Oversikten nedanfor viser budsjettforslaget
frå regjeringa i Prop.1 S (2014–2015) for rammeområde 18.
90-poster vert behandla av finanskomiteen utanfor
rammesystemet.
Oversikt over budsjettkapittel
og postar i rammeområde 18
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S (2014–2015) |
| | | |
Utgifter |
Kommunal- og moderniseringsdepartementet |
571 | | Rammetilskudd til
kommuner | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 33 700 000 |
| 60 | Innbyggertilskudd | 115 424 951 000 |
| 61 | Distriktstilskudd Sør-Norge | 396 917 000 |
| 62 | Nord-Norge- og Namdalstilskudd | 1 560 813 000 |
| 63 | Småkommunetilskudd | 963 501 000 |
| 64 | Skjønnstilskudd,
kan nyttes under kap. 572 post 64 | 2 006 000 000 |
| 66 | Veksttilskudd | 393 386 000 |
| 67 | Storbytilskudd | 440 132 000 |
572 | | Rammetilskudd til
fylkeskommuner | |
| 60 | Innbyggertilskudd | 30 259 108 000 |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | 622 092 000 |
| 64 | Skjønnstilskudd,
kan nyttes under kap. 571 post 64 | 624 000 000 |
575 | | Ressurskrevende tjenester | |
| 60 | Toppfinansieringsordning,
overslagsbevilgning | 7 838 700 000 |
| | Sum utgifter rammeområde
18 | 160 563 300 000 |
| | Netto rammeområde
18 | 160 563 300 000 |
Komiteen viser til at forslaget til
disponering av ramme 18 frå komiteens fleirtal, Høgre, Framstegspartiet,
Kristeleg Folkeparti og Venstre, er ført opp under Tilråding frå
komiteen under kapittel 7 i innstillinga. Dette forslaget summerer
seg til kr 160 868 380 000, som er det nettobeløpet som er vedteke
for dette rammeområdet ved handsaminga av Innst. 2 S (2014–2015)
og Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015). Nettobeløpet avviker fra regjeringas forslag
i Prop. 1 S (2014–2015). Sjå tabell 3a.
Komiteen viser til
at medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti ikkje
fremmar forslag innanfor den vedtekne ramma, da dei respektive
opplegga frå desse fraksjonane for disponering av ramme 1 avvik
frå det vedtekne nettobeløpet. Sjå tabell 3a. Det vert vist til
Innst. 2 S (2014–2015), jf. Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015) der
dei alternative budsjettforslaga til Arbeidarpartiet, Kristeleg
Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti
går fram.
Komiteens medlemer frå Arbeidarpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot
forslaget frå fleirtalet til vedtak om løyvingar under ramme 18.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener at en robust og forutsigbar
kommuneøkonomi er viktig for at kommunene skal kunne ivareta sine
oppgaver. Robuste kommuner er også viktig for å styrke lokaldemokratiet. Disse
medlemmer er derfor svært positive til regjeringens forslag
om å øke realveksten i samlede inntekter for kommuner og fylkeskommuner
med 6,2 mrd. kroner, hvorav 4,4 mrd. kroner er økning i frie inntekter.
Budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig
Folkeparti/Venstre styrker kommuneøkonomien ytterligere.
Disse medlemmer viser til at
veksten i frie inntekter blant annet omfatter midler til satsinger
på rus og psykisk helse, helsestasjon- og skolehelsetjeneste, mer
fleksibelt barnehageopptak og opprusting av fylkesvegnettet. Disse
medlemmer viser til at veksten er om lag 1,2 mrd. kroner
høyere enn varslet i kommuneøkonomiproposisjonen for 2015 i samlede
inntekter. Videre er veksten i frie inntekter om lag på linje med
snittet i perioden 2008–2013. Det reelle økonomiske handlingsrommet
for kommunesektoren blir større i 2015 enn det har vært de senere
år.
Disse medlemmer viser til at
ordningen med kommunal medfinansiering av sykehusopphold har ført
til store og uforutsigbare utgifter for kommunene i tillegg til
økt byråkrati. Dette har gjort det umulig for mange kommuner å investere
i forebyggende tiltak. For en del kommuner har utgiftene vært så
høye at det har vært nødvendig å kutte i øvrige tjenester. Disse
medlemmer er tilfreds med at regjeringen foreslår å avvikle
ordningen, og dermed skape en mer forutsigbar økonomisk situasjon
for kommunene. Sammen med en solid vekst i kommunens samlede inntekter
legger dette til rette for en satsing også på forebyggende tjenester.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har varslet at det skal gjennomføres en helhetlig gjennomgang
av inntektssystemet for kommunene som legges fram i kommuneproposisjonen
for 2017. Disse medlemmer viser til at denne gjennomgangen
skal vurdere alle elementene i inntektssystemet og bli sett i sammenheng
med kommunereformen. Disse medlemmer viser også til
at regjeringen har endret praktiseringen av inndelingslova slik
at det er det gjeldende inntektssystemet som danner grunnlaget for
inndelingstilskuddet i 20 år (nedtrapping siste 5 år) for sammenslåtte
kommuner. Disse medlemmer er positive til dette og
viser til at det da er forutsigbart hvilke inntekter kommunene som
inngår i kommunereformen vil få.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen varsler at ulike modeller for tilbakeføring av selskapsskatten
blir vurdert fram mot kommuneproposisjonen for 2016.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen og sitt alternative budsjett hvor det bevilges
3 050 400 kroner mer på rammeområde 18 enn i gul bok.
Disse medlemmer viser til at
kommunene skal løse mange oppgaver i årene som kommer. Sterk befolkningsvekst,
flere eldre, byer som vokser, lokalsamfunn som trenger nye vekstimpulser,
innvandring og klimaendringer er stikkord for noen av de samfunnsendringene
som det norske samfunnet må løse.
Disse medlemmer mener forslaget
til finansiering av kommunene og fylkeskommunene ikke gjenspeiler
dette og mener det regjeringen legger opp til, vil tvinge kommunene
til å kutte i viktige velferdsoppgaver som skole, helse og omsorg.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen ikke har tatt hensyn til at skatteinntektene ligger
an til å svikte med om lag 2,8 mrd. kroner i år, ifølge anslag fra
SSB. Selv om det er utviklingstrekk som også trekker i motsatt retning,
vil det uansett være slik at kommunene vil starte med et stort minus
før de kan begynne å lage budsjett for neste år. Disse medlemmer mener
derfor at skattesvikten for 2014 bør kompenseres, og vil komme tilbake
til dette i forbindelse med nysalderinga av budsjettet for inneværende
år.
Disse medlemmer vil bedre kommunenes evne
til å bygge ut skole og velferdstilbudet til sine innbyggere. Disse
medlemmer understreker at vi må bruke det handlingsrommet
vi har i norsk økonomi til å investere i framtida. Kunnskap og muligheter
for alle må prioriteres framfor usosiale skattekutt. En grunnleggende
forutsetning for et samfunn der velferden kommer alle til gode er
en god kommuneøkonomi.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative
budsjett som legger opp til å bruke de store pengene på de store
oppgavene og som vil øke kommunesektorens inntekter med om lag 3,4
mrd. kroner utover regjeringens forslag, herav 2,3 mrd. kroner i
frie midler.
Disse medlemmer er tilfredse
med at regjeringen har valgt å følge opp Meld. St. 24 – Framtidens
barnehage, hvor det ble lagt stor vekt på å øke kvaliteten i barnehagene. Disse
medlemmer vil samtidig uttrykke stor undring over den beskjedne innsats
for fleksible barnehageopptak, der bevilgningen begrenser seg til
et snitt på to barnehageplasser pr. kommune. Rekordlav vekst i antall
barnehageplasser er i strid med forventningene begge regjeringspartier
ga i Innst. 380 S (2012–2013) i juni 2013, og gjør hverdagen mindre
forutsigbar og utrygg for barnefamiliene, næringsliv og kommuner.
Videre har disse medlemmer merket
seg at småbarnsfamiliene – gjennom økt foreldrebetaling – nå er
forutsatt å skulle bidra til en sosial betalingsprofil som er under
utredning. Dette som erstatning for dagens betalingsforskrift, der
fellesskapet gjennom kommunene skal sørge for redusert betaling
og fritak.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2015 foreslår
å øke antall barnehageplasser og å legge til rette for to årlige
opptak, for å tilby småbarnsfamilier større fleksibilitet. Disse
medlemmer viser samtidig til at vi følger opp lovnadene
om makspris i barnehage. Kompetanse og god bemanning er avgjørende
for god kvalitet i barnehagene, og disse medlemmer støtter
videre opptrapping av den kompetansesatsing som allerede er etablert
i sektoren. Kunnskapsministeren har varslet en gjennomgang av finansieringssystemet
for barnehagene. Disse medlemmer foreslår derfor
at helårsvirkningen av tilskuddet til private barnehager settes
til 96 pst. og at nivået på tilskuddet vurderes når denne gjennomgangen
foreligger.
Som følge av at disse medlemmer foreslår å
videreføre kontantstøtten med satser som gjaldt 1. januar 2014,
foreslås rammetilskuddet økt for å møte antatt etterspørselsvekst
som følge av dette.
Disse medlemmer understreker
at den mest verdifulle ressursen vi har i Norge er menneskene som
bor her. Det gjør utdanning til vår viktigste investering. Vi må
ha utdanningssystem som bygger fremtiden gjennom å sikre alle gode
muligheter. Det begynner med en fellesskole der hele samfunnet møtes,
og som har tid, lærekrefter og rom til å gi hver enkelt en god start
og et solid grunnlag.
Mye er bra i norsk skole, men det er også store
utfordringer som må løses. Disse medlemmer er glad
for at regjeringen fortsetter den rød-grønne regjeringens opptrapping
av etter- og videreutdanningstilbudet for lærerne, men understreker
at dette alene ikke er tilstrekkelig for å ta utfordringene i skolen
på alvor. Det største problemet i skolen er ikke at lærerne mangler
kunnskap, men at de mangler tid. Disse medlemmer ønsker
en større og bredere satsing på skolen, der man gjør tiltak som
vil ha effekt for de elevene som er i skolen i 2015.
Disse medlemmer viser til at
fellesskolen skal lære alle barn å lese, skrive og regne. Ingen
lærer helt på samme måte, eller i samme tempo. Men noen ganger krever
det litt mer enn vanlig undervisning å sikre at hver eneste elev
behersker de grunnleggende ferdighetene. Disse medlemmer vil
sikre at alle elever som ligger under kritisk grense i lesing, skriving
og regning på kartleggingsprøvene i 2. klasse i grunnskolen, kommer
i gang med den ekstra opplæringen som trengs innen fire uker, og
at et lese-, skrive- og regneløft settes i gang fra skoleåret 2015/2016.
Disse medlemmer mener et godt
læringsmiljø ikke bare er viktig for god læring, men også for å
gi alle barn en god plattform i livet. Tilhørighet, og at alle behov
blir sett og hørt er viktig for å forebygge mobbing, så vel som
å legge grunnlaget for god folkehelse.
Disse medlemmer er bekymret for
den manglende satsingen på yrkesfagene. Kunnskapssamfunnet trenger
ikke bare teori, vi er avhengige av dyktige fagarbeidere som kan
ta avansert ny kunnskap i bruk. SSB anslår at om 20 år kommer Norge
til å mangle opp mot 90 000 fagarbeidere. Vi trenger attraktive
yrkesfagtilbud som flere ønsker å søke seg til, men like viktig
er det å sørge for et mer fleksibelt og motiverende yrkesfaglig
utdanningstilbud der flere av dem som begynner på yrkesfag når målet
sitt om en yrkesfaglig utdanning.
Disse medlemmer ønsker en kraftig
styrking av lærlingtilskuddet, for å bidra til at alle som begynner
på yrkesfag skal kunne være sikre på at de får en læreplass. Opplæring
i lærebedrift bør verdsettes like høyt som en skoleplass.
Disse medlemmer ønsker en opptrapping av
utstyret på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, slik at skolene
kan gi elevene realistisk forberedelse på det arbeidslivet som møter
dem når de går ut i lære.
Disse medlemmer minner om at
faglig sterke lærere er en av forutsetningene for en god skole, men
ikke den eneste. Disse medlemmer er bekymret for
at 1 000 av de lærerne som underviser på yrkesfaglige utdanningsprogrammer
i dag ikke fyller kompetansekravene for fast ansettelse. Norge ligger også
an til å mangle 2 000 yrkesfaglærere om bare 5 år.
Disse medlemmer ønsker at bevilgningene til
etter- og videreutdanning ikke bare skal gjelde utvalgte teoretiske
fag, og at yrkesfaglærere også bør være en prioritert gruppe.
I dag mister mange yrkesfagelever motivasjonen når
de møter lite relevante teorifag.
Disse medlemmer mener at helse
må være blant de prioriterte oppgavene innenfor rammen av frie midler
til kommunene. Det viktigste helsefremmende og forebyggende arbeidet
må skje nettopp i kommunene, der folk lever sine liv. En god folkehelsepolitikk
må etter disse medlemmers mening både favne menneskers
fysiske og psykiske helse. Frukt og grønt i skolen, forebygging
gjennom tidlig innsats i barnehager og skolehelsetjeneste, fysisk
aktivitet og mulighet til friluftsliv for alle er viktige tiltak
for å lykkes.
Disse medlemmer vil peke på at
mange får livsstilsrelaterte sykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdommer,
kreft og kols. Flere blir syke som følge av psykiske plager eller
rusmisbruk. Mange sliter med ensomhet, og altfor mange opplever
vold og overgrep i nære relasjoner. Derfor blir det viktig at kommunene
sørger for gode møteplasser med mulighet til sosialt samvær og kulturopplevelser,
samt arenaer hvor folk kan drive med aktiviteter som fremmer trivsel
og er helsebringende. Mange kommuner har hatt stor nytte av å etablere
friskhus og ansette folkehelsekoordinatorer. Med ekstra midler til
kommunenes frie rammer blir slike satsinger mulig for flere.
Disse medlemmer mener at et kvalitativt godt
og variert helsetilbud i kommunen er en forutsetning for å gi likeverdige
og gode tjenester til befolkningen. Med økte midler kan kommunene
gi bedre og tilpasset helsehjelp som bidrar til helhetlige bruker
– og pasientforløp. Forebyggende og helsefremmende lokalsamfunn,
en god primærhelsetjeneste og ressurser som kan ivareta hverdagsrehabiliteringen
er viktige elementer i slike forløp. Disse medlemmer mener
kommunene må sørge for tilstrekkelig med legeressurser i fastlegeordningen
og ansette flere psykologer som kan gi gode lavterskeltilbud til
de mange som sliter. Både ergoterapeuter og fysioterapeuter kan
sørge for hverdagsrehabilitering som blant annet bidrar til at eldre
mennesker kan bo og fungere bra i eget hjem så lenge som mulig.
Disse medlemmer vil understreke
at flere offentlige oppgaver i tiden framover vil måtte løses annerledes
enn før. Innovasjon i omsorgen og bruk av velferdsteknologi vil
kunne bidra til at flere får hjelp, men også at hjelpen blir bedre.
Ved riktig bruk kan dette frigjøre mer tid til nærhet mellom mennesker,
mer trygghet i hverdagen og større muligheter for et mer sosialt
og aktivt liv. Vi vil legge til rette for et omsorgstilbud som i
større grad er tilpasset den enkeltes behov og en omsorgstjeneste
som sikrer eldre et verdig liv, respekt, valgmuligheter, opplevelser
og rett til privatliv. Allerede i vår nære framtid vil eldre mennesker
være mer fortrolig med teknologi enn det som er vanlig blant dagens
eldre. Det vil med andre ord allerede være en teknologikunnskap
og en kultur hos morgendagens eldre for bruk av teknologi som kan
understøtte en fortrolig og naturlig bruk av de teknologiske muligheter
som finnes.
