Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Are Helseth og lederen Martin Kolberg, fra Høyre,
Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth Svendsen
og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra
Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra
Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, og fra Miljøpartiet De
Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 3:4 (2013–2014) Riksrevisjonens
undersøkelse av effektivitet i sykehus.
Komiteen viser til at det er
et mål at befolkningen tilbys likeverdige helsetjenester av god kvalitet,
og at et av hovedmålene i spesialisthelsetjenesteloven er å bidra
til at ressursene i spesialisthelsetjenesten utnyttes på best mulig
måte.
Komiteenviser
videre til at det alltid skal ligge gode medisinskfaglige vurderinger
til grunn for pasientbehandlingen i spesialisthelsetjenesten, og
at dette påpekes i Riksrevisjonens rapport.
Komiteen har merket seg at rapporten
poengterer at mange sykehus kan effektivisere pasientbehandlingen
ved å lære av andre. Komiteen har også merket seg
at undersøkelsen viser at gjennomsnittlig liggetid varierer mellom
sykehusene. Det vises til at dersom alle sykehusene hadde hatt gjennomsnittlig
liggetid på samme nivå som det sykehuset som har kortest liggetid, kunne
det ha redusert antall liggedøgn hvert år med 34 prosent for hofteproteser,
19 prosent for hoftebrudd, 100 prosent for korsbåndsoperasjoner
og 24 prosent for tykktarmskreft. Komiteen er enig
med Riksrevisjonen i at det er riktig at sykehusene kan bli mer
effektive ved å redusere antall liggedøgn og ved at man har en bedre
utnyttelse av operasjonsstuene.
Komiteenregistrerer
også at det i Riksrevisjonens rapport vises til at en bedre utnyttelse
av operasjonsstuene ved enkelte sykehus kan redusere helsekøene.
Mange pasienter kunne fått kortere ventetid til operasjon dersom
alle sykehusene hadde utnyttet kapasiteten på operasjonsstuene like
godt som de beste.
Komiteen viser til at det kommer
frem i undersøkelsen at sykehus med kort liggetid har like god kvalitet
på pasientbehandlingen som sykehus med lengre liggetid. Komiteen mener
derfor i likhet med Riksrevisjonen at Helse- og omsorgsdepartementet
og de regionale helseforetakene bør sørge for at erfaringene fra
sykehus med effektive behandlingsforløp og høy utnyttelse av operasjonsstuene,
overføres til andre sykehus.
Komiteen mener det er et vesentlig
poeng at dersom man får et mer tverrfaglig og standardisert behandlingsforløp,
vil dette gi mer effektiv drift og dermed redusere helsekøene. I
likhet med Riksrevisjonen, anbefaler derfor komiteen at
helseforetakene etablerer tverrfaglige standardiserte behandlingsforløp
for vesentlige pasientgrupper.
Komiteen viser avslutningsvis
til svaret fra Helse- og omsorgsdepartementet om den videre behandling
av styringsindikatorer som belyser produktivitetsutviklingen, slik
det er skissert under punktet «departementets oppfølging». Komiteen imøteser
statsrådens konkrete oppfølging overfor de regionale helseforetakene på
de områder som er beskrevet i rapporten.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Arbeiderpartiet, understreker at rapportering,
innsatsstyrt finansiering og styring etter kostnad per pasient (KPP)
aldri må ta oppmerksomheten bort fra arbeidet med kvalitet i behandlingen
av pasienter. Møtet mellom pasient og behandler skal alltid være
det viktigste.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker
at rapportering, innsatsstyrt finansiering og styring etter kostnad per
pasient (KPP) ikke skal fortrenge arbeidet med kvalitet i behandlingen
av pasienter. Møtet mellom pasient og behandler skal alltid være
det viktigste.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Senterpartiet viser til at effektivitetsindikatorer,
selv om de ikke alltid kan bygges på objektivt sikre sammenligninger,
gir et utgangspunkt for å mene noe om måloppnåelse vurdert ut fra
innsatsen av ressurser. Bak de ulike resultatene kan det ligge svært sammensatte
årsaker. En rettferdig bedømmelse av et sykehus og dets prestasjoner
forutsetter også kunnskap om ulikhet i rammebetingelser. Samme helsetjeneste
kan i sammenligning mellom to sykehus fremkomme med variasjoner som
skyldes ikke-målbare forhold.
