Finansdepartementet legger i denne proposisjonen
fram forslag til vedtak om endringer i ordningen med differensiert
arbeidsgiveravgift og forslag til kompensasjon for de sektorene
som ifølge EFTA Surveillance Authoritys (ESAs) retningslinjer for
regionalstøtte, ikke lenger kan få differensiert arbeidsgiveravgift.
Det vises til omtalen i Meld. St. 2 (2013–2014) Revidert nasjonalbudsjett
2014 for en nærmere gjennomgang av prosessen med å notifisere ordningen.
Regjeringen har lagt vekt på å videreføre en
generell og sektorovergripende differensiert arbeidsgiveravgift.
Den differensierte arbeidsgiveravgiften er et av de viktigste distriktspolitiske
virkemidlene i Norge. Ordningen virker målrettet ved å favorisere bruk
av arbeidskraft framfor andre innsatsfaktorer som f.eks. maskiner
og transporttjenester, og ved å favorisere bruk av arbeidskraft
i distriktene framfor i sentrale strøk. På denne måten stimuleres
arbeidsmarkedet i distriktene, noe som gir grunnlag for økt bosetting.
Ordningen er forutsigbar fordi den er tilgjengelig for de fleste
arbeidsgivere i distriktene. Sammenlignet med f.eks. søknadsbaserte
støtteordninger er den differensierte arbeidsgiveravgiften mindre
administrativt krevende både for arbeidsgivere og myndigheter.
Differensiert arbeidsgiveravgift innebærer at
arbeidsgivere i distriktene betaler lavere avgift enn den generelle
satsen på 14,1 pst. Kommunene er inndelt i soner, og satsen er gradert
fra 0 til 14,1 pst. i de ulike sonene. Ordningen med differensiert
arbeidsgiveravgift består av en generell del som anses som regional statsstøtte,
og en fribeløpsordning innenfor rammene av det som defineres som
bagatellmessig støtte i EU-regelverket. Den generelle delen av ordningen
må være godkjent av ESA før den tilstås mottakerne.
Dersom støtten under den generelle delen av
ordningen tilstås før ESA har godkjent ordningen, vil dette innebære
et brudd på Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. ESAs godkjennelse
forutsetter at støtten ytes i tråd med ESAs retningslinjer for regionalstøtte.
Europakommisjonen vedtok nye retningslinjer for regional statsstøtte
19. juni 2013, og ESA vedtok sine retningslinjer 23. oktober 2013.
I forbindelse med revisjonen av disse retningslinjene har Norge forpliktet
seg til å avvikle gjeldende ordning for differensiert arbeidsgiveravgift
innen utløpet av juni 2014. Norske myndigheter har notifisert ordningen på
nytt for perioden 1. juli 2014 til 31. desember 2020. Endringer
i retningslinjene innebærer imidlertid endringer i regelverket for
den differensierte arbeidsgiveravgiften.
Norske myndigheter notifiserte den differensierte
arbeidsgiveravgiften til ESA 13. mars 2014. Notifikasjonen var basert
på de signalene ESA hadde gitt i dialogen med norske myndigheter
om innholdet i de nye retningslinjene. Ifølge de nye retningslinjene
kan enkelte sektorer ikke lenger bruke differensiert arbeidsgiveravgift.
I brev av 2. mai 2014 stilte ESA spørsmål om sektordefinisjonene
som var lagt til grunn i notifikasjonen og om evaluering av ordningen.
Svarbrev til ESA ble sendt 20. mai 2014.
Norske myndigheter har hatt møter med Europakommisjonen
og med ESA i slutten av mai. Basert på bl.a. brev av 2. juni 2014
fra Kommisjonen til norske myndigheter ble den differensierte arbeidsgiveravgiften
notifisert på nytt den 3. juni 2014. I denne notifikasjonen tas
det utgangspunkt i at Kommisjonen har akseptert snevrere definisjoner
av energi- og transportsektorene enn det som ble brukt i notifikasjonen
13. mars 2014. ESA har ennå ikke godkjent den notifiserte ordningen,
men norske myndigheter har en god dialog med ESA om dette, og håper
på en snarlig avklaring. Regjeringen vil orientere Stortinget straks
ESAs vedtak foreligger.
Regjeringen foreslår at alle kommuner som i
dag har differensiert arbeidsgiveravgift, fortsatt skal omfattes
av ordningen. Videre foreslår regjeringen at ordningen utvides med
31 nye kommuner fra 1. juli 2014. Disse kommunene, med til sammen
om lag 156 000 innbyggere, har hatt en svak utvikling i folketall,
sysselsetting eller økonomisk vekst. Følgende kommuner foreslås
innlemmet i ordningen fra 1. juli:
Hedmark: Kongsvinger,
Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler og Åmot
Oppland: Søndre Land og Nordre Land
Buskerud: Rollag
Telemark: Drangedal, Nome og Hjartdal
Aust-Agder: Risør, Gjerstad og Åmli
Rogaland: Sauda
Hordaland: Tysnes, Kvinnherad og Jondal
Møre og Romsdal: Vanylven (sone III), Sande, Stordal,
Vestnes og Nesset
Sør-Trøndelag: Ørland, Agdenes, Bjugn (sone III)
og Meldal (sone III)
Nord-Trøndelag: Inderøy
Den geografiske utvidelsen av ordningen innebærer
en årlig avgiftslettelse for arbeidsgiverne anslått til 500 mill.
kroner. Virkningen på budsjettet for 2014 anslås til 250 mill. kroner
påløpt og om lag 165 mill. kroner bokført. For at reduksjonen i
arbeidsgiveravgift over tid skal virke nøytralt for kommunene, vil
regjeringen i statsbudsjettet for 2015 komme tilbake med forslag
om justering av kommunenes inntektsrammer. Regjeringen legger ikke
opp til justering av inntektsrammene for 2014.
Ordningen, slik den ble notifisert 3. juni,
innebærer at hele eller deler av følgende sektorer ikke lenger kan
benytte differensiert arbeidsgiveravgift: energisektoren, transportsektoren,
flyplasser, stålsektoren, syntetfibersektoren, finans- og forsikringssektoren, samt
hovedkontorfunksjoner og visse rådgivningstjenester i konsern. Med
forbehold om at ESA godkjenner den reviderte notifikasjonen, har
regjeringen fått gjennomslag for snevrere definisjoner av energi- og
transportsektorene enn ESA tidligere har signalisert. Følgelig kan
flere arbeidsgivere benytte differensiert arbeidsgiveravgift enn
det som lå til grunn i notifikasjonen i mars. Den snevrere definisjonen
av transportsektoren innebærer at bl.a. drosjebiltransport, flyttetransport,
rørtransport, lagervirksomhet og andre tilknyttede tjenester til
transport, samt post- og distribusjonstjenester likevel kan inngå
i den generelle delen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift.
Tilsvarende innebærer den snevrere definisjonen av energisektoren
at bl.a. bergverksdrift og utvinning, herunder olje- og gassutvinning,
kan beregne arbeidsgiveravgift etter differensierte satser.
Foretak med virksomhet innenfor landbruk, skogbruk
og fiske, som anses å falle utenfor EØS-avtalen, kan fortsette med
differensierte satser på samme måte som i dag utenfor den notifiserte
ordningen.
Sektorunntakene innebærer at statens inntekter fra
arbeidsgiveravgiften anslås å øke med om lag 1,2 mrd. kroner årlig.
Virkningen på budsjettet for 2014 anslås til 600 mill. kroner påløpt
og om lag 405 mill. kroner bokført.
Regjeringen foreslår følgende tiltak for å kompensere
for sektorunntakene i arbeidsgiveravgiften:
Fribeløpsordning:
Regjeringen foreslår at det innføres en fribeløpsordning (bagatellmessig støtte)
for alle unntatte sektorer. Fribeløpsordningen innebærer at arbeidsgivere
likevel ikke trenger å betale økt avgift opp til et gitt fribeløp. Beregninger
fra Skattedirektoratet tyder på at de fleste transportforetak vil
kompenseres fullt ut gjennom fribeløpsordningen. Utvidelsen av fribeløpsordningen
gir en årlig avgiftslettelse på 450 mill. kroner. I 2014 gir ordningen
kompensasjon på om lag 225 mill. kroner påløpt og 150 mill. kroner
bokført.
Infrastrukturtiltak i Nord-Norge: Regjeringen foreslår
kompensasjon i form av infrastrukturtiltak og økt statlig kjøp av
persontransporttjenester på 1,6 mrd. kroner i perioden 2014–2018.
I 2014 foreslår regjeringen økte bevilgninger på samlet 124 mill.
kroner i slik støtte.
Kjøp av transporttjenester: Fylkeskommunenes økte
kostnader til kjøp av transporttjenester foreslås kompensert med
44 mill. kroner i 2014 gjennom en økning av skjønnstilskuddet som
inngår i fylkeskommunenes frie inntekter.
Kompensasjon gjennom nettolønnsordningen: Det
foreslås å øke tilskuddet til sysselsetting av sjøfolk for å ta
høyde for at rederier innenfor nettolønnsordningen kompenseres med
anslagsvis 25 mill. kroner i 2014.
Forslagene innebærer at omfanget av kompenserende
tiltak om lag tilsvarer avgiftsøkningen som følger av sektorunntakene.
Kompensasjon gjennom fribeløpsordningen og kjøp av transporttjenester
kommer alle arbeidsgivere i distriktene til gode. Kompensasjon gjennom
nettolønnsordningen vil i hovedsak berøre arbeidsgivere i Nordland,
Troms og Finnmark. Infrastrukturtiltakene er rettet mot de tre nordligste
fylkene. Basert på anslagene slik de nå foreligger, vil Nord-Norge
med regjeringens forslag bli kompensert fullt ut for virkningen
av sektorunntakene.
Fribeløpsordningen innebærer en delvis reversering
av bortfallet av differensierte satser i arbeidsgiveravgiften. Arbeidsgivere
med aktiviteter innenfor de unntatte sektorene kan med fribeløpsordningen
likevel beregne arbeidsgiveravgift med reduserte satser. Den reduserte
satsen kan benyttes inntil differansen mellom det foretaket faktisk
betaler og det foretaket ville ha betalt med en sats på 14,1 pst.,
når opp i et gitt årlig fribeløp. Fribeløpsordningen kompenserer
på denne måten de berørte bedriftene krone for krone inntil kompensasjonen
når det gitte fribeløpet. Foretak med få ansatte eller med et lite
omfang av sektorunntatte aktiviteter kan med fribeløpsordningen
beregne arbeidsgiveravgift med lavere sats for alle lønnskostnader.
En arbeidsgiver i sone V der satsen i arbeidsgiveravgiften er 0
pst., vil bli kompensert fullt ut gjennom fribeløpsordningen for
lønnskostnader inntil knapt 3,2 mill. kroner. Forutsatt en gjennomsnittlig
lønnskostnad på 400 000 kroner per ansatt betyr det at arbeidsgivere
med 8 ansatte eller færre ikke vil betale arbeidsgiveravgift i sone
V. Arbeidsgivere i sone II der satsen er 10,6 pst., kan ha lønnskostnader
på knapt 12,9 mill. kroner og likevel bli kompensert fullt ut gjennom
fribeløpsordningen. Foretak med høyere lønnskostnader for sektorunntatte
aktiviteter kan beregne arbeidsgiveravgift med lav sats inntil kompensasjonen
når fribeløpet, men må deretter beregne avgiften med full sats.
Fribeløpsordningen i arbeidsgiveravgiften er
såkalt bagatellmessig støtte som ikke må notifiseres til ESA. Regelverket
om bagatellmessig støtte tillater at et samlet støttebeløp til et
foretak/konsern på inntil 200 000 euro over en treårsperiode kan
gis fritt som støtte uten godkjennelse (100 000 euro for godstransport
på vei). I avgiftsvedtaket for arbeidsgiveravgiften er fribeløpsgrensen
450 000 kroner årlig. For godstransport på vei er fribeløpet 225 000
kroner årlig.
De foreslåtte endringene i plikten til å svare
arbeidsgiveravgift gjennomføres ved endringer i Stortingets vedtak
5. desember 2013 om avgifter mv. til folketrygden for 2014 §§ 1-5.
Endringene i vedtaket gjennomfører den geografiske utvidelsen av
ordningen og utvidelsen av sektorunntakene i den generelle delen
av ordningen, og den motsvarende utvidelsen av ordningen med bagatellmessig
støtte (fribeløpsordningen). Sektorunntakene i den generelle delen
av ordningen skal gjennomføres slik at ingen arbeidsgivere kan beregne
redusert avgift for sektorunntatte aktiviteter. Dette gjelder uavhengig
av omfanget av sektorunntatte aktiviteter hos den enkelte arbeidsgiver.
Arbeidsgivere som både utfører aktiviteter som er omfattet av den
generelle delen av ordningen og sektorunntatte aktiviteter, såkalt
blandet virksomhet, kan likevel benytte redusert sats for lønn mv.
for de omfattede aktivitetene. Det må da etableres et klart regnskapsmessig
skille mellom lønnskostnadene som sikrer at det ikke benyttes redusert
sats på noen del av lønn mv. som direkte og indirekte knytter seg til
de sektorunntatte aktivitetene. Dette er i hovedsak en videreføring
av gjeldende regler for arbeidsgivere med blandet virksomhet, men
med utvidet anvendelsesområde.
Andre materielle endringer i forslaget er at
utleier av arbeidskraft til sektorunntatte aktiviteter
må beregne avgift med full sats for lønn mv. knyttet til slikt arbeid.
Dette foreslås for å unngå uheldige tilpasninger og for å sikre
oppfyllelse av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Det er også
tatt inn bestemmelser som presiserer at det årlige fribeløpet gjelder
på konsernnivå.
Som følge av at sektorunntakene har blitt mer omfattende,
er vedtaket noe omstrukturert. Videre er det foreslått å bruke begrepet
«arbeidsgiver» i stedet for «foretak», ettersom reglene gjelder
også for arbeidsgivere som ikke er foretak.
Videre foreslås endringer for å gjennomføre
utvidede plikter etter retningslinjene for regionalstøtte for arbeidsgiver
til å avgi erklæringer om mottatt bagatellmessig støtte, og om at
arbeidsgiver ikke er i økonomiske vanskeligheter. Det vises for
øvrig til departementets forslag til hjemmel til å offentliggjøre
mottakere av statsstøtte i form av redusert arbeidsgiveravgift,
jf. Prop. 94 LS (2013–2014) om endringar i skatte-, avgifts- og
tollovgivinga kapittel 9.
De nye sektorunntakene vil berøre mange arbeidsgivere,
noe som innebærer økte kostnader for de arbeidsgivere som ikke kompenseres
fullt ut gjennom fribeløpsordningen. Sektorunntakene vil også øke
etterlevelseskostnadene ved at alle arbeidsgivere må undersøke om
de utfører sektorunntatte aktiviteter. Arbeidsgivere med blandet
virksomhet må bl.a. ta stilling til om de skal etablere regnskapsmessig skille
for å kunne benytte redusert sats på lønn mv. til omfattede aktiviteter,
eller unnlate å etablere et slikt skille og beregne avgift med full
sats for alle lønnskostnader. Videre må det gjennomføres systemendringer
i arbeidsgivernes lønnssystemer og i skatteetatens systemer, og
etaten må bruke flere ressurser til informasjon, veiledning og kontroll.
Det nye regelverket vil bli mer komplisert og
krevende å etterleve for arbeidsgiverne, spesielt de som har blandet
virksomhet. Endringene er imidlertid nødvendig for å sikre at statsstøtte
i form av redusert arbeidsgiveravgift gis så langt det er mulig,
men uten å komme i konflikt med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.
Samlet provenyvirkning av forslagene til endringer
i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift på kap. 5700, Post
72 Arbeidsgiveravgift, er en økning på 88 mill. kroner i 2014. Samlet
utgjør forslagene på budsjettets utgiftsside 193 mill. kroner i 2014.
Dette gjelder 44 mill. kroner på kap. 572, post 64 Skjønnstilskudd,
25 mill. kroner på kap. 909, post 73 Tilskudd til sysselsetting
av sjøfolk, 70 mill. kroner på kap. 1320, post 23 Drift og vedlikehold
av riksveger, trafikant- og kjøretøytilsyn m.m., 44 mill. kroner
på kap. 1350, post 23 Drift og vedlikehold og 10 mill. kroner på
kap. 1360, post 30 Nyanlegg og større vedlikehold.
Det vises til forslag til vedtak om endringer i statsbudsjettet
2014 og forslag til endringer i §§ 1-5 i Stortingets vedtak 5. desember
2013 om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2014.
Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Irene Johansen, Marianne Marthinsen,
Torstein Tvedt Solberg og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Solveig Sundbø
Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og Siri A.
