I proposisjonen fremmes forslag til endringer
av følgende lover:
lov 28. februar 1997
nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven),
lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer
i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre),
lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse,
lov 7. mars 2014 nr. 5 om lov om endringer
i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning),
lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av
pensjons- og trygdeytelser og i enkelte andre lover.
Regler om ny uføretrygd i folketrygden ble gitt ved
lov 16. desember 2011 nr. 59 og trer i kraft fra det tidspunkt Kongen
bestemmer. Etter planen skal ny uføretrygd innføres fra 1. januar 2015.
Det er også vedtatt at uføreordningen i de lovfestede offentlige
tjenestepensjonsordningene skal legges om fra samme tidspunkt som det
innføres ny uføretrygd i folketrygden, jf. lov 7. mars 2014 nr.
5.
Forslagene gjelder særlig enkelte endringer
i bestemmelsene om ny uføretrygd i folketrygden, herunder:
nye bestemmelser
om fastsetting av inntekt før og etter uførhet
enkelte lovendringer knyttet til gjennomføringen av
etteroppgjør
oppheving av de særlige bestemmelsene om uføretrygd
til hjemmearbeidende ektefelle
justeringer og enkelte opprettinger i bestemmelsene
om uføretrygd
innføring av et nytt gjenlevendetillegg
i uføretrygden, som en midlertidig videreføring av dagens regler
om uførepensjon til gjenlevende ektefelle tilpasset ny uføretrygd
justeringer i reglene for reduksjon av
folketrygdens ytelser under opphold i institusjon og under straffegjennomføring
endring av sats for minste pensjonsnivå
for alderspensjonister som lever sammen med en som mottar uføretrygd
at uføre født fra og med 1948 ikke skal
gis skjermingstillegg til alderspensjonen.
Videre foreslås det nødvendige endringer i folketrygdloven
og andre lover som følge av at uførepensjonen er vedtatt avløst
av uføretrygd. Inntil det er fastsatt nye regler for ytelser til
gjenlevende ektefelle, herunder beregningsregler, er det nødvendig
å videreføre pensjon og overgangsstønad til gjenlevende ektefelle.
Det foreslås også andre lovtekniske endringer i folketrygdloven,
lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse,
AFP-tilskottsloven, lov om supplerande stønad for personar med kort
butid i Noreg og i enkelte andre lover.
Forslagene gjelder også endringer i samordningslovgivningen.
Endringene skyldes omleggingen av uføreordningene i de lovfestede offentlige
tjenestepensjonsordningene til nettoordninger, og innføringen av
ny uføretrygd i folketrygden.
Det foreslås også å justere bestemmelsene om beregning
av enke- og enkemannspensjon når pensjonisten også har egen uførepensjon
fra en offentlig tjenestepensjonsordning, som følge av innføring
av netto uførepensjon i de offentlige tjenestepensjonsordningene.
Når det gjelder bakgrunn for lovforslaget, er dette
nærmere redegjort for i proposisjonens kapittel 2.
Det ble sendt ut to høringsnotater med frist 3. mars
2014:
Høring av forslag
til enkelte tilpasninger i deler av folketrygdens regelverk som
følge av innføring av ny uføretrygd.
Høring av endringer i samordningsregelverket og
visse andre justeringer ved innføring av nye regler for uføreytelser
i offentlig tjenestepensjon og folketrygden.
I tillegg ble det avholdt et åpent møte der høringsinstansene
var invitert til å komme med spørsmål og synspunkter.
Det vises til de ulike forslagene i proposisjonen der
departementets høringsforslag og høringsinstansenes merknader er
nærmere omtalt.
Som ledd i komiteens behandling av proposisjonen
ble det 21. mai 2014 avholdt åpen høring i saken. Følgende deltok
på høringen:
Komiteen viser til at LOP hadde innvendinger
til forslaget om full levealdersjustering av uføres alderspensjon.
Komiteen har imidlertid merket seg at Arbeids- og
sosialdepartementet 31. januar 2014 sendte to notater om forslagene
på høring, med frist 3. mars 2014, og at innspillene er kommentert
i proposisjonen. 31 høringsinstanser avga uttalelse til notatet
om forslag til tilpasninger til ny uføretrygd i folketrygden. 17
høringsinstanser hadde merknader til høringsnotatet om endringer i
samordningsregelverket og visse andre justeringer ved innføring
av nye regler for uføreytelser i offentlig tjenestepensjon og folketrygden.
Fire høringsinstanser meddelte at de ikke hadde merknader på dette
punktet.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Dag Terje Andersen, Fredric Holen Bjørdal, Lise Christoffersen,
og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Stefan Heggelund, lederen,
Arve Kambe, Bente Stein Mathisen og Bengt Morten Wenstøb, fra Fremskrittspartiet,
Tor André Johnsen og Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen,
fra Venstre, Sveinung Rotevatn og fra Sosialistisk Venstreparti, Johnny
Ingebrigtsen, viser til at denne saken dels gjelder forslag
til endringer i de vedtatte bestemmelsene om ny uføretrygd, dels
tilpasninger til ny uføretrygd i folketrygden, som trer i kraft
1. januar 2015, jf. lov av 16. desember 2011, og til ny uførepensjonsordning
i offentlig tjenestepensjon, jf. lov av 7. mars 2014. Komiteen viser
i den forbindelse til partienes respektive merknader i Innst. 80
L (2011–2012) til Prop. 130 L (2010–2011) Endringer i folketrygdloven
(ny uføretrygd og alderspensjon til uføre), lovvedtak 30 (2011–2012)
og i Innst. 126 L (2013–2014) til Prop. 202 L (2012–2013) Endringer
i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning), lovvedtak
40 (2013–2014).
Forslagene til justeringer i bestemmelsene om uføretrygd
i folketrygden som har vært på høring, følges her opp ved følgende
forslag:
nye bestemmelser
om fastsetting av inntekt før uførhet
enkelte lovbestemmelser knyttet til gjennomføringen
av etteroppgjøret
oppheve de særlige bestemmelsene om uføretrygd
til hjemmearbeidende ektefelle
øvrige endringer, justeringer og enkelte
opprettinger i bestemmelsene om uføretrygd
justering av bestemmelsene om sykepenger
til uføretrygdede.
Det foreslås her:
å justere bestemmelsene
om fastsetting av inntekt før uførhet i lov 16. desember 2011 nr. 59
om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til
uføre), heretter kalt endringsloven.
en hovedregel som skal gjelde for de fleste
tilfeller.
en bestemmelse for fastsetting av inntekt
før uførhet for arbeidstakere som jobber gradert.
et minste nivå på inntekt før uførhet uavhengig av
sivilstand.
pensjonsgivende inntekt skal medregnes
ved fastsetting av inntekt før og etter uførhet.
Det vises til proposisjonens kapittel 3.2.2
der det gjøres greie for vedtatte bestemmelser om fastsetting av
inntekt før og etter uførhet
Når inntekt før uførhet skal fastsettes, må
det i varierende grad brukes skjønn. Grunnlaget for fastsetting
av inntekt før uførhet for arbeidstakere vil i utgangspunktet være
pensjonsgivende inntekt i uføreåret eller i året før uføreåret.
For å sikre en ensartet praksis og forutberegnelighet
skal ny uføretrygd i størst mulig grad ha en felles hovedregel for
fastsetting av inntekt før uførhet for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende
som omhandler de fleste tilfellene. Minsket bruk av skjønnsvurderinger
sikrer likebehandling og vil kunne forenkle saksbehandlingen, samt
øke muligheten for automatiserte løsninger.
Forslaget til ny hovedregel om å ta hensyn til inntekt
fem år før uføretidspunktet, samt minstenivå på inntekt før uførhet,
gir tilstrekkelig vern for personer som har hatt en inntektsnedgang
over en periode på grunn av redusert helsetilstand. Bestemmelsen
i endringsloven § 12-7 fjerde ledd tredje punktum foreslås derfor sløyfet.
Det foreslås at inntekt før uførhet som hovedregel
fastsettes ut fra gjennomsnittet av de tre beste av de fem siste
kalenderårene før uføretidspunktet. For arbeidstaker omregnes årsinntekt fra
en deltidsstilling til full stilling. For år en person har hatt
både arbeidsinntekt fra en deltidsstilling og næringsinntekt, skal
imidlertid den faktiske inntekten legges til grunn. Inntektsnivå for
hvert kalenderår skal ikke settes lavere enn 3,4 ganger grunnbeløpet.
På samme måte som ved fastsettingen av beregningsgrunnlaget for uføretrygden,
foreslås det at det skal sees bort fra år da vedkommende har fått
pensjonsopptjening på grunnlag av omsorgsarbeid etter folketrygdloven
§ 3-16 og § 20-8 dersom dette er til fordel for vedkommende. Året
før og etter slike år anses da å følge umiddelbart etter hverandre.
Det vises til lovforslaget, opphevelse av endringsloven
§ 12-7 fjerde ledd tredje punktum og til endringsloven § 12-9 første
og andre ledd.
Det foreslås at for arbeidstakere som har ett
eller flere arbeidsforhold, skal inntekt før uførhet fastsettes
med grunnlag i arbeidstakerens stillingsandel på tidspunktet medlemmet
har rett til å få utbetalt uføretrygden fra (virkningstidspunktet) omregnet
til en årsinntekt i full stilling dersom det er gunstigere for vedkommende.
Arbeidsforholdet må være dokumentert med arbeidsavtale som inneholder
en klart angitt stillingsandel og startdato.
Det foreslås at inntekt før uførhet fastsettes
med grunnlag i arbeidstakerens stillingsandel oppjustert til inntekt
i heltidsstilling dersom dette gir en høyere inntekt før uførhet
enn etter hovedregelen. Det er bare arbeidsinntekt, og ikke næringsinntekt,
som kan legges til grunn ved fastsetting av inntekt før uførhet
etter denne bestemmelsen.
Det vises til lovforslaget, endringsloven § 12-9 tredje
ledd.
Det foreslås i proposisjonen at minste inntekt
før uførhet skal være uavhengig av sivilstand og settes til 3,4
ganger grunnbeløpet. Det foreslås ingen endringer i minste inntekt
før uførhet på 4,5 ganger grunnbeløpet for dem som fyller vilkårene
for rett til minsteytelse som ung ufør etter endringsloven § 12-13
tredje ledd.
Det vises til lovforslaget, endringsloven § 12-9 første
ledd.
Formålet med uføretrygden er å erstatte inntektstap
på grunn av varig sykdom. Når sykdommen ikke ennå har medført et
inntektstap, er det liten grunn til å tilstå uføretrygd. Så lenge
arbeidstaker fortsatt jobber hos arbeidsgiver og mottar full lønn,
vil det også være vanskelig å etterprøve realiteten i at arbeidstakers
inntektsevne faktisk er redusert og i hvor stor grad. En regel om
at all pensjonsgivende inntekt skal legges til grunn i forhold til
fastsetting av uføregrad ville dermed forenkle saksbehandlingen
vesentlig.
Det foreslås videre at eventuelle erstatninger
for inntektstap og etterslepsinntekter som er pensjonsgivende inntekt
som er kommet til utbetaling forut for uføretidspunktet, også skal medregnes
i fastsetting av inntekt før uførhet, jf. proposisjonens kapittel
3.2.5.1 om forslag til hovedregel for fastsetting av inntekt før
uførhet. Når inntekt før uførhet nå skal fastsettes på grunnlag
av gjennomsnittet av de tre beste av de fem siste årene før uførhet,
vil eventuelle utslag av erstatning og etterslepsinntekter bli jevnet
ut. Imidlertid skal slike inntekter ikke medregnes i inntekt etter
uførhet, eller føre til reduksjon av uføretrygd etter endringsloven
§ 12-14.
Det foreslås på denne bakgrunn at det skal legges vekt
på all pensjonsgivende inntekt ved fastsetting av uføregrad, herunder
inntekt som er opprettholdt ved velvilje fra arbeidsgiver.
Det vises til lovforslaget, endringsloven § 12-9 sjette
ledd.
Forslaget vil gi administrative besparelser. Forslaget
vil kunne gi noe høyere inntekt før uførhet for noen og lavere for
andre sammenlignet med i dag. Forslaget om å sette minstenivået for
inntekt før uførhet likt for alle uavhengig av sivilstand til 3,4
ganger grunnbeløpet vil isolert sett kunne gi merutgifter knyttet
til gifte uføretrygdede og mindreutgifter knyttet til enslige uføretrygdede
sammenliknet med det som ble vedtatt i forbindelse med behandlingen
av Prop. 130 L (2010–2011). Samlet sett er forslagene om fastsetting
av inntekt før uførhet på usikkert grunnlag anslått til å gi årlige
merutgifter på om lag 1 mill. kroner knyttet til nye uføretrygdede. De
administrative besparelsene antas å utgjøre et klart større beløp
enn dette.
Forslaget om å oppheve bestemmelsen i endringsloven
§ 12-8 femte ledd andre punktum vil på usikkert grunnlag kunne gi
noe mindreutgifter. Saksbehandlingen vil bli enklere idet det ikke
lenger åpnes for at det skal vurderes om inntekten i realiteten
gir uttrykk for den faktiske arbeidsevnen, men er opprettholdt på
grunn av velvilje fra arbeidsgiver.
Her foreslås bestemmelser om hvordan etteroppgjøret
skal gjennomføres. Det foreslås at det lovhjemles nærmere bestemmelser
om tilbakekreving uten hensyn til skyld. Videre foreslås bestemmelser
om at melding om vedtak om etteroppgjøret kan unnlates. Det foreslås
også en bestemmelse om hva som skal være utgangspunkt for foreldelse
i saker om etteroppgjør.
Uføretrygden skal reduseres på grunnlag av all inntekt
som overstiger inntektsgrensen, jf. endringsloven § 12-14 andre
ledd.
I ny uføretrygd legges det opp til automatiserte løsninger
som legger til rette for at mottakeren av uføretrygd på en enkel
måte skal kunne melde fra om endringer i arbeidsinntekt. Innrapportering
av inntektsopplysninger etter reglene i a-opplysningsloven vil legge
til rette for at utbetalt uføretrygd enkelt skal kunne justeres
ved endring i arbeidsinntekten. Målsettingen er at det i de fleste
tilfellene blir utbetalt riktig uføretrygd, slik at det vil være
lite eller ingenting å kreve tilbake eller etterbetale.
Det legges til grunn at systemet med etteroppgjør
må baseres på ren avregning uten hensyn til skyld for å unngå at
systemet blir for administrativt krevende. Videre oppfordres de
uføre i det nye systemet i større grad enn i dag til å prøve å utnytte
restinntektsevnen på en fleksibel måte.
Saksmengden tilsier at etteroppgjøret må gjøres mest
mulig automatisert. Henvisningen til etteroppgjørsordningen for
AFP i Prop. 130 L (2010–2011) innebærer også at det er snakk om en
ren avregning uten at det er aktuelt å vurdere skyld hos stønadsmottakeren.
Det legges på denne bakgrunn til grunn at det ikke skal tas stilling
til om det er noe å bebreide stønadsmottakeren.
En automatisert saksbehandlingsprosess vil ikke kunne
gjennomføres på en effektiv måte dersom det stilles krav til individuelle
vurderinger av alle saker som skal behandles. Derfor er dagens praktisering
av avregningsordningen i § 22-16 ikke tilstrekkelig effektiv for
det årlige etteroppgjøret av uføretrygd.
Det foreslås at det i endringsloven § 12-14
fjerde ledd gis hjemmel for å tilbakekreve for mye utbetalt uføretrygd
uten hensyn til skyld, og at det kan avregnes i fremtidige ytelser
som omfattes av folketrygdloven § 22-16 tredje ledd og AFP i offentlig
sektor. Videre foreslås det å gi hjemmel for at vedtak om tilbakekreving
i etteroppgjørssaker gir tvangsgrunnlag for utlegg og at Arbeids-
og velferdsetaten kan innkreve etter bidragsinnkrevingsloven. Dette
er en aktuell bestemmelse å benytte for personer som for eksempel
på grunn av høy arbeidsinntekt mottar en liten eller ingen uføretrygd.
For mye utbetalt uføretrygd kan da inndrives ved trekk i lønn etter dekningsloven
§ 2-7 første ledd. For personer som mottar en løpende uføretrygd
kan kravet da avregnes i fremtidige ytelser etter trekk til forskuddsskatt
og før eventuelle utleggstrekk.
Det vises til lovforslaget, endringsloven § 12-14 fjerde
ledd.
Det er nødvendig å forenkle saksbehandlingen slik
at det er tilstrekkelig at stønadsmottakeren har sett og fått mulighet
til å gi innsigelser til bakgrunnsinformasjonen etaten har for å
foreta avregningen. Rettssikkerheten for den enkelte må anses ivaretatt
ved at alle opplysninger om inntekt og utbetalt uføretrygd som gir
grunnlag for avregningen dermed er kjent, og grunnen til et senere
trekk i ytelsen er da åpenbart kjent for vedkommende.
Det foreslås at det i forskriften gis bestemmelse om
at vedtak om etteroppgjør kan unnlates når vedkommende ikke melder
ifra om endrede forhold eller har andre innsigelser til varslet
om etteroppgjøret. Det foreslås at det gis hjemmel til en slik forskriftsbestemmelse
i folketrygdloven § 21-10 tredje ledd.
Det vises til lovforslaget, folketrygdloven
§ 21-10 tredje ledd.
Datoen for vedtaket om etteroppgjør skal være utgangspunktet
for foreldelse.
Folketrygdloven § 22-14 har særlige bestemmelser
om foreldelse som eventuelt går foran foreldelseslovens bestemmelser.
Etableringen av et årlig etteroppgjør som en del av den nye ordningen
med avkorting av ny uføretrygd mot arbeidsinntekt, er ny. Det er
behov for å klargjøre utgangspunktet for foreldelse i forhold til
etatens vedtak om tilbakekreving eller tilbakebetaling av for lite
eller for mye uføretrygd. En slik bestemmelse bør tas inn i folketrygdloven
§ 22-14. Utgangspunktet for fristen gjelder både for den uføretrygdedes
krav mot etaten og etatens krav mot stønadsmottakeren.
Folketrygdloven § 22-14 andre ledd bestemmer at
«Foreldelsesfristen for rett til ytelser etter folketrygdloven regnes
fra tidspunktet da det endelige vedtaket ble fattet». Endelig vedtak
innebærer at det ikke påløper foreldelse mens saken er til klage-
eller ankebehandling. Vedtaket om etteroppgjøret kan påklages og
ankes inn for Trygderetten. Endelig vedtak i slike saker foreligger
i så fall først etter en eventuell klage og anke til Trygderetten.
Det vises til lovforslaget, folketrygdloven
§ 22-14 andre ledd nytt andre punktum.
Det foreslås videre at avregning og trekk med hjemmel
i endringsloven § 12-14 fjerde ledd bryter foreldelsen.
Det vises til lovforslaget, folketrygdloven
§ 22-14 femte ledd første punktum.
I forbindelse med Prop. 130 L (2010–2011) uttalte
departementet at en tok sikte på å vurdere om det fortsatt er behov
for særreglene når det gjelder uføretrygd til hjemmearbeidende ektefelle.
I den nye uførereformen har man søkt å fristille seg
fra vurderinger ut fra sivilstand fordi det er ønskelig at personer
skal kunne få utbetaling av ytelse basert på sin egen opptjening
uavhengig av sivilstand. En gift kvinne og en enslig kvinne vil
bli vurdert forskjellig tilsynelatende uten andre forskjeller enn
nettopp ekteskapet eller samboerskapet. Kvinner som omfattes av bestemmelsen
vil ha vanskeligere for både å få innvilget uføretrygd og å få en
høy uføregrad. Bestemmelsen innebærer dessuten vanskelige skjønnsvurderinger
og kan derfor i praksis føre til forskjellsbehandling.
Det foreslås på denne bakgrunn at bestemmelsen om
uføretrygd til hjemmearbeidende ektefelle oppheves. Dette innebærer
at alle som setter frem krav om uføretrygd, blir vurdert opp mot inntektsevnen
i ordinært arbeidsliv etter hovedreglene. Det foreslås videre at
personer som har en uførepensjon etter disse bestemmelsene, beholder
den uføregraden de har fått fastsatt ved konverteringen til uføretrygd.
Dersom de senere setter frem krav om økt uføregrad, vil de imidlertid
få kravet vurdert etter de nye reglene, det vil si som yrkesaktiv.
Det vises til lovforslaget, opphevelse av endringsloven
§ 12-10
Opphevelse av bestemmelsen vil kunne medføre at
noen flere kvinner får innvilget uføretrygd, eller at de som i dag
har en gradert uføreytelse som hjemmearbeidende ektefelle, etter
søknad kan få en høyere uføregrad.
Det antas at opphevingen ikke vil medføre økonomiske
merutgifter av betydning. Opphevingen av særreglene vil gjøre saksbehandlingen
vesentlig enklere og innebærer administrative forenklinger.
Det foreslås at endringen skal tre i kraft fra samme
tidspunkt som ny uføretrygd. Det foreslås at personer som har en
uførepensjon etter disse bestemmelsene på dette tidspunktet, beholder
den uføregraden de har fått fastsatt ved konverteringen til uføretrygd.
Dersom de senere setter frem krav om økt uføregrad, vil de imidlertid
få kravet vurdert etter de nye reglene.
I ny uføretrygd fastsettes uføretrygden med
en uføregrad ved tilståelsen, men stønadsmottakeren beholder uføregraden
selv om vedkommende øker sin deltakelse i arbeidslivet og tjener bedre.
Uføretrygden blir imidlertid redusert når inntekten overstiger den
fastsatte inntektsgrensen. Den utbetalte uføretrygden kan dermed
være mye lavere enn uføregraden skulle tilsi.
Det foreslås at en mottaker av uføretrygd uavhengig
av uføregraden skal tjene opp ny rett til sykepenger hvis vedkommende
har vært arbeidsfør med arbeidsinntekt i sammenhengende 26 uker.
