Regjeringen har i Prop. 1 LS (2014–2015) fremmet
forslag til endringer i eigedomsskattelova, dokumentavgiftsloven,
ligningsloven, svalbardskatteloven, folketrygdloven, skatteloven,
forsikringsvirksomhetsloven, skattebetalingsloven, lov om Statens
obligasjonsfond, merverdiavgiftsloven og a-opplysningsloven i tillegg
til omtalesaker.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Irene Johansen, fung. leder Marianne
Marthinsen, Torstein Tvedt Solberg og Truls Wickholm, fra Høyre, Solveig
Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde
og Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Tom
E. B. Holthe og Hans Andreas Limi, fra Kristelig Folkeparti, Ann
Kathrine Skjørshammer, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum,
fra Venstre Åsta Årøen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad
Valen, viser til at lovsaker fremmet i Prop. 1 LS (2014–2015)
blir behandlet i denne innstillingen. Sammendragene i innstillingen
er begrenset til korte oppsummeringer og/eller henvisninger til
proposisjonen. For fullstendige sammendrag og utfyllende saksomtaler,
se Prop. 1 LS (2014–2015), i det følgende omtalt som «proposisjonen».
Komiteen viser videre til brev
fra finansministeren av 27. oktober 2014 om korrigering av feil/unøyaktigheter
i proposisjonen. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen henviser, i tillegg
til merknader nedenfor i denne innstillingen, også til merknader
inntatt i Innst. 2 S (2014–2015), Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015)
og Innst. 3 S (2014–2015).
Regjeringen foreslår å innføre en ny verdsettingskategori
i formuesskatten, slik at alle skattytere kan ha én sekundærbolig
som beholder gjeldende verdsettingsrabatt på 40 pst. I de tilfeller der
skattyter har flere sekundærboliger, er det den først anskaffede
sekundærboligen som fortsatt skal ha 40 pst. verdsettingsrabatt.
For øvrige sekundærboliger og næringseiendom reduseres verdsettingsrabatten
til 20 pst. av markedsverdi. Se proposisjonens punkt 3.1.
Når den beregnede ligningsverdien i prosent
av anslått markedsverdi (prosentandelen) på næringseiendom og sekundærbolig
utover den først anskaffede foreslås økt fra 60 til 80 pst. fra 2015,
må sikkerhetsventilen også økes. Departementet foreslår å sette
sikkerhetsventilen til markedsverdi.
Endringene i formuesverdsettingen gjør det nødvendig
å tilpasse reglene i eigedomsskattelova om verdsetting av boliger
ved bruk av formuesgrunnlag.
Departementet viser til forslag om endringer
i skatteloven § 4-10 med virkning fra og med inntektsåret 2015 og
eigedomsskattelova § 8 C-1 med virkning fra og med skatteåret 2017.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom disse partiene.
Flertallet viser til forslaget
i proposisjonen om å innføre en ny verdsettingskategori i formuesskatten.
På bakgrunn av budsjettavtalen mellom disse partiene skal de foreslåtte
endringene i skatteloven § 4-10 og eigedomsskattelova § 8 C-1 ikke
gjennomføres, men endres i overensstemmelse med budsjettavtalen
slik at verdsettelsesrabatten for næringseiendom og alle sekundærboliger
settes til 30 pst. samtidig som sikkerhetsventilen for sekundærbolig
og næringseiendom settes til 84 pst. av dokumentert omsetningsverdi.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 4-10 første ledd tredje punktum skal lyde:
Verdien avannen
bolig (sekundærbolig) og næringseiendom skal settes ned etter krav
fra skattyter dersom den overstiger 84 prosent
av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi.
§ 4-10 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Prosentandelen er 25 for primærboligog 70 for sekundærbolig.
§ 4-10 fjerde ledd nytt siste punktum skal lyde:
Verdien av næringseiendom
settes til 70 prosent av eiendommens beregnede utleieverdi.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2015.»
Flertallet fremmer videre følgende
forslag:
«I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane gjøres
følgende endringer:
I
§ 8 C-1 tredje ledd skal lyde:
(3) Er verdet (taksten) for bustader sett ned
ved likninga etter skatteloven § 4-10 første ledd andreeller tredjepunktum,
utgjer skattegrunnlaget det justerte verdet multiplisert med 2,23
for primærbustad og 0,95 for sekundærbustad.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med skatteåret 2017.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til egen hovedmerknad i Innst. 3 S (2014–2015) hvor disse
medlemmer har egne forslag til endringer i formuesskatten.
Komiteens medlem fra Senterpartiet går imot
regjeringens forslag om endringer i formuesskatten. Dette
medlem viser til sin merknad i Innst. 3 S (2014–2015) for
begrunnelse av Senterpartiets standpunkt.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går
imot regjeringens forslag om endring av verdsetting i formuesskatten,
og foreslår å redusere verdsettingsrabatten på sekundærbolig og
næringseiendom til 10 pst. Dette innebærer at verdsettinga av sekundærbolig
og næringseiendom foreslås økt til 90 pst., med en sikkerhetsventil
på markedsverdi. Dette medlem viser til sine merknader
i Innst. 3 S (2014–2015) for videre beskrivelse av forslaget.
Regjeringen foreslår å øke satsen i minstefradraget
for pensjon fra 27 til 29 pst., jf. proposisjonens punkt 3.2.1.
Det vil gi en målrettet lettelse for de som har pensjonsinntekter
under om lag 267 400 kroner.
Departementet viser til forslag til endringer
i skatteloven § 6-32, og foreslår at endringene trer i kraft straks
med virkning fra og med inntektsåret 2015.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
slutter seg til komiteens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett der satsen i minstefradraget
for pensjon er økt fra 27 til 30 pst.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres forslag til statsbudsjett for 2015 hvor Venstre foreslo
å øke satsen i minstefradraget for pensjon til 30 pst. Venstre foreslo
videre å øke satsen i minstefradraget for lønnsinntekt fra 43 til
47 pst.
Som følge av budsjettavtalen av 21. november 2014
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
fremmer dette medlem ikke alternative forslag når
det gjelder sats i minstefradrag i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
å heve satsen i minstefradraget for pensjon fra 27 til 34 pst.,
som er 5 prosentpoeng mer enn regjeringens forslag, og viser til
nærmere omtale i Innst. 3 S (2014–2015).
Regjeringen foreslår å sette den nedre grensen for
å betale trygdeavgift til 49 650 kroner, slik at den såkalte frikortgrensen
øker til 50 000 kroner i 2015, jf. proposisjonens punkt 3.2.3 og
forslag til endringer i folketrygdloven § 23-3 med virkning fra
og med inntektsåret 2015.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til forslag i egen hovedmerknad i Innst. 3 S (2014–2015).
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett der nedre grense for å betale
trygdeavgift er foreslått til 59 650 kroner.
Det særskilte fradraget i alminnelig inntekt
i Finnmark og Nord-Troms foreslås økt med anslått lønnsvekst i 2015
på 3,3 pst. til 15 500 kroner, jf. proposisjonens punkt 3.2.4 og
forslag til endring av skatteloven § 15-5.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett der det særskilte fradraget
i alminnelig inntekt i Finnmark og Nord-Troms er foreslått økt med 10 000
kroner sammenlignet med regjeringens forslag.
For at skattefradraget for pensjonister skal
bli trappet ned mot ny uføretrygd slik skattefradraget blir trappet
ned mot uførepensjon i dag, er det nødvendig med en regelendring.
Regjeringen foreslår derfor at skattefradraget for AFP- og alderspensjonister
fortsatt trappes ned mot uføreytelser.
Forslaget innebærer ingen merkbare endringer for
dagens uførepensjonister ettersom det reelt sett er en videreføring
av gjeldende regler.
Se proposisjonens punkt 3.3 og forslag til endring
i skatteloven § 16-1 tredje ledd med virkning fra og med inntektsåret
2015.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at ny uføretrygd innføres fra 1. januar 2015. Det er problematisk
at denne endringen vil redusere inntekten til en god del mennesker. Dette
medlem støtter den midlertidige overgangsordningen som er
opprettet for dem som rammes mest, men mener at ordningen ikke er
god nok i lengden.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjøre en gjennomgang
av uførereformen for å finne en langsiktig løsning for de som opplever
å få redusert nettoinntekt fra 1. januar 2015.»
I 2014 ble maksimal skattefordel av å bli lignet
i klasse 2 redusert til om lag 6 300 kroner. I 2013 var fordelen
maksimalt 13 200 kroner. Regjeringen foreslår å fullføre utfasingen
av skatteklasse 2 for ektepar i 2015. Se proposisjonens punkt 3.4 og
forslag til endringer i skatteloven §§ 15-4 og 15-5 med virkning
fra og med inntektsåret 2015.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at forslaget i proposisjonen om å fullføre utfasingen
av skatteklasse 2 for ektepar omfattet forslag til endringer i skatteloven
§§ 5-14 og 5-15. På bakgrunn av budsjettavtalen skal de foreslåtte endringene
i § 5-14 ikke gjennomføres. Dette innebærer at klasse 2 for ektepar
ikke oppheves.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Regjeringens forslag til lov om endringer i
lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
§ 15-4 om personfradrag i alminnelig inntekt i lovens romertall
V, fremmet i Prop. 1 LS (2014–2015), vedtas ikke.»
Flertallet viser videre til at
i § 15-5 om finnmarksfradrag må klasse 2 tas inn igjen, mens regjeringens
forslag om å øke finnmarksfradraget til 15 500 kroner fastholdes.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 15-5 annet ledd skal lyde:
Fradraget gis ved skatteberegningen med 15 500 kroner i klasse 1 og 2, men får
ikke virkning ved beregning av trygdeavgift og toppskatt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2015.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens
opprinnelige forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett der skatteklasse 2 er foreslått
opprettholdt. Dette medlem vil derfor støtte forslaget
fra flertallet.
Regjeringen foreslår at regelen om skattebegrensning
ved lav alminnelig inntekt oppheves for mottakere av supplerende
stønad til personer med kort botid i Norge. Denne gruppen av skattytere
foreslås i stedet skattlagt etter de ordinære reglene for alderspensjonister.
Forslaget får ingen praktisk betydning for de aller fleste mottakerne
av supplerende stønad, men vil forenkle skattesystemet og fjerne
en urimelig forskjellsbehandling.
Se proposisjonens punkt 3.5 og forslag til endringer
i skatteloven § 16-1 og § 17-1 med virkning fra og med inntektsåret
2015.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regjeringen foreslår å innføre en overgangsordning
for å lette overgangen til ny uføretrygd og lønnsbeskatning for
uførepensjonister som får en betydelig nedgang i netto inntekt etter
skatt på grunn av lavere skatteverdi av inntektsfradrag. Ordningen
avgrenses til uførepensjonister som er omfattet av skattebegrensningsregelen
for inntektsåret 2014, som uten overgang til lønnsbeskatning ville
vært omfattet av skattebegrensningsregelen for 2015, og som har
negativ kapitalinntekt i 2014 og 2015. Skattefradraget for 2015
settes lik beregnet nedgang i nettoinntekt fratrukket 6 000 kroner.
Maksimalt skattefradrag settes til 20 000 kroner. Skattefradraget
trappes ned jevnt i 2016 og 2017.
Se proposisjonens punkt 3.6 og forslag til overgangsregel
til endringer i skattereglene for uføreytelser med virkning fra
og med inntektsåret 2015 til og med inntektsåret 2017.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag med unntak av nivået på maksimalt
skattefradrag.
Flertallet viser til at forslaget
i proposisjonen var at maksimalt skattefradrag settes til 20 000 kroner.
På bakgrunn av budsjettavtalen mellom disse partiene skal maksimalt
skattefradrag settes til 100 000 kroner. Flertallet viser
til at overgangsreglene gis av Finansdepartementet i forskrift.
Økning i maksimalt skattefradrag hensyntas ved fastsetting av forskriften.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til
regjeringens opprinnelige forslag.
Se proposisjonens kapittel 4 om forslag til
forenklede skatteregler for deltakerlignede selskaper med forslag
til endringer i skatteloven §§ 3-3 niende ledd, 10-42 sjette ledd,
10-43, 10-44 første ledd, 10-48, 11-7 sjette ledd, 14-6 fjerde ledd,
14-7 tredje ledd, 14-81 annet ledd og 14-82 første ledd. Det vises
også til forslag til endringer i ligningsloven §§ 4-9 nr. 1, 8-8
nr. 2 og 10-4 nr. 1. Endringene skal som utgangspunkt tre i kraft
straks med virkning fra og med inntektsåret 2015.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regjeringen foreslår å heve det maksimale fradragsgrunnlaget
(beløpsgrensen) i Skattefunn for kostnader knyttet til egenutført
FoU fra 8 til 15 mill. kroner. Samtidig foreslås det å heve den øvre
grensen for innkjøpt FoU fra godkjente forskningsinstitusjoner fra
22 til 33 mill. kroner. Summen av kostnader til egenutført og innkjøpt FoU
kan med dette ikke overstige 33 mill. kroner.
Regjeringen vil lyse ut en ekstern evaluering
av utvidelsene de siste årene. Evalueringen skal vurdere måloppnåelse
og innretningen av støtten i Skattefunn.
