Arbeidet mot internasjonal terrorisme har i
flere tiår stått på dagsordenen i FN. Det er i regi av FN utviklet
tretten internasjonale konvensjoner som rammer ulike former for
terrorhandlinger, hvor Norge er part i de første tolv. Den internasjonale konvensjonen
mot kjernefysisk terrorisme – International convention for the suppression
of acts of nuclear terrorism – ble vedtatt i FN 13. april 2005 og
åpnet for undertegning 14. september 2005. Norge undertegnet konvensjonen
16. september 2005. Konvensjonen er til nå undertegnet av 115 stater
og har 86 parter.
Formålet med konvensjonen er blant annet å hind-re
at terroristgrupper får tilgang til kjernefysiske våpen og materiale
og å styrke det eksisterende rettslige rammeverket mot terrorisme. Konvensjonen
pålegger partene å gjøre det straffbart å inneha og/eller bruke
radioaktivt materiale, kjernefysisk materiale eller kjernefysiske innretninger
med sikte på å utføre ulike typer terrorhandlinger. Partene skal
enten selv straffe slike handlinger eller utlevere de aktuelle personene
til andre land som ber om det. Konvensjonen innebærer at statspartene
fremmer samarbeid mellom politi og rettsvesen for å forhindre, etterforske
og straffeforfølge slik kriminalitet. Konvensjonen pålegger statene
å sikre kjernefysisk materiale i samsvar med standarder som er fastsatt
av det internasjonale atomenergibyrået (IAEA).
På undertegningstidspunktet ble det lagt til grunn
at norsk straffelovgivning rammet de fleste forhold som konvensjonen
krever kriminaliserte, men at gjennomføringen av konvensjonen ville
kreve visse endringer i straffeloven. Forslag til nødvendige lovendringer
for norsk ratifikasjon av konvensjonen ble deretter fremmet ved
Ot.prp. nr. 8 (2007–2008) om lov om endringer i straffelova 2005
nr. 28.
Straffeloven av 2005 er ennå ikke satt i verk.
For å legge til rette for snarlig norsk ratifikasjon av konvensjonen
om kjernefysisk terrorisme ble straffeloven 1902 endret i juni 2012,
samtidig som det ble gjennomført enkelte mindre justeringer i straffeloven
i 2005, jf. Prop. 96 L (2011–2012). Disse lovendringene sikrer at
Norge kan gjennomføre konvensjon om kjernefysisk terrorisme fullt
ut.
Fordi det har vært nødvendig å endre loven for
å kunne ratifisere konvensjonen, må Stortinget samtykke i ratifikasjon
etter Grunnloven § 26.
Konvensjonens 28 artikler er nærmere beskrevet i
Prop. 179 S (2013–2014) og både originaltekst på engelsk sammen
med oversetting til nynorsk følger som vedlegg til proposisjonen.
Ratifikasjonen vil ikke kreve lovendring eller andre
tiltak utover de som allerede er satt i verk.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Svein Roald Hansen, lederen Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre Simensen
og Jens Stoltenberg, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Sylvi Graham,
Øyvind Halleraker, Trond Helleland og Kristian Støback Wilhelmsen,
fra Fremskrittspartiet, Gry-Anette Rekanes Amundsen, Per Sandberg
og Christian Tybring-Gjedde, fra Kristelig Folkeparti, Astrid Aarhus Byrknes,
fra Senterpartiet, Jenny Følling, fra Venstre, Trine Skei Grande, og
fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, viser
til regjeringens forslag om å ratifisere den internasjonale FN-konvensjonen
mot kjernefysisk terrorisme av 13. april 2005. Formålet med konvensjonen
er å hindre at terroristgrupper får tilgang til kjernefysisk materiale
og styrke det eksisterende rettslige rammeverket mot terrorisme.
Konvensjonen er undertegnet av 115 stater, hvorav 86 har ratifisert.
Komiteen viser til at Norge var
ett av de første landene som undertegnet konvensjonen 16. september
2005, to dager etter at den ble åpnet for signering. Forpliktelsene
konvensjonen innebar om å kriminalisere ulovlig omgang med farlig materiale
mv. ble opprinnelig gjennomført i straffeloven 2005 § 142. Denne
lovendring er imidlertid ikke trådt i kraft fordi det først må etableres
et nytt straffesakssystem i politiet. Nødvendige lovendringer ble
derfor gjennomført ved lov 22. juni 2012 nr. 49, noe som innebærer
at ratifisering av konvensjonen ikke krever ytterligere lovendringer.
Komiteen ser konvensjonen som
et nytt, solid instrument i nasjonal og internasjonal bekjempelse
av kjernefysisk terrorisme, og anbefaler at den ratifiseres. Norge
vil derved ha ratifisert alle de 13 FN-konvensjonene som rammer
ulike former for terrorhandlinger.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak:
Stortinget samtykker i ratifikasjon av
internasjonal konvensjon mot kjernefysisk terrorisme av 13. april
2005.
Oslo, i utenriks- og forsvarskomiteen, den 8. januar 2014
Anniken Huitfeldt
|
Svein Roald Hansen
|
leder
|
ordfører
|