Ny uføretrygd skal ikke graderes på grunn av økt arbeidsinntekt.
Bestemmelsen foreslås endret slik at alle mottakere av uføretrygd
kan opptjene ny rett til sykepenger, og ikke bare mottakere av en
gradert uføreytelse.
Det vises til lovforslaget, folketrygdloven
§ 8-12 tredje ledd.
I ny uføretrygd kan den som er tilstått en hel uføretrygd
etter tilståelsen ha arbeidsinntekt uten at uføregraden endres.
Uføregraden behøver dermed ikke tilsvare utbetalt uføretrygd.
Etter forslaget gis alle uføretrygdede og ikke bare
mottaker av en gradert uføreytelse, rett til sykepenger ut fra den
arbeidsinntekten som vedkommende har i tillegg til uføreytelsen.
De generelle vilkårene for rett til sykepenger
må imidlertid være oppfylt, herunder at inntektsgrunnlag minst må
tilsvare 50 pst. av grunnbeløpet, jf. folketrygdloven § 8-3 andre
ledd, og at vedkommende eventuelt har opptjent ny rett til sykepenger.
Forslaget antas å kunne innebære noe merutgifter,
men vil ikke ha administrative konsekvenser av betydning.
Det understrekes at utbetalte sykepenger, på samme
måte som arbeidsinntekt, vil kunne redusere uføretrygden etter endringsloven
§ 12-14.
Det vises til lovforslaget, folketrygdloven
§ 8-50.
Dagens regler om fastsetting av uføretidspunkt og
uføregrad er i hovedsak videreført i ny uføretrygd. Bestemmelser
om uføretidspunkt er imidlertid ikke lenger regulert i en egen paragraf. Hovedbestemmelsene
om fastsetting av uføretidspunktet er gitt i endringsloven § 12-7.
Det foreslås derfor at uføretidspunktet defineres i
en egen paragraf. Bestemmelsen i § 12-9 fjerde ledd som bestemmer
når det skal fastsettes et nytt uføretidspunkt, foreslås flyttet
til § 12-8 andre ledd.
Det vises til lovforslaget, endringsloven § 12-8.
Endringsloven § 12-11 andre ledd gir bestemmelser
om hvordan grunnlaget for uføretrygd skal fastsettes for år da en
person har mottatt uføretrygd:
«For år da en person har mottatt uføretrygd, skal pensjonsgivende
inntekt, og en inntekt som svarer til beregningsgrunnlaget for uføretrygden, justert
for fastsatt uføregrad, inngå i grunnlaget.»
Ordlyden tilsier at både den pensjonsgivende inntekten
og inntekten som svarer til beregningsgrunnlaget skal justeres for
fastsatt uføregrad. Det er imidlertid bare en inntekt som svarer
til beregningsgrunnlaget for uføretrygden som skal justeres for
fastsatt uføregrad. Det foreslås å fjerne kommaet foran «justert
for fastsatt uføregrad», slik at dette kommer klart frem.
Det vises til lovforslaget, endringsloven § 12-11 andre
ledd første punktum.
Regler om trygdetid er gitt i endringsloven
§ 12-12. Dersom trygdetid er mindre enn 40 år, skal uføretrygden
avkortes tilsvarende. Som trygdetid regnes også fremtidig trygdetid
fra uføretidspunktet til og med året vedkommende fyller 66 år, jf.
andre ledd. Dersom mindre enn 4/5 av tiden mellom fylte 16 år og
uføretidspunktet kan regnes som trygdetid, skal imidlertid den fremtidige
trygdetiden utgjøre 40 år med fradrag av 4/5 av opptjeningstiden.
Det innebærer at man ikke får medregnet fremtidig tid helt frem
til 66 år ved utenlandsopphold av en viss lengde.
Uføregraden kan økes dersom inntektsevnen blir ytterligere
nedsatt. Det skal fastsettes et nytt uføretidspunkt hvis dette er
til fordel for vedkommende, jf. endringsloven § 12-9 fjerde ledd. Etter
endringsloven § 12-12 sjette ledd skal trygdetiden fastsettes på
nytt når uføregraden økes dersom dette vil gi en lengre trygdetid.
Ordlyden i bestemmelsen kan tyde på at trygdetiden fastsettes på
nytt ved økt uføregrad uavhengig av om det settes nytt uføretidspunkt
for fastsetting av beregningsgrunnlaget etter endringsloven § 12-11.
Man kan da få en situasjon hvor trygdetiden fastsettes på nytt og
knyttes til et nytt uføretidspunkt, mens beregningen av ytelsen
for øvrig (beregningsgrunnlaget) er knyttet til det gamle uføretidspunktet.
Det blir da uklart hvilket uføretidspunkt som er gjeldende for beregningen av
uføretrygden.
Ny fastsatt trygdetid bør avhenge av om det
fastsettes et nytt uføretidspunkt, og ikke av om uføregraden øker
alene. Fastsetting av nytt uføretidspunkt bør avhenge av om dette
totalt sett vil være til fordel for vedkommende med hensyn fastsetting
av både trygdetiden og beregningsgrunnlaget. Det blir da entydig
hvilket uføretidspunkt som er gjeldende for beregningen av ytelsen.
Det vises til lovforslaget, endringsloven § 12-12 sjette
ledd.
Personer som blir uføre før fylte 26 år på grunn av
en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert,
har i dag rett til å få medregnet fremtidige pensjonspoeng med minst 3,50
for hvert år, jf. folketrygdloven § 3-21. Grunnpensjon gis etter
de ordinære reglene. I Prop. 130 L (2010–2011) ble det foreslått
å videreføre de garanterte ytelsene for unge uføre som særskilte
minsteytelser på en måte som gir samme ytelser etter skatt. Det
ble ikke foreslått andre endringer. For øvrig gjelder de nye reglene for
uføretrygd, herunder kravet til nedsatt inntektsevne (uføregrad)
for rett til uføretrygd.
Det er et vilkår for rett til minsteytelsen
som ung ufør at krav om uføretrygd er satt frem før fylte 36 år.
Dette er en innskjerping av kravet i forhold til dagens bestemmelser
som ikke har vært tilsiktet. Det foreslås at bestemmelsen endres
slik at det kommer klart frem at vilkåret om å sette frem krav før
fylte 36 år bare gjelder for personer som har vært yrkesaktive mer
enn 50 pst. etter fylte 26 år.
Det vises til lovforslaget, endringsloven § 12-13 tredje
ledd.
Det fremgår av endringsloven § 12-14 første ledd
at inntektsgrensen skal svare til inntekt etter uførhet tillagt
40 pst. av grunnbeløpet. For å ivareta hensynet til at en del av
dagens uførepensjonister har innrettet seg etter dagens friinntekt på
inntil ett grunnbeløp, får disse i stedet tillagt 60 000 kroner
til og med år 2018. Det foreslås å presisere at dersom uføretrygden
er en omregnet uførepensjon, skal inntektsgrensen svare til inntekt
etter uførhet tillagt 60 000 kroner.
Det vises til lovforslaget, endringsloven § 12-14 første
ledd andre punktum.
Det følger av endringsloven § 12-15 fjerde ledd at
når et barn blir forsørget av flere som mottar uføretrygd eller
alderspensjon, skal barnetillegget ytes til den som har rett til
høyest tillegg. Den nye uføretrygden skal skattlegges som lønn, mens
alderspensjon fortsatt skal skattlegges som pensjon. Dette kan påvirke
hvem av dem som forsørger barnet som har rett til høyest tillegg. Det
er nødvendig å kunne regulere dette nærmere i forskrift, og det
foreslås at det tas inn en forskriftshjemmel i bestemmelsen.
Det vises til lovforslaget, endringsloven § 12-15 fjerde
ledd.
Med unntak av økning i fribeløpene for å ta høyde
for høyere uføretrygd før skatt, er reglene for barnetillegg, herunder
hvilke inntekter som skal inngå i behovsprøvingen, videreført, jf.
endringsloven § 12-15 Barnetillegg og § 12-16 Reduksjon av barnetillegg
på grunn av inntekt.
Endringsloven § 12-16 andre ledd gir regler
om hvilke inntekter som kan føre til at barnetillegg blir redusert.
Bestemmelsen er endret for å videreføre bestemmelsene i folketrygdloven
§ 3-26 tredje ledd om hvilke inntekter som kan føre til reduksjon
av barnetillegget.
Høringen omfattet ikke barnetillegg, men Arbeids-
og velferdsdirektoratet har i sitt høringssvar påpekt en feil i
lovteksten i § 12-16 andre ledd.
Det vises til lovforslaget, endringsloven § 12-16 andre
ledd.
Særreglene ved yrkesskade er videreført for
ny uføretrygd med tekniske tilpasninger i endringsloven § 12-17.
Det vises til lovforslaget, endringsloven § 12-17.
Det fremgår av ikrafttredelsesbestemmelsen i endringsloven
at de nye reglene for beregning av uføretrygd bare skal gjelde fullt
ut for nye mottakere. Ytelsen til uførepensjonistene skal overføres
(konverteres) til det nye regelverket på en slik måte at alle som
mottar full uførepensjon og som ikke har andre inntekter eller fradrag
utover standardfradrag, får en ytelse etter skatt på samme nivå
som dagens uførepensjon. Det vil bli gitt nærmere regler om omregning
av uførepensjon til uføretrygd i egen forskrift.
Det foreslås at det nye regelverket fullt ut
skal gjelde for personer som får rett til en uføreytelse med virkningstidspunkt
tidligst fra det tidspunktet ny uføretrygd trer i kraft. Personer
som får rett til en uføreytelse med et tidligere virkningstidspunkt,
skal få uførepensjon etter dagens regler og deretter bli overført
til uføretrygd fra det tidspunktet reglene om uføretrygd trer i
kraft.
Det vises til lovforslaget, endringsloven del
II tredje og fjerde ledd.
Komiteen viser til
endringslovens § 12-8, der det fremgår at uføregraden skal fastsettes
ved å sammenligne inntekt før uførhet med den inntekten vedkommende
forutsettes å kunne skaffe seg ved å utnytte sin restarbeidsevne. Inntekt
før uførhet for arbeidstakere fastsettes med utgangspunkt i pensjonsgivende
inntekt i uføreåret eller året før, for selvstendig næringsdrivende,
med utgangspunkt i inntekten de tre siste kalenderårene.
I Prop. 66 L (2013–2014) foreslår regjeringen, begrunnet
med et ønske om forenkling, følgende endringer: Inntekt før uførhet
skal beregnes på samme måte for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende,
og settes lik gjennomsnittet av de tre beste av de fem siste inntektsårene
før uførheten inntrådte (samme regel som for det inntektsgrunnlaget
som legges til grunn for beregning av trygdens størrelse). Som følge
av at antall år utvides, foreslås det å oppheve endringslovens regler
om spesielle inntekter som ikke skal regnes med, og særreglene for
dem som har hatt en gradvis nedgang i inntektsevnen på grunn av
sykdommen, skaden eller lytet.
Komiteen viser til at dette spørsmålet
ble vurdert i Prop. 130 L (2010–2011) fra regjeringen Stoltenberg
II (jf. side 126), ut fra forenklingshensyn, men med motsatt konklusjon,
fordi noen da ville få en lavere uføregrad enn den reduserte stillingsandelen
tilsier (jf. Prop. 130 L (2010–2011), side 126).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
Innst. 80 L (2011–2012), der komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, sluttet seg til forslaget fra daværende
regjering. Flertallet støtter derfor ikke forslaget
i Prop. 66 L (2013–2014) om endringer i fastsettelsen av inntekt
før uførhet.
Komiteen viser til
regjeringens forslag til unntaksbestemmelse fra den foreslåtte hovedregelen
i avsnittet ovenfor. Regjeringen legger til grunn at personer som
innvilges 100 pst. uføretrygd ikke har behov for en slik unntaksbestemmelse,
siden inntekt før uførhet ikke har betydning for uføregraden, og
siden de uansett vil bli tilstått minsteytelsen. Unntaket foreslås derfor
kun for personer med restarbeidsevne på uføretidspunktet, og som
er i stabile arbeidsforhold. Unntaket innebærer at inntektsmulighetene på
uføretidspunktet legges til grunn, i stedet for den faktiske inntekten
i de tre beste av de fem siste årene, for å hindre urimelige utslag
av den nye bestemmelsen om fastsettelse av inntekt før uførhet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
sine merknader i avsnittet over. Den foreslåtte unntaksbestemmelsen
vil, slik flertallet ser det, føre til at den ønskede
forenklingsgevinsten i forslaget til nye regler for fastsettelse
av inntekt før uførhet, blir borte. Behovet for en kompliserende
unntaksbestemmelse oppstår for å hindre de negative effektene av
den nye hovedregelen, slik regjeringen Stoltenberg II påviste i
Prop. 130 L (2010–2011). Flertallet mener derfor
at det alt i alt gir et enklere regelverk ved å beholde bestemmelsene
om fastsettelse av inntekt før uførhet, slik Stortinget allerede
har vedtatt.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at forslag til unntaksbestemmelse
i endringsloven § 12-9 tredje ledd om at det skal tas hensyn til
stillingsandel når inntekt før uførhet skal fastsettes, er en videreføring
av det som allerede er vedtatt. Denne unntaksbestemmelsen ble i
Prop. 130 L (2010–2011) forutsatt videreført i forskrift, men er
nå tatt inn i loven. Noen andre unntaksbestemmelser som følger av
forskrift, anses imidlertid ivaretatt ved forslag til hovedregelen
i endringsloven § 12-9 første og andre ledd.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer
i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) skal
følgende paragraf lyde:
§ 12-9 Fastsetting av inntekt før og etter uførhet
Inntekt før uførhet fastsettes
på grunnlag av pensjonsgivende inntekt, se § 3-15, i de fem siste kalenderårene
før uføretidspunktet, se § 12-8. Gjennomsnittlig inntekt i de tre
beste inntektsårene legges til grunn. Den pensjonsgivende inntekten
som en arbeidstaker har i en deltidsstilling, omregnes til en årsinntekt
i full stilling. For kalenderår med både næringsinntekt og inntekt
som arbeidstaker, skal inntekten som arbeidstakeren har i en deltidsstilling,
likevel ikke omregnes til full stilling. Inntekt for hvert kalenderår
skal ikke settes lavere enn 3,4 ganger grunnbeløpet. For medlemmer
som fyller vilkårene for rett til minsteytelse som ung ufør, se
§ 12-13 tredje ledd, skal inntekt for hvert kalenderår ikke settes
lavere enn 4,5 ganger grunnbeløpet.
Det skal ses bort fra år
da et medlem har fått pensjonsopptjening på grunnlag av omsorgsarbeid
etter folketrygdloven § 3-16 eller 20-8 dersom dette er til fordel
for vedkommende. Året før og året etter slike år anses da å følge
umiddelbart etter hverandre.
For arbeidstakere som har
ett eller flere arbeidsforhold, skal inntekt før uførhet fastsettes
med grunnlag i arbeidstakerens stillingsandel på tidspunktet medlemmet
har rett til å få utbetalt uføretrygden fra (virkningstidspunktet)
omregnet til en årsinntekt i full stilling dersom det er gunstigere
for vedkommende. Arbeidsforholdet må være dokumentert med arbeidsavtale
som inneholder en klart angitt stillingsandel og startdato.
Inntekt etter uførhet fastsettes
til den inntekt han eller hun forutsettes å kunne skaffe seg ved
å utnytte sin restinntektsevne.
Inntekt før og etter uførhet
justeres i samsvar med endringer i grunnbeløpet.
Som inntekt etter paragrafen
her regnes all pensjonsgivende inntekt, se § 3-15.
Departementet kan i forskrift
gi nærmere regler om fastsetting av inntekt før og etter uførhet, herunder
om at visse inntekter ikke skal medregnes.»
Komiteen viser til
regjeringens forslag om å oppheve den tidligere vedtatte forskjellen
i minsteinntekt før uførhet etter sivilstand på 3,3 ganger grunnbeløpet
(G) for gifte/samboere og 3,5 ganger grunnbeløpet, med en felles
sats på 3,4 G for enslige.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
Innst. 80 L (2011–2012), der komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet,
foreslo å endre den nedre grensen for inntekt før uførhet fra 3 G
for alle, som foreslått av regjeringen Stoltenberg II, til 3,3 G
for gifte/samboende og 3,5 G for enslige. Begrunnelsen var å redusere de
maksimale avkortingssatsene for uføre med minsteytelse og å styrke
insentivene til å ta i bruk faktiske inntektsevne. En minsteinntekt
før uførhet på 3 G kunne føre til at enkelte etter skatt og avkorting
av trygd, kun ville sitte igjen med 11 kroner av en arbeidsinntekt
på 100 kroner. Flertallet viser til at valget mellom
lik eller differensiert sats for enslige og ektepar/samboere er
en avveiing mellom ulike hensyn, og at flertallet, alle unntatt
Fremskrittspartiet, i Innst. 80 (2011–2012) valgte å legge størst
vekt på at reduksjonen i uføretrygden ved inntekt over inntektsgrensen
blir den samme, uavhengig av sivilstand, med maksimale avkortingssatser
på ca. 70 pst. for begge grupper. Flertallet støtter derfor
ikke regjeringens forslag til felles sats for enslige og gifte/samboere.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at differensiering av minste
inntekt før uførhet etter sivilstand på samme måte som for minsteytelsene,
ble begrunnet med at enslige og gifte uføretrygdede ville få om
lag samme kompensasjonsgrad (Innst. 80 L (2011–2012). Kompensasjonsgraden
er forholdet mellom uføretrygd ved 100 pst., herunder minsteytelse,
og inntekt før uførhet. Om lag lik kompensasjonsgrad gir da samme
prosentmessige reduksjon i ytelsen på grunn av arbeidsinntekt. Disse
medlemmer vil imidlertid påpeke at det ikke er en direkte
sammenheng mellom gruppen som har minsteytelse og personer som vil
få fastsatt et minstenivå på inntekt før uførhet (IFU). Det vil
være personer som har opparbeidet seg tilleggspensjon som gir et
nivå på uføretrygden som er høyere enn minsteytelsen, samtidig som
de vil få fastsatt en IFU tilsvarende minstenivået for IFU i nytt
regelverk. Videre vil det være personer som vil få fastsatt et nivå
på uføretrygd tilsvarende minstenivå, men som vil ha en IFU fastsatt
høyere enn minstenivået for IFU.
Disse medlemmer vil også påpeke
at den avgjørende innvending mot å sivilstandsregulere minste IFU
er imidlertid at det i enkelte tilfeller kan føre til at retten
til uføretrygd faller bort utelukkende som følge av endringen i
sivilstand. Skillet innebærer også at kravet for rett til uføretrygd
vil være strengere for gifte/samboende personer enn for enslige.
Disse medlemmer vil også påpeke
at dette også er en forenkling og til fordel for den enkelte dersom
sivilstatus endrer seg.
Disse medlemmer viser til sine
merknader og forslag til lovtekst under avsnittet om Inntekt før uførhet
ovenfor.
Komiteen viser til
regjeringens forslag om at all pensjonsgivende inntekt skal legges
til grunn, også inntekt som ikke er uttrykk for reell inntektsevne.
Forslaget begrunnes med forenklingshensyn og henger sammen med forslaget
til ny hovedregel for fastsetting av inntekt før uførhet. Komiteen viser
til sine merknader i dette avsnittet ovenfor.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
sine merknader under avsnittet om Inntekt før uførhet ovenfor, der flertallet mener
at hensynet til dem som ellers vil få en lavere uføregrad enn den
reduserte stillingsandelen tilsier, må veie tyngre enn rene forenklingshensyn
(jf. vurderingene i Prop. 130 L (2010–2011) og Innst. 80 L (2011–2012)).
En opprettholdelse av dagens hovedregel for fastsettelse av inntekt før
uførhet, medfører at dagens bestemmelse om å utelate den delen av
inntekten før uførhet – som ikke er uttrykk for reell inntektsevne
– fra grunnlaget for fastsetting av uføregrad bør beholdes. Flertallet støtter
derfor ikke regjeringens forslag om at bestemmelsen oppheves.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at forslaget innebærer at
uføretidspunktet fastsettes etter en periode hvor en person har
vært i arbeid, men hvor arbeidsforholdet og arbeidsinntekten anses opprettholdt
på grunn av velvilje fra arbeidsgiver. Et eksempel kan være at en
arbeidstaker begynner å bli senil, men arbeidsgiver lar vedkommende
fortsette i jobben en periode. Uføretidspunktet blir da etter forslaget
fastsatt til det tidspunktet arbeidstakeren blir sykmeldt. Inntekten
som er opprettholdt på grunn av velvilje fra arbeidsgiver, legges
til grunn i fastsetting av IFU.
Disse medlemmer viser til sine
merknader under avsnittet om Inntekt før uførhet ovenfor.
Komiteen viser til
proposisjonens kapittel 3.2.6.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser i
tillegg til kapittel 13 i Prop. 130 L (2010–2011) og Innst. 80 L
(2011–2012). Flertallet mener på generelt grunnlag
at administrative besparelser er noe som bør tilstrebes i all offentlig forvaltning,
men at hensynet til dem som ellers ville få en lavere uføregrad
enn den reduserte stillingsandelen tilsier, i dette tilfellet bør
veie tyngre, slik som beskrevet i Prop. 130 L (2010–2011) og i Innst.
80 L (2011–2012). Det samme gjelder i spørsmålet om differensiert
minste inntektsnivå før uførhet, der hensynet til en lik maksimal
avkortingssats for alle uføre med minsteytelse, etter flertallets oppfatning
er det som bør veie tyngst, slik flertallet, alle unntatt Fremskrittspartiet,
la til grunn i Innst. 80 L (2011–2012). Flertallet viser
til at reglene om ny uføretrygd, slik Stortinget allerede har vedtatt,
representerer en avveiing mellom administrative hensyn og hensynet
til at ytelsene til fremtidige mottakere av uføretrygd skal gjenspeile
det faktiske tapet i inntektsevne (jf. Prop. 130 L (2010–2011),
kapittel 13).