Se proposisjonens punkt 5.2 og forslag til endringer
i skatteloven § 16-40 annet ledd med virkning fra og med inntektsåret
2015.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regjeringen foreslår å øke nedre grense i grunnrenteskatten
til 10 MVA. Økt nedre grense reiser imidlertid EØS-rettslige problemstillinger,
og regjeringen vil derfor notifisere tiltaket til EFTAs overvåkningsorgan
(ESA). Det foreslås at ikrafttredelse av en økt nedre grense på
10 MVA utsettes til det foreligger et positivt vedtak fra ESA. Se
proposisjonens punkt 5.4 og forslag til endring i skatteloven § 18-3
tiende ledd.
Departementet vil også komme nærmere tilbake til
innslagspunktet i naturressursskatten.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker
seg at regjeringen foreslår å heve innslagspunktet for grunnrenteskatt
betalt av vannkraftverk. Dette betyr en skattelette for kraftverk
med ytelse på mellom 5,5 og 10 MVA. Dette medlem går
imot denne endringen.
Regjeringen foreslår at den generelle beløpsgrensen
for registrering i Merverdiavgiftsregisteret økes fra 50 000 kroner
til 150 000 kroner med virkning fra 1. januar 2015. Det foreslås
også at den samme beløpsgrensen skal gjelde for veldedige og allmennyttige
institusjoner og organisasjoner, dvs. en økning fra 140 000 kroner til
150 000 kroner.
Se proposisjonens punkt 6.2 og forslag til endringer
i §§ 2-1, 14-4 og 14-7 i merverdiavgiftsloven og forslag til overgangsbestemmelse
til merverdiavgiftsloven § 2-1. Det foreslås at endringene trer
i kraft 1. januar 2015.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom disse partiene hvor det er enighet
om at omsetningsgrensen for registreringsplikt beholdes på dagens
nivå.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Regjeringens forslag til lov om endringer i merverdiavgiftsloven
§§ 2-1 tredje ledd, 14-4 annet ledd og § 14-7 tredje ledd i lovens
romertall II, og § 2-1 første ledd i lovens romertall IV, fremmet
i Prop. 1 LS (2014–2015), vedtas ikke. Det samme gjelder forslaget
til overgangsregel i lovens romertall VII.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til disse partiers alternative
skatteopplegg omtalt i merknader i Innst. 3 S (2014–2015), og går
imot regjeringens forslag om endringer i beløpsgrensen for registrering
i Merverdiavgiftsregisteret. Disse medlemmer mener
at forslaget vil, om det gjennomføres, ha negative virkninger både
på små bedrifters fradragsmuligheter, men ikke minst på mulighetene
for å ha regulerte og ordnede former i en rekke bransjer. Disse
medlemmer går på denne bakgrunnen imot regjeringens forslag
til endring.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett og går imot regjeringens
forslag om endringer i beløpsgrensen for registrering i mva.-registeret.
Merverdiavgiftspliktige virksomheter kan fradragsføre
inngående merverdiavgift på personkjøretøy som brukes til utleie
og til persontransport mot vederlag. Motstykket er at det må beregnes
utgående merverdiavgift på leiebeløpene og vederlaget. For å unngå
at kjøretøyene selges avløftet merverdiavgift kort tid etter registrering,
må det tilbakebetales forholdsmessig merverdiavgift dersom kjøretøyene
selges innen tre år.
Dagens bindingstid på tre år gir leasingbiler
en skattemessig fordel. Regelverket er enda gunstigere for leasingbiler
nå enn da reglene sist ble endret på slutten av 1990-tallet. Det
skyldes i hovedsak lavere rentenivå. Dette er en utilsiktet virkning,
som kan medføre uheldige tilpasninger. Regjeringen foreslår derfor
å øke bindingstiden fra tre til fire år. Det foreslås en høyere avskrivning
av merverdiavgiften det første året enn de tre påfølgende årene.
Dette gjør at avgiftsbelastningen for virksomheter som driver med
korttidsutleie av biler, kan bli noe lavere enn med dagens regelverk.
Det foreslås at endringen trer i kraft 1. januar 2015.
Eksisterende kjøretøy foreslås skjermet fra de nye reglene. Dette
gjelder både kjøretøy anskaffet før 1. januar 2015 og kjøretøy det
er inngått kjøps- eller leasingavtale for før forslaget ble gjort
kjent.
Se proposisjonens punkt 6.3 og forslag til endringer
i merverdiavgiftsloven § 9-6 og til forslag til overgangsbestemmelse
til merverdiavgiftsloven § 9-6.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Omsetning av forvaltningstjenester fra et boligbyggelag
til et tilknyttet borettslag er unntatt fra den generelle merverdiavgiftsplikten.
Unntaket omfatter både tjenester i forbindelse med oppføring av
bygg og selve driften av borettslagene, for eksempel forretningsførsel.
Finansdepartementet foreslår å oppheve unntaket.
Se proposisjonens punkt 6.4 og forslag om oppheving
av merverdiavgiftsloven § 3-16 med ikrafttredelse 1. januar 2015.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener det er et udelt gode
at boligbyggelag utgjør en betydelig andel av det norske boligmarkedet. Disse
medlemmer viser til prisveksten og de økte sosiale forskjellene
som har fulgt i kjølvannet av den omfattende dereguleringen av det
norske boligmarkedet, og kan ikke se at regjeringen har empirisk
grunnlag for å hevde at mer deregulering vil være til gode for verken
boligeiere, leietakere eller samfunnsøkonomien. Disse medlemmer går
imot regjeringens forslag til endringer.
Reglene om tilbakegående avgiftsoppgjør gir næringsdrivende
rett til å kreve fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser
foretatt før registrering i Merverdiavgiftsregisteret. Departementet
foreslår å klargjøre fristen for å framsette krav om tilbakegående
avgiftsoppgjør. Det foreslås at lovendringen trer i kraft straks.
Se proposisjonens punkt 6.6 og forslag til endringer i merverdiavgiftsloven
§ 8-6.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Departementet foreslår endringer i dokumentavgiftsloven
slik at gjeldende rett for beregning av dokumentavgift når en eiendoms-
eller bruksrett er overtatt til åsetespris med hjemmel i lov, videreføres.
Dokumentavgiftsloven viser i § 7 til arveavgiftsloven
som er opphevet. For å videreføre rettstilstanden for dokumentavgiften,
foreslås det materielle innhold av den opphevede arveavgiftsloven
§ 14 fjerde ledd innarbeidet i dokumentavgiftsloven i § 7. Forslaget
innebærer ingen materielle endringer og foreslås å tre i kraft straks.
Se proposisjonens punkt 7.19 og forslag til
endring i dokumentavgiftsloven § 7 fjerde ledd og nytt sjette ledd.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regjeringen foreslår en ny betalingsordning
for skatt på latente gevinster ved uttak av objekter fra norsk beskatningsområde.
Etter forslaget kan uttaksskatt for alle typer objekter betales
i årlige rater over sju år. Ved faktisk realisasjon må all resterende
skatt betales inn. Det skal beregnes renter på det utsatte skattebeløpet.
Etter dagens regler skal skatt ved uttak av
immaterielle eiendeler og omsetningsgjenstander betales ved uttaket,
mens betalingen av skatt ved uttak av fysiske driftsmidler, finansielle
eiendeler og forpliktelser kan utsettes til tidspunktet for faktisk
realisasjon (salg mv.). Bakgrunnen for endringsforslaget er blant
annet en uttalelse av 24. april 2014 fra EFTAs overvåkningsorgan (ESA)
og nyere praksis fra EU-domstolen og EU-kommisjonen.
I tillegg vil departementet foreslå å endre bestemmelsen
om sikkerhetsstillelse for skatt knyttet til uoppgjorte skatteposisjoner
(gevinst- og tapskonto mv.) ved opphør av skatteplikt til Norge
og flytting til en annen EØS-stat mv. Ved flytting til en annen
EØS-stat skal sikkerhet bare kreves dersom det foreligger en reell
risiko for at skatten ikke kan inndrives.
Endringene for uttak av immaterielle eiendeler og
omsetningsgjenstander skal tre i kraft med virkning for uttak fra
norsk beskatningsområde fra og med inntektsåret 2014. For fysiske driftsmidler,
finansielle eiendeler og forpliktelser skal endringene tre i kraft
for uttak fra og med 19. juni 2014. Endringene vedrørende sikkerhetsstillelse
for skatt ved opphør av skatteplikt til Norge og flytting til en
annen EØS-stat mv. skal tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2014.
Se proposisjonens kapittel 10 og forslag til
endringer i skatteloven § 9-14 niende ledd og skatteloven § 14-48
fjerde ledd.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regjeringen foreslår at det innføres skatteplikt på
inntekter fra publikumsutsalget i offentlige sykehusapotek. Formålet
med forslaget er å hindre uheldig konkurransevridning mellom offentlig
eide sykehusapotek og private apotek, og sikre at norske regler
er i overensstemmelse med EØS-avtalens regler om offentlig støtte.
Offentlig eierskap til sykehusapotekene er i
dag organisert gjennom fire helseforetak som er underlagt hvert
av de regionale helseforetakene. Etter gjeldende regler er regionale
helseforetak og helseforetak fritatt fra skatteplikt. Fritaket omfatter
også de fire helseforetakene som driver sykehusapotekene. Disse
sykehusapotekforetakenes omsetning av legemidler mv. til polikliniske
pasienter, utskrivningsklare pasienter og øvrig befolkning (publikumsutsalget)
er etter dagens regler skattefri.
EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har i vedtak av
20. november 2013 besluttet at finansieringen av norske offentlig
eide sykehusapotek ikke er i tråd med EØS-avtalens regler om offentlig støtte.
ESA krever bl.a. at publikumsutsalget i offentlige eide sykehusapotek
må skattlegges på lik linje med private apotek. ESAs vedtak omfatter
ikke sykehusapotekenes øvrige virksomhet som er levering av legemidler
og farmasøytiske tjenester til offentlige sykehus.
Regjeringen foreslår at skatteplikten skal omfatte
inntekter fra sykehusapotekenes omsetning fra publikumsutsalget
og foreslår en overgangsregel for fastsetting av skattemessige inngangsverdier
for eiendeler mv. ved overgang til skattepliktig regime.
Se proposisjonens kapittel 11 og forslag til
endring av skatteloven § 2-30 første ledd bokstav g nr. 5 og overgangsregel
for fastsetting av skattemessige inngangsverdier med virkning fra
og med inntektsåret 2015.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti minner om at formålet med sykehus
er å gi god behandling til folk som trenger det, ikke å realisere
utdaterte ideologiske drømmer om et perfekt balansert marked bestående
av rasjonelle aktører. Disse medlemmer stiller seg
undrende til at fri konkurranse mellom offentlige sykehusapotek
og private apotek virker å være viktigere for regjeringen enn at
publikum er sikret god tilgang på apotektjenester ved sykehus, men
er ikke overrasket over at ESA har slått fast at dagens praksis
er i strid med EØS-avtalen. Disse medlemmer mener
gode, offentlige helsetjenester i Norge er viktigere enn drømmen
om EUs frie marked, og foreslår at Stortinget ikke etterkommer ESAs
vedtak, og går derfor imot regjeringens forslag.
Regjeringen foreslår at særfradraget for store sykdomsutgifter
videreføres med reglene som gjelder for inntektsåret 2014, inntil
en ny ordning er ferdig utredet.
Se proposisjonens kapittel 12 og forslag til
endring i overgangsregelen som ble vedtatt ved ikrafttredelse av
opphevingen av skatteloven § 6-83, jf. lov 9. desember 2011 nr. 52
om endringer i skatteloven del V.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Finansdepartementet foreslår en ny klagenemndsordning
på skatteområdet. Formålet med forslaget er å styrke klageordningen,
bedre rettssikkerheten og bidra til at de skatte- og avgiftspliktiges
tillit til at klagesakene blir behandlet på en tilfredsstillende
måte styrkes.
Departementet foreslår en landsdekkende skatteklagenemnd
for behandling av klager på vedtak om skatt og merverdiavgift, som
skal erstatte dagens fem regionale skatteklagenemnder, skatteklagenemndene
ved Sentralskattekontoret for storbedrifter og Sentralskattekontoret
for utenlandssaker og Klagenemnda for merverdiavgift. Riksskattenemnda
foreslås opphevet.
Departementet foreslår videre å lovfeste prinsippet
om at Skatteklagenemnda er uavhengig, og ikke skal kunne instrueres
av departementet eller skatteetaten. Det foreslås å opprette et
eget landsdekkende sekretariat som skal forberede sakene for nemnda
som administrativt skal ligge under Skattedirektoratet.
Det foreslås å stille strengere krav til nemndsmedlemmenes
utdannings- og yrkesbakgrunn enn det som følger av gjeldende rett,
og at nemndsmedlemmene oppnevnes av Finansdepartementet.
Se proposisjonens kapittel 13 og forslag til
endringer i ligningsloven § 2-3, ny § 2-4a og ny § 2-4b. I tillegg
må det gjøres flere tekniske tilpasninger i ligningsloven som følge
av forslaget. Det vises til forslag om endringer i lov om skatt til
Svalbard § 4-2 nytt tredje ledd. Videre vises det til forslag om
endringer i merverdiavgiftsloven § 12-2 og § 19-1, samt enkelte
tekniske tilpasninger i bestemmelsene i merverdiavgiftsloven. Det
vises til forslag om endring i a-opplysningsloven § 10 tredje ledd.
Den nye klagenemndsordningen kan tidligst tre
i kraft fra 1. januar 2016.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at det foreslås opprettet et eget landsdekkende sekretariat
som skal forberede saken for den uavhengige Skatteklagenemda. Dette medlem mener
at det er viktig at sekretariatet blir lokalisert utenfor hovedstadsområdet.
