Meld. St. 48 (2012–2013) ble fremmet av regjeringen
Stoltenberg II 4. oktober 2013.
Det vises i meldingen til at Sametinget ble
opprettet i medhold av lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og
andre samiske rettsforhold (sameloven). Sametinget ble primært etablert som
et representativt folkevalgt organ av og for samene, og er etter
hvert blitt tillagt flere oppgaver og gitt myndighet i lov eller
forskrift på flere områder. Sametinget er gitt økt ansvar og selvstendighet
i budsjettsammenheng, og det er etablert prosedyrer for konsultasjoner
mellom Sametinget og statlige myndigheter.
Det vises i meldingen til at Sametingets årsmelding
for 2012 ble vedtatt av Sametingets plenum 28. februar 2013.
I Meld. St. 48 (2012–2013) er noen saker i Sametingets
årsmelding løftet fram, og departementet kommenterer i meldingen
noen av sakene.
Det vises i meldingen til at i et velfungerende demokrati
skal også mindretallets interesser høres og sikres for å kunne bygge
et samfunn tuftet på likeverd og respekt.
Det vises i meldingen til at samepolitikken
må ha som mål at de som vokser opp, har en reell mulighet til å
uttrykke sin kultur og sitt språk uten frykt for å bli diskriminert.
En målrettet samepolitisk satsing, over flere stortingsperioder
og med skiftende regjeringer, har hatt stor betydning for enkeltindividers
opplevelse av egen samisk identitet.
Det vises i meldingen til at rettighetsutvikling, institusjonsbygging
og formalisering av dialogen mellom myndighetene og samene har stått sentralt
i samepolitikken fram til nå.
Det pekes i meldingen på at det i politikkutformingen
framover vil være behov for å se nærmere på hvordan samepolitiske
målsettinger og etablerte rettigheter kommer til praktisk uttrykk i
offentlige velferdsordninger og offentlige tjenester.
Regjeringen arbeider ut fra en målsetting om
at samiske språk skal være levende og i bruk på alle samfunnsområder.
Det pekes i meldingen på at regjeringen gjennom distrikts-
og regionalpolitikken ønsker å legge til rette for bosetting og
verdiskaping i samiske områder.
Det fremgår av meldingen at regjeringens visjon er
at Norge skal legge vekt på kulturdimensjonen i alle deler av samfunnslivet.
Gjennom kulturløftet er det bevilget mer penger til alle deler av
kulturfeltet. Dette gjelder også samisk kultur og språk.
Det vises i meldingen til at Sametinget og regjeringen
arbeider ut fra samme målsetting om at befolkningen skal ha et likeverdig
helse- og sosialtilbud uavhengig av språklig og kulturell bakgrunn.
Utdanningsdirektoratet har oversatt veilederne Barns
trivsel – voksnes ansvar og Språk i barnehagen – mye mer enn bare
prat, samt ungdomstrinnsstrategien, til samisk.
For 2012 har fylkesmennene gjennomført ulike tiltak,
mange i samarbeid med Sametinget, knyttet til kompetanseutvikling
i samiske barnehager og barnehager med samiske barn. Fylkesmennene
rapporterer om utfordringen med mangel på personale med samiskspråklig kompetanse.
For å styrke innsatsen er det blant annet opprettet et regionalt
samarbeidsforum med Sametinget og fylkesmennene i de fire nordligste
fylkene som deltakere.
Sametinget og Kunnskapsdepartementet samarbeider
tett om ulike oppgaver innenfor grunnopplæring og høyere utdanning,
bl.a. om utvikling og oppfølging av strategier, og tilrettelegging
av og innhold i opplæringa. Videre konsulteres det om meldinger,
lover, forskrifter mv.
Gjennom et formalisert samarbeid mellom Helse-
og omsorgsdepartementet og Sametinget ønsker regjeringen å sikre
at samiske perspektiv integreres i arbeidet med utviklingen av helse- og
sosialtjenester til den samiske befolkningen.