Meling, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Tom E. B. Holthe
og Hans Andreas Limi, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav
Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre Terje
Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen,
viser til brev med vedlegg fra finansministeren av 18. juni 2014
om ESAs vedtak om godkjenning av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift
for perioden 1. juli 2014–31. desember 2020. Brevet med vedlegg er
vedlagt. Komiteen tar for øvrig omtalen til orientering,
og viser til de respektive merknader i denne innstillingen. Komiteen viser
videre til at det ble avholdt åpen høring med inviterte høringsinstanser 16. juni
2014. Høringsinstansene var NHO, KS, Virke, FinansNorge, Energi
Norge, Norsk Transportarbeiderforbund og Torghatten, samt enkelte
berørte fylkeskommuner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at ESAs retningslinjer for regionalstøtte inneholder bestemmelser
som innskrenker hvilken type virksomhet som kan motta støtte etter
regionalstøtteretningslinjene. ESA vedtok sine retningslinjer 23. oktober 2013.
Flertallet viser videre til at
norske myndigheter har notifisert ordningen på nytt for perioden
1. juli 2014 til 31. desember 2020 med endrede retningslinjer.
Flertallet viser til at alle
kommuner som i dag har differensiert arbeidsgiveravgift, skal fortsette
å ha dette. I tillegg utvides ordningen med 31 nye kommuner. Den
nye ordningen innebærer imidlertid at hele eller deler av følgende
sektorer ikke lenger kan benytte differensiert arbeidsgiveravgift:
energisektoren, transportsektoren, flyplasser, stålsektoren, syntetfibersektoren,
finans- og forsikringssektoren samt hovedkontorfunksjoner og visse
rådgivningstjenester i konsern.
Flertallet viser til at den differensierte
arbeidsgiveravgiften er det mest omfattende og et av de viktigste
distriktspolitiske virkemidlene i Norge. Ordningen er treffsikker
og ubyråkratisk, og svært viktig for næringsutvikling og bosetting
i distriktene. De varslede endringene omfatter en rekke bedrifter og
tusenvis av arbeidsplasser, spesielt i de nordligste fylkene, men
også andre deler av landet er sterkt berørt. Flertallet mener
derfor at det var uheldig at Norge måtte legge nye retningslinjer
til grunn for videreføringen av differensiert arbeidsgiveravgift.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker
seg at regjeringen legger opp til at omfanget av kompenserende tiltak
om lag tilsvarer avgiftsøkningen som følger av sektorunntakene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at Stortinget her får seg forelagt en stor, og til dels komplisert sak,
med usikkerhetsmomenter vedrørende effekter og konsekvenser. Flertallet vil
understreke viktigheten av at kompenserende tiltak må innrettes
for å møte bedriftenes behov så langt det lar seg gjøre. Stortinget
har begrensede muligheter til å kvalitetssikre beslutningsgrunnlaget
og be om mer detaljerte analyser av effektene av de forskjellige
tiltakene, gitt den korte tiden man har til rådighet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker
seg at regjeringen, som i pressemeldingen av 13. mars 2014 meldte
at kompenserende tiltak ville komme i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2014,
sendte ut ny pressemelding 30. april 2014 med varsling om at regjeringen
nå hadde bedt om møte med EU-kommisjonen, og at en ville legge frem
en egen proposisjon om endringer etter revidert nasjonalbudsjett.
6. juni 2014 kom det ny pressemelding fra regjeringen, der statsråd
Siv Jensen uttaler:
«Den tette oppfølgingen av dette (dialogen med EU
og ESA) har gitt resultater, og avklaringer fra Europakommisjonen
åpner for at flere virksomheter enn tidligere antatt kan videreføre
dagens ordning.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil gi honnør
til regjeringen for å ha avdekket at endringen blir mindre omfattende
enn først antatt, og mener videre at regjeringen må prioritere arbeidet
for å utnytte det handlingsrommet som blant andre NHO viser til
i EU-regelverket.
Flertallet viser til NHO-rapporten
«Offentlig støtte – RAG 2014–2020 – EØS-rettslig handlingsrom –
videreføring av differensiert arbeidsgiveravgift i transportsektoren»
utarbeidet av Arntzen de Besche Advokatfirma AS.
Flertallet viser til at det etter
advokatkontorets vurdering er
«klart at transportsektoren faller innenfor anvendelsesområdet
for RAG forutsatt at det ikke finnes andre særlige retningslinjer
som regulerer hele eller deler av transportsektoren, slik som det
finnes for blant annet sjøtransport og lufttransport. Dette forholdet
mellom generelle horisontale retningslinjer og sektorspesifikke
retningslinjer for enkelte deler av transportnæringen var også et
tema i RAG 2007–2013 som regulerte forholdet uten at differensiert
arbeidsgiveravgift i transportsektoren var utelukket som sådan».
Rapporten konkluderer med at det
«ikke er grunnlag for å tolke RAG 2014–2020 slik
at transportsektoren er unntatt i sin helhet, slik norske myndigheter
legger til grunn i notifikasjonen gjennom henvisningen til NACE
kode H. Som vår gjennomgang viser er det ikke holdepunkter i RAG 2014–2020
eller i kommisjonens ‘impact assessment’ for en slik konklusjon.
(…) Samlet sett fremstår notifikasjonens avgrensning mot transportsektoren
for å gå lenger enn hva RAG 2014–2020 krever. Følgelig er det vår
vurdering at norske myndigheter ikke benytter det EØS-rettslige
handlingsrommet som RAG 2014–2020 tillater».
Flertallet viser videre til brev
fra NHO til Finansdepartementet av 28. mars 2014. Under punkt 5. Konklusjon
står det
«NHO fastholder at definisjonen av transport- og energisektoren
i notifikasjonen er videre enn det som er nødvendig etter RAG, med
andre ord at det er et handlingsrom som kan og bør utfordres overfor ESA». Dette standpunktet gjentok NHO i den
åpne høringen 16. juni 2014.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser
til skriftlig svar på spørsmål Dokument nr. 15:562 (2013–2014) som
ble besvart 27. mars 2014 av finansministeren, og at det her fremgår
at regjeringen har forsøkt å få aksept for NHOs syn i denne saken,
men at dette har blitt avvist av ESA. Flertallet vil
understreke at det i dette svaret fremgår mulighet for å notifisere
endringer i DA-ordningen på et senere tidspunkt dersom det viser
seg at sektorbegrensingene er for omfattende, og at regjeringen
derfor har påpekt denne usikkerheten i notifikasjonen og varslet
at utviklingen i EU vil følges for å kunne justere ordningen dersom
rettsutviklingen i EU/EØS viser at den norske sektordefinisjonen
er for omfattende.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen følge rettsutviklingen i
EU/EØS nøye og så raskt som mulig vurdere om det er mulig å få gjennomslag
for endringer i notifikasjonen i DA-ordningen som inkluderer transportsektoren
eller større deler av transportsektoren.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
proposisjonens forslag om kompenserende tiltak og til den åpne høringen
der flere av høringsinstansene mente at tiltakene ikke er målrettede
nok mot bedriftene.
Med bakgrunn i den svært korte tiden Stortinget har
til behandling av en så stor og viktig sak for svært mange bedrifter,
vil komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, be regjeringen om å
komme tilbake senest i revidert statsbudsjett 2015 med en vurdering
av effektene av tiltakene og eventuelt foreslå endringer. I den
forbindelse ber flertallet om at regjeringen beregner
de reelle virkningene av fribeløpsordningen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake senest i
revidert nasjonalbudsjett 2015 med en vurdering av effektene av
de kompenserende tiltakene som er foreslått i Prop. 118 S (2013–2014)
og eventuelt foreslå endringer.»
Flertallet finner det naturlig
at alt offentlig kjøp av persontransporttjenester behandles likt
og at dette prinsippet legges til grunn for regjeringens vurdering
i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet 2014.
Flertallet viser til at fylkeskommunenes
kjøp av transporttjenester er foreslått kompensert, mens fylkeskommunenes
økte kostnader knyttet til fylkesveier ikke er omfattet av regjeringens
forslag. Flertallet mener dette bør vurderes og fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
2015 å vurdere kompensasjon for fylkeskommunenes økte kostnader
som følge av endringene i DA-ordningen, knyttet til investeringer,
drift og vedlikehold av fylkesveier.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at regjeringen foreslår at fylkeskommunenes økte kostnader til kjøp
av transporttjenester foreslås kompensert med 44 mill. kroner i
2014, gjennom en økning av skjønnstilskuddet som inngår i fylkeskommunens frie
inntekter.
Flertallet merker seg at høringen
viste at anslagene spriker over hva de økte kostnadene vil bli, og
viser til at regjeringen selv foreslår å komme tilbake til saken
i forbindelse med statsbudsjettet 2015.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, er fornøyd med dette og
fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen kvalitetssikre hva
fylkeskommunenes økte kostnader til kjøp av transporttjenester blir
i 2014 som følge av endringene i DA-ordningen, og eventuelt komme
tilbake til Stortinget i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet 2014.
Stortinget ber regjeringen også vurdere hvordan man kan sikre at
kompensasjonen kommer bedriftene til gode.»
Flertallet viser til
at de foreslåtte infrastrukturtiltakene har begrenset effekt for
berørte næringer og foreslår følgende:
«Stortinget ber regjeringen vurdere om ekstraordinære
tiltak for å styrke forsyningssikkerheten av kraft kan være et godt
kompenserende tiltak for næringer som er berørt av endringene i
DA-ordningen. Videre ber Stortinget regjeringen å vurdere om kompetansehevende
tiltak også kan være et formålstjenlig kompenserende tiltak som
da må gjelde alle sektorer som blir unntatt fra ordningen med redusert
arbeidsgiveravgift.»
Komiteen viser til
at mange bedrifter med blandet virksomhet kun har 14 dager på seg
til å få på plass et regnskapsmessig skille. Komiteen ber derfor
regjeringen påse at skattemyndighetene bistår disse bedriftene med
veiledning.
Regjeringen bes også om å vurdere muligheter for
å lage et forenklet system for berørte bedrifter og næringer.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til
at Namdalskommunene i Nord-Trøndelag på mange måter har de samme
distriktspolitiske utfordringer og virkemidler som Nord-Norge. Det
er derfor naturlig at regjeringen løpende vurderer hvorvidt kompensasjonsordningen
gjennom infrastrukturtiltak også skal omfatte tilstøtende geografiske
områder.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at petroleumsskatteloven inneholder en særregel for avskrivninger
i LNG-anlegg, begrenset til Nord-Troms og Finnmark. Ordningen ble
godkjent av ESA i 2002 og 2006 som en regional støtteordning, men
godkjennelsen faller bort fra 30. juni 2014.
Flertallet viser til at regjeringen
ønsker å videreføre de geografisk avgrensede særreglene i petroleumsskatteloven,
noe som gjør at denne må notifiseres og bli godkjent av ESA for
en ny periode. Mens ESAs nye retningslinjer for regionalstøtte ikke lenger
omfatter energisektoren, skal støtte til denne sektoren i stedet
håndteres etter reglene for miljø- og energistøtte. Retningslinjene
for denne støtten fastslår likevel at oppstrøms petroleumsvirksomhet
ikke er omfattet av reglene. Flertallet merker seg
regjeringens arbeid med å kartlegge handlingsrommet for støtte til
energisektoren med sikte på å få støtteordningen i petroleumsskatteloven
godkjent etter reglene i EØS-avtalen om statsstøtte. Flertallet ber
regjeringen så snart som mulig orientere Stortinget om framdrift
og resultater.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil fremheve at differensiert
arbeidsgiveravgift har vært et av de viktigste virkemidlene for
å sikre sysselsetting og bosetning i norske distrikter helt siden
ordningen ble innført i 1975. Disse medlemmer vil vise
til at differensieringen økte frem til begynnelsen av 1990-tallet,
og utviklet seg til å bli det mest sentrale regionalpolitiske
virkemidlet fra sentrale myndigheter.
Disse medlemmer vil videre vise
til at ordningen i NOU 2004:2 Effekter og effektivitet, omtales
som treffsikker i forhold til målet om økt sysselsetting i distriktene,
kostnadseffektiv gjennom enkel administrasjon og at ordningen har
vist en stabilitet og troverdighet som påvirker langsiktige beslutninger.
Etter disse medlemmers mening
er Norges medlemskap i EØS dessverre i ferd med å svekke disse positive
effektene, gjennom en stadig usikkerhet for mange kommuner, arbeidstakere
og bedrifter om fremtiden til ordningen, hvem som vil kunne omfattes
av ordningen i fortsettelsen og gjennom stadig nye byråkratiske
og kostnadskrevende begrensninger i Norges handlefrihet til å føre
en effektiv og målrettet distrikts- og regionalpolitikk.
Regjeringene Bondevik I og Stoltenberg II klarte gjennom
iherdig innsats for norske interesser å videreføre og gjeninnføre
hovedelementene i ordningen. Samtidig har stadige runder med revisjon
av regionalstøtteregelverk og relevant sektorregelverk i EU, samt
ESAs fortolkning av regelverket, bidratt til usikkerhet og uforutsigbarhet
for norske bedrifter, kommuner og arbeidstakere. Etter disse
medlemmers mening synliggjør dette behovet for alternativer
til dagens EØS-avtale.
Disse medlemmer vil vise til
at en av forutsetningene for EØS var at avtalen ikke skulle berøre skatter
og avgifter. I St.prp. nr. 100 (1991–1992) ble det slått fast at
«EØS-avtalen omfatter (…) ikke skatte- og avgiftsspørsmål i sin
alminnelighet», og i innstillingen fra utenrikskomiteen til saken
ble det vektlagt at ordningen kunne videreføres som et viktig distriktspolitisk
virkemiddel.
Disse medlemmer vil vise til
at ordningen med årene har blitt endret vesentlig etter press fra ESA.
Avgiften var opprinnelig differensiert mellom regioner med utgangspunkt
i arbeidstakerens bostedsadresse, men ble lagt om til
å følge foretakets adresse og hvor aktiviteten utøves.
Videre vil komiteens medlem
fra Senterpartiet vise til at ESA våren 1997 gjorde framlegg
om formålstjenlige tiltak for å avvikle ordningen med differensiert
arbeidsgiveravgift, et syn som ble opprettholdt i ESAs endelige
vedtak sommeren 1998. Dette medlem vil vise til at
for regjeringen Bondevik I var dette en så viktig sak at ingen muligheter
skulle stå uprøvd, og Norge fremmet saken for EFTA-domstolen høsten
1998. EFTA-domstolen fastslo våren 1999 at systemet med differensiert
arbeidsgiveravgift innebar statsstøtte i strid med reglene artikkel
61 i EØS-avtalen. Regjeringen Bondevik I sørget likevel for at ca.
95 pst. av den tidligere ordningen ble videreført. Etter at Norge
hadde foreslått visse endringer, godkjente ESA ordningen som indirekte
transportstøtte fram til og med 2003.
Dette medlem vil videre vise
til at regjeringen Bondevik II fremmet forslag om en gradvis avvikling
av hele ordningen av differensiert arbeidsgiveravgift, bortsett
fra tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark.
Dette medlem vil vise til at
Arbeiderpartiet og Senterpartiet i Innst. S. nr. 259 (2002–2003)
kritiserte regjeringen for ikke å ha utnyttet handlingsrommet i
EØS godt nok og tok til orde for videreføring av ordningen i et
større omfang, noe som ikke ble tatt til følge av det daværende
flertall på Stortinget.
Dette medlem vil vise til at
regjeringen Stoltenberg II gjennom aktiv og målrettet innsats overfor EU-kommisjonen
og ESA etter valget i 2005 sørget for gjeninnføring av differensiert
arbeidsgiveravgift tilsvarende hele 90 pst. av avgiftsfordelen før
omleggingen i 2004. Dette medlem vil videre vise
til at Norge i tillegg fikk gjennomslag for utvidet investeringstilskudd,
samt utvidet geografisk virkeområde for distriktsrettet investeringstilskudd
gjennom fylkeskommunene og Innovasjon Norge. Sammen med en vesentlig
økning av de direkte distriktsrettede virkemidlene ga dette grunnlaget
for en offensiv distrikts- og regionalpolitikk for sysselsetting
og bosetning i norske distrikter.
Dette medlem vil vise til at
regjeringen Stoltenberg II i forbindelse med revisjonen av regionalstøtteregelverket
i EU og EØS som skulle gjelde for perioden 2014–2020, nok en gang
gjorde en aktiv innsats for å ivareta norske interesser. Utkast
til nytt regelverk i EU ble lagt fram av Generaldirektoratet for
konkurranse i EU-kommisjonen 14. januar 2013. Dette utkastet ga
bekymring for norske interesser, og regjeringen Stoltenberg II gikk
blant annet tydelig imot forslaget om å redusere de maksimale støttesatsene
for små og mellomstore bedrifter med 5 pst. og gikk samtidig imot
forslaget om å fjerne muligheten for å støtte større bedrifter over
250 ansatte. I de norske tilbakemeldingene til EU understreket man
videre behovet for å ivareta landets distriktspolitiske utfordringer
og behov for å kunne opprettholde differensiert arbeidsgiveravgift
for alle næringer innenfor virkeområde med lavere avgift, og man
ga uttrykk for at man var uenig i at enkelte bransjer eventuelt skulle
unntas fra regelverket.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil videre vise til at regjeringen
Stoltenberg II våren 2013 tok initiativ overfor ESA, og fikk gjennomslag for
at tidspunktet for implementering av nye regler skulle utsettes
fra 1. januar 2014 til 1. juli 2014, slik at norske myndigheter
fikk bedre tid til å gjennomføre nødvendige forhandlinger om en
best mulig ordning, samtidig som berørte virksomheter ved eventuelle
endringer skulle få nødvendig tid til å omstille seg.