Kravet til oppbevaringstid for regnskapsmateriale
som er primærdokumentasjon er redusert fra ti til fem år etter regnskapsårets
slutt. Endringene i bokføringsloven trådte i kraft 1. februar 2014.
Reduksjonen av oppbevaringstiden for primærdokumentasjon
til fem år krever tilpasninger i annet regelverk som bygger på at
oppbevaringstiden er lengre enn fem år. Ved ikraftsetting av lovendringene
ble Skattedirektoratet derfor gitt i oppdrag å utrede slike tilpasninger.
I påvente av utredningen ble det også fastsatt overgangsregler i
forskrift som sikrer at nødvendig dokumentasjon ikke forsvinner
før konsekvensjusteringene er på plass.
Direktoratets utredning har vært på høring (proposisjonens
punkt 14.2).
På skatte- og avgiftsområdet foreslår direktoratet endringer
dels i lov og dels i forskrift. Her behandles kun forslagene om
lovendringer. Videre arbeid med forskriftsendringer vil bli fulgt
opp i et eget arbeid av departementet.
For å oppnå de tiltenkte forenklingseffekter
for næringslivet foreslår departementet at regelverket i skatte-
og avgiftslovgivningen i størst mulig grad tilpasses hovedregelen
om fem års oppbevaringstid (punkt 14.3.).
Departementet foreslår å videreføre tiårsfristen for
å kreve kreditfradrag. Av kontrollhensyn foreslår departementet
også å videreføre dagens tiårsfrist for oppbevaring av dokumentasjon
av prisfastsettelsen av kontrollerte transaksjoner og mellomværender
etter ligningsloven § 4-12 (punkt 14.4).
Videre foreslås det at skattekontoret i forbindelse
med kontroll skal kunne pålegge skatte- og avgiftspliktige som er
bokføringspliktige å oppbevare primærdokumentasjon lengre enn fem
år (punkt 14.5).
Økonomiske og administrative konsekvenser omtales
(i punkt 14.6).
Se proposisjonens kapittel 14 og forslag til
endringer i ligningsloven §§ 3-6, 6-1 og 6-7a, skattebetalingsloven
§§ 5-13c og 5-15 og merverdiavgiftsloven §§ 15-10 og 16-8a med ikrafttredelse
1. januar 2015.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Finansdepartementet la i Prop. 112 L (2011–2012)
Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga fram forslag til
lov om en ny felles ordning (a-ordningen) for arbeidsgivers innrapportering av
ansettelsesforhold og inntektsopplysninger til skatteetaten, arbeids-
og velferdsetaten (Nav) og Statistisk sentralbyrå (SSB). Lovforslaget
ble vedtatt av Stortinget og lov om arbeidsgivers innrapportering
av ansettelses- og inntektsforhold med mer (a-opplysningsloven)
ble sanksjonert 22. juni 2012. Ordningen skal etter planen bli innført
for de opplysningspliktige fra 1. januar 2015.
I Prop. 112 L (2011–2012) la departementet ikke fram
forslag om at ordningen også skulle gjelde for arbeidsgivere på
Svalbard. Departementet uttalte at spørsmålet burde utredes nærmere
og høres, og eventuelt fremmes på et senere tidspunkt, se Prop.
112 L (2011–2012) punkt 9.7.4.2.
Regjeringen mener det vil være forenklende både
for arbeidsgivere og etatene om arbeidsgivere på Svalbard omfattes
av den samme rapporteringsordningen som arbeidsgivere på fastlandet.
Regjeringen foreslår derfor at arbeidsgivere på Svalbard, samt norske
arbeidsgivere som har arbeidstakere på Jan Mayen og bilandene, bør
omfattes av a-ordningen. Forslaget har vært på høring.
Departementet foreslår endringer i svalbardskatteloven,
skattebetalingsloven og a-opplysningsloven. Departementet foreslår
at endringene i a-opplysningsloven trer i kraft straks, mens endringene
i svalbardskatteloven og skattebetalingsloven trer i kraft fra 1. januar
2015.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Statens obligasjonsfond ble opprettet i mars 2009
som et midlertidig finanskrisetiltak med en ramme på 50 mrd. kroner,
jf. Ot.prp. nr. 35 (2008–2009) Om lov om Statens finansfond og lov
om Statens obligasjonsfond. Formålet med fondet var å medvirke til
større likviditet og bedre kapitaltilgang i kredittobligasjonsmarkedet
i Norge. Fondet har vært et generelt virkemiddel overfor obligasjonsmarkedet
ved at det har vært brukt til å kjøpe obligasjonslån som norske
foretak har lagt ut i førstehånds- og annenhåndsmarkedet.
Som redegjort for i avsnitt 7.4 i finansmarkedsmeldingen
for 2013, Meld. St. 21 (2013–2014), ga departementet i mars 2014
Folketrygdfondet, som forvaltet fondet, beskjed om at Statens obligasjonsfond
skulle avvikles, og at det ikke skulle plasseres nye midler i obligasjonsmarkedet.
Alle fondets verdipapirer var solgt ved utgangen av juni 2014 og
midlene ble samtidig overført til statens foliokonto i Norges Bank.
Fondet er dermed endelig avviklet. Det vises for øvrig til avsnitt
3.5 i Nasjonalbudsjettet 2015 hvor departementet redegjør for erfaringene
med fondet.
Det vises til forslag om opphevelse av lov 6. mars
2009 nr. 13 om Statens obligasjonsfond.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Enkelte tilpasninger og presiseringer i regler
vedrørende kontinuitet (proposisjonens punkt 17.1), ny forskrift
om tilskudd til investeringer i distriktene – oppdatering av skattelovens
henvisninger (17.2), skatteloven § 14-43 annet ledd (17.3), oppretting
av lovtekst som følge av uførereformen (17.4), merverdiavgiftsloven
§ 5-8 (17.5), merverdiavgiftsloven § 8-3 (17.6), merverdiavgiftsloven
§ 16-2 (17.7), merverdiavgiftsloven § 16-8 (17.8), ligningsloven
§ 6-2 (17.9.) og skattebetalingsloven § 5-6 første ledd bokstav g
(17.10) er behandlet i proposisjonens kapittel 17.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Gjennomgangen av de kompliserte reglene for naturalytelser
sees i sammenheng med regjeringens forenklingsarbeid. Departementet
vil fram mot 2016-budsjettet vurdere endringer som kan gi et enklere
og mer fleksibelt regelverk på dette området. Departementet vil
blant annet vurdere en mer generell bestemmelse der flere av de
naturalytelsene det i dag er særregler for, kan inngå. Som en del
av utredningen vil departementet vurdere behovet for å klargjøre
regelverket for verdsettelse av slike ytelser og for arbeidsgivers opplysningsplikt
der ytelsene gis via tredjepersoner. Se proposisjonens kapittel
18.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Se omtale i proposisjonens kapittel 19. Finansdepartementet
mener at orientering om departementets praksis etter skatteloven
§§ 11-21 og 11-22, fra og med saker avgjort i 2014, kun bør gis
på departementets hjemmeside.
Komiteen tar omtalen
til orientering, og slutter seg til at orientering om departementets
praksis heretter gis på departementets hjemmeside.
Regjeringen vil fremme forslag om gunstigere avskrivninger
for vindkraftanlegg. Et forslag vil bli sendt på høring. Regjeringen
tar sikte på å fremme et forslag for Stortinget våren 2015 og at de
nye reglene gis virkning for inntektsåret 2015. Innføring av raskere
avskrivninger for en avgrenset gruppe investeringer kan reise EØS-rettslige
problemstillinger, og departementet vil vurdere spørsmål om notifikasjonsplikt
etter EØS-avtalen nærmere før forslaget fremmes.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås en teknologinøytral ordning
for grønne meravskrivninger som innføres fra 1. januar 2015.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett hvor det foreslås en teknologinøytral
ordning for grønne meravskrivninger som innføres fra 1. januar 2015.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er
positiv til regjeringens forslag om å endre avskrivningsregler for
vindkraft fordi det vil kunne gi økte investeringer i Norge. Samtidig
sier regjeringen ikke noe om hvor mye av det skattemessige gapet
til Sverige som skal kompenseres eller når endringen skal tre i
kraft. Sosialistisk Venstreparti forutsetter at regjeringen får
på plass en endring som sikrer like konkurransevilkår mellom vindkraft
i Norge og Sverige, samt at regjeringen sikrer framdrift i å iverksette
ordningen slik at norske investeringer kan gjøres innen tidsrammen
til nåværende sertifikatsystem.
Nøytral merverdiavgift i statlig sektor (proposisjonens
punkt 21.1), merverdiavgift på aviser (punkt 21.2), merverdiavgift
på fast eiendom (21.3), endringer i representantordningen for merverdiavgift
(21.4) og notifikasjon til ESA av merverdiavgiftsfritak for elbiler
(21.5) er omtalt i proposisjonens kapittel 21.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett og forslaget om å
innføre nullmoms på digitale medier.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet i budsjettspørsmål 475 har bedt om en oversikt over
hvordan budsjettet ville sett ut uten regjeringens grep med nøytral
merverdiavgift. Det vil ikke regjeringen svare på. Stortinget har derfor
ikke mulighet til å sammenligne regjeringens budsjettforslag med
tidligere budsjetter, og følgelig ikke til å avdekke hva som er
reelle satsinger/kutt og hva som skyldes nettoføring av merverdiavgifter. Disse
medlemmer mener dette er uheldig. Disse medlemmer ber regjeringen
på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en presis oppstilling
av budsjettet på kapittel og post hvor merverdiavgiften føres på
vanlig måte.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å notifisere
en ordning med nullmoms for digitale medier.»
«Stortinget ber regjeringen på egnet måte komme
tilbake til Stortinget med en presis oppstilling av forslag til
statsbudsjett for 2015 på kapittel og post hvor merverdiavgiften
føres på vanlig måte uten nøytral merverdiavgift.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett og de forslagene
om å innføre merverdiavgift for finansielle tjenester, nullmoms
på aviser fra 1. juli 2015, og et tidsbegrenset fritak for moms
på elsykler.
Dette medlem viser til nærmere
omtale i Innst. 3 S (2014–2015) og fremmer her følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med et forslag om nullmoms på aviser i både papir- og digitalversjon,
med sikte på innføring fra 1. juli 2015.»
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med et forslag om å frita elsykler for merverdiavgift.»
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med et forslag om å innføre merverdiavgift på finansielle tjenester
og avgift på margininntekter, i tråd med modellen som er beskrevet
i Prop. 1 LS Skatter, avgifter og toll 2014.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at bunnfradraget i reisefradraget i regjeringens forslag var
satt til 15 000 kroner. På bakgrunn av budsjettavtalen mellom disse
partiene skal bunnfradraget økes til 16 000 kroner.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 6-44 første og andre ledd skal lyde:
(1) For reiser til hjem innenfor EØS-området
gis fradrag for reise mellom hjem og arbeidssted og besøksreiser
etter § 6-13 etter forskrift fastsatt av departementet med utgangspunkt
i reiseavstand og reisehyppighet. Fradrag er begrenset til den del
av beløpet som overstiger 16 000 kroner,
og gis ikke for den del av reiselengden som overstiger 75 000 km
i året.
(2) For reiser til hjem utenfor EØS-området
gis fradrag for dokumenterte utgifter til transport med andre transportmidler
enn privatbil. Når skattyter kan dokumentere bruk av privatbil til hjemreisen,
gis fradrag for utgiftene ved dette etter satser fastsatt av departementet
i forskrift. Fradrag gis ikke for den del av samlede reiseutgifter
som overstiger 92 500 kroner i året, og er begrenset til den del
av beløpet som overstiger 16 000 kroner.
II
Endringene under I settes i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2015.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partier var enighet
om å øke grensen for når frivillige organisasjoner må betale arbeidsgiveravgift
til 50 000 kroner per ansatt eller 500 000 per organisasjon.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende
endringer:
I
§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:
Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom institusjonens
eller organisasjonens totale lønnsutgifter er opp til 500 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger
opp til 50 000 kroner per ansatt.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2015.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett der partiet foreslår dette. Dette
medlem vil derfor støtte forslaget fra flertallet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partier var enighet
om å øke gavefradraget fra regjeringens forslag på 16 800 kroner
til 20 000 kroner.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 6-50 femte ledd annet punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med
til sammen 20 000 kroner årlig.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2015.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom disse partiene.
Flertallet foreslår at avskrivningssatsen
for vogntog, lastebiler og busser økes fra 20 pst. til 22 pst. Forslaget
omfatter ikke de øvrige kjøretøyene som inngår i av saldogruppe
c i skatteloven § 14-43 første ledd. Dette gjelder varebiler, drosjebiler
og kjøretøy for transport av funksjonshemmede. Siden den økte avskrivningssatsen
kun skal gjelde for noen av driftsmidlene i saldogruppe c, foreslås
det at en bestemmelse om forhøyet avskrivningssats for vogntog,
lastebiler og busser tas inn i skatteloven § 14-43 nytt femte ledd.
Dette medfører at gjeldende inndeling i saldogrupper beholdes uendret.