Komiteen viser til
at det legges opp til etteroppgjør uten hensyn til skyld, som forutsatt
i Prop. 130 L (2010–2011), tilsvarende som i dagens AFP, at det
legges opp til størst mulig grad av automatiserte løsninger og at
det ikke skal påløpe foreldelse mens en klage- eller ankesak er til
behandling. Komiteen støtter regjeringens forslag.
Automatiserte løsninger er en forutsetning for
at det foreslåtte opplegget for etteroppgjør skal fungere på en
måte som understøtter målet om at så mange mottakere av uføretrygd
som mulig, oppmuntres til å utnytte sin restarbeidsevne. Komiteen viser
til Dokument nr. 15:104 (2013–2014) om nedleggelse av Prosjekt I
i IKT-moderniseringsprogrammet for Arbeids- og velferdsetaten. Statsråden
viser der til brev av 15. november 2013 til Arbeiderpartiets stortingsgruppe
ved behandlingen av statsbudsjettet for 2014 om at utviklingsaktivitetene
knyttet til uførereformen i sin helhet er lagt til linjen som en
organisatorisk endring, som ikke vil få konsekvenser for gjennomføring
av uførereformen innen 1. januar 2015.
Komiteen viser til
at forslag om å oppheve bestemmelsen om uføretrygd til hjemmearbeidende
ektefelle, er en oppfølging av vurderingene i Prop. 130 L (2010–2011).
Endringen vil føre til at alle som fremsetter krav om uføretrygd,
vurderes i forhold til de inntektsmulighetene de har i det ordinære
arbeidslivet. Dagens regler baseres i stor grad på skjønn, med tilhørende
fare for forskjellsbehandling, og gjør det vanskeligere for gifte,
hjemmearbeidende kvinner enn andre å få innvilget uførepensjon og oppnå
en høy uføregrad. Komiteen viser dessuten til at
dette gjelder et svært lite antall personer og støtter regjeringens
forslag.
Komiteen viser til proposisjonen,
der det foreslås noen nødvendige tilpasninger til ny uføretrygd
i regelverket for sykepenger, samt enkelte hensiktsmessige presiseringer
og opprettinger av feil i vedtatt endringslov, og har ingen merknader.
Det foreslås her regler for et gjenlevendetillegg
i uføretrygden. Dette er en videreføring av dagens regler om uførepensjon
til gjenlevende ektefelle tilpasset ny uføretrygd.
I Prop. 130 L (2010–2011) ble det foreslått
at det i ny uføretrygd ikke skal gis gjenlevendefordeler som en
del av uføretrygden. Det ble videre foreslått at personer som har
fått innvilget uførepensjon med gjenlevendefordeler etter dagens
regler, skal få videreført disse fordelene som et eget tillegg til
uføretrygden. Stortinget sluttet seg til dette, jf. Innst. 80 L
(2011–2012). Stortinget har ikke tatt stilling til hvilke regler som
skal gjelde for nye tilfeller av uføre som er gjenlevende etter
at ny uføretrygd er innført.
Som en del av pensjonsreformen skal folketrygdens
ytelser til gjenlevende ektefeller utredes. Før det er bestemt hvordan
ytelsene til gjenlevende skal være i fremtiden, er det nødvendig
å tilpasse dagens regelverk som følge av ny uføretrygd.
Det foreslås at bestemmelsen i § 17-11 om at man
ikke har rett til ytelser til gjenlevende ektefelle dersom man har
rett til uførepensjon, videreføres for ny uføretrygd.
Det foreslås at gjenlevendetillegget beregnes som
summen av 50 pst. av egen og avdødes uføretrygd, der også avdødes
uføretrygd beregnes med gjenlevendes trygdetid og sivilstand, fratrukket
egen uføretrygd. Tillegget skal likevel ikke være lavere enn differansen
mellom den avdødes minsteytelse beregnet med avdødes trygdetid og
den gjenlevendes egen uføretrygd. Dersom avdøde hadde rett på en
høyere minsteytelse som ung ufør etter § 12-13 tredje ledd, legges
denne til grunn som avdødes minsteytelse. I beregningen av avdødes
minsteytelse legges likevel gjenlevendes sivilstand alltid til grunn.
Uføre som har arbeidsinntekt over inntektsgrensen,
får uføretrygden redusert etter § 12-14. Det foreslås at gjenlevendetillegget
reduseres på tilsvarende måte ved at tillegget multipliseres med
forholdet mellom den reduserte uføretrygden og uføretrygden uten
inntektsreduksjon.
Det vises til lovforslaget, endringsloven § 12-18.
Det foreslås at avdødes uføretrygd fastsettes
som den ugraderte uføretrygden avdøde ville ha fått, dersom vedkommende
på dødstidspunktet hadde fått rett til uføretrygd, eller den ugraderte
uføretrygden som den avdøde mottok. Det foreslås videre at dersom
den avdødes trygdetid var fastsatt etter § 12-12 tredje ledd andre
punktum, skal den fastsettes på nytt dersom det fastsettes et nytt uføretidspunkt.
Se forslag til endringsloven § 12-18 tredje ledd.
Videre foreslås det at avdødes uføretrygd skal beregnes
som 66 pst. av et særskilt fastsatt beregningsgrunnlag (begrenset
opp til 6 G) i tilfeller der avdøde var 67 år eller eldre på dødstidspunktet.
Ved fastsettelsen av dette beregningsgrunnlaget legges den avdødes
sluttpoengtall til grunn. Opptjening til og med kalenderåret før
dødsfallet regnes med. Beregningsgrunnlaget skal fastsettes som
den inntekt som gir dette sluttpoengtallet, begrenset opp til 6 G.
Se forslag til endringsloven § 12-18 fjerde ledd.
Det foreslås at dersom avdøde var yngre enn
67 år og mottok full alderspensjon på dødstidspunktet, kan beregningsgrunnlaget
til avdøde fastsettes på tilsvarende måte som når avdøde var 67 år
eller eldre. Se forslag til endringsloven § 12-18 femte ledd.
Det foreslås at avdødes uføretrygd avledes av avdødes
sluttpoengtall, på samme måte som for avdøde som var 67 år eller
eldre på dødstidspunktet. Se forslag til endringsloven § 12-18 sjette
ledd.
Det foreslås at det nye gjenlevendetillegget
tidsbegrenses for den enkelte til fem år, det vil si at en person
som får innvilget et slikt tillegg har rett til å beholde det i
inntil fem år.
Det vises til lovforslaget, endringsloven § 12-18.
Det presiseres at det foreslåtte gjenlevendetillegget
kun gjelder nye tilfeller. De som har fått innvilget uførepensjon
med gjenlevendefordeler før ny uføretrygd trer i kraft, skal få
konvertert gjenlevendefordelen som et eget tillegg. Slike tillegg
er ikke tidsavgrenset.
Det foreslås at det nye gjenlevendetillegget
trer i kraft samtidig med ny uføretrygd og skal gjelde for nye tilfeller.
Nye tilfeller betyr personer som blir uføre og/eller at ektefellen
dør etter innføringen av ny uføretrygd.
For personer som er uføre og gjenlevende ektefelle
før innføringen av ny uføretrygd, skal gjenlevendefordelen konverteres
som et eget tillegg til uføretrygden.
Med forslaget til nytt gjenlevendetillegg ville anslagsvis
50 pst. av søkerne fått et gjenlevendetillegg. Det foreslåtte tillegget
vil utgjøre anslagsvis 30 700 kroner i gjennomsnitt. Med en årlig
tilstrømning av 700 nye søknader kan helårseffekten av utgiftene
til gjenlevendetillegg anslås til 10,7 mill. kroner (når vi ser
bort fra avgang) og de totale utgiftene til nye gjenlevende kan
anslås til 16,1 mill. kroner i 2016.
Hvis dagens regler hadde blitt videreført, ville helårseffekten
av økt uførepensjon til nye gjenlevende vært 23,9 mill. kroner årlig
(når vi ser bort fra avgang) og de totale utgiftene til nye gjenlevende
vært 35,8 mill. kroner i 2016. Samlet vil derfor utgiftene til det
foreslåtte gjenlevendetillegget bli lavere enn utgiftene med en videreføring
av dagens gjenlevendefordel.
Det antas at forslaget til nytt gjenlevendetillegg ikke
vil føre til nevneverdig merarbeid for Arbeids- og velferdsetaten.
Sammenliknet med en videreføring av dagens beregningsregler for gjenlevendefordelen
parallelt med innføringen av ny uføretrygd, er gjenlevendetillegget
som foreslås enklere og vil ha mindre administrative konsekvenser.
Komiteen viser til
Stortingets vedtak i endringsloven om at det i ny uføretrygd ikke
lenger skal gis gjenlevendefordeler som en del av uføretrygden.
Gjenlevendefordeler på tidspunktet for overgang fra uførepensjon
til ny uføretrygd videreføres som et eget tillegg til uføretrygden. Komiteen viser
videre til at det som en del av pensjonsreformen skal foretas en
utredning av folketrygdens ytelser til gjenlevende ektefeller, men
at denne utredningen ennå ikke foreligger, og at det derfor vil
ta tid før nødvendige lovvedtak er på plass. Komiteen merker
seg at regjeringen derfor foreslår en midlertidig videreføring av
en gjenlevendefordel til uføretrygden, som tilstås den enkelte for
en periode på fem år.
Komiteen har merket seg at en
del av høringsinstansene har påpekt at forslaget til regler for
beregning av fremtidig midlertidig gjenlevendefordel vil gi lavere
ytelser enn dagens regler. Komiteen viser til proposisjonen,
der det fremgår at det foreslåtte tillegget blir lavere for mange
kombinasjoner av avdødes og gjenlevendes tidligere inntekt, men
at dette hovedsakelig gjelder i de tilfeller hvor gjenlevende har hatt
tidligere inntekt over 6 G og dessuten minst like høy inntekt som
avdøde. Komiteen gir sin tilslutning til regjeringens
forslag, men vil samtidig understreke betydningen av å få på plass nye,
permanente regler så raskt som mulig.
I dette kapitlet foreslår departementet nye
harmoniserte regler om reduksjon og bortfall av ytelser fra folketrygden
under institusjonsopphold og straffegjennomføring.
Når personer som mottar ytelser fra folketrygden samtidig
oppholder seg i helseinstitusjon under statlig eller fylkeskommunalt
ansvar eller i en av kriminalomsorgens anstalter med fri kost og losji,
skal ytelsen reduseres etter nærmere regler gitt i folketrygdloven.
Begrunnelsen for disse reglene er at det ikke er rimelig at en pensjonist skal
kunne motta uavkortede ytelser over lang tid samtidig som staten
betaler for kost og losji. Ytelsen skal ikke reduseres ved opphold
i somatiske sykehusavdelinger, fordi slike opphold er av kortere
varighet.
Folketrygdens regler om reduksjon av ytelser under
institusjonsopphold gjelder heller ikke ved opphold i kommunale
sykehjem mv. Under slike opphold betaler den innlagte vederlag i
henhold til forskrift 16. desember 2011 nr. 1349 om egenandel for
kommunale helse- og omsorgstjenester gitt med hjemmel i helse- og
omsorgstjenesteloven.
Som følge av innføring av ny uføretrygd og ny alderspensjon
i folketrygden er det behov for endringer i regelverket for reduksjon
av folketrygdens ytelser ved opphold i helseinstitusjon og under
straffegjennomføring. Departementet gjør nærmere rede for bakgrunnen
for endringsforslagene i punkt 5.1.2. I avsnitt 5.2 omtales gjeldende
regler og forslag til lovendringer ved opphold i helseinstitusjoner,
mens avsnitt 5.3 omhandler opphold i en av kriminalomsorgens anstalter.
Regler om unntak fra reduksjonsbestemmelsene er nærmere omtalt i
avsnittene 5.4 og 5.5. I avsnitt 5.6 foreslås det en hjemmel for
departementet til å gi forskrifter med utfyllende bestemmelser om
blant annet beregningen av den reduserte ytelsen.
Endringene i folketrygdens regler om reduksjon av
ytelser under institusjonsopphold eller under straffegjennomføring
gjør det nødvendig med visse endringer i andre lover, som i dag
henviser til reglene i folketrygden. Disse endringene er nærmere
omtalt i avsnitt 5.7. Departementet redegjør nærmere for de økonomiske
og administrative konsekvensene i avsnitt 5.8. Forslaget til ikrafttredelse
og overgangsregler framgår av avsnitt 5.9.
Det foreslås at reduksjonsreglene skal gjelde
for opphold i institusjon med fri kost og losji under statlig ansvar.
Dette samsvarer ikke fullt ut med dagens regler, men det er i dag
ingen fylkeskommunale institusjoner innenfor spesialisthelsetjenesten.
Med institusjoner under statlig ansvar menes også private institusjoner
hvor det offentlige betaler for oppholdet, inkludert kost og losji.
Det foreslås også at opphold i somatiske sykehusavdelinger
ikke skal medføre reduksjon i ytelser. Dette er en videreføring
av dagens regler.
Det vises til lovforslaget, folketrygdloven
§ 16-11 første ledd, § 17-13 første ledd, § 18-8 første ledd, § 19-21
første ledd og § 20-22 første ledd og endringsloven § 12-19 første
ledd.
Det foreslås at det skal gis full ytelse i innleggelsesmåneden
og de tre neste månedene. Deretter skal ytelsen reduseres i henhold
til de foreslåtte reduksjonsreglene. Dette samsvarer med avkortingsreglene
for arbeidsavklaringspenger og sykepenger.
Forslaget gjør det administrativt enklere for
Arbeids- og velferdsetaten, samtidig som reglene harmoniseres og
bidrar til likebehandling ved at omregning nå skal skje på et bestemt
(felles) tidspunkt for alle mottakere, uavhengig av en forutgående
vurdering av hvor lenge man tror vedkommende vil være på institusjonen.
Det vises til lovforslaget, folketrygdloven
§ 16-11 andre ledd, § 17-13 andre ledd, § 18-8 andre ledd, § 19-21
andre ledd og § 20-22 andre ledd og endringsloven § 12-19 andre
ledd.
Dersom pensjonisten eller den uføretrygdede
innen tre måneder etter utskrivingen blir innlagt på nytt i institusjon,
foreslås det at redusert ytelse skal gis fra og med måneden etter
at det nye oppholdet tar til. Dette samsvarer med dagens regler.
Forslaget forutsetter at den forrige innleggelsen medførte redusert
ytelse.
Det vises til lovforslaget, folketrygdloven
§ 16-11 fjerde ledd, § 17-13 fjerde ledd, § 18-8 sjette ledd, § 19-21
fjerde ledd, § 20-22 fjerde ledd og endringsloven § 12-19 fjerde
ledd.
Det foreslås at ytelsen gis fullt ut igjen etter
lovens vanlige bestemmelser fra og med utskrivingsmåneden, det vil
si den ytelsen vedkommende mottok før den ble redusert (men oppjustert
med eventuelle årlige reguleringer). Dette samsvarer med dagens
regler i kapittel 3. For arbeidsavklaringspenger gis ytelsen fullt
ut igjen fra og med dagen etter utskrivingsdagen. Denne forskjellen
skyldes at arbeidsavklaringspenger gis per dag, mens pensjoner og
ny uføretrygd gis per måned, jf. folketrygdloven § 22-10.
Det vises til lovforslaget, folketrygdloven
§ 16-11 fjerde ledd, § 17-13 fjerde ledd, § 18-8 sjette ledd, § 19-21
fjerde ledd og § 20-22 fjerde ledd og endringsloven § 12-19 fjerde
ledd.
Det foreslås i hovedsak samme reduksjonsregler for
alle ytelser.
Den nye uføretrygden beregnes som 66 pst. av tidligere
inntekt til forskjell fra dagens uførepensjon som består av grunnpensjon
og tilleggspensjon/særtillegg.
Det foreslås at redusert ytelse skal utgjøre
14 pst. av uføretrygden. Satsen erstatter 25 pst. av folketrygdens
grunnbeløp og 10 pst. av tilleggspensjonen som gjelder i dag.
I tillegg foreslås det å videreføre dagens minstegaranti
på 45 pst. av grunnbeløpet (38 360 kroner per 1. mai 2013), men
at uføretrygden likevel ikke skal utgjøre mer enn vedkommende har
rett til etter lovens vanlige bestemmelser. Det vises til at minstegarantien
er begrunnet i at uføretrygden på samme måte som uførepensjonen
blir forholdsmessig redusert ved mindre enn 40 års trygdetid.
Uføre med tidligere inntekt under 5 ganger grunnbeløpet
vil omfattes av minstegarantien på 45 pst. av grunnbeløpet, fordi
dette gir en høyere ytelse enn det 14 pst. av uføretrygden gir i
disse tilfellene. Minstegarantien er lavere enn innslagspunktet
for trygdeavgiften (39 600 kroner), slik at ytelsen vil være den
samme før og etter skatt. For uføre med tidligere inntekt mellom
5 og 6 ganger grunnbeløpet vil hovedreglen gi en høyere ytelse enn
minstegarantien.
Forslaget betyr samlet sett at dagens nivå på
en redusert uføreytelse (etter skatt) blir om lag uendret.
Personer som er født i 1954 eller senere får
sin pensjon helt eller delvis beregnet i ny alderspensjon hvor pensjonen
består av inntektspensjon og eventuelt garantipensjon. Reglene for
omregning av pensjon ved opphold på institusjon må derfor tilpasses
til ny alderspensjon.
Det foreslås at redusert ytelse skal utgjøre
14 pst. av alderspensjonen. I tillegg foreslås det en minstegaranti
på 22,5 pst. av garantipensjonen med høy sats, det vil si 37 790
kroner (per 1. mai 2013). Alderspensjonen skal likevel ikke utgjøre mer
enn vedkommende har rett til etter lovens vanlige bestemmelser.
Alderspensjonister med 40 opptjeningsår med
5 ganger grunnbeløpet i inntekt får minstegarantien. Alderspensjonister
med 40 opptjeningsår med inntekt mellom 5 og 7,1 ganger grunnbeløpet,
får 14 pst. av inntektspensjonen. Alderspensjonister betaler ikke
skatt for såpass lave ytelser, slik at den reduserte alderspensjonen
vil være lik før og etter skatt.
Forslaget betyr samlet sett at dagens nivå på
en redusert alderspensjon blir om lag uendret.
For pensjon til gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier,
barnepensjon og alderspensjon etter kapittel 19 vil beregningsmåten
med pensjonskomponentene grunnpensjon og tilleggspensjon/særtillegg
fortsatt gjelde. Forslag til nye reduksjonsregler ved institusjonsopphold
er også overførbar til disse pensjonsytelsene. Det er hensiktsmessig
å harmonisere og forenkle de ulike avkortingsreglene i størst mulig
grad.
For alderspensjon etter kapittel 19 foreslås
det at den reduserte ytelsen skal utgjøre 14 pst. av ytelsen, dersom
dette gir et høyere beløp enn minstegarantien. Minstegarantien skal
utgjøre 45 pst. av folketrygdens grunnbeløp, bortsett fra for alderspensjon
etter kapittel 19, som under institusjonsopphold minst skal utgjøre
22,5 pst. av minste pensjonsnivå (høy sats), det vil si 37 790 kroner
(per 1. mai 2013). Dagens nivå på den reduserte ytelse vil i stor
grad videreføres. For ytelser til gjenlevende ektefelle og tidligere
familiepleier vil minstegarantien tilsvarende 45 pst. av folketrygdens
grunnbeløp, alltid gi en høyere ytelse enn 14 prosent-regelen. Det
er derfor tilstrekkelig å gi en beregningsregel om minstegaranti
for disse to gruppene.
Samme beregningsregler vil gjelde for barnepensjon
i de tilfeller barnet har mistet begge foreldre. I de tilfeller
barnet har mistet en av foreldrene skal redusert barnepensjon utgjøre
10 pst. av grunnbeløpet.
Det vises til lovforslaget, folketrygdloven
§ 16-11 andre ledd, § 17-3 andre ledd, § 18-8 tredje og fjerde ledd,
§ 19-21 andre ledd og § 20-22 andre ledd og endringsloven § 12-19
andre ledd.
I forbindelse med straffegjennomføring foreslås det
at reglene skal gjelde ved varetektsfengsling og ved utholdelse
av straff eller særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen. Dette
vil i praksis si fengsler der den innsatte har fri kost og losji. Dette
samsvarer med dagens regler.
Det vises til lovforslaget, folketrygdloven
§ 16-12 første ledd første punktum, § 17-14 første ledd første punktum,
§ 18-9 første ledd, § 19-22 første ledd første punktum og § 20-23
første ledd første punktum og endringsloven § 12-20 første ledd
første punktum.
Det foreslås at det ikke gis rett til utbetaling
av ytelse for den som sitter i varetekt, soner straff eller utholder
særreaksjoner i anstalt under kriminalomsorgen.
Dette er i tråd med regelverket for arbeidsavklaringspenger
og sykepenger. Forslaget innebærer en innstramming for pensjonister
og uføretrygdede under straffegjennomføring, som etter dagens regler
vil få ytelsen redusert på linje med opphold i institusjon.
Det vises til lovforslaget, folketrygdloven
§ 16-12 første ledd første punktum, § 17-14 første ledd første punktum,
§ 18-9 første ledd, § 19-22 første ledd første punktum og § 20-23
første ledd første punktum og endringsloven § 12-20 første ledd
første punktum.
Det foreslås at forslaget om stans av ytelse
ved straffegjennomføring ikke skal gjelde når straff gjennomføres
utenfor kriminalomsorgens anstalter. Etter dagens regler for arbeidsavklaringspenger
gis ytelsen ved gjennomføring av samfunnsstraff, straffegjennomføring
i medhold av straffegjennomføringsloven § 16 eller betinget dom
dersom vilkårene for arbeidsavklaringspenger for øvrig er oppfylt.
