Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Dag Terje Andersen, Fredric Holen Bjørdal, Lise Christoffersen og
Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Stefan Heggelund, lederen Arve
Kambe, Bente Stein Mathisen og Bengt Morten Wenstøb, fra Fremskrittspartiet,
Tor André Johnsen og Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf
Lundteigen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, og fra Sosialistisk
Venstreparti, Johnny Ingebrigtsen, viser til Prop. 89 S
(2013–2014) om samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen
om innlemmelse i EØS-avtalen av EURES-aksen i forordning (EU) nr. 1296/2013,
programmet for sysselsetting og sosial innovasjon EaSI (2014–2020).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, mener at det er viktig
å fremme et høyt sysselsettingsnivå for å sikre anstendig sosial beskyttelse,
bekjempe sosial utstøting og fattigdom i Europa. Dette kan man best
gjøre gjennom å ha økonomisk vekst og gode arbeidsvilkår og jevnlig
forbedre lovverket i de europeiske landene.
Komiteen viser til
at EURES er et samarbeidsnettverk mellom Europa-kommisjonen og de offentlige
arbeidsformidlingsetatene i EUs medlemsstater, EØS-/EFTA-statene
og Sveits. Samarbeidet skal fremme fri bevegelighet av arbeidskraft
og styrke sysselsettingsmuligheter for alle innenfor EØS-området
og Sveits. Samarbeidet bistår med rekrutterings- og formidlingstjenester
for arbeidsgivere og arbeidssøkere, støttet av informasjon og veiledning.
Deltakelse i EURES-nettverket vil kunne gi arbeidssøkere
korrekt informasjon om arbeidsvilkår, lønnsnivå og mer generelle
opplysninger om vilkår i de statene som omfattes av samarbeidet,
og hvor vedkommende kan tenke seg å søke arbeid i. For ungdom som
ønsker å arbeide i andre europeiske land er EURES-samarbeidet viktig
for å finne informasjon om ledige stillinger.
I det nye EURES-programmet legges det opp til en
modernisering av EURES-portalen spesielt rettet inn mot ungdom.
Mobilitetsordningen din første EURES-jobb er et eksempel på dette.
Målet er å få flere ungdommer i Europa i arbeid.
Det er en utfordring med høy arbeidsløshet blant unge
mennesker fordi de kan miste troen på å skaffe seg arbeid og gi
opp å søke på ledige jobber i andre europeiske land, med lavere
arbeidsledighet. EURES-programmet er ment å hindre dette.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet vil
understreke at det er viktig for Noreg å halde fram med å ta del
i det europeiske samarbeidet på arbeidslivs- og det sosialpolitiske
området. Særleg i ei tid med sosial uro og stor arbeidsløyse i Europa, er
det viktig at Noreg er ein bidragsytar. Desse medlemene meiner
nytteverdien av slik deltaking er stor, og reknar det som sjølvsagt
at Noreg skal vere med i arbeidet med å skape eit solidarisk, inkluderande
og trygt Europa.
Desse medlemene vil understreke
at fram til utgangen av 2013 tok Noreg del i både PROGRESS og EURES,
og at dette europeiske samarbeidet var prioritert av regjeringa
Stoltenberg. Under PROGRESS-programmet hadde Noreg m.a. nasjonale
ekspertar i EU-kommisjonen. Mikrofinansieringsordninga har til no
ikkje vore open for deltaking frå EØS-/EFTA-landa. Denne ordninga
gjev midlar og rettleiingstenester til oppstart av verksemd for
utsette grupper på arbeidsmarknaden og til sosialt entreprenørskap.
Desse medlemene viser til at
bakgrunnen for å slå saman det som tidlegare var tre sjølvstendige program
og opprette eit einskapleg program, var eit ønske om å halde fram
med å vidareutvikle alle programområda. EURES, PROGRESS, og mikrofinansieringsordninga
heng logisk saman som ein heilskap. Desse tre, som til saman dannar
det nye EU-programmet for sysselsetting og sosial innovasjon (EaSI),
skal bidra til å oppfylle EU sine mål om å fremje eit høgt sysselsettingsnivå,
sikre gode arbeidsvilkår og kjempe mot sosial utstøyting og fattigdom.