For alle praktiske formål må likevel vogntog, lastebiler og busser
skilles ut fra den eksisterende saldogruppe c og behandles som en egen
saldogruppe ved ligningen. I den utstrekning saldogruppe c både
inneholder vogntog mv. som skal avskrives med forhøyet avskrivningssats
og driftsmidler som fortsatt skal avskrives med 20 prosent, må de
eksisterende saldoverdier fordeles. Saldogruppe c er en samlesaldo
der avskrivning av enkeltdriftsmiddel ikke er identifisert. I noen
tilfeller kan det derfor ikke la seg gjøre å foreta en konkret utskillelse av
verdien av enkeltdriftsmidler. Flertallet foreslår
at departementet gis hjemmel til å gi nærmere regler om en hensiktsmessig
fordeling av eksisterende saldo.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 14-43 fjerde ledd skal lyde:
Forhøyet avskrivningssats gjelder for vogntog, lastebiler
og busser. Saldo for slike kjøretøy kan avskrives med inntil 22
prosent.
Nåværende § 14-43 fjerde ledd blir nytt femte ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2015.
Følgende overgangsregel gjelder:
Departementet kan gi bestemmelse om fordeling av
saldo for saldogruppe c pr. 31. desember 2014 mellom vogntog, lastebiler
og busser som skal avskrives med en sats på 22 prosent og varebiler, drosjebiler
og kjøretøy for transport av funksjonshemmede, som skal avskrives
med en sats på 20 prosent.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen hvor det framgår at flertallet vil
innføre 100 prosent kompensasjon når det gjelder pleie- og opplæringspenger
for selvstendig næringsdrivende og gi rett til omsorgspenger med
100 prosent kompensasjon for selvstendig næringsdrivende. Dagens
kompensasjonsgrad for pleie- og opplæringspenger til denne gruppen er
i utgangspunktet 65 prosent. Flertallet vil innføre
endringene knyttet til dekning av pleie- og opplæringspenger fra
1. januar 2015 og endringene knyttet til innføring av omsorgspenger ved
barns sykdom fra 1. juli 2015. Det tas også sikte på at frilansere
også får rett til omsorgspenger ved barns sykdom fra 1. juli 2015.
På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende
forslag:
«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 9-16 første ledd skal lyde:
Trygden yter pleiepenger og opplæringspenger etter
de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden, se kapittel 8,
men slik at det til selvstendig næringsdrivende gis ytelse med 100 prosent
av grunnlaget inntil seks ganger grunnbeløpet. Bestemmelsene om
ventetid i § 8-34 andre ledd, § 8-38 andre ledd og § 8-47 sjette
ledd gjelder likevel ikke.
II
§ 9-5 første ledd skal lyde:
Til en arbeidstaker, frilanser eller selvstendig næringsdrivende
som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller
hun er borte fra arbeidet
a) på grunn
av nødvendig tilsyn med og pleie av et sykt barn i hjemmet eller
i helseinstitusjon,
b) fordi den som har det daglige barnetilsynet
er syk,
c) fordi den som har det daglige barnetilsynet
er forhindret fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende følger
et annet barn til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon,
eller
d) fordi barnet på grunn av sykdom trenger
oppfølging i form av legebesøk mv. selv om barnet ikke er sykt eller
pleietrengende den aktuelle dagen.
§ 9-6 sjuende ledd skal lyde:
Reglene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for
frilansere og selvstendig næringsdrivende, men slik at det ytes
omsorgspenger etter utløpet av ventetiden, se § 9-9 første ledd.
Någjeldende § 9-6 sjuende ledd blir nytt åttende ledd.
§ 9-7 fjerde ledd skal lyde:
For at arbeidstakeren, frilanseren eller den
selvstendig næringsdrivende skal få rett til omsorgspenger fra trygden
må barnets eller barnepasserens sykdom dokumenteres med legeerklæring.
§ 9-9 første og andre ledd skal lyde:
Trygden yter omsorgspenger dersom arbeidstakeren
har vært i arbeid eller i en likestilt situasjon (§ 9-2 jf. § 8-2)
i til sammen minst fire uker umiddelbart før fraværet, men ikke
har rett til omsorgspenger fra en arbeidsgiver. Til frilansere og selvstendig
næringsdrivende ytes det ikke omsorgspenger fra trygden de ti første
fraværsdagene (ventetid). Dersom frilanseren eller den selvstendig
næringsdrivende bare har omsorg for et kronisk sykt eller funksjonshemmet
barn over 12 år, ytes omsorgspenger fra og med 1. fraværsdag.
Omsorgspenger beregnes for øvrig etter de samme
bestemmelsene som sykepenger fra trygden, se kapittel 8, men slik
at det til selvstendig næringsdrivende gis ytelse med 100 prosent av
grunnlaget inntil seks ganger grunnbeløpet.
III
Endringene under I trer i kraft fra 1. januar
2015. Endringene under II trer i kraft fra 1. juli 2015.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett der partiet foreslår dette. Dette
medlem vil derfor støtte forslaget fra flertallet.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Stortinget i 2001 endret merverdiavgiftsloven slik at virksomheter
med omsetning som ikke overstiger 1 mill. kroner i løpet av et kalenderår, kunne
sende inn omsetningsoppgaver årlig i stedet for annenhver måned.
Det ble den gang lagt vekt på at det var et forenklingstiltak. Det
er bred enighet om at en i Norge trenger ytterligere forenklingstiltak,
og en økning av denne grensen er etter dette medlems syn
et viktig og bra tiltak. Dette medlem foreslår derfor
at dagens omsetningsgrense økes til 3 mill. kroner.
Dette medlem viser til at forslaget
har en svært begrenset provenyeffekt, slik det framgår av svar på
Venstres budsjettspørsmål nr. 106, all den tid det kun dreier seg
om noen måneders forsinkelse for når momsoppgjør finner sted, og
at det i beste fall dreier seg om et lite rentetap for staten.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres følgende
endring:
I
§ 15-3 første ledd skal lyde:
(1) Dersom merverdiavgiftspliktig omsetning
og uttak i løpet av et kalenderår ikke overstiger tre mill. kroner,
merverdiavgift ikke medregnet, kan skattekontoret samtykke i at
omsetningsoppgave skal leveres én gang i året. Oppgaveterminen er kalenderåret.
II
Endringene under I trer i kraft fra 1. januar 2015.»
Komiteens medlem fra Venstre er
spesielt opptatt av rammevilkårene for de minste bedriftene, gründere
og selvstendig næringsdrivende. Dette medlem ønsker
et nyskapende Norge. Det er et selvstendig mål for Venstre at flere starter
egen bedrift og at flere tar makten over egen arbeidsdag. Også av
hensyn til maktspredning er det viktig med selvstendig næringsdrivende
og flere små bedrifter.
Dette medlem viser til at det
i Venstres forslag til statsbudsjett for 2015 derfor er foreslått
en rekke forbedringer som bidrar til at rammebetingelsene for disse
bedres. Det gjelder både skatteforslag, bedre sosiale rettigheter
og direkte støtteordninger over statsbudsjettets utgiftsside.
Dette medlem viser videre til
at svært mange selvstendig næringsdrivende opplever dagens regelverk
knyttet til forskuddsskatt som et stort problem. Ved dagens regelverk
må skatt innbetales før pengene fysisk er tjent, basert på antatt/historisk
inntektsnivå. Overholdes ikke denne innbetalingen, kan skatteoppkrever
utstede såkalt framskyndet forfall av etterfølgende terminer av
forskuddsskatt, dvs. at det kreves inn skatt for hele inntektsåret
selv om det «bare» er forfall for første termin som misligholdes.
Dette er en praksis dette medlem er
sterkt skeptisk til. Dette medlem mener at selvstendig
næringsdrivende må likebehandles med ordinære arbeidstakere også
på dette området, slik at skatt innbetales etter hvert som inntekt opptjenes,
og at ordningen med såkalt framskyndet forfall avvikles.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
Skattebetalingsloven § 10-20 fjerde ledd nytt annet punktum skal
lyde:
Dette gjelder ikke forskuddsskatt for personlige skattytere.
II
Endringen under I trer i kraft straks, med virkning
fra og med inntektsåret 2015.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Innst. 4 L (2012–2013), skatter, avgifter og toll 2013 – lovsaker,
hvor Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
stod sammen om et forslag om at det innføres et generelt unntak for
skatteplikt for forskningsinstitutt som utfører allmenn tilgjengelig
forskning. Bakgrunnen for forslaget var at verken universiteter,
høyskoler, statlige forskningsinstitutter eller utenlandsk forskning
har skatteplikt. Det er derfor svært urimelig og konkurransevridende
dersom de private forskningsinstituttene fortsatt skal pålegges skatt.
Disse forskningsinstitutt har tidligere hatt unntak for skatteplikt,
men rettstilstanden på området er nå uklar.
Dette medlem viser til at et
forslag om å innføre skattefritak for forskningsinstitutt ikke vil ha
provenyeffekt i 2015, jf. svar på Venstres spørsmål nr. 57, men
vil på usikkert grunnlag innebære en samlet skattelettelse på 20
mill. kroner i 2016.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt gjøres
følgende endringer:
I
§ 2-30 tredje ledd skal lyde:
(3) Forskningsinstitutt som mottar basisbevilgning
fra staten, jf. retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter,
er fritatt for skatteplikt for formue i og inntekt fra instituttets forskningsaktiviteter.
Fritaket for formuesskatt omfatter eiendeler som hovedsakelig benyttes
i instituttets forskningsaktiviteter. Et beløp som svarer til det
samlede fritatte skattebeløpet etter foregående punktum, skal overføres
fra forskningsinstituttets økonomiske aktiviteter til instituttets
ikke-økonomiske aktiviteter.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2015.»
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen om å notifisere en
ordning med nullmoms for digitale medier.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen på egnet måte komme tilbake
til Stortinget med en presis oppstilling av forslag til statsbudsjett
for 2015 på kapittel og post hvor merverdiavgiften føres på vanlig
måte uten nøytral merverdiavgift.
Forslag fra Venstre:
Forslag 3
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres følgende
endring:
I
§ 15-3 første ledd skal lyde:
(1) Dersom merverdiavgiftspliktig omsetning
og uttak i løpet av et kalenderår ikke overstiger tre mill. kroner,
merverdiavgift ikke medregnet, kan skattekontoret samtykke i at
omsetningsoppgave skal leveres én gang i året. Oppgaveterminen er kalenderåret.
II
Endringene under I trer i kraft fra 1. januar
2015.
Forslag 4
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
Skattebetalingsloven § 10-20 fjerde ledd nytt annet punktum skal
lyde:
Dette gjelder ikke forskuddsskatt for personlige skattytere.
II
Endringen under I trer i kraft straks, med virkning
fra og med inntektsåret 2015.
Forslag 5
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt gjøres
følgende endringer:
I
§ 2-30 tredje ledd skal lyde:
(3) Forskningsinstitutt som mottar basisbevilgning
fra staten, jf. retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter,
er fritatt for skatteplikt for formue i og inntekt fra instituttets forskningsaktiviteter.
Fritaket for formuesskatt omfatter eiendeler som hovedsakelig benyttes
i instituttets forskningsaktiviteter. Et beløp som svarer til det
samlede fritatte skattebeløpet etter foregående punktum, skal overføres
fra forskningsinstituttets økonomiske aktiviteter til instituttets
ikke-økonomiske aktiviteter.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2015.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen gjøre en gjennomgang av
uførereformen for å finne en langsiktig løsning for de som opplever
å få redusert nettoinntekt fra 1. januar 2015.
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med et forslag om nullmoms på aviser i både papir- og digitalversjon,
med sikte på innføring fra 1. juli 2015.
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med et forslag om å frita elsykler for merverdiavgift.
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med et forslag om å innføre merverdiavgift på finansielle tjenester
og avgift på margininntekter, i tråd med modellen som er beskrevet
i Prop. 1 LS Skatter, avgifter og toll 2014.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre følgende
vedtak til lover:
A.
Vedtak til lov
om endringer i lov 6. juni 1975 nr. 29
om eigedomsskatt til kommunane
I
I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane
gjøres følgende endringer:
§ 8 C-1 tredje ledd skal lyde:
(3) Er verdet (taksten) for bustader sett ned ved likninga
etter skatteloven § 4-10 første ledd andre eller tredje punktum,
utgjer skattegrunnlaget det justerte verdet multiplisert med 2,23
for primærbustad og 0,95 for sekundærbustad.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med skatteåret 2017.
B.
Vedtak til lov
om endringer i lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift
(dokumentavgiftsloven)
I
I lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift
gjøres følgende endringer:
§ 7 fjerde ledd annet punktum oppheves.
§ 7 nytt sjette ledd skal lyde:
Er eiendoms- eller bruksrett overtatt med hjemmel
i lov til åsetespris, gjelder følgende bestemmelser. Der fast eiendom
overtas på skifte av åsetesberettiget arving i henhold til skiftetakst,
legges denne til grunn for avgiftsberegningen selv om arvingen ikke
er best åsetesberettiget. Overtas eiendom av åsetesberettiget arving
uten at overtagelsen skjer i henhold til skiftetakst eller overtas
den av annen slektning i rett nedstigende linje, settes verdien
til tre fjerdedeler av den antatte salgsverdi. En arving kan ikke
fra samme arvelater kreve verdsettelse etter disse reglene for mer
enn én eiendom eller de andeler han mottar i en eiendom. Ektefeller
eller samboere ansees i denne henseende som én arvelater, selv om ekteskapet
eller samboerskapet er opphørt ved døden.
II
Endringene under I trer i kraft straks.
C.
Vedtak til lov
om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning
(ligningsloven)
I
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 4-9 nr. 1 tredje punktum skal lyde:
Departementet kan gi nærmere regler om oppgaveplikten
etter denne paragraf.