Likeledes gjelder dette ved prøveløslatelse i medhold av straffegjennomføringsloven
§§ 42 flg. I slike tilfeller vil den straffedømte ikke sone straffen
i kriminalomsorgens anstalter (fengsel) og således ikke få kost
og losji dekket av staten, men bo hjemme mens straffen gjennomføres. Det
foreslås at tilsvarende skal gjelde for pensjonsytelsene og uføretrygd.
Det vises til lovforslaget, folketrygdloven
§ 16-12 tredje ledd, § 17-14 tredje ledd, § 18-9 tredje ledd, § 19-22
tredje ledd og § 20-23 tredje ledd og endringsloven § 12-20 tredje
ledd.
Det foreslås at det skal gis ytelse etter lovens vanlige
bestemmelser i innsettelsesmåneden og i den påfølgende måned. Deretter
skal ytelsen stanses. Personer som soner kortere tid vil dermed
beholde ytelsene sine. Dette samsvarer med reglene i dag.
Det foreslås at ytelsene skal kunne gis igjen
etter lovens vanlige bestemmelser fra og med kalendermåneden vedkommende
blir løslatt, det vil si den ytelsen vedkommende mottok før den
falt bort (men oppjustert med eventuelle årlige reguleringer). Dette
samsvarer med dagens regler.
Fra 1. januar 2011 ble det innført regler om
fleksibelt og nøytralt uttak av alderspensjon i folketrygden. Departementet
vil vurdere om det er behov for å foreslå tilpasninger i reglene
om nøytralt fleksibelt uttak av alderspensjon ved institusjonsopphold
og under straffegjennomføring.
Det vises til lovforslaget, folketrygdloven
§ 16-12 første og andre ledd, § 17-14 første og andre ledd, § 18-9
første og andre ledd, § 19-22 første og andre ledd og § 20-23 første
og andre ledd og endringsloven § 12-20 første og andre ledd.
Det foreslås at personer som forsørger ektefelle og/eller
barn under opphold i institusjon, ikke skal få ytelsen redusert.
Dette samsvarer med reglene for arbeidsavklaringspenger og vil være forenklende
for etaten.
Det presiseres at unntak fra reduksjon ved forsørging
av ektefelle skal gjelde for mottakere av uføretrygd etter kapittel
12 og alderspensjon etter kapittel 19 og 20. En slik regel vil ikke
være aktuell for mottakere av barnepensjon, ytelser til tidligere
familiepleier og gjenlevende ektefelle.
Det må stilles krav om faktisk forsørging. Det vises
til proposisjonens kapittel 5.4.4.1 der det gjøres nærmere greie
for hva som menes med faktisk forsørging og selvforsørget.
Det vises til lovforslaget, folketrygdloven
§ 16-11 tredje ledd, § 17-13 tredje ledd, § 19-21 tredje ledd og
§ 20-22 tredje ledd og endringsloven § 12-20 tredje ledd.
Det foreslås at personer som utholder straff
i kriminalomsorgens anstalter og som forsørger barn, likevel skal
ha rett til delvis utbetalt ytelse under straffegjennomføringen.
Det foreslås at ytelsen skal utbetales med 50 pst. når den innsatte
forsørger barn.
Det er noe usikker på om en slik ordning er tilstrekkelig
treffsikker når det gjelder å skåne barna for de økonomiske belastninger
som foreldres soning i fengsel kan påføre. Departementet vil vurdere
om det kan være andre ordninger som bedre kan sikre barna god forsørging,
selv om den ene forelderen utholder straffesanksjoner i fengsel.
Det foreslås at det ikke gis unntak ved forsørging av
ektefelle.
Det vises til lovforslaget, folketrygdloven
§ 16-12 første ledd andre punktum, § 17-14 første ledd andre punktum,
§ 19-22 første ledd andre punktum og § 20-23 første ledd andre punktum og
endringsloven § 12-20 første ledd andre punktum.
Det foreslås at Arbeids- og velferdsetaten skal kunne
bestemme at ytelsene ikke skal reduseres eller reduseres mindre
ved faste og nødvendige utgifter til bolig under opphold i institusjon
og er en videreføring av dagens bestemmelser. Forslaget innebærer
allikevel en klar avgrensning mot andre utgifter enn boligutgifter.
Forslaget om å begrense unntaksregelen til kun boligutgifter, er
imidlertid i det alt vesentlige i tråd med gjeldende praksis.
Arbeids- og velferdsetaten bør foreta en konkret vurdering
av hvor mye ytelsen skal reduseres. Det er lagt vekt på i størst
mulig grad å videreføre dagens unntaksbestemmelse ved faste og nødvendige
utgifter.
Det vises til lovforslaget, folketrygdloven
§ 16-11 tredje ledd, § 17-13 tredje ledd, § 18-8 femte ledd, § 19-21
tredje ledd og § 20-22 tredje ledd og endringsloven § 12-19 tredje
ledd.
Det foreslås at ytelsene faller bort for personer under
straffegjennomføring selv om vedkommende har faste og nødvendige
utgifter til bolig. Dette er i tråd med dagens regler for arbeidsavklaringspenger.
Det vises til lovforslaget, folketrygdloven
§§ 16-12, 17-14, 18-9, 19-22 og 20-23 og endringsloven § 12-20.
Det foreslås at det gis hjemler til å gi regler
om anvendelsen av de aktuelle bestemmelsene i forskrift, herunder
videreføring av dagens forskriftshjemmel i § 3-27 om at departementet
kan bestemme at reduksjon skal gjelde for personer innlagt i andre
institusjoner, og gjøre unntak for visse institusjoner og bestemte
persongrupper.
Det vises til proposisjonens kapittel 5.7 der
det redegjøres for de lovtekniske endringene.
De foreslåtte endringene vil, for personer som oppholder
seg på institusjon, gi om lag de samme ytelsene som i dag. Personer
som er under straffegjennomføring eller i varetekt vil med forslaget
ikke ha rett på en ytelse, med mindre de forsørger barn. Da utbetales
det 50 pst. av ytelsen.
Det antas at endringene på grunn av overgangsreglene
ikke vil få store budsjettmessige konsekvenser på kort sikt. Det
anslås at det er flere pensjonsmottakere som oppholder seg i straffeinstitusjoner
enn i helseinstitusjon under statlig ansvar. Forslaget om at innsatte
ikke skal ha rett på en (redusert) ytelse, vil derfor antakelig
gi en større innsparing enn merutgiftene knyttet til forslaget om
en noe lengre tid med uredusert ytelse for personer med opphold
i institusjon. På lengre sikt vil endringene dermed kunne gi en innsparing.
Administrativt vil forslagene være forenklende for
etaten og antas derfor å medføre administrative innsparinger på
sikt.
Det foreslås at de nye reglene trer i kraft
samtidig med ny uføretrygd i folketrygden, etter planen 1. januar
2015.
Pensjonister som per 31. desember 2014 får redusert
ytelsen på grunn av opphold i institusjon under statlig ansvar,
skal i utgangspunktet fortsatt få ytelsen regulert etter gamle regler.
Det vil kunne bli administrativt krevende og innebære store kostnader
forbundet med to parallelle regelsett. Det foreslås derfor at personer
som er innlagt i institusjon per 31. desember 2014 blir omfattet
av nye regler, men at de likevel vil få minst det samme i ytelse
(nominelt) som de ville fått etter gamle regler.
Pensjonister som er under straffegjennomføring eller
i varetekt vil med det nye forslaget ikke ha rett til å få ytelsen
utbetalt. Det foreslås imidlertid overgangsbestemmelser som sikrer
at personer som er innsatt i en av kriminalomsorgens anstalter på
ikrafttredelsestidspunktet, får utbetalt en (redusert) ytelse ut
soningen som minst tilsvarer ytelsen (nominelt) som de ville ha fått
etter gamle regler.
Det gis forskrifter med overgangsregler for
personer som per 31. desember 2014 er innlagt i institusjon eller
innsatt i en av kriminalomsorgens anstalter.
Det vises til lovforslaget, avsnitt XXII nr.
2.
Komiteen viser til
proposisjonen, der det fremgår at folketrygdloven i dag har forskjellige regler
for reduksjon i ytelser under opphold i institusjon og i kriminalomsorgens
anstalter. Det er dessuten ulike regler med henhold til beregningsmåte,
omregningstidspunkt, unntak ved forsørgeransvar og faste utgifter
og konsekvenser ved straffegjennomføring for ulike ytelser. I flere
av bestemmelsene er beregningsreglene knyttet til grunnpensjon og
tilleggspensjon. Eksisterende regler kan derfor ikke benyttes for
ny uføretrygd og ny alderspensjon.
Komiteen støtter regjeringens
intensjoner om mest mulig ensartede regler for alle ytelser, når det
gjelder innleggelse i institusjon, herunder at det skal gis full
ytelse i innleggelsesmåneden og de tre neste månedene, slik dagens
regler er for arbeidsavklaringspenger og sykepenger. Komiteen har
også merket seg at forslagene medfører at reduksjonen i ytelsene
stort sett videreføres på dagens nivå, men at det foreslås en endring
i særreglene for forsørgelse fra dagens tillegg for forsørgelse
til en ny regel om at det ikke lenger skal foretas reduksjon i ytelsen. Komiteen gir sin
tilslutning til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til høringssvar
fra Mental Helse til departementets høringsbrev av 31. januar 2014,
der organisasjonen krever likebehandling av personer som er innlagt
i somatiske og psykiatriske sykehusavdelinger. Disse medlemmer har
forståelse for at slik forskjellsbehandling kan oppleves som diskriminerende og
mener at dette spørsmålet bør utredes nærmere.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene
av å likebehandle personer som er innlagt i psykiatriske sykehusavdelinger
med personer som er innlagt i somatiske sykehusavdelinger, slik
at begge pasientgrupper fritas for reduksjon i sine ytelser fra
folketrygden. Regjeringen bes om å komme tilbake til Stortinget
på egnet måte, med en vurdering av hel, eventuelt delvis likebehandling.»
Komiteen viser til
at regjeringen foreslår en ny generell regel om at ytelser til tidligere
familiepleier, gjenlevende ektefelle, barnepensjon, ny uføretrygd,
alderspensjon etter kap. 19 og ny alderspensjon etter kap. 20, heretter
skal inndras under opphold i kriminalomsorgens anstalter, slik det
i dag gjelder for sykepenger og arbeidsavklaringspenger. Ytelsene
foreslås utbetalt i innsettelsesmåneden og måneden etter, men med bibehold
av 50 pst. av ytelsen når vedkommende forsørger barn. Ytelsene skal
ikke inndras ved straffegjennomføring utenfor kriminalomsorgens
anstalter. Komiteen merker seg at det fortsatt skal
tas hensyn til personer i institusjon som har nødvendige utgifter
til bolig, men at det ikke skal tas hensyn til faste og nødvendige
utgifter til bolig for personer i kriminalomsorgens anstalter, slik
det i dag er for arbeidsavklaringspenger.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, støtter regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens
forslag om at ytelser til tidligere familiepleier, gjenlevende ektefelle,
barnepensjon, ny uføretrygd, alderspensjon etter kapittel 19 og
ny alderspensjon etter kapittel 20 skal likestilles med sykepenger
og arbeidsavklaringspenger og falle bort ved straffegjennomføring
i en av kriminalomsorgens anstalter. Disse medlemmer viser
til regjeringens begrunnelse, som er likebehandling av pensjonister
og yrkesaktive, og mener at det er et relevant argument. Disse
medlemmer viser samtidig til at flere av høringsinstansene
til departementets høringsbrev av 31. januar 2014, har påpekt at
disse ytelsene er opptjente rettigheter, uavhengig av de handlingene
som har ført til straffereaksjonen. Disse medlemmer vil,
etter en samlet vurdering av de ulike argumentene, gå imot regjeringens
forslag på dette punktet.
Det foreslås her endringer i folketrygdloven § 19-8
og gjelder minste pensjonsnivå for personer som lever sammen med
en som mottar uføretrygd.
Det foreslås at alderspensjonister som lever
sammen med en som mottar uføretrygd, skal ha rett til minste pensjonsnivå
med ordinær sats.
Det vises til lovforslaget, folketrygdloven
§ 19-8 tredje og fjerde ledd.
Som en konsekvens av forslaget foreslås det
en justering av forskriftshjemmelen i folketrygdloven § 3-3 åttende
ledd. I henhold til denne bestemmelsen kan departementet gi forskrifter om
beregning av særtillegg og om minste samlede pensjonsnivå til ektepar
når den ene ektefellen har uførepensjon og den andre har alderspensjon.
Det foreslås at forskriftshjemmelen begrenses til å gjelde beregning
av særtillegg.
Det vises til lovforslaget, folketrygdloven
§ 3-3 åttende ledd.
Forslaget berører bare personer som har alderspensjon
beregnet etter folketrygdloven kapittel 19 som fases ut over tid,
og som lever sammen med en som mottar uføretrygd. Personer som vil få
alderspensjon etter kapittel 20, blir ikke berørt fordi satsen for
minstepensjonen (garantipensjonen) er felles for alle gifte/samboende. Forslaget
vil derfor ha midlertidige budsjettvirkninger.
Fordi det er en liten gruppe som omfattes, påvirkes
folketrygdens utgifter relativt lite av forslaget, og det anslås
at forslaget vil føre til at folketrygdens utgifter øker med 11–12
mill. kroner i 2015. Utgiftene vil deretter gradvis reduseres fordi
nye opptjeningsregler i folketrygden (kapittel 20) fases gradvis
inn fra 2016.
Forslaget vil innebære en forenkling av regelverket
og vil også gi noe lavere kostnader til systemtilpasninger enn en
mer komplisert regel ville gjort.
Komiteen viser til
regjeringens forslag om endringer i minste pensjonsnivå for alderspensjonister
som lever sammen med en person som mottar uføretrygd, fra lav sats
til ordinær sats. Komiteen viser til at en videreføring
av lav sats for disse alderspensjonistene ville gitt en utilsiktet
nedgang i ytelsene, og støtter regjeringens forslag.
Det foreslås at uføre født fra og med 1948 ikke skal
gis skjermingstillegg til alderspensjonen.
Det synes klart at uføre, selv uten skjermingstillegg
til alderspensjonen, på kort sikt får en relativt god alderspensjon
sammenliknet med den alderspensjonen de som ikke blir uføre får. Det
foreslås på denne bakgrunn at uføre ikke skal gis skjermingstillegg
ved overgang til alderspensjon. Uføre som har gått over på alderspensjon
og har fått innvilget et skjermingstillegg, skal få beholde dette.
Uføre i hvert årskull skal behandles likt. Det foreslås at loven
endres slik at skjermingstillegget ikke gis til uføre født i årene
1948–1951. Forslaget har dermed ingen betydning for de som allerede
mottar skjermingstillegg eller personer født i 1947 som får skjermingstillegg
i løpet av 2014 eller januar 2015.
Det vises til lovforslaget, folketrygdloven
§ 19-9 a.
Selv om uføre på kort sikt får en god alderspensjon
sammenliknet med de som ikke blir uføre, kan dette endres over tid.
Det legges til grunn at uføres alderspensjon skal stå i et rimelig
forhold til den alderspensjonen arbeidsføre får, og det kan derfor
senere bli behov for å vurdere reglene for alderspensjon til uføre
på nytt.
Utgiftene til skjermingstillegg anslås til 45
mill. kroner i 2013 og 79 mill. kroner i 2014, gitt gjeldende grunnbeløp.
Forslaget om å avvikle skjermingstillegget for nye tilfeller fra
og med 1948-kullet, vil ha budsjettvirkning fra og med februar 2015
og anslås å gi en innsparing i 2015 på 25 mill. kroner. Innsparingen
vil øke til 272 mill. kroner i 2019, som er det første året med
helårsvirkning for alle årskullene til og med 1951-kullet.
Komiteen viser til
Innst. 80 L (2011–2012) jf. Prop. 130 L (2010–2011). I proposisjonen
foreslo daværende regjering Stoltenberg II, at uføres alderspensjon
i utgangspunktet skulle levealdersjusteres etter samme regler som
yrkesaktives alderspensjon, men at årskullene 1944–1951 fra 2011
skulle få en delvis skjerming for virkningen av levealdersjusteringen
med 0,25 prosentpoeng fordi det knyttet seg usikkerhet til hvordan
arbeidsføre ville tilpasse seg de nye reglene. I 2018 skulle det
så vurderes hvordan skjermingen skulle videreføres, basert på arbeidsføres
faktiske tilpasning til den nye levealdersjusteringen og utviklingen
i antall uføre. Begrunnelsen fra daværende regjering var at grunnlaget
for en permanent regel var for spinkelt. Regjeringen Solberg foreslår
nå, med utgangspunkt i Sundvolden-erklæringen, å oppheve ordningen
med skjermingstillegg for uføre født fra og med 1948. Det innebærer
at uføres alderspensjon heretter levealdersjusteres på samme måte
som alderspensjonen til arbeidsføre.
Komiteen viser til Stortingets
høring i saken, der Landslaget for offentlige pensjonister (LOP) ber
om at Stortinget opprettholder sitt tidligere vedtak om delvis skjerming
og ny vurdering før 2018, da man på det tidspunktet vil ha bedre kunnskap
om hvordan arbeidsføre faktisk tilpasser seg den nye levealdersjusteringen
av alderspensjonen. LOPs begrunnelse er at uføre får en dobbelt
ulempe ved at de har lavere inntekt enn yrkesaktive i tiden før
alderspensjonering, samtidig som de er avskåret fra muligheten til
å jobbe lenger for å motvirke effekten av levealdersjusteringen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, støtter
de synspunktene LOP fremmet i høringen. Flertallet viser
i den forbindelse til Stortingets vedtak 12. desember 2011, der Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Venstre ga sin tilslutning til regjeringen Stoltenberg II sitt forslag
om delvis skjermingstillegg i alderspensjonen til uføre født 1947–1951,
med ny vurdering i 2018. Flertallet støtter derfor
ikke regjeringens forslag til endringer i folketrygdlovens § 19-9
a, overskrift og første ledd.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at det ved behandlingen
av Prop. 130 L (2010–2011) og nå synes å være bred enighet om det
overordnede målet om at det er svært viktig at uføres alderspensjon skal
stå i et rimelig forhold til arbeidsføres gjennomsnittlige alderspensjon.
Uenigheten synes derfor å dreie seg om hvorvidt det
er ønskelig å gi et skjermingstillegg nå.
Disse medlemmer viser til at
et mindretall av de arbeidsføre står i arbeid til etter fylte 67
år, mens uføre får opptjening til fylte 67 år og i tillegg et skjermingstillegg
til alderspensjonen. Disse medlemmer mener dette
ikke er forenlig med arbeidslinjen og kan ikke se at dette er en rimelig
ordning når det synes klart at uføre får en relativt god alderspensjon
sammenliknet med den alderspensjonen de som ikke blir uføre får.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres
følgende endringer:
I § 19-9 a gjøres følgende endringer:
Overskriften skal lyde:
§ 19-9 a. Overgang fra
uførepensjon til alderspensjon for personer født i 1944–1947
§ 19-9 a første ledd første punktum skal lyde:
Personer som er født i 1944–1947 og
som mottok uførepensjon ved fylte 67 år, får et tillegg til alderspensjonen.»
Det foreslås her nødvendige endringer i folketrygdloven
og andre lover som følge av at uførepensjonen er vedtatt avløst
av uføretrygd ved lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven
(ny uføretrygd og alderspensjon til uføre).
De vedtatte endringene medførte at bestemmelser
i folketrygdloven som er nødvendig for å beregne pensjon og overgangsstønad
til gjenlevende ektefelle, ble opphevet. Disse endringene skal etter
planen tre i kraft fra 1. januar 2015. Inntil det er fastsatt nye
regler for ytelser til gjenlevende ektefelle, herunder beregningsregler,
er det nødvendig å videreføre de tidligere bestemmelsene. Det også
foreslått andre lovtekniske endringer i folketrygdloven.
Det er også nødvendig å justere lov 25. juni
2010 nr. 28 om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse,
slik at gjeldende beregningsregler for avtalefestet pensjon blir
videreført. Det samme gjelder for overgangsordningen i kapittel
4 i lov 19. februar 2010 nr. 5 om statstilskott til arbeidstakere
som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven).
Det foreslås at ordet «uførepensjon» erstattes
av «uføretrygd» i en rekke lovbestemmelser.
Det foreslås også enkelte justeringer i lov 29. april
2005 nr. 21 om supplerande stønad for personar med kort butid i
Noreg, samt en lovteknisk justering av bestemmelsen om sykepenger
på grunnlag av dagpenger under arbeidsledighet.
Det vises til proposisjonens kapittel 8 der
det er nærmere redegjort for disse endringene.
Komiteen viser til
at kapitlet omhandler nødvendige endringer i folketrygdloven og
andre lover som følge av at uførepensjonen avløses av uføretrygd. Komiteen viser
til proposisjonen og har ingen merknader.
Det foreslås her endringer i:
lov 6. juli 1957
nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser (samordningsloven),
lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering
for militærpersoner,
lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering
for sivilpersoner og hjemmestyrkepersonell
lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd.
Endringene skyldes omleggingen av uføreordningene
i de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene til nettoordninger,
og innføringen av ny uføretrygd i folketrygden.
Samordningsloven omfatter fire hovedgrupper pensjonsordninger
og trygder: folketrygden, personskadetrygdene (pensjon etter særlovgivningen
om yrkesskadetrygd og krigspensjonering), de offentlige tjenestepensjonsordningene
og ordninger som yter avtalefestet pensjon. Samordningsloven regulerer
hvor mye samlet pensjon en person kan få samtidig fra to eller flere
av de nevnte pensjons- og trygdeordningene. Det finnes også bestemmelser
om samordning i lovgivningen om krigspensjonering og yrkesskadetrygd.