Helsedirektoratet har over flere år arbeidet
med et demensprogram for personer med samisk språklig og kulturell
identitet.
Samisk høgskole har, i samarbeid med Universitetet
i Nordland, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Oslo, gjennomgått
dagens tolkeutdanningstilbud og kommet med forslag til hvordan tolkeutdanningen
til samiske språk kan styrkes. Høgskolen i Oslo tilbyr tolkeutdanning. Samisk
språk prioriteres årlig, men igangsetting av studiene er avhengig
av antall studenter.
I Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk.
Mangfold og fellesskap har regjeringen varslet en gjennomgang av
organiseringen av tolketjenesten. Regjeringen har oppnevnt et offentlig
utvalg som skal utrede bruk av tolk i offentlig sektor. Tolking
til og fra samisk og nasjonale minoriteters språk inngår i utvalgets
mandat. Utvalget skal levere sin utredning høsten 2014.
Det vises i Meld. St. 48 (2012–2013) til at
KS, Sametinget, Kommunal- og regionaldepartementet og Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet har etablert et samarbeid hvor
målsettingen blant annet er å kartlegge kommunesektorens utfordringer
med å gi likeverdige tjenester til den samiske befolkningen. På oppdrag
fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet utarbeidet
Norut Alta – Áltá våren 2012 rapporten Kartlegging av samisk perspektiv
i kommunesektoren. Ifølge rapporten har et utvalg kommuner blant
annet skissert følgende utfordringer: kostnader for tospråklige kommuner,
mangel på personell med samisk språk og kulturkompetanse, uklarhet
om finansieringsansvar, negative holdninger og liten kunnskap og
mangel på rutiner som ivaretar samiske hensyn. Funnene i rapporten
viser at det kan være hensiktsmessig å gjøre en nærmere analyse
av kommunenes faktiske kostnader knyttet til tospråklighet.
Fylkesmannen i Nordland har over flere år opparbeidet
erfaring knyttet til sin veiledningsrolle for kommuner med samiske
brukere. Fylkesmannen i Nordland gjennomfører et pilotprosjekt,
finansiert over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets
budsjett, hvor målet bl.a. er å få mer kunnskap om samiske saker
i kommuner med samisk befolkning.
Arbeids- og velferdsetaten skal ivareta hensynet til
samiske og samiskspråklige brukere både i og utenfor forvaltningsområdet
for samisk språk, blant annet gjennom et eget samiskspråklig menypunkt
på nav.no.
I Handlingsplan for samiske språk (2009) legges grunnlaget
for en bred og langsiktig innsats, på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.
Sametinget og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
samarbeider om oppfølgingen av handlingsplanen, som har en virketid
på fem år. Den andre rapporten om gjennomføring av tiltakene i handlingsplanen
ble lagt fram i september 2013.
På bakgrunn av evalueringen av samelovens språkregler
fra 2007, og at forvaltningsområdet for samelovens språkregler er
utvidet til å omfatte lulesamisk og sørsamisk språkområde, har departementet
foretatt en gjennomgang av samelovens språkregler. Departementet
har gått igjennom nasjonale og internasjonale forpliktelser for
samiske språk og oversendt en rapport til Sametinget som utgangspunkt
for drøftinger og konsultasjoner om problemstillinger knyttet til
språkreglene.
Det vises i meldingen til at departementet har merket
seg at Sametinget i sin språkmelding har foreslått en rekke endringer
i dagens modell for arbeidet med samiske språk, bl.a. at den samiske befolkningen
i Norge gis en rett til å bruke og å få opplæring i og på samisk
språk uavhengig av hvor de bor. Sametinget foreslår videre å legge det
overordnede ansvaret for utviklingen av samiske språk til Sametinget.
Departementet legger opp til å vurdere forslagene fra Sametinget
i forbindelse med de planlagte konsultasjonene om et eventuelt behov
for revisjon av samelovens språkregler.