§ 6-2 nr. 6 annet punktum skal lyde:
I selskap, samvirkeforetak, forening,
institusjon eller innretning påhviler plikten den daglige leder
av virksomheten, eller styrelederen dersom virksomheten ikke har
daglig leder.
II
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)
gjøres følgende endring:
Nytt tredje punktum i § 10-4 nr.
1 skal lyde:
Foregående punktum gjelder tilsvarende for deltakere som
skattlegges etter skatteloven §§ 10-40 til 10-49 for poster som
selskapet har gitt ukrevet etter § 4-9.
III
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 8-8 nr. 2 annet ledd skal lyde:
Tillegg i alminnelig inntekt etter skatteloven § 10-42
skal ikke medtas i nettoinntekten i skattelisten.
Nåværende § 8-8 nr. 2 annet til fjerde ledd blir
tredje til nytt femte ledd.
IV
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 3-6 nr. 1 annet punktum skal lyde:
Tilsvarende gjelder den som får pålegg etter § 6-6 eller
§ 6-7a.
§ 6-1 nr. 2 skal lyde:
2. Skattyter som direkte eller indirekte har eierinteresse
i utenlandsk selskap eller innretning, skal etter krav fra ligningsmyndighetene
gi opplysninger om det utenlandske selskapet eller innretningen.
Ligningsmyndighetene kan kreve at skattyter dokumenterer opplysningene
på en slik måte som nevnt i nr. 1, såfremt dokumentasjonen er i
skattyters besittelse. Dersom eierandelen utgjør 50 prosent eller
mer, eller skattyter har bestemmende innflytelse i det utenlandske
selskap eller innretning, plikter skattyter å fremskaffe opplysningene.
Skattyter plikter å oppbevare dokumentasjonen i fem år
etter utløpet av vedkommende inntektsår. Departementet kan i forskrift frita
for og avgrense oppbevaringsplikten, samt plikten til å fremskaffe
opplysninger vedrørende utenlandsk selskap eller innretning.
Ny § 6-7a skal lyde:
§ 6-7a Pålegg om oppbevaring
av regnskapsmateriale
1. Ligningsmyndighetene kan i forbindelse
med kontroll pålegge bokføringspliktige som omfattes av § 4-2 nr.
1, å oppbevare regnskapsmateriale etter bokføringsloven § 13 første
ledd nr. 1 til 4 i mer enn fem år etter regnskapsårets slutt.
2. I enkeltpersonforetak rettes pålegg etter nr.
1 til foretakets innehaver. I selskap, samvirkeforetak, forening,
institusjon eller innretning rettes pålegget til daglig leder av
virksomheten, eller styrelederen dersom virksomheten ikke har daglig leder.
V
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 2-2 oppheves.
§ 2-3 skal lyde:
§ 2-3 Sentrale ligningsmyndigheter
Skattedirektoratet og Skatteklagenemnda er
sentrale ligningsmyndigheter.
Ny § 2-4a skal lyde:
§ 2-4a Nemndenes uavhengige
stilling
1. Departementet, Skattedirektoratet, skattekontoret og
Oljeskattekontoret kan ikke instruere Skatteklagenemnda, Oljeskattenemnda
eller Klagenemnda for petroleumsskatt generelt eller i enkeltsaker.
2. Med unntak av endringsadgangen etter ligningsloven
§ 9-5 nr. 1, kan departementet, Skattedirektoratet, oljeskatteligningsmyndighetene
og skattekontoret ikke endre vedtak fra Skatteklagenemnda og Klagenemnda
for petroleumsskatt.
3. Saker som skal avgjøres av Skatteklagenemnda forberedes
av et eget sekretariat underlagt Skattedirektoratet. Departementet,
Skattedirektoratet og skattekontoret kan ikke instruere sekretariatet generelt
eller i enkeltsaker.
Ny § 2-4b skal lyde:
§ 2-4b Oppnevning og organisering
av Skatteklagenemnda
1. Departementet oppnevner medlemmer av
Skatteklagenemnda. Skatteklagenemnda skal ha en leder og en nestleder.
Departementet fastsetter hvor mange øvrige medlemmer og varamedlemmer
som skal oppnevnes til Skatteklagenemnda.
2. Nemndas leder organiserer Skatteklagenemnda
i avdelinger. Det skal være flere avdelinger med tre medlemmer (alminnelig
avdeling) og minst én avdeling med fem medlemmer (stor avdeling).
3. Lederen for Skatteklagenemnda og nestlederen skal
delta i stor avdeling. De øvrige nemndsmedlemmene skal delta i stor
avdeling og alminnelig avdeling.
4. Nemndas leder fordeler saker mellom avdelingene.
Alle saker skal behandles i alminnelig avdeling. Dersom alminnelig
avdeling ikke avgjør saken ved enighet eller dersom minst ett av
medlemmene krever det, skal saken gå videre til behandling i stor
avdeling. Leder av Skatteklagenemnda kan beslutte at saker skal
gå direkte til behandling i stor avdeling.
5. Departementet kan gi forskrift om krav til nemndsmedlemmenes
utdanning og arbeidserfaring og om organisering av Skatteklagenemnda.
§ 2-5 skal lyde:
§ 2-5 Utelukkingsgrunner
Utelukket fra å gjøre tjeneste som medlem av nemnd som
nevnt i §§ 2-3 og 2-4 er
a) riksadvokaten, statsadvokater, politiembetsmenn,
politiadjutanter og politifullmektiger,
b) skatteoppkrevere samt tjenestemenn ved deres kontor,
jf. skattebetalingsloven § 2-1,
c) tjenestemenn i Skattedirektoratet og ved skatte-kontorene,
d) enhver som er fradømt stemmerett i offentlige anliggender,
e) enhver som i løpet av de siste ti årene er straffet for
overtredelse av denne lov, skatteloven, skattebetalingsloven, straffeloven
§ 406, regnskapsloven eller lovene om merverdiavgift og om avgift
på investeringer mv. og
f) enhver som i løpet av de siste ti år er ilagt skjerpet tilleggsskatt
etter § 10-5.
§ 2-6 oppheves.
§ 2-7 skal lyde:
§ 2-7 Samtidige verv
Ingen kan samtidig være medlem av, eller varamedlem til,
flere enn ett ligningsorgan etter §§ 2-3 og 2-4.
§ 2-8 skal lyde:
§ 2-8Valg
og oppnevning
1. Medlemmer av nemnd som nevnt i §§ 2-3
og 2-4, og varamedlemmer velges eller oppnevnes for fire
år.
2. Medlemmer og varamedlemmer skal gjøre tjeneste til
ny oppnevning har funnet sted, selv om funksjonstiden
etter nr. 1 er utløpt.
§ 3-4 nr. 4 første punktum skal lyde:
4. Skattekontorets avslag på krav etter nr. 1 kan
påklages til Skattedirektoratet når avslaget er begrunnet i nr.
2 c eller e eller kravet ble satt fram under forberedelse av en
sak for Skatteklagenemnda.
§ 3-8 nr. 1 bokstav f skal lyde:
f) han har deltatt i tidligere avgjørelse i saken
som medlem av Skatteklagenemnda eller
§ 3-9 oppheves.
§ 3-10 oppheves.
§ 8-5 skal lyde:
§ 8-5Særskilt
avgjørelsesmyndighet
De verdier som er nevnt i skatteloven § 18-7 første ledd
bokstavene b og c om fordeling av dem mellom kommunene fastsettes
av Skatteklagenemnda etter oppgave fra Norges
vassdrags- og energidirektorat. Før Norges vassdrags- og energidirektorat
gir sin oppgave, skal det ha gitt eieren av elektrisitetsverket og Skatteklagenemnda anledning
til å uttale seg. Skatteklagenemndas avgjørelser
etter denne paragraf kan ikke påklages.
§ 9-2 nr. 1 bokstav b skal lyde:
b) til Skatteklagenemnda over
skattekontorets vedtak i endringssak etter kapittel 9 eller
§ 9-5 nr. 3 skal lyde:
3. Skattedirektoratet kan kreve
at Skatteklagenemnda overprøver skattekontorets
vedtak i endringssak.
§ 9-5 nr. 5 oppheves.
§ 9-8 nr. 2 skal lyde:
2. Saker etter dette kapittel behandles og avgjøres
av det skattekontor departementet bestemmer.
§ 9-11 nr. 1 første punktum skal lyde:
1. Når Skatteklagenemnda endrer
en ligningsavgjørelse til fordel for skattyteren, skal skattekontoret tilkjenne
skattyteren hel eller delvis dekning av statskassen for sakskostnader.
§ 9-11 nr. 2 oppheves.
§ 9-11 nr. 5 skal lyde:
5. Skattyteren kan påklage skattekontorets avgjørelse til Skatteklagenemnda innen
tre uker etter at melding om avgjørelsen er kommet fram.
Skatteklagenemndas avgjørelse kan ikke påklages. Bestemmelsene
i nr. 1 og 4 får tilsvarende anvendelse ved endring av avgjørelse
om dekning av sakskostnader.
§ 10-8 nr. 5 annet punktum skal lyde:
Skatteklagenemnda er klageorgan for
vedtak truffet av Skattedirektoratet.
§ 11-1 nr. 2 tredje punktum oppheves.
VI
Endringene under I trer i kraft straks.
Endringen under II trer i kraft straks med virkning
fra og med ligningen for inntektsåret 2014.
Endringene under III trer i kraft straks og
får virkning fra og med skattelisten for inntektsåret 2014.
Endringene under IV trer i kraft 1. januar 2015.
Endringene under V trer i kraft fra den tid
Kongen bestemmer. Departementet kan gi overgangsbestemmelser.
D.
Vedtak til lov
om endringer i lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard
I
I lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard
gjøres følgende endringer:
§ 4-5 skal lyde:
§ 4-5Kontrollopplysninger
og ligningsoppgaver fra tredjemann
Opplysninger om lønnsytelser skal leveres etter reglene
i ligningsloven § 5-2, jf. § 5-1. Andre kontrollopplysninger
og ligningsoppgaver som nevnt i ligningsloven kapittel 5 leveres
til skattekontoret innen utgangen av februar året etter inntektsåret.
Departementet kan fastsette nærmere regler om levering
av opplysninger og oppgaver som nevnt i første
ledd, herunder om omfanget av opplysningsplikten og
tid og sted for levering.
§ 4-6 annet ledd skal lyde:
Skattekontoret kan fravike deinnrapporterteopplysningene
når det er grunn til å anta at de er uriktige. Før opplysningene
fravikes, skal arbeidsgiver og arbeidstaker gis en passende frist
for uttalelse.
§ 4-9 bokstav b) skal lyde:
b) omfanget av opplysningsplikten etter
dette kapittelet for grupper av skattytere,
§ 5-2 femte ledd skal lyde:
Arbeidsgiveren skal levere opplysninger om foretatt
lønnstrekk for hver kalendermåned etter reglene i a-opplysningsloven.
Opplysninger om foretatt lønnstrekk skal også leveres når arbeidsgiver
opphører med virksomhet på Svalbard eller aktiviteten der på annen
måte opphører. Forhåndsutfylte opplysninger om arbeidsgiveren etter
denne bestemmelsen kan gjøres tilgjengelig for arbeidsgiveren ved
elektronisk kommunikasjon.
II
I lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard
gjøres følgende endringer:
§ 4-2 nytt tredje ledd skal lyde:
Departementet, Skattedirektoratet og skattekontoret
kan ikke instruere den særskilte skatteklagenemnda generelt eller
i enkeltsaker. Med unntak av det som følger av § 4-7, jf. ligningsloven
§ 9-5 nr. 1, kan departementet og ligningsmyndighetene ikke endre
vedtak fra den særskilte skatteklagenemnda.
III
Endringene under I trer i kraft fra 1. januar
2015.
Endringene under II trer i kraft fra den tid
Kongen bestemmer. Departementet kan gi overgangsbestemmelser.
E.
Vedtak til lov
om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
§ 23-2 åttende ledd annet punktum
skal lyde:
Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom institusjonens
eller organisasjonens totale lønnsutgifter er opp til 500
000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 50
000 kroner per ansatt.
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten er inntil 49
650 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 prosent av
den del av inntekten som overstiger 49 650 kroner.
II
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
§ 9-16 første ledd skal lyde:
Trygden yter pleiepenger og opplæringspenger etter de
samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden, se kapittel 8, men
slik at det til selvstendig næringsdrivende gis ytelse med 100 prosent
av grunnlaget inntil seks ganger grunnbeløpet. Bestemmelsene om
ventetid i § 8-34 andre ledd, § 8-38 andre ledd og § 8-47 sjette
ledd gjelder likevel ikke.
III
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
§ 9-5 første ledd skal lyde:
Til en arbeidstaker, frilanser eller selvstendig næringsdrivende
som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller
hun er borte fra arbeidet
a) på grunn av nødvendig tilsyn med og pleie
av et sykt barn i hjemmet eller i helseinstitusjon,
b) fordi den som har det daglige barnetilsynet er syk,
c) fordi den som har det daglige barnetilsynet er forhindret
fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende følger et annet barn
til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon, eller
d) fordi barnet på grunn av sykdom trenger oppfølging i
form av legebesøk mv. selv om barnet ikke er sykt eller pleietrengende
den aktuelle dagen.
§ 9-6 sjuende ledd skal lyde:
Reglene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for frilansere
og selvstendig næringsdrivende, men slik at det ytes omsorgspenger
etter utløpet av ventetiden, se § 9-9 første ledd.
