bevilgninger
under kap. 604 for 2014. Disse medlemmer ber regjeringen
så raskt som mulig orientere Stortinget om i hvilken grad den siste
utviklingen får konsekvenser for tjenestetilbudet i Nav.
Disse medlemmer viser i denne
forbindelse til brev av 11. november 2013 fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe
om moderniseringsprogrammet, samt statsrådens svar av 15. november 2013,
som ligger vedlagt innstillingen.
Disse medlemmer merker seg at
statsråden i sitt svar opplyser at dette ikke vil få konsekvenser
for gjennomføringen av uførereformen fra 1. januar 2015.
Disse medlemmer viser også til
Dokument nr. 15:104 (2013–2014) med ytterligere spørsmål til arbeids-
og sosialministeren om mulige konsekvenser for andre sider ved tjenestetilbudet.
Det foreslås bevilget 11 336,26 mill. kroner
for 2014, mot 10 954,365 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.
Likeledes foreslås det bevilges, 99,71 mill. kroner under kap. 3605
for 2014, mot 44,365 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.
Komiteen vil spesielt
fremheve at deler av økningen går til å sette etaten i stand til
å håndtere foreslåtte forbedringer i tjenestetilbudet, som styrket
tolketjeneste, utvidet aldersgruppe i garantiordningen for unge
med nedsatt arbeidsevne, flere tiltaksplasser til personer med nedsatt
arbeidsevne, opptrapping av lønnstilskuddsordningen og en permanent
ordning med funksjonsassistanse i arbeidslivet.
Komiteen viser dessuten til at
en betydelig del av økningen i midler til drift er foreslått avsatt
til IKT-modernisering, og at et viktig mål for denne satsingen er
en mer helhetlig, effektiv og brukerorientert arbeids- og velferdsforvaltning.
På lengre sikt, når de nye IKT-systemene er tatt i bruk og de gamle
fases ut, forventes dette også å gi en innsparing i antall årsverk.
Komiteen har merket seg at ordningen
«Raskere tilbake» er evaluert og skal vurderes nærmere i forbindelse
med forhandlingene om ny IA-avtale. Komiteen ber
regjeringen presentere resultatet av forhandlingene og forslag til ytterligere
forbedringer i «Raskere tilbake» for Stortinget på en hensiktsmessig
måte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til regjeringens
forslag til bevilgning under dette kapittel og slutter seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
regjeringen Solberg viderefører regjeringen Stoltenberg II sitt
forslag til en ytterligere styrking av driftsmidlene til arbeids-
og velferdsetaten i 2014 og gir sin tilslutning til dette. Disse
medlemmer viser til sine merknader under kap. 604 om hvilke
mulige konsekvenser det vil få for utviklingen av tjenestetilbudet
at moderniseringsprogrammet for IKT nå er nedlagt.
Medlemen i komiteen frå Venstre viser til
at hovudmåla i Nav-reformen var fleire i arbeid og færre på stønad,
enklare og betre hjelp tilpassa brukarane sine behov, samt ei heilskapleg
og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Førebels er ikkje desse
måla innfridd. Denne medlemen støttar intensjonane
med Nav-reformen, men meiner det er trong for sterkare styring med
kostnadar, meir fokus på behovet til brukarane og mindre på systemet.
Denne medlemen meiner at det
berre er eit skikkeleg samarbeid på tvers av etatsgrensene som kan
sikre rettane til den einskilde i møte med det offentlege.
Denne medlemen viser til at Venstre
i sitt alternative statsbudsjett, jf. Innst. 2 S (2013–2014), forslo
ei endring av ordninga med tiltaksplassar slik at 2 000 ordinære
plassar blei gjort om til tiltaksplassar for personer med nedsett
arbeidsevne. Regjeringa foreslo i Prop. 1 S (2013–2014) ei slik
endring med 1 000 plassar. Denne medlemen viser til
at fleirtalet gjennom Innst. 2 S (2013–2014) har vedteke ei anna
total ramme under rammeområde 7 enn det som Venstre la til grunn
i same innstilling og i vårt alternative statsbudsjett for 2014. Denne
medlemen viser òg til avtalen mellom Venstre, Kristeleg Folkeparti
og regjeringspartia av 15. november 2013. Denne medlemen røyster
subsidiært for denne avtala og vil derfor ikkje fremme alternative
forslag til løyvingar i denne innstillinga.
Det foreslås bevilget 66,1 mill. kroner for
2014, mot 65,278 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.
Komiteen viser til
at trygderetten er en uavhengig ankeinstans som skal treffe avgjørelser
om enkeltpersoners rettigheter og plikter etter lov om folketrygd
m.fl. jf. lov av 16. desember 1966, nr. 9 om anke til trygderetten.
Komiteen merker seg at sakstilgangen
ble halvert i perioden 2004–2009. Saksinngangen i 2010 og 2011 var
noe høyere enn i 2009. I 2012 falt saksinngangen, 2 565 saker, mot
2 738 saker i 2011. Komiteen merker seg at gjennomsnittlig
saksbehandlingstid i 2012 var på 4,1 måneder, og at målet om gjennomsnittlig saksbehandlingstid
på 4 måneder dermed ikke ble innfridd. Komiteen ser
at det har vært en økning i antall kjennelser med full grunngivning. Komiteen registrerer
at saksinngangen forventes å være på om lag 2 700 saker i 2013,
og at anslaget for 2014 er på 2 800 saker.
Komiteen mener det er viktig
at saksbehandlingstiden reduseres, slik at målet om gjennomsnittlig
saksbehandlingstid på 4 måneder blir nådd.
Det foreslås bevilget 18,5 mill. kroner for
2014, mot 18,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.
Komiteen viser til
at pensjon av statskassen (billighetspensjon) er en særordning som
ytes med hjemmel i Grunnloven § 75 bokstav i. Ordningen omfatter
grupper som ikke har tjent opp pensjonsrettigheter i Statens pensjonskasse,
men får utbetalt pensjoner likevel. Komiteen registrerer
at utviklingen viser en nedgang i pensjoner av statskassen. Komiteen viser
også til at det er blitt vurdert en alternativ pensjonsløsning for disse
aktuelle gruppene, men at det ut fra en samlet vurdering ikke var
tungtveiende grunner til å endre praksisen.
Komiteen tar denne vurderingen
til etterretning, viser til regjeringens forslag til bevilgning under
dette kapittel og slutter seg til forslaget.
Det foreslås bevilget 8 759 mill. kroner for
2014, mot 8 674 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.
Komiteen viser til
regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittel og slutter
seg til forslaget.
Det foreslås bevilget 1 027 mill. kroner for
2014, mot 988 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.
Komiteen viser til
regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittel og slutter
seg til forslaget.
Det foreslås bevilget 89 mill. kroner for 2014,
jf. Prop. 1 S (2013–2014), mot 66 mill. kroner i saldert budsjett
for 2013. Likeledes foreslås det bevilget 61 mill. kroner under
kap. 3614 for 2014, mot 41 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.
I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås kap. 614
redusert med 12 mill. kroner. Kap. 3614 foreslås redusert med 12
mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at det i Prop. 1 S (2013–2014) legges opp til økning av
påslaget i normrenten fra 0,5 pst. til 1 pst. Flertallet viser
også til at regjeringen Solberg i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014)
øker påslaget i normrenten til 1,25 pst., noe flertallet støtter.
Flertallet viser til at det ikke
er et mål i seg selv at medlemmer i Statens pensjonskasse skal ha
vesentlig lavere rentesats enn befolkningen for øvrig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti tar til etterretning regjeringen
Stoltenberg IIs beslutning om at det fra og med offentliggjøringen
av statsbudsjettet for 2014 (Prop. 1 S (2013–2014)) den 14. oktober
2013, ikke lenger skal gis lån til pensjonister med pensjon basert
på oppsatte rettigheter. Disse medlemmer viser videre
til at regjeringen Solberg i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) med
virkning fra 1. mars 2014, foreslår å øke påslaget i normrenten
fra 0,5 til 1,25 prosentenheter, som er 0,25 prosentenheter mer
enn det opprinnelige forslaget i Prop. 1 S (2013–2014) fra regjeringen
Stoltenberg II. Regjeringen Stoltenberg II viste til at renten på lån
i Statens pensjonskasse fortsatt ville være lavere enn de beste
markedsrentene for boliglån med det opprinnelige forslaget, mens
regjeringen Solberg etter sitt forslag om ytterligere påslag i normrenten
forventer redusert etterspørsel etter boliglån i pensjonskassa.
Disse medlemmer støtter ikke
regjeringen Solbergs forslag om å øke normrenten med 0,25 pst. Disse
medlemmer støtter regjeringen Stoltenberg IIs forslag til
bevilgning under kap. 614 og kap. 3614.
Disse medlemmer henviser i den
forbindelse til forslag nr. 1 fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti i Innst. 2 S (2013-2014) fra finanskomiteen,
og støtter ikke regjeringen Solbergs forslag til normrente som det
fremkommer i tabellen under kapitel 2.5 Oppsummering av fraksjonenes
standpunkt under rammeområde 7.
Medlemen i komiteen frå Venstre viser til
at bustadslånsordninga under Statens pensjonskasse har blitt svært
populær og at det er ein auke i søknadsmassen. Regjeringa Stoltenberg
II foreslo difor å auke løyvingane til driftsutgifter for å administrere
ordninga med ytterlegare 23 mill. kroner. Denne medlemen meiner
at søkjarane til det som i realiteten er eit subsidiert bustadlån
til ei privilegert gruppe, får finne seg i å vente ei veke eller
to lenger på svar på søknadane sine, og foreslår difor å halde løyvingane nominelt
uendra.
Denne medlemen meiner også at
ein eventuell auke i talet på sakshandsamarar kan finansierast med
auka gebyrsatsar, og foreslo difor å auke gebyra knytt til bustadlån
i Statens pensjonskasse med ca. 10 pst. i Innst. 2 S (2013–2014), noko
som ville medført ei innsparing for fellesskapen på 6,1 mill. kroner.
Denne medlemen viser til at fleirtalet
gjennom Innst. 2 S (2013–2014) har vedteke ei anna total ramme under
rammeområde 7 enn det som Venstre la til grunn i same innstilling
og i vårt alternative statsbudsjett for 2014. Denne medlemen viser
òg til avtalen mellom Venstre, Kristeleg Folkeparti og regjeringspartia
av 15. november 2013. Denne medlemen røyster subsidiært
for denne avtala og vil derfor ikkje fremme alternative forslag
til løyvingar i denne innstillinga.
Det foreslås bevilget 2 182 mill. kroner for
2014, mot 1 145 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.
I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås kap. 5607
økt med 84 mill. kroner.
Komiteen viser til
at anslaget på renteinntekter er økt som følge av forslaget under
kap. 614 om økt påslag i normrenten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti støtter ikke regjeringen Solbergs
forslag om å øke normrenten med 0,25 pst. Disse medlemmer støtter
regjeringen Stoltenberg IIs forslag til inntekter under kap. 5607,
og viser til sitt forslag under kap. 614 Boliglånsordningen i Statens
pensjonskasse.
Det foreslås bevilget 30,476 mill. kroner for 2014,
jf. Prop. 1 S (2013–2014), mot 45,587 mill. kroner i saldert budsjett
for 2013. Likeledes foreslås det bevilget 18,07 mill. kroner under kap.
5470 for 2014, som er det samme som saldert budsjett for 2013.
I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås kap. 2470
underpost 24.1 økt med 12 mill. kroner og underpost 24.2 redusert
med 12 mill.
Komiteen viser til
at Statens pensjonskasse er en forvaltningsbedrift, jf. § 7 i bevilgningsreglementet.
Dette innebærer at Statens pensjonskasses driftsbudsjett er nettobudsjettert.
Det er etablert et klart skille mellom pensjons- og forsikringsordningene,
og det administrative apparatet i virksomheten som forvalter og administrerer
ordningene. Regnskapsmessig er det etablert en enhet for pensjons-
og forsikringsordningene og en annen enhet for administrasjonsapparatet.
Statens pensjonskasse som forvaltningsbedrift har en aktivitetsbasert økonomimodell
der virksomheten får betalt for å administrere de ulike ytelsene.
Komiteen viser til den positive
måloppnåelsen i Statens pensjonskasse når det gjelder kvalitet på
utbetalingene og overholdelse av tidsfrister. 99,9 pst. av nye pensjoner
ble utbetalt til rett tid. 97,9 pst. var på rett beløp. Komiteen merker seg
også at IKT-programmet Perform, som et av de største i offentlig
sektor, er avsluttet med godt resultat, og at det kommer positive
tilbakemeldinger fra medlemmer og media på forbedringer i informasjon
og kunnskapsformidling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til forliket
som er inngått mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti
og Venstre vedrørende økning av normrenten til 1,25 pst.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser
til at regjeringen ikke kommer med endrede krav til driftsresultatet
i Statens pensjonskasse og at det anslås at mindre inntekter og mindre
utgifter som følge av økningen i påslaget på normrenten vil oppveie
hverandre.
Dette flertallet viser til regjeringens
forslag til bevilgning under dette kapittel og slutter seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under
kap. 614 om regjeringen Solbergs svekkelse av boliglånsordningen
i Statens pensjonskasse.
Det foreslås bevilget 83 mill. kroner for 2014, mot
81 mill. kroner i saldert budsjett for 2013. Likeledes foreslås
det bevilget 154 mill. kroner under kap. 3615 for 2014, som er det
samme som i saldert budsjett for 2013.
Komiteen viser til
regjeringa sitt framlegg til løyving under dette kapitlet og sluttar
seg til framlegget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at det
i Prop. 193 L (2012–2013) ble lagt frem forslag til ny lov om arbeidsskadeforsikring.
Det ble foreslått materielle regler for rett til erstatning ved
arbeidsskade og det ble gitt en omtale av hvordan området er ment
organisert. Proposisjonen skulle etter planen følges opp med ytterligere
lovforslag om de gjenstående elementene i en reform av dagens regler
ved yrkesskader, blant annet om organiseringen av området. Proposisjonen
ble fremmet i statsråd 20. september 2013 av regjeringen Stoltenberg II,
på et tidspunkt hvor det var klart at det ville bli regjeringsskifte,
og formelt overbrakt det nye Stortinget.
