Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, frå
Høgre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove
Trellevik, frå Framstegspartiet, Morten Ørsal Johansen, Øyvind Korsberg
og Jørund Rytman, frå Kristeleg Folkeparti, Line Henriette Hjemdal,
frå Senterpartiet, leiaren Geir Pollestad, og frå Venstre Pål Farstad,
meiner at det er viktig å leggja til rette for etablering og drift
av lønsam næringsverksemd i heile landet. Det er ein todeling av
norsk industri og økonomi.
Komiteen viser til at den del
av industrien og økonomien som er relatert til «olje og gass» går
bra, mens den tradisjonelle industrien slit med lønnsemd og konkurransekraft.
Komiteen viser til at velferdssamfunnet
i framtida vil være heilt avhengig av at næringslivet er nyskapande
og konkurransedyktig. Gode rammevilkår for næringslivet er viktig
for å skape trygge arbeidsplassar.
Komiteen meiner problemstillingane
som vert satt fram i representantforslaget er viktig å ha fokus på. Komiteen meiner
at det er viktig at regjeringa arbeider aktivt med næringspolitikk
for å gje gode og konkurransedyktige rammevilkår for norske bedrifter.
Ein viktig del av ein god næringspolitikk er å føra ein forsvarleg
økonomisk politikk, og gje næringslivet stabile og gode rammevilkår
som gjeld for alle.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet, meiner at
problemstillingane som er reist i denne saka tidligare, har vore
drøfta i Stortinget ved fleire høve. Fleirtalet viser
til mottatt brev frå Nærings- og fiskeridepartementet av 23. mai
2014 (lagt ved innstillinga), og er tilfreds med at regjeringa no
har starta arbeidet med å gjennomgå problemstillingane, og samstundes
arbeider aktivt for å betre rammevilkåra for næringslivet på ein
god måte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at ingen regjering har vært i
nærheten av å levere bedre forenklingsresultater enn regjeringen
Stoltenberg, som satte et ambisiøst mål om å forenkle næringslivets
byrder med 10 mrd. kroner innen 2015. Etter 2 år var det iverksatt
forenklingstiltak for over 5 mrd. kroner, og forenklingsarbeidet
var i rute ved regjeringsskiftet. Disse medlemmer merker
seg at også næringsministeren i brevet til komiteen fremhever tiltakene som
ble gjort av regjeringen Stoltenberg, med å redusere kravet til
aksjekapital for aksjeselskaper fra 100 000 kroner til 30 000 kroner
og gi mulighet til fravalg av revisor for selskaper som har under
5 mill. kroner i omsetning. Dette har gitt betydelige kostnadsreduksjoner
for bedriftene.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen Solberg har varslet at det skal nedsettes et regelråd,
etter svensk modell. Disse medlemmer viser til at
svenskene i perioden 2006–2012 reduserte administrative kostnader
med 6,8 mrd. kroner, og at regjeringen Stoltenberg på en tredjedel
av denne tiden har redusert kostnader med over 5 mrd. kroner. Det
vises i denne sammenheng til at Sverige har nesten tre ganger så
mange foretak som det Norge har.
Disse medlemmer ser det som viktig
at arbeidet med å iverksette konkrete forenklingstiltak videreføres
med full tyngde, og at handlekraft og konkrete tiltak er viktigere
enn å etablere nye statlige råd og utvalg.
Disse medlemmer viser til at
næringsministeren i sitt brev datert 23. mai 2014 til komiteen varsler
at regjeringen vil gjennomgå virkemiddelapparatet for innovasjon
og videreutvikle Innovasjon Norge som organisasjon, for å sikre
at virkemiddelapparatet generelt og Innovasjon Norge spesielt til
enhver tid er i stand til å møte behovene til morgendagens næringsliv. Disse
medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg i 2009 og
2010 fikk gjennomført eksterne evalueringer av Innovasjon
Norge og SIVA, som ble behandlet av Stortinget, og at Meld. St.
22 (2011–2012) Verktøy for Vekst – om Innovasjon Norge og SIVA,
ble behandlet av Stortinget så sent som i 2012. Også på dette området
er det behov for handling og ikke flere utredninger fra regjeringen.
Disse medlemmer viser også til
at regjeringen Solberg i forbindelse med fjerning av arveavgiften
har gjeninnført kontinuitetsprinsippet, noe som innebærer at enkeltforetak,
bl.a. innen landbruket, får skatteskjerpelser, noe disse
medlemmer ser på som svært beklagelig.
Komiteen viser til
at OECD uttalte i mars i 2014 at for å opprettholde vekst i levestandarden
når petroleumsproduksjonen faller, trengs en blomstrende gründerkultur
for å oppdage og utnytte muligheter og tiltrekke seg risikovillig
kapital og andre ressurser. I en tid der oljeinntekter trygger velstand
og velferd, er det et paradoks at nettopp denne tilstanden synes
å ha blitt gründernes og innovatørenes største fiende. Samfunnet
tar verdiskapingen for gitt, og realpolitikken fokuserer i all hovedsak
på fordeling og bevilgninger. Forståelsen av at langsiktig sysselsetting
og velferd er uatskillelig knyttet til verdiskaping og innovasjon,
synes å ha begrenset gjennomslagskraft. Det er problematisk.
Komiteens medlem fra Venstre ønsker å
legge til rette for et nyskapende Norge der det er et selvstendig
mål at flere starter sin egen bedrift og tar makten over egen arbeidsdag.
