Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt, Arild Grande og Rigmor Aasrud,
fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette
Tønder, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Ib Thomsen,
og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, mener
at det er viktig med en god og helhetlig fosterhjemsomsorg og at
den alltid skal være til barns beste. Komiteen mener
det gjøres mye bra i dagens omsorg, og mange fosterforeldre gjør
en god jobb. Det har de senere år vært en styrking av barnevernet
gjennom det såkalte barnevernsløftet, både gjennom flere ansatte
og økt kompetanse. Likevel er komiteen enig i at
det finnes mange uløste oppgaver og store utfordringer fremdeles,
slik som representantforslaget her tar opp.
Komiteen viser til de mange medieoppslag som
har vært den senere tid, der det er avslørt mangler i omsorgen på
mange områder, noe komiteen mener det er viktig å
rette opp i.
Komiteen er kjent med at det
er behov for rundt 800–1 000 nye fosterhjem hvert år, og vil påpeke
at det er viktig med ulike løsninger som dekker flere behov, som
vanlig fosterhjem, forsterket fosterhjem og institusjon.
Komiteen merker seg at både forskere
og fagmiljøer etterlyser en helhetlig gjennomgang av barn under
offentlig omsorg sett i ett livsløpsperspektiv. Komiteen er
enig i at det er behov for å se flere ting i sammenheng, men at
det er viktig at det arbeides videre med tiltak som en vet er gode
og som virker.
Komiteen mener det skal være
god kvalitet og god kompetanse både hos det kommunale barnevernet,
i Bufetat og hos fosterforeldre, og at fosterforeldre må få den
opplæringen og oppfølgingen det er behov for.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til statsrådens detaljerte svarbrev (vedlegg) og er fornøyd med
at dette er et område hvor regjeringen har ambisiøse målsettinger. Flertallet viser
til at den sterke veksten i bruken av fosterhjem har ført til utfordringer
på fosterhjemsområdet. Disse handler for eksempel om rekruttering
av fosterforeldre, god utredning av barnet før plassering, god oppfølging
og veiledning av fosterforeldre og om fosterforeldres økonomiske
rammevilkår. Dette er forhold som er vesentlige for å rekruttere
fosterforeldre og hindre utilsiktede brudd, slik at barnet må flytte. Flertallet viser
til at det allerede er satt i gang flere tiltak og utredninger på
områdene. Flertallet ser behovet for en gjennomgang,
men er samtidig utålmodig og er bekymret for det statsråden gir
uttrykk for, at mens en stor offentlig utredning pågår, vil det være
begrenset rom for større endringer. Det kunnskapsgrunnlaget regjeringen
har nå, som vil være ytterligere komplettert i løpet av året, gir
et godt grunnlag for å vurdere vesentlige sider ved fosterhjemstiltaket. Flertallet fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en egen stortingsmelding
om fosterhjemsomsorgen innen utgangen av 2015.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti mener at målet for de fleste barn
er å vokse opp i et tilnærmet vanlig hjem, og at det er viktig at
det legges til rette for det, men er klar over at noen barn trenger
mer oppfølging og tilsyn enn andre, og at det er samfunnets oppgave
å sørge for at det skjer.
Disse medlemmer er kjent med
at nettopp oppfølgingen av barna i fosterhjem kan være et problem,
og vet at det kan være for stor saksmengde hos den enkelte saksbehandler
i barnevernet som kan vanskeliggjøre god nok oppfølging. Disse
medlemmer er også kjent med at det er et økende antall barn
som har store hjelpebehov, og trenger oppfølging resten av livet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker
seg svaret fra barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig
Horne (vedlegg), der det fremheves at det ikke er ønskelig med en
offentlig utredning fordi risikoen for at tiltak som er i gang,
stanses ved en slik utredning.
Disse medlemmer mener, slik som
flere av høringsinstansene, at det er nødvendig med en NOU nettopp
fordi det har skjedd så mange endringer på fosterhjemsområdet de
siste par tiårene.
Disse medlemmer mener det trengs
en politisk og faglig gjennomgang av hva fosterhjemsordningen er,
og bør være, nå i det 21. århundret. Det er mange sider som bør
gjennomgås. Noen av spørsmålene vil være, slik disse medlemmer ser
det, om det er rimelig og riktig at innpå halvparten av fosterhjemmene forsterkes
det første året, eller om enda flere eller færre bør forsterkes?
Andre spørsmål er om hva som er et rimelig lønnsnivå for fosterforeldre som
frikjøpes, pensjonsordninger og partsrettigheter. Dette kan kun
gjøres ved en faglig gjennomgang, slik en NOU vil være.
Disse medlemmer mener derfor,
som representantene fra Venstre gjør i sitt forslag, at det er viktig
og nødvendig med en faglig gjennomgang av hele omsorgskjeden, fra
rekruttering til ettervern, samt økonomiske og juridiske rammevilkår. Disse
medlemmer viser videre til Prop. 106 L (2012–2013) Endringer
i barnevernloven, jf. Innst. 395 L (2012–2013), som understreket
behovet for en offentlig utredning, noe også flere forskere og Norsk
Fosterhjemsforening har etterlyst.
Disse medlemmer ser ingen grunn
til at arbeidet med en NOU skal hindre videreføring eller igangsetting
av initiativer og tiltak som er tjenlig for et bedre barnevern.
Disse medlemmer mener at alle
igangsatte tiltak er viktige å videreføre og prøve ut, og forutsetter
at alle gode tiltak som er i gang eller planlegges, fortsetter videre.
Disse medlemmer støtter på denne
bakgrunn representantforslaget, og ber regjeringen sette i gang
arbeidet med en NOU for en helhetlig gjennomgang av fosterhjemsomsorgen.