Flertallet viser til at det er
uenighet blant organisasjonene i arbeidslivet om det nærmere innholdet
i de materielle regler for rett til erstatning og om hvordan området
best bør organiseres. Flertallet er kjent med at
regjeringen tar sikte på å fremme forslag til reform på yrkesskadeområdet.
Regjeringen vil foreta en samlet vurdering av forslagene i proposisjonen og
de gjenstående elementene i en ny reform, og komme tilbake til Stortinget
på egnet måte.
Flertallet viser til at regjeringen
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår å øke dagpengebevilgningen
med 200 mill. kroner fordi man forventer en viss økning i arbeidsledigheten
og at andelen ledige med rett til dagpenger blir noe større enn
tidligere forutsatt. Flertallet viser til at regjeringen
samtidig foreslår flere endringer i permitteringsregelverket, blant
annet forlenging av arbeidsgiverperioden fra 10 til 20 dager, og reduksjon
av perioden fritas fra lønnsplikt under permittering fra 30 til
26 uker. Flertallet viser til at regjeringens endringer
samlet sett vil gi anslåtte mindreutgifter på om lag 109 mill. kroner
i 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
193 L (2012–2013) Lov om arbeidsskadeforsikring, fra regjeringen
Stoltenberg II. I proposisjonen fremmes forslag til en ny arbeidsskadeforsikring som
er enklere for den enkelte å forholde seg til, bedre tilpasset dagens
arbeidsliv og mindre ressurskrevende for samfunnet. Disse
medlemmer viser i den forbindelse til sine merknader til Meld.
St. 2 (2011–2012) Revidert nasjonalbudsjett for 2012, jf. Innst.
357 S (2011–2012) fra finanskomiteen. Ny arbeidsskadeforsikring
har vært grundig vurdert helt siden 2001. Disse medlemmer er
derfor uenig i regjeringens Solbergs varslede planer om å trekke
tilbake Prop. 193 L (2012–2013), jf. brev fra statsministerens kontor
til Stortingets presidentskap, av 8. november 2013.
Det foreslås bevilget 174 mill. kroner for 2014, mot
182 mill. kroner i saldert budsjett for 2013. Likeledes foreslås
det bevilget 97 mill. kroner under kap. 3616 for 2014, mot 87 mill.
kroner i saldert budsjett for 2013.
Komiteen viser til
regjeringa sitt framlegg til løyving under dette kapitlet og sluttar
seg til framlegget.
Det foreslås bevilget 324,51 mill. kroner for 2014,
mot 290,67 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til den
fremforhandlede budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig
Folkeparti og Venstre av 15. november 2013.
Flertallet mener at offentlig
finansierte velferdsordninger bidrar til økonomisk og sosial trygghet.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti meiner at godt
utbygde offentlege velferdsordningar bidreg til økonomisk og sosial
tryggleik.
Komiteen viser til
at det er ei viktig oppgåve å leggje til rette for eit arbeidsliv
som inkluderer flest mogleg, og syte for eit sosialt tryggleiksnett som
tek vare på dei som fell utanfor. Særleg viktig er det å setje i
verk tiltak som førebyggjer at nye generasjonar vert råka av fattigdom,
og arbeide for å løfte fleire ut av fattigdom og gjere kvardagen
enklare for dei som i dag er råka.
Komiteen peikar på at fattigdom
er ei samansett utfordring, og at å redusere fattigdom og utjamne
sosiale og økonomiske skilnadar fordrar eit breitt førebyggjande
perspektiv og både langsiktig og kortsiktig innsats. Barnefattigdom
er særleg alvorleg, og krev førebyggjande innsats gjennom oppvekstmiljø
og utdanning. På kort sikt for å sikre barn si velferd og inkludering,
og på lengre sikt for å hindre at barn og unge blir marginaliserte
seinare i livet. Å styrkje foreldra si arbeidstilknyting er avgjerande
også når det kjem til barnefattigdom.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, understreker at
et godt utbygget sikkerhetsnett finansiert av det offentlige er
viktig for trygghet og likeverdige muligheter for alle.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understrekar
at ein sterk offentleg sektor både er og har vore ein føresetnad for
utjamning og likeverdige vilkår for alle.
Komiteen viser til
at offentlege tenester med låg eller ingen eigenandel gjer tenestene
likeverdige og tilgjengelege for alle, og er særlig viktig for dei
med låge inntekter.
Komiteen viser til at friviljug
sektor spelar ei viktig rolle i velferdssamfunnet, og meiner det
er viktig at regjeringa held fram med å vidareutvikle samarbeidet
med ideelle organisasjonar. Det er også viktig å sjå verdien av likemannsarbeidet
når det gjeld økonomisk vanskelegstilte, og sikre reell brukarmedverknad
for å sikre betre levekår og sosial inkludering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, vil understreke
at regjeringen vil jobbe for at Norge skal være et land med små
forskjeller og minimal fattigdom. De viktigste tiltakene for å bekjempe
fattigdom er en god skole som utjevner sosiale forskjeller og et
åpent arbeidsliv med plass til alle. Likevel vil det finnes mennesker
som står utenfor viktige sosiale arenaer på grunn av dårlig økonomi
eller dårlige levekår. Flertallet mener det er en
viktig samfunnsoppgave å sikre at også disse får den hjelpen de trenger.
Flertallet viser til at vårt
samfunn har godt utbygde velferdsordninger. På tross av at det er mye
som kan bli bedre, har de fleste av oss tilgang til de tilbudene
vi har behov for. Velferdsordningene har blitt bygget ut gjennom
mange år og under skiftende politiske flertall. Likevel er det fortsatt
mennesker som ikke får den hjelpen de trenger, og som opplever store
vanskeligheter og problemer.
Flertallet vil tette hullene
i sikkerhetsnettet for grupper som i dag faller igjennom. Det innebærer
blant annet å sikre mer likeverdige vilkår for barn som vokser opp
i fattige familier. Flere voksne som mangler grunnleggende ferdigheter
må få et tilbud om lese- og skriveopplæring. Tilbudet innen rus
og psykisk helse må styrkes. Barn i barnevernets omsorg og ungdom
under rusbehandling må sikres et godt og individuelt tilpasset utdanningstilbud
Barn rammes av fattigdom. Flertallet støtter regjeringens
bebudede tiltakspakke rettet inn mot barn som vokser opp i fattige
familier. Noe som vil gjøre det mulig for flere barn å delta på viktige
sosiale arenaer. Derfor er det viktig å innføre en bedre sosial
profil på foreldrebetalingen for barnehage og SFO. Flertallet støtter regjeringens
styrking av tiltak som fremmer sosial integrasjon for utsatte barn
og unge, for eksempel fritidsaktiviteter.
Flertallet ønsker videre å fremheve
de muligheter sosialt entreprenørskap byr på. Det finnes en mengde
ulike aktører innenfor sosialt entreprenørskap, og feltet er bredt. Flertallet mener
sosiale entreprenører demonstrerer hvordan privat sektor kan en
være viktig bidragsyter i arbeidet rundt sosial inkludering, og
i arbeidet med å få mennesker som står utenfor arbeidslivet tilbake
i jobb.
Flertallet mener det er et gode
at velferden blir mer mangfoldig gjennom kreative og bærekraftige
gründerskap og investeringer.
Flertallet ser positivt på at
bevilgningene til sosialt entreprenørskap blir økt med 5 mill. kroner.
Flertallet viser til frigjøring
av 5,5 mill. kroner under kap. 2670 post 73. Flertallet foreslår
at disse midlene benyttes til fattigdomstiltak i frivillig regi
under kap. 621 post 70.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet skriver mye om
fattigdom, men vil understreke at det ikke er stor hjelp i omfattende
tekstproduksjon når disse partier står bak en regjeringserklæring
som vil medføre vanskeligere forhold for fattige dersom den gjennomføres. Disse
medlemmer viser til at Høyre og Fremskrittspartiet flere
ganger har foreslått store kutt som vil ramme mennesker som er fattige. Disse
medlemmene viser til at regjeringen Solberg allerede i sitt
første budsjett velger å ramme enslige, arbeidsløse foreldre gjennom
å senke overgangsstønaden. Disse medlemmer viser
videre til at de to regjeringspartiene årlig har foreslått store
kutt i overgangsstønaden. Dersom denne politikken gjennomføres vil
et stort antall barn og deres arbeidsløse, enslige foreldre bli
fattige.
I regjeringserklæringen til regjeringen Solberg fremkommer
en rekke forslag som er egnet til å gjøre fattige fattigere mens
de som allerede har aller mest slipper skatt, ikke minst gjennom fjerning
av arveavgift og kutt i formuesskatt. Disse medlemmer mener
at en politikk som systematisk sikrer at de rikeste må bidra mindre til
fellesskapet mens de fattigste taper inntekt er usolidarisk, skaper
mer langsiktig fattigdom og vil skade samfunnet på sikt.
Medlemen i komiteen frå Venstre meiner det
er avgjerande at flest mogleg får eit reelt høve til å bidra etter
evne, og at innsatsen for inkludering i arbeidsmarknaden må styrkjast. Denne
medlemen foreslo difor i Innst. 2 S (2013–2014) å løyve
20 mill. kroner til tiltak for vanskelegstilte grupper på arbeidsmarknaden, først
og fremst gjennom å øyremerke fleire stillingar i Nav som er dediserte
til å yte rettleiing og hjelp for menneske som slit med å kome inn
på arbeidsmarknaden, men som gjerne vil.
Denne medlemen meiner at det
i denne samanhengen er særleg viktig at det vert sett tydelege krav
til Nav med resultatmål slik at vi får ei kompetansebygging rundt
personar med nedsatt arbeidsevne og kva bistandsbehov dei har.
Denne medlemen vil vidare peike
på potensialet som ligg i sosialt entreprenørskap når det kjem til
å inkludere fleire i arbeidsmarknaden, og foreslo at løyvingane
til dette føremålet vert auka med 10 mill. kroner i Innst. 2 S (2013–2014). Denne
medlemen er glad for at løyvingane til sosialt entreprenørskap
vert auka med 5 mill. kroner som følgje av avtalen mellom Venstre,
Kristelig Folkeparti og regjeringspartia.
Denne medlemen viser til at fleirtalet
gjennom Innst. 2 S (2013–2014) har vedteke ei anna total ramme under
rammeområde 7 enn det som Venstre la til grunn i same innstilling
og i vårt alternative statsbudsjett for 2014. Denne medlemen viser
òg til avtalen mellom Venstre, Kristeleg Folkeparti og regjeringspartia
av 15. november 2013. Denne medlemen røyster subsidiært
for denne avtala og vil derfor ikkje fremme alternative forslag
til løyvingar i denne innstillinga.
Det foreslås bevilget 7 679,74 mill. kroner
for 2014, jf. Prop. 1 S (2013–2014), mot 7 449,60 mill. kroner i
saldert budsjett for 2013. Dette inkluderer 90-posten som blir behandlet
av finanskomiteen utenfor rammesystemet, jf. Innst. 5 S (2013–2014)
fra finanskomiteen. Likeledes foreslås det bevilget 200 mill. kroner
under kap. 3634 for 2014, som er det samme som saldert budsjett
for 2013.
I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås kap. 634
redusert med 100 mill. kroner.
Komiteen viser til
at de arbeidsrettede tiltakene utgjør en viktig del av innsatsen
for å få flere i arbeid. Tiltakene kan benyttes for å avklare arbeidsevne,
å øke mulighetene for overgang til inntektsgivende arbeid, eller
å gi et meningsfullt arbeid til personer som har vanskeligheter
med å få arbeid på ordinære lønns- og arbeidsbetingelser.
Komiteen viser videre til at
tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne har økt noe de siste årene.
Dette er en utvikling komiteen ser positivt på for
å nå målet om et samfunn der alle kan delta. Komiteen er
svært opptatt av å legge forholdene til rette for funksjonshemmede
i arbeidslivet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, støtter derfor
regjeringens forslag i Prop.1 S Tillegg 1 (2013–2014) om å øke antall
plasser med 3 000 for personer med nedsatt arbeidsevne i 2014.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at tiltaksnivået for ledige
gradvis er redusert siden finanskrisen, og reduseres ytterligere
med 4 000 plasser i 2014, hvorav 2 000 plasser sammenliknet med Prop.
1 S (2013–2014). Tiltaksnivået er nå på samme nivå som før finanskrisen.
Reduksjonen har sammenheng med forventninger om en stabil arbeidsmarkedssituasjon. Disse
medlemmer viser også til at det hittil i 2013 er gjennomført noe
færre tiltaksplasser enn planlagt. Disse medlemmer forutsetter
at regjeringen følger nøye med på gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltakene.
Disse medlemmer støtter på denne
bakgrunn dette forslaget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
regjeringen Solberg i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) kommer med nytt
og økt anslag for arbeidsledigheten i 2014 og at regjeringen foreslår
å øke dagpengebevilgningen med 200 mill. kroner sammenliknet med
Gul bok 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti støtter ikke regjeringen Solbergs
forslag om å redusere antall tiltaksplasser for arbeidsledige med 2 000
og å redusere bevilgningen med 100 mill. kroner. Disse medlemmer advarer
mot de følger et for lavt tiltaksnivå vil kunne få for mennesker
som står uten arbeid. Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2013–2014) foreslo at innsatsen
for personer med nedsatt arbeidsevne skulle styrkes med om lag 2 000
flere plasser i 2014 sammenliknet med saldert budsjett for 2013.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Solberg reduserer antall tiltaksplasser for ordinært ledige
med 2 000 plasser. Samtidig skriver regjeringen i Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014) følgende:
«Nytt anslag for arbeidsledigheten i 2014 fører isolert
sett til en utgiftsøkning på 200 mill. kroner sammenlignet med Gul
Bok 2014. Oppjusteringen kan i hovedsak forklares med at antall ledige
forventes å bli litt høyere og andelen ledige med rett til dagpenger
noe større enn tidligere forutsatt.»
I ett og samme dokument beskriver regjeringen økt
antall ledige og går likevel inn for lavere tiltaksnivå. Disse
medlemmer vil peke på at disse to forhold står i motstrid
til hverandre, og vil advare mot at kortsiktige kutt i arbeidsmarkedstiltak
kan få negative konsekvenser for sysselsettingen på lang sikt.
Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter
ikke forslaget om å redusere bevilgningen til kap. 634 med 100 mill.
kroner, men støtter forslaget om å vri midler fra ordinære tiltaksplasser
til tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne. Dette
medlem er i tillegg opptatt av å utvide omfanget av forsøket
med tidsubegrenset lønnstilskudd (TULT) for at dette kan komme flere
personer til gode, gi personer mulighet for tidsbegrenset lønnstilskudd,
samt legge til rette for at flere personer kan få varig tilrettelagt
arbeid. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å
bevilge 45 mill. kroner utover bevilgningsforslaget på 7 679,74
mill. kroner til kap. 634 for 2014, jf. Prop. 1 S (2013–2014), og foreslår
samtidig å redusere post 76 med 25 mill. kroner til 6 285,33 mill.
kroner og øke post 77 med 120 mill. kroner til 1 307,8 mill. kroner.
Medlemen i komiteen frå Venstre vil
understreke at det er særleg trong for å styrke innsatsen overfor
personar med nedsatt arbeidsevne, og då særleg dei som treng meir
langvarige og samansette tiltak. Denne medlemen meiner
det no må gjerast ein ekstra innsats for å hindre at desse ikkje
vert varig støtt ut av arbeidslivet, og meiner at viktige samarbeidspartnarar
som attføringsbedriftene og vekstbedriftene med fordel kan nyttast
endå meir i dette arbeidet.
Denne medlemen viser til at Venstre
i sitt alternative statsbudsjett, jf. Innst. 2 S (2013–2014), forslo
ei endring av ordninga med tiltaksplassar slik at 2 000 ordinære
plassar blei gjort om til tiltaksplasser for personer med nedsett
arbeidsevne. Regjeringa foreslo i Prop. 1 S (2013–2014) ei slik
endring med 1 000 plassar. Denne medlemen viser til
at fleirtalet gjennom Innst. 2 S (2013–2014) har vedteke ei anna
total ramme under rammeområde 7 enn det som Venstre la til grunn
i same innstilling og i vårt alternative statsbudsjett for 2014. Denne
medlemen viser òg til avtalen mellom Venstre, Kristeleg Folkeparti
og regjeringspartia av 15. november 2013. Denne medlemen røyster
subsidiært for denne avtala og vil derfor ikkje fremme alternative
forslag til løyvingar i denne innstillinga.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
videre til det omfattende og viktige arbeidet som gjøres i norske
arbeidsmarkedsbedrifter. Dette medlem er bekymret for
virkningen en ren kommersialisering av attføringsbedriftene vil
kunne ha. Dette medlem understreker at regjeringens
varslede ønske om å forenkle tiltak ikke må føre til kommersialisering
av bransjen.
Det foreslås bevilget 85 mill. kroner for 2014, mot
125 mill. kroner i saldert budsjett for 2013. Likeledes foreslås
det bevilget 34,85 mill. kroner under kap. 3635 for 2014, mot 46,50
mill. kroner i saldert budsjett for 2013.
Komiteen merker seg
at det har vært en betydelig nedgang i antall mottakere av ventelønn i
de senere årene. Fra 2006 til 2012 har nedgangen vært på hele 72
pst. Pr. august 2013 var det om lag 460 personer som hadde ventelønnsrettigheter.
93 pst. av ventelønnsmottakerne med løpende utbetaling av ventelønn
er 60 år eller over.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener at personer
som mottar ventelønn skal ha samme krav på oppfølging av arbeids-
og velferdsetaten som alle andre som har falt ut av arbeidsmarkedet. Flertallet mener
at det følgelig kan være naturlig å vurdere en avvikling av ordningen
med ventelønn.
Det foreslås bevilget 525,7 mill. kroner for
2014, mot 505 mill. kroner i saldert budsjett for 2013. Likeledes
foreslås det bevilget 40,001 mill. kroner under kap. 3640 for 2014,
mot 38,642 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.
Komiteen viser til
at Arbeidstilsynets hovedoppgave er å bidra til at arbeidsmiljølovens bestemmelser
blir fulgt opp i virksomhetene, blant annet ved å føre tilsyn og
gi veiledning basert på grundige vurderinger av hvilke virksomheter
som har størst risiko for helseskader og ulykker. Gjennom dette
arbeidet skal etaten nå sitt hovedmål om å forebygge arbeidsrelaterte helseskader
og fremme et inkluderende arbeidsliv med trygge tilsettingsforhold
og en meningsfylt arbeidssituasjon for den enkelte. Hovedstrategien
er å sørge for at virksomhetene, gjennom systematisk helse-, miljø-
og sikkerhetsarbeid, selv forebygger ulykker og helseskader.
Komiteen viser til at Arbeidstilsynet
i ny strategiperiode 2013–2016 vil prioritere innsats mot utsatte
deler av norsk arbeidsliv, slik at arbeidstakerne får en trygg,
sikker, helsefremmende og meningsfull arbeidssituasjon. Etaten skal fremme
inkludering og bekjempe useriøsitet og sosial dumping. I perioden
skal Arbeidstilsynet bidra til å bedre arbeidsmiljøtilstanden i
de næringer og virksomheter hvor risikoen for arbeidsrelaterte helseskader
er størst. Komiteen merker seg videre at Arbeidstilsynet
også vil rette innsatsen mot de som er nye i arbeidslivet, både
unge arbeidstakere, utenlandske arbeidstakere og nyetablerte virksomheter,
for å bidra til å øke kunnskapen om HMS.
Komiteen viser til at Arbeidstilsynet
i 2014 har varslet at de vil ha nasjonale satsinger rettet mot følgende
næringer: renhold, helse- og sosialnæringen samt bygg og anlegg.
Komiteen mener utviklingen i
bygg- og anleggsbransjen er bekymringsfull og har merket seg at
både politiet og skatteetaten offentlig har gitt uttrykk for en
bekymring knyttet til at organiserte kriminelle bruker bedrifter
i bransjen som skalkeskjul og ansatte som verktøy for kriminell
vinningshensikt. Politiet har også avslørt saker der utenlandske
kriminelle aktører har tvunget med seg arbeidstakere for å jobbe
i Norge, under forhold som har klare trekk av tvang og menneskehandel.
Komiteen har videre merket seg
at både Byggenæringens Landsforening (BNL) og Fellesforbundet har
gitt uttrykk for at de ser alvorlig på utviklingen og at det etterlyses
en langt sterkere samordning og målretting av offentlig kontroll
og tilsynsvirksomhet. Komiteen viser til at Fellesforbundet
i notatet «Synspunkter på forslag til statsbudsjettet for 2014»,
omdelt i budsjetthøringen i arbeids- og sosialkomiteen 11. november
2013, blant annet skriver følgende, sitat:
«Den siste tiden er det også blitt godt dokumentert
i mediene hvordan arbeidsmarkedet brukes både til å skjule og renvaske
en del andre former for kriminalitet. Legal næringsvirksomhet inngår
ofte som et sentralt element i multikriminelle strukturer. Økonomisk
og/eller organisert kriminalitet sammenfaller ofte med arbeidsmiljøkriminalitet,
og i flere saker er det også elementer av menneskehandel (både i
form av tvangsarbeid og prostitusjon), hvitvasking, skatte- og avgiftsunndragelser,
trygde- og identitetssvindel, og narkotikaomsetning. Under kontroller
av renholdsbransjen finner Arbeidstilsynet bordeller på firmaadressene,
i restaurantbransjen finner de narkotikaomsetning, og i byggebransjen
kjenner vi selv eksempler på saker som har begynt med manglende
lønnsutbetalinger og endt med dommer for menneskehandel og voldtekt.»
Komiteen merker seg at det her
er tale om både komplekse og svært alvorlige problemstillinger som
nødvendiggjør et utstrakt samarbeid mellom blant annet politi, skatteetat,
arbeidstilsyn og utlendingsmyndigheten.
Komiteen viser til at bedre koordinering
og samordning av tilsyns- og kontrolletatene for å bekjempe arbeidsmarkedskriminalitet
mer effektivt var hovedbudskapet fra Fellesforbundet i høringen. Komiteen understreker
viktigheten av at dette gjennomføres og ber derfor departementet
gjennom sin styring av Arbeidstilsynet medvirke til at så vil skje
slik at Arbeidstilsynet, sammen med Finansdepartementet og Justis-
og beredskapsdepartementets underliggende etater, vil kunne følge
opp sine nasjonale satsingsnæringer i 2014 på en mest mulig effektiv
og virkningsfull måte.
Komiteen har også merket seg
at BNL har skrevet brev til politiet, skatteetaten og Arbeidstilsynet
og bedt om hjelp for å sette bedriftene i stand til å foreta riktige
risikovurderinger og forebyggende arbeid.
Komiteen mener Arbeidstilsynets
satsing overfor bygge- og anleggsbransjen i langt større grad må
skje målrettet ut fra en analyse av hvor de største problemene befinner
seg i bransjen. Den beste måten å gjøre dette på er gjennom et nært
samarbeid mellom Arbeidstilsynet, politiet og skatteetaten. Komiteen mener
også at det i sterkere grad må prioriteres selve tilsynsfunksjonen
ute på bygge- og anleggsplassen.
Komiteen vil videre vise til
at det også har kommet tydelig frem at de siste årenes økte omfang
av utenlandskregistrerte vogntog på norske veier medfører en fortrenging
av norskregistrerte vogntog som følge av blant annet skatte- og avgiftsunndragelser,
brudd på kabotasjeregler og kjøre- og arbeidsbestemmelser. Komiteen mener
at Arbeidstilsynet, også når det gjelder dette området, bør utøve
utstrakt samarbeid med andre kontroll- og tilsynsetater for å avdekke lovbrudd
mv.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener videre
at det må legges til rette for bedre operativt samarbeid fra sak
til sak.
Disse medlemmer mener det trengs
en langt sterkere grad av involvering av arbeidstaker- og arbeidsgiversiden
for å utvikle en fornyet og kraftfull strategi for Arbeidstilsynets
satsing på bygge- og anleggsbransjen. Disse medlemmer er
kjent med at Arbeidstilsynet har utarbeidet en strategi for bygge-
og anleggsbransjen uten at arbeidstaker eller arbeidsgiversiden
har vært involvert i dette arbeidet.
Disse medlemmer ber derfor departementet vurdere
å be Arbeidstilsynet om å sette i gang et arbeid med å utmeisle
en ny strategi som er egnet til å få bukt med problemene i bransjen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
de regionale verneombudene spiller en særlig viktig rolle og ønsker
å øke deres ressurser samt øke de generelle driftsressursene til
Arbeidstilsynet. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn
å øke bevilgningen under kap. 640 post 1 med 6 mill. kroner til
516,6 mill. kroner og post 21 med 3 mill. kroner til 13,6 mill.
kroner.
Det foreslås bevilget 240,7 mill. kroner for
2014, mot 236,83 mill. kroner i saldert budsjett for 2013. Likeledes
foreslås det bevilget 49,37 mill. kroner under kap. 3642 for 2014,
mot 47,70 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.
Komiteen viser til
at Petroleumstilsynet skal legge premisser for, og følge opp, at
aktørene i petroleumsvirksomheten holder et høyt nivå på helse,
miljø og sikkerhet. Myndighetsansvaret gjelder for petroleumsvirksomheten
på norsk kontinentalsokkel og på enkelte landanlegg, herunder også
gasskraftverk.
Komiteen ser at alvorlige personskader
på norsk sokkel har vist en positiv utvikling de senere årene, samtidig
som aktivitetsnivået har økt.
Komiteen viser til at det er
et svært høyt aktivitetsnivå innenfor petroleumsnæringen i Norge. Flere
hendelser, blant annet to store hydrokarbonlekkasjer i 2012, viser
det store risikopotensialet som er knyttet til denne næringen. Komiteen merker
seg at det i 2013 har vært 23 ulykker med alvorlige personskader. Komiteen mener
det understreker viktigheten av en sterk og synlig tilsynsmyndighet
som kan ivareta et høyt sikkerhetsnivå på norsk sokkel.
Medlemen i komiteen frå Venstre foreslår
å auke gebyra knytt til Petroleumstilsynet sitt tilsyn med helse,
miljø og tryggleik i petroleumssektoren. Denne medlemen vil understreke
at dette må sjaåst i ein større samanheng der denne medlemen ønskjer
eit grønt skatteskifte som også inneheld auka gebyr knytt til miljø-
og klimafiendtleg aktivitet. Denne medlemen viser
til at fleirtalet gjennom Innst. 2 S (2013–2014) har vedteke ei
anna total ramme under rammeområde 7 enn det som Venstre la til grunn
i same innstilling og i vårt alternative statsbudsjett for 2014. Denne
medlemen viser òg til avtalen mellom Venstre, Kristeleg Folkeparti
og regjeringspartia av 15. november 2013. Denne medlemen røyster
subsidiært for denne avtala og vil derfor ikkje fremme alternative
forslag til løyvingar i denne innstillinga.
Det foreslås bevilget 111,6 mill. kroner for
2014, mot 104,85 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.
Komiteen viser til
at Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er det nasjonale forskningsinstituttet
for arbeidsmiljø og helse. Komiteen viser til det
økte behovet for kunnskap om sammenhengen mellom arbeid og helse
og vektlegger at forskning og kunnskapsoppbygging på disse feltene
også krever internasjonalt samarbeid. Komiteen merker
seg at STAMI ble evaluert av internasjonale fageksperter i 2011,
i regi av Forskningsrådet, med svært gode tilbakemeldinger. Instituttet
ble i flere sammenhenger omtalt som internasjonalt ledende.
Komiteen merker seg viktigheten
av at STAMI bistår med fagkunnskap til Arbeidsdepartementet, Arbeidstilsynet,
Petroleumstilsynet, bedriftshelsetjeneste og partene i arbeidslivet
med faktagrunnlag for politiske beslutninger.