Disse medlemmer vil vise til
at EU-kommisjonen vedtok nye retningslinjer 19. juni 2013, der norske
synspunkter knyttet til maksimale støttesatser for små og mellomstore
bedrifter og støtte for bedrifter over 250 ansatte, var ivaretatt.
Det vedtatte regelverket var imidlertid uklart og ga usikkerhet
om energi, finans og transport kunne omfattes av differensiert
arbeidsgiveravgift, og det ble gjennomført møte på administrativt
nivå mellom Norge og EU i juli 2013 der norske synspunkter ble formidlet.
26. august 2013 sendte regjeringen Stoltenberg II brev til ESA der
man understreker behovet for at nye retningslinjer skulle gjelde
alle sektorer, samtidig som man ba ESA bekrefte at oppstrøms olje-
og gassprosjekt fortsatt kan få regionalstøtte.
Daværende kommunal- og regionalminister Liv Signe
Navarsete ba om møte med ESA-presidenten, et møte som ble gjennomført
5. september 2013. I møtet understreket Navarsete Norges interesser
og spesielt utfordringene med å unnta enkelte bransjer. Disse
medlemmer vil vise til at regjeringen Stoltenberg II ikke
mottok signaler fra ESA om at det var umulig å unngå nye sektorunntak. Disse
medlemmer vil videre understreke at det ikke på noe tidspunkt
gjennom prosessen ble akseptert nye sektorunntak i arbeidsgiveravgiften
under regjeringen Stoltenberg II.
De nye retningslinjene fra ESA ble vedtatt 23. oktober
2013. Disse medlemmer vil vise til at regjeringen
Solberg i sin omtale av de nye retningslinjene ikke ga uttrykk for
at viktige sektorer etter dette stod i fare for å bli unntatt fra
ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. I sin pressemelding om
de nye retningslinjene 25. oktober 2013 nevnte ikke kommunal- og
moderniseringsministeren sektorunntak med ett eneste ord.
Tvert om ga kommunal- og moderniseringsministeren uttrykk for at
de nye retningslinjene
«åpner for at Norge også etter 2014 kan gi differensiert
arbeidsgiveravgift og investeringsstøtte i Distrikts-Norge (…) De
nye retningslinjene imøtekommer de viktigste norske interessene
for å kunne drive en aktiv regionalpolitikk».
Disse medlemmer vil vise til
at finansminister Siv Jensen overfor Stortinget, som svar på spørsmål
fra Liv Signe Navarsete, blant annet svarte følgende 5. februar
2014:
«Dei nye retningslinjene set visse nye vilkår til
å gi regionalstøtte til bl.a. energisektoren, finans- og forsikringssektoren
samt transportsektoren. Omfanget av dei nye vilkåra er noe usikre,
og regjeringa arbeider aktivt for å få rask avklaring i EU-kommisjonen
og ESA (…) Kva kommunar som kan inkluderast i dei geografiske virkeområda,
vil først være klart når ESA har godkjent ordninga. Det same gjelder
satsar og sektorar».
Ut fra finansministerens svar til Stortinget
i februar 2014 var det med andre ord uklart hvilke sektorer
som kunne omfattes av ordningen i fremtiden, og på hvilke vilkår
dette skulle skje.
Disse medlemmer vil videre vise
til at regjeringen Solberg videreførte og fastholdt Norges forståelse
av de nye retningslinjene for regionalstøtte overfor EU og ESA helt
frem til februar i år. Senest på møte med ESA 24. februar 2014 argumenterte Norge
for sitt prinsipielle syn om at de nye retningslinjene åpnet for
at transport- og energisektoren fortsatt skulle være omfattet av
ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift.
Disse medlemmer vil vise til
at det var regjeringen Solberg som i etterkant av møtet med ESA 24. februar
2014 foretok valget om å oppgi norske posisjoner overfor EU, og
å meddele dette offentlig uten forutgående dialog med berørte næringsaktører. Disse
medlemmer vil vise til pressemeldingen som kommunal- og
moderniseringsminister Jan Tore Sanner sendte ut 13. mars 2014,
der han konkluderte med følgende:
«De nye retningslinjene for regionalstøtte i EU og
EØS-området har flere sektorunntak enn tidligere. Det fører til
at det ikke er lovlig med differensiert arbeidsgiveravgift for transportsektoren,
energisektoren, produksjon av stål og syntetiske fiber, finans og forsikring.
I tillegg kommer foretak (i konsern) som utøver aktiviteter typisk
for et hovedkontor. Disse sektorene må derfor betale ordinær arbeidsgiveravgift
på 14,1 prosent fra 1. juli 2014».
Disse medlemmer vil videre vise
til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett selv omtaler at man
stod overfor et handlingsalternativ, og at faren med det alternativet
som ble valgt «er at sektorbegrensningene i den notifiserte ordningen
er mer omfattende enn det som er nødvendig for å overholde våre
forpliktelser etter EØS-avtalen».
Disse medlemmer er glad for at
regjeringen, etter å ha møtt massivt motstand land og strand rundt,
i slutten av april snudde og motvillig gikk nye runder med EU for
å kjempe for norske interesser i Brussel.
Den reviderte ordningen som er fremlagt fra
regjeringen Solberg, er imidlertid langt mindre omfattende enn hva
viktige aktører i berørte næringer har tatt til orde for, blant
annet med basis i juridiske vurderinger av Norges handlingsrom i
EØS. Disse medlemmer vil vise til at NHO og landsforeningene
innen transport har fått advokatfirmaet Arntzen de Besche og Clayton
& Segura State Aid Lawyers til å utrede om innholdet i EUs regionalstøtteregler nødvendiggjør
den begrensningen på transport som ble lagt inn av regjeringen 13. mars
2014, og at konklusjonen deres er at det ikke var nødvendig. Disse medlemmer vil
videre vise til at Distriktenes energiforening har tatt til orde
for at nettselskaper ikke burde være omfattet av sektorunntaket
på energi.
Regjeringen har i sin proposisjon ikke kommentert
disse synspunktene og heller ikke drøftet problemstillingen i det
hele. Etter disse medlemmer mening er det ikke godtgjort
at det ikke skulle være mulig å videreføre ordningen med differensiert arbeidsavgift
innenfor områder av transport- og energisektoren som regjeringen
har foreslått å unnta.
Disse medlemmer vil vise til
at denne regjeringen i løpet av få måneder har gjennomført en rekke
distriktsfiendtlige kutt og politikkendringer. I statsbudsjettet
for 2014 kuttet man blant annet i regional utvikling i
fylkene med 430 mill. kroner og nasjonale tiltak for regional utvikling
med 85 mill. kroner, man fjernet Finnmarks- og Svalbardtillegget
i barnetrygden til en verdi av 80 mill. kroner, kuttet i fiskeri-
og jordbruksfradrag med til sammen 57 mill. kroner, økte gebyrer
til Mattilsynet på 30 mill. kroner, Marint verdiskapingsprogram
ble kuttet 45 mill. kroner, tilskudd til næringstiltak i fiskeriene
ble kuttet 28 mill. kroner, markedsarbeidet for torsk ble kuttet
med 10 mill. kroner og fiskerihavner og farleder ble kuttet med
46 mill. kroner. I tillegg til dette kommer økning i trygdeavgift,
arveavgift og økt mineraloljeavgift som alle rammer næringsliv i
distriktene. I kommuneproposisjonen endres kostnadsnøklene for fylkene
med den følge at Nordland får et kutt på 250 mill. kroner, Troms
120 mill. kroner i kutt, Finnmark kuttes 41 mill. kroner og Sogn
og Fjordane kuttes 264 mill. kroner. Jordbruksoppgjøret innebærer
betydelige negative effekter for mange regioner, blant annet i Nord-Norge.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
vise til at gjennomgangen overfor viser at de gangene Høyre har
sittet med kommunalministeren de siste tyve årene, har ordningen
med differensiert arbeidsgiveravgift blitt foreslått fjernet eller
vesentlig svekket, mens de gangene Senterpartiet har sittet med
kommunalministeren siste tyve år, har ordningen blitt videreført
eller gjeninnført og styrket. Dette medlem vil videre
vise til at de distriktspolitiske virkemidlene i perioder med Høyre
i regjering har blitt vesentlig redusert, mens de i perioder med
Senterpartiet i regjering har blitt vesentlig økt.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti stiller spørsmål ved regjeringens
reelle vilje til å forhandle fram likhet for alle sektorer, eller
om dette var et resultat av norsk politisk press fra berørte næringer,
kommuner, regioner og opposisjonen i Norge. Disse medlemmer er
bekymret over at regjeringen i slike saker ser ut til å legge avgjørende
vekt på EUs vedtak og viser liten vilje til reelle forhandlinger med
ESA om tilpasninger til nasjonale forhold.
Disse medlemmer er enig med regjeringen, som
i revidert nasjonalbudsjett omtaler den differensierte arbeidsgiveravgiften
som «et av de viktigste virkemidlene for å stimulere sysselsettingen
i distriktene».
Disse medlemmer vil videre vise
til at regjeringen i proposisjonen skriver at DA-ordningen virker
målrettet ved å favorisere bruk av arbeidskraft framfor andre innsatsfaktorer
som f.eks. maskiner og transporttjenester, og ved å favorisere bruk
av arbeidskraft i distriktene fremfor sentrale strøk. Videre skriver
regjeringen at man på denne måten stimulerer arbeidsmarkedet i distriktene,
noe som gir grunnlag for økt bosetning.
Disse medlemmer vil påpeke at
regjeringen i proposisjonen ikke presenterer beregninger av hvordan
de fremlagte endringene i arbeidsgiveravgift vil kunne påvirke sysselsettingen
i distriktene. Videre presenteres heller ikke beregninger av hvordan endringene
i arbeidsgiveravgift vil kunne påvirke bosetning og folketall i
ulike regioner og kommuner.
Disse medlemmer vil påpeke at
så lenge regjeringen ikke presenterer beregninger som estimerer
effekten av endringene på sysselsetting, folketall og bosetning,
så kan regjeringen heller ikke hevde at Nord-Norge med regjeringens
forslag blir kompensert fullt ut for virkningen av sektorunntakene,
slik det hevdes i proposisjonen.
Så langt disse medlemmer kan
se har ikke regjeringen i proposisjonen overhodet berørt hvordan
man vil kompensere berørte regioner for eventuelle negative sysselsettingseffekter
eller negative konsekvenser knyttet til bosetning og folketall.
Dette til tross for at regjeringen selv skriver at ordningen er viktig
for å stimulere arbeidsmarkedet i distriktene og gjennom dette gi
grunnlag for økt bosetning.
Disse medlemmer vil vise til
at regjeringen i proposisjonen skriver at det nye regelverket vil
bli mer komplisert og krevende å etterleve for arbeidsgiverne, spesielt
de som har såkalt blandet virksomhet. Desto viktigere er det etter disse
medlemmers mening at norske myndigheter gjør sitt ytterste
for å hindre nye byråkratiske og kostnadskrevende begrensninger
i ordningen, samt at berørte virksomheter får informasjon om endringene
i god tid, slik at man har anledning til å tilpasse seg endringene. Disse
medlemmer vil fremheve at dette ikke har vært tilfelle ved
denne revisjonen av regelverket.
Disse medlemmer vil vise til
at regjeringens notifisering til ESA 13. mars 2014, der viktige sektorer
som transport, energi, finans og forsikring var tatt ut av ordningen,
kom brått og uventet på berørte virksomheter. Disse medlemmer vil
videre vise til at den reviderte ordningen, med nye og byråkratiske
avgrensninger innenfor transport og energi, ble presentert av regjeringen
kun 3 1/2 uke før endringene skal tre i kraft.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
at det må legges stor vekt på at endringene i den differensierte
arbeidsgiverutgiften er omfattende, og at det på dette tidspunktet
fortsatt råder stor usikkerhet om både definisjoner og tolkinger.
En pragmatisk og lempelig håndheving bør legges til grunn i en overgangsperiode.
Det har ikke fremkommet fra regjeringen at regjeringen
har bedt om en utsettelse av innføring av ny ordning, ut over 1. juli
2014. Det er heller ikke presentert noen overgangsordninger for
berørte virksomheter. Dette er etter dette medlems syn
en feil strategi fra norske myndigheter, som forsterker de negative
effektene for berørte virksomheter.
Dette medlem mener det er svært
viktig å ha fleksibilitet i fastsettingen av det geografiske virkeområdet
for den differensierte arbeidsgiveravgiften i Norge. Det fremlagte
forslag til geografisk utvidelse av ordningen med 31 nye kommuner
er i tråd med hva regjeringen Stoltenberg II la opp til. Dette medlem vil
i den forbindelse vise til at kommunal- og moderniseringsminister
Jan Tore Sanner i pressemelding av 25. oktober 2013 omtalte at:
«Den avgåtte regjeringen har fått på plass et godt rammeverk
som ivaretar norske interesser. Det gjør at vi fortsatt kan gi støtte
til de områdene som trenger det mest».
Dette medlem vil fremheve at
det i proposisjonen fremstår som uklart hvorvidt disse 31 kommunene
får beholde effekten som redusert sats vil ha for kommunens egen
drift eller om denne effekten vil trekkes inn igjen. Dette
medlem vil vektlegge at det er viktig at de nye kommunene
som kommer inn i ordningen skal beholde en positiv effekt av dette, slik
at de kan bidra til økt sysselsetting, forbedrede tjenester og legge
grunnlaget for økt bosetning.
Dette medlem vil fremheve som
positivt at skipsbygging etter 15 år kommer inn igjen i ordningen
med differensiert arbeidsgiveravgift, og at dette er i tråd med
tidligere regjeringers innsats for dette.
Dette medlem vil vise til at
regjeringens forslag innebærer at en lang rekke sektorer og aktiviteter faller
utenfor ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Dette
medlem vil blant annet vise til at finans og forsikring,
samt viktige deler av transport- og energisektoren, faller ut av
ordningen. Dette innebærer etter dette medlems syn
en svært omfattende og dramatisk omlegging av ordningen.
Det er etter dette medlems syn
bra at det er foretatt visse endringer i den ordning som ble notifisert
til ESA fra regjeringen i mars 2014. For de virksomheter i transport-
og energisektoren som med regjeringens reviderte opplegg likevel
blir omfattet av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift,
vil dette kunne innebære en vesentlig forbedring i rammevilkår,
og regjeringen bør beklage overfor alle de bedrifter som i disse
månedene har opplevd unødvendig og betydelig usikkerhet om sin framtid.
Regjeringen har etter kraftige press fra berørte virksomheter,
kommuner og regioner gått nye runder med EU og ESA og fått til endringer
som regjeringen i mars mente det ikke var realistisk å få til. Det
er, slik dette medlem ser det, uomtvistelig blitt
dokumentert at regjeringen tok feil når man hevdet at ordningen
måtte legges om slik de foreslo i mars 2014.
Denne regjering har etter dette medlems mening
også bidratt til et uverdig spill gjennom å skylde på den forrige
regjering. Regjeringen Stoltenberg II godtok aldri nye sektorunntak,
den hadde god dialog med ESA og fikk ikke signaler om at det var
umulig å unngå nye sektorunntak. Dette medlem vil fremheve
at regjeringen Solbergs reviderte opplegg slik det fremkommer i
proposisjonen viser at det var mulig å få til mer overfor EU og
ESA enn det man hevdet for kun 3 måneder siden. Dessverre tapte
man etter dette medlems syn verdifull tid i prosessen gjennom
å rette fokus på den avgåtte regjeringen i stedet for å forhandle
frem en best mulig ordning for Norge.
Selv om det er foretatt visse endringer i regjeringens
reviderte notifisering til ESA, er omfanget av sektorunntakene fortsatt
svært omfattende og utgjør ifølge regjeringens egne tall i proposisjonen
en avgiftsøkning på 1,2 mrd. kroner. Samtidig er de kompensatoriske
tiltakene som presenteres etter dette medlems syn
verken omfattende nok eller treffsikre nok.
Dette medlem vil vise til at
KS fremhevet at konsekvensberegninger så langt har det vært regjeringen
som har stått for. Det er etter dette medlems mening
viktig at kommunesektoren trekkes nærmere inn i arbeidet med faglig
gjennomgang av konsekvenser og kostnader.
Dette medlem vil vise til at
store deler av transportnæringa er marginalt lønnsom og møter sterk
konkurranse fra utenlandske transportører. Dette medlem vil
påpeke at svekkelsen i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift
vil kunne få dramatiske konsekvenser i form av tap av arbeidsplasser,
økt kabotasjekjøring og sosial dumping, noe flere høringsinstanser
har vektlagt på komiteens høring om saken. Dette medlem vil
vektlegge behovet for bedre vilkår for denne viktige næringa enn det
som fremkommer av proposisjonen fra regjeringa.
Dette medlem viser til at det
ikke er lagt frem noe forslag for å kompensere ekspressbusstrafikken. Dette
kan kompenseres ved kjøp av sosiale rabatter for buss. Dette
medlem viser til at kjøp av sosiale rabatter ikke vil gå
på tvers av statsstøtteregelverket og kollektivtransportforordningen,
forordning nr. 1370/2007.