Någjeldende § 9-6 sjuende ledd blir nytt åttende
ledd.
§ 9-7 fjerde ledd skal lyde:
For at arbeidstakeren, frilanseren eller den selvstendige
næringsdrivende skal få rett til omsorgspenger fra trygden må barnets
eller barnepasserens sykdom dokumenteres med legeerklæring.
§ 9-9 første og andre ledd skal lyde:
Trygden yter omsorgspenger dersom arbeidstakeren har vært
i arbeid eller i en likestilt situasjon (§ 9-2 jf § 8-2) i til sammen
minst fire uker umiddelbart før fraværet, men ikke har rett til
omsorgspenger fra en arbeidsgiver. Til frilansere og selvstendig
næringsdrivende ytes det ikke omsorgspenger fra trygden de ti første
fraværsdagene (ventetid). Dersom frilanseren eller den selvstendig
næringsdrivende bare har omsorg for et kronisk sykt eller funksjonshemmet barn
over 12 år, ytes omsorgspenger fra og med 1. fraværsdag.
Omsorgspenger beregnes for øvrig etter de samme bestemmelsene
som sykepenger fra trygden, se kapittel 8, men slik at det til selvstendig
næringsdrivende gis ytelse med 100 prosent av grunnlaget inntil seks
ganger grunnbeløpet.
IV
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2015.
Endringene under II trer i kraft fra 1. januar 2015.
Endringene under III trer i kraft fra 1. juli
2015.
F.
Vedtak til lov
om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven)
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 10-44 første ledd nytt tredje punktum
skal lyde:
Departementet kan gi nærmere regler om skattemessig
oppløsning av selskap.
§ 10-48 skal lyde:
§ 10-48 Ektefeller
Departementet kan gi bestemmelser om at ektefeller
skal anses som selvstendige deltakere i deltakerlignet selskap på
nærmere vilkår, og gi nærmere regler om fordeling av selskapets
overskudd, underskudd, eiendeler og gjeld mellom ektefellene.
Nåværende § 10-48 blir ny § 10-49.
§ 14-43 annet ledd skal lyde:
(2) Forhøyet avskrivningssats gjelder for bygg med en så
enkel konstruksjon at det må anses å ha en brukstid på ikke over
20 år fra oppføringen. Saldo for slikt bygg kan avskrives med inntil
10 prosent. Det samme gjelder for anlegg med en brukstid på ikke over
20 år fra det er nytt.
II
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 9-7 fjerde ledd nytt annet punktum
skal lyde:
Når fordel ved uttak til gaveoverføring regnes som
skattepliktig inntekt etter § 5-2, skal gavemottakers inngangsverdi
settes til den utgangsverdi som giver blir skattlagt for.
§ 9-7 sjette ledd nytt annet og tredje punktum skal
lyde:
Skattepliktig gevinst på givers hånd som følge
av gavesalg til mottaker i andre tilfeller enn dem som er nevnt
i foregående punktum, legges til den inngangsverdi mottaker trer
inn i etter første ledd. Fradragsberettiget tap på givers hånd som
følge av gavesalg til mottaker trekkes fra den inngangsverdi mottaker trer
inn i etter første ledd.
§ 14-48 fjerde ledd skal lyde:
Tredje ledd gjelder ikke for negativ saldo i gruppe a,
c, d og j, og heller ikke for gevinstsaldo på gevinst- og tapskonto,
når skattyter er eller blir hjemmehørende i annen stat i EØS, unntatt
for selskap mv. som er eller blir hjemmehørende i lavskatteland innenfor
EØS og som etter flyttingen ikke er reelt etablert og driver reell
økonomisk aktivitet der, på tilsvarende vilkår som fastsatt i § 10-64
bokstav b. Bestemmelsene i §§ 14-45 til 14-47 gjelder for inntektsføring
av negativ saldo i gruppe a, c, d og j og gevinstsaldo på gevinst-
og tapskonto etter utflyttingen. Det må stilles sikkerhet svarende
til skatteforpliktelsen, i form av bankgaranti, pant i verdipapirer
eller annen betryggende sikkerhet, dersom det ved flyttingen
eller på et senere tidspunkt foreligger en reell risiko for at skattekravet
ikke kan inndrives. Kravet til sikkerhetsstillelse fastsettes
av Skattedirektoratet. Avgjørelsen av om det foreligger
reell risiko som nevnt i tredje punktum, treffes med endelig virkning av
Skattedirektoratet. Dersom det ikke lenger foreligger reell risiko
som nevnt i tredje punktum, skal Skattedirektoratet etter krav fra
skattyteren treffe avgjørelse om at sikkerhetsstillelse ikke er
påkrevet. Dersom kravet om betryggende sikkerhet i et
senere inntektsår ikke lenger er oppfylt, skal negativ saldo i gruppe
a, c, d og j og gevinstsaldo på gevinst- og tapskonto inntektsføres
i sin helhet dette året. Tredje ledd gjelder tilsvarende for skattyter
som tidligere er utflyttet, og som blir hjemmehørende utenfor EØS, samt
for selskap mv. som er eller blir hjemmehørende i lavskatteland
innenfor EØS og ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk
aktivitet der, på tilsvarende vilkår som fastsatt i § 10-64 bokstav
b.
III
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 9-14 niende ledd første og annet
punktum skal lyde:
Skattyter kan kreve utsettelse med innbetaling
av utlignet og forfalt skatt dersom skattyter er hjemmehørende i
riket etter §§ 2-1 eller 2-2 eller anses skattemessig hjemmehørende
i annen EØS-stat. Skatten skal likevel innbetales med en
syvendedel av opprinnelig skattebeløp for hvert inntektsår fra og
med uttaksåret.
§ 9-14 niende ledd annet til fjerde punktum blir
tredje til femte punktum.
§ 9-14 niende ledd sjette og syvende punktum skal lyde:
Avgjørelsen av om det foreligger reell risiko som nevnt
i femte punktum, treffes med endelig virkning av
Skattedirektoratet. Dersom det ikke lenger foreligger reell risiko
som nevnt i femte punktum, skal Skattedirektoratet
etter krav fra skattyteren treffe avgjørelse om at sikkerhetsstillelse
ikke er påkrevet.
§ 9-14 niende ledd syvende punktum blir nytt åttende punktum.
IV
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 5-31 bokstav a skal lyde:
a) tilskudd til investeringer i faste anlegg
og tilhørende produksjonsutstyr innenfor rammen av bygdeutvikling
(BU-midler) innenfor det geografiske området som omfattes av § 3
i forskrift 17. juni 2014 nr. 807 og distriktsrettet investeringsstøtte etter
samme forskrift, jf. likevel § 14-44 første ledd siste punktum.
§ 14-42 annet ledd bokstav a fjerde punktum skal
lyde:
Fradrag skal likevel ikke gjøres for tilskudd til bygdeutvikling
(BU-midler) innenfor det geografiske området som omfattes av § 3
i forskrift 17. juni 2014 nr. 807 og distriktsrettet investeringsstøtte etter samme
forskrift,
§ 14-44 første ledd annet punktum skal lyde:
Tilskudd til bygdeutvikling (BU-midler) innenfor det geografiske
området som omfattes av § 3 i forskrift 17. juni 2014 nr.
807 og distriktsrettet investeringsstøtte etter samme
forskrift, regnes som en del av vederlaget ved realisasjon av driftsmidlet
innen fem år etter at det ble ervervet.
V
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 3-3 nytt niende ledd skal lyde:
(9) Denne paragraf gjelder ikke for inntekt fra deltakerlignet
selskap og formue i slikt selskap, jf. §§ 10-40 til 10-49.
§ 4-10 første ledd tredje punktum skal lyde:
Verdien av annen bolig (sekundærbolig) og næringseiendom
skal settes ned etter krav fra skattyter dersom den overstiger 84 prosent
av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi.
§ 4-10 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Prosentandelen er 25 for primærboligog 70 for sekundærbolig.
§ 4-10 fjerde ledd nytt siste punktum skal lyde:
Verdien av næringseiendom settes til 70 prosent av
eiendommens beregnede utleieverdi.
§ 6-32 første ledd bokstav b skal lyde:
b) Minstefradrag i pensjonsinntekt, jf. § 6-31
første ledd bokstav b, gis med 29 prosent av
summen av slik inntekt.
§ 6-44 første og annet ledd skal lyde:
(1) For reiser til hjem innenfor EØS-området gis fradrag
for reise mellom hjem og arbeidssted og besøksreiser etter § 6-13
etter forskrift fastsatt av departementet med utgangspunkt i reiseavstand
og reisehyppighet. Fradrag er begrenset til den del av beløpet som
overstiger 16 000 kroner, og gis ikke for den
del av reiselengden som overstiger 75 000 km i året.
(2) For reiser til hjem utenfor EØS-området gis fradrag
for dokumenterte utgifter til transport med andre transportmidler
enn privatbil. Når skattyter kan dokumentere bruk av privatbil til
hjemreisen, gis fradrag for utgiftene ved dette etter satser fastsatt
av departementet i forskrift. Fradrag gis ikke for den del av samlede
reiseutgifter som overstiger 92 500 kroner i året, og er begrenset
til den del av beløpet som overstiger 16 000 kroner.
§ 6-50 femte ledd annet punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf
med til sammen 20 000 kroner årlig.
§ 6-82 første punktum skal lyde:
i. Skattyter som på grunn av sykdom eller annen varig
svakhet har varig nedsatt ervervsevne av så lett karakter at det
ikke gir rett til uføretrygd eller annen offentlig
stønad, kan gis særfradrag i alminnelig inntekt etter en samlet
vurdering av skattyterens økonomiske situasjon.
§ 10-42 sjette ledd annet punktum skal lyde:
Innskuddet fastsettes til verdien ved utgangen
av året.
§ 10-43 skal lyde:
§ 10-43 Underskudd for kommandittister
og stille deltakere
Kommandittister og stille deltakere må fremføre andel
av underskudd i selskapet til fradrag i senere års overskudd fra
selskapet eller i gevinst ved realisasjon av andel i samme selskap.
Reglene i § 14-6 gis tilsvarende anvendelse så langt de passer.
§ 11-7 sjette ledd oppheves.
§ 15-5 annet ledd skal lyde:
(2) Fradraget gis ved skatteberegningen med 15 500 kroner
i klasse 1 og 2, men får ikke virkning ved beregning av trygdeavgift
og toppskatt.
§ 16-1 første ledd bokstav b, c og ny d skal lyde:
b) mottar avtalefestet pensjon (AFP) etter lov
25. juni 2010 nr. 28 om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens
pensjonskasse eller andre tilsvarende avtaler eller lovfestede ordninger
eller omfattes av § 12 i AFP-tilskottsloven,
c) mottar stønad etter lov 29. april 2005 nr.
21 om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg,
eller
d) er skattepliktig hit for tilsvarende pensjonsinntekt
som angitt i bokstav a, b og c, fra annen EØS-stat.
§ 16-1 tredje ledd skal lyde:
(3) Fradraget nedtrappes når skattyters samlede pensjonsinntekt mv. etter
§ 12-2 bokstav b, i og j overstiger fastsatte
beløpsgrenser. Beløpsgrensene fastsettes årlig av Stortinget i to
trinn. Fradraget nedtrappes med 15,3 prosent av pensjonsinntekt mv. som overstiger
beløpsgrensen i trinn 1, og med 6 prosent av pensjonsinntekt mv. som
overstiger beløpsgrensen i trinn 2. Beløpsgrensene reduseres tilsvarende
som etter annet ledd. Pensjonsinntekt fra utlandet som ikke er skattepliktig
hit, inngår i samlet pensjonsinntekt mv. etter
dette ledd. I samlet pensjonsinntekt mv. etter
dette ledd inngår ikke ytelser som nevnt i skatteloven § 12-2
bokstav j og § 17-1 første ledd forut for overgang fra
slike ytelser til alderspensjon i løpet av inntektsåret.
§ 16-40 annet ledd skal lyde:
(2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom
de også er fradragsberettiget etter kapittel 6:
a. Skattyters kostnader til egenutført forsknings-
og utviklingsprosjekt, begrenset til 15 millioner
kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd.
b. Skattyters kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt
utført av forskningsinstitusjoner godkjent av Norges forskningsråd,
begrenset til 33 millioner kroner i inntektsåret.
Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag
etter bokstav a og b skal ikke overstige 33 millioner
kroner i inntektsåret.
§ 17-1 første ledd skal lyde:
(1) Hvis alminnelig inntekt med tillegg etter tredje ledd,
fradratt tillegg i alminnelig inntekt etter § 10-42, ikke overstiger
et beløp fastsatt av Stortinget, skal det ikke utlignes skatt eller
trygdeavgift for skattyter som
a) mottar overgangsstønad etter §§ 16-7
eller 17-6 i folketrygdloven, eller
b) mottar pensjon etter §§ 16-7 eller 17-5 i folketrygdloven.
VI
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 18-3 tiende ledd skal lyde:
(10) Av produksjon i kraftverk med generatorer som i inntektsåret
har en samlet påstemplet merkeytelse under 10 000 kVA,
fastsettes ikke grunnrenteinntekt.
VII
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 14-6 fjerde ledd skal lyde:
(4) Denne paragraf gjelder ikke for inntekt fra gjennomsnittslignet skogbruk,
jf. § 14-81.
§ 14-7 tredje ledd skal lyde:
(3) Denne paragraf gjelder ikke for inntekt fra gjennomsnittslignet skogbruk,
jf. § 14-81.