Disse medlemmer mener at kommuner, helseforetak
og offentlige myndigheter sammen må sørge for gode løsninger for
bruk av velferdsteknologi og for IKT-løsninger som gjør at alle
helse- og omsorgsnivåene kan kommunisere med hverandre, til beste
for pasienter og brukere.
Disse medlemmer mener at regjeringens avvikling
av den kommunale medfinansieringen er et skritt i feil retning.
Ved å overføre 5,7 mrd. kroner fra kommunerammen til sykehusrammen
fjerner regjeringen kommunens insentiv til å tenke forebygging og
til å bygge opp tilbud nærmere der folk bor. Intensjonen med denne
økonomiske ordningen var å forebygge godt, slik at pasienter skulle
unngå sykehusinnleggelser for enkelte lidelser og at flere kunne
få et fullgodt tilbud i sin hjemkommune og dermed slippe lang reisevei.
Slik kunne medfinansieringen både gi kommunen en økonomisk gevinst,
og gi gode tjenester nær der folk bor. Disse medlemmer mener
at å fjerne medfinansieringen vil slå negativt ut for kommunenes
helsefremmende og forebyggende arbeid, som må vurderes over tid
og hvor resultatene ikke synes fra et år til et annet.
Disse medlemmer minner om at
samhandlingsreformen dreier seg om å vri innsatsen over til mer
forebygging og tidlig innsats, der dette kan gi like gode eller
bedre tjenester. Ved endring av denne ordningen allerede nå, er
det vanskelig å se de fulle effektene av en slik langsiktig reform.
I tillegg er flere poster som var satt av til forebyggingstiltak
kuttet i helsebudsjettet for 2015 fra regjeringen og bevilgningen
til folkehelse generelt er redusert med 25 mill. kroner for 2015
sammenlignet med fjorårets budsjett. Samlet sett gir dette dårlige
signaler til kommuner som er godt i gang med sitt forebyggende arbeid. Samtidig
mener disse medlemmer at dette er et for stort beløp
til at det kan fjernes fra et år til et annet. Dette skaper uforutsigbarhet
for kommunen, for sykehus og andre aktører. Disse medlemmer ber
regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte om hvordan
dette vil slå ut.
Disse medlemmer viser til at
partiet i sitt alternative statsbudsjett for 2015 foreslår å øke
kommunerammen med 1,9 mrd. kroner til primærkommunene, og at 200
mill. kroner til skolehelsetjeneste og helsestasjoner skal øremerkes
som start på en opptrappingsplan. Med dette vil vi sikre en reell
opptrapping av det forebyggende helsearbeidet blant barn og unge.
For øvrig støtter disse medlemmer regjeringens satsing
på helsestasjoner og skolehelsetjenesten.
Disse medlemmer støtter regjeringens
satsing på rus og psykisk helse. Disse medlemmer er
opptatt av forebygging og ser det som positivt at regjeringen tar
til orde for en ny opptrappingsplan for rusfeltet. Disse
medlemmer merker seg at det satses videre på psykologer
i kommunen. Disse medlemmer støtter dette.
Disse medlemmer viser til at
den første nasjonale Handlingsplanen mot radikalisering og voldelig
ekstremisme ble lagt frem i 2010 av regjeringen Stoltenberg II.
Denne er nå fulgt opp med en ny handlingsplan i 2014, i tråd med
det som var meldt i Prop. 1 S (2013–2014). Det er viktig å ha et
helhetlig og bredt arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme,
og disse medlemmer stiller seg bak behovet for tiltakene
i handlingsplanen.
Disse medlemmer merker seg samtidig
at det står i handlingsplanen at tiltakene «… dekkes innenfor gjeldende
budsjettrammer». Dette innebærer i praksis at det hverken foreligger
nye midler for å intensivere arbeidet mot radikaliseringer, eller
planer om å sette av slike midler. Det er uheldig.
Disse medlemmer merker seg også
at selv om kommunal- og moderniseringsministeren har signert handlingsplanen
på side 5, har han ingen forslag om eller ansvar for tiltak på eget
felt, jf. s. 16. Det er viktig at kommunalministeren understøtter
det lokale forebyggingsarbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme.
Hver enkelt kommune kan ikke overlates til seg selv i dette arbeidet.
Arbeidet mot radikalisering må ha en grad av nasjonal støtte, samtidig
som det har lokal forankring.
Disse medlemmer viser til at
SLT-rådene, som er samarbeidsorganet mellom politi og kommune, og
som i dag jobber med samordning av tiltak for å forebygge ungdomskriminalitet
og rus, er et viktig kontaktpunkt. Disse bør få utvidet mandat,
og dermed også økte midler for å jobbe konkret og forebyggende overfor
unge i, eller på vei inn i, radikaliserte miljøer. I dag får de
13 mill. kroner totalt fra Justis- og beredskapsdepartementet og
Helse- og omsorgsdepartementet. Summen bør totalt komme på 26 mill. kroner,
altså en dobling. I tillegg bør kommunene utstyres med konkretiserte
håndbøker og arbeidsmetoder for å bryte opp radikaliseringsprosesser
og -miljøer, så raskt som mulig.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget i behandlingen av kommuneproposisjonen for 2015 har gitt
sin tilslutning til en omfattende kompetansereform for kommunene,
slik at de kan bli best mulig rustet for å møte fremtidens utfordringer.
Det er mennesker – barnehagepersonell, lærere, sykepleiere og andre
yrkesgrupper – som med sin kompetanse gir oss trygge og gode velferdstjenester.
Ved å satse på de ansatte i kommunen, sikrer man også et høyt nivå på
tjenestene. Disse medlemmer ønsker at kommunene skal
være lærende organisasjoner der faglig påfyll og livslang læring
er en naturlig del av arbeidshverdagen. Satsing på de ansattes kompetanse
vil gi sterkere fagmiljøer og et bedre tjenestetilbud til innbyggerne.
Disse medlemmer mener gjennomføring
av en kompetansereform er avgjørende for fremtidens tjenestetilbud
og velferd i kommunene. Reformen må utformes, gjennomføres og finansieres
i tett samarbeid mellom kommunene, de ansatte og staten.
Disse medlemmer viser til følgende
flertallsmerknad i behandlingen av kommuneproposisjonen for 2015:
«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet,
viser til at satsing på de ansattes kompetanse vil gi sterkere fagmiljøer
og et bedre tjenestetilbud til innbyggerne. Flertallet mener gjennomføring
av en kompetansereform for både små og store, sammenslåtte og ikke
sammenslåtte kommuner, er avgjørende for fremtidens tjenestetilbud
og velferd i kommunene. Reformen må utformes, gjennomføres og finansieres
i tett samarbeid mellom kommunene, de ansatte og staten.
Prinsippene
for kompetansereformen skal være:
Forventning til
arbeidstakerne om at de skal holde seg faglig oppdatert
Forventning
til kommunen som arbeidsgiver om at den skal tilrettelegge for faglig
utvikling og etter- og videreutdanning
Tett kontakt
mellom kommunene og forsknings- og utdanningsinstitusjonene.»
Disse medlemmer viser til at
fylkeskommunen har viktige oppgaver knyttet til blant annet samferdsel,
videregående opplæring og regional utvikling. Frafall fra videregående
opplæring er en av våre største samfunnsutfordringer, og det er
derfor viktig at fylkeskommunen har ressurser og virkemidler for
å kunne løse denne formidable oppgaven. Det er særlig viktig å sette
inn mer innsats på yrkesfag, og sikre nok lærlingeplasser for å
dekke framtidas behov for fagarbeidere. Derfor foreslår disse
medlemmer at 600 millioner av de frie midlene til kommunesektoren
skal gå til fylkeskommunene, og at minst 100 millioner av denne
summen går til å øke lærlingetilskuddet.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har foreslått endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene. Disse
medlemmer er enig i behovet for å oppdatere kostnadsnøklene
for fylkeskommunene, men mener det er store uklarheter knyttet til hvordan
man har kommet fram til det nye inntektssystemet, og er bekymret
over de store kuttene som må tas i de fylkeskommunene som taper
mest på omleggingen. Disse medlemmer mener primært
at det er så store utslag av endringene som regjeringen gjør, at
endringen av kostnadsnøkler burde vært utsatt. Regjeringen burde
ha satt seg ned med fylkeskommunene og kvalitetssikret grunnlaget
før det nye systemet blir vedtatt.
Disse medlemmer vil subsidiært
foreslå en modell for tapskompensasjon for å hindre drastiske kutt
i tjenestetilbudet allerede neste år. Modellen tar utgangspunkt
i at 70 mill. kroner av fylkeskommunenes frie inntekter settes av
til tapskompensasjon, utover regjeringens forslag. Dette forslaget
vil dempe konsekvensene vesentlig for de hardest rammede fylkeskommunene.
Dersom regjeringen ikke kommer med en ny modell for kostnadsnøklene,
så forutsettes denne modellen lagt til grunn også for de neste årene.
Disse medlemmer peker på at valgfriheten til
å bo der man vil er et gode, og at bosetting over hele landet er
en viktig kvalitet ved Norge. For å nå dette målet, og for å sikre
mest mulig verdiskaping med utgangspunkt i våre naturgitte fortrinn,
er det avgjørende med en aktiv næringspolitikk for hele landet. Disse
medlemmer beklager at regjeringen konsekvent kutter i virkemidlene
for næringsutvikling og regional utvikling. Disse medlemmer mener
at Norge fortsatt skal føre en aktiv politikk for vekst i hele landet,
og foreslår derfor å øke de regionale utviklingsmidlene med 300
mill. kroner.
Disse medlemmer viser til Stortingets
behandling av regjeringens forslag til kommunereform i kommuneproposisjonen
for 2015. Arbeiderpartiet har uttrykt støtte til målene for reformen,
men stiller seg ikke bak regjeringens kommunereform slik den er
utformet.
Disse medlemmer er enig i at
alle kommuner bør gå gjennom sine oppgaver og vurdere om man løser
dem godt nok med dagens struktur, eller om man bør slå seg sammen
med én eller flere nabokommuner. Disse medlemmer ser
det som positivt at mange av kommunene har startet denne gjennomgangen.
Norske kommuner har en helt sentral rolle som myndighetsutøver,
samfunnsutvikler og demokratisk arena. Kommunene har derfor stor
betydning for folkelig deltakelse i samfunnslivet, og for identitet
og velferd. Kommunene bidrar til gjennomføringen av det viktige
prinsippet om at beslutningene bør fattes så nært mulig dem det
gjelder. Disse medlemmer mener det er behov for forandringer i
kommunestrukturen, og har tillit til at lokalpolitikerne og innbyggerne
i kommunene selv finner de beste løsningene for å løse framtidens
utfordringer, og vil derfor holde fast på at frivillighet skal være
hovedregelen i spørsmålet om framtidig kommunestruktur.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringen går bort fra flere forslag som Arbeiderpartiet har advart
mot, som for eksempel statlig godkjenning av alle kommunale låneopptak. Disse
medlemmer merker seg samtidig at regjeringen ikke har kommet opposisjonen
i møte på andre innvendinger mot reformen. Disse medlemmer støtter
ikke regjeringens bruk av tvang for å gjennomføre kommunereformen,
med de tidsfristene som er satt. Et uttrykk for det er at fylkesmann
Lars Sponheim ifølge Hardanger Folkeblad 12. november 2014 har gjort
det klart overfor kommunene at «Før sommaren 2016 går det han biletleg
kalla for 'Frivillighetstoget' frå perrongen».
Disse medlemmer viser videre
til at kommunene blir bedt om å avklare framtidig struktur før de
vet hvilke oppgaver de får. Tidspresset kommunene blir utsatt for
fra regjeringens side vitner om manglende forståelse for at det
å slå sammen kommuner er noe annet enn å fusjonere bedrifter. Disse
medlemmer tror ikke at det å sette knappe tidsfrister fremmer
de gode prosessene som vellykkede strukturendringer vil være helt
avhengig av.
Disse medlemmer registrerer at
regjeringspartiene sender ut motstridende signaler når det gjelder
framtidige oppgaver. Disse medlemmer viser til at
det er satt ned et eget utvalg for å se på de framtidige oppgavene
til kommunene, og at en grunnleggende premiss for kommunereformen
fra regjeringens side har vært at kommunene skal få vesentlig flere
og større oppgaver. Samtidig har regjeringen varslet flere grep
som går i motsatt retning. Disse medlemmer viser
til regjeringsplattformen der regjeringen går inn for å fjerne boplikten. Boplikten
er kommunal, dvs. at det er kommunene som bestemmer selv om det
skal være boplikt eller ikke. Ved å fjerne boplikten, fratar regjeringen
kommunene et politisk verktøy for å styre utviklingen i sine lokalsamfunn.
Disse medlemmer mener det er
uheldig at regjeringen begynner å statliggjøre kommunale oppgaver
samtidig som Stortinget er forespeilet å ta stilling til oppgavefordelingen
til våren. Disse medlemmer mener at Stortinget må
ta stilling til spørsmålet når kommunereformen skal behandles i
Stortinget våren 2015.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget tar stilling til hvorvidt skatteinnkrevingen
skal være en statlig eller kommunal oppgave, i forbindelse med den
varslede gjennomgangen av kommunenes oppgaver våren 2015.»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
peke på at det er kommunene som utfører og forvalter mange av velferdsordningene
i Norge. Kristelig Folkeparti vil legge til rette for et levende
folkestyre lokalt og regionalt, der de folkevalgte kan utnytte sin
lokalkunnskap til beste både for innbyggerne og det lokale næringslivet.
Kommunene må sikres et inntektsgrunnlag som gir forutsigbarhet,
opprettholdelse av bosettingen og gode velferdstjenester til innbyggerne.
Overføring av nye oppgaver til kommunene må følges av tilstrekkelig med
økonomiske midler. Det må være en sammenheng mellom det økonomiske
handlingsrom kommunene gis og de oppgaver de skal utføre. Hvis så
ikke er tilfelle vil kommunene ikke være i stand til å gi gode nok
tjenester til innbyggerne og å tilfredsstille de forventninger innbyggerne
har.
Dette medlem har merket seg at
budsjettforslaget er godt i samsvar med de rammer som ble lagt til
grunn i kommuneproposisjonen. Mange kommuner vil likevel ha en stram
økonomi og vil få problemer med å innfri i forhold til de målsettinger
som settes fra statlig hold.
Dette medlem vil peke på at omleggingen
til nytt inntektssystem for fylkeskommunene skjer for raskt og får
store konsekvenser for enkelte fylker. Det synes særlig å slå uheldig
ut for fylker med mange båt- og fergeruter og spredt bosetting.
Dette fører til at noen fylkeskommuner raskt får stor reduksjon
i inntektene sine. Særlig vil fylker som Sogn og Fjordane, Nordland
og Troms komme dårlig ut. Dette skyldes i hovedsak fergesamband,
anbudsinngåelser og ellers særlige ulemper som fylkene har. Det
har skjedd en betydelig kostnadsøkning for båt- og fergeruter og
trenden ser ut til å fortsette. Kristelig Folkeparti foreslo i sitt
alternative budsjett å sette av 200 mill. kroner til tapskompensasjon
til fylkeskommunene i denne sammenheng i 2015 og vil følge utviklingen
også i de nærmeste årene. Dette medlem viser videre
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo
å øke lærlingetilskuddet med 5 000 kroner som innebærer en bevilgningsøkning
på 98 mill. kroner. Samlet foreslås det derfor i det alternative
budsjettet å øke rammene til fylkeskommunene med 298 mill. kroner.
Dette medlem viser til at regjeringen
ikke har lagt opp til at de kommunene som nå får redusert arbeidsgiveravgift,
skal få beholde denne gevinsten. Kristelig Folkeparti har i sitt
alternative statsbudsjett satt av 50 mill. kroner til disse kommunene
slik at de kunne fått beholde mesteparten av denne utgiftsreduksjonen.