I Meld. St. 13 (2012–2013) Ta heile Noreg i
bruk slås det fast at målet for distrikts- og regionalpolitikken
er å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. I samråd
med Sametinget er det i meldingen utarbeidet en omtale av regionale
utviklingstrekk og utfordringer i samiske kjerneområder.
Gjennom sine virkemiddelordninger på næringsområdet
bidrar Sametinget til vekst og utvikling i Nord-Norge. I Meld. St.
48 (2012–2013) fremgår det at regjeringen har merket seg at Sametinget
i 2012 utvidet virkeområdet for tilskudd til næringsutvikling med
fem nye kommuner. I 2012 utgjorde Sametingets virkemidler til næringsutvikling
37,6 mill. kroner og skal bidra til å bedre rammebetingelsene i primærnæringene,
skape attraktive lokalsamfunn, bidra til et variert næringsliv samt
bidra til å øke sysselsettingen innen samiske kulturnæringer.
Det vises i meldingen til at primærnæringene fremdeles
er de viktigste næringene for sysselsettingen i de samiske områdene.
Andelen sysselsatte i disse næringene har sunket det siste tiåret.
Veksten i tjenestenæringene (inklusive kulturnæringene) har ikke
fullt ut kompensert for nedgangen i primærnæringene, industri og transport.
For samisk kultur er denne utviklingen spesielt utfordrende, nettopp
fordi språk og tradisjon er nært knyttet til primærnæringene. Sametinget
har i sin kontakt med aktuelle departementer derfor vært opptatt
av å framheve kulturnæring som et viktig satsingsområde. Sametingets
handlingsplan for samiske kulturnæringer ble presentert 23. mai
2013.
Regjeringens handlingsplan for kulturnæringer ble
presentert 29. mai 2013. Et sentralt tiltak i planen er en ny kulturnæringssatsing
i regi av Innovasjon Norge og Norsk kulturråd. Som en del av satsingen
på tiltak for å styrke samlokaliseringen og nettverk er det satt
av 300 000 kroner i 2013 til samiske kulturnæringer. Sametinget
er også representert i et bransjeråd for kulturnæringene.
Regjeringen har merket seg at Sametinget ønsker
å bevare og utvikle tradisjonelt bruk og høsting av fiskeriressursene
i fjorder og kystnære strøk. Sametinget tildelte på denne bakgrunn
til sammen 7,785 mill. kroner til tiltak innenfor marine næringer
i 2012.
Som oppfølging av Kystfiskeutvalgets utredning (NOU
2008:5) har Fiskeri- og kystdepartementet iverksatt flere tiltak.
Det er blant annet gitt en lovfestet rett til å fiske – på visse
vilkår – for alle som bor i Finnmark, Nord-Troms og i andre kommuner
i Troms og Nordland som har innslag av sjøsamiske områder. Gjennom
ordningen med å tilføre en tilleggskvote for åpen gruppe i virkeområdet
i årene 2011, 2012 og 2013 ønsker regjeringen å bidra til å styrke
fartøyenes inntektsmuligheter. Det er innført et generelt forbud mot
fiske for fartøy over 15 meter innenfor nærmere fastsatte fjordlinjer,
og åpnet for at krav om anerkjennelse av rett til fiskeplasser skal kunne
framsettes for og bli vurdert av Finnmarkskommisjonen. I havressursloven
er det lagt inn en bestemmelse om å legge vesentlig vekt på hensynet
til samisk kultur ved all regulering og forvaltning av fiske. En
ny bestemmelse i deltakerloven slår også fast at loven skal anvendes
i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter. Sametinget
og departementet samarbeider nå om opprettelsen av ei fjordfiskenemnd
for Finnmark, Troms og Nordland og om utarbeidelse av retningslinjer
for konsultasjoner mellom Sametinget og Fiskeri- og kystdepartementet.