§ 14-81 annet ledd første og annet punktum skal lyde:
Gjennomsnittsligning foretas i enkeltpersonforetak. Slik
ligning skal foretas når næringen har vært drevet i åtte år.
Nåværende § 14-81 annet ledd annet punktum blir nytt
tredje punktum.
§ 14-82 første ledd første punktum skal lyde:
(1) Inntekt fra enkeltpersonforetak av reindrift
og bierverv knyttet til denne, fastsettes på følgende måte:
VIII
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 2-30 første ledd g. nr. 5 skal
lyde:
5. Regionalt helseforetak og helseforetak. Helseforetak
skal likevel svare skatt av inntekt knyttet til sykehusapotekenes
publikumsutsalg. Departementet kan gi forskrift til utfylling og
gjennomføring av forrige punktum, herunder nærmere definisjon av
publikumsutsalg og om fordeling av inntekter og kostnader mellom
skattefri og skattepliktig del.
§ 4-53 overskriften skal lyde:
§ 4-53Gjeldsfradrag
for stat, helseforetak, fylkeskommune og kommune
§ 4-53 første ledd skal lyde:
(1) Stat, helseforetak, fylkeskommune
og kommune gis fradrag for gjeld med et beløp som svarer til halvparten
av den skattepliktige bruttoformuen.
IX
Endringene under I trer i kraft straks.
Endringene under II trer i kraft straks med
virkning fra og med inntektsåret 2014.
Endringene under III trer i kraft straks med virkning
for uttak fra norsk beskatningsområde fra og med inntektsåret 2014.
For eiendeler og forpliktelser som nevnt i skatteloven § 9-14 tredje
ledd bokstav a til c trer endringene i kraft straks med virkning
for uttak fra og med 19. juni 2014.
Endringene under IV trer i kraft straks med virkning
fra og med 1. juli 2014.
Endringene under V trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2015.
Endringen under VI trer i kraft fra den tid
Kongen bestemmer.
X
Endringene under VII trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2015.
Følgende overgangsregel gjelder:
Deltakere i selskap som
ble gjennomsnittslignet etter skatteloven § 14-81 eller § 14-82
i inntektsåret 2014, kan velge tilsvarende gjennomsnittsligning
også for etterfølgende inntektsår. Inntektsåret 2019 er siste år
med gjennomsnittsligning for slike del-takere. Ved opphør av gjennomsnittsligning
gjelder følgende for inntekt fra selskapet:
Dersom summen av de inntil
fire siste års skattlagte skogbruksinntekter etter gjennomsnittsligning
overstiger summen av de faktiske skogbruksinntekter i samme periode,
skal dette gjennomsnittsoverheng komme til fradrag i skogbruksinntekten
for opphørsåret. Dersom summen av de inntil fire siste års skattlagte
skogbruksinntekter etter gjennomsnittsligning er lavere enn summen
av de faktiske skogbruksinntekter i samme periode, skal dette gjennomsnittsunderheng
tas til inntekt i opphørsåret. Denne overgangsregelen gjelder tilsvarende
for inntekt fra reindrift, men slik at kun de to siste årenes skattlagte
inntekt medregnes.
XI
Endringene under VIII trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2015.
Følgende overgangsregel gjelder:
Inngangsverdi for driftsmidler
mv. som inngår i skattepliktig virksomhet, jf. skatteloven § 2-30 første
ledd g. nr. 5 annet og tredje punktum, fastsettes til enten:
a)
anskaffelsesverdi, tillagt senere påkostninger, eller
b) markedsverdi per
1. januar 2015.
Anskaffelsesverdi etter
bokstav a) reduseres med beregnede avskrivninger etter de avskrivningsregler
og avskrivningssatser som gjelder for vedkommende driftsmiddel,
for eiertiden frem til og med inntektsåret 2014.
Inngangsverdi for varebeholdning
settes i samsvar med skatteloven § 14-5 annet ledd.
Departementet kan gi nærmere
regler til utfylling og gjennomføring av denne overgangsregelen.
XII
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 14-43 fjerde ledd skal lyde:
Forhøyet avskrivningssats gjelder for vogntog, lastebiler
og busser. Saldo for slike kjøretøy kan avskrives med inntil 22
prosent.
Nåværende § 14-43 fjerde ledd blir nytt femte ledd.
XIII
Endringene under XII trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2015.
Følgende overgangsregel gjelder:
Departementet kan gi bestemmelse
om fordeling av saldo for saldogruppe c pr. 31. desember 2014 mellom
vogntog, lastebiler og busser som skal avskrives med en sats på
22 prosent og varebiler, drosjebiler og kjøretøy for transport av funksjonshemmede,
som skal avskrives med en sats på 20 prosent.
G.
Vedtak til lov
om endring i lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper,
pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsvirksomhetsloven)
I
I lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper,
pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsvirksomhetsloven)
gjøres følgende endring:
§ 11-8 annet ledd skal lyde:
Medlem som er sykmeldt ved utløpet av oppsigelsesfristen,
skal her anses som ufør dersom den sykdom som da var konstatert,
har gitt rett til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd innen
ett år etter utløpet av oppsigelsesfristen.
II
Endringen under I trer i kraft 1. januar 2015.
H.
Vedtak til lov
om endringer i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving
av skatte- og avgiftskrav
(skattebetalingsloven)
I
I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving
av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjøres følgende
endringer:
§ 5-6 første ledd bokstav g skal
lyde:
g) pensjon, livrente, uføretrygd etter
folketrygdloven kapittel 12 og uføreytelser fra andre ordninger, som
omfattes av skatteloven § 5-1 første ledd, § 5-40 eller
§ 5-42 bokstav b, jf. skatteloven § 2-3 fjerde ledd, til
personer som ikke er bosatt i riket.
Ny § 5-13c skal lyde:
§ 5-13c Pålegg om oppbevaring
av regnskapsmateriale
1. Skattekontoret kan i forbindelse med
kontroll pålegge arbeidsgivere og andre som etter loven har plikt
til å foreta forskuddstrekk eller utleggstrekk, å oppbevare regnskapsmateriale
etter bokføringsloven § 13 første ledd nr. 1 til 4 i mer enn fem
år etter regnskapsårets slutt.
2. I enkeltpersonforetak rettes pålegg etter nr.
1 til foretakets innehaver. I selskap, samvirkeforetak, forening,
institusjon eller innretning rettes pålegget til daglig leder av
virksomheten, eller styrelederen dersom virksomheten ikke har daglig leder.
§ 5-15 første ledd skal lyde:
Den som får pålegg etter §§ 5-13a, 5-13c eller
5-14, kan klage over pålegget dersom vedkommende mener
at han ikke har plikt eller lovlig adgang til å etterkomme pålegget.
§ 10-11 skal lyde:
§ 10-11 Lønnstrekk til Svalbard
Hver betalingstermin omfatter seks kalendermåneder
og starter henholdsvis 1. januar og 1. juli. Lønnstrekk av inntekt
på Svalbard for de seks foregående kalendermånedene forfaller til
betaling hver 1. august og 1. februar. Lønnstrekk skal også betales når
arbeidsgiver opphører med virksomhet på Svalbard eller aktiviteten
der på annen måte opphører.
II
Endringene under I trer i kraft fra 1. januar
2015.
I.
Vedtak til lov
om opphevelse av lov 6. mars 2009 nr. 13 om Statens obligasjonsfond
I
Lov 6. mars 2009 nr. 13 om Statens obligasjonsfond
oppheves.
II
Loven gjelder fra og med 1. januar 2015.
J.
Vedtak til lov
om endringer i lov 19. juni 2009 nr. 58 om
merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 5-8 skal lyde:
§ 5-8 Viltlevende marine ressurser
Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved
fiskeres omsetning til eller gjennom fiskesalgslag som er opprettet
i medhold av fiskesalslagslova. Det skal beregnes
merverdiavgift med redusert sats ved fiskesalgslagets formidling
eller godkjenning av slik omsetning.
§ 8-3 første ledd bokstav c skal lyde:
c) kunst og antikviteter, med mindre kjøperen
omsetter varer av samme slag i sin virksomhet eller varene er til
bruk i virksomhet som nevnt i § 5-9
§ 8-6 første ledd tredje punktum og nytt fjerde og femte
punktum skal lyde:
Krav om fradrag må framsettes senest tre år etter registreringen.
Krav om fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser som
inngår i en kapitalvare som nevnt i § 9-1 annet ledd bokstav b,
må framsettes innen tre år regnet fra retten til tilbakegående avgiftsoppgjør
oppstod. Tidsbegrensningen i første punktum gjelder ikke for slike
anskaffelser som inngår i en kapitalvare som nevnt i § 9-1 annet
ledd bokstav b.
§ 16-2 sjette ledd annet punktum skal lyde:
I selskap, samvirkeforetak, forening,
institusjon eller innretning påhviler plikten den daglige leder
av virksomheten, eller styrelederen dersom virksomheten ikke har
daglig leder.
§ 16-8 første ledd innledningen skal lyde:
(1) Når avgiftssubjektets årsregnskap
er fastsatt i strid med bestemmelser i eller i medhold av regnskapsloven
eller bokføringsloven eller god regnskapsskikk eller bokføringsskikk,
kan avgiftsmyndighetene pålegge at ett eller flere årsregnskap revideres
av en registrert eller statsautorisert revisor i samsvar med revisorloven
§ 2-2 for følgende selskap:
II
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 3-16 oppheves.
§ 15-10 fjerde ledd fjerde punktum skal lyde:
Transaksjonsoversikten skal oppbevares i fem år fra
utgangen av det året transaksjonene er gjennomført.
Ny § 16-8a skal lyde:
§16-8aPålegg
om oppbevaring av regnskapsmateriale
(1) Avgiftsmyndighetene kan i forbindelse med kontroll
pålegge bokføringspliktige som plikter å sende oppgave over omsetning
mv. etter denne lov eller i henhold til bestemmelser gitt med hjemmel
i denne lov, å oppbevare regnskapsmateriale etter bokføringsloven
§ 13 første ledd nr. 1 til 4 i mer enn fem år etter regnskapsårets
slutt.
(2) I enkeltpersonforetak rettes pålegg etter
nr. 1 til foretakets innehaver. I selskap, samvirkeforetak, forening,
institusjon eller innretning rettes pålegget til daglig leder av
virksomheten, eller styrelederen dersom virksomheten ikke har daglig
leder.
(3) Ligningsloven § 3-6 gjelder tilsvarende for klage
over pålegg etter denne paragraf.
III
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 12-2 skal lyde:
§ 12-2 Sentrale avgiftsmyndigheter
Skattedirektoratet, Toll- og avgiftsdirektoratet og Skatteklagenemnda
er sentrale avgiftsmyndigheter. Oppnevning av medlemmer
av Skatteklagenemnda, sammensetning og organisering av nemnda følger
av ligningsloven §§ 2-4a, 2-4b, 2-5, 2-7 og 2-8.
§ 19-1 første ledd første punktum skal lyde:
(1) Skatteklagenemnda avgjør klage over
skattekontorets eller Skattedirektoratets vedtak etter § 18-1, § 18-3,
§ 18-4 første og annet ledd, § 21-2 og § 21-3.
§ 19-1 annet ledd oppheves.
§ 19-1 tredje ledd blir nytt annet ledd.
§ 19-1 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Klage over skattekontorets vedtak om merverdiavgift
leveres til skattekontoret.
§ 19-2 skal lyde:
§ 19-2 Sakskostnader
(1) Dersom Skatteklagenemnda endrer
et vedtak til gunst for klager, avgjør skattekontoret om det skal tilkjennes
sakskostnader etter forvaltningsloven § 36.
(2) Skattekontorets vedtak etter første ledd kan påklages
til Skatteklagenemnda.
§ 20-2 første ledd første punktum skal lyde:
(1) Staten kan ved søksmål få prøve om vedtak fattet av Skatteklagenemnda skal
oppheves helt eller delvis fordi det bygger på feil faktisk grunnlag
eller uriktig oppfatning av et rettsspørsmål.
§ 20-2 annet ledd skal lyde:
(2) Søksmål rettes mot Skatteklagenemnda ved lederen.
§ 20-2 tredje ledd første punktum skal lyde:
(3) Søksmål må være reist innen fire måneder etter at Skatteklagenemndas vedtak
ble truffet.
IV
V
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 9-6 første ledd annet punktum skal
lyde:
Fradragsført inngående merverdiavgift for slike personkjøretøy
skal tilbakeføres dersom kjøretøyet i løpet av de fire første
årene etter registreringen selges eller omdisponeres til bruk som
ikke ville gitt fradragsrett.
§ 9-6 annet ledd skal lyde:
(2) I tilbakeføringsbeløpet skal det gjøres fradrag for 1/30 for
hver hele måned første år og deretter for 1/60 for hver
hele måned de følgende tre år regnet fra registreringstidspunktet.
VI
Endringene under I trer i kraft straks.
Endringene under II trer i kraft 1. januar 2015.
Endringene under III trer i kraft fra den tid
Kongen bestemmer. Departementet kan gi overgangsbestemmelser.
VII
VIII
Endringene under V trer i kraft 1. januar 2015.
Følgende overgangsregler gjelder:
Endringene gjelder for
kjøretøy som er anskaffet etter 31. desember 2014.
Endringene gjelder likevel
ikke for kjøretøy som er anskaffet etter 31. desember 2014 dersom
For slike kjøretøy vil
§ 9-6 slik den lyder fram til 1. januar 2015 gjelde. Kjøretøyets
eier kan likevel velge å påberope seg § 9-6 slik den lyder fra 1.
januar 2015.