Det foreslås endringer i samordningslovens omfangsbestemmelser
fordi uførepensjonen i de offentlige tjenestepensjonsordningene
legges om til nettopensjoner. Av samme grunn er det nødvendig med
justeringer i reglene for samordning der en person har rett til
pensjon fra flere tjenestepensjonsordninger og samordning av tjenestepensjon
med personskadetrygd.
Personskadetrygdene er bruttopensjoner som skal
samordnes med folketrygden, herunder i enkelte tilfeller med den
nye uføretrygden. Videre vil det være bruttopensjoner fra tjenestepensjonsordningene
som skal samordnes med uføretrygd fra folketrygden. Det gjelder
alderspensjon før 67 år ved særaldersgrense og bruttoberegnede enke-
og enkemannspensjoner.
I tillegg foreslås det enkelte andre justeringer
i samordningsloven, herunder opphevelse av bestemmelser om samordning
av uførepensjon etter 67 år, utveksling av opplysninger mellom pensjons-
og trygdeordninger, samt tekniske justeringer.
Det vil bli gitt forskrifter med overgangsregler for
samordning av pensjoner som utbetales når endringene i lovgivningen
om uføreytelsene i de offentlige tjenestepensjonsordningene, folketrygden
og lovgivningen om personskadetrygd trer i kraft. Et utkast til
forskrift er sendt på høring 21. mars 2014.
Det vises til proposisjonens kapittel 11 der
det er nærmere redegjort for forslagene til endringene når det gjelder:
Justeringer av omfangsbestemmelsen
i samordningsloven
Samordning av tjenestepensjoner og av tjenestepensjon
med personskadetrygd
Samordning av personskadetrygd og tjenestepensjon
med uførepensjon fra folketrygden
Andre justeringer i samordningsloven.
Komiteen viser til
at omleggingen av uføreordningene i de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene
til nettoordninger og innføringen av ny uføretrygd i folketrygden krever
endringer av bestemmelsene om samordning av pensjons- og trygdeytelser
i diverse lover. Enkelte bestemmelser er ikke lenger relevante og
foreslås opphevet. Noen høringsinstanser har påpekt at regelendringene,
kombinert med at uføre heretter skal beskattes som lønnsmottakere,
i mange tilfeller medfører en reduksjon i netto utbetalt ytelse,
sammenlignet med dagens regler. Komiteen viser til
at dette kun vil gjelde for nye tilfeller og støtter regjeringens forslag. Komiteen har
videre merket seg at regjeringen vil vurdere videre noen av synspunktene
som er fremkommet når det gjelder samordning av pensjoner til fraskilte uførepensjonister
med etterlatterettigheter i offentlig tjenestepensjon, samt for
etterlatte med egen bruttoberegnet tjenestepensjon og uføretrygd.
Innføring av netto uførepensjon i de offentlige tjenestepensjonsordningene
medfører at det er nødvendig å justere bestemmelsene om beregning
av enke- og enkemannspensjon når pensjonisten også har egen uførepensjon
fra en offentlig tjenestepensjonsordning.
Det foreslås en justering av bestemmelsene om beregning
av tjenestetid ved enke- og enkemannspensjon. Videre foreslås det
å oppheve bestemmelser som ikke lenger er aktuelle fordi uførepensjon
skal avløses av alderspensjon senest ved 67 år. I tillegg foreslås
det enkelte opprettinger i tjenestepensjonslovene.
Det er vedtatt nye regler for avkorting av uførepensjon
ved arbeidsinntekt og om etteroppgjør. Det foreslås derfor enkelte
presiseringer i reglene om etteroppgjør.
Det vises til proposisjonens kapittel 10 der
det er nærmere redegjort for forslagene til endringene når det gjelder:
Beregning av enke-
og enkemannspensjon når pensjonisten har egen uførepensjon fra en
tjenestepensjonsordning
Beregning av tjenestetid ved enke- og enkemannspensjon
Tilpasninger i reglene om beregning av
alderspensjon ved overgang fra uførepensjon til alderspensjon ved
67 år
Opprettinger i lov om Statens pensjonskasse
og andre lover
Justeringer i reglene om etteroppgjør,
herunder inndriving og avregning av for mye utbetalt uførepensjon
samt innhenting av opplysninger om inntekt.
Forslagene gjelder i hovedsak justeringer av bestemmelser
om ny uføretrygd som ble gitt ved lov 16. desember 2011, jf. Prop.
130 L (2010–2011) Endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og
alderpensjon til uføre). Det vises til de ulike kapitlene i proposisjonen
hvor de økonomiske og administrative konsekvensene av endringsforslagene
er omtalt. Forslagene i proposisjonen vil ikke påvirke anslagene
for de samlede økonomiske og administrative konsekvensene av ny
uføretrygd i nevneverdig grad i forhold til anslagene som tidligere
er presentert for Stortinget.
Stortinget har bestemt at ny uføretrygd i folketrygden
og ny uførepensjon i de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene
skal tre i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.
De vedtatte endringene i folketrygdloven og
lov om Statens pensjonskasse mv. har ikke trådt i kraft og fremgår
derfor av to endringslover. Det foreslås at endringene i de to endringslovene
av lovtekniske hensyn skal tre i kraft straks. Det foreslås videre
at øvrige endringer i proposisjonen her skal tre i kraft fra det
tidspunkt Kongen bestemmer.
Det tas sikte på at alle endringer knyttet til
innføring av ny uføretrygd i folketrygden og ny uførepensjon i de
lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene skal tre i kraft
fra 1. januar 2015.
Komiteen viser til
at det som følge av innføring av netto uførepensjon i de offentlige tjenestepensjonsordningene
er nødvendig å justere bestemmelsene om enke- og enkemannspensjoner
når pensjonisten også har egen uførepensjon fra en offentlig tjenestepensjonsordning.
Videre foreslås det justering av bestemmelsene om beregning av tjenestetid
ved enke- og enkemannspensjon, opphevelse av bestemmelser som ikke
lenger er aktuelle, samt enkelte opprettinger i tjenestepensjonslovene.
I tillegg foreslås regler om etteroppgjør i samsvar med de foreslåtte
tilpasningene for uføretrygd fra folketrygden. Komiteen viser
til proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.
Forslag fra Høyre og Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven
(ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) § 12-8 blir § 12-9 og
skal lyde:
§ 12-9 Fastsetting av inntekt før og etter uførhet
Inntekt før uførhet fastsettes
på grunnlag av pensjonsgivende inntekt, se § 3-15, i de fem siste kalenderårene
før uføretidspunktet, se § 12-8. Gjennomsnittlig inntekt i de tre
beste inntektsårene legges til grunn. Den pensjonsgivende inntekten
som en arbeidstaker har i en deltidsstilling, omregnes til en årsinntekt
i full stilling. For kalenderår med både næringsinntekt og inntekt
som arbeidstaker, skal inntekten som arbeidstakeren har i en deltidsstilling,
likevel ikke omregnes til full stilling. Inntekt for hvert kalenderår
skal ikke settes lavere enn 3,4 ganger grunnbeløpet. For medlemmer
som fyller vilkårene for rett til minsteytelse som ung ufør, se
§ 12-13 tredje ledd, skal inntekt for hvert kalenderår ikke settes
lavere enn 4,5 ganger grunnbeløpet.
Det skal ses bort fra år
da et medlem har fått pensjonsopptjening på grunnlag av omsorgsarbeid
etter folketrygdloven § 3-16 eller 20-8 dersom dette er til fordel
for vedkommende. Året før og året etter slike år anses da å følge
umiddelbart etter hverandre.
For arbeidstakere som har
ett eller flere arbeidsforhold, skal inntekt før uførhet fastsettes
med grunnlag i arbeidstakerens stillingsandel på tidspunktet medlemmet
har rett til å få utbetalt uføretrygden fra (virkningstidspunktet)
omregnet til en årsinntekt i full stilling dersom det er gunstigere
for vedkommende. Arbeidsforholdet må være dokumentert med arbeidsavtale
som inneholder en klart angitt stillingsandel og startdato.
Inntekt etter uførhet fastsettes
til den inntekt han eller hun forutsettes å kunne skaffe seg ved
å utnytte sin restinntektsevne.
Inntekt før og etter uførhet
justeres i samsvar med endringer i grunnbeløpet.
Som inntekt etter paragrafen
her regnes all pensjonsgivende inntekt, se § 3-15.
Departementet kan i forskrift
gi nærmere regler om fastsetting av inntekt før og etter uførhet, herunder
om at visse inntekter ikke skal medregnes.
Forslag 2
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres
følgende endringer:
I § 19-9 a gjøres følgende endringer:
Overskriften skal lyde:
§ 19-9 a. Overgang fra
uførepensjon til alderspensjon for personer født i 1944–1947
§ 19-9 a første ledd første punktum lyde:
Personer som er født i 1944–1947 og
som mottok uførepensjon ved fylte 67 år, får et tillegg til alderspensjonen.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti:
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene av
å likebehandle personer som er innlagt i psykiatriske sykehusavdelinger
med personer som er innlagt i somatiske sykehusavdelinger, slik
at begge pasientgrupper fritas for reduksjon i sine ytelser fra
folketrygden. Regjeringen bes om å komme tilbake til Stortinget
på egnet måte, med en vurdering av hel, eventuelt delvis likebehandling.
Komiteens tilråding til romertall I–XIII, XV–XIX,
XXI og XXII fremmes av en samlet komité.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i folketrygdloven, lov om Statens
pensjonskasse og enkelte andre lover (tilpasninger til ny uføretrygd
i folketrygden og ny uførepensjonsordning for offentlig tjenestepensjon)
I
I lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering
for militærpersoner gjøres følgende endringer:
§ 3 nr. 4 første ledd første punktum
skal lyde:
Får den skadede fri kur og pleie i institusjon under
statlig ansvar, eller i anstalt under kriminalomsorgen, ytes stønad
med uforandret beløp til og med den tredje kalendermåneden etter
den måneden forpleiningen tok til.
§ 3 nr. 4 nytt tredje ledd skal lyde:
Bestemmelsene i første og andre ledd gjelder ikke for
opphold i somatiske sykehusavdelinger.
§ 3 nr. 4 nåværende tredje, fjerde og femte ledd
blir nye fjerde, femte og sjette ledd.
§ 13 tolvte ledd første punktum skal lyde:
Får enken fri kur og pleie i institusjon under
statlig ansvar, eller i anstalt under kriminalomsorgen, ytes stønad
med uforandret beløp til og med den tredje kalendermåneden etter
den måneden da forpleiningen tok til.
§ 13 tolvte ledd fjerde punktum og nytt femte punktum
skal lyde:
For øvrig gjelder bestemmelsene i § 3 nr. 4 fjerde og sjette ledd
tilsvarende. Bestemmelsene i leddet her gjelder ikke for
opphold i somatiske sykehusavdelinger.
§ 15 niende ledd skal lyde:
Til barn som får fri kur og pleie i institusjon
under statlig ansvar, eller i anstalt under kriminalomsorgen, skal
pensjonen etter utløpet av den tredje kalendermåneden etter den
måneden da forpleiningen tok til, utgjøre 37 prosent av
barnepensjonen utenfor institusjon og ikke mindre enn 25 prosent
av folketrygdens grunnbeløp. Barnepensjon til søsken av barn i institusjon
skal omregnes og ytes med det beløp som vedkommende søsken ville
få om de alene var berettiget til barnepensjon. Bestemmelsen i §
3 nr. 4 sjette ledd gjelder tilsvarende. Bestemmelsene
i leddet her gjelder ikke for opphold i somatiske sykehusavdelinger.
§ 18 nr. 1 første ledd skal lyde:
Dersom det ytes invalidepensjon etter
denne lov og pensjon fra folketrygden som inneholder tilleggspensjon, skal
den delen av tilleggspensjonen som svarer til uføregraden på grunn
av krigsskade, gå til fradrag i invalidepensjonen.
Er pensjonsgivende inntekt i folketrygden større enn invalidens
fulle krigspensjon tillagt 50 prosent, skal fradragsbeløpet svare til
tilleggspensjon beregnet på grunnlag av fullpensjonen tillagt 50
prosent. For øvrig gjelder lov om samordning av pensjons-
og trygdeytelser 6. juli 1957 nr. 26 (samordningsloven) § 24.
§ 18 nr. 1 andre ledd oppheves.
§ 18 nr. 1 nåværende tredje ledd blir andre ledd
og skal lyde:
Dersom det ytes invalidepensjon etter denne lov og
arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden,
gjelder første ledd første punktum for den delen av ytelsen som
overstiger folketrygdens grunnbeløp. Dersom arbeidsavklaringspengene
eller uføretrygden er gradert eller redusert
for trygdetid, skal det ved samordningen legges
til grunn et forholdsmessig redusert grunnbeløp.
§ 18 nr. 1 nåværende fjerde ledd og femte ledd blir tredje
og fjerde ledd.
§ 18 nr. 1 nåværende sjette ledd blir femte ledd
og skal lyde:
Dersom det ytes enkepensjon etter denne lov og arbeidsavklaringspenger
eller uføretrygd fra folketrygden, gjelder tredje ledd første
og andre punktum for den delen av ytelsen som overstiger folketrygdens grunnbeløp.
Dersom arbeidsavklaringspengene eller uføretrygden er
gradert eller redusert for trygdetid, skal det
ved samordningen legges til grunn et forholdsmessig redusert grunnbeløp.
§ 18 nr. 1 nåværende sjuende ledd blir sjette ledd.
II
I lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering
for sivilpersoner og hjemmestyrkepersonell gjøres følgende endringer:
§ 6 nr. 4 første ledd første punktum
skal lyde:
Får den skadede fri kur og pleie i institusjon under
statlig ansvar, eller i anstalt under kriminalomsorgen, ytes stønad med
uforandret beløp til og med den tredje kalendermåneden etter
den måneden forpleiningen tok til.
§ 6 nr. 4 nytt tredje ledd skal lyde:
Bestemmelsene i første og andre ledd gjelder ikke for
opphold i somatiske sykehusavdelinger.
§ 6 nr. 4 nåværende tredje, fjerde og femte ledd
blir nye fjerde, femte og sjette ledd.
§ 17 nr. 3 åttende ledd første punktum skal lyde:
Får enken fri kur og pleie i institusjon under
statlig ansvar, eller i anstalt under kriminalomsorgen, ytes stønad
med uforandret beløp til og med den tredje kalendermåneden etter
den måneden da forpleiningen tok til.
§ 17 nr. 3 åttende ledd fjerde punktum og nytt femte punktum
skal lyde:
For øvrig gjelder bestemmelsene i § 6 nr. 4 fjerde og
sjette ledd tilsvarende. Bestemmelsene i leddet
her gjelder ikke for opphold i somatiske sykehusavdelinger.
§ 19 niende ledd skal lyde:
Til barn som får fri kur og pleie i institusjon under
statlig ansvar, eller i anstalt under kriminalomsorgen, skal pensjonen
etter utløpet av den tredje kalendermåned etter den måned da forpleiningen
tok til, utgjøre 37 prosent av barnepensjonen utenfor
institusjon og ikke mindre enn 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp.
Barnepensjon til søsken av barn i institusjon skal omregnes og ytes
med det beløp som vedkommende søsken ville få om de alene var berettiget
til barnepensjon. Bestemmelsene i leddet her gjelder ikke
for opphold i somatiske sykehusavdelinger.
§ 23 nr. 1 første ledd skal lyde:
Dersom det ytes invalidepensjon etter
denne lov og pensjon fra folketrygden som inneholder tilleggspensjon, skal
den delen av tilleggspensjon som svarer til uføregraden på grunn
av krigsskade, gå til fradrag i invalidepensjon etter nærværende
lov. Er pensjonsgivende inntekt i folketrygden større enn invalidens fulle
krigspensjon tillagt 50 prosent, skal fradragsbeløpet svare til
tilleggspensjon beregnet på grunnlag av fullpensjonen tillagt 50
prosent. For øvrig gjelder samordningsloven § 24.
§ 23 nr. 1 andre ledd oppheves.
§ 23 nr. 1 nåværende tredje ledd blir andre ledd
og skal lyde:
Dersom det ytes invalidepensjon etter denne lov og
arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden,
gjelder første ledd første punktum for den delen av ytelsen som
overstiger folketrygdens grunnbeløp. Dersom arbeidsavklaringspengene
eller uføretrygden er gradert eller redusert for trygdetid,
skal det ved samordningen legges til grunn et forholdsmessig redusert
grunnbeløp.
§ 23 nr. 1 nåværende fjerde og femte ledd blir henholdsvis
tredje og fjerde ledd.
§ 23 nr. 1 nåværende sjette ledd blir femte ledd
og skal lyde:
Dersom det ytes enkepensjon etter denne lov og arbeidsavklaringspenger
eller uføretrygd fra folketrygden, gjelder tredje ledd
første og andre punktum for den delen av ytelsen som overstiger
folketrygdens grunnbeløp. Dersom arbeidsavklaringspengene
eller uføretrygden er gradert eller redusert for trygdetid, skal
det ved samordningen legges til grunn et forholdsmessig redusert
grunnbeløp.
§ 23 nr. 1 nåværende sjuende ledd blir sjette ledd.
III
I lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for
sjømenn § 4 nr. 3, § 16 nr. 1 bokstav e og § 29 nr. 2 første punktum
skal ordet «uførepensjon» erstattes med ordet «uføretrygd».
IV
I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse
gjøres følgende endringer:
§ 24 femte ledd oppheves.
Nåværende § 24 sjette og sjuende ledd blir femte
og sjette ledd.
§ 24 a sjette ledd tredje punktum oppheves.
§ 33 tredje ledd siste punktum skal lyde:
Ellers skal den tjenestetiden den avdøde ville ha fått
ved å fortsette i stillingen fram til aldersgrensen legges til grunn, men
ikke utover 67 år.
§ 35 skal lyde:
Dersom den gjenlevende ektefellen samtidig har alders-
eller uførepensjon fra Pensjonskassen eller fra en annen tjenestepensjonsordning,
skal enke- eller enkemannspensjonen fra Pensjonskassen reduseres
etter bestemmelsene her.
Har den gjenlevende ektefellen alderspensjon, skal
pensjonene ikke overstige et beløp som svarer til 60 prosent av
summen av den gjenlevendes og den avdødes alderspensjoner. Avdødes
alderspensjon regnes av samme pensjonsgrunnlag og tjenestetid som
er lagt til grunn for enke- eller enkemannspensjonen. Det overskytende
beløpet skal gå til fradrag i enke- eller enkemannspensjonen.
Har den gjenlevende ektefellen uførepensjon, skal
enke- eller enkemannspensjonen utgjøre det beløpet som framkommer
etter annet ledd når en benytter en beregnet alderspensjon for den
gjenlevende ektefellen med samme pensjonsgrunnlag og tjenestetid
som uførepensjonen. Dersom uførepensjonen er gradert, skal den beregnede
alderspensjonen graderes tilsvarende.
V
I lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet
mv. gjøres følgende endringer:
§ 8 a femte ledd oppheves.
Nåværende § 8 a sjette og sjuende ledd blir femte
og sjette ledd.
§ 8 b sjette ledd tredje punktum oppheves.
§ 16 tredje ledd tredje punktum skal lyde:
Ellers skal den tjenestetiden den avdøde ville ha fått
ved å fortsette i stillingen fram til aldersgrensen, legges til
grunn, men ikke utover 67 år.
§ 18 skal lyde:
Dersom den gjenlevende ektefellen samtidig har alders-
eller uførepensjon fra pensjonsordningen eller fra en annen tjenestepensjonsordning,
skal enke- eller enkemannspensjonen fra pensjonsordningen reduseres
etter bestemmelsene her.
Har den gjenlevende ektefellen alderspensjon, skal
pensjonene ikke overstige et beløp som svarer til 60 prosent av
summen av den gjenlevendes og den avdødes alderspensjoner. Avdødes
alderspensjon regnes av samme pensjonsgrunnlag og tjenestetid som
er lagt til grunn for enke- eller enkemannspensjonen. Det overskytende
beløpet skal gå til fradrag i enke- eller enkemannspensjonen.
Har den gjenlevende ektefellen uførepensjon, skal
enke- eller enkemannspensjonen utgjøre det beløpet som framkommer
etter annet ledd når en benytter en beregnet alderspensjon for den
gjenlevende ektefellen med samme pensjonsgrunnlag og tjenestetid
som uførepensjonen. Dersom uførepensjonen er gradert, skal den beregnede
alderspensjonen graderes tilsvarende.
VI
I lov 26. november 1954 nr. 3 om stønad ved krigsskade
på person gjøres følgende endringer:
§ 28 første ledd skal lyde:
Har noen rett til sykepenger eller uførepensjon etter denne
lov og samtidig rett til uførepensjon eller sykepenger etter en
av lovene om krigspensjonering, etter lov om yrkesskadetrygd eller
uføretrygd beregnet etter særreglene for yrkesskade i kapittel 13 i
lov om folketrygd, skal stønaden etter denne lov ikke være større
enn at den samlede stønad svarer til hva han ved full ervervsuførhet
ville hatt krav på etter den lov som gir ham den høyeste stønad.
VII
I lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere
§ 8 andre ledd første punktum og § 21 tredje ledd skal ordet «uførepensjon»
erstattes med ordet «uføretrygd».
VIII
I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons-
og trygdeytelser gjøres følgende endringer:Lovens tittel skal lyde:Lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser 6.
juli 1957 nr. 26 (
samordningsloven)
§ 3 skal lyde:
Loven omfatter enke- og enkemannspensjon etter lov
28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse § 34 (bruttopensjon).
Enke- og enkemannspensjon etter samme lov § 33 (nettopensjon) og
barnepensjon omfattes bare av kapittel II. Det samme gjelder for tilsvarende
brutto- og nettopensjoner fra andre tjenestepensjonsordninger.
Loven omfatter midlertidig uførepensjon og uførepensjon
etter lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse § 28 andre
ledd (bruttopensjon). Midlertidig uførepensjon og uførepensjon etter
samme lov § 28 første ledd (nettopensjon) omfattes bare av kapittel
II. Det samme gjelder for tilsvarende brutto- og nettopensjoner
fra andre tjenestepensjonsordninger.