Sametinget er i sin årsrapport opptatt av at
en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift er avhengig
av gode økonomiske rammebetingelser, og at disse må forbedres. Dette gjelder
også forhold knyttet til arealsituasjonen, rovvilt, reintallstilpasning,
rekruttering og markedsarbeid. I Meld. St. 9 (2011–2012) Landbruks-
og matpolitikken og de årlige proposisjoner om reindriftsavtalen,
senest Prop. 104 S (2012–2013) for avtaleåret 2013/2014, er det
redegjort for sentrale utfordringer i reindriften.
Det vises i Meld. St. 48 (2012–2013) til at
norske myndigheter har et overordnet ansvar for å medvirke til å
bevare og videreutvikle samisk kultur i dialog og samråd med Sametinget.
Regjeringen har merket seg at Sametinget prioriterer kulturformålet
høyt, og ser Sametinget som den institusjonen som er best egnet
til å ha hovedansvaret for forvaltningen av samisk kultur. I 2013
mottar Sametinget en bevilgning på 72,7 mill. kroner til samiske
kulturformål over Kulturdepartementets budsjett, en økning på ca.
40 mill. kroner siden 2005. I tillegg har regjeringen foreslått
å sette av en ramme på 50 mill. kroner til samiske kultur- og språktiltak
over en femårsperiode fra og med 2013, hvorav 10 mill. ble bevilget
i 2013. Midlene forvaltes av Sametinget. Kunstnere og kulturutøvere
som søker støtte fra ordninger under Sametingets forvaltning, kan
også søke om tilskudd fra ordningene under Norsk kulturråd.
Regjeringen har merket seg at Sametinget fordeler
tilskudd til en rekke kunst- og kulturformål.
Regjeringen foreslo i St.meld. nr. 28 (2007–2008)
Samepolitikken at nye samiske kulturbygg som prioriteres av Sametinget,
skal finansieres gjennom husleieordningen i staten. Sametinget har
ansvaret for å prioritere mellom aktuelle bygg. Sametinget og Kulturdepartementet
har utarbeidet en egen prosedyre for saksgangen for samiske byggeprosjekter.
Bygg som vil kreve økte rammer til Sametinget for å kunne finansiere
den kostnadsdekkende husleien, må som andre ordinære byggeprosjekter
legges fram for Stortinget.
Nytt bygg for det sørsamiske museet Saemien Sitje
har kommet lengst av de pågående samiske kulturbyggprosjektene.
Det vises i Meld. St. 48 (2012–2013) til at det foreligger et forslag
til forprosjekt. Sametinget og Snåsa kommune har sluttet seg til
planene slik de er forprosjektert, og Sametinget har sluttet seg
til opplegget for museets lokaler med forbehold om husleiekompensasjon.
Nytt bygg for Beaivváš Sámi Našunálateáhter
er i en programfase, hvor Statsbygg har utarbeidet byggeprogram
på oppdrag fra Sametinget. Kulturdepartementet vil gi merknader
til byggeprogrammet så snart det er ferdigbehandlet hos Sametinget.
På basis av dette kan det vurderes å gi Statsbygg oppdrag om forprosjektering
av bygget.
Samisk kunstmuseum er i en programmeringsfase.
Når Sametinget har avklart eierskapet til et framtidig nybygg, vil
Sametinget og Kulturdepartementet kunne gå videre i dialogen om
saken.
Bygget for Østsamisk museum i Neiden er reist med
tilskudd over Kulturdepartementets budsjett. Prosjektet er ikke
ferdigstilt og er ikke åpnet for publikum. I forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett for 2013 ble det avklart at bygget skal innlemmes
i husleieordningen, uten at det beregnes husleie av investert kapital
som er gitt som tilskudd fra Kulturdepartementet.
Det pekes i meldingen på at prosedyrer for konsultasjoner
mellom statlige myndigheter og Sametinget er et av de viktigste
rammeverkene for å sikre samenes folkerettslige rett til deltakelse
i saker som angår dem.