Dette medlemmener
det er positivt at fribeløpsordningen blir utvidet og blir gjeldende
for alle unntatte sektorer. Dette medlem peker på
at regjeringen ikke har kommunisert godt nok at for støtte til godstransport
på vei er fribeløpet 225 000 kroner årlig, noe som tilsvarer et
tak på 4 ansatte for bedrifter som i dag har nullavgift.
Dette medlem viser til den uheldige
virkningen endringene i den differensierte arbeidsgiveravgiften
har for sjøtransporten, og i særlig grad for innenriks passasjer-
og godsfartøy, slepefartøyer og redningsfartøyer. Dette medlem vil
peke på nærskipsfartsstrategien som ble fremlagt av den rød-grønne
regjeringen høsten 2013, og viser til at det her er foreslått ulike
tiltak som kan iverksettes for å styrke konkurransekraften for sjøtransporten. Dette medlem vil
særlig peke på en incentivordning for godsoverføring fra land til
sjø og ulike avgiftsreduksjoner. Dette medlem vil
også peke på at en styrkning av ordningen i NOx-fondet
vil være et viktig incentiv for å redusere klimagassene.
Dette medlem er positiv til forslaget
til kompensasjon gjennom nettolønnsordningen. Imidlertid fremgår
det ikke av proposisjonen hvordan kompensasjonen skal innrettes,
herunder hvordan den faktiske fordelingen av bevilgningen vil skje,
og om de som faller innenfor får kompensert fullt ut for endringene
i differensiert arbeidsgiveravgift.
Dette medlem viser til at bedrifter
som driver transport med taubaner, kabelbaner og skiheiser, rammes
av de nye retningslinjene, og får ikke differensiert arbeidsgiveravgift.
Taubaner, kabelbaner og skiheiser bør heller karakteriseres som
opplevelsesbedrifter fremfor transport, og dette medlem peker
på at det avgjørende er hvilke aktiviteter arbeidsgiver faktisk
utfører, og ikke hvilken næringskode foretaket er registrert under
i Enhetsregisteret.
Dette medlem mener også at en
må se på mulighetene for å innføre en terskelverdi for hvor stor del
av driften innenfor reiseliv som innebærer transport. En terskelverdi
på for eksempel 30 pst. vil kunne frita bedriften fra å ha et regnskapsskille
når driftsandelen på transport er under 30 pst. og kan betale den
differensierte arbeidsgiveravgiften på alle lønnskostnadene.
Dette medlem viser til at fylkeskommunene er
gitt et viktig ansvar i form av kjøp av ulike transporttjenester. Dette
medlem mener at nivået for kompensasjon for fylkeskommunalt
kjøp av transporttjenester er for lavt, og vil bidra til en svekking av
det totale transporttilbudet. Dette medlem vil vise
til at NHO Transport i forbindelse med komiteens høring om saken
ga uttrykk for at beløpet for kompensasjon i 2014 burde økes fra
44 til 70 mill. kroner for å møte behovet. Dette medlem vil
videre vise til at KS har presentert et anslag for årlig behov fra
2015 på mellom 150 og 200 mill. kroner, noe som kan innebære et
behov for kompensasjon som er 50 pst. høyere enn regjeringens anslag
i proposisjonen.
Dette medlem viser til at konsekvensene
av reduserte muligheter for å unnta luftfartssektoren fra ordningen
med differensiert arbeidsgiveravgift vil være dramatiske, og vil
svekke spesielt transportavhengige virksomheter i Distrikts-Norge. Dette medlem viser
til at NHO Luftfart har estimert dette tapet til om lag 160–180
mill. kroner. Dette medlem vil også vise til at noen
regionale ruter har en viktig rolle som en offentlig tjenesteutøvelse,
og at det her er behov for et offentlig kjøp for at disse rutene
ikke skal forsvinne.
Dette medlem vil vektlegge at
kompenserende infrastrukturtiltak må innebære friske penger ut over
NTP og ut over tidligere lovnader gitt fra regjeringen om overoppfyllelse
av NTP. Dette er ikke tilfredsstillende presisert fra regjeringen
i proposisjonen.
Dette medlem vil videre vise
til at kompensasjon for økte kostnader til drift av fylkesveier
ikke ligger inne i proposisjonen fra regjeringens side, og at disse
kostnadene må kompenseres fullt ut.
Dette medlem vil vise til at
regjeringens forslag innebærer at produksjon, overføring og distribusjon
av elektrisitet nå ikke lenger er omfattet av ordningen med redusert
arbeidsgiveravgift. Også handel med elektrisitet vil etter regjeringens
opplegg falle utenfor ordningen, det samme gjelder for fornybar energi
som ikke er innenfor omfattede sektorer i ordningen.
Dette medlem vil vise til at
slik som den differensierte arbeidsgiveravgiften frem til 2003 ble
begrunnet ut fra regelverket for indirekte transportstøtte, er det
et mulighetsrom for å beholde dagens ordning også på energisektoren
ut fra EU-kommisjonens retningslinjer for offentlig støtte til energi
og miljø fra april 2014, «Guidelines on State aid for environmental
protection and energy 2014–2020».
Dette medlem vil vise til at
retningslinjene på energiområdet viser til de generelle retningslinjene
for offentlig støtte, som begrunner den generelle adgangen til differensiert
arbeidsgiveravgift, og at vilkårene for støtte også på energiområdet
bygger på de samme felles prinsippene, «The compatibility conditions
set out in these Guidelines are based on those common assessment
principles» (Retningslinjene side 5).
Dette medlem vil videre vise
til at den overordnede vurderingen av om støtte på energiområdet er
lovlig, skal ta hensyn til særskilte regionale hensyn, «The specific
handicaps of assisted regions will be taken into account» (Retningslinjene
side 14).
Retningslinjene gir en vid adgang til offentlig støtte
for å utvikle nødvendig infrastruktur, noe som etter dette
medlems mening begrunner opprettholdelse av den differensierte
arbeidsgiveravgiften for nettselskaper. Dette medlem vil
videre vise til at Distriktenes energiforening i brev av 27. mars 2014
har argumentert for at nettselskapene fortsatt burde omfattes av
ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift idet de viser til
at norske nettselskaper er monopoler og regulert som dette av Norges vassdrags-
og energidirektorat, at de således ikke driver konkurranseutsatt
virksomhet, og dermed heller ikke burde vært rammet av de foreslåtte
endringer som nettselskap. Dette medlem vil videre
vise til at Energi Norge under komiteens høring på saken uttalte
at de skulle sett at nettselskapene fortsatt var med i ordningen
med differensiert arbeidsgiveravgift.
Dette medlem vil fremheve at
EUs retningslinjer også gir vid adgang til støtte til produksjon
av fornybar energi. Samtidig har EU bindende målsettinger om økt
fornybar energiproduksjon, som også Norge er tilkoblet – med visse
tilpasninger – gjennom fornybardirektivet i EØS. Den differensierte
arbeidsgiveravgiften anvendt på energiområdet er i de regionene
den gjelder et viktig incitament for videre investeringer og utvikling
av fornybar energiproduksjon. Full arbeidsgiveravgift på sektoren
vil dermed være i strid med EUs egne energimålsettinger og potensielt
vanskeliggjøre opprettholdelse av norske forpliktelser i EØS gjennom
fornybardirektivet. Dette medlem vil ut fra dette
fremheve at sektorunntak for fornybar energi verken skulle være
nødvendig eller formålstjenlig i henhold til våre EØS-forpliktelser.
Dette medlem vil vise til at
fribeløpsordningen, som i sonen som i dag har nullavgift innebærer kompensering
av ekstra lønnskostnader tilsvarende 7–8 ansatte, for de fleste
energiselskapene utgjør en svært liten kompensasjon. De generelle
forslagene til kompenserende tiltak vil i liten grad gjelde energisektoren.
Dette medlem viser til at det
er nettvirksomheten som sysselsetter flest arbeidstakere i energisektoren.
På grunn av nettselskapenes monopolsituasjon med avkastningsreguleringer,
vil utgifter til økt arbeidsgiveravgift måtte dekkes av kundene. Dette medlem vil
vise til at Distriktenes energiforening i brev av 27. mars 2014
har tatt til orde for en direkte tilskuddsordning til selskapenes
kunder tilsvarende avgiftsøkningen, og at denne utjevningen kan
foretas på tilsvarende måte som dagens utjevningsordning, som treffer
de av nettselskapene med høyest nettleie. Dette medlem vil
videre vise til at denne regjering i statsbudsjettet 2014 kuttet
90 mill. kroner i utjevningsordningen for nettleie, fra 120 mill.
til 30 mill. kroner. Dette kuttet må etter dette medlems mening
reverseres, og ordningen bør i stedet gjøres mer omfattende enn
tidligere.
Dette medlem vil vise til at
Energi Norge i forbindelse med komiteens høring om saken fremhevet
at det vil ta 2 år før nettselskapenes kostnader knyttet til omleggingen
av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift kan
dekkes via øke inntekter, og dette vil være en merkostnad for selskapene
som de ikke kompenseres for. Dette medlem mener derfor
at det må etableres en ordning der inntektsrammene justeres for
kostnadsøkningen i den toårsperioden dette gjelder.
Dette medlemer
opptatt av at det snarest må bli klarhet i hva som er konsekvensen
av nye regler for regnskapsmessig skille som følge av innføringen av
sektorunntakene i den differensierte arbeidsgiveravgiften. I høringen
problematiserte Energi Norge hvilken tolking som skal ligge til
grunn for regnskapsmessig skille for sektorunntatte aktiviteter.
Det er behov for å etablere detaljerte definisjoner og avgrensninger
av regnskapsmessig skille for direkte eller indirekte aktiviteter
i forbindelse med sektorunntatte aktiviteter.
Dette medlem viser til at de
forslåtte endringer i regelverket for differensiert arbeidsgiveravgift innebærer
at også banker og forsikringsselskap unntas fra ordningen. Dette
medlem viser til at medlemmene i Finans-Norge har estimert
provenyeffekten av dette til mellom 100 og 150 mill. kroner. Sparebanken
Nord-Norge vil bli hardest rammet, med økte utgifter på 40 mill.
kroner. Sparebanken Nord-Norge har sin hovedvirksomhet fra Bodø
og nordover. De store innsparingene dette vil kreve, vil ifølge
bankens egne beregninger kunne medføre et kutt på 50–60 årsverk,
samt at banken vurderer nedleggelse av hele 15 lokalkontorer.
Dette medlemer
bekymret over konsekvensene bortfall av sektorunntak for finansforetak
vil kunne få for både struktur og filialer for lokale banker, tilgjengelighet
for finansielle tjenester for kunder og næringsliv, og for tilgangen
til kompetansearbeidsplasser som lokalbankene representerer i distriktene.
Endringen slik den er foreslått, vil i praksis bidra til sentralisering
av finansielle tjenester i Norge. Mange lokale banker vil bli pålagt
betydelig økte utgifter, og arbeidsplasser settes i fare.
Dette medlem vil videre vise
til at Finans-Norge på komiteens høring om saken fremhevet at norske
bedrifter i veldig stor grad finansieres av banker i sine nærområder,
og at bedrifter som har en bank i sin kommune både har større sjanse
for å få lån og også større lån. Samtidig viste FinansNorge til
at disse bedriftene hadde minst like god lønnsomhet og overlevelse
som andre bedrifter, blant annet ut fra bedre oppfølging og god
lokal kunnskap fra bankens side. Dette medlem vil
ut fra dette fremheve at tilgang på risikovillig kapital vil kunne
bli en utfordring for bedrifter som står i fare for å
miste sin lokale bank eller lokale filial som følge av omlegging
av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Et aktuelt kompenserende
tiltak fra statens side vil etter dette medlems syn
da være at staten på annet vis bidrar til økt tilgang på risikovillig
kapital. Dette medlem vil vise til at denne regjering
i forbindelse med statsbudsjettet 2014 kuttet i ordninger som nettopp
har til formål å bidra til dette, og at det i stedet vil være viktig
å øke omfanget av slike ordninger.
Dette medlem påpeker at ut over
fribeløpet for bagatellmessig støtte, har regjeringen ikke foreslått
kompenserende tiltak som vil komme bank og forsikringsselskaper
i de berørte kommunene til gode. Dette medlemviser videre til at banker i utkantkommuner
har betydelige utgifter til kompetanseutvikling for sine ansatte,
som følge av kostnader til reise og fravær for ansatte når de deltar
på kurs og opplæring. Dette medlember
derfor regjeringen påse at finansforetak i berørte kommuner kompenseres
for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift gjennom en ordning
for kompetanseutvikling.
Dette medlem vil vise til at
med de endrede retningslinjene vil en vesentlig avgiftsfordel knyttet til
etablering av hovedkontor og hovedkontorfunksjoner i distriktskommuner
forsvinne. Dette kan innebære at enkelte konsern vil kunne vurdere
å nedlegge og flytte arbeidsplasser, fordi det fremstår mer attraktivt
og kostnadseffektivt med lokalisering i mer befolkningstette områder.
Samtidig vil det bli vanskeligere for distriktskommunene å tiltrekke
seg nye kompetansearbeidsplasser knyttet til slike aktiviteter.
Dette medlem vil fremheve at
regjeringens opplegg og fremgangsmåte innebærer en uforsvarlig behandling
av en så stor og viktig sak. For enkeltbedrifter vil dette kunne
innebære flere hundre tusen kroner i økte avgifter fra én måned
til den neste. Det er slik dette medlem ser det uansvarlig
av regjeringen å ikke sørge for en utsettelse av implementering
av ny ordning gjennom avtale med ESA om ytterligere forlengelse
av eksisterende ordning, slik regjeringen Stoltenberg II allerede
har sørget for én gang.
Dette medlem vil vise til at
regjeringen la frem sin proposisjon kun ni virkedager før siste
planlagte møtedag i vårsesjonen på Stortinget. Dette medlem vil
fremheve at regjeringen med dette setter Stortinget i en tvangssituasjon,
der man inviteres til å hastebehandle en så omfattende sak i løpet
av noen hektiske dager på slutten av vårsesjonen.
Etter dette medlems syn har dette
arbeidet blitt ytterligere vanskeliggjort gjennom at proposisjonen
fra regjeringen i liten grad drøfter ulike handlingsalternativer,
eksempelvis basert på de innspill som har kommet fra energi- og
transportsektoren underveis i prosessen. Regjeringen har med sin
proposisjon ikke godtgjort at alle steiner er snudd og at det ikke
er mulig å komme frem til en bedre ordning. Dette bildet forsterkes
slik dette medlem ser det av at regjeringen har vært
i dialog med EU-kommisjonen om endringer i ordninger helt frem til
få dager før proposisjonen ble lagt frem, og at ESA foreløpig ikke
har godkjent den reviderte notifikasjonen fra Norge. Det fremstår
etter dette medlems syn som sluttstrek for norske
myndigheters arbeid har blitt satt ut fra når saken senest måtte
fremlegges for i det hele tatt å kunne behandles i vårsesjonen,
og ikke ut fra når man hadde uttømt mulighetene for å oppnå en best
mulig ordning for Norge. For øvrig vil dette medlem fremheve
at proposisjonen dokumenterer at de kompensatoriske tiltak verken
er omfattende nok eller treffsikre nok i forhold til virkningen
av omleggingen for virksomheter, kommuner og regioner i ulike deler
av landet.
Dette medlem vil med bakgrunn
i dette be regjeringen gå nye runder med ESA om omfanget av sektorunntakene,
og om nødvendig fremme saken for EFTA-domstolen. Dette arbeidet
bør primært rettes inn på en forbedret ordning for transport- og
energisektoren. Inntil denne gjennomgangen har skjedd mener dette
medlem at endringer i eksisterende ordning ikke skal iverksettes
for transport- og energisektoren.
Videre vil dette medlem be regjeringen
komme tilbake i statsbudsjettet til høsten med nytt opplegg både
for innretning på sektorunntakene og kompenserende tiltak. Statsbudsjettet
må gi en mer utfyllende og presis beskrivelse av virkningen av endringene
i ordningen, og innebære mer omfattende og treffsikre kompensatoriske
tiltak for virksomheter, kommuner og regioner i ulike deler av Norge.
Dette medlem vil vise til at
Norge er i sin fulle rett til å bestride ESAs fortolkning av EUs
retningslinjer for regionalstøtte. Om Norge ikke retter seg etter
ESAs forståelse av EUs nye retningslinjer for offentlig støtte,
kan ESA åpne sak for brudd på EØS-reglene. Normal prosedyre vil
da være at ESA sender et brev der man ber om en redegjørelse. Når Norge
har svart, tar ESA stilling til om det foreligger et brudd på EØS-avtalen.
I så fall sender ESA et nytt brev med pålegg om endringer. Hvis
ESA mener påleggene ikke etterkommes, kan overvåkingsorganet stevne
Norge for EFTA-domstolen. Domstolens avgjørelse er endelig og ut
fra ODA-avtalen bindende for Norge.
