1. Sammendrag

1.1 Innledning

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet fremmer i proposisjonen forslag om endringer i lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) §§ 2 og 17.

Det går fram av proposisjonen at forslaget til endringer i introduksjonsloven kommer som følge av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014.

Regjeringen har besluttet at personer som har fått innvilget en tillatelse som er begrenset i påvente av dokumentert identitet, jf. utlendingsloven § 38 femte ledd, skal bosettes etter førstegangsfornyelse av oppholdstillatelse med begrensninger. Tillatelsen kan fornyes og gir rett til å arbeide. Personer med denne type tillatelse inngår i målgruppen for bosetting fra 19. februar 2013.

Forslaget i proposisjonen er at personer som får innvilget en tillatelse etter utlendingsloven § 38 som er begrenset etter utlendingsloven § 38 femte ledd i påvente av dokumentert identitet tas inn i personkretsen som har rett og plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap og introduksjonsprogram etter introduksjonsloven. Forutsetningen er at tillatelsen er begrenset slik at den ikke skal danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse, eller ikke skal kunne danne grunnlag for oppholdstillatelse etter utlendingslovens kapittel 6 for utlendingens familiemedlemmer.

1.2 Gjeldende rett

1.2.1 Personkretsen for introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap

Personkretsen for rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven, er i dag avgrenset til innvandrere som har fått innvilget oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

Det gis i proposisjonen kapittel 3.1.1 en nærmere beskrivelse av personkretsen for introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

1.2.2 Utlendingslovens regler om oppholdstillatelse med begrensning i påvente av dokumentert identitet

Etter utlendingsloven § 38 kan oppholdstillatelse innvilges dersom det foreligger sterke menneskelige hensyn eller utlendingen har særlig tilknytning til riket. Søkere som ikke har dokumentert sin identitet og hvor utlendingsmyndighetene mener de kan gjøre det, eller søkere som på tross av tvil om identitet fyller vilkårene for opphold etter utlendingsloven § 38, kan gis tillatelse med begrensninger.

Oppholdstillatelsen kan begrenses på flere måter i henhold til utlendingsloven § 38 femte ledd. Det kan fastsettes at:

• a) tillatelsen ikke skal kunne danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse,

• b) tillatelsen ikke skal kunne danne grunnlag for oppholdstillatelse etter lovens kapittel 6 for utlendingens familiemedlemmer,

• c) tillatelsen ikke skal kunne fornyes, eller

• d) at tillatelsens varighet skal være kortere enn ett år.

Ved manglende dokumentasjon på identitet begrenses i praksis tillatelsene slik at de ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse eller familiegjenforening. Dette innebærer at disse personene, fordi de ikke kan få permanent oppholdstillatelse, ikke kan bli norske statsborgere. De vil heller ikke omfattes av det styrkede utvisningsvernet som personer med permanent oppholdstillatelse har.

Det vises i proposisjonen til at formålet med å begrense oppholdstillatelsen er å motivere asylsøkere til å dokumentere sin identitet når det er mulig. Siden den begrensede oppholdstillatelsen kan fornyes og gis til personer hvor sterke humanitære hensyn gjør seg gjeldende, vil imidlertid en slik oppholdstillatelse kunne fornyes flere ganger, gitt at vilkårene ellers er oppfylt.

1.2.3 Bosetting

Det vises i proposisjonen til at personer med lovlig opphold i Norge i prinsippet har anledning til å bosette seg hvor som helst i landet, dette gjelder også etter innføring av introduksjonsloven. Personer med tilbud om opphold i statlige mottak, og som velger å flytte fra mottaket til en kommune på egen hånd, uten at det er inngått avtale mellom Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og kommunen, har ikke rett til deltakelse i introduksjonsprogram i tilflyttingskommunen.

De aller fleste flyktninger bosetter seg i en kommune med hjelp fra staten (IMDi).