Det konsulteres i utgangspunktet ikke om stortingsmeldinger,
men en melding kan inneholde ett eller flere nye tiltak som det
vil kunne være plikt til å konsultere om. I enkelte tilfeller vil
det kunne være naturlig at et departement samarbeider med Sametinget
om utformingen av hele eller deler av en stortingsmelding.
Det vises i meldingen til at regjeringen for
tiden følger opp utredningen fra Samerettsutvalget (NOU 2007:13
Den nye sameretten). Det er opprettet en arbeidsgruppe med representanter
fra de mest berørte departementene. Utvalgets forslag til saksbehandlings-
og konsultasjonslov og kartleggings- og anerkjennelseslov følges opp
først. Fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren overleverte
et konsultasjonsgrunnlag til Sametinget 25. juni 2012. Det er avholdt
to konsultasjonsmøter. Konsultasjonsprosessen videreføres høsten
2013.
Samerettsutvalget har også fremsatt forslag
om endringer i minerallovgivningen og en rekke andre sektorlover.
Det vises i meldingen til at regjeringen vil vurdere om det i mineralloven skal
innføres særskilte regler for å ivareta samiske interesser ved mineralvirksomhet
utenfor Finnmark. Nærings- og handelsdepartementet vil ha et hovedansvar.
Regjeringens strategi for mineralnæringen ble lagt
fram 13. mars 2013 og har en særskilt omtale av mineralvirksomhet
i områder med samiske interesser. Nærings- og handelsdepartementet
og Sametinget har i konsultasjoner blitt enige om konkrete tiltak
med hensyn til samiske interesser. For å styrke samiske aktørers
kapasitet og kompetanse vil Nærings- og handelsdepartementet drøfte
muligheten for å gi økonomisk støtte til Stiftelsen Protect Sápmi
i en oppstartsperiode. Stiftelsen skal bistå samiske aktører i arealsaker.
Et annet tiltak er å styrke kunnskapsgrunnlaget knyttet til mineralvirksomhet
i områder med samiske interesser. Nærings- og handelsdepartementet
vil gi Direktoratet for mineralforvaltning, i samarbeid med Senter
for samiske studier ved Universitetet i Tromsø, i oppdrag å utarbeide
et tilfredsstillende kunnskapsgrunnlag om virkninger av mineralvirksomhet
for reindrift og andre samiske interesser.
Reguleringene i laksefisket i Nord-Troms og Finnmark
i 2012 ble konsultert Sametinget uten at det ble oppnådd enighet.
Reguleringene var basert på en avveining av situasjonen for laksebestandene
og hensynet til samisk kulturutøvelse og kystkultur. Det ble også
lagt vekt på anbefalingene fra et arbeidsutvalg som var opprettet
i henhold til en rammeavtale mellom Miljøverndepartementet og Sametinget,
selv om utvalgets anbefalinger ikke ble fulgt opp i sin helhet.
Innføring av nye fiskesparende tiltak i Tanavassdraget ble også
vektlagt.
Sametinget er representert i delegasjonen som forhandler
med Finland om en ny avtale om laksefisket mv. i Tanavassdraget.
Hovedformålet med forhandlingene er å redusere fisket til et bærekraftig
nivå. Det er lagt opp til at nye fiskereguleringer skal være på
plass fra og med fiskesesongen 2015.
Det arbeides med forslag til ny lov om fiskeretten
i Tanavassdraget. Konsultasjoner vil bli avholdt i 2013.
Det ble gjennomført konsultasjon om kvalitetsnorm
for ville bestander av atlantisk laks i mai/juni 2013.
I lov 14. juni 2013 om endringer i reindriftsloven mv.