Loven omfatter ikke menerstatning etter folketrygdloven
§ 13-17.
Forsørgingstillegg skal regnes som en del av pensjonen
ved samordning etter kapitlene II og III og §§ 16 og 17.
§ 9 første punktum skal lyde:
Uførepensjoner fra to eller flere tjenestepensjonsordninger der
alle pensjonene enten er bruttopensjoner eller nettopensjoner, se
§ 3 andre ledd, samordnes etter tilsvarende regler som
gjelder for to eller flere alderspensjoner etter § 7.
§ 10 første punktum skal lyde:
Uførepensjon som omfattes av § 3 andre ledd første
og tredje punktum og alderspensjon, skal samordnes etter
tilsvarende regler som gjelder for to eller flere alderspensjoner
etter § 7.
Kapitel IV overskriften skal lyde:
Kapitel IV. Pensjoner fra tjenestepensjonsordning, personskadetrygd,
alderspensjon (grunnpensjon) og uføretrygd fra folketrygden
§ 16 nr. 1 første punktum skal lyde:
1. Uførepensjon fra tjenestepensjonsordning
som omfattes av § 3 andre ledd første og tredje punktum og
personskadetrygd, samordnes etter reglene i denne paragraf.
§ 17 bokstav b skal lyde:
b. uførepensjon som omfattes av § 3 andre
ledd første og tredje punktum eller alderspensjon fra
tjenestepensjonsordning og enkepensjon fra personskadetrygd, eller
I § 19 overskriften skal ordet «uførepensjon» erstattes
med ordet «uføretrygd».
§ 19 første ledd første punktum skal lyde:
Alderspensjon og enke- og enkemannspensjon fra
tjenestepensjonsordning samordnes med alderspensjon fra
folketrygden etter følgende regler, jf. også § 24:
§ 19 andre ledd første punktum skal lyde:
Bestemmelsene i første ledd nr. 1 og
3 gjelder tilsvarende når tjenestepensjonen er en alderspensjon som
gis før fylte 67 år, eller en enke- og enkemannspensjon, og ytelsen
fra folketrygden er uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger.
I § 20 overskriften, § 20 tredje ledd første punktum, §
21 tredje ledd og § 22 nr. 1 første ledd skal ordet «uførepensjon»
erstattes med ordet «uføretrygd».
§ 22 nr. 2 første ledd skal lyde:
Pensjon som enke har rett til fra tjenestepensjonsordning
eller etter lov av 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd,
skal settes ned med et beløp som svarer til 3/4 av folketrygdens
grunnbeløp når det ytes pensjon til gjenlevende ektefelle
fra folketrygden. For uførepensjon fra tjenestepensjonsordning gjelder
bestemmelsen her pensjon som omfattes av § 3 andre ledd første og
tredje punktum. Er pensjonen fra tjenestepensjonsordning
eller fra yrkesskadetrygden ikke beregnet for full tjenestetid eller
hel uførhet, skal fradragsbeløpet avkortes forholdsmessig.
§ 22 nr. 3 første punktum skal lyde:
Bestemmelsene i nr. 2 gjelder tilsvarende for samordning
med pensjon eller overgangsstønad etter folketrygdloven
§ 16-7 og overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-7.
§ 23 nr. 1 første ledd bokstav a første punktum skal lyde:
I alderspensjon som er regnet etter
full tjenestetid, gjøres fradrag for hele tilleggspensjonen, dog med
slik begrensning som måtte følge av nr. 2.
§ 23 nr. 1 nytt tredje ledd skal lyde:
Bestemmelsene i første ledd gjelder tilsvarende for
samordning av alderspensjon fra tjenestepensjonsordning som gis
før fylte 67 år og den delen av uføretrygd etter folketrygdloven
kapittel 12 som overstiger folketrygdens grunnbeløp. Dersom uføretrygden
er gradert, eller redusert for trygdetid, skal det ved samordningen
legges til grunn et forholdsmessig redusert grunnbeløp. Gjenlevendetillegg
etter folketrygdloven § 12-18 skal ikke inngå i samordningen.
§ 23 nr. 2 andre ledd første punktum skal lyde:
Er tilleggspensjonen fra folketrygden opptjent av to personer,
jf. folketrygdloven § 19-16, skal fradraget i
gjenlevendes tjenestepensjon være 55 prosent av avdødes egenopptjente
tilleggspensjon, dersom det er avdøde som har tjent opp tjenestepensjonen.
Ny § 23 a skal lyde:
§ 23 a. Samordning av enke- eller enkemannspensjon
fra tjenestepensjonsordning med uføretrygd fra folketrygden til
gjenlevende ektefelle
I enke- eller enkemannspensjon fra tjenestepensjonsordning
hvor det skal foretas reduksjon på grunn av den gjenlevendes egen
arbeidsinntekt, skal det gjøres fradrag med 50 prosent av den avdødes uføretrygd,
det vil si den delen av avdødes uføretrygd som er lagt til grunn
ved anvendelsen av folketrygdloven § 12-18. Samordningsfradraget
skal likevel ikke være lavere enn differansen mellom avdødes minsteytelse,
beregnet etter folketrygdloven § 12-13 andre ledd beregnet med gjenlevendes
sivilstand, og 50 prosent av gjenlevendes egen uføretrygd. Er uføretrygden
fra folketrygden gradert, skal fradraget settes ned forholdsmessig.
Det samme gjelder hvis enke- eller enkemannspensjonen er redusert
for inntekt. Er begge ytelsene gradert eller redusert for inntekt,
benyttes den laveste graden.
For fraskilte skal bestemmelsene i første ledd gjelde
tilsvarende selv om den fraskilte ikke fyller vilkårene for rett
til gjenlevendetillegg etter folketrygdloven § 12-18 første ledd.
I enke- eller enkemannspensjon fra tjenestepensjonsordning
hvor det ikke skal foretas reduksjon på grunn av den gjenlevendes
egen arbeidsinntekt, skal det gjøres fradrag med gjenlevendetillegg
etter folketrygdloven § 12-18 første ledd, det vil si at den uføretrygden
som enken eller enkemannen har opptjent i sin helhet, betraktes
som en fridel og holdes utenfor samordningen.
Det skal ikke gjøres fradrag etter § 19 i loven
her ved samordning etter første og andre ledd.
§ 24 nr. 2 oppheves.
Nåværende § 24 nr. 3, 4 og 5 blir nr. 2, 3 og 4.
§ 27 skal lyde:
1. Pensjons- eller trygdeordninger som foretar beregning
og utbetaling av ytelser som omfattes av denne loven, skal
bistå hverandre med opplysninger om at ytelser er innvilget, endret
eller opphørt. Dette gjelder også saker der det ikke skal foretas
samordning etter bestemmelsene i loven her. Der ytelsene skal samordnes,
skal det utveksles opplysninger som er nødvendig for å foreta samordningen.
2. Nødvendige opplysninger kan utveksles
mellom ordningene uten hinder av taushetsplikt. Svikt ved utveksling
av opplysninger skal ikke gi grunnlag for erstatning etter lov 13.
juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning kapittel 2. Departementet gir
forskrift om registrering og utveksling av opplysninger (meldesystem).
IX
I lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd
gjøres følgende endringer:
§ 11 nr. 4 første ledd skal lyde:
Til enslig person som har rett til pensjon etter denne
lov eller sykepenger etter bestemmelsene i pkt. 2, annet eller tredje
ledd og som er innlagt i institusjon med fri kost og losji
under statlig ansvar eller i anstalt under kriminalomsorgen, skal det
fra og med den fjerde kalendermåneden etter den måneden da forpleiningen
tok til bare utbetales en så stor del av nevnte ytelser etter denne
lov som sammen med de sykepenger, arbeidsavklaringspenger og den
pensjon eller overgangsstønad som vedkommende eventuelt har rett
til etter lov om folketrygd, svarer til 10 prosent av full og ikke
samordnet pensjon etter denne lov, tillagt 15 prosent av folketrygdens
grunnbeløp.
§ 11 nr. 4 nytt tredje ledd skal lyde:
Bestemmelsene i første og andre ledd gjelder ikke for
opphold i somatiske sykehusavdelinger.
§ 11 nr. 4 nåværende tredje ledd blir nytt fjerde
ledd.
§ 12 nr. 3 andre ledd skal lyde:
Dersom den skadede etter lov om folketrygd
har rett til pensjon som inneholder tilleggspensjon, skal den
delen av tilleggspensjonen som svarer til uføregraden
på grunn av yrkesskade, gå til fradrag i uførepensjon etter nærværende
lov. Er pensjonsgivende inntekt i folketrygden større enn trygdet
arbeidsinntekt, skal fradragsbeløpet svare til tilleggspensjon beregnet
på grunnlag av trygdet arbeidsinntekt. For øvrig gjelder
samordningsloven § 24.
§ 12 nr. 3 tredje ledd skal lyde:
Bestemmelsene i annet ledd får tilsvarende anvendelse dersom
den skadede har tatt ut avtalefestet pensjon
som omfattes av samordningsloven § 1 nr. 1 første ledd bokstav
d.
§ 12 nr. 3 fjerde ledd skal lyde:
For arbeidsavklaringspenger og uføretrygd gjelder
andre ledd første punktum for den delen av ytelsen som overstiger
folketrygdens grunnbeløp. Dersom arbeidsavklaringspengene
eller uføretrygden er gradert eller redusert for trygdetid,
skal det ved samordningen legges til grunn et forholdsmessig redusert grunnbeløp.
§ 19 nr. 1 andre ledd skal lyde:
Dersom enken etter lov om folketrygd har
rett til pensjon som inneholder tilleggspensjon eller har rett til avtalefestet
pensjon som omfattes av samordningsloven § 1 nr. 1 første ledd bokstav
d, skal tilleggspensjonen fra folketrygden og tilleggspensjonen
i den avtalefestede pensjonen gå til fradrag i enkepensjonen
etter nærværende lov. Er pensjonsgivende inntekt i folketrygden
større enn trygdet arbeidsinntekt, skal fradragsbeløpet svare til
tilleggspensjon beregnet på grunnlag av trygdet arbeidsinntekt.
For øvrig gjelder samordningsloven § 24.
§ 19 nr. 1 tredje ledd skal lyde:
Dersom enken har rett til arbeidsavklaringspenger
eller uføretrygd, gjelder andre ledd første punktum for
den delen av ytelsen som overstiger folketrygdens grunnbeløp. Dersom arbeidsavklaringspengene
eller uføretrygden er gradert eller redusert for trygdetid,
skal det ved samordningen legges til grunn et forholdsmessig redusert
grunnbeløp.
X
I lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere
gjøres følgende endringer:
§ 10 a femte ledd oppheves.
Nåværende § 10 a sjette og sjuende ledd blir femte
og sjette ledd.
§ 10 b sjette ledd tredje punktum oppheves.
§ 19 a tredje ledd tredje punktum skal lyde:
Ellers skal den tjenestetiden avdøde ville ha fått ved
å fortsette i stillingen fram til aldersgrensen legges til grunn,
men ikke utover 67 år.
§ 20 første ledd bokstav a skal lyde:
a) Dersom den gjenlevende ektefellen
samtidig har alders- eller uførepensjon fra denne eller fra en annen
tjenestepensjonsordning, skal enke- eller enkemannspensjonen fra
denne pensjonsordningen reduseres etter bestemmelsene her.
Har den gjenlevende ektefellen alderspensjon, skal
pensjonene ikke overstige et beløp som svarer til 60 prosent av
summen av den gjenlevendes og den avdødes alderspensjoner. Avdødes
alderspensjon regnes av samme pensjonsgrunnlag og tjenestetid som
er lagt til grunn for enke- eller enkemannspensjonen. Det overskytende
beløpet skal gå til fradrag i enke- eller enkemannspensjonen.
Har den gjenlevende ektefellen uførepensjon, skal
enke- eller enkemannspensjonen utgjøre det beløpet som framkommer
etter bokstav a annet ledd når en benytter en beregnet alderspensjon
for den gjenlevende ektefellen med samme pensjonsgrunnlag og tjenestetid
som uførepensjonen. Dersom uførepensjonen er gradert, skal den beregnede
alderspensjonen graderes tilsvarende.
XI
I lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten
§ 34 første ledd første punktum skal ordet «uførepensjon» erstattes
med ordet «uføretrygd».
XII
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning skal
§ 3-13 nytt nr. 8 lyde:
8. Taushetsplikten
etter nr. 1 er ikke til hinder for at pensjonsinnretning som har
offentlig tjenestepensjon gis elektronisk tilgang til opplysninger om
brutto arbeidsinntekt for personer som mottar uførepensjon fra innretningen.
Taushetsplikten gjelder tilsvarende for den som får opplysningene.
XIII
I lov 9. desember 1994 nr. 64 om løysingsrettar skal
§ 9 første ledd andre punktum lyde:
Løysingsrett til ein bustadeigedom
kan ikkje gjerast gjeldande når eigaren sluttar i tenesta for å
gå av med alderspensjon eller for å få uførepensjon eller uføretrygd.
XIV
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende
endringer:
I § 2-6 andre ledd første punktum
og § 2-9 første ledd bokstav b skal ordet «uførepensjon» erstattes
med ordet «uføretrygd».
Del II overskriften skal lyde:
Del II. Beregningsregler. Pensjonsgivende
inntekt.
Kapittel 3 overskriften skal lyde:
Kapittel 3. Visse beregningsregler, trygdetid,
pensjonspoeng og pensjonsgivende inntekt
Innnholdsfortegnelsen til kapittel 3 skal lyde:
Bestemmelser om
grunnpensjon, særtillegg og trygdetid står i §§ 3-2
til 3-7tilleggspensjon, pensjonspoeng og pensjonsgivende inntekt
står i §§ 3-8 til 3-16særregler for alderspensjons til mottakere av uføretrygd
mv. står i §§ 3-17 til 3-22beregning av tilleggspensjon til gjenlevende ektefelle
står i § 3-23forsørgingstillegg til alderspensjon står i §§ 3-24 til
3-26
§ 3-1 oppheves.
§ 3-2 fjerde ledd bokstav b skal lyde:
b) som får avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng
for, se § 3-19, eller
§ 3-3 åttende ledd skal lyde:
Departementet gir forskrifter om beregning av særtillegg.
§ 3-4 oppheves.
§ 3-7 skal lyde:
§ 3-7. Trygdetid ved beregning av pensjon
og
overgangsstønad til gjenlevende ektefelle
Grunnpensjonen fastsettes ut fra den avdødes trygdetid
etter følgende regler:
a) Dersom avdøde var under 67 år, fastsettes
trygdetiden etter § 3-5 tillagt framtidig trygdetid regnet fra tidspunktet
for dødsfallet til og med det året vedkommende ville ha fylt 66
år. Reglene i § 12-12 tredje ledd og fjerde ledd gjelder ved fastsettelsen
av framtidig trygdetid.
b) Dersom avdøde har uføretrygd, benyttes den trygdetiden
som er lagt til grunn ved beregning av uføretrygden. Dersom avdødes
trygdetid var fastsatt etter § 12-12 tredje ledd, skal den fastsettes
på nytt dersom dette vil gi en lengre trygdetid. Opptjeningstiden
regnes da fram til dødsfallstidspunktet.
c) Dersom avdøde var 67 år eller eldre, skal trygdetiden
fastsettes som om den avdøde på dødsfallstidspunktet hadde fått
rett til alderspensjon. Trygdetid på grunnlag av opptjente pensjonspoeng
tas med, se § 3-5 tredje ledd.
Deloverskrift IV i kapittel 3 skal lyde:
IV. Tilleggspensjon til gjenlevende ektefelle
§ 3-23 skal lyde:
§ 3-23. Beregning av
tilleggspensjon til gjenlevende ektefelle
Til en gjenlevende ektefelle med rett til pensjon eller
overgangsstønad etter kapittel 17 ytes tilleggspensjon med 55 prosent
av en tilleggspensjon beregnet på grunnlag av den avdødes opptjening
etter bestemmelsene i loven her slik de lød før lov 16. desember
2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven trådte i kraft.
Tilleggspensjonen til en alderspensjonist som
også fyller vilkårene for rett til pensjon i § 17-3, § 17-4 og enten
§ 17-5 eller 17-10, beregnes på grunnlag av det gunstigste alternativet
nedenfor og utmåles deretter etter reglene i kapittel 19:
a) pensjonistens egen tilleggspensjon
beregnet etter §§ 3-8 til 3-16
b) 55 prosent av summen av pensjonistens egen tilleggspensjon
etter bokstav a og den avdødes tilleggspensjon beregnet etter første
ledd.
Bestemmelsene i andre ledd gjelder ikke dersom alderspensjonisten
mottar gradert uføretrygd.
Deloverskrift VI til kapittel 3 oppheves.
§§ 3-27, 3-28 og 3-29 oppheves.
I § 4-24 andre ledd bokstav c og § 4-25 første ledd bokstav
c skal ordet «uførepensjon» erstattes med ordet «uføretrygd».
§ 8-12 tredje ledd skal lyde:
Bestemmelsen i andre ledd gjelder tilsvarende når medlemmet mottar
uføretrygd, og vedkommende har vært arbeidsfør med arbeidsinntekt i
26 sammenhengende uker etter at ytelsen begynte
å løpe.
I § 8-48 første ledd skal ordet «uførepensjon» erstattes
med ordet «uføretrygd».
§ 8-49 tredje ledd skal lyde:
Til et medlem som mottar tiltakspenge retter forskrift
4. november 2013 nr. 1286 om tiltakspenger mv., og som
fyller kravet til minste arbeidsinntekt i § 4-4, ytes det sykepenger
fra og med dagen etter at tiltakspengene opphører.
§ 8-50 skal lyde:
§ 8-50. Medlemmer med uføretrygd
Til et medlem som mottar uføretrygd, ytes det
sykepenger etter bestemmelsene i kapitlet her ut fra den arbeidsinntekt
som medlemmet har i tillegg til uføretrygden.
I § 10-5 fjerde ledd skal ordene «uførepensjon» og «uførepensjonen»
erstattes med «uføretrygd» og «uføretrygden».
I § 11-13 andre ledd bokstav c, § 13-2 andre ledd
sjuende strekpunkt og § 15-14 første punktum skal ordet «uførepensjon»
erstattes med «uføretrygd».
I § 13-2 andre ledd sjuende strekpunkt skal henvisningen
til «§ 12-18» endres til «§ 12-17».
§ 15-14 andre punktum skal lyde:
Det samme gjelder når vedkommende mottar avtalefestet pensjon
som det godskrives pensjonspoeng for, se § 3-19.
Nytt sjette strekpunkt i innholdsfortegnelsen til
kapittel 16 skal lyde:
Ytelser under institusjonsopphold og under straffegjennomføring
står i §§ 16-11 og 16-12§ 16-7 fjerde ledd oppheves.
I § 16-10 første ledd bokstav b skal ordet «uførepensjon»
erstattes med ordet «uføretrygd».
Ny § 16-11 skal lyde:
§ 16-11. Ytelser til tidligere familiepleier
under
opphold i institusjon
Personer som mottar ytelser etter dette kapitlet, får
ytelsen redusert etter bestemmelsene i denne paragrafen under opphold
i en institusjon med fri kost og losji under statlig ansvar. Ytelsene
blir ikke redusert under opphold i somatiske sykehusavdelinger.
Ytelser etter dette kapitlet gis uten reduksjon
i innleggelsesmåneden og de tre påfølgende månedene. Deretter blir
ytelsene redusert og skal under oppholdet utgjøre 45 prosent av
grunnbeløpet, så fremt dette ikke er mer enn det vedkommende har
rett til etter lovens vanlige bestemmelser.
Ytelsene skal ikke reduseres når vedkommende forsørger
barn. Dersom vedkommende har faste og nødvendige utgifter til bolig,
kan arbeids- og velferdsetaten bestemme at ytelsene ikke skal reduseres eller
reduseres mindre enn nevnt i andre ledd.
Dersom vedkommende innen tre måneder etter utskrivelsen
på nytt kommer i institusjon, gis det redusert ytelse fra og med
måneden etter at det nye oppholdet tar til. Ytelsene skal utbetales
etter lovens vanlige bestemmelser fra og med utskrivingsmåneden.
Departementet kan gi forskrifter om anvendelsen av
bestemmelsene i denne paragrafen, herunder om
a) beregning av redusert ytelse,
b) at bestemmelsene skal gjelde for personer innlagt i
andre institusjoner,
c) at det kan gjøres unntak for visse institusjoner
eller bestemte persongrupper.
Ny § 16-12 skal lyde:
§ 16-12 Ytelser til tidligere familiepleier
under
straffegjennomføring
En person som utholder varetekt, straff eller
særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen, har ikke rett til
å få utbetalt ytelser etter dette kapitlet fra og med andre måned
etter at soningen tar til. Ytelsene skal likevel utbetales med 50
prosent når vedkommende forsørger barn.
Fra og med kalendermåneden vedkommende blir løslatt,
gis ytelser til tidligere familiepleier etter lovens vanlige bestemmelser.
Ved gjennomføring av samfunnsstraff, straffegjennomføring
i medhold av straffegjennomføringsloven § 16 eller betinget dom,
utbetales ytelser til tidligere familiepleier dersom vilkårene for
øvrig er oppfylt. Tilsvarende gjelder ved prøveløslatelse i medhold
av straffegjennomføringsloven §§ 42 flg.
Departementet kan gi forskrifter om anvendelsen av
bestemmelsene i paragrafen her.
Nytt niende strekpunkt i innholdsfortegnelsen til
kapittel 17 skal lyde:
Ytelser under institusjonsopphold og straffegjennomføring
står i §§ 17-13 og 17-14§ 17-3 sjuende ledd første punktum skal lyde:
Vilkåret i første ledd gjelder ikke når avdøde var medlem
i folketrygden ved dødsfallet og kunne tilstås en ytelse på grunnlag
av tidligere opptjening minst svarende til folketrygdens
grunnbeløp.