Komiteen støtter STAMIs strategi
for perioden 2006–2015, der prioriteringene er kunnskap om kjemiske
og biologiske arbeidsmiljøforhold, ergonomiske, psykososiale og
organisatoriske arbeidsmiljøforhold, herunder arbeidsrelaterte muskel/skjelettlidelser,
videreutvikling av Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (NOA),
formidling av samfunnsnyttig kunnskap fra de ulike forskningsaktivitetene
og videreutvikle samarbeid og kunnskapsdeling med Arbeidstilsynet
og Petroleumstilsynet. Andre viktige målgrupper for samarbeid er
arbeidslivets parter, myndigheter, helsevesenet og forskningsmiljøer.
Det foreslås bevilget 3,20 mill. kroner for
2014, mot 3,15 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.
Komiteen viser til
regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Det foreslås bevilget 22,69 mill. kroner for
2014, mot 22,213 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.
Komiteen viser til
regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Det foreslås bevilget 10,9 mill. kroner for
2014, mot 10,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.
Komiteen viser til
regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Komiteen er av den oppfatning
at partene i arbeidslivet har en sterk felles interesse i å opprettholde
et seriøst og ryddig arbeidsliv. Partene i arbeidslivet spiller
en avgjørende rolle for å bekjempe uverdige lønns- og arbeidsforhold
og svart arbeid i samarbeid med myndighetene. Spesielt utsatte bransjer
er bygg og anlegg, renhold, hotell- og restaurant og vei- og transportbransjen. Komiteen mener
at de etablerte bransjeprogrammene kan bidra til å motvirke en uheldig
utvikling i de berørte bransjene.
Komiteen registrerer at bransjer
og yrkesgrupper med lav organisasjonsgrad er særlig utsatt for sosial
dumping.
Det foreslås bevilget 421 mill. kroner for 2014, jf.
Prop. 1 S (2013–2014), mot 513 mill. kroner i saldert budsjett for
2013.
I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås kap. 660
økt med 2 mill. kroner.
Komiteen viser til
regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Fremskrittspartiets merknader
og forslag under kap. 660 i fjorårets budsjettinnstilling, jf. Innst.
15 S (2012–2013) om militært personell i utenlandsoperasjoner og legger
til grunn at disse nå blir fulgt opp av regjeringen Solberg.
Det foreslås bevilget 80 mill. kroner for 2014, mot
212,586 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.
Komiteen viser til
regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Komiteen viser til at regjeringen
Stoltenberg II i 2013 oppnevnte et utvalg som skal utrede tidligpensjonsordningen
for sjømenn og foreslå en varig pensjonsløsning tilpasset de grunnleggende
prinsippene i pensjonsreformen. Komiteen ber regjeringen
følge opp konklusjonene og forslagene på egnet måte når utvalgets
innstilling foreligger i juni 2014.
Komiteen viser til at trygden,
som har gått med underskudd siden 1994, igjen forventes å gå med overskudd
fra 2014.
Det foreslås bevilget 1 660 mill. kroner for
2014, mot 1 880 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.
Komiteen viser til
at ny avtalefesta pensjon (AFP), frå 1. januar 2011, gjeld for arbeidstakarar
i privat sektor som har rett til avtalefesta pensjon og som fyller
krava i regelverket til oppteningstid, alder og oppteningsgrunnlag. Ved
innføringa av pensjonsreformen med fleksibelt uttak av alderspensjon
frå fylte 62 år, vart AFP i privat sektor gjort om til eit livsvarig
påslag til alderspensjon.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, understreker at AFP-ordningen
er et resultat av trepartssamarbeidet i norsk arbeidsliv. Flertallet har
merket seg at regjeringen Solberg i sin regjeringsplattform vektlegger
at regjeringen vil jobbe for et velfungerende trepartssamarbeid,
herunder videreføre statens bidrag til avtalefestet pensjon i privat
sektor (jf. «Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre
og Fremskrittspartiet», Sundvolden, 7. oktober 2013).
Medlemen i komiteen frå Venstre viser til
at staten dekker 1/3 av kostnadane ved ordninga, samstundes som
ho ikkje gjeld alle arbeidstakarar. Om lag 700 000 arbeidstakarar
i privat sektor har ikkje rett til å ta ut AFP. Mellom desse er
det flest kvinner og tilsette i små og mellomstore bedrifter. Ordninga
er svært kostbar, samstundes som store grupper av arbeidstakarar
ikkje har høve til å nytte seg av ho. Kommunesektoren har også store
utgifter knytt til AFP-ordninga, kostnadar som berre vil eskalere
over tid og binde opp store midlar som burde og kunne vore gjevne
til andre og meir trengande grupper.
Denne medlemen meiner det er
avgjerande å heve den reelle pensjonsalderen i åra som kjem, dersom
vi skal løyse den alvorlege arbeidskraftssituasjonen vi står overfor.
Å vidareføre AFP-ordninga er ikkje i tråd med dette prinsippet. Tvert
imot er ordninga i realiteten eit tilskot til å gjere det motsette
av det pensjonsreforma legg opp til, og ho gjer det på ein urettferdig
måte. På denne bakgrunn meiner Venstre at dei statlege tilskota
til AFP-ordninga må reduserast og på sikt avviklast.
Denne medlemen foreslår difor
at det statlege bidraget til AFP vert gradvis avvikla over ein periode
på åtte år, og at tilskota til ordninga vert redusert suksessivt
kvart år. For 2014 vil dette medføre ei innsparing på 207,5 mill.
kroner på kap. 666 post 70.
Denne medlemen foreslår vidare
ei rekke endringar i skatte- og avgiftsopplegget for AFP-pensjonistar
og arbeidstakarar i aldersgruppa 62–67 år som ein må leggje til
grunn vil føre til at det vert anslagsvis 2 000 færre AFP-pensjonistar
i 2014, noko som gjer ei ytterlegare innsparing på 153,5 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 425 mill. kroner for 2014, jf.
Prop. 1 S (2013–2014), mot 410 mill. kroner i saldert budsjett for
2012.
I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås kap. 667
redusert med 5 mill. kroner.
Komiteen merker seg
at ordningen med supplerende stønad for personer med kort botid
i Norge ble innført fra 2006. Stønaden reguleres av lov 29. april
2005 om supplerende stønad til personer med kort botid i Norge og
er ikke en folketrygdytelse. Formålet med ordningen er å sikre eldre
innvandrere eller andre med liten eller ingen alderspensjon fra
folketrygden en inntekt på nivå med minste pensjonsnivå som ytes
til personer som har bodd hele sitt liv i Norge.
Komiteen merker seg at det har
vært en jevn økning i andelen stønadsmottakere fra 2 400 personer
i 2006 til 3 098 ved utgangen av 2012.
Komiteen viser til at en samlet
komité ved behandlingen av Prop. 1 S (2012–2013) Statsbudsjettet
for 2013 ba om at resultatene fra den igangsatte evalueringen av
ordningen ble fremlagt for Stortinget til behandling om kort tid,
jf. Innst. 15 S (2012–2013).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, registrerer at
regjeringen Stoltenberg II ikke fulgte opp den enstemmige merknaden
i Prop. 1 (2012–2013). Flertallet ser frem til at
regjeringen Solberg legger frem sin vurdering av ordningen med supplerende
stønad når regjeringen er ferdig med dette arbeidet.
Det foreslås bevilget 221,379 mill. kroner for 2014,
mot 221,638 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår
å øke bevilgningene til personer med nedsatt funksjonsevne på flere
programområder. I kap. 601 post 70 foreslås 3 mill. kroner til kjøp
av erstatningshunder. Under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak foreslås
det en økning av 1 000 tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne
og under kap. 2661 post 75 og post 79 foreslås det en økning på 8
mill. kroner til tilskudd rimelige småhjelpsmidler og 30 mill. kroner
til aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år.
Flertallet viser til regjeringens
forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringen Stoltenberg
IIs forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til dette
forslaget.
Komiteen viser til
merknad fra en samlet komité i Innst. 15 S (2012–2013), sitat:
«Komiteen viser til at likemannsarbeid og ferie- og
fritidsaktiviteter er viktige for alle, men har en særlig funksjon
for unge som skal lære seg å leve med en diagnose eller funksjonsnedsettelse. Det
kan være et selvstendig poeng at ungdom får slik støtte og opplæring
fra annen ungdom i tilsvarende situasjon og i samme livsfase. Komiteen er
orientert om at selvstendige barne- og ungdomsorganisasjoner fremdeles
ikke mottar støtte til likemannsarbeid og ferie- og fritidstiltak
på selvstendig grunnlag, selv om dette har blitt påpekt i tidligere
innstillinger, jf. Innst. 15 S (2011–2012). Komiteen er kjent med
at Bufdir har fått i oppdrag å legge frem forslag til nytt regelverk
for ordningen, og forutsetter i den forbindelse at denne omfatter
hensynet til ungdom slik at en kan styrke selvhjelpsarbeid og velferds-,
og ferie- og fritidstiltak uavhengig av alderssammensetningen i
medlemsmassen i organisasjonen som søker.
Komiteen
forutsetter at nytt regelverk vil gi alle demokratisk oppbygde organisasjoner
som jobber for funksjonshemmede lik tilgang til tilskuddsordningen
for funksjonshemmedes organisasjoner, uavhengig av alderssammensetning
i medlemsmassen.»
Komiteen forutsetter at merknaden
er fulgt opp i det nye tilskuddsregelverket.
Det foreslås bevilget 100 mill. kroner for 2014, mot
65 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.
Komiteen viser til
regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Det foreslås bevilget 10 800 mill. kroner for 2014,
jf. Prop. 1 S (2013–2014), mot 11 300 mill. kroner i saldert budsjett
for 2013.
I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås kap. 2541
økt med 53,5 mill. kroner.
Komiteen viser til
at dagpenger under arbeidsledighet skal gi økonomisk trygghet ved inntektsbortfall
på grunn av arbeidsledighet og samtidig stimulere til å komme tilbake
til arbeid. Komiteen viser til at det er lav arbeidsledighet og
høy sysselsetting i Norge. Komiteen viser til at
det i gjennomsnitt var om lag 54 800 dagpengemottakere i 1. halvår
2013. Sammenliknet med samme periode i 2012 er dette en nedgang på
om lag 4 pst., tilsvarende 2 100 dagpengemottakere.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til forliket
som er inngått mellom regjeringspartiene og Venstre og Kristelig
folkeparti vedrørende endringer i permitteringsregelverket. Maksimal
dagpengeperiode reduseres fra 30 uker til 26 uker, noe som gir et
mindreforbruk på 26,5 mill. kroner. Arbeidsgiverperioden (antall dager
med lønnsplikt) økes fra 10 til 20 dager, som gir et mindreforbruk
på 82 mill. kroner. Forliket innebærer at fiskeindustrien fortsatt
skal være skjermet og at fiskeindustrien får beholde sine unntaksregler.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
regjeringen Solberg i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår å
øke dagpengebevilgningen med 200 mill. kroner fordi man forventer
en viss økning i arbeidsledigheten og at andelen ledige med rett
til dagpenger blir noe større enn tidligere forutsatt. Disse
medlemmer viser til at regjeringen Solberg samtidig foreslår
flere innstramminger i permitteringsregelverket, blant annet forlenging av
arbeidsgiverperioden fra 10 til 20 dager og reduksjon av perioden
arbeidsgiver fritas fra lønnsplikt under permittering fra 30 til
26 uker. Disse medlemmer viser til at regjeringen
Solbergs innstramminger i permitteringsregelverket samlet sett vil
gi anslåtte mindreutgifter på om lag 147 mill. kroner i 2014.
Disse medlemmer er imot regjeringen
Solbergs foreslåtte innstramminger i permitteringsregelverket. Disse
medlemmer mener innstrammingene er spesielt uheldige i et
år hvor regjeringen Solberg anslår at arbeidsledigheten vil øke
noe.
Medlemen i komiteen frå Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett for 2014 foreslår ei
rekke tiltak som vil medføre fleire arbeidsplassar, og som dermed
vil gjere at fleire går frå dagpengar til lønna arbeid. Basert på
Venstres samla opplegg anslår denne medlemen, svært
moderat, at det vil bli 3 000 færre som har trong for dagpengar
i 2014. Dette gjev ei innsparing på 555 mill. kroner.
Denne medlemen registrerer vidare
at situasjonen for mange eksportretta bedrifter framleis er kritisk,
og at mange har problem med å finne alternativt arbeid for arbeidstakarane. Denne medlemen vil
heller gjere permitteringsreglane betre og meir fleksible, slik
at mange bedrifter unngår å seie opp folk. Mange bedrifter vil oppleve
ein mellombels nedgong. For dei kan eit fleksibelt permitteringsregelverk
vere med å sikre verksemda og gjere det mogleg å halde på dei tilsette.
Ulike bedrifter har òg gjort bedriftsinterne avtalar som medfører
lønsreduksjon og ei rullerande permittering, slik at tyngslene vert delte. Denne
medlemen meiner det er viktig å skape tryggleik for dei
som kan vere i ferd med å miste jobben.
Denne medlemen fremjar på denne
bakgrunn følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringa endre minstekravet
til arbeidstidsreduksjon i dagpengeforskrifta § 6-8 for å halde
på dagpengerettane frå 50 pst. til 20 pst.»
«Stortinget ber regjeringa tilpasse regelverket for
rullerande permittering slik at bedrifta, der det er semje mellom
tilsette og arbeidsgjevar, kun betalar arbeidsgjevarperiode for
det talet på stillingar som faktisk er permitterte.»
Denne medlemen viser til at fleirtalet
gjennom Innst. 2 S (2013–2014) har vedteke ei anna total ramme under
rammeområde 7 enn det som Venstre la til grunn i same innstilling
og i vårt alternative statsbudsjett for 2014. Denne medlemen viser
òg til avtalen mellom Venstre, Kristeleg Folkeparti og regjeringspartia
av 15. november 2013. Denne medlemen røyster subsidiært
for denne avtala og vil derfor ikkje fremme alternative forslag
til løyvingar i denne innstillinga.
Det foreslås bevilget 690 mill. kroner for 2014, jf.
Prop. 1 S (2013–2014), mot 705 mill. kroner i saldert budsjett for
2013.
I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås kap. 2542
økt med 17 mill. kroner.