Dette medlem vil vise til at
EØS-avtalens regler om eventuell suspensjon av berørte
deler av EØS-avtalen ikke er relevant, ettersom retningslinjene
for offentlig støtte gjelder ESAs virksomhet og ikke er regler som
i seg selv skal tas inn i EFTA-landenes lovverk. Det vil ikke være
andre faktiske konsekvenser eller omkostninger for Norge enn de
administrative/prosessuelle. Dette medlem vil vise til at det å
bestride ESAs tolkning og praktisering av regelverket er en rett
man har i EØS-systemet, og det er Norges rett å få tolkningen prøvd
for EFTA-domstolen.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber om at ordningen med infrastrukturtiltak
for Nord-Norge også skal gjelde for Namdal i Nord-Trøndelag, samt
andre områder i landet der berørte virksomheter, kommuner og fylker
vurderer dette som formålstjenlig som kompenserende tiltak i forbindelse
med den framlagte omleggingen av DA-ordningen.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest komme i
gang med å notifisere endringer i DA-ordningen som inkluderer transportsektoren
i ordningen fullt ut.»
«Stortinget ber regjeringen notifisere endringer
i DA-ordningen som inkluderer større deler av energisektoren i ordningen.»
«Stortinget ber regjeringen foreta løpende vurderinger
av muligheten for å notifisere ytterligere endringer i DA-ordningen
gjennom å inkludere hele eller deler av utelatte sektorer i ordningen.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for utsatt
frist for implementering til minst 1. januar 2015 for bedrifter
som påvirkes negativt av endringer i DA-ordningen, samt bedrifter
som driver blandet virksomhet.»
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag
til kompenserende tiltak i forbindelse med endringer i DA-ordningen
for 2015 og videre i forbindelse med statsbudsjettet 2015. I den
forbindelse ber Stortinget om at regjeringen beregner de reelle virkningene
av de ulike kompenserende tiltakene.»
«Stortinget ber regjeringen foreta beregninger
av de regionaløkonomiske effektene av endringene i DA-ordningen,
knyttet til sysselsetting og lokalisering/relokalisering av arbeidsplasser
og bedrifter i ulike næringer. Stortinget ber videre om at disse
virkningene inkluderes i det beløp som totalt sett skal kompenseres
til den enkelte region, og at man i den forbindelse med dette også
vurderer kompensasjon til næringer som indirekte rammes av endringene
i DA-ordningen.»
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
2015 legge frem beregninger av økte administrative kostnader for
bedriftene som følge av endringer i DA-ordningen, og at disse kostnadene
inkluderes i det beløp som samlet sett skal kompenseres.»
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
2015 fremme forslag om kompenserende tiltak som innebærer at de
negative virkningene som endringen i DA-ordningen har for bedrifter, kommuner
og regioner, kompenseres fullt ut krone for krone til berørte regioner.»
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
de årlige budsjettbehandlingene fremlegge beregninger og vurderinger
av om iverksatte kompenserende tiltak har den tilsiktede effekt,
og ved behov fremme forslag om ytterligere kompenserende tiltak
for å sørge for reell kompensasjon krone for krone for virkningen
av endringen i DA-ordningen.»
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
2015 foreslå tilpasninger i avgiftsstrukturen, for eksempel gjennom
nedsettelse av lufthavnavgiftene, som ivaretar distriktsrutene innenfor luftfart
i forbindelse med statsbudsjettet 2015.»
«Stortinget ber regjeringen kjøpe sosiale rabatter på
ekspressbussene som kompenserende tiltak for virkningen av endringen
i DA-ordningen.»
«Stortinget ber regjeringen komme med en mer presis
beregning av fribeløpsordningen enn den som fremkommer i Prop. 118
S (2013–2014).»
«Stortinget ber regjeringen gjøre en sektoravklaring
i DA-ordningen for taubaner, kabelbaner og skiheiser, samt utrede
mulighetene for å innføre en terskelverdi for hvor stor
del av driften innenfor reiseliv som innebærer transport.»
«Stortinget ber regjeringen om å kompensere
fylkeskommunene fullt ut for økte kostnader til kjøp av transporttjenester
knyttet til endringen i DA-ordningen.»
«Stortinget ber regjeringen kompensere fylkeskommunene
fullt ut for økte kostnader knyttet til drift av fylkesveier i forbindelse
med endringen i DA-ordningen.»
«Stortinget ber regjeringen iverksette ekstraordinære
tiltak for å styrke forsyningssikkerheten av elektrisk kraft i Nord-Norge.»
«Stortinget ber regjeringen justere inntektsrammene
for berørte nettselskap for å kompensere for effekten av økt arbeidsgiveravgift
i perioden 1. juli 2014–1. juli 2016.»
«Stortinget ber regjeringen om at leverandører
til unntatte sektorer som ellers faller inn under ordningen med
differensiert arbeidsgiveravgift, må unntas fra plikt om å beregne
forhøyet sats frem til 1. januar 2015.»
«Stortinget ber regjeringen styrke ordningen
for utjevning av nettleie, og som et minimum reversere de kutt som
ble gjennomført av regjeringen Solberg i statsbudsjettet 2014.»
«Stortinget ber regjeringen foreta nye beregninger
av hva de økte kostnadene knyttet til fylkeskommunenes kjøp av transporttjenester
beløper seg til i 2014, og eventuelt komme tilbake til Stortinget
i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet 2014. Stortinget
ber regjeringen vurdere om tilskuddene bør øremerkes.»
«Stortinget ber regjeringen påse at finansforetak i
berørte kommuner kompenseres for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift
gjennom en ordning for kompetanseutvikling.»
«Stortinget ber regjeringen styrke tilgangen
på risikovillig kapital i regioner som påvirkes negativt av endringene
i differensiert arbeidsgiveravgift.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det til stadighet råder debatt i Norge om hvilket handlingsrom
Stortinget og regjeringen har til å drive en selvstendig nærings-
og distriktsutviklingspolitikk, i lys av Norges medlemskap i EØS. Dette
medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti siden avtalen
ble fremforhandlet og inngått har vært mot norsk medlemskap, og
vil påpeke at avtalen opprinnelig ble framstilt som en «midlertidig»
avtale på vei til norsk EU-medlemskap. Dette medlem mener
det er et demokratisk problem at Norge tilsynelatende ikke får lov
til å drive den nærings- og distriktsutviklingspolitikken Stortinget
faktisk mener er best for landet, og vil påpeke at de partier som
i sin tid sørget for norsk tilslutning til EØS-avtalen, bærer et
stort ansvar for dette.
Dette medlem vil peke på at Distrikts-Norge generelt
og Nord-Norge i særdeleshet kommer svært dårlig ut av regjeringens
politikk. Det siste året har det blitt kuttet i tilskudd til regional
utvikling, Finnmarkstillegget i barnetrygden og en rekke andre steder
som rammer de nordligste fylkene hardt. Regjeringen svekker målrettet
fiskeriene i nord gjennom regionalisering av leveringsforpliktelsene
for torsketrålkvoter, strukturering av fiskebåter under 11 meter,
kutt i marint verdiskapingsprogram, fjerning av satsing på markedsadgang
for norsk fisk i utlandet, kutt i støtten til Nofima, og kutt i
føringstilskudd, lineegningstilskudd og sikkerhetsopplæring for
fiskere. Dette medlem mener regjeringens håndtering av
spørsmålet om differensiert arbeidsgiveravgift kommer på toppen
av dette, og mener de foreslåtte kompensasjonstiltakene er helt
utilstrekkelige.
Dette medlem viser til at det
har rådet forvirring rundt hvorvidt regjeringen faktisk har forpliktet seg
til å kompensere bedrifter som er berørt av endringen «krone for
krone», og hva en slik kompensasjon faktisk innebærer. Dette
medlem mener regjeringens foreslåtte kompensasjonsordning
ikke kan sies å være en kompensasjon «krone for krone». Dette
medlem vil eksempelvis påpeke at en bedrift som taper 2
mill. kroner på økt arbeidsgiveravgift, ikke kan sies å være fullt
ut kompensert selv om det brukes 2 mill. ekstra kroner på en fylkesvei
i nærheten. Videre har dette medlem merket seg at
de økte driftskostnadene som følger av regjeringens foreslåtte bevilgninger
til samferdsel, ikke synes å være dekket.
Dette medlem er skuffet over
at Namdalsregionen ikke gis kompensasjon på lik linje med de nordnorske
fylkene.
Dette medlem viser til at regjeringen
fremmet Prop. 118 S (2013–2014) 6. juni 2014, på tampen av en travel
stortingssesjon med mange saker. Med avgivelse fra finanskomiteen
den 18. juni 2014 gir dette komiteen kun seks virkedager på å behandle en
omfattende sak med store konsekvenser for næringsliv og arbeidsplasser
i hele landet. Dette medlem peker på at dette ikke
er tilstrekkelig med tid til at Stortinget får behandlet saken på
en grundig måte, og stiller seg sterkt kritisk til hvordan regjeringen
har valgt å gjennomføre denne prosessen. I den hastebehandlingen
som nå gjennomføres, er det i praksis umulig for opposisjonen å
fremme alternative forslag og jobbe for å få flertall for disse. Dette medlem mener
regjeringen legger opp til en summarisk behandling av sin egen proposisjon. Dette medlem peker
på at denne prosessen er en illustrasjon på hvordan EØS-avtalen
i praksis griper inn i det norske folkestyret og fører til at spillereglene
for behandling av saker i Stortinget brytes ned. I dette tilfellet
burde saken bli utsatt til Stortinget får anledning til å behandle
saken på en god måte. Det ville i så fall vært naturlig å opprettholde
den opprinnelige innretningen av den differensierte arbeidsgiveravgiften
inntil videre, eventuelt innføre andre avbøtende midlertidige tiltak.
I avveiningen mellom EØS-avtalen og det norske folkestyret, skal
folkestyret ha forrang.
Dette medlem kan likevel ikke
annet enn å registrere hvordan denne saken i all hast dyttes gjennom
Stortinget og at et flertall har samlet seg om felles forslag og
merknader. Dette medlem mener det mest ryddige i
denne situasjonen er å fremme forslag til forbedringer og støtte
forslag som vil kunne føre til forbedringer, og viser til behandlingen
av de ulike forslag over i denne innstillingen.
Dette medlem mener det er behov
for at regjeringen kommer tilbake til Stortinget så snart som praktisk
mulig med helhetlige forslag der de berørte næringer og regioner
fullt ut og reelt kompenseres for de endringene denne proposisjonen
medfører.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med et forslag til kompenserende tiltak i forbindelse med endringen
av den differensierte arbeidsgiveravgiften, som reelt og fullt ut
kompenserer de berørte bedrifter og regioner. Saken må legges fram
så raskt som mulig høsten 2014».
Regjeringen foreslår at ordningen med differensiert
arbeidsgiveravgift (DA) i hovedsak videreføres på samme måte som
gjeldende ordning etter 1. juli 2014. Det vises til nærmere omtale
i proposisjonen.
Retningslinjene for regionalstøtte har sektorbegrensninger
som innebærer at arbeidsgivere som utøver aktiviteter innenfor visse
sektorer, ikke kan motta støtte i form av redusert avgift. Aktivitetene innenfor
disse sektorene er altså unntatt fra den generelle DA-ordningen
(sone II–V), hvilket innebærer at arbeidsgiver ikke kan benytte
redusert sats ved beregning av arbeidsgiveravgift for lønnskostnader
til disse aktivitetene.
Departementet presiserer at alle sektorunntakene skal
gjennomføres med utgangspunkt i hver enkelt aktivitet en arbeidsgiver
utfører, jf. nærmere om dette nedenfor. Alternativet ville være
å gjennomføre unntakene basert på en vurdering av hvilken aktivitet som
er arbeidsgivers hovedaktivitet. Utgangspunktet ville da være at
en arbeidsgiver enten var helt utenfor eller helt innenfor ordningen,
avhengig av om hovedaktiviteten er omfattet av ordningen eller sektorunntatt.
En slik tilnærming etter hovedaktivitet har imidlertid flere uheldige
konsekvenser. Det ene er at det finnes ulike måter å definere begrepet
hovedaktivitet på, og at det kan være vanskelig for arbeidsgiver
og myndigheter til enhver tid å fastslå hva som skal anses som hovedaktiviteten.
Dette måtte eventuelt vurderes for hver enkelt termin. Videre vil
terskeleffekten av endringer i sammensetningen av aktiviteter være
stor, ettersom hovedaktiviteten er styrende for om det kan benyttes
redusert sats eller ikke for arbeidsgiveren som helhet. Dersom arbeidsgiver
utfører aktiviteter som er sektorunntatt, men hovedaktiviteten er
omfattet av ordningen, ville dette også innebære at det gis støtte
til sektorunntatte aktiviteter. Motsatt ville det ikke kunne gis
støtte til aktiviteter som isolert sett kan få støtte etter regionalretningslinjene
dersom arbeidsgivers hovedaktivitet er sektorunntatt.
En tilnærming for alle sektorunntakene basert
på den enkelte aktivitet innebærer at det kun er de sektorunntatte
aktivitetene som ikke kan få støtte i form av redusert avgift. Dette,
kombinert med prinsippet om blandet virksomhet, jf. nedenfor, gir
etter departementets oppfatning det beste grunnlaget for å sikre at
statsstøtte i form av redusert arbeidsgiveravgift gis så langt det
er mulig, men uten å komme i konflikt med Norges forpliktelser etter
EØS-avtalen.
Alle sektorunntakene fremgår i avgiftsvedtaket, jf.
forslag til avgiftsvedtak § 4 første ledd.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag, jf. forslag til avgiftsvedtak § 4 første ledd.
Avgrensningen av den generelle delen av DA-ordningen
(sone II–V) skjer altså på grunnlag av den klassifisereringen av
de ulike næringsaktivitetene som er etablert for statistiske formål.
Selv om formålet med standarden for næringskoder er et annet enn skatt
mv., gir den en meget omfattende og detaljert klassifisering av
ulike næringsaktiviteter. Det er også gitt gode forklaringer på
mange av de spørsmålene som oppstår i grensedragningene mellom ulike
koder. Departementet mener at dette er den beste måten å sikre en
ensartet praktisering av sektorunntakene på, både nasjonalt og innenfor
EØS-området for øvrig. Alternativet hadde vært en detaljert beskrivelse av
sektorene i regelverket, noe som ville ført til et mer omfattende
regelverk med svekket forutberegnelighet og større administrative
byrder.
Den norske standarden for næringsgruppering
er publisert på hjemmesiden til Statistisk sentralbyrå. Standarden
finnes som pdf-versjon og som søkbar tabell. Departementet presiserer
at henvisningen til denne standarden ikke innebærer at Statistisk
sentralbyrå har vedtaksmyndighet i avgiftsspørsmål. Det er skattemyndighetene
som har vedtakskompetanse og som med utgangspunkt i denne standarden
skal gi veiledning i spørsmål knyttet til hvordan ulike aktiviteter
skal klassifiseres.
Det avgjørende er hvilke aktiviteter arbeidsgiver faktisk
utfører. Det er ikke avgjørende hvilken
næringskode foretaket er registrert under i Enhetsregisteret. Hver
enkelt arbeidsgiver må følgelig identifisere og vurdere alle aktiviteter
som utføres i foretaket og ta stilling til om én eller flere av
disse faller inn under sektorunntakene.
De reelle forhold skal også være avgjørende
for hvor arbeidsgiver skal anses å drive sin virksomhet, og derved
også hvilken sone og sats arbeidsgiver som hovedregel skal forholde
seg til. Det foreslås å presisere dette i vedtaket, ved å vise til
hvor arbeidsgiver skal være registrert, jf. forslag til vedtak § 1
annet ledd.
Som en konsekvens av at sektorbegrensningene er
knyttet til den enkelte aktivitet en arbeidsgiver utfører og ikke
den samlede virksomheten, er ordlyden i forslaget til vedtak endret
sammenlignet med gjeldende vedtak. «Virksomhet» er gjennomgående
foreslått endret til «aktivitet». Det er likevel holdt fast på begrepet
blandet virksomhet som betegnelse på situasjonen der en
arbeidsgiver utfører både omfattede og sektorunntatte aktiviteter.
Videre er «foretak» endret til «arbeidsgiver»
der det passer. Dette er ikke ment å innebære noen realitetsendring.
Det er foreslått for å presisere at den aktuelle bestemmelsen omfatter
alle arbeidsgivere, uavhengig av om arbeidsgiver er en juridisk
person (foretak) eller en fysisk person.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag, jf. forslag til vedtak § 1 annet ledd.
Dersom en arbeidsgiver utfører én eller flere
sektorunntatte aktiviteter, kan det etter retningslinjene for regionalstøtte
ikke tildeles støtte i form av redusert arbeidsgiveravgift til slike
aktiviteter. Dette gjelder uavhengig av omfanget av slike unntatte
aktiviteter. Det formelle utgangspunktet må da være at en arbeidsgiver
som utfører unntatte aktiviteter, ikke kan beregne redusert avgift
for noen del av sine lønnskostnader så lenge arbeidsgiver opprettholder
disse aktivitetene.