Dette medlem vil peke på at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo økt kontantstøtte
og to barnehageopptak i året. Samtidig ble det foreslått endringer
vedrørende tidspunkt for økt makspris, økt inntektsgrense for differensierte
barnehagepriser og flere ansatte i barnehagene. Det ble også foreslått
forebyggende tiltak for barn, unge og familier i kommunene og styrking
av barnevernet i Oslo. Samlet innebærer dette økte rammeoverføringer
til kommunene på 820,5 mill. kroner.
Dette medlem vil peke på at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett også foreslo å øremerke de
økte bevilgningene til økt bemanning i helsestasjonene og skolehelsetjenesten
på 100 mill. kroner samt den økte satsingen på rus og psykiatri
i kommunene på 200 mill. kroner. Dette skjer ved overføring fra
kommunerammene.
Dette medlem har merket seg at
regjeringen i budsjettet foreslår å øke innslagspunktet for kommunenes
refusjon for utgifter til særlig ressurskrevende tjenester. Kristelig
Folkeparti gikk i sitt alternative budsjett imot denne inntektsøkningen.
Det ble også foreslått en gradvis økt aldersgrense for refusjon
for slike tjenester, ved å starte med 67-åringer i 2015. Samlet
innebar dette en bevilgningsøkning til slike tjenester på 284 mill.
kroner.
Dette medlem viser for øvrig
til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at kommunesektoren er gitt ansvar for å tilby innbyggerne våre
viktigste velferdsytelser, som skole, omsorg, sosiale tjenester
og hoveddelene av samferdsel og kulturtiltak. Kommunesektoren er
også en hovedarena for folks deltakelse i samfunnsformingen. Folkestyret
er under økende press. Sentralisering av makt gjennom rettsliggjøring
og regelstyring fører makt fra det lokale til det sentrale. EØS-avtalen bidrar
til svekket folkestyre gjennom at EU-regelverk tas inn i norsk lovgivning
og regelverk.
Dette medlem understreker Senterpartiets vilje
til å sikre en fordelingspolitikk som gir like muligheter grupper
i mellom og distrikter i mellom. Senterpartiet ønsker å styrke lokaldemokratiet
gjennom å ha en høy terskel for statlig øremerking, rettighetslovgivning
og regelstyring i styringen av kommunesektoren. En størst mulig
del av de kommunale inntektene skal være frie inntekter som underlegges lokal
prioritering.
Dette medlem mener regjeringens
opplegg til kommunereform ikke tar hensyn til hva som er de viktigste
vilkårene for et styrket folkestyre og lokaldemokrati. Ambisjonene
om etablering av færre og større kommuner, om nødvendig ved bruk
av tvang, kommer i konflikt med hensynet til at det er innbyggerne
og lokale folkevalgte organ som forvalter lokaldemokratiet. Senterpartiet
mener frivillighet må ligge til grunn for sammenslåing av kommuner
og at innbyggerne må høres gjennom lokale folkeavstemminger. Senterpartiet
mener dessuten at kommunereformens ide om at stordrift gir bedre
og billigere tjenester, er feil og savner dokumentasjon fra regjeringens
side.
Dette medlem viser til at kommunesektoren for
2014 vil få et tap i skatteinntektene på mer enn 2 mrd. kroner i
forhold til forutsetningene som kommunerammene for inneværende år
bygger på. Regjeringen har beregnet skattetapet til 2,1 mrd. kroner, mens
Kommunesektorens organisasjon (KS) viser til at de siste prognosene
viser høyere skattetap. Senterpartiet mener det vil være nødvendig
å kompensere kommunene for dette skattetapet og vil komme tilbake
til dette i nysalderingen for 2014.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
i sitt alternative budsjett samlet sett har økt inntektsrammene
for kommunene og fylkeskommunene med 3,7 mrd. kroner. Dette er nødvendig
for å gi kommunesektoren mulighet til å videreføre nivået på tjenestetilbudet
fra 2014 i tillegg til å løse nye og høyt prioriterte oppgaver.
Regjeringens opplegg vil føre til at ny oppgaver må løses gjennom
å kutte i bevilgningene til eksisterende, som omsorg og skole. Dette
er etter Senterpartiets mening ikke forsvarlig.
Dette medlem viser til at regjeringen
sier den har startet arbeidet med å avvikle den muligheten til interkommunalt
samarbeid som ligger i samkommunemodellen. Det vises til at denne
modellen benyttes av et fåtall kommuner i dag, noe som etter regjeringens
vurdering viser at modellen oppleves som mindre relevant
for kommunene. Dette medlem er enig i at samkommunemodellen
ikke bør utvikles til å være den hyppigst brukte organiseringen
av interkommunale samarbeid, men modellen er egnet til å løse samarbeid
på enkelte områder, noe som har vært tilfelle bl.a. i Namdalsregionen. Dette
medlem viser til at regjeringens generelle argumentasjon
mot interkommunale samarbeid ikke har støtte i Stortinget og beklager
at regjeringen ønsker å svekke samarbeidsalternativene kommunene
kan benytte seg av.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre fremmer et eget alternativt statsbudsjett for 2015, jf.
Innst. 2 S (2014–2015). Venstres alternative statsbudsjett tar utgangspunkt
i budsjettforslaget fra regjeringen, jf. Prop. 1 S (2014–2015).
Dette medlem viser til at kommuner
og fylkeskommuner er selvstendige folkevalgte forvaltningsnivåer,
som har ansvaret for grunnleggende velferdstjenester som skole,
barnevern og helse- og omsorgstjenester. Dette medlem er
derfor opptatt av at kommuner og fylkeskommuner sikres gode rammevilkår
og at det lokale selvstyret respekteres gjennom en betydelig økning
i frie inntekter.
Dette medlem viser til at Venstre
vil styrke lokaldemokratiet ved å flytte makt fra staten til lokale folkevalgte
organer, og på den måten gi borgerne økt innflytelse over egen hverdag.
I tillegg vil vi ha en ny kommunestruktur som gir større kommuner
med større ansvar enn i dag, spesielt innen velferdstjenester og
helsevesen. Dette vil gi mulighet for behandling, pleie og omsorg
i folks nærmiljø. Større kommuner vil være bedre i stand til å bygge
nødvendige fagmiljøer.
Dette medlem viser til at det
lokale selvstyret innskrenkes stadig mer av statlig detaljstyring
og taper terreng overfor statlige forskrifter, rundskriv og stortingspolitikeres
trang til å blande seg opp i små ting.
Dette medlem viser til Venstres
utgangspunkt om at desentralisering av makt og myndighet er en aktiv
distriktspolitisk handling. Venstres politikk for kommunestruktur,
næringsutvikling, landbruk, samferdsel og kommunikasjon, kunnskap
og helse – for å nevne de mest sentrale politikkområdene – er innrettet
med sikte på å styrke og myndiggjøre lokale samfunn og distriktssentre,
og gjøre det mulig å bo og leve over hele landet.
Dette medlem viser til at Venstre
gjennom flere år har arbeidet målrettet for å redusere fattigdom,
særlig den som rammer barn. Dette medlem viser til
at det i dag er store forskjeller fra kommune til kommune når det
gjelder satsene for sosialhjelp og hvorvidt kontantstøtte og barnetrygd
regnes inn i inntektsgrunnlaget. Paradokset er at forskning viser
at lave sosialhjelpssatser gir flere langtidsbrukere, mens høye
sosialhjelpssatser hjelper vanskeligstilte videre i livet. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett
2015 hvor det settes av 450 mill. kroner til opptrapping til en
nasjonal minstenorm for sosialhjelp med virkning fra 1. januar
2015. Dette medlem mener med dette å øke de veiledende
satsene i sosialhjelpen med 10 pst. eller tilsvarende en økning
på ca. 850 kroner pr mnd. for en enslig sosialhjelpsmottaker med
ett barn.
Dette medlem er kjent med at
flere undersøkelser viser at barn fra ressurssvake familier har
store fordeler av å gå i barnehage og at det er vist store positive
langtidseffekter på utdanning og yrkesdeltakelse av barnehage. Dette
medlem vil understreke at disse effektene er klart størst
for barn som kommer fra hjem der utdanningsnivået er lavt, og der
familien har andre psykososiale utfordringer.
Det er også foreldre med lav utdanning og inntekt som
benytter barnehage minst. For å skape like muligheter mener derfor dette
medlem at det må arbeides målrettet for at særlig barn fra
mindre ressurssterke hjem går i barnehage. Dette medlem mener
det også vil bedre barnas læring i skolen, øke andelen som fullfører
videregående skole, øke andelen som tar høyere utdanning.
Dette medlem mener at et viktig
tiltak for å skape like muligheter også for barn i lavinntektsfamilier
er å differensiere oppholdsbetalingen i barnehagen og innføre gratis
kjernetid for barn fra lavinntektsfamilier, slik at det ikke er
økonomien som avgjør om hvorvidt et barn går i barnehage. Dette medlem viser
til at dette i tillegg til videreutdanning av barnehagepedagoger
er blant hovedprioritetene på barnehageområdet i kommende års statsbudsjett. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor
det settes av 51 mill. kroner til gratis kjernetid for 4–5-åringer,
som skal følge samme inntektsgrense som regjeringen innfører for
redusert oppholdsbetaling for lavinntektsfamilier. Dette medlem mener
videre at den reduserte satsen på oppholdsbetalingen i barnehagen
skal innføres fra 1. januar 2015 og ikke 1. august 2015 som regjeringen
foreslår. Dette medlem viser til Venstres alternative
statsbudsjett hvor det settes av 136 mill. kroner til dette. Dette
medlem er ikke enig i regjeringens økning av oppholdssatsene
i barnehagen på 100 kroner per måned for alle barn, utover normal pris-
og lønnsvekst. Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det settes av 155,5 mill. kroner
til redusert oppholdsbetaling for alle barn i barnehage.
Dette medlem viser til at de
aller fleste barn i dag går på en skolefritidsordning og at dette
også er en viktig arena for inkludering og sosialt felleskap, men
at mange ikke har råd til å betale oppholdsbetalingen. Dette
medlem ønsker derfor å differensiere oppholdsbetalingen
på skolefritidsordningen på samme måte som for barnehager og viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2015 hvor det settes
av 75 mill. kroner til dette. Dette medlem viser
forøvrig til at det i Venstres alternative budsjett for 2015 er
en omfattende satsing på barnehager, og at den samlede satsingen
på barnehager og skolefritidsordning er i underkant av en mrd. kroner.
Dette medlem mener at å inntektsgradere oppholdsbetalingen
i både barnehage og SFO og å innføre gratis kjernetid for lavinntektsfamilier
er gode målrettede tiltak for å bekjempe fattigdom. Dette
medlem vil understreke at dette bare er noen få av alle
Venstres tiltak for å redusere fattigdom i barnefamilier, og viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det settes av 74 mill.
kroner for å gi alle 4 og 5 åringer i asylmottak rett til en barnehageplass
under ramme 6. Det vises for øvrig til ramme 2 for nærmere beskrivelse
av barnehageområdet.
Dette medlem viser også til at
egenbetalingen i barnehagene er en medvirkende årsak til den lavere
bruken av barnehager blant lavinntektsfamilier. Det er derfor viktig
å fjerne en slik økonomisk barriere. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det settes av 51 mill.
kroner til å innføre gratis kjernetid i barnehage på for eksempel 20
timer per uke for å gi også disse gruppene et reelt tilbud.
Dette medlem ønsker også å videreføre
og utvide ordningen med å tilby gratis kjernetid til alle barn i
bydeler med stor innvandrertetthet.
Dette medlem mener at det er
svært viktig å arbeide målrettet med kvaliteten i barnehager parallelt
med arbeidet for full barnehagedekning. Dette medlem viser
til at Venstre foreslår å avvikle kontantstøtten og at det vil føre
til økt behov for barnehageplasser i kommunene. Dette medlem viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det settes av 156 mill.
kroner til 1 750 nye barnehageplasser, i tillegg vises det til ramme
2 i denne innstillingen hvor barnehager omtales nærmere og det viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det settes av 177 mill. kroner
til videreutdanning av barnehagepedagoger som en viktig tiltak for
å heve kvaliteten.
Dette medlem viser til at skolehelsetjenesten mange
steder har for dårlig kapasitet. Skolehelsetjenesten er en god,
forebyggende og samfunnsøkonomisk billig måte å gi helseråd og tjenester
til barn og ungdom på. Mange unge har i dag mange utfordringer utenom
det som har med selve undervisningssituasjonen å gjøre, og behov
for råd, veiledning og støtte på mange ulike områder. Det er mange
barn og unge som sliter med psykiske og fysiske vansker, og problemer
i hjemmesituasjonen, og som bør møtes på lavest mulig nivå av trygge
kompetente voksne. Dette medlem mener at mange mindre
utfordringer kan løses tidlig, og at skolehelsetjenesten har en viktig
forebyggende rolle. Dette medlem mener det forebyggende
arbeidet som skolehelsetjenesten utfører er svært viktig, og mener
det er nødvendig med en sterk styrking av tjenesten. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det
settes av 163 mill. kroner til 250 nye helsesøsterstillinger i skolehelsetjenesten.
Dette medlem mener helsestasjonene
står en særlig gunstig posisjon til å være en støtte for småbarnsforeldre.
Helsestasjonene er den offentlige tjenesten som kommer tettest og
tidligst i kontakt med barn og deres foreldre og kan oppdage og
eventuelle støttebehov tidlig. Dette medlem viser
i den forbindelse til at det er lite uenighet i fagfeltet på de første
leveårenes betydning for hjernes utvikling og derigjennom hvilke
forutsetninger barnet får for å lykkes videre i utdanningsløpet
og videre inn i voksenlivet. Dette medlem mener at
ny forskning på barns utvikling gjør det helt nødvendig å satse
langt tyngre på forebygging enn før, og mener det både vil gi det
enkelte barn en høyere livskvalitet og føre til store samfunnsøkonomiske
besparelser. Dette medlem mener det er behov for
en nasjonal opptrappingsplan for helsestasjonene og viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det settes av 163 mill. kroner til
250 nye stillinger ved helsestasjonene som en begynnelse. Dette
medlem mener helsestasjonene på kort sikt bør ha gode muligheter
for å drive oppsøkende virksomhet og tilby foreldreveiledningskurs
og annet forebyggende arbeid. På den måten mener dette medlem at
vi unngår at små utfordringer får utvikle seg til alvorlige problemer, noe
som vil avlaste det øvrige hjelpeapparatet.
Dette medlem viser til at det
er bred politisk enighet om at barnevernet skal styrkes, og at en
systematisk opptrapping av den kommunale barneverntjenesten er nødvendig.
Det er det kommunale barnevernet som først møter barnet og derfor
mener dette medlem at det kommunale barnevernet må
sikres gode rammebetingelser. Dette medlem mener kommunene
må få et mer helhetlig ansvar for barnevernet og er av den oppfatning
at en gradvis overføring av Bufetats oppgaver regionalt til kommunene må
ses i sammenheng med kommunereformen og opprettelsen av større og
mer robuste kommuner. Dette medlem støtter regjeringens
styrking av Bufetat i dette statsbudsjettet, fordi flere barn trenger institusjonsplasser,
forsterkede fosterhjem og andre tiltak. Dette medlem mener
at ettervern må utgjøre en viktig og avgjørende del av et helhetlig
barnevern. I dag er ettervernet både mangelfullt og tilfeldig. Dette
medlem mener det er uheldig at barn ikke har en sterkere
rett til ettervern. Dette medlem viser til at det
er store variasjoner og ulik praksis i kommunene og store forskjeller
på hvor mye ressurser kommunene bruker på ettervern. Dette
medlem viser til at barnevernet har som funksjon å utøve
et offentlig foreldreskap. Dette medlem mener samfunnet,
når de ikke tilbyr et godt nok ettervern, forventer at barnevernsbarn
skal klare seg bedre under langt dårligere betingelser enn annen
ungdom. Dette medlem mener det må jobbes systematisk
for å styrke ettervernet og viser til Venstres alternative statsbudsjett
hvor det settes av 100 mill. kroner til den kommunale barnevernstjenesten.