Komiteen viser til
at dette kapitlet skal dekke utgifter for staten i henhold til lov
om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs. Formålet er å sikre utbetaling
av krav på lønn og annet vederlag for arbeid i tjenesteforhold som
ikke dekkes på grunn av arbeidsgivers konkurs.
Komiteen viser til at regjeringen
Solberg i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) anslår at antall saker
til lønnsgarantiordningen forventes å bli noe høyere enn anslått
i Gul Bok 2014 og at anslaget foreslås økt med 110 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, understreker ordningens
viktighet, fordi den bidrar til forutsigbarhet og trygghet i arbeidslivet.
Flertallet mener at ordningen
i dag ikke fungerer optimalt og mener noen forenklinger av ordningen
vil føre til en mer effektiv behandling av lønnsgarantisøknadene.
Flertallet viser til regjeringens
forslag om å begrense lønnsgarantien til å omfatte krav i én måned
regnet fra konkurstidspunktet, for lønnskrav opptjent etter konkursen. Flertallet understreker
at for lønnskrav opptjent før konkursen, skal det gis dekning som
i dag, og at dagpengeordningen vil gjelde på lik linje med andre
som er uten arbeid. Flertallet mener dette vil være
et insentiv til å så raskt som mulig komme seg ut i annet arbeid.
Flertallet mener det er fornuftig
at ordningen i større grad sammenfaller med ferielovens system for
når pengene skal utbetales.
Flertallet mener disse endringene
vil gjøre systemet for behandling av søknader mer effektivt enn
det er i dag.
Flertallet slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er imot regjeringen
Solbergs foreslåtte innstramminger i lønnsgarantiregelverket. Disse
medlemmer mener innstrammingene er spesielt uheldige i et
år hvor regjeringen Solberg anslår at antall konkurser vil øke noe.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringen Solberg i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) omtaler innstrammingene
som «regelverksforenklinger». Disse medlemmer viser
til at Finansdepartementet beregner at endringene vil få direkte
økonomiske konsekvenser for mellom 8 000 og 10 000 mennesker i form
av tapt inntekt. Disse medlemmer understreker at Stortinget
må kunne forvente at regjeringen ikke omtaler omfattende endringer
som «regelverksforenklinger», da dette gir inntrykk av at endringene
har mindre konsekvenser enn de i realiteten vil få.
Det foreslås bevilget 3 614,3 mill. kroner for 2014,
jf. Prp. 1 S (2013–2014), mot 3 638,30 mill. kroner i saldert budsjett
for 2013.
I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås kap. 2620
redusert med 2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014)
og mener at forslaget bedrer arbeidsinsentivene for mottakere av
overgangsstønad sammenlignet med forslaget i Prop. 1 S (2013–2014).
Disse medlemmer støtter regjeringens
ønske om å begrense økningen i stønaden til et nivå som gir mottakere
som ikke har inntekt ved siden av overgangsstønaden om lag uendret
stønad etter skatt sammenlignet med dagens regler.
Disse medlemmer støtter regjeringen
som foreslår å øke den maksimale bruttostønaden fra 2 G til 2,25 G
for nye mottakere. Samtidig økes avkortingen av stønaden mot inntekt
over en halv G fra 40 pst. til 45 pst. Stønaden vil med dette være
fullt avkortet ved samme inntektsnivå som i dag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 S (2013–2014) der overgangsstønaden legges om for å skattlegges
som lønn, uten at dette skal påvirke nettoytelsen negativt. Disse
medlemmer viser til at enslige, arbeidsløse foreldre og
deres barn har stor risiko for fattigdom. Overgangsstønaden beskytter
mot fattigdom, samtidig som den bidrar til trygghet og stabilitet
mens mottakeren kvalifiserer seg for arbeid. Stønaden er en vesentlig
del av den økonomiske tryggheten for foreldre som trenger å bryte
ut av et forhold.
Disse medlemmer viser til at
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår regjeringen Solberg endringer
som vil føre til at noen enslige, arbeidsløse foreldre taper sammenlignet
med dagens situasjon. Disse medlemmer er imot disse
foreslåtte endringene. Disse medlemmer viser til
at overgangsstønaden styrker nærheten til arbeidslivet gjennom aktivitetsplikten
for foreldre med barn som har barnepass, og at den bidrar til å
bringe foreldre og barn ut av fattigdom. Overgangsstønaden er viktig
i den langsiktige innsatsen for å sikre flest mulig i arbeid og
færrest mulig i fattigdom.
Medlemen i komiteen frå Venstre støtter verken
forslaget om skattlegging av overgangsstønaden for einslege forsørgjarar
slik det kjem fram i Prop. 1 LS (2013–2014) eller i Prop. 1 LS Tillegg
1 (2013–2014). Denne medlemmen viser til at begge
forslag inneber ei svekking av stønaden for einslege forsørgjarar,
noe denne medlemmen finn usosialt. Som det går fram
av Prop. 1 LS (2013–2014) vil forslaget gje ei innsparing på om
lag 200 mill. kroner årleg når alle mottakarar er over på ei slik
ordning.
Som ei følgje av budsjettavtalen mellom regjeringspartia,
Kristeleg Folkeparti og Venstre vil Venstre stemme subsidiært for
regjeringas forslag om endring av overgangsstønad for einslege forsørgjarar.
Det foreslås bevilget 38 520,72 mill. kroner
for 2014, jf. Prop. 1 S (2013–2014), mot 37 660,208 mill. kroner
i saldert budsjett for 2013.
I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås kap. 2650
redusert med 275 mill. kroner.
Komiteen viser til
at sykepenger bevilges som en overslagsbevilgning og vil dermed
justeres etter behovet. Komiteen viser til at regjeringen vil
videreføre dagens sykelønnsordning. Komiteen vil
arbeide for å redusere sykefraværet gjennom en ny IA-avtale, innføring
av nasjonale mål om økt bruk av gradert sykmelding og tidligere
intervensjon i sykmeldingsperioden. Komiteen viser
til at arbeidsgiver, arbeids- og velferdsetaten og ikke minst den
enkelte har oppfølgings- og aktivitetskrav. Det er viktig at dette
følges grundig opp for å videreføre det relativt lave sykefraværet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til Sundvollen-erklæringen som
påpeker at regjeringen vil videreføre dagens sykelønnsordning og
ha en ny IA-avtale når inneværende avtale utløper. Disse
medlemmer slutter seg til dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
målet i IA-avtalen er en reduksjon i sykefraværet med 20 pst. Disse medlemmer viser
videre til at det totale sesongkorrigerte sykefraværet er redusert
med 9,5 pst. fra 2. kvartal 2001 til 2. kvartal 2013.
Disse medlemmer understreker
at det ikke er aktuelt å gjøre endringer i sykelønnsordningen som
fører til at mennesker som er syke vil tape penger.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke
at trygghet ved sykdom er et av flere kjennetegn ved den norske
velferdsmodellen. For alle som har inntektsbringende arbeid vil sykdom
som gir fravær fra jobben gi et inntektstap. Lønnstakere mottar
100 pst. lønn fra første sykdomsdag. For selvstendig næringsdrivende er
det 65 pst. inntektsdekning fra 16. sykdomsdag. Denne store forskjellen
er sterkt medvirkende til at en stadig større andel av næringsvirksomheten
i Norge drives av foretak med ansatte. I en rekke næringsbransjer
er det både riktig og fornuftig å være selvstendig næringsdrivende,
likeledes ved oppstart av virksomhet (gründere) er selskapsformen
selvstendig næringsdrivende mest aktuell for mange.
Dette medlem vil vise til at
dagens ulikebehandling av selvstendig næringsdrivende og lønnstakere
ved sykdom fører til at færre velger den selskapsformen som best
passer den enkeltes virksomhet, nemlig selvstendig næringsdrivende.
Dette må endres.
Dette medlem viser til at folketrygden
inkludert dagpenger finansieres av staten ved at arbeidstaker, altså
lønnstaker eller selvstendig næringsdrivende, innbetaler trygdeavgift
med ulik sats, samt at arbeidsgiver innbetaler arbeidsgiveravgift.
I tillegg til denne finansiering bevilges det store beløp over statsbudsjettet
fra andre inntektskilder for å finansiere blant annet trygghet ved
sykdom.
Dette medlem vil påpeke at lønnstakere
og selvstendig næringsdrivende må gis en sykepengedekning som er
likeverdig fra statens side. Dette betyr at lønnstakers/selvstendig næringsdrivendes/arbeidsgivers
innbetaling av avgift må stå i samme forhold for lønnstakere og selvstendig
næringsdrivende når en ser det i forhold til utbetalingene av dagpenger
for de to ulike gruppene.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme ulike forslag til
forbedring av sykelønnsordningen for selvstendig næringsdrivende
(dekningsgrad og karensdager) med tilhørende finansiering gjennom både
økt trygdeavgift og bevilgning over statsbudsjettet.»
Medlemen i komiteen frå Venstre er sterkt
uroa over det vedvarande høge sjukefråveret. Denne medlemen viser
til at ein ikkje har klart å nå måla for reduksjon av sjukefråveret i
IA-avtalen, og at Noreg framleis har eit sjukefråver som er betydeleg
høgare enn det vi ser i våre naboland.
Denne medlemen meiner at Stortinget
må våge å ta ein samla diskusjon om nivået på dei ulike trygdeytingane.
Det bør utgreiast ei solidaritetsreform, der utbetalingane til sjukeløn vert
redusert noko, til dømes til 90 pst., medan utbetalingane til varig
uføre og eventuelt andre ytingar til personar som er varig ute av
arbeidslivet vert auka noko.
Denne medlemen meiner òg at fleire
andre tiltak bør vurderast for å nå måla i IA-avtalen om 20 pst.
reduksjon i sjukefråveret i høve til 2001-nivået. Ved ei eventuell
vidareføring av IA-avtalen er det difor viktig at ein vågar å ta
nye virkemiddel i bruk, og at dei virkemidla som er relativt vellukka
– slik som tilretteleggingstilskot frå Nav – vert gjort allment
tilgjengelege. Eit anna tiltak er å endre arbeidsgjevar si medfinansiering
av sjukepengar utover dei første 16 dagane, utan at den samla økonomiske
tyngsla for arbeidsgjevarane aukar.
Denne medlemen fremjer på denne
bakgrunn følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringa i samband med revidert
nasjonalbudsjett for 2014 leggje fram forslag til endring i arbeidsgjevar
si medfinansiering av sjukelønsordninga. Ein føresetnad for endringane
skal vere at den samla økonomiske tyngsla for arbeidsgjevarane ikkje
aukar.»
Denne medlemen vil vidare likestille
sjølvstendig næringsdrivande med vanlege arbeidstakarar når det
gjeld rett til sjukepengar. Som eit ledd i ein forpliktande opptrappingsplan
for full likestilling foreslår denne medlemen at sjølvstendig
næringsdrivande får rett til 80 pst. dekning av sjukepengar frå
17. dag. I dag er dekningsgraden 65 pst. Ei slik endring vil vere viktig
for dei sjølvstendig næringsdrivande og har ein samla kostnad på
216,8 mill. kroner med innføring frå 1. januar 2014.
Denne medlemen vil også frita
arbeidsgjevarar for ansvar for sjukepengar når det gjeld sjukefråver
under graviditet, og foreslår at dette ansvaret skal tilfalle staten.
Forslaget har ein kostnad på 130 mill. kroner.
Denne medlemen viser til at fleirtalet
gjennom Innst. 2 S (2013–2014) har vedteke ei anna total ramme under
rammeområde 7 enn den som Venstre la til grunn i same innstilling
og i vårt alternative statsbudsjett for 2014. Denne medlemen viser
òg til avtalen mellom Venstre, Kristeleg Folkeparti og regjeringspartia
av 15. november 2013. Denne medlemen røyster subsidiært
for denne avtala og vil derfor ikkje fremme alternative forslag
til løyvingar i denne innstillinga.
Det foreslås bevilget 34 110 mill. kroner for 2014,
jf. Prop. 1 S (2013–2014), mot 36 979,8 mill. kroner i saldert budsjett
for 2013.
I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås kap. 2651
økt med 490 mill. kroner.
Komiteen viser til
at ordningen med arbeidsavklaringspenger erstattet rehabiliteringspenger,
attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad fra og med 1. mars
2010. Arbeidsavklaringspenger gis til personer som har fått redusert
sin arbeidsevne med minst halvparten. Gjennomsnittlig antall mottakere
av arbeidsavklaringspenger var 174 373 i 2011 og 168 148 i 2012,
som tilsvarer en reduksjon på 3,6 pst. Nedgangen i antall brukere
i 2012 skyldes en reduksjon i antall nye mottakere. Dette skyldes
blant annet nedgang i sykefraværet og i antallet som bruker opp
sykepengeretten sin.
Komiteen viser til sine merknader
under kap. 2655 om betydningen av å se arbeidsavklaringspenger og
uførepensjon i sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener hele arbeids-
og avklaringssystemet i Nav må bli bedre. Når for eksempel en evaluering
fra Proba Samfunnsanalyse i desember 2012 (Proba (2012): Evaluering
av arbeidsevnevurdering i NAV. Oppfølgingsundersøkelse 2012. Proba-rapport
2012–10) viser at bare 50 pst. av brukerne har vært direkte involvert
ved å ha en samtale med veilederen om sin egen arbeidsevnevurdering,
så blir det problematisk å ha gode avklaringsløp. Nav må både ha nok
ressurser og prioritere bruk av sine ansatte slik at arbeidsevnevurderingene
gjøres langt bedre, slik intensjonen var med disse vurderingene.
Disse medlemmer viser til at
arbeidsavklaring både er et ressursspørsmål og et kompetansespørsmål.
Personer må få raskere og mer relevant oppfølging og avklaring av
Nav. Bare et fåtall bør trenge opptil fire år for å få avklart om det
er mulig å stå i 100 pst. arbeid, eller å kombinere arbeid, lønnstilskudd
og trygd.
Disse medlemmer mener at når
det er reelt behov for flere år på arbeidsavklaringspenger (AAP)
må disse brukes til blant annet medisinsk og/eller arbeidsrettet
rehabilitering, og til arbeidstrening som gir relevant kompetanse
og mestring til varig arbeid. Det kan også være aktuelt med utdanning,
som kvalifiserer eller omskolerer personer slik at de kan få relevant arbeid.