Desse medlemene viser til at
regjeringa gjennom tilslutning til EURES-aksen vel å halde fram
med å fremje geografisk mobilitet og auke sysselsettingsmoglegheiter
ved å utvikle ein open arbeidsmarknad.
Desse medlemene vil framheve
at brorparten av EaSI-programmet likevel ikkje handlar om dette,
men om PROGRESS-aksen i programmet. Her er viktige mål som å støtte
utviklinga av hensiktsmessige sosiale sikringsordningar og arbeidsmarknadspolitikk
ved å fremje god styring, gjensidig læring og sosial innovasjon.
Desse medlemene meiner regjeringa
si berre delvise tilslutning til det nye EaSI-programmet, er ei
nedprioritering av det europeiske samarbeidet på arbeids- og sosialfeltet. Desse
medlemene stiller seg kritisk til ei slik prioritering,
spesielt sidan grunngjevinga er «budsjettmessige forhold».
Desse medlemene meiner at å bidra
til auka sysselsetting og sosial solidaritet i Europa bør vere prioritert
for Noreg. I tillegg vil full deltaking i EaSI-programmet gje Noreg
tilgang på fleire virkemidlar, tiltak og program som kan bidra til
å få fleire personar med nedsett arbeidsevne og ungdom inn i den norske
arbeidsmarknaden.
Desse medlemene vil på denne
bakgrunn støtte tilslutning til båe EURES- og PROGRESS-aksene i
EaSI-programmet frå norsk side frå og med 2015 og fremjar følgjande
forslag:
«Stortinget samtykker i en beslutning i EØS-komiteen
om innlemmelse i EØS-avtalen av EURES- og PROGRESS-aksene i forordning
(EU) nr. 1296/2013, programmet for sysselsetting og sosial innovasjon
EaSI (2014–2020).»
Desse medlemene ber regjeringa
varsle EU gjennom EFTA at Noreg tek sikte på deltaking i dei to
aksane frå 2015.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, understreker at
regjeringen vurderer full norsk deltakelse i EaSI fra 2015. Dette
vil eventuelt meddeles EU gjennom EFTA høsten 2014.
Flertallet viser til at budsjettrammen
for inneværende budsjettår kun tillater deltakelse i EURES-aksen
av EaSI-programmet. Full deltakelse i EaSI-programmet vil binde
opp budsjettmidler over flere år og vil kreve en egen bevilgningsproposisjon
til Stortinget.
Flertallet ber regjeringen Solberg
eventuelt komme tilbake til Stortinget med sak på egnet måte.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at Senterpartiet er motstandar av dagens avtale om Det europeiske
økonomiske samarbeidsområdet (EØS) som byggjer på fri flyt av arbeidskraft,
kapital, varer og tenester innanfor dette området og dermed suverenitetsavståing.
Senterpartiets representantar røysta i 1992 mot at Noreg skulle
inngå EØS-avtalen.
Denne medlemen vil vise til at
den særs høge arbeidsløysa i mange land som er tilslutta Den europeiske
unionen har å gjera med den felles europeiske valutaen euro og den
typen tiltak som Det internasjonale valutafondet, EU og Den europeiske sentralbanken
i fellesskap har valt ut som botemiddel på den finansielle krisa
i fleire av desse landa. Utan sjølvstendig pengepolitikk tilpassa
dei økonomiske kjenneteikna ved det einskilde land, blir skilnadane store
når det kjem til arbeidsløyse.
Denne medlemen meiner den beste
måten å få auka sysselsetjinga på i fleire europeiske land som i
dag har særs høg arbeidsløyse, vil vera om desse landa sjølv bryt
ut av tvangstrøya som den felleseuropeiske valutaen representerer.
Den høge arbeidsløysa og høge tal på folkeflyttingar mellom ulike
europeiske land kombinert med nasjonale kjenneteikn, medførte nyleg
at dei EU-kritiske partia vart valvinnarane ved årets val til EU-parlamentet. Denne medlemen er
trygg på at tida er komen for meir grunnleggjande kritikk av manglane
ved EU.
