Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra
Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth
Svendsen og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra
Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, og fra Miljøpartiet De
Grønne, Rasmus Hansson, viser til at det i forrige stortingsperiode
ble fremsatt tre ulike forslag som gjelder grunnlovfesting av rett
til liv. Forslag 32 og 33 gjelder rett til liv og forbud mot dødsstraff,
tortur og slaveri. Forslag 16 gjelder vern av liv fra unnfangelse
til død.
Komiteen viser til at retten
til liv ofte blir fremhevet som den mest grunnleggende av menneskerettighetene.
I FN finner vi retten til liv i konvensjonen om sivile og politiske
rettigheter artikkel 6: «Every human being has the inherent right
to life» og nesten likelydende i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon
(EMK) artikkel 2 (inkorporert i norsk lov gjennoom menneskerettsloven):
«Everyone’s right to life shall be protected by law». Forbudet mot
tortur, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff
har også et internasjonalt menneskerettslig vern, blant annet i
FNs torturkonvensjon.
Komiteen viser til Menneskerettighetsutvalgets
rapport der retten til liv omtales som «en plikt for myndighetene
til å respektere den enkeltes rett til
liv, dvs. at myndighetene ikke kan ta liv (...), og til å beskytte den enkelte mot at andre tar
deres liv».
Komiteen viser til at Grunnloven
i dag verken gir en eksplisitt rett til liv eller forbud mot dødsstraff.
Tortur er forbudt, men kun som et ledd i straffeprosessen.
Komiteen mener dette er grunnleggende
rettigheter som bør få et høyere rettslig vern. Komiteen støtter
forslag om at livet er en grunnleggende verdi som må vernes om og beskyttes.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, vil
likevel understreke at en grunnlovfesting av retten til liv ikke
er helt uproblematisk. Flertallet viser til at det
er bred enighet om at livet er en grunnleggende rettighet, men det
er politisk, faglig og filosofisk uenighet om når retten til liv
inntreffer og hva retten til liv innebærer.
Flertallet viser til at denne
uenigheten også kan innebære tolkningsstrid om bestemmelsen i fremtiden. Flertallet ønsker
å sikre at diskusjon om abort blir ført av Stortinget og at grunnlovsbestemmelser
ikke skal kunne tas til inntekt for noens syn. Flertallet mener
forslaget til ny § 93 fremmet av Martin Kolberg, Hallgeir H. Langeland,
Marit Nybakk, Trine Skei Grande og Jette F. Christensen 28. september
2012, best tjener dette formålet. På dette grunnlag innstiller flertallet på
forslag 33, alternativ 1 B, slik at paragrafen skal lyde – på bokmål
og nynorsk:
§ 93
Ethvert menneske har rett
til liv. Ingen kan dømmes til døden.
Ingen må utsettes for tortur
eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.
Ingen skal holdes i slaveri
eller tvangsarbeid.
Statens myndigheter skal
beskytte retten til liv og bekjempe tortur, slaveri, tvangsarbeid
og andre former for umenneskelig eller nedverdigende behandling.
§ 93
Kvart menneske har rett
til liv. Ingen kan dømmast til døden.
Ingen må utsetjast for
tortur eller anna umenneskeleg eller nedverdigande behandling eller straff.
Ingen skal haldast i slaveri
eller tvangsarbeid.
Dei statlege styresmaktene
skal verne retten til liv og stri mot tortur, slaveri, tvangsarbeid
og andre former for umenneskeleg eller nedverdigande behandling.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, viser til at spørsmålet
om når retten til liv inntreffer, først og fremst berører retten
til selvbestemt, provosert abort. Dette flertallet viser
til at Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har latt det
være opp til den enkelte stat å avgjøre om det ufødte barn er en
person i relasjon til EMK artikkel 2. Dette flertallet har
merket seg Menneskerettighetsutvalgets presisering av at § 93 ikke
vil ha innvirkning på retten til selvbestemt abort i Norge. Dette
flertallet deler denne oppfatningen og understreker at en
grunnlovfesting ikke skal påvirke retten til abort. Dette
flertallet mener abortreglene er et politisk og etisk spørsmål
som det vil være opp til Stortinget å regulere gjennom ordinær lovgivning. Dette
flertallet vil likevel understreke at det er andre problemstillinger knyttet
til grunnlovfesting av retten til liv, for eksempel helsehjelp til
ufødte barn.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener menneskelivet er ukrenkelig og må ha krav
på beskyttelse fra unnfangelse til en naturlig død. Hvordan dette
skal gjennomføres i praksis, og hvilke nødssituasjoner som skal kunne
begrunne unntak fra det prinsipielle utgangspunktet, er spørsmål
som må avklares i lovgivningen på det enkelte felt.