Totalt styrkes den kommunale barnevernstjenesten med 168 mill. kroner
i Venstres alternative budsjett sammenlignet med regjerings budsjettforslag. Dette
medlem viser også til ramme 2 i Venstres alternative statsbudsjett,
hvor det settes av 15 mill. kroner for å styrke samarbeidet mellom
barnevern og skole for å sikre barnevernsbarn et godt utdanningsløp.
Dette medlem viser til at regjeringen
har lagt fram en ambisiøs plan om at det norske samfunnet skal være
universelt utformet innen 2025. For å oppnå dette må eksisterende
bygg, anlegg, uteområder m.m. oppgraderes. Dette medlem mener
det er viktig at undervisningsbygg prioriteres høyt. Dette medlem mener
at universell utforming er et gode for alle og en helt nødvendig
forutsetning for at funksjonshemmede barn og ungdom skal få samme
mulighet som andre til å gå på nærskolen, og til å velge fag og
skoler etter interesser og evne. Dessverre viser det seg at svært
mange av landets undervisningsinstitusjoner i stor grad er utilgjengelige
for funksjonshemmede, og at svært mange av grunnskoler og videregående
skoler har betydelige mangler. Dette medlem mener
det må satses betydelig på å øke tilgjengeligheten i eksisterende
bygningsmasse om vi i en overskuelig framtid skal nå målet om et
samfunn som gir likeverdige muligheter for alle. Dette medlem viser
til at det vil koste kommunene 1,8 mrd. kroner for en universell
utforming av alle undervisningsbygg innen 2025 og tilsvarende 900
mill. kroner for fylkeskommunene. Det er etter dette medlems syn
en helt nødvendig investering, og det haster med å komme i gang. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor
det settes av 247 mill. kroner til universell utforming av undervisningsbygg. Dette
medlem mener det er uheldig at regjeringen i sitt budsjettforslag
hever kommunens egenandel med 37 000 kroner utover lønns- og prisvekst
for utgifter de har i forbindelse med personer med særlig store
hjelpebehov under 67 år. Antallet ressurskrevende brukere er økende
og vil utgjøre en betydelig utgift på kommunenes budsjetter i årene fremover,
noe som kan gå utover annen tjenesteproduksjon. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det settes av 220 mill.
kroner for å holde egenandelen på dagens nivå.
Dette medlem er positiv til at
regjeringen i større grad behovsprøver stipendene i videregående opplæring
slik at de treffer de elevene som trenger det mest. Dette
medlem mener dagens ordning med ikke-behovsprøvd stipend
i videregående opplæring skal erstattes med et behovsprøvd stipend
på inntil 750 kroner i måneden. Dette medlem viser til
at dagens ordning slår særlig uheldig ut for elever på bygg- og
anleggsteknikk og vil foreslå at det ikke-behovsprøvde stipendet
på bygg- og anleggsteknikk økes til 7 000 kroner årlig. Dette
medlem viser til forslaget om ny ordning i Venstres alternative statsbudsjett.
Dette medlem viser til at det
i år var 25 100 søkere til læreplass, men at 10 600 ungdommer enda ikke
har fått godkjent lærekontrakt. Dette medlem understreker
at opplæring i bedrift er viktig for å kunne gi ungdom den kompetansen
de har behov for i yrkeslivet. Dette medlem er bekymret
for at mangelen på læreplasser er med på å øke frafallet fra videregående
opplæring. For å løse denne utfordringen mener dette medlem det
er nødvendig med et bredt spekter av tiltak for å stimulere bedrifter både
i privat og offentlig sektor til å ta inn flere lærlinger. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor
det settes av 80 mill. kroner til å øke lærlingtilskuddet med 15 000
kroner per ny lærlingekontrakt.
Dette medlem viser til at det
i kommuneproposisjonen for 2015 ble det lagt frem en ny kostnadsnøkkel
for fylkeskommunene, som medfører en omfordeling av inntekter mellom
fylkeskommunene. For fylkeskommunene som taper mest på omleggingen
har regjeringen foreslått en tapskompensasjonsordning over fem år,
som i budsjettforliket ble styrket med 60 mill. kroner årlig.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor 4,25 pst. av selskapskatten omgjøres
fra statlig til kommunal skatt. Dette medfører en styrking av kommuner
med et relativt sett høyere andel private arbeidsplasser.
Dette medlem viser til den fremforhandlede avtalen
mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre
og Fremskrittspartiet av 21. november 2014. Venstres stortingsrepresentanter vil
stemme subsidiært for den avtalen dersom ikke Venstres forslag til
alternativt statsbudsjett får flertall. Som følge av denne avtalen
fremmer ikke Venstre alternative forslag til bevilgninger
i denne innstillingen, men redegjør for våre primærposisjoner under
de ulike kapitler og poster under.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at kommunene har ansvar for grunnmuren i skole, velferd og demokrati.
Et moderne samfunn skal gi god kvalitet på skoler og omsorg, sikre
barnehageplass og godt barnevern, gi gode kulturtilbud, ta sitt
klima- og miljøansvar, og være en god samarbeidspartner og tilrettelegger
for næringslivet. Dette medlem understreker at dersom
kommunesektoren skal klare alle oppgavene sine godt, er god økonomi
viktigere enn størrelsen. Dette medlem mener kommunesektoren
må få en større andel av totaløkonomien og pengene må fordeles rettferdig
over hele landet.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 hvor kommunesektorens
økonomi blir vesentlig styrket. Dette er et verdivalg der fellesskapet
og barnehage, skole og helse- og omsorgstjenester settes foran skattelette
til de mest velstående. Kommunesektorens frie inntekter må økes
betydelig slik at tilbudet i barnehagen, skolen og eldreomsorgen,
og andre helse- og omsorgstjenester, kan bedres.
Dette medlem mener den store
forskjellen mellom partiene handler om hvor høyt man vil prioritere
velferd. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti
setter verdien av en god skole, kamp mot fattigdom og god omsorg
høyest. Det er ikke skoleeleven, hjelpepleieren eller bestemor som
er for dyr. Det som mangler, er vilje og evne til å prioritere det
som er viktigst.
Dette medlem viser videre til
at regjeringen forutsetter at flere nye oppgaver skal løses innenfor foreslått
ramme, noe som i mange kommuner ikke er mulig.
Dette medlem mener dagens regjering
fører Norge i feil retning. Velstanden til dem som har mest, øker.
Samtidig vil barns barnehagetilbud, barns skoletilbud og eldreomsorgen
bli dårligere i mange kommuner fordi regjeringens forslag i sum
er for lite til å ha god kvalitet og tilstrekkelig omfang i velferden
i mange kommuner. Dette medlem er uenig i dette verdivalget.
Dette medlem viser derfor til
at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett har
prioritert en kraftig økning i kommuneøkonomien og totalt styrker
kommunesektoren med om lag 5 mrd. kroner mer enn regjeringens forslag.
Sosialistisk Venstreparti vil øke kommunenes frie inntekter med
over 3,7 mrd. kroner utover regjeringens forslag. I tillegg kommer
øremerkede midler til kommunenes arbeid med rus og psykiatri, økning
og øremerking av midler til helsestasjons- og skolehelsetjenesten
og til aktivitetsstøtte til barnefamilier. Sosialistisk Venstreparti
øker de frie inntektene til fylkeskommunene med om lag 0,5 mrd.
kroner.
Dette medlem er enig i at veksttilskuddet
må økes, men foreslår at de finansieres som et påslag til de kommunene
det gjelder uten uttrekk av ramma for alle kommunene.
Dette medlem mener Sosialistisk
Venstrepartis kommunesektorsatsing vil gi muligheter til å styrke
tilbudet til innbyggerne der de bor. Det vil sikre gode og moderne
offentlige fellesløsninger. Kommunene er avgjørende viktige for
å sikre at folk kan bo og drive næringsvirksomhet der de selv ønsker. Dette
medlem mener at inntekter og utgifter må utjevnes sterkere
mellom rike og fattige kommuner og at dette er nødvendig for å sikre
likeverdige tilbud over hele landet. Dette medlem er
sterkt uenig med regjeringen i dreiningen mot mindre utjevning, svekkelse
av distriktsprofilen og det store presset som nå legges på å få
slått kommuner sammen. Dette medlem konstaterer at
regjeringen og samarbeidspartiene er mer opptatt av å tegne nye
kommunekart, enn av å sikre økonomien og kvaliteten i velferd, omsorg
og skole. Dette medlem støtter frivillig kommunesammenslåing
og kan ikke se at regjeringens planer og prosess rundt kommunereform er
noe godt utgangspunkt for mer demokrati og bedre velferd.
Dette medlem mener at regjeringen
fører en politikk hvor omstilling og effektivitet forveksles med
privatisering, og hvor målet er å legge til rette for at omsorg
skal bli satt ut på anbud. Dette medlem mener dette
er feil bruk av fellesskapets midler. Det vil ikke sikre kvaliteten
på velferd og omsorg, og heller ikke sikre at pleietrengende faktisk
får den hjelpen som de trenger av kommunene eller at fellesskolen
blir så god at ingen føler behov for å velge seg vekk fra den.
Dette medlem mener offentlige
oppgaver løses best når de ansatte har tid og mulighet til å bruke sitt
faglige skjønn i arbeidet sitt. Mange ansatte opplever i dag at
deres faglige handlingsrom begrenses av byråkratiske krav eller
markedsprinsipper som griper inn i deres arbeidshverdag. Tiden den
ansatte bruker i møtet med eleven, pasienten eller andre innbyggere,
blir spist opp av andre og mindre viktige oppgaver – enten det er
i skolen, i barnehagen, i helsevesenet, i politiet eller i Nav.
Dette medlem mener tiden er inne
for en tillitsreform, der de ansattes faglige handlingsrom styrkes
på bekostning av markedsprinsipper og byråkratisk kontroll. Dette
medlem sier nei til privatisering av offentlige tjenester,
og vil redusere antall mål og rapporter i det offentlige. Grunnbemanningen
i det offentlige må styrkes, slik at de ansatte får bedre tid til
sine kjerneoppgaver. God kommuneøkonomi er avgjørende for å nå dette
målet.
Dette medlem viser til behovet
for omstillingsarbeid for å gi innbyggerne best mulig velferd og
de ansatte et godt arbeidsmiljø med mindre sykefravær og utstøting.
Utviklingsarbeidet må skje i nært samarbeid med de ansatte og deres
organisasjoner. Omsorgs- og opplæringsoppgaver er ikke en vare som
kan settes ut på anbud, på linje med kjøp av inventar. Arbeidstakernes
lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår må ikke svekkes som følge av
konkurranseutsetting av offentlige tjenester eller samarbeid med
frivillig sektor.
Dette medlem mener ideelle organisasjoner er
et nyttig supplement til det offentlige tilbudet. Mange ideelle
aktører har lang erfaring, høy kompetanse og stort engasjement,
og kan både bidra med nye løsninger og være en pådriver for utvikling
i det offentlige tilbudet. Sosiale entreprenører kan bringe med
seg erfaringer og perspektiver som vil supplere og fornye det offentlige
tilbudet.
Dette medlem viser til at kommersialisering og
privatisering kan medføre hemmelighold og at viktige kvalitetsindikatorer
ikke er offentlig tilgjengelig med begrunnelse i bedriftshemmeligheter. Dette
medlem vil også minne om at private institusjoner i dag
ikke har krav om å følge forvaltningsloven, offentlighetsloven og
arkivloven på samme måten som offentlige institusjoner. Dette
medlem viser også til at private institusjoner kan unnlate å
delta i kommunale eller statlige satsinger og felles brukerundersøkelser. Dette
medlem mener åpenhet rundt mangfoldet av metoder, innovasjon
og nyskapning vil kunne bidra til videreutvikling av tjenestetilbudet,
mens manglende åpenhet og ansvar på like vilkår med det offentlige,
kan påvirke rettssikkerheten for innbyggere som bruker tjenestene
hos private
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag
som, uavhengig av kommunal eller ikke-kommunal drift, sikrer full
åpenhet rundt sentrale kvalitetsindikatorer, herunder bemanningssituasjonen,
ved tjenester kommunene har ansvaret for, samt at sentrale deler
av lovverk som gjelder det offentlige, også gjøres gjeldende for
private institusjoner.»
Dette medlem vil påpeke at en
god kommuneøkonomi er en viktig forutsetning for å tiltrekke seg
og beholde gode arbeidstakere. Behovet for arbeidskraft for å løse
velferdsoppgaver i åra framover vil øke sterkt, og konkurransen
om arbeidskraften øker. Kravene til arbeidsgivere vil øke både når
det gjelder å legge til rette for et godt og interessant arbeidsliv,
og til å kunne følge opp ansatte med videre- og etterutdanning.
Det er nødvendig å ha tilstrekkelig bemanning slik at det ikke oppstår
helse- og belastningsskader.
Dette medlem mener det må lages
bemanningsnormer i omsorg og skole som sikrer nok kvalifiserte ansatte
til å gjøre de viktige jobbene, og viser til egne forslag om økt
lærertetthet i skolen.
Dette medlem vil framheve at
en styrking av kommunesektorens inntekter vil øke sysselsettingen samtidig
som det vil øke arbeidstilbudet. Mange jobber i offentlig sektor
anses blant annet å være attraktive for kvinner, og gjør at de melder
seg på arbeidsmarkedet. Økt sysselsetting gir økt verdiskaping.
Dette medlem vil også understreke
kommunesektorens betydelige ansvar for å rekruttere og beholde seniorer
og mennesker med funksjonsnedsettelser. Videre er det nødvendig
at kommunesektoren tar et større ansvar når det gjelder å være lærebedrift i
yrkesopplæringene og treningsarena for arbeidsledige med behov for
arbeidstrening.
Heldagsskolen er framtidas viktigste reform
for læring, sosial utjevning og folkehelse. Dette medlem viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015
med forslag om å øke lærertettheten i 1.–4. trinn i grunnskolen
til 15 elever pr. lærer og til maks 20 elever pr. lærer i 5.–10.
trinn. Ressursnormen vil sikre lærerne bedre tid til undervisning
og tilpasset opplæring. Videre viser dette medlem til
Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 hvor
det foreslås å innføre frukt og grønt for alle elever, innføre en
halvtime fysisk aktivitet hver dag og et brødmåltid for de minste.
Dette medlem viser til erfaringen
fra regjeringen Stoltenberg II hvor økte midler til skolehelsetjenesten
og helsestasjonene ikke ble øremerket, med den effekt at mye av
midlene ble brukt til andre tjenester. Dette medlem mener
derfor de økte midlene til skolehelsetjenesten og helsestasjonene,
og til styrking av kommunale tjenester til rusavhengige og personer
med psykiske lidelser, må øremerkes, slik det foreslås i Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015. Dette medlem viser
til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett
for 2015 foreslås et stort løft for skolehelsetjenesten slik at
satsingen til sammen blir 395 mill. kroner.
På fylkeskommunenes budsjett foreslår Sosialistisk
Venstreparti i sitt alternative budsjett en styrking på 100 mill.
kroner til å oppfylle elevenes behov for å få lærlingeplass.
Barnehagen er den beste arenaen for lek og læring
for de minste barna.
Dette medlem vil gjeninnføre
makspris i barnehage så barnehagen blir billigere for alle, innføre to
barnehageopptak og bygge flere barnehageplasser, og dette
medlem viser til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative
statsbudsjett for 2015 om dette. Dette medlem viser
også at Sosialistisk Venstreparti foreslår å gi alle barn mellom
1 og 6 år i asylmottak rett til barnehageplass.