Departementet antar at mange arbeidsgivere vil være
i en situasjon der de dels utøver aktiviteter som omfattes av den
generelle DA-ordningen og dels faller utenfor på grunn av sektorunntakene,
såkalt blandet virksomhet. For arbeidsgivere med en liten andel unntatte
aktiviteter kan det være urimelig å måtte beregne arbeidsgiveravgift
med full sats også for de aktivitetene som i utgangspunktet er omfattet
av den generelle DA-ordningen. Departementet foreslår derfor at
det skal være mulig for arbeidsgivere med blandet virksomhet å benytte
redusert sats på den delen av lønnskostnadene som kun har tilknytning
til aktiviteter som er omfattet av ordningen. Dette forutsetter
imidlertid at arbeidsgiveren etablerer et klart regnskapsmessig
skille som gjør det mulig å fastslå hvilke deler av arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget
som skriver seg fra henholdsvis omfattede og unntatte aktiviteter.
Se nærmere om dette i punkt 3.3 i proposisjonen.
Det vises til utkast til vedtak § 4 annet ledd.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag, jf. forslag til vedtak § 4 annet ledd.
Utleie av arbeidskraft er i utgangspunktet ikke underlagt
sektorbegrensninger og kan etter gjeldende regler beregne avgift
med differensierte satser.
Det må sikres at sektorbegrensningene fungerer
i samsvar med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen og at uheldige
tilpasninger i form av økt bruk av innleide arbeidstakere for å
redusere avgiftsplikten unngås. Det foreslås derfor at det skal
beregnes avgift med full sats av lønn betalt til en utleid arbeidstaker som
utfører sektorunntatte aktiviteter for den som leier inn arbeidskraften.
Forslaget innebærer at de arbeidsgivere som
leier ut arbeidskraft, må ta stilling til om de utleide arbeidstakerne
utfører aktiviteter som er unntatt fra ordningen. Dette må skje
i samarbeid med den som leier inn arbeidskraften, slik at utleier
har tilstrekkelig informasjon om hvilke aktiviteter de utleide arbeidstakerne
faktisk har utført for innleier.
Dersom utleide arbeidstakere utfører sektorunntatte
aktiviteter, kan utleier i utgangspunktet ikke benytte redusert
sats for noen del av sine lønnskostnader. Utleier av arbeidskraft
kan imidlertid benytte redusert sats for lønn til arbeidstakerne
som ikke utfører sektorunntatte aktiviteter, dersom det etableres
et klart regnskapsmessig skille mellom lønn knyttet til sektorunntatte
aktiviteter og lønn til andre aktiviteter, jf. punkt 3.3 i proposisjonen.
De vil også kunne benytte redusert sats for de utleide arbeidstakerne
som utfører sektorunntatte aktiviteter under fribeløpsordningen,
gitt at det etableres tilstrekkelig regnskapsmessig skille mellom
lønn knyttet til aktiviteter som er omfattet av den generelle DA-ordningen
og de sektorunntatte aktivitetene.
Dersom det er etablert tilstrekkelige regnskapsmessige
skiller, kan altså utleier av arbeidstakere beregne arbeidsgiveravgift
med redusert sats for lønn mv. til de utleide arbeidstakerne i den
grad de ikke utfører sektorunntatte aktiviteter for innleier. Forslaget sikrer
at arbeidsgiveravgiften knyttet til sektorunntatte aktiviteter i
utgangspunktet blir den samme uavhengig av om man benytter egne
ansatte eller innleid arbeidskraft.
Forslaget innebærer at utleier av arbeidskraft fortløpende
må holde oversikt over hvilke oppgaver de utleide arbeidstakere
utfører for innleier. På den annen side medfører forslaget økt forutsigbarhet
for utleiere av arbeidskraft, ved at de ikke risikerer at skattemyndighetene
overprøver eventuelle tilpasninger ut fra den ulovfestede omgåelsesnormen.
Se forslag til bestemmelse om dette i forslag
til avgiftsvedtak § 4 første ledd annet punktum.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag, jf. forslag til vedtak § 4 første ledd annet punktum.
Arbeidsgivere som dels utfører aktiviteter som berettiger
til redusert sats og dels aktiviteter som på grunn av sektorunntakene
ikke kan få redusert sats, anses å drive såkalt blandet virksomhet.
For å unngå at det gis støtte til aktiviteter
som ikke kan få regional driftsstøtte etter den generelle DA-ordningen,
må arbeidsgivere med blandet virksomhet som utgangspunkt beregne
avgift med full sats av hele arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget, uavhengig
av hvor arbeidsgiver er lokalisert eller aktivitetene utføres.
Ovennevnte utgangspunkt kunne fått urimelige utslag
ved at selv begrensede, men kanskje naturlige og viktige, innslag
av sektorunntatte aktiviteter skulle føre til at arbeidsgiver måtte
beregne arbeidsgiveravgift med full sats også av lønn knyttet til
omfattede aktiviteter. For å unngå dette, foreslår departementet at
arbeidsgivere med blandet virksomhet skal ha mulighet til å beregne
avgift med redusert sats for lønn knyttet til de aktivitetene som
lovlig kan gis støtte. Det er imidlertid en forutsetning at arbeidsgiver
etablerer et regnskapsmessig skille mellom avgiftsgrunnlaget (lønnskostnader
mv.) som er knyttet til henholdsvis omfattede og unntatte aktiviteter,
slik at det kan dokumenteres at det ikke beregnes redusert avgift
av lønn til sektorunntatte aktiviteter.
Det er ikke bare lønn mv. til de som rent faktisk utfører
de sektorunntatte aktivitetene som må avgiftsberegnes med full sats.
Det gjelder også de tilhørende, sentrale administrative fellestjenester
mv. hos arbeidsgiver. Departementet legger imidlertid til grunn
at man normalt kan benytte en fordelingsnøkkel for å fastsette hvor
stor del av lønnskostnader mv. til slike fellestjenester som skal
henføres til de sektorunntatte aktivitetene. En slik fordelingsnøkkel
kan bygge på hvor stor andel den lønn mv. som er direkte knyttet
til sektorunntatte aktiviteter, utgjør av arbeidsgivers totale lønn
mv. til alle operative aktiviteter. Lønn mv. til sentrale fellestjenester,
herunder bl.a. regnskap og personaladministrative tjenester, kan
da fordeles ut fra dette forholdstallet.
I kravet om regnskapsmessig skille ligger at
det skal være mulig å kontrollere hvor stor del av arbeidsgivers
lønnskostnader mv. som knytter seg til de ulike virksomhetsområdene.
Det må altså etableres en kostnadsenhet for lønnskostnadene for
hver virksomhet. Videre skal arbeidsgiveren utarbeide spesifikasjoner
av lønnsoppgavepliktige ytelser for hver virksomhet. Det skal på
en lett kontrollerbar måte være mulig med utgangspunkt i pliktig
regnskapsrapportering å kunne finne tilbake til spesifikasjoner av
lønnsoppgavepliktige ytelser og dokumentasjonen for de bokførte
opplysningene.
Det er arbeidsgiver som selv har ansvaret for
at fordelingen og den tilhørende avgiftsberegningen blir korrekt.
Det regnskapsmessige skillet må imidlertid gjennomføres på en slik
måte at det i ettertid kan dokumenteres at fordelingen er korrekt,
jf. ovenfor. Dersom det i ettertid ikke kan dokumenteres at fordelingen
er korrekt, vil norske myndigheter normalt være forpliktet til å
sørge for at beregningene og avgiftsbetalingen korrigeres. Mangelfull
gjennomføring av det regnskapsmessige skillet kan innebære at det
må betales avgift med full sats av hele avgiftsgrunnlaget.
Departementet foreslår at arbeidsgivere med blandet
virksomhet selv skal kunne velge om det skal etableres et slikt
klart regnskapsmessig skille, eller unnlate å etablere et slikt
skille og betale full avgift av alle lønnskostnadene. Derved vil
det være opp til den enkelte arbeidsgiver å vurdere om det er regningssvarende
å etablere et regnskapsmessig skille. Se forslag til avgiftsvedtak
§ 4 annet ledd.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag, jf. forslag til vedtak § 4 annet ledd.
Arbeidsgivere i sone Ia og arbeidsgivere med
aktiviteter som er unntatt fra virkeområdet for retningslinjene
for regional driftsstøtte, kan beregne redusert avgift etter reglene
om bagatellmessig støtte i forordning (EU) nr. 1407/2013 om de minimis-støtte
(de minimis-forordningen). Denne ordningen med bagatellmessig støtte
utgjør en del av den samlede norske DA-ordningen, og omtales ofte
som fribeløpsordningen.
Fribeløpsordningen innebærer en delvis reversering
av bortfallet av differensierte satser i arbeidsgiveravgiften. Arbeidsgivere
med aktiviteter innenfor de unntatte sektorene kan med fribeløpsordningen
likevel beregne arbeidsgiveravgift med reduserte satser. Den reduserte
satsen kan benyttes inntil differansen mellom det foretaket faktisk
betaler og det foretaket ville ha betalt med en sats på 14,1 pst.,
når opp i et gitt årlig fribeløp. Foretak med høyere lønnskostnader
for sektorunntatte aktiviteter kan beregne arbeidsgiveravgift med
lav sats inntil kompensasjonen når fribeløpet, men må deretter beregne
avgiften med full sats.
Departementet foreslår å videreføre fribeløpsordningen
for arbeidsgivere i sone Ia, og å utvide den til å gjelde også for
alle nye sektorunntatte aktiviteter. Dette innebærer at alle arbeidsgivere
i sone Ia og eventuell ambulerende virksomhet i denne sonen kan beregne
avgiften med redusert sats inntil fribeløpet er brukt opp. Se forslag
til avgiftsvedtak § 3 første ledd. Arbeidsgivere i sone II–V, med
sektorunntatte aktiviteter, kan også benytte redusert sats ved beregning
av avgiften av lønn knyttet til de unntatte aktivitetene. Se forslag
til avgiftsvedtak § 4 tredje ledd. Merk at kravene til regnskapsmessig
skille vil gjelde også ved bruk av fribeløpsordningen på de sektorunntatte aktivitetene
hvis arbeidsgiver har blandet virksomhet.
Beløpsgrensene i de minimis-forordningen gjelder
for en rullerende treårsperiode med utgangspunkt i inntektsår. Av
praktiske hensyn er dette beløpet omregnet til norske kroner og
fordelt med en tredel på det enkelte inntektsår. Det årlige beløpet
omtales som fribeløpet. For 2014 er det generelle fribeløpet 450 000
kroner, mens det for godstransport på vei er 225 000 kroner, jf.
nedenfor. Regjeringen vil vurdere nivået på fribeløpet i forbindelse
med budsjettet for 2015 i lys av utviklingen i eurokurs.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag, jf. forslag til avgiftsvedtak § 4 tredje ledd.
Fribeløpet for aktiviteter knyttet til godstransport på
vei er begrenset til 225 000 kroner per inntektsår. Dette er en
lempning sammenliknet med tidligere, da dette lavere fribeløpet
også gjaldt persontransport på vei. Dersom arbeidsgiver driver blandet
virksomhet med kombinasjon av godstransport på vei og andre aktiviteter,
og dersom arbeidsgiver har etablert et klart regnskapsmessig skille
mellom disse aktivitetene, gjelder beløpsgrensen på 225 000 kroner
bare for lønn mv. knyttet til godstransport på vei. Samlet reduksjon
i avgiften kan imidlertid uansett ikke overstige 450 000 kroner
i inntektsåret innenfor fribeløpsordningen. Se forslag til avgiftsvedtak
§ 4 fjerde ledd.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag, jf. forslag til vedtak § 4 fjerde ledd.
Beløpsgrensene gjelder for all bagatellmessig støtte
mottatt av arbeidsgiveren i løpet av inntektsåret, uavhengig
av hvilken (norsk) myndighet som har tildelt støtten. Dersom arbeidsgiver
er en del av et konsern, skal beløpsgrensen gjelde for konsernet som
helhet, jf. de minimis-forordningen artikkel 3 nr. 2, jf. artikkel
2 nr. 2. Et konsern anses i denne sammenheng å foreligge når et
foretak har minst én av følgende relasjoner til et annet foretak:
a) et foretak
har minst 50 pst. av aksjonærenes eller deltakernes stemmer i et
annet foretak,
b) et foretak har rett til å utnevne eller
fjerne flertallet av medlemmene av administrative organer, ledende
organer eller tilsynsorganer i et annet foretak,
c) et foretak har rett til å utøve dominerende
innflytelse over et annet foretak etter en kontrakt inngått med
dette foretaket eller etter en bestemmelse i foretakets vedtekter,
eller
d) et foretak, som er aksjonær eller deltaker
i et annet foretak, alene kontrollerer et flertall av aksjonær-
eller deltakerstemmene etter avtale med de andre aksjonærene eller
medlemmene i det kontrollerte foretaket.
Et foretak som har én eller flere av ovennevnte relasjoner
til et annet foretak via ett eller flere mellomliggende foretak,
anses også å utgjøre en del av et konsern ved beregningene av mottatt
bagatellmessig støtte. Se forslag til avgiftsvedtak § 4 tredje ledd
annet punktum.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag, jf. forslag til avgiftsvedtak § 4 tredje ledd annet punktum.
Artikkel 5 i de minimis-forordningen har bestemmelser
om kumulasjon av støtte, dvs. der arbeidsgiver mottar statsstøtte
fra flere givere.
Artikkel 5 nr. 1 fastslår at kumulasjon av bagatellmessig
støtte er tillatt, men at samlet bagatellmessig støtte ikke må overstige
nærmere angitte beløpsgrenser. Arbeidsgivere som beregner redusert
arbeidsgiveravgift under fribeløpsordningen, må sørge for at summen
av redusert avgift og annen bagatellmessig støtte ikke overstiger
det årlige fribeløpet. Se forslag til avgiftsvedtak § 4 fjerde ledd.
Ved kumulasjon av fribeløpsordningen med bagatellmessig støtte til
tjenester av allmenn samfunnsmessig nytte (SGEI) gjelder
imidlertid beløpsgrensen for SGEI for den samlede støtten. Det kan
likevel ikke beregnes arbeidsgiveravgift med redusert sats ut over
fribeløpet etter de minimis-forordningen. Se forslag til avgiftsvedtak
§ 4 fjerde ledd.
Arbeidsgiverne har selv ansvar for at det ikke
beregnes avgift med redusert sats dersom det fører til at samlet
bagatellmessig støtte overstiger beløpsgrensene. Etter EU/EØS-regelverket
må likevel arbeidsgiveren avgi erklæring om hvor mye bagatellmessig støtte
han/hun har mottatt tidligere, jf. punkt 3.7 i proposisjonen.
Videre følger det av artikkel 5 nr. 2 at bagatellmessig
støtte ikke kan kumuleres med annen statsstøtte til de samme kostnadene.
Dersom en arbeidsgiver f.eks. mottar tilskudd fra det offentlige
til lærlinger, kan det ikke beregnes redusert arbeidsgiveravgift
etter fribeløpsordningen for lønnen til disse lærlingene. Se forslag
til avgiftsvedtak § 4 fjerde ledd tredje punktum.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag, jf. forslag til vedtak § 4 fjerde ledd tredje punktum.
Departementet foreslår en bestemmelse om avgiftsberegningen
for etterbetaling av lønn mv. Bestemmelsen innebærer at etterbetalinger
og bonuser mv. skal tas med i avgiftsgrunnlaget for den terminen utbetalingen
skjer, og at avgiften skal beregnes på grunnlag av satsen i den
sonen som gjelder for denne terminen. Hovedbegrunnelsen for dette
forslaget er å forenkle avgiftsberegningen for slike ytelser. Det
vil også samsvare med prinsippet om endelig terminvis avgiftsberegning
som legges til grunn for EDAG/A-opplysningsordningen. Se forslag
til avgiftsvedtak § 1 fjerde ledd siste punktum.
Det presiseres at denne bestemmelsen gjelder reelle
etterbetalinger mv., eksempelvis som følge av etterfølgende opplysninger
eller korreksjoner. Eventuelle tilpasninger i strid med formålet
med regelverket for den differensierte arbeidsgiveravgiften ved
at utbetaling av lønn mv. utsettes til en termin der det skal benyttes
en lavere sats enn ellers for å redusere avgiften, vil kunne bli
overprøvd av skattemyndighetene ut fra den ulovfestede omgåelsesnormen.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag, jf. forslag til vedtak § 1 fjerde ledd siste punktum.
Etter artikkel 18 i retningslinjene for regionalstøtte
kan det ikke gis regionalstøtte til foretak i vanskeligheter.
Arbeidsgiver plikter altså i utgangspunktet
å avstå fra å benytte redusert sats i sone II–V (den generelle DA-ordningen)
dersom foretaket kommer i økonomiske vanskeligheter, slik dette
er definert i de til enhver tid gjeldende retningslinjer for støtte
til foretak i økonomiske vanskeligheter. Se forslag til avgiftsvedtak
§ 3 annet ledd.
Hvilke foretak som skal anses å være i vanskeligheter,
fremgår av ESAs retningslinjer for støtte til foretak i vanskeligheter
som tilsvarer Europakommisjonens retningslinjer for slik støtte.