Mens forslag 16 (Dokument 12:16)
omtaler livet som ukrenkelig fra unnfangelse, innebærer forslagene
i Dokument 12:32 og 12:33 at retten til liv også innebærer et forbud
mot dødsstraff, tortur og slaveri. Komiteen viser
til at det i Norge er lovforbud mot dødsstraff, tortur og slaveri,
men deler både Menneskerettighetsutvalgets og forslagsstillernes
syn på at disse rettighetene er av en slik grunnleggende menneskerettslig
karakter at det vil være både naturlig og viktig å omtale dette
i vår høyeste rettskilde. Retten til liv omtales i dag først og fremst
i straffeloven, gjennom bestemmelser om drap og gjennom manglende
hjemler for dødsstraff. Da de siste bestemmelsene om dødsstraff
i Norge ble opphevet i 1979, ble det begrunnet med prinsippet om
livets ukrenkelighet.
Komiteen viser til at retten
til liv i FNs konvensjoner først og fremst er fulgt opp gjennom SP
artikkel 6, der dødsstraff ikke er utelukket, men begrenset. EMK
har siden 2002 hatt en protokoll som forbyr all form for dødsstraff.
Norge har ratifisert protokollen, og den er inkorporert i norsk
rett gjennom menneskerettsloven. Komiteen har merket
seg at utvisning eller utlevering av en person til en stat hvor
vedkommende risikerer dødsstraff, vil være i strid med EMK tilleggsprotokoll
6 og tilleggsprotokoll 13 om forbud mot dødsstraff. Det samme gjelder
tvungen retur til land hvor det er reell grunn til å tro at vedkommende
på annen måte vil bli utsatt for behandling som ville innebære en
krenkelse av EMK artikkel 2. Komiteen vil understreke
at det samme vernet vil gjelde dersom et forbud mot dødsstraff tas
inn i Grunnloven.
Hvorvidt EMK artikkel 2 også innebærer et forbud
mot ønsket aktiv dødshjelp, mener komiteen er uklart,
men finner det åpenbart at passiv dødshjelp ikke vil være i strid
med en grunnlovsbestemmelse om rett til liv.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, vil
tilrå at forslaget i Dokument 12:33 (2011–2012), alternativ 1 B,
bifalles.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
tilrå at forslaget i Dokument 12:32 (2012–2013), alternativ B, bifalles.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne vil peke på at retten
til liv er den mest grunnleggende av alle menneskerettigheter. Dette
kommer også til uttrykk i Verdenserklæringen om menneskerettighetene
og andre FN-konvensjoner.
Disse medlemmer mener derfor
at et så grunnleggende prinsipp også må komme til uttrykk i selve
Grunnloven. Det vil være en viktig manifestasjon av at respekten
for liv og menneskeverd fortsatt skal prege vårt samfunn.
Disse medlemmer viser til at
ethvert menneske er en unik person. Menneskeverdet er ikke betinget
av kjønn, etnisk opprinnelse, alder, seksuell legning eller funksjonsdyktighet.
Alle mennesker har samme menneskeverd.
Disse medlemmer vil peke på at
den medisinske utviklingen har gjort at en stadig står overfor nye
problemstillinger, både i livets første fase og ved livets slutt.
Stadig flere sykdommer og misdannelser kan fastslås allerede på
fosterstadiet. Spørsmålet om svangerskapsavbrudd kan i økende grad
knyttes til blant annet kvalitative vurderinger ut fra funksjonsevne
og uønsket kjønn. Det reiser seg også mange vanskelige etiske dilemmaer
rundt avslutningen av livet, for eksempel om hvor lenge en behandling
skal fortsette.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne vil understreke at den raske medisinske utviklingen,
og det faktum at retten til liv berører vanskelige etiske spørsmål
både for samfunnet og den enkelte, tilsier at det er viktig med årvåkenhet
og ydmykhet overfor disse problemstillingene.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser for øvrig til Dokument 12:16 (2011–2012)
og slutter seg til de synspunkter som fremkommer i begrunnelsen
for grunnlovsforslaget. Dette medlem bifaller dette
forslaget til ny § 93 i Grunnloven. Dersom dette forslaget ikke blir
vedtatt, vil dette medlem alternativt stemme for
forslaget i Dokument 12:32 og Dokument 12:33.