Dette medlem ønsker at en større
andel av barnehagene skal drives av kommunene og at behovet for
barnehager i hovedsak skal dekkes i samarbeid mellom kommunene og
nonprofitt drevne barnehager.
Dette medlem viser til at KS
påpeker det urimelige i at de skal forpliktes til å kompensere driften av
private barnehager med dårligere lønns- og pensjonsavtaler enn offentlige
barnehager, som om de hadde kostnader på linje med de kommunale.
Med kommersielle og ikke-kommersielle private aktører
side om side med offentlig drift, der mange har mangslungne organiseringsformer
og intrikate konsernstrukturer framstår barnehagesektoren i dag som
uoversiktlig. Dette medlem viser til at det er dokumentert
at flere kommersielle barnehager tar ut store summer av driften,
ikke som utbytte, men gjennom ulike selskapsstrukturer som på ulike
måter er involvert eiendom og med krysseierskap og at noen av de
største er lokalisert i skatteparadis, slik at de heller ikke bidrar
til felleskapet de får sine inntekter fra.
Dette medlem viser til Telemarksforsknings-rapport
nr. 333 Pensjonskostnad, kapitalkostnad, åpne barnehager, av Lars
Håkonsen og Knut Løyland og Ailin Aastvedt (Tittel: Kommunene kan
spare 1 milliard i overføringer til de private barnehagene). I rapporten
har Telemarksforskning på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet studert
og anbefalt hvordan pensjonskostnader, kapitalkostnader og åpne
barnehager bør håndteres i finansieringsordningen for ikke-kommunale
barnehager. Forslagene de legger fram innebærer en samlet reduksjon
i overføringene fra kommunene til de private barnehagene på ca.
1 mrd. kroner. Dette skriver seg i hovedsak til at pensjonsordningene
i private barnehager er langt dårligere og at dette danner grunnlaget
for at det er mulig å for selskapene å tjene så mye penger på de
rent kommersielle barnehagene. Telemarksforsknings rapport viser
at isolert sett kan en redusere samlet tilskudd til ikke-kommunale
barnehager med anslagsvis 1,3 mrd. kroner i 2012-kroner, penger
de sparer på å ha dårligere pensjonsordninger for sine ansatte og
at disse barnehagene er overfinansiert. Rapporten viser også at
nye barnehager har langt større kapitalkostnader grunnet nyere bygningsmasse
og at det trekker i retning av at kostnadene anslått til 300 mill. kroner
ikke er dekket.
Dette medlem mener dette dokumenterer
at det er grunn til å endre finansieringsmodellen, slik at kommunene
må stille krav om likeverdige lønns- og arbeidsvilkår i private
som i kommunale barnehager.
Dette medlem vil styrke kommunenes
muligheter til å sikre kvaliteten og gode, likeverdige lønns- og
arbeidsforhold i alle barnehager. Sosialistisk Venstrepartis mål
er å innføre en lov tilsvarende den som i dag gjelder for privatskoler
som hindrer eiere å ta utbytte eller verdier ut på andre måter.
Dette medlem vil vise til forpliktelser
i klimaforliket om å redusere klimautslippene og at regjeringen
sektor etter sektor unnlater å følge dette opp. I Stortingets klimaforlik
fra 2012 slås det fast at kommunene kan spille en viktig rolle for
å redusere klimagassutslippene. Videre er det et enormt behov for
klimatilpasninger i kommunene. Til tross for dette inneholder ikke
regjeringen opplegg en egen satsing på dette. Dette medlem viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015
hvor det derfor foreslås at det opprettes en finansieringsordning
for lokale klimatiltak som skal støtte kommuner og fylkeskommuner
i å gjennomføre prosesser for klimavennlig omstilling på til sammen
350 mill. kroner.
I tillegg viser dette medlem til
at Sosialistisk Venstreparti foreslår økning i fylkeskommunenes ramme
med 240 mill. kroner til mer kollektivtrafikk, styrking av KID-ordningen
(kollektivtrafikk i distriktene) og styrking av kollektivtrafikk
i bymiljøpakkene med 1 mrd. kroner.
Dette medlem mener kommunen må
ta et mer aktivt ansvar for å sikre barn i fattige familier muligheter
til å delta i fritid, idrett og kulturaktiviteter. Derfor er det
behov for å sette av mer øremerkede midler til aktivitetsstøtte
til barn og unge som må leve av sosialhjelp i lengre tid. Dette
medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti derfor foreslår
100 mill. kroner til dette i 2015. Videre viser dette medlem til
Innst. 15 S (2014–2015) fra arbeids- og sosialkomiteen hvor Sosialistisk
Venstreparti foreslår å fjerne kommunenes mulighet til å avkorte
sosialhjelpen på en slik måte at de fattigste familiene
i realiteten ikke får verdien av barnetrygd i det hele tatt. Regjeringen
egne beregninger viser at man på denne måten tar 310 mill. kroner
fra de fattigste barnefamiliene. Dette medlem viser
for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett
for 2015 med en lang rekke forslag med bl.a. gratis tannhelse for
mennesker på sosialhjelp, økt barnetrygd, ingen kutt i barnetillegg
og overgangsstønad, økt bostøtte, og mer penger til aktiv oppfølging
og kvalifisering av arbeidsløse og sosialt ekskluderte.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti vil ruste opp eldreomsorgen. Folk skal ha trygge
tjenester, både hjemme og i sykehjem. Da må grunnbemanningen i eldreomsorgen
økes og stoppeklokkene avskaffes. Det må legges til rette for en
tillitsreform der ansatte og eldre selv får utforme best mulig tjenester,
sammen. I Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett
for 2015 foreslås et kvalitets- og tillitsløft i eldreomsorgen på
290 mill. kroner.
Sosialistisk Venstreparti ønsker å innføre et
prøveprosjekt for eldre med de største hjelpebehovene, med et «klippekort»
på en halvtime ekstra hjemmepleie i uka. Halvtimen kan spares opp
til maksimalt tre timer. Dette medlem viser til at
etter at de innførte dette i København, har de fått fantastisk respons fra
de eldre.
Dette medlem viser til foreslåtte
økninger og øremerking av satsing på skolehelsetjeneste, rus og psykiatri
i kommunene i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett
for 2015. Satsingene på sunn mat og mer fysisk aktivitet i skolene
er også et viktig folkehelsetiltak, på samme måte som gratis tannhelse til
mennesker med behov for sosialhjelp er det.
Dette medlem understreker at
alle barn har rett til en trygg og meningsfull oppvekst. En god barndom
varer i generasjoner. Barnevernet tar vare på de mest sårbare og
utsatte barna våre. Alle barn som lever i en vanskelig situasjon
skal få den hjelpen og støtten de har rett på. Det trengs flere
stillinger i barnevernet så barn og familier kan få raskere og riktigere
hjelp.
I sitt alternative budsjett følger Sosialistisk
Venstreparti opp Barnevernsløftet vi startet i regjering med
300 mill. øremerkede kroner til det kommunale barnevernet og 12
mill. kroner til å få raskere saksbehandling i fylkesnemndene, begge
satsingene over familie- og kulturkomiteens budsjett.
De som jobber i barnevernet og ved institusjoner skal
føle seg trygge på jobb. Dette medlem viser til at
Sosialistisk Venstreparti derfor også gir penger til tiltak for
å styrke sikkerheten i barnevernet, med 5 mill. kroner over familie-
og kulturkomiteens budsjett.
Dette medlem viser videre til
Sosialistisk Venstreparti alternative budsjett der det foreslås
økt bevilgning til tilskudd til organisasjoner i barne- og ungdomsvernet
på kap. 854 post 71, der Forandringsfabrikken er tilgodesett med
3 mill. kroner.
Dette medlem mener
at det innenfor utvikling av velferdsteknologi er viktig å satse
bredere enn kun å utvikle trygghetspakker. Lister og Lindås kommune
er blant de 33 pilotkommunene som har kommet langt med å ta i bruk
ny teknologi og nye arbeidsmetoder, slik at innbyggerne får realisere
sine ønsker om å bo lenger hjemme, gjennom økt trygghet og funksjonalitet.
Det er fortsatt stort behov for utprøving. Dette medlem mener
at det er behov for modellkommuner som kan fungere som spydspisser. Det
er stort behov for å utvikle standardisering på nasjonalt nivå for
at flest mulig kommuner kan tilby sine innbyggere gode tilbud ved
hjelp av velferdsteknologi fra 2020. Dette medlem er
bekymret for den nasjonale koordineringen etter at regjeringen har gitt
fylkesmennene ansvaret for å følge opp det nasjonale programmet
for utvikling og implementering av velferdsteknologi 2014–2020.
Videre er det rapportert om et stort behov for å utvikle en norsk
leverandørindustri for bedre å møte behovene for individuell tilpassing.
En aktiv offentlig kulturpolitikk er nødvendig
for at det skal eksistere et bredt kunst- og kulturliv i Norge.
Offentlig kulturpolitikk handler om å sikre mangfold. Kulturpolitikken
er avgjørende for et levende, offentlig og kritisk ordskifte. Dette
medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti derfor viderefører kulturløftet
og bevilger 1 pst. av budsjettet til kultur i sitt alternative statsbudsjett
for 2015.
Bibliotekene er blodårene i det kulturelle systemet
fordi de gjør kunnskap, kultur, litteratur og verdier tilgjengelig
til alle grupper i samfunnet uavhengig av sosiale, økonomiske og
geografiske skillelinjer.
Dette medlem viser til at alle
landets kommuner gjennom folkebiblioteksloven er pålagt å ha et folkebibliotektilbud
for sine innbyggere. For å sikre dette, og sikre at bibliotekene
er i stand til å levere digitale produkter til sine brukere i tiden
som kommer, har Sosialistisk Venstreparti foreslått et femårig nasjonalt
bibliotekløft som i er til behandling i familie- og kulturkomiteen,
jf. Dokument 8:79 S (2013–2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Bård Vegar Solhjell, Torgeir Knag Fylkesnes og Snorre Serigstad
Valen om nasjonalt bibliotekløft. Dette medlem viser
derfor til at Sosialistisk Venstreparti har som et første steg i
dette biblioteksløftet satt av 200 mill. kroner til folkebibliotekene
i sitt alternative budsjett.
For 2014 meldes det om sviktende skatteinntekter
på flere milliarder kroner. Regjeringen har ikke tenkt å gjøre noe
med dette. Dette medlem viser til at for å forhindre
store kutt i skole, barnehage og eldreomsorg, vil Sosialistisk Venstreparti
kompensere dette i nysalderinga for 2014.
Dette medlem viser til at regjeringen
foreslår statliggjøring den kommunale skatteinnkrevingen. Dette
medlem er sterkt uenig i dette. Hvis målet med reformer
er mer oppgaver til kommunene er det ikke troverdig å starte med
og statliggjøring en oppgave som løses godt på kommunalt nivå. Dette medlem viser
til at Norges kemner og kommuneøkonomforbund dokumenterer
at skatteinnkrevingen i Norge er i verdenstoppen, at de kommunale
kemnerne er mer effektive enn de statlige, at lokalkunnskap og nærhet
er vesentlig for gode løsninger også for innbyggerne. De peker også
på at lokale kemnere fanger opp avvik i skatteinngang raskere og
at dette er meget viktig for kommunenes økonomistyring. Dette
medlem viser til at kommunene fortsatt vil måtte kreve inn
penger selv etter en statliggjøring og at en risikerer å tape betydelige
verdier.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre,
viser til merknad i statsbudsjettet for 2014 om at kommunar som
stiller areal til rådvelde for havbruk, skal sitte att med større del
av verdiskapinga lokalt. Fleirtalet er nøgd med at
regjeringa alt har styrka kommunane sin andel av konsesjonsavgifta.
Det er positivt, men hjelper fyrst og fremst dei kommunane som tildeler
nye areal no og kommunar som har vært positiv til oppdrett over
mange år og dermed disponert masse areal nyter ikkje godt av den
ordninga. Fleirtalet er difor positive til at regjeringa
òg vil sjå på dette og vurdere ytterlegare stimulans til kommunar
til å sette av areal gjennom årlege andel av verdiskapinga.
Fleirtalet understreker at ambisjonen
må være å ha ei havbruksnæring med ein effektiv og robust arealstruktur
som best mulig balanserer omsynet til produksjonsvolum, miljø og
sjukdom.
Fleirtalet viser til at i budsjettavtalen
er breibandsatsinga blitt ytterlegere styrka med 60 mill. kroner
på Samferdsledepartementet sitt budsjett kap. 1380 post 71.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at kommunene er grunnmuren
i det norske demokratiet. Kommunene har ansvaret for grunnleggende
velferdstjenester for alle. Disse medlemmer mener
det er viktig at kommunene sikres mulighet til å gi et godt velferdstilbud
og legger til rette for vekst og nye arbeidsplasser i hele landet.
Alle bor i en kommune, og alle vil på et eller
annet tidspunkt i løpet av livet ha behov for mange av de tjenestene
som norske kommuner yter. Disse medlemmer er positive
til at regjeringen vil styrke lokaldemokratiet ved å flytte makt
og ansvar til kommunene. Det betyr at folk flest får økt innflytelse over
sin egen hverdag og sitt eget lokalmiljø.
Disse medlemmer mener at enkeltmennesker
og lokalsamfunn skal ha stor frihet til å ta beslutninger som gjelder
dem selv. Det lokale folkestyret sikrer nærhet mellom folkevalgte
og folk, og bidrar til medbestemmelse, frihet og tilhørighet. Kommunene
utgjør selve fundamentet for det lokale folkestyret og representerer
nærhet, tilhørighet, trygghet og mulighet for innflytelse for befolkningen.
Derfor er det også et mål for disse medlemmer å
legge forholdene til rette slik at det å være lokalt folkevalgt
skal gi muligheter og reell innflytelse.
Disse medlemmer viser til at
kommunesektoren har et selvstendig ansvar overfor sine innbyggere
for å løse grunnleggende oppgaver ved å yte tjenester, drive samfunnsutvikling,
utøve myndighet og være en lokalpolitisk institusjon. Samtidig har
staten et ansvar for å tilby kommunesektoren de rette forutsetninger
for at oppgavene kan løses til det beste for innbyggerne.
Disse medlemmer viser til at
det ikke er praksis for å kompensere kommunesektoren når skatteinntektene
blir lavere enn anslått i saldert budsjett. Tilsvarende får kommunesektoren
beholde skatteinntektene i de årene disse blir høyere enn anslått. Disse
medlemmer legger til grunn at utgangspunktet må være at
man ikke kan beholde gevinsten i det flertall av år hvor veksten
er større enn anslått, og samtidig forvente kompensasjon for det fåtall
av år den blir lavere. Disse medlemmer viser til
at i perioden 2004–2014 har skatteinntektene til sammen blitt 20
mrd. kroner høyere enn anslått i statsbudsjettet. Dette er skatteinntekter
som kommunesektoren har fått beholde. Disse medlemmer mener
kommunenes inntekter for en stor del skal baseres på egne skatteinntekter.
Alternativet er en hundre prosent tilskuddsfinansiert kommunesektor,
noe som ikke er ønskelig. En delvis skattefinansiert kommunesektor
innebærer imidlertid også at svingninger i skatteinntektene, enten
det blir høyere eller lavere enn antatt i det enkelte år, er noe
både staten og sektoren må akseptere. Disse medlemmer viser også
til at KS prinsipielt støttet et slikt syn under budsjetthøringen.
Disse medlemmer viser til at
budsjettavtalen med Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer en vekst
i samlede inntekter på 1,6 mrd. kroner sammenlignet med nasjonalbudsjettet.
Dette innebærer blant annet økte bevilgninger til flere barnehageplasser
med 232,9 mill. kroner, en styrking av helsestasjoner og skolehelsetjenesten
med 70 mill. kroner, økte bevilgninger til barnevernet i Oslo med
10 mill. kroner, samt 60 mill. kroner for å styrke tapskompensasjonsordningen
for endringer i fylkeskommunenes inntektssystem.