(avvikling av områdestyrene) er det vedtatt at områdestyrene skal
avvikles og at områdestyrenes oppgaver overføres til fylkesmennene. Dette
forutsettes å skje parallelt med en administrativ overføring av
Reindriftforvaltningens områdekontorer til fylkesmennene. Fylkesmannen vil
dermed bli den statlige regionale fagmyndigheten i den offentlige
forvaltningen av reindriften.
Olje- og energidepartementet har hatt flere møter
med Sametinget både på administrativt og politisk nivå. Møtene har
dreid seg om klagebehandlingen av kraftledningen Ofoten–Balsfjord–Hammerfest,
om saksbehandlingsrutiner og om forholdet mellom energipolitikk
og samiske interesser generelt. Departementet har hatt flere store
kraftsaker til behandling, og det er avholdt konsultasjoner med
Sametinget om disse sakene som ledd i klagebehandlingene.
Kunnskapsdepartementet mener å ha hatt et godt og
konstruktivt samarbeid med Sametinget i 2012. Det har vært avholdt
egne konsultasjonsmøter om blant annet arbeidet med Meld. St. 24 (2012–2013)
Framtidens barnehage og Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei, som
begge ble lagt fram våren 2013. I tillegg har det vært avholdt både
administrative og politiske møter om samisk barnehagetilbud, grunnopplæring
og høyere utdanning.
Helse- og omsorgsdepartementet har i 2012 konsultert
Sametinget om blant annet de årlige oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene.
I tillegg ble det gjennomført egne konsultasjoner om Meld. St. 30
(2011–2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol – narkotika
– doping.
I meldingen pkt. 2.5.3. fremgår en oversikt
over konsultasjoner mellom Sametinget og departementene og direktoratene
i 2012 og fram til og med mai 2013.
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen
og Eirik Sivertsen, frå Høgre, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur,
Bjørn Lødemel og Ingjerd Schou, frå Framstegspartiet, Mazyar Keshvari
og leiaren Helge André Njåstad, frå Kristeleg Folkeparti, Geir S.
Toskedal, frå Senterpartiet, Heidi Greni, frå Venstre, André N.
Skjelstad, og frå Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen,
viser til at Sametinget si årsmelding 2012 vart vedteken av Sametinget
i plenum 28. februar 2013, og at Meld. St. 48 (2012–2013) vart lagt
fram av regjeringa Stoltenberg II.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til at staten
Noreg opphavleg er etablert på territoriet til to folk, samar og
nordmenn, og at begge folka har den same retten til og det same
kravet på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Samane er eit
urfolk som har folkerettsleg krav på eit særleg kulturvern.
Fleirtalet viser til at stortingsmeldinga
peikar på viktige utfordringar som handlar om samisk språk og kultur,
og at bevaring og styrking av dei samiske språka står sentralt i
den samiske kulturen si framtid.
Fleirtalet har også merka seg
at det i stortingsmeldinga blir vist til at kunnskap og kompetanse er
grunnlaget for utvikling og styrking av samisk samfunn, og at Sametinget
si hovudmålsetjing innanfor kunnskapssektoren er at den samiske befolkninga
skal ha kunnskap, kompetanse og ferdigheiter for å utvikle og styrkje
sitt samfunn.
Fleirtalet har merka seg at Sametinget
er i dialog med sentrale myndigheiter, kommunar, fylkeskommunar
og andre aktørar i arbeidet for å sikre helse-, sosial- og barnevernstilbod
til det samiske folket.
Eit anna fleirtal, medlemene
frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre,
viser til at det er viktig og berikande for Noreg å ta vare på samisk
språk, kultur og tradisjonar.
Dette fleirtalet viser til at
norsk og samisk er likeverdige språk.