K.
Vedtak til lov
om endring i lov 9. desember 2011 nr. 52 om
endringer i skatteloven
I
I lov 9. desember 2011 nr. 52 om endringer i skatteloven
del V, jf. lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven), gjøres følgende endring:
Overgangsregel om utfasing av særfradraget
for store sykdomsutgifter skal lyde:
Skattyter som har fått særfradrag for store sykdomsutgifter
etter skatteloven § 6-83 for inntektsårene 2010 og 2011, gis særfradrag
for store sykdomsutgifter på tilsvarende vilkår fra og
med inntektsåret 2012. Departementet kan i forskrift gi
regler om begrensning av fradragsretten etter første punktum.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2015.
L.
Vedtak til lov
om endringer i lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering
av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (a-opplysningsloven)
I
I lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering
av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (a-opplysningsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 1 overskriften skal lyde:
§ 1 Formål og stedlig virkeområde
§ 1 nytt annet ledd skal lyde:
Loven gjelder også for Svalbard. Departementet kan
i forskrift fastsette at deler av loven ikke skal gjelde på Svalbard,
eller fastsette særskilte regler for dette området.
§ 3 første ledd skal lyde:
Plikten til å gi opplysninger etter denne lov omfatter
opplysninger som skal gis med hjemmel i følgende bestemmelser med
tilhørende forskrifter:
a. ligningsloven § 5-2,
b. folketrygdloven §§ 24-2, 25-1 annet ledd og 25-10,
jf. § 21-4,
c. skattebetalingsloven § 5-11,
d. statistikkloven § 2-2 og
e. svalbardskatteloven § 5-2 femte ledd.
§ 13 nr. 3 endringen av folketrygdloven § 24-3 første ledd
endres til endring av folketrygdloven § 24-2 første ledd.
§ 13 nr. 3 endringen av folketrygdloven § 24-3 annet ledd
endres til endring av folketrygdloven § 24-2 annet ledd.
§ 13 nr. 3 endringen av folketrygdloven § 24-3 tredje til
femte ledd endres til endring av folketrygdloven § 24-2 tredje til
femte ledd.
§ 13 nr. 3 endringen av folketrygdloven § 24-3 sjette ledd
endres til endring av folketrygdloven § 24-2 sjette ledd.
§ 13 nr. 3 endringen av folketrygdloven § 24-4 endres til
endring av folketrygdloven § 24-3 og skal lyde:
§ 24-3. Fastsetting og innkreving
av avgifter
For fastsetting av trygdeavgift gjelder ligningslovens
bestemmelser, se også § 21-16.
Dersom arbeidsgiveren ikke gir opplysninger om beregnet
arbeidsgiveravgift etter § 24-2 første ledd, eller gir uriktige
eller ufullstendige opplysninger, kan ligningsmyndighetene fastsette
avgiften. For et slikt vedtak gjelder ligningsloven kapittel 9 om
saksbehandling, §§ 10-2 til 10-5 om tilleggsskatt, og § 11-2 om
søksmål fra det offentlige.
Ved rettslig prøving av avgjørelser etter annet ledd gjelder
ligningsloven § 11-1 tilsvarende.
Den som forsettlig eller grovt uaktsomt gir eller medvirker
til å gi uriktige eller ufullstendige opplysninger, eller unnlater
å levere pliktige opplysninger i forbindelse med beregning, fastsetting
eller endring av arbeidsgiveravgiften, straffes etter bestemmelsene i ligningsloven
kapittel 12.
Departementet kan sette ned eller ettergi arbeidsgiveravgift
dersom det av særlige grunner knyttet til fastsettelsen virker særlig
urimelig å fastholde hele kravet.
§ 13-3 nr. 3 endring av folketrygdloven § 24-6 annet ledd
endres til endring av folketrygdloven § 24-5.
II
I lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering
av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (a-opplysningsloven)
gjøres følgende endring:
§ 10 tredje ledd skal lyde:
Vedtak om tvangsmulkt kan påklages til Skatteklagenemnda.
III
Endringene under I trer i kraft straks.
Endringen under II trer i kraft fra den tid
Kongen bestemmer. Departementet kan gi overgangsbestemmelser.
M.
Vedtak til lov
om overgangsregel til lov 7. desember 2012 nr. 76 del V om
endringer i skatteloven
I
Ved oppheving av § 17-1 første ledd bokstav
a i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven),
jf. lov 7. desember 2012 nr. 76 avsnitt V, gjelder følgende overgangsregel:
Overgangsregel til endringer
i skattereglene for uføreytelser
Departementet kan i forskrift
gi regler om skatte-fradrag for inntektsårene 2015, 2016 og 2017
for skattytere som får en betydelig nedgang i netto inntekt etter
skatt som følge av oppheving av skattebegrensningsregelen i skatteloven
§ 17-1 første ledd bokstav a.
II
Overgangsregelen trer i kraft straks med virkning
for inntektsårene 2015, 2016 og 2017.
N.
Vedtak til lov
om endringer i lov 13. desember 2013 nr. 117 om endringer i
skatteloven
I
I lov 13. desember 2013 nr. 117 om endringer i lov
26. mars 1999 nr. 14, gjøres følgende endringer:
VIII sjette ledd tredje punktum skal
lyde:
Bestemmelsen i foregående punktum gjelder likevel
ikke for utdeling eller arv fra uskiftebo, når utdeling skjer etter
31. desember 2013.
Nåværende tredje punktum blir nytt fjerde punktum.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2014.
Prop. 1 LS (2014-2015) inneholder dessverre noen
feil/unøyaktigheter som det bes tatt hensyn til i arbeidet med finanskomiteens
innstilling.
Tabell 1.1 viser påløpte og bokførte provenyvirkninger
i 2015 av skatte- og avgiftsforslagene i proposisjonen. Til rad
1 (formuesskatt) skulle det vært lagt til følgende fotnote:
«Tabellen viser anslått helårsvirkning. Denne avviker
noe fra den isolerte påløpte provenyvirkningen i 2015 fordi de nye
verdsettingsreglene først får effekt for beskatningen av ikke-børsnoterte
aksjer fra 2016.»
I avsnittet om sikkerhetsventilen på side 71 foreslås
det at sikkerhetsventilen økes til markedsverdi. Det står videre
at «Det betyr at noen flere enn i dag vil kunne
kreve å få nedsatt ligningsverdien». Det skal derimot stå
at noen færre enn i dag vil kunne kreve
å få nedsatt ligningsverdien. Den korrekte ordlyden blir:
«Departementet foreslår å sette sikkerhetsventilen
til markedsverdi. Det betyr at noen færre enn i dag vil kunne kreve
å få nedsatt ligningsverdien.»
Punkt 6.2 innholder forslaget om å øke den generelle
beløpsgrensen for registrering i Merverdiavgiftsregisteret fra 50 000
kroner til 150 000 kroner med virkning fra 1. januar 2015. I denne omtalen
er det under punkt 6.2.3 gitt en kort beskrivelse av utenlandsk
rett. I nest siste setning i beskrivelsen av ulike registreringsgrenser
i OECD-landene heter det at «Enkelte land tillater frivillig registrering
for virksomheter under registreringsgrensen.». Finansdepartementet
har ikke foretatt en fullstendig kartlegging av reglene for frivillig
registrering i andre land for virksomheter som ikke overskrider
registreringsgrensen, og hvilke vilkår som knytter seg til slik
registrering. Det synes imidlertid å være mange land som i sine
nasjonale merverdiavgiftsregler tillater frivillig registrering.
Dette synes å gjelde de fleste OECD-land. Framstillingen i proposisjonen
slik det er skrevet blir dermed ikke helt dekkende. På denne bakgrunn skal
setningen erstattes med følgende to nye setninger:
«De fleste land tillater frivillig registrering for virksomheter
under registreringsgrensen. Finansdepartementet har imidlertid ikke
foretatt en fullstendig kartlegging av reglene for frivillig registrering
i andre land for virksomheter som ikke overskrider registreringsgrensen,
og hvilke vilkår som knytter seg til slik registrering.»
Side 157, figur 7.15 Sluttforbruk av elektrisitet 2000–2013
fordelt etter avgiftssats. Det er en feil i fordelingen mellom forbruk
som er fritatt og som er ilagt redusert sats. Den korrekte figuren blir
Figur 7.15 Sluttforbruk av elektrisitet
2000–2013 fordelt etter avgiftssats. TWh
Elektrisitetsforbruk
[Figur:]
’) Redusert sats fra 1.7.2004
**) Føreløite tall.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
Feilen framkommer også i kommentarene til figuren.
Det er her skrevet «15 pst.» som skal erstattes med «12 pst.», og
«elektrifisering av» som skal erstattes med «ilandføring fra», slik
at den korrekte ordlyden blir:
«Industri mv. som betaler redusert sats med 0,45 øre
per kWh, utgjør i dag om lag 12 pst. av sluttforbruket. På grunn
av ilandføring fra sokkelen har forbruket med redusert sats vokst
kraftig de siste årene.»
I forslag til endring i folketrygdloven under romertall
I foreslås en endring i § 23-3 nr. 3 tredje ledd. Korrekt henvisning
skal være § 23-3 fjerde ledd.
I forslag til endring i merverdiavgiftsloven
under romertall II foreslås en endring i § 14-4 annet ledd. I stedet
for «en forenklet registreringsordning» skal det her stå «forenklet
registreringsordning» (første setning).
I forslag til endring i merverdiavgiftsloven
under romertall II foreslås en endring i § 14-7 tredje ledd. Hele
denne lovteksten skal ikke settes i kursiv. Det er bare bare teksten
«14-4 annet ledd» som skal kursiveres.
I forslag til endring i merverdiavgiftsloven
under romertall II foreslås en endring i § 15-10 fjerde ledd fjerde
punktum. Denne lovteksten avsluttes feilaktig med kolon. Lovteksten
skal avsluttes med punktum.
I forslag til endring i merverdiavgiftsloven
under romertall VII foreslås en overgangsregel. Første avsnitt i
overgangsregelen mangler et avsluttende punktum.
I forslaget til endringer i a-opplysningsloven
har enkelte endringer ved en inkurie falt ut. Ved lovendring 22.
juni 2012 nr. 39 ble det vedtatt flere endringer i folketrygdloven.
Enkelte bestemmelser byttet paragrafnummer, som gjør at det er nødvendig
med en teknisk lovendring i a-opplysningsloven § 13, som inneholder
endringer i folketrygdloven. I forslag til lov om endring i lov
22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses-
og inntektsforhold m.m. skal det i romertall I derfor tilføyes følgende
endringer:
§ 13 nr. 3 endringen av folketrygdloven § 24-3 første ledd endres
til endring av folketrygdloven § 24-2 første ledd.
§ 13 nr. 3 endringen av folketrygdloven § 24-3 annet ledd endres
til endring av folketrygdloven § 24-2 annet ledd.
§ 13 nr. 3 endringen av folketrygdloven § 24-3 tredje til femte
ledd endres til endring av folketrygdloven § 24-2 tredje til femte
ledd.
§ 13 nr. 3 endringen av folketrygdloven § 24-3 sjette ledd endres
til endring av folketrygdloven § 24-2 sjette ledd.
§ 13 nr. 3 endringen av folketrygdloven § 24-4 endres til endring
av folketrygdloven § 24-3 og skal lyde:
§ 24-3.For fastsetting av trygdeavgift
gjelder ligningslovens bestemmelser, se også § 21-16.Fastsetting og innkreving av avgifter
Dersom arbeidsgiveren ikke gir opplysninger om
beregnet arbeidsgiveravgift etter § 24-2 første ledd, eller gir
uriktige eller ufullstendige opplysninger, kan ligningsmyndighetene
fastsette avgiften. For et slikt vedtak gjelder ligningsloven kapittel
9 om saksbehandling, §§ 10-2 til 10-5 om tilleggsskatt, og § 11-2
om søksmål fra det offentlige.
Ved rettslig prøving av avgjørelser etter annet ledd
gjelder ligingsloven § 11-1 tilsvarende.
Den som forsettlig eller grovt uaktsomt gir
eller medvirker til å gi uriktige eller ufullstendige opplysninger,
eller unnlater å levere pliktige opplysninger i forbindelse med
beregning, fastsetting eller endring av arbeidsgiveravgiften, straffes
etter bestemmelsene i ligningsloven kapittel 12.
Departementet kan sette ned eller ettergi arbeidsgiveravgift
dersom det av særlige grunner knyttet til fastsettelsen virker særlig
urimelig å fastholde hele kravet.
§ 13-3 nr. 3 endring av folketrygdloven § 24-6 annet ledd endres
til endring av folketrygdloven § 24-5.
Regjeringen har forslått å fjerne årsavgiften
på campingtilhengere med egenvekt over 350 kg, se forslag til avgift
på motorvogner mv., B. Årsavgift (kap 5536 post 72) § 1. Endringen
nødvendiggjør også en justering av årsavgiftvedtakets § 4 første
ledd, som henviser til avgrensningen i § 1. Denne endringen har dessverre
ikke kommet med. Stortingets vedtak om årsavgift § 4 første ledd
skal lyde:
«Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes med
kr 250. For kjøretøy som nevnt i § 1 bokstav e forhøyes avgiften
med kr 50.»
Oslo, i finanskomiteen, den 8. desember
2014
Marianne Marthinsen | Siri A. Meling |
fung. leder | ordfører |