Utover realveksten i frie inntekter, er disse medlemmer også
positive til regjeringens forslag om 300 mill. kroner til brukerstyrt
personlig assistanse, og at det kan gis tilsagn om 2 500 plasser
innenfor investeringstilskuddet til sykehjemsplasser og omsorgsboliger.
Disse medlemmer understreker
at kommunene legger til rette for reell valgfrihet for brukerne når
det gjelder gjennomføring av BPA-ordningen.
Disse medlemmer er tilfredse
med at regjeringen ytterligere foreslår å øke bevilgninger til fylkeskommunene
for å ruste opp fylkesveiene og bedre tunnelsikkerheten.
Til tross for en god og forutsigbar kommuneøkonomi
vil det fortsatt være nødvendig for lokale folkevalgte å prioritere
mellom gode formål, samt å effektivisere kommunale tjenester.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti etterlyser oppfølging
av flertallsmerknaden i Innst. 300 S (2013–2014) kommuneproposisjonen
2015 om kompetansereform og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen invitere KS og arbeidstakerorganisasjonene
til et trepartssamarbeid for å utforme, gjennomføre og finansiere
en kompetansereform for kommunesektoren.»
Disse medlemmer viser videre
til regjeringens forslag om å statliggjøre skatteinnkrevingen, til tross
for at de kommunale skatteinnkreverne løser denne oppgaven meget
godt. Disse medlemmer peker på at skatteinnkreverne
er en viktig del av fagmiljøene i kommunene, og at skatteinnkreverne
ofte gjør andre innkrevingsoppgaver på vegne av den enkelte kommune.
Uten skatteinnkreverne vil fagmiljøene i kommunene kunne bli mindre
robuste, altså stikk i strid med regjeringens mål for kommunereformen.
Disse medlemmer mener regjeringspartiene
har skapt unødvendig uklarhet om framtiden til fylkeskommunen/det
regionale folkevalgte nivå. Disse medlemmer har registrert
at Høyres kommunalkonferanse har tatt til orde for å tømme fylkeskommunen
for oppgaver, og at regjeringen har fulgt opp dette gjennom trange
økonomiske rammer til fylkeskommunene i budsjettet for neste år.
Dette synliggjøres gjennom store kutt i de regionale utviklingsmidlene,
og ved å sende ut på høring forslag om å fjerne fylkeskommunene
som eiere av Innovasjon Norge og fjerne de regionale styrene i Innovasjon Norge.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge til grunn
for arbeidet med kommunereformen at det opprettholdes en forvaltningsmessig
trenivåmodell i Norge med folkevalgt styring på regionalt nivå.»
«Stortinget ber regjeringen legge til grunn
for det videre arbeidet med kommunereformen at det regionale folkevalgte
nivå skal ha en oppgaveportefølje minst på dagens nivå.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at regionalt folkevalgt
nivå fortsatt skal ha ansvaret for videregående opplæring,
og at det derfor ikke gjennomføres forsøk med overføring av denne
oppgaven til kommunene.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser videre at regjeringen i budsjettet
for 2015 har foreslått å avvikle den kommunale medfinansieringen
av spesialisthelsetjenesten. Dette betyr at flere milliarder kroner flyttes
fra kommunale til statlige budsjetter, og at man fjerner et av viktigste
virkemidlene i samhandlingsreformen. Disse medlemmer mener
man kan forebygge bedre og desentralisere flere helsetjenester ved
å gi kommunene flere oppgaver, ansvar og ressurser.
Disse medlemmer mener disse grepene
viser avstand mellom regjerings retorikk og regjeringens politikk.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen videreføre dagens ordning
med kommunalt ansvar for skatteinnkrevingen.»
«Stortinget ber regjeringen i kommuneproposisjonen
for 2016 gi en gjennomgang av modeller for interkommunale samarbeid,
hvordan disse fungerer og hvordan disse kan utvikles videre for
å kombinere hensynet til kvalitet og effektivitet i de kommunale tjenestetilbudene
med hensynet til folkevalgt styring av den kommunale virksomheten.
Inntil Stortingets behandling av en slik samlet gjennomgang, skal
det ikke skje endringer i muligheten for å inngå avtaler om samkommuner.»
Tabell 3a. Samanlikning
av regjeringas forslag på rammeområde 18, med budsjettforliket og
dei alternative budsjetta frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti. Berre postar
med avvik er med. Avvikstall i parentes. I heile tusen kroner.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | Budsjettforlik | A | KrF | Sp | V | SV |
| | | | | | | | | |
Utgifter (i tusen
kroner) |
571 | | Rammetilskudd til kommuner | | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 33 700 | 33 680
(-20) | 33 700
(0) | 33 700
(0) | 33 700
(0) | 33 700
(0) | 33 700
(0) |
| 60 | Innbyggertilskudd | 115 424 951 | 115 236 851
(-188 100) | 117 720 351
(+2 295 400) | 115 995 451
(+570 500) | 117 074 951
(+1 650 000) | 117 039 451
(+1 614 500) | 119 857 951
(+4 433 000) |
| 64 | Skjønnstilskudd | 2 006 000 | 2 016 000
(+10 000) | 2 006 000
(0) | 2 006 000
(0) | 2 106 000
(+100 000) | 2 006 000
(0) | 2 006 000
(0) |
572 | | Rammetilskudd til fylkeskommuner | | | | | | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | 30 259 108 | 30 522 308
(+263 200) | 31 009 108
(+750 000) | 30 557 108
(+298 000) | 30 994 108
(+735 000) | 30 331 308
(+72 200) | 30 749 108
(+490 000) |
| 64 | Skjønnstilskudd | 624 000 | 624 000
(0) | 629 000
(+5 000) | 624 000
(0) | 624 000
(0) | 624 000
(0) | 624 000
(0) |
575 | | Ressurskrevende tjenester | | | | | | | |
| 60 | Toppfinansieringsordning | 7 838 700 | 8 058 700
(+220 000) | 7 838 700
(0) | 8 122 700
(+284 000) | 8 058 700
(+220 000) | 8 058 700
(+220 000) | 8 058 700
(+220 000) |
| | Sum inntekter rammeområde
18 | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) |
| | Sum netto rammeområde
18 | 160 563 300 | 160 868 380
(+305 080) | 163 613 700
(+3 050 400) | 161 715 800
(+1 152 500) | 163 268 300
(+2 705 000) | 162 470 000
(+1 906 700) | 165 706 300
(+5 143 000) |
Komiteen har ingen
merknader til dei kapitla som ikkje er omtala nedanfor, og viser
til Prop. 1 S (2014–2015) og dei generelle merknadane frå dei respektive
partia.
Forslag 2015: kr 121 219 400 000 Saldert budsjett
2014: kr 121 101 779 000.
Komiteen viser til
at våre folkevalgte i kommunene er nærmest innbyggerne og videre
at kommunene har ansvaret for grunnleggende velferdstjenester som
skole, barnevern og helse- og omsorgstjenester. Komiteen er
derfor opptatt av at kommunene sikres gode rammevilkår og at det
lokale selvstyret respekteres ved at betydelige deler av overføringene
er frie inntekter.
Komiteens flertall, medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen i statsbudsjettet foreslår en satsing på
rustiltak i kommunene innenfor rammen av kommunens frie inntekter.
I budsjettavtalen mellom de fire partier blir det foreslått at 100
mill. kroner av rammeoverføringene til kommunene øremerkes til rusarbeid
i kommunene.
Flertallet viser til disse partiers
budsjettavtale for 2015 som styrker post 60 med 433,9 mill. kroner sammenlignet
med Prop. 1 S (2014–2015). Dette er begrunnet i behov for flere
barnehageplasser (232,9 mill. kroner), for Foreldremoderasjon, inntektsgrense
utvides til 473 000 kroner og innføres fra 1. mai 2015 (123 mill.
kroner), rusarbeid øremerkes (-100 mill. kroner på denne post mot
tilsvarende økning på øremerka post), utsatt økningen i barnehagemakspris til
1. mai 2015 (108 mill. kroner) og økt kommuneramme begrunnet med
flere stillinger i skolehelsetjenesten og helsestasjoner (70 mill.
kroner).
Flertallet viser til at disse
midlene på post 60 er frie midler, men ber kommunene merke seg stortingsflertallets
bakgrunn for å øke inntektene.
Flertallet viser til at for å
opprettholde skatteandel på 40 pst. er skattøren økt med 0,1 prosentpoeng.
Dette svarer til en økning i skatteanslaget på 622 mill. kroner,
som motsvares av en reduksjon i innbyggertilskuddet på 622 mill.
kroner. I sum medfører det en reduksjon i kap. 571.60 på 188,1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen og sitt alternative budsjett hvor posten
styrkes med 2 295 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter
at 100 mill. kroner av rammeoverføringene til kommunene øremerkes
rusarbeid i kommunene, og viser dessuten til sitt alternative budsjett
med 200 mill. kroner i øremerkede midler til skolehelsetjeneste
og helsestasjoner.
Disse medlemmer viser til budsjetthøringen
der Landssammenslutningen av vertskommuner for sentralinstitusjoner
i det tidligere HVPU tok opp vertskommunenes framtidige pensjonsutfordringer. Disse
medlemmer ber regjeringen komme tilbake med en vurdering
av de økonomiske utfordringene til de berørte kommunene og legge
fram eventuelle forslag til tiltak i kommuneproposisjonen for 2016.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sitt alternative statsbudsjett og generelle merknader.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til sine generelle
merknader under rammeområde 18 og til de respektive partienes alternative
statsbudsjett for 2015.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett hvor kommunene får til sammen
2 285 mill. kroner i økte bevilgninger. Av dette er 400 mill. kroner
et øremerket tilskudd til kommunale psykiatri- og rustiltak over Helse-
og omsorgsdepartementets budsjett. Budsjettøkningen er nødvendig
for å gi kommunene mulighet til å videreføre nivået på tjenestetilbudet
fra 2014 i tillegg til å løse nye og høyt prioriterte oppgaver.
Dette medlem viser til at kommunenes
reelle kostnader til barnehageplass ikke er kompensert fordi regjeringens
prognoser for økt bruk av kontantstøtte ikke har slått til. I Senterpartiets
budsjett er dette kompensert med 405 mill. kroner i henhold til
KS sine beregninger.
Dette medlem viser til at regjeringen
foreslår å øke veksttilskuddet med 335 mill. kroner og at inndekningen
skjer gjennom uttrekk fra innbyggertilskuddet. I Senterpartiets
budsjettforslag kompenseres det for økte bevilgninger til veksttilskuddet
gjennom økte rammer.
Dette medlem reagerer på regjeringens
forslag om å redusere rammetilskuddet til 31 kommuner som har fått
lavere sats for differensiert arbeidsgiveravgift med hele virkningen
av ny sats. Tidligere har kompensasjon for økt eller redusert arbeidsgiveravgift
blitt justert gjennom skjønnsmidlene, men på en slik måte at kommunene
har fått beholde en del av virkningen. Mange av de 31 kommunene
har i tillegg fått oppleve trekk i skjønnsmidlene, slik at deres
inntekter tas ned med dobbelt virkning av redusert avgift. I sitt
alternative budsjett foreslår Senterpartiet at korreksjonene av
inntektsrammen til de 31 kommunene skal gjøres gjennom skjønnsmidlene
som tidligere, at kommunene skal beholde en vesentlig del av gevinsten
ved redusert avgift, og at det derfor avsettes 115 mill. kroner
i økning i bevilgningene til de aktuelle kommunene.
Dette medlem viser til vedtak
om å avvikle delkostnadsnøkkelen for kommunal medfinansiering av
utskrivningsklare pasienter fra sykehusene. Uttrekket som gjøres
er, ifølge innspill fra KS, større enn den tildelingen kommunene
fikk da denne delkostnadsnøkkelen ble innført. Dette medlem beklager
at regjeringen ikke har bidratt til å finne en omforent modell for
gjennomføring av avviklingen av ordningen. I Senterpartiets alternative
statsbudsjett for 2015 er kommunene gitt 50 mill. kroner i økt kompensasjon.
Dette medlem mener det ikke er
samsvar mellom de nye oppgavene kommunene blir forutsatt å løse
og de overføringer som gis i budsjettet. I Senterpartiets alternative
budsjett er det tatt høyde for at nye oppgaver må følges av finansiering
dersom en ikke vil ramme kommunenes viktige ansvar for skole, omsorg
og sosiale tjenester. Dette medlem viser til at Senterpartiets
budsjettforslag tilfører kommunene 630 mill. kroner utover regjeringens
budsjett for 2015, til oppgaver innen skolehelsetjeneste og helsestasjoner,
arbeidslivsfag ved alle ungdomsskoler, svømmeopplæring, rådgivingstjenesten
i skolen, biblioteksatsing, musikk- og kulturskoler og innføring
av frukt og grønt-tilbud til alle grunnskoleelever. I tillegg er
det i Helse- og omsorgsdepartementets budsjett satt av 400 mill.
kroner til en øremerket satsing på psykiatri og rusomsorg i kommunene.
Disse satsingene vil bli nærmere omtalt i Senterpartiets budsjettforslag
i de respektive fagkomiteene.
Komiteens medlem fra Venstre viser videre
til Venstres alternative statsbudsjett for 2015, hvor det settes
av 163 mill. kroner til 250 nye helsesøstre i skolehelsetjenesten
og 250 nye stillinger på helsestasjonene, og hvor ettervernet i
barnevernet styrkes med 100 mill. kroner. I det alternative statsbudsjettet
er det også satt av 450 mill. kroner til å heve dagens veiledende
sats for sosialhjelp og etablere en nasjonal minstenorm.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett for 2015, hvor det settes av 156 mill. kroner
til 1 750 flere barnehageplasser, 51 mill. kroner til gratis kjernetid
i barnehagen for alle 4- og 5-åringer i lavinntektsfamilier, samt
155 mill. kroner til reduksjon i foreslått økning av oppholdsbetaling
i barnehager.
Dette medlem viser til at det
også er behov for å differensiere foreldrebetaling i skolefritidsordning/Aktivitetsskolen,
og viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2015 hvor det
er satt av 136 mill. kroner til en differensiering.
Dette medlem mener videre at
det må satses betydelig på å øke tilgjengeligheten i eksisterende bygningsmasse
om vi i en overskuelig framtid skal nå målet om et samfunn som gir
likeverdige muligheter for alle. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2015 hvor det er satt
av tilsammen 247 mill. kroner til dette formål, hvorav 165 mill.
kroner over denne posten.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har
prioritert en kraftig økning i kommuneøkonomien og totalt styrker
kommunesektoren med om lag 5 mrd. kroner mer enn regjeringens forslag.
Sosialistisk Venstreparti vil øke kommunenes frie inntekter med
over 3,7 mrd. kroner utover regjeringens forslag. I tillegg kommer
øremerkede midler til kommunenes arbeid med rus og psykiatri, økning
og øremerking av midler til helsestasjons- og skolehelsetjenesten
og til aktivitetsstøtte til barnefamilier. Dette medlem er
enig i at veksttilskuddet må økes, men foreslår at det finansieres
som et påslag til de kommunene det gjelder uten uttrekk av rammen
for alle kommunene.
Dette medlem viser til at mange
unge sliter med mobbing, med helsa og altfor mange utsettes for vold
og seksuelle overgrep. De trenger tilgjengelig hjelpeapparat og
noen de tør snakke med. Skolehelsetjenesten og helsesøster kan få
barna i tale.
Det haster med å gi barn og unge i alle kommuner tilgjengelig
skolehelsetjeneste og at det ikke går lang tid mellom hver gang
helsesøster kan treffes. Derfor må vi sikre at pengene går dit de
skal. Det gjør ikke regjeringen nå.