Dette fleirtalet viser til at
regjeringa vil utvikle samisk næringsliv og reiseliv som er knytt til
samisk kultur og til dei tradisjonelle samiske næringane. Dette
fleirtalet viser også til at regjeringa vil bevare Sametinget
og konsultasjonsordninga mellom Sametinget, Stortinget og regjeringa
og etablere eit samarbeid på tvers av grensene når det gjeld samiske
språk.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at Sametinget i sin språkmelding har foreslått en rekke
endringer i dagens modell for arbeidet med samisk språk, og at Sametinget
foreslår å legge det overordnede ansvaret for utviklingen av samisk
språk til Sametinget. Dette flertallet mener at spørsmål
knyttet til språk og utdanning er svært sentrale i politikkutformingen
for den samiske befolkningen, og merker seg at departementet legger
opp til å vurdere forslaget fra Sametinget i forbindelse med de
planlagte konsultasjonene om eventuell revisjon av samelovens språkregler.
Stortinget må holdes godt orientert om framdriften i dette arbeidet.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til at konsultasjonsordninga
mellom statlege myndigheiter og Sametinget er eit av dei viktigaste rammeverka
for å sikre samane sin folkerettslege rett til deltaking i saker
som vedkjem dei.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
viser til omtalen i Sametingets årsmelding 2012 av oppdraget som
er gitt Helse Nord om å gjennomføre en bedre tolketjeneste i helsetjenesten
til den samiske befolkningen. Sametinget er opptatt av at tiltak
som er startet opp gjennom dette tolkeprosjektet videreføres ut
over den avtalte prosjektperioden, som utløp ved årsslutt 2012. Dette
flertallet understreker betydningen av å sikre tilgangen
på samiske tolker ved helseinstitusjonene og legger vekt på at Helse-
og omsorgsdepartementet og Sametinget i sitt videre arbeid kommer
fram til gode løsninger for å sikre tilfredsstillende tolketjenester.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til at Sametinget
prioriterer kulturføremålet høgt. Nytt bygg for det sørsamiske museet
Saemien Sitje er det som er kome lengst av dei samiske kulturbyggprosjekta.
Fleirtalet viser også til at
det i stortingsmeldinga blir peika på at hovudmålsetjinga til Sametinget
sin areal- og miljøpolitikk er å sikre eit langsiktig og berekraftig
perspektiv i all forvalting av ressursar og areal.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at komiteens flertall i budsjettinnstillingen, jf. Innst.
16 S (2013–2014), framhever betydningen av at det nye museumsbygget
for Saemien Sitje blir realisert.
Realisering av dette tiltaket, som kulturinstitusjon,
formidlingsarena og reiselivsmål, vil være viktig for regional kultur-
og næringsutvikling og framstå som et fyrtårn for den sørsamiske
kulturen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at disse
medlemmer foreslo en oppstartsbevilgning på 5 mill. kroner i
2014.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at planene for det nye museet er ferdig, og byggeprosessen kan
starte så raskt bevilgningene for dette formålet er klare. Det nye
museumsbygget skal plasseres på Horjemstangen ved Snåsavannet i
Snåsa kommune. Dette medlem viser til Venstres alternative
statsbudsjett for 2014 hvor oppstartsbevilgning for dette prosjektet
er prioritert.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til at det i stortingsmeldinga
blir peika på at primærnæringane er dei viktigaste næringane for
sysselsetjing i dei samiske områda. Fleirtalet har merka
seg at Sametinget sitt hovudmål for næringsutvikling er å skape
eit sterkt og allsidig næringsliv, eit næringsliv som byggjer på
og tek omsyn til samisk kultur, natur og miljø, og å skape eit næringsliv
som legg grunnlaget for livskraftige lokalsamfunn der menneske ønskjer å
bu.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at Stortinget den 27. mai 2013 vedtok en endring av reindriftsloven
som innebærer en avvikling av områdestyrene og overføring av områdestyrets
oppgaver til Fylkesmannen. Hensikten med endringene var å få en
mer oversiktlig og effektiv forvaltning, som også kan inngå i et bredere
faglig miljø. Dette flertallet viser til at Reindriftsstyret
under den nye organiseringen videreføres som tidligere, og skal
bidra til å sikre samisk medvirkning i den offentlige forvaltningen
av reindriften.