Derfor kan mange trenge flere år.
Disse medlemmer viser til at
mange som nå står i fare for å falle ut av AAP neste år, kom fra tidligere
midlertidige ytelser. For den gruppen som var avklart som midlertidig
uføre, og som i løpet av disse fire årene ikke har endret sin arbeidsevne,
vil sannsynligvis varig uføretrygd være den mest sannsynlige løsningen.
Det må derfor påberegnes økte utgifter til uføretrygd for denne –
«4-årsregelgruppen».
Disse medlemmer viser videre
til at for personer som er ferdig avklart og skal ut av AAP, vil
det være utrygt å kombinere arbeid med tidsbestemt lønnstilskudd. Disse
medlemmer støtter slike tilskudd når personer er i en avklaringsfase,
slik forsøket med lønnstilskudd er for unge på AAP.
Disse medlemmer viser til at
TULT – tidsubestemt lønnstilskudd – er et godt virkemiddel både
for å hindre at folk faller helt ut av arbeidslivet og blir varig
uføre, og som et virkemiddel for folk å komme inn i arbeid. Innretningen av
en eventuell varig ordning skal utredes. Disse medlemmer mener
TULT er et virkemiddel man må ta mer i bruk for å hindre at personer
blir uføretrygdet. Disse medlemmer mottar henvendelser
fra personer som ikke får tiltaket fordi midler avsatt til dette
tiltaket er brukt opp i det «lokale Nav-budsjettet».
Disse medlemmer viser til at
med ny uføretrygdeordning fra 2015 vil personer fra AAP kunne få
uføretrygd dersom deres inntektsevne er nedsatt med minst 40 pst.
(50 pst. i dag). Dermed vil flere kunne få en gradert uføretrygd. Det
er viktig at ny uføretrygdsordning blir det insitamentet til å kombinere
arbeid og trygd slik det er lagt opp til. Nav må derfor satse på
formidlingsrettet arbeid for dem som er delvis uføretrygdet, jf.
Meld. St. nr. 46 (2012–2013) – Flere i arbeid om «Arbeidsrettet
bistand til personer med gradert uførepensjon» (s. 82).
Disse medlemmer viser videre
til at når det er arbeidstakere som trenger tilrettelegging, må Nav
informere arbeidsgiver om at Nav stiller med en tilretteleggingsgaranti
for både arbeidsgiver og arbeidstaker. Nav må generelt bli flinkere
til å formidle dem som er ferdig avklart til arbeid fra AAP – som
arbeidssøkere. Disse medlemmer mener det må bygges
opp mer kompetanse hos Nav til å være gode formidlere av den arbeidskraften
denne gruppen kan tilby, enten arbeidskraften til den enkelte er
50 pst. eller mindre. Noen personer vil være i en situasjon at de
søker 50 pst. uføretrygd samtidig som de søker 50 pst. arbeid, mens
for andre kan en full stilling med tidsubestemt lønnstilskudd være løsningen.
Disse medlemmer påpeker at det
er viktig å stimulere arbeidsgivere til å beholde arbeidstakere
som ikke lenger har 100 pst. arbeidsevne. Her må det satses gjennom
IA-arbeidet. Men for å nå små bedrifter og/eller bedrifter som ikke
er IA-bedrifter, er det viktig å satse på hele mangfoldet av arbeidsplasser
og bedrifter.
Disse medlemmer viser til at
når arbeidstakere går over fra sykmelding til AAP står arbeidstakeren
i fare for å miste sitt arbeidsforhold. Det kan være en løsning
at flere klarer å opprettholde en tilknytning til arbeidet sitt
ved å kombinere AAP og arbeid. Disse medlemmer viser
til at Meld. St. 46 (2012–2013) – Flere i arbeid, drøfter og løfter
denne problemstillingen på en god måte (s. 69–70), sitat:
«For å kunne opprettholde arbeidstilknytning i et lengre
stønadsforløp er det viktig at arbeidsevnevurderingene fokuserer
på muligheten til å beholde eller få en (deltids)jobb, eventuelt
i kombinasjon med reduserte arbeidsavklaringspenger, i overgangen
fra sykepenger til arbeidsavklaringspenger.»
Det foreslås bevilget 64 158 mill. kroner for 2014,
jf. Prop. 1 S (2013–2014), mot 61 369 mill. kroner i saldert budsjett
for 2013.
I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås kap. 2655
redusert med 648 mill. kroner.
Komiteen viser til
at kapittelet omhandler overslagsbevilgninger og vil således justeres
i tråd med behovet. Komiteen vil følge arbeidet med
utløpet av arbeidsavklaringspenger for de som kom inn under ordningen
da den ble etablert for 4 år siden.
Komiteen vil påpeke viktigheten
av å få flest mulig av disse ut i arbeid og ikke over på uførepensjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er bekymret over
utviklingen en har hatt i antall mottakere av uføreytelser har økt
fra 10 pst. til 11,1 pst. av befolkningen mellom 18–66 år i perioden
2000 til 2012.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
antall mottakere av uførepensjon som andel av befolkningen i alderen
18–66 år ved utgangen av 2. kvartal 2013 var 9,4 pst., noe som er
en nedgang fra 10,4 pst. i 4. kvartal 2004. (Kilde: Prop. 1 S (2013–2014) Arbeidsdepartementet,
side 28).
Komiteen viser til
sine merknader til kap. 2651 Arbeidsavklaringspenger og understreker
viktigheten av at arbeidsavklaring og uførepensjonering sees i sammenheng,
slik intensjonen bak Nav-reformen var. Komiteen viser
i den forbindelse til Ot.prp. nr. 4 (2008–2009) Om lov om endringer
i folketrygdloven og i enkelte andre lover (arbeidsavklaringspenger,
arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner), jf. Innst. O. nr. 28 (2008–2009).
I proposisjonen (kap. 4, side 14) fremgår det blant annet at, sitat:
«Sammenslåingen av de tidligere ytelsene legger til
rette for at Arbeids- og velferdsetaten skal kunne bruke mer ressurser
på relevant og arbeidsrettet oppfølging av hver enkelt bruker, og mindre
ressurser på å avgjøre hvilken livsoppholdsytelse den enkelte kvalifiserer
til. Forslaget skal medvirke til tidligere og tettere oppfølging
av mottakeren. I de tilfeller hvor arbeid ikke er et alternativ
skal det gis en rask avklaring i forhold til eventuell rett til
varig uførestønad.»
Komiteen understreker betydningen
av at så mange som mulig kommer tilbake til arbeid, til fordel for
både den enkelte og samfunnet som helhet. På den annen side er det
en viktig del av velferdsordningene våre at personer med varig nedsatt
ervervsevne har rett til inntektssikring i form av uførepensjon.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg
at regjeringen Solberg vil fjerne skjermingen av uføre fra full levealdersjustering
av alderspensjonen og åpner for å kutte i barnetillegget i uføretrygden
(jf. «Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet»,
Sundvolden, 7. oktober 2013). Disse medlemmer vil
gå imot slike nedskjæringer i uføres rettigheter.
Disse medlemmer beklager i denne
forbindelse at regjeringen Solberg har valgt å trekke tilbake både
Meld. St. 46 (2012–2013) Flere i arbeid og Prop. 193 L (2012–2013)
Lov om arbeidsskadeforsikring.
Disse medlemmer ber regjeringen
raskt komme tilbake til Stortinget med en oppsummering av erfaringene
med forholdet mellom arbeidsavklaringspenger og uførepensjonering
og forslag til eventuelle nye tiltak, siden den første fireårsperioden
med arbeidsavklaringspenger utløper 1. mars 2014.
Medlemen i komiteen frå Venstre viser til
at det i dag er krav om minst 50 pst. nedsatt inntektsevne for å
kome inn under uføreordninga. Denne medlemen meiner
dette er ei altfor høg grense, og foreslår difor å senkje denne
til 20 pst. Dette er meir i tråd med arbeidslinja, og vil gjere
det enklare å kombinere uførestønad med arbeid.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
det er et hovedmål at flest mulig er i arbeid, og at flest mulig
har helse til å være i arbeid. Disse medlemmer vil
samtidig understreke at uførepensjon har tydelige lovfestede kriterier
for innvilgelse av stønad. Det er grunn til å påpeke at det ikke
er en politisk vurdering hvorvidt enkeltmottakere av arbeidsavklaringspenger
skal gis varig uførepensjon, eller ikke. Disse medlemmer forutsetter
at komiteens flertall ikke mener å gå inn i saksbehandlingen, og
vil advare mot politisering av medisinske vurderinger av enkeltmennesker.
Det foreslås bevilget 8 958,8 mill. kroner for 2014,
jf. Prop. 1 S (2013–2014), mot 9 031,6 mill. kroner i saldert budsjett
for 2013.
I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås kap. 2661
økt med 38 mill. kroner.
Komiteen viser til
at kapitlet omfatter grunnstønad, hjelpestønad og hjelpemidler,
det vil si stønad til alle typer hjelpemidler for personer med varig
nedsatt funksjonsevne i dagliglivet, arbeidslivet og i tilknytning
til utdanning etter reglene i folketrygdloven kapittel 6 og 10.
Bedring av funksjonsevnen vil både kunne bidra til økt livskvalitet
for den enkelte, økt arbeidsevne for noen og samfunnsmessige gevinster
i form av økt deltakelse av gruppene som mottar midlene eller hjelpemidlene.
Komiteen merker seg at det rapporteres
om et bredt og i hovedsak godt tilbud som når mange brukere. Noen
deler av tilbudet har blitt omorganisert, noe som både har gitt
mer effektive tjenester eller muligheter til å styrke andre deler av
tilbudet.
Komiteen viser til
at grunnstønad er en rettighet regulert i folketrygdloven, og skal
være kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, merker seg at
regjeringen foreslår en reduksjon av stønadssatsen for gruppe 1-bil,
men med enkelte unntak. Endringen vil gi en reduksjon i utgiftene.
Endringen er i overenstemmelse med arbeidslinjen.
Flertallet mener at tilskudd
til biler er en viktig ordning som sørger for at personer med nedsatt
funksjonsevne kan leve aktive og sosiale liv. Flertallet viser
til at ordningen i arbeids- og velferdsetaten har vært gjennom en
omorganisering, som har gitt mer stabile og robuste fagmiljøer.
Ved utgangen av 2012 var det etablert fem fullverdige bilsentra.
Flertallet viser til at regjeringen
foreslår å øke bevilgningen til tilskudd til biler med 35 mill. kroner,
på bakgrunn av observert utgiftsøkning.
Flertallet merker seg at regjeringen
foreslår å redusere stønadssatsen for gruppe 1-bil med 20 pst. Flertallet viser
til at de som får stønad til bil for å komme til og fra arbeid eller
utdanning, skjermes for dette kuttet. Flertallet støtter regjeringens
vurdering, og mener det ikke er urimelig at man dekker en del av
utgiften selv. Flertallet understreker at det er
ekstrautgiften grunnet funksjonsnedsettelsen det kompenseres for. Flertallet viser
til at kuttet kun gjelder gruppe 1-bil, ikke gruppe 2-bil.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
bilstønadsordningen ble evaluert i 2012 og er til vurdering i departementet. Disse
medlemmer mener en bør avvente resultatet av denne vurderingen,
der brukerorganisasjonene også har hatt muligheter til å gi innspill,
før Stortinget inviteres til å behandle stønadsordningen for gruppe
1-bil.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at bevilgningsbehovet i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) anslås
å øke med 35 mill. kroner i 2014 på bakgrunn av observert utgiftsutvikling. Dette
medlem foreslår derfor å øke kap. 2661 post 74 med 20 mill.
kroner til 830 mill. kroner.
Medlemen i komiteen frå Venstre viser til
at støtteordninga «Tilskudd til biler» gjev rett til ny bil etter
11 år. Samstundes veit man at bilparken vert jamnt betre, relativt
sett billegare og at gjennomsnittleg levetid for bilar på norske vegar
i dag er 19 år. På bakgrunn av dette foreslår denne medlemen at
retningslinene vert endra slik at stønadsmottakarar får rett til stønad
til ny bil etter 11 år for gruppe 1-bilar. Ei slik endring vil gje
ei innsparing på om lag 55 mill. kroner det første året etter at
endringa trer i kraft, men deretter vil provenyeffekten vere ubetydeleg. Denne
medlemen støttar vidare framlegget frå regjeringa Solberg
som i tilleggsproposisjonen foreslår å redusere satsane med 20 pst.
for somme av stønadsmottakarane til ordninga.
Denne medlemen viser til at fleirtalet
gjennom Innst. 2 S (2013–2014) har vedteke ei anna total ramme under
rammeområde 7 enn det som Venstre la til grunn i same innstilling
og i vårt alternative statsbudsjett for 2014. Denne medlemen viser
òg til avtalen mellom Venstre, Kristeleg Folkeparti og regjeringspartia
av 15. november 2013. Denne medlemen røyster subsidiært
for denne avtala og vil derfor ikkje fremme alternative forslag
til løyvingar i denne innstillinga.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) går inn for
å gjøre det vanskeligere for mennesker som har behov for tilskudd
til bil, men som ikke er i arbeid. Dette medlem advarer
mot en utvikling der mennesker som i det øyeblikk investering i
bil er nødvendig ikke er i arbeid eller utdanning, skal få kuttet stønad.
Dette bidrar til svekket mulighet til å delta i samfunnet, og kan
svekke muligheten til å komme i arbeid på sikt. Dette medlem understreker
at alle mennesker, uavhengig av status på arbeidsmarkedet, har rett
til å delta i samfunnet på lik linje.
Komiteen merker seg
at det i samfunnet har vært en endring i hvilket utstyr som har
kommet i vanlig handel, som tidligere har vært å anse som hjelpemidler.
Dette er en utvikling som gjenspeiler at ulike aktører i samfunnet
i stadig større grad dekker behov som tidligere kun smale grupper
hadde.