Kommisjonen reviderer for tiden disse retningslinjene, med sikte
på å vedta nye retningslinjer i løpet av juni 2014. ESA vil deretter
vedta tilsvarende retningslinjer for EFTA-statene.
Etter gjeldende retningslinjer anses et foretak
å være i vanskeligheter når det ikke med egne finansielle
midler eller med andre typer offentlig støtte er i stand til å overleve
på kort eller mellomlang sikt. Ut fra gjeldende retningslinjer kan
det være vanskelig å fastslå når et foretak er i en slik situasjon.
Kommisjonen har derfor i utkastet til nye retningslinjer foreslått klarere
og i hovedsak objektive vilkår, for å fastslå når et foretak anses
å være i vanskeligheter. Ett av de foreslåtte kriteriene er at om
et foretak er under konkursbehandling, eller oppfyller vilkårene
for å åpne konkurs etter begjæring fra en kreditor, skal det anses å
være i vanskeligheter. Et annet kriterium er knyttet til foretakets
kapital, slik at foretaket anses å være i vanskeligheter dersom
mer enn 50 pst. av den innskutte kapital i foretaket er tapt som
følge av akkumulerte tap. Videre foreslås det at et foretak med
kredittrating CCC+ eller dårligere skal anses å være i vanskeligheter.
Det vil bli for omfattende å innta vilkårene
for når et foretak er i vanskeligheter i avgiftsvedtaket. Det foreslås
derfor at det i vedtaket vises til de til enhver tid gjeldende retningslinjer
for støtte til foretak i vanskeligheter. Vilkårene for å anse et
foretak i vanskeligheter vil bli nærmere omtalt og forklart i Skattedirektoratets
årlige melding om arbeidsgiveravgiften.
Tidligere var det også forbud mot å gi bagatellmessig
støtte til foretak i vanskeligheter, men det er endret i den nye
de minimis-forordningen. Dersom arbeidsgiver beregner redusert avgift,
kan dette derfor fortsette også etter at foretaket anses å ha kommet i
økonomiske vanskeligheter, men da bare innenfor fribeløpet for bagatellmessig
støtte. De nye reglene om bagatellmessig støtte trådte i kraft 17. mai
2014.
Arbeidsgivere som har mottatt ulovlig statsstøtte og
blitt pålagt å betale tilbake den ulovlige støtten, kan ikke beregne
arbeidsgiveravgift med redusert sats etter den generelle DA-ordningen
før slik tilbakebetaling har skjedd. Dette er likevel ikke til hinder for
at det kan benyttes redusert sats innenfor fribeløpet for bagatellmessig
støtte. Se forslag til avgiftsvedtak § 3 annet ledd annet punktum.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag, jf. forslag til avgiftsvedtak § 3 annet ledd annet punktum.
Etter de minimis-forordningen artikkel 6 må
støttegiver innhente en erklæring fra støttemottaker om bagatellmessig
støtte som er mottatt tidligere. Arbeidsgivere som benytter fribeløpsordningen,
har altså plikt til å avgi erklæring om hva han/hun hittil i inntektsåret
og i de to foregående inntektsårene har mottatt av bagatellmessig
støtte i enhver form. Ettersom skattemyndighetene fører løpende
oversikt over tidligere mottatt bagatellmessig støtte under fribeløpsordningen,
er det imidlertid tilstrekkelig at arbeidsgiver i terminoppgaven
oppgir hvor mye annen bagatellmessig støtte som er mottatt hittil
i inneværende inntektsår. Se forslag til avgiftsvedtak § 4 femte
ledd.
Arbeidsgivere som er i økonomiske vanskeligheter,
kan som nevnt i punkt 3.6 i proposisjonen ikke benytte redusert
sats ved avgiftsberegningen etter den generelle DA-ordningen. Skattemyndighetene har
et ansvar som støttegiver for å påse at dette forbudet overholdes.
For å sette skattemyndighetene i stand til å kontrollere dette forholdet,
må arbeidsgivere som benytter redusert sats avgi en erklæring om hvorvidt
foretaket er i økonomiske vanskeligheter. Denne plikten kunne begrenses
til arbeidsgivere som beregner redusert avgift etter den generelle
ordningen, jf. at også foretak i vanskeligheter nå kan motta bagatellmessig
støtte. Departementet antar imidlertid at det er enklere å forholde
seg til at alle som beregner arbeidsgiveravgift med redusert sats,
skal avgi slik erklæring. Se forslag til avgiftsvedtak § 3 tredje ledd.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag, jf. forslag til avgiftsvedtak § 3 tredje ledd.
I tråd med omtalen i revidert nasjonalbudsjett 2014
legger regjeringen opp til at omfanget av kompenserende tiltak skal
være om lag tilsvarende den avgiftsøkningen som de aktuelle sektorene
har for perioden fram til 2020. For å kunne prioritere de mest effektive
tiltakene og unngå for mye administrasjon forutsettes det provenynøytralitet
samlet, men ikke nødvendigvis på sektornivå, bedriftsnivå eller
kommunenivå. Basert på anslagene slik de nå foreligger, vil Nord-Norge
med regjeringens forslag bli kompensert fullt ut for virkningen
av sektorunntakene.
Regjeringen mener det er viktig å høste erfaringer
med tiltakenes treffsikkerhet og egnethet. Regjeringen legger derfor
opp til at innretningen av de kompenserende tiltakene vurderes på
nytt i forbindelse med midtveisevalueringen, som etter planen skal
gjennomføres i 2018.
Regjeringen foreslår:
Fribeløpsordning
(jf. pkt. 3.3): Regjeringen foreslår å innføre en fribeløpsordning
for alle unntatte sektorer. Forslaget anslås å ha en bokført virkning
på 150 mill. kroner i 2014.
Infrastrukturtiltak
i Nord-Norge og økt statlig kjøp av transporttjenester: Regjeringen
foreslår kompensasjon i form av infrastrukturtiltak og økt statlig
kjøp av persontransporttjenester på 1,6 mrd. kroner i perioden frem
til midtveisgjennomgangen i 2018. I 2014 foreslår regjeringen økte bevilgninger
på samlet 124 mill. kroner i slik støtte.
Fylkeskommunalt kjøp
av transporttjenester: Fylkeskommunenes økte kostnader knyttet
til kjøp av transporttjenester foreslås kompensert med 44 mill.
kroner i 2014 gjennom en økning av skjønnstilskuddet som inngår
i de frie inntektene.
Kompensasjon gjennom
nettolønnsordningen: Det foreslås å øke tilskuddet til sysselsetting
av sjøfolk for å ta høyde for at rederier innenfor nettolønnsordningen
kompenseres med anslagsvis 25 mill. kroner i 2014.
Under følger regjeringens forslag til bevilgningsendringer
på statsbudsjettets utgiftsside for inneværende år. Regjeringen
vil komme tilbake til forslag for neste år i statsbudsjettet 2015.
Komiteen tar omtalen til orientering.
Der det er inngått avtaler med det offentlige
om kjøp av transporttjenester, vil merkostnadene for transportselskapene
kunne veltes over i økte kostnader for stat og fylkeskommune. I
hvor stor grad dette skjer, avhenger av de konkrete avtalene som
er inngått mellom det offentlige og den enkelte transportbedrift.
For statlige aktører vil regjeringen vurdere kompensasjonsbehovet
for inneværende år nærmere og eventuelt komme tilbake til dette
i nysalderingen av budsjettet. Basert på innspill fra fylkeskommunene
anslår regjeringen at fylkeskommunene vil få økte kostnader på i
størrelsesorden 44 mill. kroner i 2014 og 132 mill. kroner i 2015.
Anslaget er usikkert og vil kunne bli justert i statsbudsjettet
2015. Det foreslås å kompensere fylkeskommunene gjennom skjønnstilskuddet
som inngår i de frie inntektene. Regjeringen foreslår i tråd med
dette å øke bevilgningen i 2014 med 44 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag, jf. forslag til vedtak I.
Nettolønnsordningen innebærer at rederiene mottar
refusjon tilsvarende summen av innbetalt inntektsskatt, trygdeavgift
og arbeidsgiveravgift for mannskap innenfor ordningen, begrenset
oppad til 198 000 kroner per år i refusjonsutbetaling per sysselsatt.
Økt arbeidsgiveravgift for rederiene kompenseres dermed over Nærings-
og fiskeridepartementets (NFD) budsjett. Det anslås at kompensasjon gjennom
nettolønnsordningen vil utgjøre om lag 25 mill. kroner i 2014 og
80 mill. kroner i 2015. Det foreslås i tråd med dette å øke bevilgningen
i 2014 med 25 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag, jf. forslag til vedtak I.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på posten
med 70 mill. kroner til tiltak på riksveg i Nordland, Troms og Finnmark.
Beløp på posten kan også nyttes under kap. 1320 Statens vegvesen,
post 30 Riksvegsinvesteringer. For å kunne målrette tiltakene i
kompensasjonsordningen best mulig vil Samferdselsdepartementet og
Kommunal- og moderniseringsdepartementet legge til rette for en
dialog mellom det berørte næringslivet og Finnmark, Troms og Nordland
fylkeskommuner om prioriteringen av infrastrukturtiltakene i hvert
fylke. Disponeringen av midlene på posten til konkrete tiltak i
2014 gjøres etter en slik prosess.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag, jf. forslag til vedtak I.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på posten
med 44 mill. kroner i 2014 til tiltak på jernbane i Nord-Norge.
Bevilgninger på posten kan også nyttes under kap. 1350 Jernbaneverket,
post 30 Investeringer i linjen. For å kunne målrette tiltakene i
kompensasjonsordningen best mulig vil Samferdselsdepartementet og
Kommunal- og moderniseringsdepartementet legge til rette for en
dialog mellom det berørte næringslivet og Finnmark, Troms og Nordland
fylkeskommuner om prioriteringen av infrastrukturtiltakene i hvert
fylke. Disponeringen av midlene på posten til konkrete tiltak i
2014 gjøres etter en slik prosess.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag, jf. forslag til vedtak I.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på posten
med 10 mill. kroner i 2014 til tiltak under Kystverket. For å kunne
målrette tiltakene i kompensasjonsordningen best mulig vil Samferdselsdepartementet
og Kommunal- og moderniseringsdepartementet legge til rette for
en dialog mellom det berørte næringslivet og Finnmark, Troms og
Nordland fylkeskommuner, om prioriteringen av infrastrukturtiltakene
i hvert fylke. Disponeringen av midlene på posten til konkrete tiltak
i 2014 gjøres etter en slik prosess.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag, jf. forslag til vedtak I.
Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget ber om at ordningen med infrastrukturtiltak
for Nord-Norge også skal gjelde for Namdal i Nord-Trøndelag, samt
andre områder i landet der berørte virksomheter, kommuner og fylker
vurderer dette som formålstjenlig som kompenserende tiltak i forbindelse
med den framlagte omleggingen av DA-ordningen.
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen snarest komme i gang med
å notifisere endringer i DA-ordningen som inkluderer transportsektoren
i ordningen fullt ut.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen notifisere endringer
i DA-ordningen som inkluderer større deler av energisektoren i ordningen.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen foreta løpende vurderinger
av muligheten for å notifisere ytterligere endringer i DA-ordningen
gjennom å inkludere hele eller deler av utelatte sektorer i ordningen.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen sørge for utsatt
frist for implementering til minst 1. januar 2015 for bedrifter som
påvirkes negativt av endringer i DA-ordningen, samt bedrifter som
driver blandet virksomhet.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag
til kompenserende tiltak i forbindelse med endringer i DA-ordningen
for 2015 og videre i forbindelse med statsbudsjettet 2015. I den
forbindelse ber Stortinget om at regjeringen beregner de reelle virkningene
av de ulike kompenserende tiltakene.
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen foreta beregninger
av de regionaløkonomiske effektene av endringene i DA-ordningen,
knyttet til sysselsetting og lokalisering/relokalisering av arbeidsplasser
og bedrifter i ulike næringer. Stortinget ber videre om at disse
virkningene inkluderes i det beløp som totalt sett skal kompenseres
til den enkelte region, og at man i den forbindelse med dette også
vurderer kompensasjon til næringer som indirekte rammes av endringene
i DA-ordningen.
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
2015 legge frem beregninger av økte administrative kostnader for
bedriftene som følge av endringer i DA-ordningen, og at disse kostnadene
inkluderes i det beløp som samlet sett skal kompenseres.
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
2015 fremme forslag om kompenserende tiltak som innebærer at de
negative virkningene som endringen i DA-ordningen har for bedrifter, kommuner
og regioner, kompenseres fullt ut krone for krone til berørte regioner.
Forslag 10
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
de årlige budsjettbehandlingene fremlegge beregninger og vurderinger
av om iverksatte kompenserende tiltak har den tilsiktede effekt,
og ved behov fremme forslag om ytterligere kompenserende tiltak
for å sørge for reell kompensasjon krone for krone for virkningen
av endringen i DA-ordningen.
Forslag 11
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2015 foreslå tilpasninger i avgiftsstrukturen, for eksempel
gjennom nedsettelse av lufthavnavgiftene, som ivaretar distriktsrutene
innenfor luftfart i forbindelse med statsbudsjettet 2015.
Forslag 12
Stortinget ber regjeringen kjøpe sosiale rabatter på
ekspressbussene som kompenserende tiltak for virkningen av endringen
i DA-ordningen.
Forslag 13
Stortinget ber regjeringen komme med en mer presis
beregning av fribeløpsordningen enn den som fremkommer i Prop. 118
S (2013–2014).
Forslag 14
Stortinget ber regjeringen gjøre en sektoravklaring
i DA-ordningen for taubaner, kabelbaner og skiheiser, samt utrede
mulighetene for å innføre en terskelverdi for hvor stor del av driften
innenfor reiseliv som innebærer transport.
Forslag 15
Stortinget ber regjeringen kompensere fylkeskommunene
fullt ut for økte kostnader til kjøp av transporttjenester knyttet
til endringen i DA-ordningen.
Forslag 16
Stortinget ber regjeringen kompensere fylkeskommunene
fullt ut for økte kostnader knyttet til drift av fylkesveier i forbindelse
med endringen i DA-ordningen.
Forslag 17
Stortinget ber regjeringen iverksette ekstraordinære
tiltak for å styrke forsyningssikkerheten av elektrisk kraft i Nord-Norge.
Forslag 18
Stortinget ber regjeringen justere inntektsrammene
for berørte nettselskap for å kompensere for effekten av økt arbeidsgiveravgift
i perioden 1. juli 2014–1. juli 2016.
Forslag 19
Stortinget ber regjeringen om at leverandører
til unntatte sektorer som ellers faller inn under ordningen med
differensiert arbeidsgiveravgift, må unntas fra plikt om å beregne
forhøyet sats frem til 1. januar 2015.
Forslag 20
Stortinget ber regjeringen styrke ordningen
for utjevning av nettleie, og som et minimum reversere de kutt som
ble gjennomført av regjeringen Solberg i statsbudsjettet 2014.
Forslag 21
Stortinget ber regjeringen foreta nye beregninger av
hva de økte kostnadene knyttet til fylkeskommunenes kjøp av transporttjenester
beløper seg til i 2014, og eventuelt komme tilbake til Stortinget
i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet 2014. Stortinget
ber regjeringen vurdere om tilskuddene bør øremerkes.
Forslag 22
Stortinget ber regjeringen påse at finansforetak
i berørte kommuner kompenseres for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift
gjennom en ordning for kompetanseutvikling.
Forslag 23
Stortinget ber regjeringen styrke tilgangen
på risikovillig kapital i regioner som påvirkes negativt av endringene
i differensiert arbeidsgiveravgift.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 24
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til
Stortinget med et forslag til kompenserende tiltak i forbindelse
med endringen av den differensierte arbeidsgiveravgiften, som reelt
og fullt ut kompenserer de berørte bedrifter og regioner. Saken
må legges fram så raskt som mulig høsten 2014.
Tilrådingens forslag til vedtak I og II fremmes
av en samlet komité.
Tilrådingens forslag til vedtak III-VII fremmes av
komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre
slike
vedtak:
I
I statsbudsjettet for 2014 gjøres
følgende endringer:
Kap. | Post | | Kroner |
| | Utgifter | |
572 | | Rammetilskudd til fylkeskommuner | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan
nyttes under kap. 571 post 64, forhøyes med
| 44 000 000 |
| | fra kr 512 000 000 til kr 556 000 000 | |
909 | | Tiltak for sysselsetting av sjøfolk | |
| 73 | Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning, forhøyes med
| 25 000 000 |
| | fra kr 1 700 000 000 til kr 1 725 000
000 | |
1320 | | Statens vegvesen | |
| 23 | Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant-
og kjøretøytilsyn m.m.,
kan overføres, kan nyttes under post 29, post 30, post 31 og post
72,
forhøyes med | 70 000 000 |
| | fra kr 9 634 500 000 til kr 9 704 500
000 | |
1350 | | Jernbaneverket | |
| 23 | Drift og vedlikehold, kan
overføres, kan nyttes under post 30,
forhøyes med | 44 000 000 |
| | fra kr 6 060 900 000 til kr 6 104 900
000 | |
1360 | | Kystverket | |
| 30 | Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres, forhøyes med
| 10 000 000 |
| | fra kr 529 260 000 til kr 539 260 000 | |
| | | |
| | Inntekter | |
5700 | | Folketrygdens inntekter | |
| 72 | Arbeidsgiveravgift, forhøyes med
| 88 000 000 |
| | fra kr 165 500 000 000 til kr 165 588
000 000 | |
II
Fra 1. juli 2014 gjøres følgende
endringer i Stortingets vedtak 5. desember 2013 om fastsetting av avgifter
mv. til folketrygden for 2014:
§§ 1–5 skal lyde:
§ 1. Beregning av avgift og regler om soneplassering
(1) Arbeidsgiveravgift beregnes som
hovedregel etter satsen som gjelder i den sonen hvor arbeidsgiver anses
å drive virksomhet. Det kan likevel ikke benyttes
redusert sats når arbeidsgiver har virksomhet innenfor nærmere angitte
sektorer eller når arbeidsgiver er i økonomiske vanskeligheter,
jf. § 4 og § 3 annet ledd.