Denne medlemen viser til at Noreg
gjennom EØS-midlane medverkar til sosial utjamning i fleire austeuropeiske
land. Det vil vera naivt å tru at norsk tilslutnad til EURES vil
fremja eit høgare sysselsettingsnivå samla sett i Europa. Til det
er påkravd heilt andre verkemiddel.
Denne medlemen viser til at EU-programmet
for sysselsetjing og sosial innovasjon (EU-programmet for Employment
and Social Innovation – EaSI) for perioden 2014–2020 formelt vart
vedteke 11. desember 2013 ved Europaparlamentets- og Rådets forordning
(EU) nr. 1296/2013. Programmet er ope for deltaking frå EØS/EFTA-statane.
Av proposisjonen går det fram at EaSI har som føremål å medverka
til gjennomføring av Europa 2020-strategien ved å gje bistand til
oppfylling av EUs mål om å fremja eit høgt sysselsetjingsnivå, sikra
anstendig sosialt vern, motverka sosial utstøyting og fattigdom
og forbetra arbeidsvilkåra. Denne medlemen viser vidare
til at det overordna EURES-budsjettet er venta å liggja på om lag
20 mill. euro årleg. Samla kontingent for deltaking i EURES-aksen
er lagt til grunn å utgjera om lag 7 mill. kroner i gjennomsnitt
per år i perioden 2014–2020.
Denne medlemen vil visa til at
Noreg sidan 2004 har hatt særs stor tilstrøyming av arbeidskraft frå
land tilslutta Den europeiske unionen. Det kan difor ikkje seiast
å ha vore noko problem for nasjonen som heilskap i få fatt i arbeidskraft
frå desse landa. Heller er det omfanget av den store tilstrøyminga
av arbeidskraft som må seiast å ha blitt eit problem for vår nasjon
då norsk arbeidsliv endrar seg mykje ved at ulike yrkesgruppers
løns- og arbeidsvilkår blir sett under press.
Denne medlemen meiner Noreg skal
forsterka arbeidet med å motverka press på løns- og arbeidsvilkår
innan ei rekkje yrker kjenneteikna ved høgt innslag av utanlandsk
arbeidskraft. Noreg bør òg halda fram med å yta økonomisk støtte
målretta mot å motverka sosial utstøyting og fattigdom i andre europeiske
land.
Denne medlemen meiner det viktigaste
vi som sjølvstendig nasjon kan gjera er å visa andre europeiske
land at det er mogleg å behalda den norske modellen med høg sysselsetjingsgrad
– både for menn og kvinner – og eit godt tryggleiksnett gjennom
romslege universelle velferdsordningar for våre eigne borgarar,
sjølv i økonomisk krevjande tider. Dette fordrar at Noreg arbeider
endå meir med kva vår nasjon kan gjera av tiltak for å auka sysselsetjingsgraden,
som dei siste åra diverre har vore fallande og som dermed svekkjer
vår modell. Ein føresetnad for ein slik modell er eigen penge- og
finanspolitikk.
Denne medlemen meiner EURES kan
vera eit fint og høveleg program for fleire land tilslutta Den europeiske
unionen, men finn det ikkje riktig at Noreg prioriterer av våre
midlar til å delta i dette programmet. Denne medlemen vil
òg visa til at det er friviljug for Noreg å slutta seg til dette
programmet. Denne medlemen vil difor gå mot framlegget
frå regjeringa om å slutta seg til deler av EURES-aksen i EaSI-programmet. Denne
medlemen vil heller ikkje støtta forslaget om full tilslutnad
til EaSI-programmet.
Denne medlemen meiner det er
bra at Stortinget blir førelagt forslag om å gje sitt samtykkje
til å delta i eit EU-program før avgjerda formelt blir teken av
EØS-komiteen med den føresetnad at det ikkje kjem endringar som
avvik vesentleg frå det utkastet som Stortinget her er blitt førelagt.
Vidare følgjer det av Stortinget sitt vedtak at representantar for Noreg
i EØS-komiteen må følgja Stortinget sitt vedtak.