Disse medlemmer viser videre
til at det er velkjent at pleietyngde kan variere mellom enkeltpasienter
og grupper av pasienter. Ulike resultater kan også skyldes ulike
betingelser knyttet til utstyr, bygninger, beliggenhet. Ulike driftsbetingelser
kan videre skyldes ulikhet i forvaltningen av kapitalsiden slik
som investeringer, vedlikehold og driftsfølgene av denne.
Disse medlemmer vil understreke
at dette kan være forhold som ofte ligger utenfor påvirkning av
den daglige ledelsen, fordi beslutninger om slike rammebetingelser
ofte treffes på andre forvaltningsnivåer. Samtidig er det også klart
at ikke-fysiske faktorer kan ha avgjørende innvirkning på resultatene,
slik som ledelsesegenskaper, involvering, læringsvillighet, personalforvaltning
og kunnskap om logistikk og arbeidsprosesser som ikke oppfattes
som sykehusenes kjernekompetanse.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil påpeke at i et komparativt, nordisk
perspektiv er norske sykehus ikke av de mest effektive. Sykehusforskere,
som ikke nødvendigvis er unisont enige, har pekt på uhensiktsmessig
organisering fra politisk ledelse, sentralstyring, rigid lønnsstruktur
og lite omfang av samarbeid med private.
Disse medlemmer finner videre
at offentlig/privat samarbeid i større grad bør utvikles som metode
for referansemåling for effektivitet, for læring og for innovasjon.
Disse medlemmer viser til at
det er behov for et mer systematisk samarbeid med private tilbydere
av helsetjenester som tilfredsstiller internasjonalt anerkjente
sertifiseringsordninger, og at de offentlig eide sykehusene bør
prinsipielt underkaste seg internasjonalt, godkjent sertifisering
for å sikre pasientkvaliteten.
Disse medlemmer vil videre understreke
at når pasientkvaliteten er sikret på et stabilt høyt nivå, vil
man kunne sammenligne resultatene på et sikrere grunnlag uansett
regional tilhørighet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstrepart, og Miljøpartiet
De Grønne vil påpeke at kortere liggetid er svært avhengig
av et godt kommunalt tilbud. Dersom konsekvensene av kortere liggetid
blir at antall sengeplasser i sykehusene reduseres, kan dette ha
negative konsekvenser for beredskapen.
Disse medlemmer vil understreke
at dersom færre skal overnatte før og etter behandling, vil det
være uheldig om pasientene selv må ta kostnadene dersom de har en
lang reisevei.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener
det er viktig å systematisere arbeidet med nasjonale planer og sørge
for at tidligere erfaringer blir brukt som en del av grunnlaget
for utvikling av nye planer
Disse medlemmer støtter behovet
for effektivisering av pasientbehandlingen på sykehusene, at operasjoner
som hovedregel foretas samme dag som innleggelse, og at pasienten skrives
raskt ut når det ikke er et klart behov for videre opphold på sykehus.
Det advares likevel mot at spesialisthelsetjenesten reduseres til
verksteder for reparasjon av kroppsdeler på mest mulig effektiv
måte. Den kvantitative målemetodikken Riksrevisjonens rapport legger til
grunn gir nyttig informasjon, men kan også føre til uheldige forenklinger. Disse
medlemmer merker seg at Riksrevisjonens rapport studerer
et lite utvalg spesifikke diagnoser, mens det vanlige i behandlingssituasjonen
er at pasienten har et mer komplekst helsebilde. En helhetlig pasienttilnærming
er avgjørende for den samlede kvaliteten på behandlingstilbudet, hvor
kropp, sinn og sosial situasjon sees i sammenheng.
Disse medlemmer mener sammenligninger av
enkeltfaktorer på tvers av regioner må tolkes kritisk. Ulik sykdomsbelastning
og ulike sosioøkonomiske og andre forhold mellom regioner kan gi
ulike behov. Skottland har lagt om sine prioriteringer i ulike fylkesområder
basert på dette. De har innført en nasjonal kvalitetsstrategi og
gått bort fra ensartet målstyring.
Disse medlemmer viser til at
samhandlingsreformen forutsetter godt samarbeid og god informasjonsflyt
mellom spesialisthelsetjeneste og kommune, noe som knapt er omtalt
i rapporten. Dette samarbeidet er viktig for effektiv og sikker behandling
og rehabilitering, noe som må være det primære formålet med effektiv
sykehusdrift. God informasjon til pasienten er også viktig før innleggelse
og ved opptrening etter behandling. Alle ledd i helsetjenesten må
samarbeide om dette.