Dette flertallet er kjent med
at det i løpet av 2012/2013 ble gjennomført konsultasjoner med Sametinget,
men at det ikke ble oppnådd enighet mellom partene.
Dette flertallet merker seg at
regjeringen Solberg ikke følger opp konsultasjonsordningen, jf.
siste endringer vedrørende sammenslåing av Reindriftsforvaltningen
med Statens Landbruksforvaltning. Dette flertallet mener
det er beklagelig at regjeringen Solberg ikke følger opp konsultasjonsordningen
med Sametinget og således svekker ordningen.
Dette flertallet understreker
at reindriften står overfor betydelige utfordringer med å nå det tredelte
målet om økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft, og gjennom
den pågående reintallstilpasningen. I denne situasjonen er det svært
viktig at reindriftsforvaltningens arbeid er av en kvalitet som
ivaretar rettssikkerheten for de berørte aktørene, og at forvaltningen
har tillit og legitimitet i befolkningen. Av denne grunn er det
også viktig at reindriftspolitikken konsulteres med Sametinget,
og forankres i Stortinget. Dette flertallet ber derfor
regjeringen legge fram en sak for Stortinget om reindriftspolitikken,
med en evaluering av reindriftsloven med sikte på å ivareta små
aktører i reintallstilpasningen i større grad enn det man gjør i
dag, og med en vurdering av organiseringen av reindriftsforvaltningen.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser også til at Sametinget
ønskjer å utvikle politikken for vekst i kulturnæringane og gjorde
i 2012 vedtak om å setje i gong eit prosjekt i eigen regi for å
oppnå dette.
Eit anna fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Høgre, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet, peikar på at det i stortingsmeldinga blir
vist til at primærnæringane er dei viktigaste næringane for sysselsetjinga
i dei samiske områda. Det blir også peika på at rovvilt er ei stor
utfordring for reindrifta. Dette fleirtalet viser
til at reindrifta er ein avgjerande del av den samiske kulturen, og
at rovviltutfordringane kan true den sørsamiske kulturen i desse
delane av landet om det totale rovviltpresset blir for stort.
Dette fleirtalet viser til at
det i rovviltforliket, som eit samla storting vedtok i juni 2011, står
at rovvilt ikkje skal representere skadepotensial i prioriterte
beiteområder og kalvingsområde for tamrein, og at det skal setjast
i verk nødvendige tiltak både innafor rovdyrforvaltinga og reindrifta
med sikte på å sikre situasjonen for sørsamisk tamreinsdrift. Dette
fleirtalet meiner det er viktig at desse punkta i rovviltforliket
blir gjennomført på ein god måte.
Dette fleirtalet har også merka
seg at sametinga i Noreg, Sverige og Finland har oppnemnt kvar sitt
medlem i ein komité som skal utforme ein felles rovviltpolitikk
og føreslå reglar for forvaltinga.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
vil understreke at en god kommuneøkonomi er viktig for at det skal
kunne gis likeverdige tjenester til den samiske befolkningen, særlig
i forvaltningsområdet for samisk språk. Dette flertallet peker på
at meldingen skisserer utfordringer når det gjelder kostnader for
tospråklige kommuner, mangel på personell med samisk språk og kulturkompetanse,
uklarhet om finansieringsansvar, negative holdninger og liten kunnskap,
og mangel på rutiner som ivaretar samiske hensyn.
Komiteen har elles
ingen merknader, viser til meldinga og rår Stortinget til å gjere
slikt
vedtak:
Meld. St. 48 (2012–2013) – Sametingets
virksomhet 2012 – vert lagt ved møteboka.
Oslo, i kommunal- og forvaltingskomiteen, den 11. februar 2014
Helge André Njåstad
|
Bjørn Lødemel
|
leiar
|
ordførar
|