Komiteen viser til
at personer under 26 år i dag kan få dekket aktivitetshjelpemidler. Komiteen mener
dette er en viktig ordning, fordi den sørger for at mennesker med
nedsatt funksjonsevne kan ha et aktivt liv på fritiden. Komiteen mener
en ny rammestyrt ordning til aktivitetshjelpemidler for personer
over 26 år, er en god utvidelse av den eksisterende ordningen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
støtter regjeringens forslag til å øke bevilgningen til denne ordningen
med 30 mill. kroner, for å sikre en finansiering i tråd med anslått
antall søkere.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er svært tilfreds
med at regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2013–1014) fremmet
en ordning med aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år fra
1. juli 2014. Forslaget er beholdt i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Disse
medlemmer viser til at departementet vil komme nærmere tilbake
til den konkrete utformingen av regelverket. I den forbindelse ber disse
medlemmer om at det også vurderes en returordning for aktivitetshjelpemidler
som fortsatt er brukbare.
Disse medlemmer viser til at
en slik returordning vil føre til at flere kan få tildelt hjelpemidler.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til
en returordning for aktivitetshjelpemidler som brukeren ikke lenger
har behov for, og som kan komme andre brukere til gode.»
Det foreslås bevilget 176 039 mill. kroner for 2014,
jf. Prop. 1 S (2013–2014), mot 162 208,000 mill. kroner i saldert
budsjett for 2013.
I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås kap. 2670
redusert med 61 mill. kroner.
Komiteen viser til
at det fra 1. januar 2011, som følge av pensjonsforliket i Stortinget,
jf. avtale av 21. mars 2007 mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk
Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre
http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/kampanjer/pensjonsreform/no/presserom/forlik-om-pensjonsreformen.html?id=458858
, ble mulig å ta ut alderspensjon fleksibelt mellom 62
og 75 år, at det er innført nye regler om levealdersjustering, samt
nye regler for regulering av løpende pensjoner, som skal sikre at
en del av den årlige lønnsutviklingen også kommer pensjonistene
til gode. Komiteen viser også til at uføre født mellom
1944–1951 er delvis skjermet for levealdersjustering ved overgang
til alderspensjon fra fylte 67 år, fordi de ikke har mulighet til
å kompensere for levealdersjusteringen gjennom yrkesaktivitet. Komiteen tar
til etterretning at det foreløpig er noe usikkert hvor mange som
vil benytte seg av muligheten til å ta ut alderspensjon fleksibelt,
og at dette kan påvirke de årlige utgiftene til pensjon, men ikke
utgiftene på lengre sikt.
Komiteen viser til budsjettforliket
hvor skatteklasse 2 delvis ble beholdt. Det medfører også at satsen
for minste pensjonsnivå økes med 10 000 kroner til den som forsørger
ektefelle over 60 år og har rett til ektefelletillegg. Dette medfører
at kap. 2670 post 73 reduseres med. 5,5 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til frigjøring
av 5,5 mill. kroner under kap. 2670 post 73. Flertallet foreslår
at disse midlene benyttes til fattigdomstiltak i frivillig regi
under kap. 621 post 70.
Komiteen støtter understrekningen
i Prop. 1 S (2013–2014) av hvor viktig det er at de lokale Nav-kontorene
gir den enkelte god informasjon om de økonomiske virkningene av
de valgene man tar, når det gjelder tidspunktet for uttak av pensjon
og fortsatt yrkesaktivitet, og at informasjonen skal være like god,
enten man bruker pensjonskalkulator på nett, henvender seg på telefon
eller ved personlig oppmøte.
Det foreslås bevilget 2 332,5 mill. kroner for 2014,
jf. Prop. 1 S (2013–2014), mot 2 279,5 mill. kroner i saldert budsjett
for 2013.
I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås kap. 2680
redusert med 68 mill. kroner.
Komiteen viser til
at regjeringa Solberg i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår
å justere ned post 70 med 30 mill. kroner, post 71 med 35 mill. kroner
og post 72 med 3 mill. kroner. Dette fordi gjennomsnittlig yting
ser ut til å bli lågare enn lagt til grunn i Gul bok 2014.
Komiteen viser til at føremålet
med folketrygda sine ytingar til attlevande ektefeller under 67 år,
tidlegare familiepleiarar og born som har mista ein eller begge
foreldra, er å sikre inntekt når forsørgjaren døyr eller pleieforholdet
for ein familiepleiar er over. I tillegg skal ytingane bidra til
hjelp til sjølvhjelp.
Det foreslås bevilget 194 mill. kroner for 2014, jf.
Prop. 1 S (2013–2014), mot 200 mill. kroner i saldert budsjett for
2013.
I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås kap. 2686
økt med 3 mill. kroner.
Komiteen viser til
at regjeringen har videreført og økt anslaget som vil justeres i
tråd med behovet da det er en overslagsbevilgning.
Det foreslås ingen bevilgninger på kap. 2690
for 2014, mot 460 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.
Komiteen viser til
at dette budsjettkapitlet fra 1. januar 2014 er overført til Helse-
og omsorgsdepartementet. Komiteen viser til regjeringens forslag
om ikke å bevilge noe under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.
Det foreslås bevilget 1 757,29 mill. kroner
for 2014, jf. Prop. 1 S (2013–2014), mot 1 927,655 mill. kroner
i saldert budsjett for 2013.
I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås kap. 5701
økt med 5 mill. kroner.
Komiteen viser til
regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Det foreslås bevilget 170 mill. kroner for 2014
i Prop. 1 S (2013–2014), mot 150 mill. kroner i saldert budsjett
for 2013.
I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås kap. 5704
post 2 økt med 10 mill. kroner.
Komiteen viser til
regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig
til merknad under kap. 2452, der forslaget om endringer i regelverket
ikke støttes.
Det foreslås bevilget 70 mill. kroner for 2014, mot
59 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.
I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås kap. 5705
redusert med 4 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, viser til regjeringen Solbergs
forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig
til merknad under kap. 2541, der forslaget om endringer i regelverket
ikke støttes.
Komiteens medlem fra Venstre viser
for øvrig til sine merknader under kap. 2541.
Rammeuavhengige forslag
Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen endre regelverket
for offentlige anskaffelser (lov om offentlige anskaffelser med
tilhørende forskrifter) slik at det ikke kan være mer enn tre ledd
i kontraktskjeden for leverandører som tildeles offentlige anbud.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen fremme ytterligere forslag
for å motvirke omfanget av unngåelse av norske lønns- og arbeidsvilkår
i enkeltbransjer.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak
for å sikre økt samhandling og koordinering mellom ulike offentlige
etater for å avdekke mer av skatte- og trygdekriminaliteten.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen fremme forslag til
en returordning for aktivitetshjelpemidler som brukeren ikke lenger
har behov for, og som kan komme andre brukere til gode.
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen fremme ulike forslag til
forbedring av sykelønnsordningen for selvstendig næringsdrivende
(dekningsgrad og karensdager) med tilhørende finansiering gjennom både
økt trygdeavgift og bevilgning over statsbudsjettet.
Forslag fra Venstre:
Forslag 6
Stortinget ber regjeringa endre minstekravet
til arbeidstidsreduksjon i dagpengeforskrifta § 6-8 for å halde
på dagpengerettane frå 50 pst. til 20 pst.
Forslag 7
Stortinget ber regjeringa tilpasse regelverket
for rullerande permittering slik at bedrifta, der det er semje mellom
tilsette og arbeidsgjevar, kun betalar arbeidsgjevarperiode for
det talet på stillingar som faktisk er permitterte.
Forslag 8
Stortinget ber regjeringa i samband med revidert nasjonalbudsjett
for 2014 leggje fram forslag til endring i arbeidsgjevar si medfinansiering
av sjukelønsordninga. Ein føresetnad for endringane skal vere at
den samla økonomiske tyngsla for arbeidsgjevarane ikkje aukar.
Komiteens tilråding til romertall I–IX fremmes av
komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre følgende
vedtak:
A
Rammeområde 7
(Arbeid og sosial)
I
På statsbudsjettet for 2014 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
600 | | Arbeids- og sosialdepartementet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 178 070 000 | | |
| | | | | | | |
601 | | Utredningsvirksomhet, forskning m.m. | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | 62 400 000 | | |
| 50 | Norges forskningsråd | | 134 120 000 | | |
| 70 | Tilskudd | | 25 860 000 | | |
| 72 | Tilskudd til Senter for seniorpolitikk m.m. | | 14 510 000 | | |
| | | | | | | |
604 | | Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen | | | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres, kan nyttes under post 21 | | 701 440 000 | | |
| | | | | | | |
605 | | Arbeids- og velferdsetaten | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 10 850 430 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | 29 810 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | | 247 220 000 | | |
| 70 | Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for
sykemeldte, kan overføres | |
208 800 000 | | |
| | | | | | | |
606 | | Trygderetten | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 66 100 000 | | |
| | | | | | | |
611 | | Pensjoner av statskassen | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | | 18 500 000 | | |
| | | | | | | |
612 | | Tilskudd til Statens pensjonskasse | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | | 8 663 000 000 | | |
| 70 | For andre medlemmer av Statens pensjonskasse,
overslagsbevilgning | | 96 000 000 | | |
| | | | | | | |
613 | | Arbeidsgiveravgift til folketrygden | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | | 1 016 000 000 | | |
| 70 | For andre medlemmer av Statens pensjonskasse,
overslagsbevilgning | |
11 000 000 | | |
| | | | | | | |
614 | | Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 75 000 000 | | |
| 70 | Tap/avskrivninger | | 2 000 000 | | |
| | | | | | | |
615 | | Yrkesskadeforsikring | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | | 83 000 000 | | |
| | | | | | | |
616 | | Gruppelivsforsikring | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | | 174 000 000 | | |
| | | | | | | |
621 | | Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | 63 740 000 | | |
| 63 | Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte, kan overføres | | 191 720 000 | | |
| 70 | Frivillig arbeid, kan overføres | | 68 660 000 | | |
| 74 | Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner mv. | | 10 890 000 | | |
| | | | | | | |
634 | | Arbeidsmarkedstiltak | | | | |
| 21 | Forsøk, utviklingstiltak mv., kan
overføres | | 60 400 000 | | |
| 60 | Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser i Oslo kommune
| | 23 800 000 | | |
| 76 | Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres | | 6 210 330 000 | | |
| 77 | Varig tilrettelagt arbeid, kan overføres | | 1 207 800 000 | | |
| 78 | Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser | | 41 410 000 | | |
| 79 | Funksjonsassistanse i arbeidslivet | | 36 000 000 | | |
| | | | | | | |
635 | | Ventelønn | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | | 85 000 000 | | |
| | | | | | | |
640 | | Arbeidstilsynet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 510 600 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, regionale verneombud | | 10 600 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | | 4 500 000 | | |
| | | | | | | |
642 | | Petroleumstilsynet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 215 100 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | | 23 800 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | | 1 800 000 | | |
| | | | | | | |
643 | | Statens arbeidsmiljøinstitutt | | | | |
| 50 | Statstilskudd | | 111 600 000 | | |
| | | | | | | |
646 | | Pionerdykkere i Nordsjøen | | | | |
| 72 | Tilskudd, kan overføres | | 3 200 000 | | |
| | | | | | | |
648 | | Arbeidsretten, Riksmekleren m.m. | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 16 600 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres,
kan nyttes under post 1 | | 1 960 000 | | |
| 70 | Tilskudd til faglig utvikling | | 4 130 000 | | |
| | | | | | | |
649 | | Treparts bransjeprogrammer | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter – Treparts bransjeprogrammer
| | 10 900 000 | | |
| | | | | | | |
660 | | Krigspensjon | | | | |
| 70 | Tilskudd, militære, overslagsbevilgning | | 123 000 000 | | |
| 71 | Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning | | 300 000 000 | | |
| | | | | | | |
664 | | Pensjonstrygden for sjømenn | | | | |
| 70 | Tilskudd | | 80 000 000 | | |
| | | | | | | |
666 | | Avtalefestet pensjon (AFP) | | | | |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning | | 1 660 000 000 | | |
| | | | | | | |
667 | | Supplerende stønad til personer over 67 år | | | | |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning | | 420 000 000 | | |
| | | | | | | | |
847 | | Tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes
under post 71 | | 16 058 000 | | |
| 70 | Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner | | | 171 894 000 | | |
| 71 | Tiltak for økt tilgjengelighet og universell utforming,
kan overføres, kan nyttes under post 21 | | 18 937 000 | | |
| 72 | Tilskudd | | 14 490 000 | | |
| | | | | | | |
2470 | | Statens pensjonskasse | | | | |
| 24 | Driftsresultat: | | | | | |
| | 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning | -623 822 000 | | | | |
| | 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 472 993 000 | | | | |
| | 3 Avskrivninger | 116 544 000 | | | | |
| | 4 Renter av statens kapital | 16 215 000 | | | | |
| | 5 Til investeringsformål | 18 070 000 | | | | |