1.2.4 Integreringstilskudd

Det vises i proposisjonen til at det utbetales integreringstilskudd til kommunene for hver bosatte person, for å dekke utgifter til bosetting og integrering. Formålet med tilskuddsordningen er å medvirke til rask bosetting. Tilskuddet skal gi en rimelig dekning av kommunenes gjennomsnittlige merutgifter ved bosetting og integrering i bosettingsåret og de fire neste årene.

Alle kommuner får tilskudd etter samme satser og nivå.

1.2.5 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap

Det vises i proposisjonen til at det utbetales tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for personer i målgruppen med rett og plikt eller rett til opplæring. Formålet med tilskuddsordningen er å sikre at kommunene tilbyr opplæring, slik at personene lærer tilstrekkelig norsk de første årene i landet til at de kan fungere i yrkes- og samfunnslivet.

Alle kommuner får tilskudd etter samme satser og nivå.

1.3 Om lovforslaget

1.3.1 Bakgrunn for lovforslaget

Det fremgår av proposisjonen at hovedprinsippet når det gjelder rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap og introduksjonsprogram er at personene skal ha utsikter til varig opphold i Norge.

Personer med tillatelse etter utlendingsloven § 38 hvor tillatelsen er begrenset i påvente av dokumentert identitet, jf. utlendingsloven § 38 femte ledd, har en tillatelse som kan fornyes og som gir rett til å arbeide. Personer med denne type tillatelse er i målgruppen for bosetting fra 19. februar 2013.

Personer som får opphold på dette grunnlaget, er vurdert å oppfylle vilkåret i utlendingsloven § 38 første ledd, det vil si at det foreligger sterke menneskelige hensyn eller utlendingen har særlig tilknytning til riket. Personer som får denne oppholdstillatelsen er også gjennomgående personer som kan karakteriseres som sårbare, for eksempel barnefamilier, alvorlig syke, enslige kvinner og enslige mindreårige. Mange av disse personene har lange opphold i asylmottak bak seg. Dette er personer som ofte har behov for grunnleggende kvalifisering for å få styrket sine muligheter for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet. Manglende rett til deltakelse i introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap gjør at de vil ha svake forutsetninger for å komme inn i arbeidslivet og bli økonomisk selvhjulpne. Det fremgår av proposisjonen at de derfor bør gis et godt kvalifiseringstilbud.

Det følger av forarbeidene til introduksjonsloven, jf. Ot.prp. nr. 28 (2002–2003) Om lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) pkt. 11.3, at et hovedhensyn ved vurderingen av hvem som skal falle inn under introduksjonsordningen, er hvorvidt den aktuelle gruppen vil ha et langvarig opphold i Norge.

Det samme hovedhensynet ligger bak vurderingen av hvem som skal være omfattet av rett og/eller plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap, jf. Ot.prp. nr. 50 (2003–2004) Om lov om endringer i introduksjonsloven mv. pkt. 7.5. Personer som skal omfattes av ordningen, bør ha utsikter til varig opphold i Norge.

Personer med begrenset tillatelse skal først bosettes etter at de har fått fornyet tillatelsen én gang. Formålet med ordningen med begrensede tillatelser er å motivere personer som utlendingsmyndighetene mener kan dokumentere sin identitet til å fremlegge dokumenter. Mange legger frem dokumentasjon på identitet ved førstegangsfornyelse av tillatelsen. At personer med denne type tillatelse først kan bosettes og få rett til deltakelse i introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter førstegangsfornyelse av tillatelsen, skal bidra til å opprettholde intensjonen med bruk av denne type tillatelser.

Det fremgår av proposisjonen at departementet på denne bakgrunn vurderer at introduksjonsloven bør endres slik at personer som får innvilget oppholdstillatelse med begrensninger grunnet manglende fremleggelse av dokumentasjon på identitet kommer inn i personkretsen for hhv. introduksjonsprogrammet, jf. introduksjonsloven § 2, og opplæring i norsk og samfunnskunnskap, jf. introduksjonsloven § 17 etter førstegangsfornyelse av tillatelsen.