§ 17-4 fjerde ledd skal lyde:
Pensjon eller overgangsstønad
a) etter unntaksbestemmelsene i § 17-3
fjerde, femte og sjuende ledd,
b) med tilleggspensjon etter tidligere bestemmelser om
medregning av framtidige pensjonspoeng for unge uføre i loven her
slik de lød før lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven
trådte i kraft, og
c) med garantert tilleggspensjon etter bestemmelsene
i § 3-22
beholdes bare så lenge den gjenlevende er medlem
i trygden. Det samme gjelder pensjon eller overgangsstønad
til en flyktning som får pensjonen beregnet på grunnlag av bestemmelsene
i § 3-2 sjette ledd og § 3-9 tredje ledd.
Nåværende § 17-7 femte ledd tredje punktum oppheves.
I § 17-11 første ledd bokstav b skal ordet «uførepensjon»
erstattes med «uføretrygd».
§ 17-12 tredje ledd skal lyde:
Pensjon etter denne paragrafen beregnes på grunnlag av pensjon
som den avdøde ville fått beregnet etter bestemmelsene i loven her
slik de lød før lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven
trådte i kraft.
Ny § 17-13 skal lyde:
§ 17-13 Ytelser til gjenlevende ektefelle
under
opphold i institusjon
Personer som mottar ytelser etter dette kapitlet, får
ytelsene redusert etter bestemmelsene i denne paragrafen under opphold
i en institusjon med fri kost og losji under statlig ansvar. Ytelsene
blir ikke redusert under opphold i somatiske sykehusavdelinger.
Ytelser etter dette kapitlet gis uten reduksjon
i innleggelsesmåneden og de tre påfølgende månedene. Deretter blir
ytelsene redusert og skal under oppholdet utgjøre 45 prosent av
grunnbeløpet, så fremt dette ikke er mer enn det vedkommende har
rett til etter lovens vanlige bestemmelser.
Ytelsene skal ikke reduseres når vedkommende forsørger
barn. Dersom vedkommende har faste og nødvendige utgifter til bolig,
kan arbeids- og velferdsetaten bestemme at ytelsene ikke skal reduseres eller
reduseres mindre enn nevnt i andre ledd.
Dersom vedkommende innen tre måneder etter utskrivelsen
på nytt kommer i institusjon, gis det redusert ytelse fra og med
måneden etter at det nye oppholdet tar til. Ytelsene skal utbetales
etter lovens vanlige bestemmelser fra og med utskrivingsmåneden.
Departementet kan gi forskrifter om anvendelsen av
bestemmelsene i denne paragrafen, herunder om
a) beregning av redusert ytelse,
b) at bestemmelsene skal gjelde for personer innlagt i
andre institusjoner,
c) at det kan gjøres unntak for visse institusjoner
eller bestemte persongrupper.
Ny § 17-14 skal lyde:
§ 17-14Ytelser
til gjenlevende ektefelle under
straffegjennomføring
En person som utholder varetekt, straff eller
særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen, har ikke rett til
å få utbetalt ytelser etter dette kapitlet fra og med andre måned
etter at soningen tar til. Ytelsene skal likevel utbetales med 50
prosent når vedkommende forsørger barn.
Fra og med kalendermåneden vedkommende blir løslatt,
gis ytelser til gjenlevende ektefelle etter lovens vanlige bestemmelser.
Ved gjennomføring av samfunnsstraff, straffegjennomføring
i medhold av straffegjennomføringsloven § 16 eller betinget dom,
utbetales ytelser til gjenlevende ektefelle dersom vilkårene for
øvrig er oppfylt. Tilsvarende gjelder ved prøveløslatelse i medhold
av straffegjennomføringsloven §§ 42 flg.
Departementet kan gi forskrifter om anvendelsen av
bestemmelsene i paragrafen her.
Sjette strekpunkt i innholdsfortegnelsen til kapittel 18
skal lyde:
barnepensjon under institusjonsopphold og straffegjennomføring
står i §§ 18-8 og 18-9I § 18-7 andre ledd skal ordet «uførepensjon» erstattes
med «uføretrygd»
§ 18-8 skal lyde:
§ 18-8.Barnepensjon
under opphold i institusjon
Personer som mottar barnepensjon, får ytelsen redusert
etter bestemmelsene i denne paragrafen under opphold i en institusjon
med fri kost og losji under statlig ansvar. Barnepensjonen blir
ikke redusert under opphold i somatiske sykehusavdelinger.
Barnepensjon gis uten reduksjon i innleggelsesmåneden
og de tre påfølgende månedene. Deretter blir barnepensjonen redusert.
Dersom barnet har mistet en av foreldrene, skal barnepensjonen
under oppholdet utgjøre 10 prosent av grunnbeløpet.
Dersom barnet har mistet begge foreldrene, skal den
reduserte ytelsen utgjøre 45 prosent av grunnbeløpet, så fremt dette
ikke er mer enn det vedkommende har rett til etter lovens vanlige
bestemmelser.
Dersom barnet har faste og nødvendige utgifter til
bolig, kan arbeids- og velferdsetaten bestemme at barnepensjonen
ikke skal reduseres eller reduseres mindre enn nevnt i andre ledd.
Dersom barnet innen tre måneder etter utskrivelsen
på nytt kommer i institusjon, gis det redusert barnepensjon fra
og med måneden etter at det nye oppholdet tar til. Barnepensjonen
skal utbetales etter lovens vanlige bestemmelser fra og med utskrivingsmåneden.
Departementet kan gi forskrifter om anvendelsen av
bestemmelsene i denne paragrafen, herunder om
a) beregning av redusert ytelse,
b) at bestemmelsene skal gjelde for personer innlagt i
andre institusjoner,
c) at det kan gjøres unntak for visse institusjoner
eller bestemte persongrupper.
§ 18-9 skal lyde:
§ 18-9Barnepensjon
under straffegjennomføring
En person som utholder varetekt, straff eller
særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen, har ikke rett til
å få utbetalt barnepensjon fra og med andre måned etter at soningen
tar til.
Fra og med kalendermåneden vedkommende blir løslatt,
ytes det barnepensjon etter lovens vanlige bestemmelser.
Ved gjennomføring av samfunnsstraff, straffegjennomføring
i medhold av straffegjennomføringsloven § 16 eller betinget dom,
utbetales barnepensjon dersom vilkårene for øvrig er oppfylt. Tilsvarende
gjelder ved prøveløslatelse i medhold av straffegjennomføringsloven
§§ 42 flg.
Departementet kan gi forskrifter om anvendelsen av
bestemmelsene i paragrafen her.
§ 18-10 oppheves.
Nytt strekpunkt sytten i innholdsfortegnelsen til
kapittel 19 skal lyde:
Alderspensjon under institusjonsopphold og straffegjennomføring
står i §§ 19-21 og 19-22§ 19-8 tredje ledd skal lyde:
Lav sats ytes til den som lever sammen med en ektefelle
som mottar alderspensjon, eller avtalefestet pensjon
som nevnt i § 3-19.
§ 19-8 fjerde ledd første og andre punktum skal lyde:
Ordinær sats ytes til den som lever sammen med ektefelle som
har uføretrygd. Ordinær sats ytes også til den som lever sammen
med ektefelle som ikke mottar ytelser som nevnt i tredje
ledd og ektefellen har en årlig inntekt, inkludert
kapitalinntekt, som er større enn to ganger grunnbeløpet.
§ 19-8 fjerde ledd nåværende andre punktum blir tredje
punktum.
§ 19-16 tredje ledd skal lyde:
Tilleggspensjonen etter § 19-5 beregnes etter bestemmelsene
i § 3-23.
§ 19-20 første ledd første punktum skal lyde:
Den som ved fylte 67 år mottok uførepensjon på grunn av
yrkesskade, får fra 67 år basispensjonen etter § 19-5 beregnet etter bestemmelsene
i § 3-18.
§ 19-20 andre ledd skal lyde:
Den som har rett til pensjon som gjenlevende ektefelle
etter dødsfall på grunn av yrkesskade, får alderspensjonen beregnet
etter bestemmelsene for etterlattepensjon ved yrkesskade, se § 17-12
tredje ledd, med de tillempninger som følger av bestemmelsene
i § 19-16.
Ny § 19-21 skal lyde:
§ 19-21. Alderspensjon under
opphold i institusjon
Personer som mottar alderspensjon, får ytelsen redusert
etter bestemmelsene i denne paragrafen under opphold i en institusjon
med fri kost og losji under statlig ansvar. Alderspensjonen blir
ikke redusert under opphold i somatiske sykehusavdelinger.
Alderspensjon gis uten reduksjon i innleggelsesmåneden
og de tre påfølgende månedene. Deretter blir alderspensjonen redusert
og skal under oppholdet utgjøre 14 prosent av alderspensjonen. Alderspensjonen
skal likevel utgjøre minst 22,5 prosent av minste pensjonsnivå med
høy sats, jf. § 19-8, så fremt dette ikke er mer enn det vedkommende
har rett til etter lovens vanlige bestemmelser.
Alderspensjonen skal ikke reduseres når vedkommende
forsørger ektefelle eller barn. Dersom vedkommende har faste og
nødvendige utgifter til bolig, kan arbeids- og velferdsetaten bestemme
at alderspensjonen ikke skal reduseres eller reduseres mindre enn
nevnt i andre ledd.
Dersom vedkommende innen tre måneder etter utskrivelsen
på nytt kommer i institusjon, gis det redusert alderspensjon fra
og med måneden etter at det nye oppholdet tar til. Alderspensjonen
skal utbetales etter lovens vanlige bestemmelser fra og med utskrivingsmåneden.
Departementet kan gi forskrifter om anvendelsen av
bestemmelsene i denne paragrafen, herunder om
a) beregning av redusert ytelse,
b) at bestemmelsene skal gjelde for personer innlagt i
andre institusjoner,
c) at det kan gjøres unntak for visse institusjoner
eller bestemte persongrupper.
Ny § 19-22 skal lyde:
§ 19-22. Alderspensjon under
straffegjennomføring
En person som utholder varetekt, straff eller
særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen, har ikke rett til
å få utbetalt alderspensjon fra og med andre måned etter at soningen
tar til. Alderspensjonen skal likevel utbetales med 50 prosent når
vedkommende forsørger barn.
Fra og med kalendermåneden vedkommende blir løslatt,
ytes det alderspensjon etter lovens vanlige bestemmelser.
Ved gjennomføring av samfunnsstraff, straffegjennomføring
i medhold av straffegjennomføringsloven § 16 eller betinget dom,
utbetales alderspensjon dersom vilkårene for øvrig er oppfylt. Tilsvarende
gjelder ved prøveløslatelse i medhold av straffegjennomføringsloven
§§ 42 flg.
Departementet kan gi forskrifter om anvendelsen av
bestemmelsene i paragrafen her.
I innholdsfortegnelsen til kapittel 20 gjøres følgende endringer:
Åttende strekpunkt skal lyde:
Pensjonsopptjening
for mottakere av uføretrygd står
i § 20-7 a
Nytt strekpunkt tyve skal lyde:
Alderspensjon under institusjonsopphold og straffegjennomføring
står i §§ 20-22 og 20-23§ 20-9 andre ledd bokstav a skal lyde:
a) som får uføretrygd, alderspensjon
eller avtalefestet pensjon som nevnt i § 3-19, eller
Ny § 20-22 skal lyde:
§ 20-22.Alderspensjon
under opphold i institusjon
Personer som mottar alderspensjon, får ytelsen redusert
etter bestemmelsene i denne paragrafen under opphold i en institusjon
med fri kost og losji under statlig ansvar. Alderspensjonen blir
ikke redusert under opphold i somatiske sykehusavdelinger.
Alderspensjon gis uten reduksjon i innleggelsesmåneden
og de tre påfølgende månedene. Deretter blir alderspensjonen redusert
og skal under oppholdet utgjøre 14 prosent av alderspensjonen. Alderspensjonen
skal likevel utgjøre minst 22,5 prosent av garantipensjonen med
høy sats, jf. § 20-9, så fremt dette ikke er mer enn det vedkommende
har rett til etter lovens vanlige bestemmelser.
Alderspensjonen skal ikke reduseres når vedkommende
forsørger ektefelle eller barn. Dersom vedkommende har faste og
nødvendige utgifter til bolig, kan arbeids- og velferdsetaten bestemme
at alderspensjonen ikke skal reduseres eller reduseres mindre enn
nevnt i andre ledd.
Dersom vedkommende innen tre måneder etter utskrivelsen
på nytt kommer i institusjon, gis det redusert alderspensjon fra
og med måneden etter at det nye oppholdet tar til. Alderspensjonen
skal utbetales etter lovens vanlige bestemmelser fra og med utskrivingsmåneden.
Departementet kan gi forskrifter om anvendelsen av
bestemmelsene i denne paragrafen, herunder om
a) beregning av redusert ytelse,
b) at bestemmelsene skal gjelde for personer innlagt i
andre institusjoner,
c) at det kan gjøres unntak for visse institusjoner
eller bestemte persongrupper.
Ny § 20-23 skal lyde:
§ 20-23.Alderspensjon
under straffegjennomføring
En person som utholder varetekt, straff eller
særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen, har ikke rett til
å få utbetalt alderspensjon fra og med andre måned etter at soningen
tar til. Alderspensjonen skal likevel utbetales med 50 prosent når
vedkommende forsørger barn.
Fra og med kalendermåneden vedkommende blir løslatt,
ytes det alderspensjon etter lovens vanlige bestemmelser.
Ved gjennomføring av samfunnsstraff, straffegjennomføring
i medhold av straffegjennomføringsloven § 16 eller betinget dom,
utbetales alderspensjon dersom vilkårene for øvrig er oppfylt. Tilsvarende
gjelder ved prøveløslatelse i medhold av straffegjennomføringsloven
§§ 42 flg.
Departementet kan gi forskrifter om anvendelsen av
bestemmelsene i paragrafen her.
§ 21-10 tredje ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter om at underretning om
vedtak ikke behøver å gis når vedtaket gjelder stans av dagpenger
under arbeidsløshet etter kapittel 4 eller arbeidsavklaringspenger
eller tilleggsstønader etter kapittel 11 av grunner som er åpenbart kjent
for medlemmet, og det er gitt forhåndsorientering om at retten til
ytelsen bortfaller i slike tilfeller, eller om vedtak i
etteroppgjør for uføretrygd etter kapittel 12 når vedkommende ikke
har innsigelser til varselet om etteroppgjøret.
I § 22-8 fjerde ledd skal ordet «uførepensjon» erstattes
med «uføretrygd».
§ 22-10 tredje ledd bokstav b skal lyde:
b) uføretrygd (kapittel 12)
§ 22-10 tredje ledd bokstav c oppheves.
§ 22-10 tredje ledd bokstavene d til i blir bokstavene c
til h.
I § 22-12 andre og tredje ledd skal ordene «uførepensjon»
og «uførepensjonen» erstattes med «uføretrygd» og «uføretrygden».
§ 22-14 andre ledd nytt andre punktum skal lyde:
I sak om etteroppgjør for uføretrygd etter § 12-14 fjerde
ledd andre punktum regnes foreldelsesfristen fra tidspunktet for
endelig vedtak om etteroppgjøret.
§ 22-14 femte ledd første punktum skal lyde:
Trekk etter § 12-14, § 22-15 sjuende
ledd eller § 22-15 a femte ledd eller avregning etter § 22-16 avbryter
foreldelse.
I § 22-16 andre ledd bokstav c skal ordet «uførepensjon»
erstattes med «uføretrygd».
XV
I lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og
norskopplæring for nyankomne innvandrere § 12 første ledd andre
punktum skal ordet «uførepensjon» erstattes med ordet «uføretrygd».
XVI
I lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande stønad til
personar med kort butid i Noreg gjøres følgende endringer:
§ 5 andre og tredje ledd skal lyde:
Ytingane etter første leddet bokstavane a til c skal aukast
med 20 prosent av minste pensjonsnivå med høg sats per barn under
18 år som personen forsørgjer og bur saman med i eitt hushald. Dersom
begge ektemakane har fylt 67 år, skal auken gå til den av dei som
har lågast inntekt (sjå § 6 andre leddet).
Eit barn vert rekna å forsørgje seg sjølv dersom det har
inntekt som nemnd i § 6 andre leddet, og inntekta
er høgare enn grunnbeløpet.
§ 6 skal lyde:
Full supplerande stønad skal setjast ned med inntekt
hos stønadstakaren sjølv så vel som hos ektemaken. Dersom begge
ektemakane har fylt 67 år, skal inntekt hos den eine ektemaken berre
inngå ved prøvinga av ytingane til den andre ektemaken med den delen
som overstig full supplerande stønad etter § 5 første leddet bokstav
c.
Som inntekt vert rekna
a) arbeidsinntekt
b) pensjon og andre ytingar frå folketrygda til
livsopphald
c) andre norske offentlege eller private pensjonar
d) utanlandske offentlege eller private pensjonar
e) kapitalinntekter.
XVII
I lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester
i arbeids- og velferdsforvaltningen § 38 tredje ledd skal ordet
«uførepensjon» erstattes med «uføretrygd».
XVIII
I lov 19. februar 2010 nr. 5 om statstilskott til
arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor gjøres
følgende endringer:
§ 14 første ledd første og andre
punktum skal lyde:
For å gi rett til tilskott må pensjonen bestå av grunnpensjon,
tilleggspensjon og særtillegg og skal tilsvare ugradert uførepensjon
som pensjonisten ville fått beregnet etter reglene i folketrygdloven
kapittel 3, slik de lød før lov 16. desember 2011 nr. 59
om endringer i folketrygdloven trådte i kraft. Det gis ikke poengtillegg etter
§ 7-3 nr. 3 i tidligere lov om folketrygd 17. juni 1966 nr. 12.
§ 14 første ledd nåværende andre punktum blir nytt tredje
punktum.
I § 16 skal ordet «uførepensjon» erstattes med «uføretrygd».
XIX
I lov 25. juni 2010 nr. 28 om avtalefestet pensjon for
medlemmer av Statens pensjonskasse gjøres følgende endringer:
§ 3 bokstav b første og andre punktum
skal lyde:
b) Full pensjon tilsvarer ugradert uførepensjon
som pensjonisten ville fått beregnet etter reglene i folketrygdloven
kapittel 3, slik de lød før lov 16. desember 2011 nr. 59
om endringer i folketrygdloven trådte i kraft. Det gis ikke poengtillegg etter §
7-3 nr. 3 i tidligere lov 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd.
§ 3 bokstav b nåværende andre og tredje punktum blir
nye tredje og fjerde punktum.
I § 3 bokstav e første punktum skal ordet «uførepensjon»
erstattes med «uføretrygd».
XX
I lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven
(ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) gjøres følgende endringer
i del I:
Endringen av innledningen til
kapittel 12 skal lyde:
Bestemmelser om
formål står i § 12-1vilkår for rett til uføretrygd står i §§ 12-2 til 12-7uføretidspunkt står i § 12-8fastsetting av inntekt før og etter uførhet står i § 12-9fastsetting og endring av uføregrad står i § 12-10grunnlaget for beregning av uføretrygd står i § 12-11trygdetid står i § 12-12uføretrygdens størrelse står i § 12-13reduksjon av uføretrygd på grunn av inntekt står i § 12-14barnetillegg står i § 12-15reduksjon av barnetillegg på grunn av inntekt står i §
12-16uføretrygd ved yrkesskade står i § 12-17
tillegg til uføretrygd for gjenlevende ektefelle står
i § 12-18
uføretrygd under institusjonsopphold og straffegjennomføring
står i §§ 12-19 og 12-20avkall på uføretrygd står i § 12-21Endringen av § 12-1 skal lyde:
§ 12-1 skal lyde:
§ 12-1. Formål
Formålet med uføretrygd er å sikre inntekt
for personer som har fått sin inntektsevne varig nedsatt på
grunn av sykdom, skade eller lyte.
Endringen av § 12-2 første ledd første punktum skal lyde:
Det er et vilkår for rett til uføretrygd at vedkommende
har vært medlem i folketrygden i de siste tre årene fram til uføretidspunktet,
se § 12-8.
Endringen av § 12-4 første og andre ledd skal lyde:
Det er et vilkår for rett til uføretrygd at personen er
mellom 18 og 67 år.
Dersom krav om uføretrygd settes fram etter at medlemmet
har fylt 62 år, er det et vilkår for rett til uføretrygd at medlemmet
hadde en pensjonsgivende inntekt på minst folketrygdens grunnbeløp
i året før uføretidspunktet (se § 12-8) eller
minst tre ganger folketrygdens grunnbeløp i løpet av de tre siste
årene før dette tidspunktet. Dette gjelder likevel ikke dersom uføretrygden
er gitt med virkning fra et tidspunkt før personen fylte 62 år.
Endringen av § 12-5 tredje ledd skal lyde:
§ 12-5 tredje ledd skal lyde:
Når det fremmes krav om uføretrygd, skal det
dokumenteres at funksjonsevnen har vært vurdert av lege eller annet
fagpersonell.
Endringen av § 12-7 skal lyde:
§ 12-7. Nedsatt inntektsevne
Det er et vilkår for rett til uføretrygd at evnen til å
utføre inntektsgivende arbeid (inntektsevnen) er varig nedsatt med
minst halvparten.
For personer som mottar arbeidsavklaringspenger når krav
om uføretrygd settes fram, er det tilstrekkelig at inntektsevnen
er varig nedsatt med 40 prosent.
Ved vurderingen av hvor mye inntektsevnen
er nedsatt, legges det vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn
og arbeidsmuligheter på hjemstedet eller andre steder der det er
rimelig at vedkommende tar arbeid. Inntektsmulighetene i ethvert
arbeid som vedkommende nå kan utføre (inntekt etter uførhet) sammenlignes
med inntektsmulighetene som vedkommende hadde før uføretidspunktet (inntekt
før uførhet) Dersom sykdommen, skaden eller lytet har redusert inntektsevnen
gradvis over flere år, kan det tas utgangspunkt i inntektsevnen
før sykdommen, skaden eller lytet oppsto.