(2) Et foretak som er arbeidsgiver, anses å
drive virksomhet i den kommunen hvor foretaket skal
være registrert etter enhetsregisterloven. En privatperson som
er arbeidsgiver, anses å drive virksomhet i den kommunen hvor vedkommende
er bosatt ifølge folkeregisteret.
(3) Dersom arbeidsgiver
er et foretak med (...) registrerte underenheter, jf. forskrift
9. februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske personer m.m.
i Enhetsregisteret § 10, anses hver underenhet som egen beregningsenhet
for arbeidsgiveravgift.
(4) Utføres hoveddelen av arbeidstakerens arbeid i
en annen sone enn der virksomheten drives,
jf. annet ledd, og enhetsregisterreglene på grunn av virksomhetens
art ikke påbyr at underenhet registreres i sonen hvor arbeidet utføres
(ambulerende virksomhet), benyttes likevel
satsen i denne andre sonen hvor arbeidet
utføres på den del av lønn mv. som knytter seg til dette arbeidet.
Det samme gjelder ved arbeidsutleie, dersom arbeidstakeren utfører
hoveddelen av sitt arbeid i en annen sone enn i den sonen arbeidsgiver anses å drive virksomhet.
Med hoveddelen av arbeidet menes her mer enn halvparten av antall
arbeidsdager arbeidstakeren har gjennomført for arbeidsgiveren i
løpet av avgiftsterminen. Arbeidsgiveravgift
av etterbetaling av lønn mv. beregnes forholdsmessig med de satsene
som skal benyttes på lønn mv. til den enkelte arbeidstaker for arbeid
utført i inneværende termin.
(5) Flytter arbeidsgiveren eller underenheten
fra en sone til en annen, legges satsen i tilflyttingssonen til
grunn fra og med påfølgende avgiftstermin etter registrert flyttedato.
§ 2. Soner for arbeidsgiveravgift
(1) Sone I omfatter de områder som ikke er nevnt nedenfor.
Arbeidsgivere beregner avgiften etter satsen som gjelder for sone
I, hvis ikke annet følger av dette vedtaket.
(2) Sone Ia omfatter:
kommunene Frosta og Leksvik i Nord-Trøndelag
fylke,
kommunene Rissa, Midtre
Gauldal og Selbu i Sør-Trøndelag fylke,
kommunene Herøy, Haram, Midsund, Aukra,
Eide og Gjemnes i Møre og Romsdal fylke,
kommunene Flora, Sogndal og Førde i Sogn og
Fjordane fylke,
kommunene Etne, Bømlo, Kvam og Modalen
i Hordaland fylke,
kommunene Finnøy og Vindafjord i Rogaland
fylke,
kommunene Åseral, Audnedal, Hægebostad og
Sirdal i Vest-Agder fylke,
kommunene Vegårshei og Iveland i Aust-Agder
fylke,
kommunen Sigdal i Buskerud fylke,
kommunen Gausdal i Oppland fylke.
(3) Sone II omfatter:
kommunene Meråker, Verran og Inderøy i Nord-Trøndelag
fylke,
kommunene Ørland og Agdenes i Sør-Trøndelag
fylke,
kommunene Sande, Norddal, Stranda, Stordal,
Vestnes, Rauma, Nesset, Sandøy, Tingvoll og Sunndal i Møre og Romsdal
fylke,
kommunene Gulen, Solund, Hyllestad, Høyanger,
Vik, Balestrand, Leikanger, Aurland, Lærdal, Årdal, Luster, Askvoll,
Fjaler, Gaular, Jølster, Naustdal, Bremanger, Vågsøy, Selje, Eid,
Hornindal, Gloppen og Stryn i Sogn og Fjordane fylke,
kommunene Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Odda,
Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Fedje og Masfjorden i Hordaland
fylke,
kommunene Hjelmeland, Suldal, Sauda, Kvitsøy
og Utsira i Rogaland fylke,
kommunene Risør, Gjerstad, Åmli, Evje og Hornnes,
Bygland, Valle og Bykle i Aust-Agder fylke,
kommunene Drangedal, Nome, Tinn, Hjartdal,
Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje i Telemark
fylke,
kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol,
Rollag og Nore og Uvdal i Buskerud fylke,
kommunene Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Søndre
Land og Nordre Land i Oppland fylke,
kommunene Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal,
Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Trysil og Åmot i Hedmark fylke.
(4) Sone III omfatter:
kommunen Snåsa i Nord-Trøndelag fylke,
kommunene Hemne, Snillfjord, Bjugn, Oppdal,
Rennebu, Meldal, Røros, Holtålen og Tydal i Sør-Trøndelag fylke,
kommunene Vanylven, Surnadal, Rindal, Halsa
og Aure i Møre og Romsdal fylke,
kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå,
Sel, Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre
og Vang i Oppland fylke,
kommunene Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal,
Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Os i Hedmark fylke.
(5) Sone IV omfatter:
Troms fylke, med unntak av kommunene Karlsøy,
Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen og Tromsø,
Nordland fylke, med unntak av kommunen Bodø,
kommunene Namsos, Namdalseid, Lierne, Røyrvik,
Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Fosnes, Flatanger, Vikna,
Nærøy og Leka i Nord-Trøndelag fylke,
kommunene Hitra, Frøya, Åfjord, Roan og Osen
i Sør-Trøndelag fylke,
kommunen Smøla i Møre og Romsdal fylke.
(6) Sone IVa omfatter:
(7) Sone V omfatter:
Finnmark fylke,
kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord,
Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen i Troms fylke.
§ 3. Satser for arbeidsgiveravgift etter sone
(1) Satsene for arbeidsgiveravgift
for inntektsåret 2014 er:
Sone I: 14,1 pst.
Sone Ia: 14,1 pst., men likevel 10,6 pst.
så lenge differansen mellom den avgift som ville følge av satser
på henholdsvis 14,1 pst. og 10,6 pst. ikke overstiger grensene for
bagatellmessig støtte, jf. § 4 tredje og fjerde ledd. Bestemmelsene
om redusert avgiftssats i sone Ia gjelder ikke foretak som er omfattet av
helseforetaksloven, og statsforvaltningen som omfattes av reglene
i folketrygdloven § 24-5 tredje ledd.
Sone II: 10,6 pst.
Sone III: 6,4 pst.
Sone IV: 5,1 pst.
Sone IVa: 7,9 pst.
Sone V: 0 pst. Samme sats gjelder for avgift som
svares av arbeidsgivere hjemmehørende på Svalbard, og når andre
arbeidsgivere utbetaler lønn og annen godtgjørelse som blir skattlagt
etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.
(2) Arbeidsgivere som er
i økonomiske vanskeligheter, jf. ESAs retningslinjer for støtte
til foretak i vanskeligheter, må beregne avgift etter satsen som gjelder
i sone I. Det samme gjelder arbeidsgivere med utestående krav på
tilbakebetaling av ulovlig statsstøtte. Bestemmelsen i første og
annet punktum gjelder likevel ikke så lenge differansen mellom den avgiften
som ville følge av satsen i lokaliseringssonen og satsen i sone
I, ikke overstiger grensene for bagatellmessig støtte, jf. § 4 tredje
ledd.
(3) Arbeidsgivere som beregner arbeidsgiveravgift
etter reduserte satser plikter å avgi erklæring om hvorvidt foretaket
er i økonomiske vanskeligheter.
§ 4. Særregler om avgiftssats og avgiftsberegning for arbeidsgivere
med aktiviteter innenfor visse sektorer og andre arbeidsgivere som
beregner avgift med redusert sats etter reglene om bagatellmessig støtte
(1) Arbeidsgivere i sonene II-V, eller med ambulerende
virksomhet i disse sonene, som utfører aktiviteter
omfattet av tabellen nedenfor, skal beregne avgift etter satsen
for sone I, uansett hvor arbeidsgiver er lokalisert eller arbeidet
blir utført. Tilsvarende gjelder for lønn mv. til utleide arbeidstakere
som utfører slike aktiviteter.
Stålsektoren | Aktiviteter knyttet
til produksjon av aktiviteter som nevnt i Annex II til ESAs retningslinjer
for regionalstøtte 2014–2020 |
Syntetfibersektoren | Aktiviteter knyttet
til produksjon av aktiviteter som nevnt i Annex IIa til ESAs retningslinjer
for regionalstøtte 2014–2020 |
| |
Næringskoder, jf.
Norsk standard for næringsgruppering (SN2007) |
| |
Energisektoren | |
Næringshovedområde
35 | Elektrisitets-,
gass-, damp- og varmtvannsforsyning |
| |
Transportsektoren |
49.1 | Passasjertransport
med jernbane |
49.2 | Godstransport med
jernbane |
49.31 | Transport med rutebil
og sporvei i by- og forstadsområder |
49.39 | Landtransport med
passasjerer ikke nevnt annet sted |
49.41 | Godstransport på
vei |
50 | Sjøfart |
51.1 | Lufttransport med
passasjerer |
51.21 | Lufttransport med
gods |
| |
Lufthavner | |
52.23 | Andre tjenester
tilknyttet lufttransport |
| |
Finansierings- og
forsikringsvirksomhet mv. |
64 | Finansieringsvirksomhet |
65 | Forsikringsvirksomhet
og pensjonskasser, unntatt trygdeordninger underlagt offentlig
forvaltning |
66 | Tjenester tilknyttet
finansierings- og forsikringsvirksomhet |
70.10 | Hovedkontortjenester,
men bare for så vidt gjelder tjenester som ytes innenfor et konsern |
70.22 | Bedriftsrådgivning
og annen administrativ rådgivning, men bare for så vidt gjelder
tjenester som ytes innenfor et konsern |
(2) Arbeidsgivere med blandet
virksomhet kan, dersom de har et klart regnskapsmessig skille mellom lønn
mv. knyttet til aktiviteter som nevnt i første ledd og andre aktiviteter,
uten hinder av første ledd beregne avgiften etter satsene i § 3,
eventuelt i § 5, for den del av avgiftsgrunnlaget som ikke er knyttet
til aktiviteter som nevnt i første ledd.
(3) Arbeidsgivere kan uten
hinder av første ledd beregne arbeidsgiveravgift for aktiviteter
som nevnt i første ledd etter satsene for lokaliseringssonen, så lenge
differansen mellom den avgift som ville følge av satsen i lokaliseringssonen
og satsen i sone I, ikke overstiger 450 000 kroner for arbeidsgiveren
i 2014. Dersom arbeidsgiver anses å være en del av et konsern, jf.
forordning (EU) nr. 1407/2013 om bagatellmessig støtte, gjelder
beløpsgrensen for hele konsernet under ett. For aktiviteter knyttet
til godstransport på vei, jf. næringskode 49.41 Godstransport på
vei, må differansen ikke overstige 225 000 kroner i 2014.
(4) Når en arbeidsgiver
beregner avgift med redusert sats i sone Ia eller etter tredje ledd,
kan den samlede fordelen av bagatellmessig støtte i form av redusert
avgift og annen bagatellmessig støtte til arbeidsgiveren ikke overstige
450 000 kroner i 2014, jf. forordning (EU) nr. 1407/2013 om bagatellmessig støtte.
For aktiviteter knyttet til godstransport på vei må slik samlet
støtte ikke overstige 225 000 kroner i 2014. Arbeidsgiver som mottar
annen støtte til dekning av lønn mv., kan ikke beregne redusert
avgift etter bestemmelsene i denne paragraf.
(5) Arbeidsgivere som beregner
redusert sats etter bestemmelsen i tredje ledd, plikter å gi opplysninger
om eventuell annen bagatellmessig støtte og støtte til dekning av
lønnskostnader som arbeidsgiver har blitt tildelt i terminen.
§ 5. Særregel om avgiftssats for aktiviteter knyttet til produkter
som ikke omfattes av EØS-avtalen
(1) Arbeidsgivere som utfører
aktiviteter knyttet til produksjon, foredling og engroshandel
av produkter som ikke omfattes av EØS-avtalen, jf. avtalens § 8, beregner arbeidsgiveravgift med 5,1 pst.
når virksomheten drives i sone IVa, og med 10,6 pst. når den drives
i sone Ia. Dette gjelder aktiviteter som er omfattet
av næringskodene i tabellen nedenfor. Dersom arbeidsgiver også utfører
andre aktiviteter enn de som er nevnt nedenfor, gjelder § 4 annet
ledd om blandet virksomhet tilsvarende.
Næringskode, jf.
Norsk standard for næringsgruppering (SN2007) |
01.1–01.3 | Dyrking av ettårige vekster, flerårige
vekster og planteformering |
01.4 | Husdyrhold |
01.5 | Kombinert husdyrhold og planteproduksjon |
01.6 | Tjenester tilknyttet jordbruk og etterbehandling
av vekster etter innhøsting |
01.7 | Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet
jakt og viltstell |
02.1–02.3 | Skogskjøtsel og andre skogbruksaktiviteter,
avvirkning og innsamling av viltvoksende produkter av
annet enn tre og del av 16.10 (produksjon av pæler) |
02.40 | Tjenester tilknyttet skogbruk (med unntak
av tømmermåling) |
03.11–03.12 | Hav- og kystfiske og fangst og ferskvannsfiske |
03.21–03.22 | Hav- og kystbasert akvakultur og ferskvannsbasert
akvakultur |
10.11–10.13 | Bearbeiding og konservering av kjøtt
og fjørfekjøtt og produksjon av kjøtt- og fjørfevarer |
10.20 | Bearbeiding og konservering av fisk,
skalldyr og bløtdyr |
10.3 | Bearbeiding og konservering av frukt
og grønnsaker |
10.4 | Produksjon av vegetabilske og animalske
oljer og fettstoffer |
10.5 | Produksjon av meierivarer og iskrem |
10.6 | Produksjon av kornvarer, stivelse og
stivelsesprodukter, samt del av 10.89 (produksjon av kunstig honning
og karamell) |
10.85 | Produksjon av ferdigmat |
10.9 | Produksjon av fôrvarer |
46.2 | Engroshandel med jordbruksråvarer og
levende dyr |
46.31 | Engroshandel med frukt og grønnsaker,
samt del av 10.39 (produksjon av skrellede grønnsaker og blandede
salater) |
46.32 | Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer |
46.33 | Engroshandel med meierivarer, egg, matolje
og -fett |
46.381 | Engroshandel med fisk, skalldyr og bløtdyr |
50.202 | Innenriks sjøtransport med gods, men
bare for så vidt gjelder drift av brønnbåter |
52.10 | Lagring, men bare for så vidt gjelder
drift av kornsiloer. |
III
Stortinget ber regjeringen følge
rettsutviklingen i EU/EØS nøye og så raskt som mulig vurdere om
det er mulig å få gjennomslag for endringer i notifikasjonen i DA-ordningen
som inkluderer transportsektoren eller større deler av transportsektoren.
IV
Stortinget ber regjeringen komme
tilbake senest i revidert nasjonalbudsjett 2015 med en vurdering
av effektene av de kompenserende tiltakene som er foreslått i Prop.
118 S (2013–2014) og eventuelt foreslå endringer.
V
Stortinget ber regjeringen i forbindelse
med statsbudsjettet 2015 vurdere kompensasjon for fylkeskommunenes
økte kostnader som følge av endringene i DA-ordningen, knyttet til
investeringer, drift og vedlikehold av fylkesveier.
VI
Stortinget ber regjeringen kvalitetssikre
hva fylkeskommunenes økte kostnader til kjøp av transporttjenester
blir i 2014 som følge av endringene i DA-ordningen, og eventuelt
komme tilbake til Stortinget i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet 2014.
Stortinget ber regjeringen også vurdere hvordan man kan sikre at
kompensasjonen kommer bedriftene til gode.
VII
Stortinget ber regjeringen vurdere
om ekstraordinære tiltak for å styrke forsyningssikkerheten av kraft
kan være et godt kompenserende tiltak for næringer som er berørt
av endringene i DA-ordningen. Videre ber Stortinget regjeringen
vurdere om kompetansehevende tiltak også kan være et formålstjenlig kompenserende
tiltak som da må gjelde alle sektorer som blir unntatt fra ordningen
med redusert arbeidsgiveravgift.
Oslo, i finanskomiteen, den 18. juni 2014
Hans Olav Syversen
|
Lisbeth Berg-Hansen
|
leder
|
ordfører
|