1.3.2 Avgrensning av personkretsen

Det vises i proposisjonen til at personer som får innvilget oppholdstillatelse med begrensninger grunnet manglende fremleggelse av dokumentasjon på identitet, jf. utlendingsloven § 38 første ledd jf. § 38 femte ledd, tas inn i personkretsen for rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Forutsetningen er at tillatelsen er begrenset slik at den ikke skal danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse, eller ikke skal kunne danne grunnlag for oppholdstillatelse etter utlendingslovens kapittel 6 for utlendingens familiemedlemmer. Tillatelsen skal kunne fornyes og gi rett til å arbeide.

For å ha rett og plikt til deltakelse i hhv. introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap må de, på lik linje med alle andre nyankomne innvandrere, i tillegg fylle de øvrige vilkårene i introduksjonsloven.

For å ha rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram etter introduksjonsloven § 2 innebærer dette at de må:

• være mellom 18 og 55 år, jf. § 2 første ledd,

• ha behov for grunnleggende kvalifisering, jf. § 2 første ledd,

• være bosatt i kommunen i henhold til særskilt avtale mellom IMDi og kommunen, jf. § 2 annet ledd, og

• være nyankommet, det vil si ha vært bosatt i en kommune i mindre enn to år når vedtak om deltakelse i introduksjonsprogrammet skal treffes, jf. § 2 tredje ledd.

For å ha rett og plikt til deltakelse i 600 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven § 17 første ledd, innebærer dette at de må være mellom 16 og 55 år. Personer med denne tillatelsen som er mellom 55 og 67 år vil ha rett, men ikke plikt, til å delta i opplæring som nevnt i § 17 første ledd, jf. § 17 annet ledd.

Rett og plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap inntrer ved innvilgelse av førstegangsfornyelse av oppholdstillatelse etter utlendingsloven. Rett til deltakelse gjelder i tre år.

Departementet foreslår i proposisjonen at endringene tas inn i introduksjonsloven § 2 første ledd som et nytt punktum i bokstav c), og i § 17 første ledd som en ny bokstav c).

1.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Det vises i proposisjonen til at tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap utbetales når en person er i målgruppen for rett og plikt eller rett til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap, jf. introduksjonsloven § 17. Tilskuddet utbetales over tre år. Personer med begrensninger i tillatelsen i påvente av dokumentert identitet vil være omfattet av målgruppen for rett og plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap når tillatelsen er fornyet en gang.

Det vises i proposisjonen til at regjeringen i statsbudsjettet foreslår å bevilge 4 mill. kroner til tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap i 2014 for personer med begrensninger i tillatelsen i påvente av dokumentert identitet. Introduksjonsloven endres slik at disse personene omfattes av rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap fra 1. september 2014. Det innebærer at personer med denne type tillatelse som trer inn i målgruppen fra 1. september 2014, vil utløse et lavere År-1 tilskudd enn andre personer som omfattes av rett og plikt eller rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Satsen for År-2 og År-3 tilskudd vil være tilsvarende som for andre personer i målgruppen. Personer med begrensninger i tillatelsen som trer inn i målgruppen etter 1. januar 2015, vil utløse År-1 tilskudd på samme nivå som andre personer i målgruppen.

Endring i introduksjonsloven slik at personer med ovenfor nevnte tillatelse omfattes av rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram, jf. introduksjonsloven § 2, har ikke økonomiske og administrative konsekvenser. Disse personene var fra 19. februar 2013 i målgruppen for bosetting, og kommunene mottar integreringstilskudd ved bosetting av disse personene uavhengig av om personene er i målgruppen for introduksjonsprogram. Integreringstilskuddet skal bidra til at kommunene gjennomfører et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, med sikte på at de bosatte skal komme i jobb og greie seg selv. Tilskuddet skal gi en rimelig dekning av kommunenes gjennomsnittlige merutgifter ved bosetting og integrering i bosettingsåret og de fire neste årene.