| | 6 Til reguleringsfond | -23 000 000 | | -23 000 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | | 30 476 000 | | |
| | | | | | | |
2540 | | Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn | | | | |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning | | 100 000 000 | | |
| | | | | | | |
2541 | | Dagpenger | | | | |
| 70 | Dagpenger, overslagsbevilgning | | 10 891 500 000 | | |
| | | | | | | |
2542 | | Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. | | | | |
| 70 | Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.,
overslagsbevilgning | | 707 000 000 | | |
| | | | | | | |
2620 | | Stønad til enslig mor eller far | | | | |
| 70 | Overgangsstønad, overslagsbevilgning | | 2 381 000 000 | | |
| 72 | Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning | | 385 000 000 | | |
| 73 | Utdanningsstønad | | 62 000 000 | | |
| 75 | Tilskudd til flytting for å komme i arbeid | | | 300 000 | | |
| 76 | Forskuttering av underholdsbidrag | | 784 000 000 | | |
| | | | | | | |
2650 | | Sykepenger | | | | |
| 70 | Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning | | 33 770 000 000 | | |
| 71 | Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning | | 1 690 000 000 | | |
| 72 | Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m.,
overslagsbevilgning | | 565 000 000 | | |
| 73 | Tilskudd til tilretteleggingstiltak mv., kan
overføres | | 310 720 000 | | |
| 75 | Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning | | 1 910 000 000 | | |
| | | | | | | |
2651 | | Arbeidsavklaringspenger | | | | |
| 70 | Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning | | 33 860 000 000 | | |
| 71 | Tilleggsstønad, overslagsbevilgning | | 390 000 000 | | |
| 72 | Legeerklæringer | | 350 000 000 | | |
| | | | | | | |
2655 | | Uførhet | | | | |
| 70 | Grunnpensjon, overslagsbevilgning | | 24 035 000 000 | | |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsbevilgning | | 37 010 000 000 | | |
| 72 | Særtillegg, overslagsbevilgning | | 2 285 000 000 | | |
| 75 | Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning | | 117 000 000 | | |
| 76 | Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning | | 63 000 000 | | |
| | | | | | | |
2661 | | Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv. | | | | |
| 70 | Grunnstønad, overslagsbevilgning | | 1 800 000 000 | | |
| 71 | Hjelpestønad, overslagsbevilgning | | 1 690 000 000 | | |
| 73 | Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning | | 154 700 000 | | |
| 74 | Tilskudd til biler | | 810 000 000 | | |
| 75 | Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler | | 2 597 100 000 | | |
| 76 | Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester
| | 235 000 000 | | |
| 77 | Ortopediske hjelpemidler | | 1 180 000 000 | | |
| 78 | Høreapparater | | 475 000 000 | | |
| 79 | Aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år | | 55 000 000 | | |
| | | | | | | |
2670 | | Alderdom | | | | |
| 70 | Grunnpensjon, overslagsbevilgning | | 59 190 000 000 | | |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsbevilgning | | 110 980 000 000 | | |
| 72 | Ventetillegg, overslagsbevilgning | | 8 000 000 | | |
| 73 | Særtillegg, pensjonstillegg mv., overslagsbevilgning | | 5 794 500 000 | | |
| | | | | | | |
2680 | | Etterlatte | | | | |
| 70 | Grunnpensjon, overslagsbevilgning | | 1 210 000 000 | | |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsbevilgning | | 950 000 000 | | |
| 72 | Særtillegg, overslagsbevilgning | | 98 000 000 | | |
| 74 | Utdanningsstønad | | | 500 000 | | |
| 75 | Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning | | 6 000 000 | | |
| | | | | | | |
2686 | | Gravferdsstønad | | | | |
| 70 | Gravferdsstønad, overslagsbevilgning | | 197 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 373 480 975 000 |
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner | |
| | | | | | | |
Inntekter |
3605 | | Arbeids- og velferdsetaten | | | | |
| 1 | Administrasjonsvederlag | | 22 110 000 | | |
| 4 | Tolketjenester | | 2 300 000 | | |
| 5 | Oppdragsinntekter mv. | | 52 300 000 | | |
| 6 | Gebyrinntekter for fastsettelse av bidrag | | 23 000 000 | | |
| | | | | | | |
3614 | | Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter, lån | | 49 000 000 | | |
| | | | | | | |
3615 | | Yrkesskadeforsikring | | | | |
| 1 | Premieinntekter | | 154 000 000 | | |
| | | | | | | |
3616 | | Gruppelivsforsikring | | | | |
| 1 | Premieinntekter | | 97 000 000 | | |
| | | | | | | |
3634 | | Arbeidsmarkedstiltak | | | | |
| 85 | Innfordring av feilutbetalinger, arbeidsmarkedstiltak
| | 200 000 | | |
| | | | | | | |
3635 | | Ventelønn mv. | | | | |
| 1 | Refusjon statlig virksomhet mv. | | 34 050 000 | | |
| 85 | Innfordring av feilutbetaling av ventelønn | | 800 000 | | |
| | | | | | | |
3640 | | Arbeidstilsynet | | | | |
| 1 | Diverse inntekter | | 1 240 000 | | |
| 4 | Kjemikaliekontroll, gebyrer | | 6 110 000 | | |
| 5 | Tvangsmulkt | | 2 200 000 | | |
| 7 | Byggesaksbehandling, gebyrer | | 19 791 000 | | |
| 8 | Refusjon utgifter regionale verneombud | | 10 660 000 | | |
| | | | | | | |
3642 | | Petroleumstilsynet | | | | |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet Gebyr tilsyn
| | 880 000 | | |
| 3 | | 48 490 000 | | |
| | | | | | | |
5470 | | Statens pensjonskasse | | | | |
| 30 | Avsetning til investeringsformål | | 18 070 000 | | |
| | | | | | | |
5607 | | Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse | | | | |
| 80 | Renter | | 2 266 000 000 | | |
| | | | | | | |
5701 | | Diverse inntekter | | | | |
| 2 | Diverse inntekter | | 570 000 000 | | |
| 3 | Hjelpemiddelsentraler m.m. | | 36 590 000 | | |
| 71 | Refusjon ved yrkesskade | | 844 000 000 | | |
| 73 | Refusjon fra bidragspliktige | | 310 000 000 | | |
| 80 | Renter | | 1 700 000 | | |
| | | | | | | |
5704 | | Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs | | | | |
| 2 | Dividende | | 180 000 000 | | |
| | | | | | | |
5705 | | Refusjon av dagpenger | | | | |
| 1 | Refusjon av dagpenger, statsgaranti ved konkurs | | 60 000 000 | | |
| 4 | Refusjon av dagpenger for grensearbeidere mv. bosatt i
Norge | | 6 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 4 816 491 000 |
| | | | | | | |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids- og sosialdepartementet
i 2014 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende inntekter under |
kap. 600 post 1 | kap. 3600 post 2 |
kap. 601 post 21 | kap. 3601 post 2 |
kap. 605 post 1 | kap. 3605 postene 1, 4, 5 og 6 |
kap. 605 post 21 | kap. 3605 post 2 |
kap. 621 post 21 | kap. 3621 post 2 |
kap. 640 post 1 | kap. 3640 postene 1, 6 og 7 |
kap. 640 post 21 | kap. 3640 post 8 |
kap. 642 post 1 | kap. 3642 postene 6 og 7 |
kap. 642 post 21 | kap. 3642 post 2 |
III
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids- og sosialdepartementet
i 2014 kan:
1. omdisponere inntil
40 mill. kroner fra kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 76 Tiltak
for arbeidssøkere, til kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, post
1 Driftsutgifter.
2. omdisponere inntil 10 prosent av bevilgningen på
kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 77 Varig tilrettelagt arbeid,
til kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 76 Tiltak for arbeidssøkere.
3. omdisponere mellom bevilgningene under kap.
604 Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen, post 21
Spesielle driftsutgifter og kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten,
post 1 Driftsutgifter.
4. omdisponere mellom bevilgningene under kap.
604 Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen, post 45
Større nyanskaffelser og vedlikehold og kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten,
post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.
IV
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Arbeids- og sosialdepartementet
i 2014 kan overskride bevilgningen under kap. 2470 Statens pensjonskasse,
post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, med inntil 10
mill. kroner mot dekning i reguleringsfondet.
V
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids- og sosialdepartementet
i 2014 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
634 | | Arbeidsmarkedstiltak | |
| 76 | Tiltak for arbeidssøkere | 2 590,68 mill. kroner |
| 77 | Varig tilrettelagt arbeid | 695,61 mill. kroner |
VI
Utbetaling ved midlertidig likviditetsmangel
Stortinget samtykker i at Arbeids- og sosialdepartementet
i 2014 kan forskuttere utgifter til pensjonsutbetalinger under kap.
664 Pensjonstrygden for sjømenn, post 70 Tilskudd, ved midlertidig
likviditetsmangel. Det forutsettes at Pensjonstrygden for sjømenn
i løpet av 2014 tilbakefører forskutteringen. Tilbakeføringen nettoføres
som utgiftsreduksjon under kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn,
post 70 Tilskudd.
VII
Fullmakt til å ettergi rente- og avdragsfrie lån
Stortinget samtykker i at Arbeids- og sosialdepartementet
i 2014 kan ettergi rente- og avdragsfrie lån gitt til arbeidsmarkedstiltak
for yrkeshemmede der dette blir vurdert som nødvendig for å sikre
den videre driften.
VIII
Fullmakt til nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at Arbeids- og sosialdepartementet
i 2014 kan:
1. nettoføre som utgiftsreduksjon
under kap. 642 Petroleumstilsynet, post 1 Driftsutgifter, refusjoner
av utgifter til fellestjenester.
2. nettoføre som utgiftsreduksjon under
kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, postene 1, 21 og 45, refusjoner
av kommunenes andel av utgifter til opprettelse og drift av Nav-kontorer.
IX
Folketrygdytelser
Stortinget samtykker i at med virkning fra 1. januar
2014 skal følgende ytelser etter folketrygdloven utgjøre1)::
| | Kroner |
1a. | Grunnstønad for ekstrautgifter ved uførhet etter lovens
§ 6-3 (laveste sats) | 7 836 |
1b. | Ved ekstrautgifter utover laveste sats kan grunnstønaden
forhøyes til | 11 976 |
1c. | eller til | 15 708 |
1d. | eller til | 23 136 |
1e. | eller til | 31 356 |
1f. | eller til | 39 168 |
| | |
2a-1. | Hjelpestønad til uføre som må ha hjelp i huset 2) 3) | 13 068 |
2a-2. | Hjelpestønad etter lovens § 6-4 til uføre som må ha tilsyn
og pleie 4) | 14 052 |
2a-2. | Hjelpestønad etter lovens § 6-4 til uføre som må ha tilsyn
og pleie 4) | 14 052 |
2b. | Forhøyet hjelpestønad etter lovens § 6-5 til uføre under
18 år som må ha særskilt tilsyn og pleie 4) | 28 104 |
2c. | eller til | 56 208 |
2d. | eller til | 84 312 |
| | |
3. | Behovsprøvet gravferdsstønad opptil | 22 083 |
| | |
4. | Stønad til barnetilsyn etter lovens §§ 15-11 og 17-9 5) | |
| for første barn | 45 345 |
| for to barn | 59 169 |
| for tre og flere barn | 67 043 |
1 Satsene under 1, 2 og 4 er årsbeløp for ytelsene.
2 Stønad til hjelp i huset gjelder tilfeller før 1. januar 1992.
3 Fra 1. januar 1997 skilles det mellom stønad til hjelp i huset
og stønad til særskilt tilsyn og pleie.
4 Gjelder også ved uførhet som skyldes yrkesskade, jf. lovens
§ 12-18.
5 Fra 1. januar 2004 dekkes 64 pst. av dokumenterte utgifter
til barnetilsyn. Beløpene i tabellen er maksimale refusjonssatser.
Stønaden er inntektsprøvet.
Arbeiderpartiets fraksjon i arbeids- og sosialkomiteen
har i brev av 11. november 2013 stilt følgende spørsmål:
”I perioden mellom framleggelsen
av Prop. 1 S (2013-2014) og Prop. 1 S (2013-2014) Tillegg ble det,
den 25. oktober 2013, kjent at moderniseringsprogrammet for IKT
i arbeids- og velferdsforvaltningen ble nedlagt.
Arbeiderpartiets fraksjon
i Stortingets arbeids- og sosialkomité vil gjerne vite om dette
vil medføre endringer i bevilgningene for 2014 på kapittel 604 Utviklingstiltak
i arbeids- og velferdsforvaltningen, og om det kommer til å få konsekvenser
for den planlagte iverksettingen av uførereformen fra 1. januar
2015.”
Som beskrevet i Prop. 1 S (2013-2014) har arbeids-
og velferdsdirektøren besluttet en endret gjennomføringsstrategi
for uføredelen av Prosjekt 1 i moderniseringsprogrammet ved at man
gjenbruker tidligere utviklet systemløsning for Pensjon (PESYS).
Den endrede gjennomføringsstrategien vil i følge direktoratet gi
betydelig lavere risiko i systemutviklingen og gi bedre kontroll
over etatens samlede arbeid med å iverksette uførereformen. Det
ble også varslet at en som følge av dette må foreta en replanlegging
av øvrige deler av Prosjekt 1. Denne replanleggingen av Prosjekt
1 er i stor grad motivert ut fra behovet for å iverksette uførereformen
fra 1.1.2015.
Denne beslutningen har innebåret at betydelige ressurser
ble flyttet fra den organisatoriske enheten IKT-MOD til de organisatoriske
enheter som nå har ansvar for å gjennomføre uførereformen i PESYS.
Arbeids- og velferdsdirektøren har orientert meg om at han, blant
annet av den grunn, har besluttet å avvikle den organisatoriske
enheten IKT-MOD i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Også denne beslutningen
er delvis begrunnet i hensynet til å sikre at uførereformen kan
tre i kraft fra. 1.1.2015.
Det at den organisatoriske enheten IKT-MOD er avviklet
innebærer ingen endring i de overordnede målene for IKT-moderniseringen
som sådan. Som varslet Prop. 1 S (2013-2014) vil Arbeidsdepartementet
orientere Stortinget på egnet måte om det videre arbeidet med Prosjekt
1, herunder ev. budsjettmessige implikasjoner, når replanleggingen
av Prosjekt 1 er gjennomført.
Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 28. november 2013
| |
Arve Kambe
|
|
| |
leder og ordf. for kap. 611, 634, 2470, 3634 og 5470
|
|
|
Dag Terje Andersen
|
Fredric Holen Bjørdal
|
Lise Christoffersen
|
|
ordf. for kap. 600 og 649
|
ordf. for kap. 621 og 2680
|
ordf. for kap. 604, 605, 614, 2670, 3605, 3614 og 5607
|
|
Stefan Heggelund
|
Johnny Ingebrigtsen
|
Tor André Johnsen
|
|
ordf. for kap. 606, 642, 643 og 3642
|
ordf. for kap. 646 og 648
|
ordf. for kap. 635, 667, 2651, 2661 og 3635
|
|
Per Olaf Lundteigen
|
Bente Stein Mathisen
|
Sveinung Rotevatn
|
|
ordf. for kap. 640, 660, 664, 2540 og 3640
|
ordf. for kap. 612, 847, 2690 og 5701
|
ordf. for kap. 615, 616, 666, 3615 og 3616
|
|
Anette Trettebergstuen
|
Bengt Morten Wenstøb
|
Erlend Wiborg
|
|
ordf. for kap. 2541, 2542, 5704 og 5705
|
ordf. for kap. 601, 613 og 2620
|
ordf. for kap. 2650, 2655 og 2686
|