Dette medlem viser til at ingen
kan være helt sikre på at pengene kommer til å bli brukt til å bygge opp
trygge og gode skolehelsetjenester og helsestasjoner hvis de ikke
øremerkes.
Dette medlem viser til Sykepleierforbundets undersøkelser
som viser at mange kommuner bruker pengene på alt annet enn skolehelsetjenesten
når pengene ikke øremerkes. Det er ikke ansvarlig å overse disse
erfaringene og denne kunnskapen. Dette medlem påpeker
at regjeringen ved og ikke øremerke fristiller seg selv til å kunne
legge ansvaret på kommunene for eventuell manglende satsing.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett der den øremerkede satsingen
på skolehelsetjenesten er 395 mill. kroner.
Dette medlem viser til at på
samme måte må penger til rus og psykiatri øremerkes. Øremerking
bidrar også til at det blir synliggjort hvor mye staten bidrar til
i ulike statlige satsinger.
Dette medlem viser for øvrig
til merknader i helse- og omsorgskomiteens budsjettinnstilling.
Dette medlem vil styrke den offentlige
fellesskolen, så alle barn kan lære mer, utvikle alle sine evner
og få et positivt syn på seg selv og sin framtid og oppleve at de
er trygge på at læreren har tid til dem. Læreren er nøkkelen til
god læring, og et hovedmål må være at eleven og læreren får mer
tid sammen. For å styrke lærer-elev-relasjonen, foreslår Sosialistisk
Venstreparti en ressursnorm for lærertetthet som sikrer maksimalt
15 elever per lærer på 1.–4. trinn, og maksimalt 20 elever per lærer
på 5.–10. trinn. Samtidig foreslår Sosialistisk Venstreparti tiltak
som vil styrke skoledagen, og samtidig bidra til forebygging og
bedre folkehelse: et løft for skolehelsetjenesten, frukt og grønt
til alle elever og et brødmåltid for de aller minste, fysisk aktivitet
hver dag og gjeninnføring av den gratis kulturskoletimen.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett, der Sosialistisk Venstrepartis
heldagsskolereform beskrives. Når en ressursnorm er på plass, bør
neste skritt være å legge deler av dagens SFO-tilbud inn i skoledagen,
slik at dagen blir et heldagstilbud på om lag seks timer. Da vil de
minste elevene kunne gjøre hoveddelen av øvingsarbeidet på skolen
med en lærer til stede. Dette medlem viser for øvrig
til merknader og forslag i kirke-, utdannings- og forskningskomiteens budsjett.
Dette medlem viser til at barnetrygden
er en universell ytelse som går til alle som har barn, uavhengig
av inntekt og uten behovsprøving. I praksis blir imidlertid barnetrygden
behovsprøvd for de mest vanskeligstilte som må ha sosialhjelp for
å forsørge seg. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen
tillater at kommuner tar barnetrygden med i inntekten ved utmålingen
av sosialhjelp og avkorter sosialhjelpen for det familien får i
barnetrygd. Mange kommuner gjør dette. Dette medlem viser
til at mens alle som har mer i inntekt får ekstra penger fra staten
fordi det koster penger å ha barn, får i realiteten mange av de
barna og familiene som aller mest trenger barnetrygden, ikke noe
i det hele tatt. Dette medlem viser til svar fra
Finansdepartementet på spørsmål om hvor mye det vil koste i merutgifter
for kommunene ved en lovendring om at barnetrygden ikke skal regnes
som inntekt, hvis anslaget er satt til 370 mill. kroner pr år. Departementet
anslår at de faktiske merutgiftene for kommunene vil være lavere
enn dette, 310 mill. kroner. Dette er store summer som de fattigste
barnefamiliene går glipp av hvert år. Det er fullstendig urimelig,
når familier med bedre råd får pengene uavkortet. Dette medlem viser
til merknader og forslag som fremmes i innstillingen fra arbeids-
og sosialkomiteen om at loven må endres slik at kommuner må holde
barnetrygden helt utenfor ved utmåling av stønad til dekning av
barns livsopphold.
Dette medlem foreslår at barn
som lever i familier som trenger sosialhjelp over tid, får rett
til selvstendig aktivitetsstøtte i Sosialistisk Venstrepartis alternative
statsbudsjett og legger inn 100 mill. kroner til formålet i kommunerammen.
Støtten kan differensieres etter alder, i og med at eldre barn og unge
gjerne har større behov enn yngre barn.
Dette medlem påpeker at i dag
er det det fritt opp til kommunene å vurdere dette som dekket innenfor
en helhetsvurdering og loven gir ikke barna selvstendig rettigheter
utover skjønnsvurderingen. Alle tilsyn som er gjort, avdekker at
barn i liten grad tas hensyn til eller utredes for egne behov. Dette medlem vil
derfor henvise til Rapport nr. 3:11 (2:13 2014) Riksrevisjonens
undersøking av barnefattigdom, Helsetilsynets rapport 4/2011 Kommunene
bryter loven ved henvendelser om økonomisk stønad. I denne rapporten
vises det til at i 45 av 50 undersøkte kommuner brytes loven, blant
annet ved at søkerens faktiske situasjon ikke undersøkes. Noen steder
spør en ikke engang om vedkommende har barn. I Helsetilsynets rapport
2/2013: Glemmer kommunene barn og unge i møtet med økonomisk vanskeligstilte
familier, der Helsetilsynet konkluderer med at funnene er svært
urovekkende. I 88 pst. av de undersøkte tilfellene var det alvorlig
svikt i kommunenes kartlegging av barns situasjon. Helsetilsynet konkluderer
med at de ikke er trygge på at barns og unges behov blir sett, vurdert
og hensyntatt i kommunenes behandling i saker om økonomisk sosialhjelp. Dette
medlem vil også henvise til Navs rapport om Fattigdom og
levekår i Norge – Status 2012, der det bl.a. står i punkt 2.5 Inntektssikring
og sosiale tjenester: «Å leve i fattigdom kan føre til passivitet, marginalisering
og isolasjon istedenfor aktivitet.»
Dette medlem vil hevde at denne
dokumentasjonen nå bør rydde av veien motargumentene mot å sikre
barna egne rettigheter til en ytelse, slik at de får sine behov
for å kunne delta sammen med andre barn og unge sikret. Dette
medlem viser til merknader og forslag i Arbeids- og sosialkomiteens innstilling.
Dette medlem viser til at de
fleste som mister synet, ikke fanges opp i sin kommune eller gis
tilbud om rehabilitering eller nødvendig oppfølging.
Det er også svært varierende grad av kompetanse på
synskontaktene i kommunene. Det er uhyre viktig for de menneskene
dette gjelder at de fanges opp tidlig og får rask bistand. Da blir
tapet av funksjonsevne minst. For kommunene vil det være store gevinster
å hente på at flere mennesker med synstap eller store synshemminger,
er bedre i stand til å fungere i hverdag og arbeid.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at kommunene pålegges
synskontakter eller annen synsfaglig kompetanse i tilstrekkelig
antall i forhold til folketall.»
Dette medlem viser til positive
resultater av Kvalifiseringsprogrammet for de som går på sosialhjelp
og at ny forskning utført av Frisch-senteret konkluderer med at
kvalifiseringsprogrammet ser ut til å hjelpe en vanskeligstilt gruppe
inn i, eller tilbake til arbeidslivet. Analysen viser også at samlet
inntekt øker betydelig, og dermed at fattigdomsproblemene reduseres.
Derfor vil det være svært viktig at kommunene sikrer at flere som
kan ha nytte av Kvalifiseringsprogram, få tilgang på det.
Dette medlem viser til regjeringens
forslag om arbeidsplikt for sosialhjelp og at kommunene i da har
full anledning til å ilegge vilkår for utbetalinger der det er hensiktsmessig.
De som gjør det med klokskap og kvalitet, lykkes i stor grad i å
bedre både livskvaliteten og arbeidsmulighetene for dem det gjelder. Dette
medlem viser til at regjeringen ikke har lagt inn en eneste
krone for at kommunen skal kunne drive godt sosialt arbeid og individuelt
tilpasset arbeidstrening og aktivitet, eller gi flere Kvalifiseringsprogram.
Det viser at en ikke er opptatt av å få dette til i praksis, men
av å stramme inn for de mest vanskeligstilte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
ber regjeringen komme tilbake i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
for 2015 med en vurdering av hvilke tiltak som kan gjennomføres
for at omleggingen av skattesystemet for uføretrygdede i 2015 i
minst mulig grad skal påvirke fordelingen av frie inntekter mellom
kommunene.
Flertallet viser til at omleggingen
med differensiert arbeidsgiveravgift er provenynøytral for kommunene
og i tråd med den praksis som ble fulgt i 2007 og i 2004. I stedet
for å trekke for fordelen av differensiert arbeidsgiveravgift gjennom
skjønnsmidlene, er fordelen av redusert arbeidsgiveravgift for 2015
trukket fra rammetilskuddet til de berørte kommunene. Dette skyldes
at summen av trekk på fylkesnivå ville ført til en betydelig reduksjon
i skjønnsrammen for enkelte fylker. Flertallet viser til
at regjeringen derfor har valgt å foreta trekket på de kommunene
som nå får avgiftslettelse gjennom et trekk i rammetilskuddet som
vises i tabell C i Grønt hefte for 2015.
Flertallet viser til at midler
til kompensasjon for tidligere endringer av differensiert arbeidsgiveravgift
uavkortet er lagt inn i basistilskuddet for fylkesmennenes skjønnsmidler.
Regjeringen har imidlertid ikke lagt føringer for fordelingen av
midlene i 2015, men bedt fylkesmennene foreta en konkret vurdering
av de ulike kommunenes situasjon ved fordeling av skjønnsmidler. Flertallet ber
regjeringen påse at fylkesmennene ikke foretar endringer som medfører
stor reduksjon i skjønnstilskuddet for enkeltkommuner fra et år
til et annet. Videre ber flertallet regjeringen sikre
at fylkesmennene tar særlig hensyn til situasjonen for mindre kommuner som
er sårbare for økonomiske svingninger, og at man unngår å se 2014
og 2015 i sammenheng på en måte som innebærer betydelig reduksjon
av skjønnstilskuddet i 2015.
Flertallet ber regjeringen vurdere
den økonomiske virkningen av omleggingen for de enkelte kommunene
og eventuelt komme tilbake til saken i kommuneproposisjonen/revidert
nasjonalbudsjett.
Flertallet viser til budsjettavtalen
mellom de fire partier der det er satt av 10 mill. kroner i omstillingsmidler
til Tinn kommune i forbindelse med avvikling av akuttmottaket på
Rjukan. Midlene er ment stilt til rådighet for Tinn kommune, som
selv kan vurdere aktuelle nysatsninger, i samarbeid med relevante
aktører.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader under kap. 551 Regional utvikling og nyskaping
om 10 mill. kroner i omstillingsmidler til Tinn kommune.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at kommunene gjennom skjønnsmidlene
kan få en delvis kompensasjon for ekstraordinære utgifter til opprydding
og håndtering av den akutte krisesituasjonen ved naturskade, samt
til reparasjon av skader på kommunal infrastruktur. Kommunene har
fått dekket utgifter knyttet til en reparasjon tilbake til opprinnelig
nivå, og standardheving har ikke blitt dekket. Disse medlemmer viser
til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet har fulgt en praksis
hvor kommunene har fått dekket halvparten av de ekstraordinære utgiftene.
Kommuner som har hatt ekstra høye utgifter, over 500 kroner per
innbygger, har fått dekket alt utover 250 kroner per innbygger.
Dette innebærer at de hardest rammede kommunene har betalt en mindre
egenandel enn andre kommuner. Egenandelen ivaretar det kommunale
ansvaret for å ta hensyn til risiko mot naturskade i arealplanleggingen
og i vedlikeholdet av kommunal infrastruktur, samt ansvaret for
å ta høyde for uforutsette hendelser i budsjettet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
31 nye kommuner har blitt innlemmet i ordningen med differensiert
arbeidsgiveravgift. Mange av kommunene som har fått redusert arbeidsgiveravgift
har blitt trukket både i inntektsramma og i skjønnsmidlene i regjeringens kommuneopplegg
for 2015. Det betyr at kommunene får mindre penger til disposisjon
neste år som følge av redusert arbeidsgiveravgift.
Disse medlemmer mener at dette
er klart urimelig. Ingen kommuner skal tape på å få redusert arbeidsgiveravgift,
da dette er lokalsamfunn som trenger drahjelp, og ikke kutt i de
kommunale tjenestene.
Disse medlemmer ber regjeringen
sikre at de berørte kommunene får fastsatt et minstenivå på skjønnsmidlene
for 2015 som sikrer at disse kommunene ikke får et inntektstap neste
år. Om nødvendig må man benytte skjønnsmidler som ennå ikke er fordelt
på fylkesnivå. Disse medlemmer ber regjeringen komme
tilbake med en vurdering av hvordan de berørte kommunene skal sikres
forutsigbarhet for sine inntekter, samt en gjennomgang av prinsippene for
hvordan man skal håndtere kommunal sektor når en kommune får lavere
arbeidsgiveravgift i kommuneproposisjonen for 2016.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at de nye
kommunene som har fått lavere arbeidsgiveravgift, ikke får inntektstap
som følge av dette.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Norge de siste årene har vært rammet av store naturkatastrofer
gjennom flom, brann og skred. Kommunene og fylkeskommunene har en
vesentlig del av ansvaret for lokal infrastruktur og for opprydding
etter naturkatastrofer. Dette medfører store kostnader som det ikke
er dekning for innenfor ordinære budsjettrammer. I Senterpartiets
alternative budsjett er det foreslått avsatt 100 mill. kroner til
ekstra skjønnsmidler for 2015 som skal inngå i et fond kommuner
og fylker kan søke om midler fra ved naturkatastrofer. Et slikt
fond må tilføres årlige bevilgninger og kan bidra til en raskere
og mer effektiv behandling av søknader om ekstraordinære midler
enn i dagens situasjon hvor søknadene går til regjeringen og må
bevilges gjennom vedtak i Stortinget.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at forsyning av trygt drikkevann til befolkningen er et beredskapsmessig
ansvar, og at om lag 75 pst. av vannverkene har beredskapsplan etter
lov om helsemessig og sosial beredskap og matloven. Det kommer stadig
nye trusler mot vannforsyningen, som forurensning som følge av klimaendringer
og innførsel av nye smittestoffer. Gammelt og dårlig ledningsnett
utgjør den viktigste sikkerhetsutfordring for vannkvaliteten, og
derfor understreker dette medlem viktigheten av at
regjeringen følger opp arbeidet med å sikre hele befolkningen tilgang
til trygt drikkevann. Dette medlem viser til at det
i budsjettforslaget i 2014 fra den rød-grønne regjeringen var foreslått
15 mill. kroner til en statlig satsing på drikkevannet for å nå
de nasjonale mål under «Protokoll om vann og helse», men at denne
satsingen ikke ble fulgt opp i tilleggsproposisjonen eller i budsjettforliket. Dette
medlem mener det er behov for en mer kraftfull innsats for
å sikre landets om lag 1 600 vannverk. Rent vann er grunnleggende
for å sikre god folkehelse, og spesielt mange mindre vannverk trenger
bistand til oppgradering.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett med storsatsing på klimatiltak
og klimatilpasninger i kommunene med 250 mill. kroner og 190 mill.
kroner til økt skred og rassikring over Olje- og energidepartementets
budsjett og 200 mill. kroner til skred og rassikring på veg over Samferdselsdepartementets
budsjett.