1.5 Ikrafttredelse

Departementet foreslår i proposisjonen at endringene i introduksjonsloven skal tre i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Det tas sikte på at endringene i introduksjonsloven §§ 2 og 17 trer i kraft 1. september 2014.

Endringen gjelder kun for personer som har en oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 første ledd med begrensninger i påvente av dokumentert identitet, jf. utlendingsloven § 38 femte ledd som er fornyet minst en gang per 1. september 2014, og for personer som får innvilget førstegangsfornyelse av oppholdstillatelse med begrensninger i påvente av dokumentert identitet jf. utlendingsloven § 38 femte ledd etter 1. september 2014.

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Tor Arne Bell Ljunggren og Helga Pedersen, fra Høyre, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, Bjørn Lødemel og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir S. Toskedal, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, viser til Prop. 204 L (2012–2013).

Komiteen mener at det er avgjørende for god integrering at personer som har fått oppholdstillatelse i Norge, raskt får mulighet til å lære språk, opplæring i samfunnskunnskap og mulighet til å bosette seg i en kommune.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Prop. 204 L (2012–2013) er fremmet av regjeringen Stoltenberg II. Flertallet ser at det er mange problemstillinger som reises i proposisjonen som er viktig å se på. Flertallet viser videre til at det for å gjennomføre samarbeidsavtalen mellom partiene Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, pågår et arbeid med å utarbeide konkrete forslag/tolkninger. Flertallet mener at dette arbeidet vil kunne få betydning for denne saken. Derfor ber flertallet om at disse problemstillingene må få en helhetlig vurdering av regjeringen og at regjeringen må komme tilbake til saken på egnet måte. Flertallet ønsker på denne bakgrunn ikke på nåværende tidspunkt å gi sin tilslutning til endringsforslagene i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at personer som har fått oppholdstillatelse med begrensninger som følge av at det er tvil om deres identitet, ikke har hatt mulighet til å delta i introduksjonsprogram eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Dette er personer som oppfyller vilkår i utlendingsloven § 38 første ledd, det vil si at det foreligger sterke menneskelige hensyn eller utlendingen har særlig tilknytning til Norge.

Disse medlemmer viser til at det i forslaget blir framhevet at personer som får tillatelse med begrensninger, gjennomgående kan karakteriseres som sårbare, f.eks. barnefamilier, alvorlig syke, enslige kvinner og enslige mindreårige. Mange av disse personene har langvarig opphold i asylmottak bak seg, og det er personer som ofte har behov for grunnleggende kvalifisering for å få styrket sine muligheter for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet. Manglende deltakelse i introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap kan føre til et vanskeligere utgangspunkt for å komme inn i arbeids- og samfunnslivet og bli økonomisk sjølhjulpen.

Videre viser disse medlemmer til at det i Fafo-rapporten «Lovlig med forbehold» fra 2012 går fram at 80 pst. av alle som får denne typen tillatelser er del av en barnefamilie og 42 pst. er barn. Fra 19. februar 2013 ble praksisen endret for personer med begrensede tillatelser når det gjelder bosetting, slik at de også skal bosettes i en kommune. Disse medlemmer peker på at det er avgjørende at de voksne i familien også får et godt kvalifiseringstilbud, og støtter forslaget om endring i introduksjonsloven som gir personer med begrenset tillatelse mulighet til å delta i introduksjonsordningen eller opplæring i norsk eller samfunnskunnskap etter førstegangsfornyelse av tillatelsen.

Disse medlemmer har merket seg at det i forslaget til endringslov, jf. § 2 første ledd bokstav c siste punktum, er vist til utlendingsloven § 38 femte ledd bokstav a eller d, der det åpenbart skulle vært vist til bokstav a eller b istedenfor. Da dette ut fra sammenhengen fremstår som en åpenbar inkurie, foreslår disse medlemmer å endre forslaget slik at § 2 første ledd bokstav c annet punktum skal lyde:

«For personer som i påvente av dokumentert identitet har oppholdstillatelse som er begrenset etter utlendingsloven § 38 femte ledd bokstav a eller b.»