Dessverre fremmer dagens system dette formålet bare i begrenset
grad.
Komiteen mener det
er behov for en helhetlig gjennomgang av vilkår og rammebetingelser
for enkeltpersonforetak med sikte på forbedringer på alle områder. Komiteen viser
til brev datert 23. mai 2014 fra næringsminister Monica Mæland,
hvor det er gjort rede for regjeringens arbeid med å sikre gode generelle
rammebetingelser for næringslivet, samt regjeringens arbeid med
forenkling og digitalisering. Mye av dette arbeidet vil ha positive
konsekvenser for enkeltpersonforetakene og småbedriftene. Bedrifter
med færre enn fem ansatte belastes i dag med mange milliarder kroner
i kostnader hvert år til rapportering av offentlige skjemaer og
oppfølging av regelverk.
Komiteen mener likevel at det
er behov for en gjennomgang av rammevilkårene for enkeltpersonforetak,
nettopp av hensyn til enkeltpersonforetakenes egenart og potensial,
slik at vi kan sikre vekst i fremtiden. Dette gjelder særlig områder
knyttet til tilgang på kapital, bedre sosiale rettigheter og skattemessig
likebehandling.
Komiteen mener at hovedgrepet
for å få til flere nyetableringer og vekstbedrifter er å sikre vesentlig
bedre tilgang til risikovillig og kompetent kapital for gründere
og nyskapende vekstbedrifter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det er ulike måter å forbedre kapitaltilgangen på,
og at dette er noe gjennomgangen vil avdekke. Når det gjelder ordninger
som «business angels»/«kapitalfunn» viser flertallet blant
annet til Innst. 101 S (2010–2011).
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at «Scheel-utvalget»
skal levere sin rapport om selskapsbeskatning 15. oktober 2014.
En eventuell lettelse i bedriftsbeskatningen må gjelde i tilsvarende
omfang for enkeltpersonforetak. I tillegg bør enkeltpersonforetak
få mulighet til å velge et bunnfradrag på lik linje med og i samme
omfang som vanlige arbeidstakeres rett til minstefradrag.
Komiteen viser til
at aksjeselskapsformen er den mest brukte selskapsformen i Norge.
Aksjelovens regler er derfor av stor betydning for næringsdrivende
i Norge, og det er viktig å påse at reglene sikrer gode rammevilkår
for dem som har interesser knyttet til denne selskapsformen. Hovedtyngden
av aksjeselskapene er små og mellomstore bedrifter. Man må derfor
se hen til disse selskapenes behov og sørge for at reglene i aksjeloven
er godt tilpasset disse selskapene. Selv om aksjeloven skal ivareta
og balansere flere og til dels motstridende interesser, bør man
sikre at reglene ikke legger unødvendige byrder på selskapene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser
i denne forbindelse blant annet til representantforslag fra stortingsrepresentantene
Harald T. Nesvik, Svein Flåtten, Rigmor Andersen Eide og Borghild
Tenden om forenklinger i rapportering, skjemaer og regelverk for
næringslivet (Dokument 8:96 S (2011–2012)).
Komiteen viser til
at regelverket på enkelte felt kan synes å være mer orientert mot
større selskaper, og komiteen viser i denne forbindelse
til at det fra næringslivets side har vært uttrykt ønske om opprettelse
av et såkalt «mikro-AS». Et «mikro-AS» vil være en selskapsform
som forener fordelene med aksjeselskapet og behovet som de aller
minste bedriftene har for at rammebetingelsene er så enkle som mulig.
Fordelene ved aksjeselskapsformen i denne sammenheng er for det
første at det økonomiske ansvaret begrenses til den kapitalen som
ligger investert i selskapet, og ikke omfatter personen(e) som har opprettet
selskapet. En annen fordel er at selskapets økonomiske forhold blir
dokumentert gjennom allmenne regnskapsprinsipper på en slik måte
at bl.a. skattemyndighetenes kontrolloppgave blir enklere og sikrere.
Tilsvarende kan og må reguleringen av «mikro-AS» være så enkel som
overhodet mulig, ikke minst når det gjelder rapporteringskrav i
forbindelse med årsregnskap. Dessuten måtte det være en tilpasset
lovregulering av forholdet mellom eierskap og ansettelse i selskapet,
spesielt for tilfellene der det kun er eieren selv som arbeider
i og for bedriften.
Komiteen mener derfor det bør
vurderes om og hvordan det kan utvikles et lovregelverk som etablerer
småbedriften som en egen juridisk enhet. En slik utredning bør definere
rammebetingelser som er spesielt tilpasset små bedrifter.
Komiteen fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang
av enkeltpersonforetaks rammevilkår som skattemessige betingelser,
sosiale rettigheter, forenklingstiltak, tilgang på kapital
og det offentlige virkemiddelapparatets innretning og innsats, med
sikte på å senere fremme konkrete forslag til forbedringer.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere om det bør utvikles
et regelverk som etablerer småbedriften som en egen juridisk enhet,
og i tilfelle hvordan det kan gjøres. I tillegg bes det om at rammebetingelser
som er spesielt tilpasset små bedrifter, defineres. Stortinget ber
om at det i vurderingen særlig tas hensyn til de små bedriftenes
behov for enkle regler som ikke medfører unødvendige administrative
byrder, og til likebehandling når det gjelder sosiale rettigheter, skatter
og avgifter.»