I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
om et særskilt kompetanseløft for tilsatte i grunnskolen som mangler
undervisningskompetanse for trinnene de underviser på.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Christian Tynning Bjørnø, lederen Trond Giske, Martin Henriksen, Tone
Merete Sønsterud og Marianne Aasen, fra Høyre, Henrik Asheim, Norunn
Tveiten Benestad, Kent Gudmundsen og Kristin Vinje, fra Fremskrittspartiet,
Sivert Bjørnstad og Bente Thorsen, fra Kristelig Folkeparti, Anders
Tyvand, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Venstre, Iselin
Nybø, og fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes,
viser til representantforslaget.
Komiteen understreker at lærere
med høy faglig og pedagogisk kompetanse er avgjørende i utviklingen
av en god skole. Det vil være et stort behov for kvalifiserte lærere
i årene som kommer. Det kreves en bred satsing for å møte dette behovet. Komiteen mener
det både må satses på å få flere studenter til å velge lærerutdanningene,
samtidig som det må satses på å gi nødvendig kompetanse til dem
som allerede er ansatt i skolen.
Komiteen viser til tall fra Statistisk
sentralbyra (SSB) som slår fast at ca. 3,3 prosent av lærerårsverkene
eller ca. 9 400 tilsatte i norsk grunnskole mangler undervisningskompetanse.
Samme undersøkelse viser at i overkant av halvparten av disse har
videregående utdanning eller lavere. De resterende har universitets-/høgskoleutdanning
uten godkjent pedagogisk utdanning. Det er grunn til å anta at variasjonene
i bakgrunn og kompetanse er stor innenfor denne gruppen. Behov og
muligheter for kompetanseheving vil variere, noe som stiller store
krav til utformingen av videreutdanningstilbud.
Komiteen mener det er et behov
for bedre kunnskap om hvilken formell bakgrunn undervisningspersonale
uten godkjent utdanning har. Komiteen merker seg
at statsråden i sitt svarbrev 29. april 2014 viser til at departementet har
satt i gang et arbeid med å få et bedre kunnskapsgrunnlag om lærernes
kompetanse og grad av faglig fordypning i grunnskolen. En slik kartlegging
er nødvendig for å vite hvilke innsatsfaktorer som må iverksettes
for at lærerne skal ha den kompetansen som kreves. Etter- og videreutdanningstilbud
må tilpasses funnene i en slik kartlegging.
Komiteen viser til at lærerutdanningene
ble endret i 2010 og at det ble innført nye kompetansekrav for undervisning
i skolefag i 2012. Komiteen mener ansatte i undervisningsstillinger
må sikres gode og fleksible muligheter til å tilegne seg formell
kompetanse i tråd med disse kravene. Dette stiller store krav særlig
til skoleeiere, både når det gjelder ansettelse og strategi for
kompetanseheving.
Komiteen merker seg at det har
vært en økning i antallet lærere som tar videreutdanning de siste årene. Komiteen er
tilfreds med at det nye finansieringssystemet for videreutdanning
av lærere og styrkingen i avsatte midler til dette ser ut til å
ha positiv effekt.
Komiteen merker seg at over halvparten
av lærerne som mangler formell undervisningskompetanse har annen
universitets- og høgskoleutdanning. Komiteen mener
det derfor er naturlig å se på hvilke muligheter andre yrkesgrupper
og fagpersoner har til å få undervisningskompetanse i skolen. Tilbud
om PPU-utdanninger og tilrettelegging bør spesielt vurderes.
Komiteen ser at det er kapasitetsmessige
utfordringer knyttet til å sikre alle lærere tilfredsstillende faglig
fordypning på kort sikt, men mener likevel det er nødvendig at man
fra Stortingets side tydelig stadfester dette målet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
fremmer forslaget i dokumentet om å be regjeringen legge fram en
sak om et særskilt kompetanseløft for tilsatte i grunnskolen som
mangler undervisningskompetanse for trinnene de underviser på.
Flertallet mener det bør vurderes
å gi ansatte i skolen uten formell undervisningskompetanse en rett
og plikt til etter- og videreutdanning.
Flertallet mener det må legges
til rette for gode muligheter for kompetanseheving for ansatte i
SFO og annet pedagogisk støttepersonale uten formell fagutdanning.
Det bør være et mål at alle ansatte som jobber i skolen har en formell
fagkompetanse, i form av fagbrev eller høyere utdanning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det bør
stilles de samme høye kravene til undervisningen som gis barna i norske
skoler, som allerede stilles til helsepersonell og andre i velferdsyrker. Disse
medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg II tok flere
grep for å heve kompetansen til dem som underviser i skolen. Innføring
av nytt finansieringssystem for videreutdanning av lærere, endring
av lærerutdanningen med mer spesialisering og innføring av kompetansekrav for
undervisningsstillinger er noen eksempler.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti støtter intensjonen i representantforslaget og
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte om et
særskilt kompetanseløft for tilsatte i grunnskolen som mangler undervisningskompetanse
for trinnene de underviser på.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at det i Prop. 84 L (2011–2012),
jf. Innst. 321 L (2011–2012), ble satt høyere krav til å undervise
i ulike fag på ulike trinn enn det hadde vært tidligere. Disse medlemmer mener
det var uheldig at man ikke gjennomførte et større kompetanseløft
i denne perioden, slik at man hadde sluppet å få enda flere tilsatte
uten den riktige kompetansen som en konsekvens av høyere krav.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser for øvrig til Gnist-kampanjen som skal
øke attraktiviteten og få flere studenter til å velge lærerutdanningene.
Dette er et viktig virkemiddel for å få flere kompetente lærere
i fremtiden.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at Gnist-kampanjen er en
kampanje initiert av Kunnskapsdepartementet i 2009 med mål om å
øke status og sørge for bedret rekruttering til læreryrket. Disse
medlemmer mener kampanjen har og hadde gode intensjoner,
men at foreløpige rapporter kan tyde på at kampanjen har hatt en
begrenset effekt. Det er derfor gledelig at Høyre/Fremskrittsparti-regjeringen
intensiverer arbeidet med å rekruttere flere lærere på flere plan, slik
at man ikke er låst til ett enkelt prosjekt.
Tilrådingens romertall I fremmes av Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og råder Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
I
Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om et
særskilt kompetanseløft for tilsatte i grunnskolen som mangler undervisningskompetanse
for trinnene de underviser på.
II
Dokument 8:46 S (2013–2014) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Iselin Nybø, Abid Q. Raja og Trine
Skei Grande om et særskilt kompetanseløft for å redusere andelen
ikke-kvalifiserte tilsatte i grunnskolen – vedlegges protokollen.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 27. mai 2014
Trond Giske
|
Christian Tynning Bjørnø
|
leder
|
ordfører
|