Disse medlemmer viser til svar fra statsråd Solveig Horne, jf. vedlagte brev av 18. februar og 24. februar 2014, som klargjør at regjeringen ikke har gitt noen tilråding om tilbaketrekking av Prop. 204 L (2012–2013) og at en derfor må forutsette at regjeringen står bak forslaget.

Disse medlemmer viser til at flertallet går imot regjeringens tilråding.

Disse medlemmer viser til at forslaget som nå blir sendt tilbake, er viktig for god integrering for flere. Det er også beklagelig at en utvidelse av personkretsen for introduksjonsordningen som alle tilsynelatende er enig i, ikke blir vedtatt og at flertallet setter forbedringene i spill i forhandlinger.

Disse medlemmer viser til proposisjonen og fremmer følgende forslag:

«I

I lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven), gjøres følgende endringer:

§ 2 første ledd bokstav c og d skal lyde:

• c) fornybar oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 første ledd på grunnlag av søknad om asyl, eller kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon, jf. utlendingsloven § 34. For personer som i påvente av dokumentert identitet har oppholdstillatelse som er begrenset etter utlendingsloven § 38 femte ledd bokstav a eller b, gjelder retten og plikten etter førstegangsfornyelse av tillatelsen,

• d) oppholdstillatelse som familiemedlemmer til personer som nevnt i bokstav a, b og c, jf. utlendingsloven kapittel 6. For å være omfattet av denne bestemmelsen er det et vilkår at personer som nevnt i bokstav a, b og c ikke har vært bosatt i en kommune i mer enn fem år før det søkes om familiegjenforening eller

§ 17 første og andre ledd skal lyde:

Rett og plikt til deltakelse i gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap i til sammen 600 timer gjelder for utlending mellom 16 og 55 år som har fått

• a) oppholdstillatelse etter utlendingsloven som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse,

• b) kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon etter utlendingsloven § 34, eller

• c) oppholdstillatelse som er begrenset etter utlendingsloven § 38 femte ledd bokstav a eller b i påvente av dokumentert identitet.

Utlending mellom 55 og 67 år med oppholdsgrunnlag som nevnt i bokstav a, beller c, har rett, men ikke plikt, til å delta i opplæring som nevnt i første ledd.

§ 17 femte ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Rett eller plikt til deltakelse etter første til tredje ledd inntrer ved innvilgelse av førstegangs oppholdstillatelse etter utlendingsloven, eller fra ankomst til riket for utlending som har fått slik tillatelse før innreise. For personer som omfattes av første ledd bokstav b, inntrer rett og plikt til deltakelse fra det tidspunkt vedkommende blir bosatt i kommunen i henhold til særskilt avtale mellom utlendingsmyndighetene og kommunen. For personer som omfattes av første ledd bokstav c, inntrer rett og plikt til deltakelse fra førstegangsfornyelse av tillatelsen.

Nåværende tredje til femte punktum blir fjerde til sjette punktum.

II

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.»

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 1

I

I lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) gjøres følgende endringer:

§ 2 første ledd bokstav c og d skal lyde:

• c) fornybar oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 første ledd på grunnlag av søknad om asyl, eller kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon, jf. utlendingsloven § 34. For personer som i påvente av dokumentert identitet har oppholdstillatelse som er begrenset etter utlendingsloven § 38 femte ledd bokstav a eller b, gjelder retten og plikten etter førstegangsfornyelse av tillatelsen,

• d) oppholdstillatelse som familiemedlemmer til personer som nevnt i bokstav a, b og c, jf. utlendingsloven kapittel 6. For å være omfattet av denne bestemmelsen er det et vilkår at personer som nevnt i bokstav a, b og c ikke har vært bosatt i en kommune i mer enn fem år før det søkes om familiegjenforening eller

§ 17 første og andre ledd skal lyde:

Rett og plikt til deltakelse i gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap i til sammen 600 timer gjelder for utlending mellom 16 og 55 år som har fått

• a) oppholdstillatelse etter utlendingsloven som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse,

• b) kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon etter utlendingsloven § 34, eller

• c) oppholdstillatelse som er begrenset etter utlendingsloven § 38 femte ledd bokstav a eller b i påvente av dokumentert identitet.