Endringen av § 12-8 skal lyde:
§ 12-8. Uføretidspunkt
Uføretidspunktet er tidspunktet da inntektsevnen ble
varig nedsatt som nevnt i folketrygdloven § 12-7 første og andre
ledd og § 12-17 første ledd bokstav c.
Dersom uføregraden økes fordi inntektsevnen er blitt
ytterligere nedsatt, se § 12-10, skal det fastsettes et nytt uføretidspunkt
dersom dette er til fordel for vedkommende.
Endringsloven § 12-8 blir 12-9.
§ 12-9 fjerde ledd skal lyde:
Inntekt før og etter uførhet justeres i samsvar med
endring i grunnbeløpet.
Endringsloven § 12-9 blir § 12-10.
Endringen «Nåværende § 12-8 blir § 12-10 og skal lyde:
§ 12-10. Uføretrygd til hjemmearbeidende
ektefelle
Det er et vilkår for at en hjemmearbeidende ektefelle
skal få rett til uføretrygd, at evnen til å utføre arbeid i hjemmet
(arbeidsevnen) er varig nedsatt med minst halvparten.
Uføretidspunktet er tidspunktet da arbeidsevnen ble
varig nedsatt med minst halvparten.
Ved vurderingen av hvor mye arbeidsevnen er nedsatt
(hvor høy uføregraden er), skal den evnen til å utføre arbeid i
hjemmet som vedkommende nå har, sammenlignes med den tilsvarende
evnen som vedkommende hadde før sykdommen, skaden eller lytet oppsto.
En hjemmearbeidende ektefelle skal vurderes etter
bestemmelsene i § 12-7 dersom det er sannsynlig at vedkommende ville
ha begynt i inntektsgivende arbeid hvis uførheten ikke hadde oppstått.
Det samme gjelder dersom den andre ektefellens inntekt er mindre
enn to ganger grunnbeløpet.»
oppheves.
Endringen av § 12-11 første ledd første punktum skal lyde:
Uføretrygd beregnes på grunnlag av pensjonsgivende inntekt,
se § 3-15, i de fem siste kalenderårene før uføretidspunktet, se
§ 12-8.
Endringen av § 12-11 andre ledd første punktum skal lyde:
For år da en person har mottatt uføretrygd, skal pensjonsgivende
inntekt, og en inntekt som svarer til beregningsgrunnlaget for uføretrygden
justert for fastsatt uføregrad, inngå i grunnlaget.
Endringen av § 12-12 tredje ledd første punktum skal lyde:
Som trygdetid regnes også framtidig trygdetid fra uføretidspunktet
(se § 12-8) til og med det året vedkommende fyller
66 år.
Endringen av § 12-12 sjette ledd skal lyde:
Dersom trygdetiden er fastsatt etter tredje ledd andre
punktum, skal den fastsettes på nytt når det fastsettes et nytt
uføretidspunkt ved økt uføregrad etter § 12-8 andre ledd.
Endringen av § 12-13 tredje ledd skal lyde:
For et medlem som har blitt ufør før fylte 26 år på grunn
av en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er
klart dokumentert, er minsteytelsene som nevnt i andre
ledd henholdsvis 2,66 og 2,91 ganger grunnbeløpet. Dette
gjelder selv om et medlem har vært mer enn 50 prosent yrkesaktiv
etter fylte 26 år, dersom det er klart dokumentert at vilkårene
i første punktum var oppfylt før 26 år og kravet settes fram før
fylte 36 år. Bestemmelsen i første punktum gjelder også når
uføretrygd gis på nytt etter at ytelsen er falt bort på grunn av
prøving mot inntekt etter § 12-14. Minsteytelsen etter leddet her
ytes tidligst fra og med den måneden medlemmet fyller 20 år.
Endringen av § 12-13 femte ledd skal lyde:
Dersom uføregraden etter § 12-10 er
lavere enn 100 prosent, fastsettes uføretrygden til en forholdsmessig
andel av beløpet etter første til fjerde ledd.
Endringen av § 12-14 første ledd skal lyde:
Når uføregraden fastsettes etter § 12-10,
skal det fastsettes en inntektsgrense, som skal svare til inntekt etter
uførhet (se § 12-9 tredje ledd) tillagt 40 prosent av
grunnbeløpet per kalenderår. Dersom uføretrygden er en omregnet
uførepensjon, skal det for kalenderår til og med år 2018
fastsettes en inntektsgrense, som skal svare til inntekt etter uførhet
(se § 12-9 tredje ledd) tillagt 60 000 kroner.
Endringen av § 12-14 første og andre ledd andre punktum
skal lyde:
Reduksjonen skal svare til den overskytende inntekten multiplisert
med en brøk der vedkommendes uføretrygd ved 100 prosent uføregrad
er teller og inntekten før uførheten (se § 12-9 første
til tredje ledd) er nevner.
Endringen av § 12-14 fjerde ledd skal lyde:
Den uføretrygdede skal opplyse om forventet pensjonsgivende
inntekt og om endringer i inntekten. Dersom det er utbetalt for
lite eller for mye, skal det foretas et etteroppgjør. Dersom
det er utbetalt for lite, skal differansen etterbetales som et engangsbeløp. For
mye utbetalt uføretrygd kan inndrives uten hensyn til skyld og kan
avregnes i framtidige ytelser som omfattes av § 22-16 tredje ledd
og AFP i offentlig sektor. Krav om tilbakebetaling av for mye utbetalt uføretrygd
er tvangsgrunnlag for utlegg. Kravet kan inndrives av arbeids- og
velferdsetaten etter reglene i bidragsinnkrevingsloven.
Endringen av § 12-15 fjerde ledd skal lyde:
Når et barn blir forsørget av flere som mottar uføretrygd
eller alderspensjon, ytes tillegget til den som har rett til høyest
tillegg. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler
om gjennomføring av denne bestemmelsen. Dersom forsørgerne
ikke bor sammen, ytes tillegget til den som har den daglige omsorgen
for barnet.
Endringen av § 12-16 andre ledd skal lyde:
Personinntekt etter skatteloven § 12-2 kan føre
til at barnetillegg blir redusert. Ytelser fra utlandet
av samme art som pensjonsytelser og overgangsstønad fra folketrygden,
pensjonsytelser, inkludert forsørgingstillegg, fra norsk offentlig
eller privat pensjonsordning og ytelser fra norsk individuell pensjonsforsikring,
livrente, gavepensjon o.l. kan også føre til at barnetillegg blir
redusert. Det skal likevel ses bort fra ytelser eller
deler av ytelser fra utlandet som blir redusert på tilsvarende
måte som etter denne paragrafen.
Endringen av § 12-17 skal lyde:
§ 12-17 Uføretrygd ved yrkesskade
Til den som er arbeidsufør på grunn av en skade eller sykdom
som går inn under kapittel 13, ytes det uføretrygd etter følgende
særbestemmelser:
a) Vilkåret i § 12-2 om minst tre års forutgående medlemskap
gjelder ikke.
b) Vilkåret i § 12-3 om fortsatt medlemskap gjelder ikke.
c) Uføretrygd ytes ved uføregrader ned til 30 prosent.
Det skal fastsettes en særskilt uføregrad for den delen
av uførheten som skyldes yrkesskade eller yrkessykdom. Det ses bort
fra uførhet som skyldes andre forhold enn yrkesskaden, når denne
delen utgjør under 30 prosent av den totale uførheten.
Antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet legges
til grunn for beregningen av uføretrygden dersom beregningsgrunnlaget
etter § 12-11 første til fjerde ledd er lavere. Godtgjørelse av
midlertidig eller tilfeldig art regnes ikke med ved fastsettingen
av den antatte årlige inntekten. Naturalytelser og overskudd på
utgiftsgodtgjørelser regnes med og gis den verdien som legges til
grunn ved utligning av inntektsskatt. Den antatte årlige arbeidsinntekten
skal reguleres i samsvar med endringer i grunnbeløpet fram til det
tidspunktet uføretrygden gis virking fra. Grunnlaget kan ikke settes
høyere enn seks ganger grunnbeløpet. Grunnlaget reguleres i samsvar
med endringer i grunnbeløpet.
Ved yrkesskade avkortes uføretrygden og barnetillegg
ikke på grunn av manglende trygdetid.
Departementet kan gi forskrifter om beregning av uføretrygd
når uførheten skyldes yrkesskade.
Setningen «Nåværende § 12-16 blir ny § 12-19 og skal
lyde: - - -» tas ut.
Endringen av § 12-18 skal lyde:
§ 12-18Tillegg
til uføretrygd for gjenlevende
ektefelle (gjenlevendetillegg)
Det gis tillegg til uføretrygden etter bestemmelsene
i paragrafen her for et tidsrom på fem år til en person som også
fyller vilkårene for rett til pensjon i §§ 17-3 og 17-4, og enten
§ 17-5 eller 17-10.
Dersom 50 prosent av summen av den gjenlevendes
egen uføretrygd og den avdødes uføretrygd beregnet etter tredje
ledd og med gjenlevendes trygdetid, overstiger den gjenlevendes
egen uføretrygd, skal differansen utbetales som et tillegg til uføretrygden.
Tillegget skal minst utgjøre differansen mellom den avdødes minsteytelse
fastsatt etter bestemmelsene i § 12-13 andre og tredje ledd, beregnet
med avdødes trygdetid, og den gjenlevendes egen uføretrygd, beregnet
med gjenlevendes trygdetid. Gjenlevendes sivilstand på virkningstidspunktet
for tillegget etter paragrafen her legges til grunn ved beregning av
minsteytelsen til avdøde og gjenlevende. Det skal legges til grunn
ugradert uføretrygd både for den gjenlevende og den avdøde.
Den avdødes uføretrygd fastsettes lik den ugraderte
uføretrygden som den avdøde ville ha fått om han eller hun på dødsfallstidspunktet
hadde fått rett til uføretrygd, eller den ugraderte uføretrygden
som den avdøde mottok. Dersom den avdødes trygdetid var fastsatt
etter § 12-12 tredje ledd andre punktum, skal den fastsettes på
nytt dersom det ville blitt fastsatt nytt uføretidspunkt, se § 12-12
sjette ledd.
Dersom den avdøde var 67 år eller eldre, skal den
avdødes uføretrygd i andre ledd erstattes med 66 prosent av et særskilt
fastsatt beregningsgrunnlag, begrenset opp til 6 ganger grunnbeløpet
i folketrygden. Ved fastsettelse av dette beregningsgrunnlaget legges
den avdødes sluttpoengtall beregnet etter kapittel 3 i loven her
til grunn. Opptjening til og med kalenderåret før dødsfallet regnes
med. Beregningsgrunnlaget fastsettes til den inntekten som gir et
pensjonspoeng etter § 3-13 andre ledd som svarer til dette sluttpoengtallet.
Dersom den avdøde var under 67 år og mottok hel
alderspensjon på dødsfallstidspunktet, skal beregningsgrunnlaget
fastsettes tilsvarende som etter fjerde ledd.
Dersom den gjenlevende ble ufør etter at dødsfallet
har funnet sted, og mottar pensjon til gjenlevende ektefelle ved
innvilgelse av uføretrygden, skal beregningsgrunnlaget til avdøde
fastsettes med utgangspunkt i sluttpoengtallet i pensjonen tilsvarende
som etter fjerde ledd.
Tillegget skal justeres for uføregrad. Dersom
den gjenlevende har inntekt som vil gi reduksjon av uføretrygd etter
§ 12-14, skal gjenlevendetillegget multipliseres med forholdet mellom
den reduserte uføretrygden og uføretrygden uten inntektsreduksjon.
Bestemmelsene om etteroppgjør i § 12-14 fjerde ledd gjelder tilsvarende.
Tillegget skal reguleres i samsvar med senere endringer
i grunnbeløpet, jf. folketrygdloven § 1-4.
Ny § 12-19 skal lyde:
§ 12-19 Uføretrygd under opphold
i institusjon
Personer som mottar uføretrygd, får ytelsen redusert
etter bestemmelsene i denne paragrafen under opphold i en institusjon
med fri kost og losji under statlig ansvar. Uføretrygden blir ikke
redusert under opphold i somatiske sykehusavdelinger.
Uføretrygd gis uten reduksjon i innleggelsesmåneden
og de tre påfølgende månedene. Deretter blir uføretrygden redusert
og skal under oppholdet utgjøre14 prosent av uføretrygden. Ytelsen
skal likevel utgjøre minst 45 prosent av grunnbeløpet så fremt dette
ikke er mer enn det vedkommende har rett til etter lovens vanlige
bestemmelser.
Uføretrygden skal ikke reduseres når vedkommende
forsørger ektefelle eller barn. Dersom vedkommende har faste og
nødvendige utgifter til bolig, kan arbeids- og velferdsetaten bestemme
at uføretrygden ikke skal reduseres eller reduseres mindre enn nevnt
i andre ledd.
Dersom vedkommende innen tre måneder etter utskrivelsen
på nytt kommer i institusjon, gis det redusert uføretrygd fra og
med måneden etter at det nye oppholdet tar til. Uføretrygden skal
utbetales etter lovens vanlige bestemmelser fra og med utskrivingsmåneden.
Departementet kan gi forskrifter om anvendelsen av
bestemmelsene i denne paragrafen, herunder om
a) beregning av redusert ytelse,
b) at bestemmelsene skal gjelde for personer innlagt i
andre institusjoner,
c) at det kan gjøres unntak for visse institusjoner
eller bestemte persongrupper.
Ny § 12-20 skal lyde:
§ 12-20 Uføretrygd under straffegjennomføring
En person som utholder varetekt, straff eller
særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen, har ikke rett til
å få utbetalt uføretrygd fra og med andre måned etter at soningen
tar til. Uføretrygden skal likevel utbetales med 50 prosent når
vedkommende forsørger barn.
Fra og med kalendermåneden vedkommende blir løslatt
ytes det uføretrygd etter lovens vanlige bestemmelser.
Ved gjennomføring av samfunnsstraff, straffegjennomføring
i medhold av straffegjennomføringsloven § 16 eller betinget dom,
utbetales uføretrygd dersom vilkårene for øvrig er oppfylt. Tilsvarende gjelder
ved prøveløslatelse i medhold av straffegjennomføringsloven §§ 42
flg.
Departementet kan gi forskrifter om anvendelsen av
bestemmelsene i paragrafen her.
Endringen
«Nåværende § 12-14 blir § 12-18 og skal lyde:
§ 12-18. Avkall på uføretrygd
En mottaker av uføretrygd kan gi avkall på retten til uføretrygd
dersom
a) ektefellen mottar alderspensjon eller avtalefestet pensjon
som det godskrives pensjonspoeng for, og
b) vedkommende enten har kortere trygdetid enn ektefellen
eller får uføretrygd etter en uføregrad lavere enn 100 prosent.
Ektefellens ytelser fastsettes da etter reglene for pensjonister
som forsørger den andre ektefellen.»
skal lyde:
«Nåværende § 12-14 blir ny § 12-21 og skal lyde:
§ 12-21 Avkall
på uføretrygd
En mottaker av uføretrygd kan gi avkall på retten til uføretrygd
dersom
a) ektefellen mottar alderspensjon eller avtalefestet pensjon
som det godskrives pensjonspoeng for, og
b) vedkommende enten har kortere trygdetid enn ektefellen
eller får uføretrygd etter en uføregrad lavere enn 100 prosent.
Ektefellens ytelser fastsettes da etter reglene for pensjonister
som forsørger den andre ektefellen.»
Endringen av del II tredje ledd og fjerde ledd skal
lyde:
Uførepensjon fra folketrygden omregnes til uføretrygd
etter de nye reglene med virkning fra den dato loven trer i kraft.
Dette gjelder også der uførepensjon innvilges på et senere tidspunkt,
men med virkningstidspunkt før loven trer i kraft.
Departementet gir forskrifter om
a) omregning av uførepensjon til uføretrygd
og
b) fastsetting av pensjonspoeng og pensjonsopptjening
for inntektsåret før loven trer i kraft.
Del II femte ledd oppheves.
XXI
I lov 7. mars 2014 nr. 5 om endringer i lov om Statens
pensjonskasse og enkelte andre lover gjøres følgende endringer:
Endringen av § 30 tredje ledd i lov
om Statens pensjonskasse skal lyde:
Et medlem som mottar pensjon, plikter å underrette Pensjonskassen
om endringer i forhold som kan være avgjørende for om medlemmet
fortsatt har rett til ytelsen. Medlemmet skal opplyse om forventet inntekt
og om endringer i inntekten. Dersom medlemmet har fått utbetalt
for lite eller for mye pensjon, skal det foretas et etteroppgjør. Dersom
det er utbetalt for lite, skal differansen etterbetales som et engangsbeløp.
For mye utbetalt uførepensjon kan inndrives uten hensyn til skyld
og kan avregnes ved å trekke i framtidige utbetalinger av uførepensjon
og alderspensjon fra Pensjonskassen. Krav om tilbakekreving av for
mye utbetalt uførepensjon er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet
kan gi forskrift med nærmere regler om etteroppgjør.
Endringen av § 31 første ledd i lov om Statens pensjonskasse
skal lyde:
Midlertidig uførepensjon og uførepensjon skal utbetales
fra og med den måneden medlemmet fyller vilkårene. Pensjonen faller
bort i den utstrekning det utbetales lønn under sykdom eller sykepenger
fra folketrygden. Departementet kan gi forskrift med nærmere
regler om bortfall av pensjon på grunn av lønn under sykdom eller
sykepenger fra folketrygden. Etterbetaling av pensjon
til medlem som mottar arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven
kapittel 11 eller uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12, skal
skje med samme virkningstidspunkt som for folketrygdens ytelser.
Endringen av § 13 tredje ledd i lov om pensjonsordning
for apotekvirksomhet mv. skal lyde:
Et medlem som mottar pensjon, plikter å underrette pensjonsordningen
om endringer i forhold som kan være avgjørende for om medlemmet
fortsatt har rett til ytelsen. Medlemmet skal opplyse om forventet inntekt
og om endringer i inntekten. Dersom medlemmet har fått utbetalt
for lite eller for mye pensjon, skal det foretas et etteroppgjør. Dersom
det er utbetalt for lite, skal differansen etterbetales som et engangsbeløp.
For mye utbetalt uførepensjon kan inndrives uten hensyn til skyld
og kan avregnes ved å trekke i framtidige utbetalinger av uførepensjon
og alderspensjon fra pensjonsordningen. Krav om tilbakekreving av
for mye utbetalt uførepensjon er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet
kan gi forskrift med nærmere regler om etteroppgjør.
Endringen av § 14 første ledd i lov om pensjonsordning
for apotekvirksomhet mv. skal lyde:
Midlertidig uførepensjon og uførepensjon skal utbetales
fra og med den måneden medlemmet fyller vilkårene. Pensjonen faller
bort i den utstrekning det utbetales lønn under sykdom eller sykepenger
fra folketrygden. Departementet kan gi forskrift med nærmere
regler om bortfall av pensjon på grunn av lønn under sykdom eller
sykepenger fra folketrygden. Etterbetaling av pensjon
til medlem som mottar arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven
kapittel 11 eller uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12, skal
skje med samme virkningstidspunkt som for folketrygdens ytelser.
Endringen av § 14 andre ledd første punktum i lov om
pensjonsordning for sykepleiere skal lyde:
Samlet barnetillegg kan likevel ikke overstige et beløp
tilsvarende 12 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6
ganger folketrygdens grunnbeløp.
Endringen av § 16 tredje ledd i lov om pensjonsordning
for sykepleiere skal lyde:
Et medlem som mottar pensjon, plikter å underrette pensjonsordningen
om endringer i forhold som kan være avgjørende for om medlemmet
fortsatt har rett til ytelsen. Medlemmet skal opplyse om forventet inntekt
og om endringer i inntekten. Dersom medlemmet har fått utbetalt
for lite eller for mye pensjon, skal det foretas et etteroppgjør. Dersom
det er utbetalt for lite, skal differansen etterbetales som et engangsbeløp.
For mye utbetalt uførepensjon kan inndrives uten hensyn til skyld
og kan avregnes ved å trekke i framtidige utbetalinger av uførepensjon
og alderspensjon fra pensjonsordningen. Krav om tilbakekreving av
for mye utbetalt uførepensjon er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet
kan gi forskrift med nærmere regler om etteroppgjør.
Endringen av § 17 første ledd i lov om pensjonsordning
for sykepleiere skal lyde:
Midlertidig uførepensjon og uførepensjon skal utbetales
fra og med den måneden medlemmet fyller vilkårene. Pensjonen faller
bort i den utstrekning det utbetales lønn under sykdom eller sykepenger
fra folketrygden. Departementet kan gi forskrift med nærmere
regler om bortfall av pensjon på grunn av lønn under sykdom eller
sykepenger fra folketrygden. Etterbetaling av pensjon
til medlem som mottar arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven
kapittel 11 eller uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12, skal
skje med samme virkningstidspunkt som for folketrygdens ytelser.
XXII
1. Loven trer i kraft
fra den tid Kongen bestemmer, med unntak av del XX og XXI som trer
i kraft straks.
2. Departementet kan gi forskrifter med
overgangsregler om ytelser som omfattes av loven her for personer
som er innlagt i institusjon under statlig ansvar eller innsatt
i kriminalomsorgens anstalter, når loven her trer i kraft.
3. Departementet gir forskrifter om samordning av
a) alderspensjon
fra tjenestepensjonsordning
b) enke- og enkemannspensjon fra tjenestepensjonsordning
og
c) pensjon fra personskadetrygd som ytes
før 67 år, som er samordnet med uførepensjon fra folketrygden og
som utbetales når loven trer i kraft.
Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 12. juni 2014
Arve Kambe
|
Lise Christoffersen
|
leder
|
ordfører
|