Dette medlem viser til at nye
kommuner som er kommet inn i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift,
har blitt trukket både i inntektsrammen og gjennom skjønnsmidler
i regjeringens forslag, og det betyr at de har fått mindre enn før
de kom inn i ordningen. Dette medlem mener det er
urimelig at kommunene taper på å være i sone for redusert arbeidsgiveravgift. Dette
medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative
statsbudsjett og Innst. 2 S (2014–2015) der det foreslås 30 mill.
kroner til økt kompensasjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen har fulgt opp anmodningen fra komiteens
flertall gjennom merknader i kommuneproposisjonen for 2015 og senker
terskelen for å komme med i ordningen fra 1,7 pst. som var foreslått
til 1,6 pst. Dermed blir denne ordningen ytterligere forbedret sammenlignet
med modellen som ble brukt under forrige regjering med krav om over
1,75 pst. av nasjonal vekst for å få vekstkommunetilskudd. Flertallet viser
til at 68 kommuner blir med i ordningen nå, mot 24 i 2014.
Flertallet legger vekt på at
hensynet til nynorsk språk skal ivaretas i arbeidet med kommunereformen. Flertallet legger
til grunn at 1,1 mill. kroner av bevilgningen til prosjektskjønn
over kap. 571 post 64 bevilges til Landssammenslutningen for Nynorskkommuner
for å bidra til dette arbeidet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er stort behov for økt veksttilskudd og støtter økningen, men
er uenig i at tilskuddet skal finansieres med trekk i alle kommuner,
slik at kommuner som sliter med fraflytting og nedgang i næringsaktivitet
må bidra til finansieringen. Dette medlem foreslår
i alternativt statsbudsjett at Veksttilskuddet finansieres som tillegg
til ramma og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås 331 mill. kroner i økning i kommunenes frie midler
for å kompensere dette.
På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen finansiere veksttilskuddet
uten trekk på innbyggertilskuddet for alle kommuner.»
Forslag 2015: kr 31 505 200 000 Saldert budsjett 2014:
kr 29 878 429 000.
Komiteen viser til
at det i kommuneproposisjonen for 2015 ble lagt frem en ny kostnadsnøkkel for
fylkeskommunene.
Komiteen merker seg at det ikke
er lagt frem noen ny sektornøkkel for båt og ferje og ser frem til at
denne vil ses i sammenheng med en ferjeavløsningsordning for fylkesveiferjer
og presenteres i kommuneproposisjonen for 2016.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti,
viser til at regjeringa har arbeida vidare med sektornøkkelen for
båt og ferje og saman med KS innhenta datamateriale frå fylkeskommunane
med oversikt over samband, fartøy, frekvens og lengda på rutenettet.
Dette materiellet skal kvalitetssikrast nærmare. I tillegg varslar
regjeringa at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i samarbeid
med Samferdsledepartementet vil sjå ytterlegare på dette kriteriet
utifrå Stortinget sitt ynskje om å etablere ein ferjeavløysingsordning
for fylkesvegferjene. Fleirtalet er positive til
dette og imøteser ein ny vurdering av delkostnadsnøkkelen for båt
og ferje i kommuneproposisjonen for 2016. Fleirtalet viser
også til at nye anbod på båt og ferje mellom anna pga. myndigheitskrav
er auka. Fleirtalet meiner det er viktig å sikre
hyppigare oppdatering av kostnadsnøklane enn det som har vært praksis
tidlegare, slik at endringar i utgifter fanges opp.
Flertallet viser til at 125 mill.
kroner av veksten i frie inntekter til fylkeskommunene
er fordelt til de fylkeskommunene som taper mest på forslaget til inntektssystem.
Budsjettavtalen mellom disse fire partiene styrker ordningen ytterligere
med 60 mill. kroner slik at for 2015 blir samlet tapskompensasjon 185
mill. kroner. Flertallet holder fast på at de første
125 mill. kroner skal gis for fast tilskudd til de fylkeskommunene
som taper mer enn 200 kroner pr innbygger gjennom hele perioden.
De nye 60 mill. kronene blir gitt som tilskudd til de fylkeskommunene
som taper mer enn 500 kroner pr. innbygger med 20 mill. kroner og
40 mill. kroner til de som taper mer enn 700 kroner pr. innbygger. Flertallet legger
til grunn at hele tapskompensasjonen på 185 mill. kroner blir fast
for hele perioden. Flertallet ber fylkeskommunene
merke seg at endringene av inntektssystemet for fylkeskommuner blir
faset gradvis inn over fem år slik at denne tapskompensasjonen i starten
i stor grad vil dempe virkningene av nytt inntektssystem. Dette
må fylkeskommunene ta hensyn til slik at økt tapskompensasjon ikke
blir brukt til å utsette ellers nødvendige tilpassinger til ny inntektsramme.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at 125 mill. kroner av veksten i frie inntekter til fylkeskommunene
er fordelt til de fylkeskommunene som taper mest på forslaget til
inntektssystem.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge til grunn
at inntektssystemet for fylkeskommunene forblir uendret i 2015 og
at regjeringen legger til rette for en god prosess, med høring og
konsultasjoner med fylkeskommunene før forslag til endringer i inntektssystemet fremmes
i kommuneproposisjonen for 2016.»
Subsidiært vil disse medlemmer støtte
en lengre og mer omfattende overgangsordning og viser til alternativt
statsbudsjett der disse medlemmer foreslår 50 mill.
kroner til dette formålet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
enig i behovet for å oppdatere inntektssystemet for fylkeskommunene,
men mener det er så store utslag av endringene som regjeringen foreslår
at endringen av kostnadsnøklene burde vært utsatt. Regjeringen burde
hatt en bedre prosess med fylkeskommunene og kvalitetssikret grunnlaget
før behandling i Stortinget.
Disse medlemmer vil derfor på
nytt be regjeringen gjøre denne gjennomgangen. Disse medlemmer vil
subsidiært foreslå en forsterket modell for tapskompensasjon for
å hindre drastiske kutt i tjenestetilbudet allerede neste år. Dersom
regjeringen ikke kommer med en ny modell for kostnadsnøklene, så
forutsetter disse medlemmer denne modellen lagt til
grunn også for de neste årene.
Grunnlaget for disse medlemmers opplegg er
økning i inntektene til fylkeskommunene på 600 mill. kroner utover
regjeringens opplegg. Av denne summen trekkes 70 mill. kroner ut
i tapskompensasjon. Disse medlemmers modell kompenserer ingenting
for de første 200 kroner pr. innbygger man taper. For tapet mellom
200–499 kroner pr. innbygger kompenseres 35 pst. og for tapet over
500 kroner pr. innbygger 65 pst.
Disse medlemmer understreker
at denne tapskompensasjonen kommer i tillegg til regjeringens tapskompensasjon.
Disse medlemmer påpeker at det
er stor usikkerhet knyttet til kostnadene for båt- og fergerutene.
Fylkeskommunene dette gjelder melder om stor kostnadsøkning på anbudene.
Arbeiderpartiet vil be regjeringen vurdere dette i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett 2015, med sikte på at fylkeskommunene
får kompensert med utgangspunkt i faktiske (og ikke historiske)
kostnader for budsjettåret 2015.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at flertallet styrker den femårige
tapskompensasjonsordningen for fylkeskommunene, som taper på omleggingen
av inntektssystemet. Disse medlemmer mener en forsterking
av kompensasjonsordningen var viktig for å unngå kutt i tapsrammede
fylkeskommuner innenfor blant annet videregående opplæring, samferdsel
og kultur. Disse medlemmer mener at en i forbindelse
med behandlingen av kommuneproposisjonen for 2016 må vurdere om
det er behov for en forsterkning av tapskompensasjonen for de fylkeskommunene
som taper mest på omleggingen av inntektssystemet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiets alternative budsjett øker tapskompensasjonen
til fylkeskommunene med 100 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Dette er nødvendig for å redusere virkningene av omleggingen av
kostnadsnøklene for de fylkene som har fått størst reduksjon. Det
forutsettes at tapskompensasjonsordningen videreføres inntil kriteriene
for fylkesnøklene er gjennomgått på nytt. Det er i Senterpartiets
opplegg forutsatt at økt tapskompensasjon fordeles etter egen nøkkel.
Med bakgrunn i dette viser komiteens
medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti til
følgende forslag satt fram i forbindelse med behandlingen av finansinstillingen:
«Stortinget ber regjeringen legge følgende kriterier
til grunn for fordeling av økte bevilgninger til tapskompensasjon:
-
70 pst. i tilleggskompensasjon for tap mellom 200–799 kr/innbygger.
-
85 pst. i tilleggskompensasjon for tap over 800 kr/innbygger.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter
ikke omlegging av inntektssystemet for fylkeskommunene nå. Dette
medlem vil be regjeringen utrede dette nærmere, gjennomføre
en grundig høringsrunde med fylkeskommunene, og legge fram endringer
i kommuneproposisjonen for 2016. Dette medlem viser
for øvrig til merknader i Innst. 300 S (2013–2014).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til disse partiers budsjettavtale for 2015 som styrker kap.
572 post 60 med 10 mill. kroner for styrking av barnevernet i Oslo. Flertallet viser
til disse partiers budsjettavtale for 2015 som styrker kap. 572
post 60 med 30,8 mill. kroner som gjør fylkeskommunen i stand til
å videreføre tiltak under den kulturelle spaserstokken.
Flertallet viser til budsjettforliket
av 21. november 2014 der det foreslås en økt bevilgning på kap.
572 post 60 på 78,4 mill. kroner til økt lærlingetilskudd.
Flertallet viser til at det i
år var om lag 26 600 søkere til læreplass, men at 8 700 ungdommer
ennå ikke har fått godkjent lærekontrakt. Flertallet understreker
at opplæring i bedrift er viktig for å kunne gi ungdom den kompetansen
de har behov for i yrkeslivet. Flertallet er bekymret
for at mangelen på læreplasser er med på å øke frafallet fra videregående
opplæring, og mener økt lærlingetilskudd er et viktig tiltak for
å redusere frafallet. Flertallet viser til at lærlingetilskuddet
med dette øker med 4 000 kroner per lærlingekontrakt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative budsjett der den kulturelle spaserstokken er
sikret videreføring gjennom bevilgninger på 15 mill. kroner over
kulturdepartementets budsjett og 15,4 mill. kroner over Helse- og
omsorgsdepartementets budsjett.
Disse medlemmer registrerer at
budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og
Venstre styrker bevilgningen til fylkeskommunenes frie midler for
at fylkeskommunene skal settes i stand til å videreføre tiltak under
Den kulturelle spaserstokken. Disse medlemmer mener
den kulturelle spaserstokken er et viktig tiltak for å sikre eldre
mennesker kunstneriske og kulturelle opplevelser som har stor verdi
for eldres livsglede og helse, og fremmer derfor følgende subsidiære
forslag:
«Stortinget ber regjeringen øremerke 30,8 mill. kroner
av fylkeskommunenes frie midler til Den kulturelle spaserstokken.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at rammeoverføringene til fylkeskommunene er styrket med 600
mill. kroner i Senterpartiets alternative budsjett. I tillegg er
det avsatt 600 mill. kroner til regionale utviklingsmidler, slik
at fylkene samlet sett vil kunne forvalte 1 200 mill. kroner mer enn
gjennom vedtakene av regjeringens opplegg.
Dette medlem mener bedre samferdselsløsninger
er blant de mest sentrale samfunnsinvesteringer vi kan bidra med
for å lette utfordringene for næringslivet og folks hverdag. Senterpartiet
har derfor foreslått en økning på 440 mill. kroner til fylkesveiene,
hvorav 40 mill. kroner er øremerket flomsikringstiltak
på fylkesveiene i Kvam i Nord Fron kommune. Det vises til nærmere
omtale av samferdselssatsingen i Senterpartiets merknader til Samferdselsdepartementets
budsjett.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett hvor det er avsatt 195 mill. kroner til styrket
innsats innen yrkesfagopplæringen i den videregående skolen. Det
er et stort behov for å øke rekrutteringen til yrkesfagene og å
sikre at flere gjennomfører hele utdanningsløpet. Lærlingeordningen må
styrkes, og Senterpartiet foreslår derfor å øke læringtilskuddet
med 60 mill. kroner. Andre tiltak som vil sikre bedre rekruttering
og gjennomføring, er at av elever med fagbrev gis rett til påbygg
og at vekslingsmodellen i yrkesfag utnyttes. Til disse formålene
avsettes det 100 mill. kroner i Senterpartiets budsjett. Fagskoleutdanningen
styrkes i budsjettforslaget med 35 mill. kroner. Det vises til nærmere
omtale av satsingene i Senterpartiets merknader til Kunnskapsdepartementets
budsjett.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at fylkeskommunene har et meget viktig ansvar for videregående
opplæring, kollektivtrafikk og veger, næringsutvikling og kultur. Dette
medlem styrker derfor fylkeskommunenes fri inntekter med
500 mill. kroner. Det legges inn med 100 mill. kroner til klimatiltak,
240 mill. kroner til økt kollektivtrafikk, 50 millioner kroner til
kompensasjon for ny kostnadsnøkkel og 100 mill. kroner til å sikre
at flere elever på yrkesfag får lærlingekontrakt og kan fullføre
opplæringen.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett der det bevilges 36,5 mill.
kroner til Den kulturelle spaserstokken over kap. 320 post 78.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det er satt av 5
mill. kroner til støtte til og gjenreisning av lokalsamfunnet i
Lærdal etter brannens om skadet stedet sterkt.
Forslag 2015: kr 7 838 700 000 Saldert budsjett 2014:
kr 6 863 205 000.
Komiteen viser til
at formålet med ordningen med toppfinansiering av ressurskrevende
tjenester er å sikre at tjenestemottakere som krever stor ressursinnsats
fra det kommunale tjenesteapparatet, får et best mulig tilbud uavhengig
av kommunens økonomiske situasjon. Behovet for ressurskrevende tjenester
varierer betydelig mellom kommunene, men komiteen er
kjent med at det totale antallet tjenestemottakere i denne kategorien
har vokst den senere tid.
Komiteen merker seg at kompensasjon
utover innslagspunktet beholdes uendret på 80 pst.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til disse partiers budsjettavtale for 2015 som opprettholder
innslagspunktet på 2014-nivå med lønnsjustering.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
merker seg forslaget om å oppjustere innslagspunktet for ordningen
med 37 000 kroner til 1 080 000 kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
for øvrig til sine generelle merknader under rammeområde 18 og til
partiets alternative statsbudsjett for 2015.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter
ikke dette og viser til alternativt statsbudsjett der dette er reversert
og posten økt med 220 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
ordningen med kompensasjon for ressurskrevende tjenester er viktig for
å sikre de med stort behov for omsorg og assistanse et godt og trygt
velferds- og omsorgstilbud lokalt. Tilskuddet er også viktig for
å sikre at kommunene har penger til at de som ikke har så omfattende
behov, også får nødvendig hjelp og bistand. Disse medlemmer har
merket seg at kommunesektoren melder om at regjeringens forslag
vil medføre en underdekning på 220 mill. kroner og at regjeringen
skyver ansvaret for disse utgiftene over på kommunene. Disse
medlemmer foreslår å beholde innslagspunktet på 2014-nivå,
justert for anslått lønnsvekst, og viser til respektive partiers
alternative statsbudsjett for 2015.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen beholde innslagspunktet
for ordningen med kompensasjon for særlig ressurskrevende tjenester
på 2014-nivå, justert for anslått lønnsvekst.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
det ikke er forsvarlig å redusere den statlige medfinansieringen
til ressurskrevende brukere, slik regjeringen foreslår i sitt budsjettopplegg.
Den statlige toppfinansieringsordningen til mennesker med store
hjelpebehov har vært viktig for å gi personer med psykisk utviklingshemming,
nedsatt funksjonsevne, personer med rusmiddelproblemer og psykiske lidelser
et godt offentlig hjelpetilbud. Regjeringen foreslår at det kommunale
finansieringsansvaret skal økes til 1 080 000 kroner før staten
går inn med dekning av 80 pst. av merkostnadene. Dette er anslått
å gi kommunene økte kostnader på 220 mill. kroner. Dette
medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor
dette forslaget reverseres.