Utlending mellom 55 og 67 år med oppholdsgrunnlag som nevnt i bokstav a, b eller c, har rett, men ikke plikt, til å delta i opplæring som nevnt i første ledd.

§ 17 femte ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Rett eller plikt til deltakelse etter første til tredje ledd inntrer ved innvilgelse av førstegangs oppholdstillatelse etter utlendingsloven, eller fra ankomst til riket for utlending som har fått slik tillatelse før innreise. For personer som omfattes av første ledd bokstav b, inntrer rett og plikt til deltakelse fra det tidspunkt vedkommende blir bosatt i kommunen i henhold til særskilt avtale mellom utlendingsmyndighetene og kommunen. For personer som omfattes av første ledd bokstav c, inntrer rett og plikt til deltakelse fra førstegangsfornyelse av tillatelsen.

Nåværende tredje til femte punktum blir fjerde til sjette punktum.

II

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

4. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Prop. 204 L (2012–2013) – om endringer i introduksjonsloven (personer med begrensninger i oppholdstillatelsen i påvente av dokumentert identitet) – sendes tilbake til regjeringen.

Vedlegg 1

Brev fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet v/statsråden til kommunal- og forvaltningskomiteen, datert 18. februar 2014

Svar på spørsmål til Prop. 204 L (2012-2013) Endringer i introduksjonsloven

Jeg har 11. februar 2014 mottatt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Karin Andersen, som saksordfører:

”Regjeringen valgt å stille seg bak Prop 204 L (2012-2013).

Den nå ligger til behandling i Stortingets kommunal og forvaltningskomite.

Er det endringer i regjeringens syn på innholdet i proposisjonen?

Hvis det er det, hvorfor har ikke Regjeringen trukket den tilbake?”

Svar:

Saken er til behandling i Stortinget v/kommunal- og forvaltningskomite.

Jeg avventer komiteens innstilling og eventuelle merknader i saken.

Vedlegg 2

Brev fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet v/statsråden til kommunal- og forvaltningskomiteen, datert 24. februar 2014

Svar på spørsmål til behandlingen av Prop. 204 L (2012-2013)

Jeg har 19. februar 2014 mottatt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Karin Andersen, som saksordfører:

”Viser til spørsmål ang Prop 204 L (2013 2014) og svaret som lød:

Saken er til behandling i Stortinget v/kommunal- og forvaltningskomite.

Det kan synes unødvendig at statsråden forteller slike selvfølgeligheter i og med at spørsmålet kommer til behandling i komiteen. Fordi statsråden helt unnlater å svare på spørsmål om saken er det nødvendig å stille spørsmålet igjen. Står Regjeringen og statsråden bak innholdet i Prop 204 L (2012-2013)?”

Svar:

Prop. 204 L (2012-2013) ble lagt fram sammen med statsbudsjettet, og fremmet i statsråd 4. oktober 2013 av regjeringen Stoltenberg II. I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013-2014) fremmet Regjeringen proposisjon om endring av statsbudsjettet. Forslagene under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet følger av tilleggsproposisjonen pkt. 2.3.8.

Forslaget om endringer i introduksjonsloven i Prop. 204 L (2012-2013) er der ikke omtalt. Det er heller ikke gjennom Melding til Stortinget gitt noen tilråding om tilbaketrekking av Prop. 204 L (2012-2013).

Derfor står saken som tidligere meddelt, at den er til behandling i Stortinget, og jeg avventer komiteens innstilling og eventuelle merknader i saken.