I Prop. 122 L (2013–2014) legger Forsvarsdepartementet
frem forslag til endringer i lov 17. juli 1953 nr. 29 om verneplikt
(vernepliktsloven) og lov 17. juli 1953 nr. 28 om Heimevernet (heimevernloven).
I forbindelse med Stortingets behandling av Meld.
St. 14 (2012–2013) Kompetanse for en ny tid, ble det vedtatt å innføre
verneplikt for kvinner. Forsvarsdepartementet viser til Innst. 384
S (2012–2013) og behandling i Stortinget 14. juni 2013. Regjeringen
vil nå i tråd med vedtaket 14. juni 2013 utvide den allmenne verneplikten til
å gjelde alle borgere, uavhengig av kjønn.
Regjeringen foreslår nødvendige endringer i vernepliktsloven
og heimevernloven for å kunne innføre verneplikt for kvinner. Innføring
av verneplikt for kvinner innebærer at kvinner får samme rettigheter
og plikter som menn etter vernepliktsloven og heimevernloven.
Grunnloven slår fast prinsippet om allmenn verneplikt.
I § 109 står det at «Enhver Statens borger er i Almindelighed lige
forpligtet, i en vis Tid at verne om sit Fædreland uden Hensyn til Fødsel
eller Formue. Denne Grundsætnings Anvendelse, og de Indskrænkninger
den bør undergaa, bestemmes ved Lov». Bestemmelsen er kjønnsnøytral,
og etter sin ordlyd pålegger den alle borgere en allmenn verneplikt.
Vernepliktsloven § 3 første ledd angir at den vernepliktige
er norsk mannlig statsborger i alderen 19 til 44 år. Av bestemmelsens
andre ledd fremgår det at verneplikten også kan pålegges menn som
uten å være norske statsborgere hører hjemme her i riket. Slike
vernepliktige vil imidlertid være fri for militærtjeneste så lenge
staten er i krig med det land hvor vedkommende er, eller sist var,
statsborger. Verneplikten består av tre hovedelementer: utskrivning,
førstegangstjeneste og repetisjonstjeneste. Kvinner har i dag sesjonsplikt,
men er ikke pålagt verneplikt. Førstegangstjenesten er frivillig
for dem. Lovene foreslås også gjort kjønnsnøytrale.
Regjeringen foreslår at verneplikt for kvinner skal
gjelde for kvinner som er født 1. januar 1997 eller senere. Alle
norske statsborgere vil etter dette være vernepliktige fra de fyller
19 år. For å sikre forutsigbarhet og nå ut med tilstrekkelig informasjon
til de vernepliktige, deres foreldre og andre berørte i samfunnet,
vil 1997-kullet være det første årskullet som vil omfattes av lovendringen.
De første vernepliktige kvinnene vil møte til førstegangstjeneste
sommeren 2016.
Det foreslås også mindre lovtekniske endringer
i vernepliktsloven og heimevernloven som følge av utviklingen i
Forsvaret og samfunnet for øvrig.
Regjeringen har som en del av implementeringsarbeidet
igangsatt flere utredninger med sikte på å forberede Forsvaret og
samfunnet på endringen av verneplikten slik at Forsvaret lykkes med
implementeringen av verneplikt for kvinner. Disse utredningene har
blant annet til hensikt å bringe større klarhet i det konkrete kostnadsbildet
knyttet til innføringen allmenn verneplikt. Ved behov vil regjeringen
komme tilbake til Stortinget om dette på egnet måte.
For utfyllende informasjon om departementets vurderinger
av de ulike endringene og innspill fra høringsinstansene henvises
det til Prop. 122 L (2013–2014).
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Svein Roald Hansen, lederen Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre Simensen
og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Regina Alexandrova,
Sylvi Graham, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Fremskrittspartiet,
Kristian Norheim, Peter N. Myhre og Per Sandberg, fra Kristelig
Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra Senterpartiet, Liv Signe Navarsete,
fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Sosialistisk Venstreparti,
Bård Vegar Solhjell, viser til Prop. 122 L (2013–2014) der
Forsvarsdepartementet legger frem forslag til endringer i lov 17. juli
1953 nr. 29 om verneplikt (vernepliktsloven) og lov 17. juli 1953
nr. 28 om Heimevernet (heimevernloven).
Komiteen støtter regjeringens
forslag til endring i vernepliktsloven slik at den allmenne verneplikten
endres til å omfatte begge kjønn. En verneplikt som kun er forbeholdt
menn, gjenspeiler ikke de grunnleggende verdiene i det norske samfunnet
om at plikter og rettigheter skal være uavhengig av kjønn.
Komiteen vil påpeke at utvelgelse
skal gjennomføres med den hensikt å gi Forsvaret best mulig operativ
evne ved at Forsvaret skal rekruttere fra de best egnede og de mest
motiverte. Allmenn verneplikt vil bidra til å utvide kompetansebredden
og øke mangfoldet i vernepliktsmassen.
Komiteen understreker at det
fra et legitimitetsperspektiv er viktig at Forsvaret har en god forankring
i befolkningen og gjenspeiler det samfunnet det er satt til å verne.
Allmenn verneplikt kan bidra til å styrke verneplikten som samfunnsinstitusjon
ved at den gjøres allmenn og representativ for hele befolkningen.
Kjennetegnet på et likestilt samfunn er at både kvinner og menn
er representert på alle nivåer og alle områder i arbeidslivet.
Komiteen vil påpeke at innføring
av verneplikt for kvinner innebærer at kvinner får de samme rettigheter
og plikter som menn etter vernepliktsloven og heimevernloven, og
at forslaget forutsetter at lovens ord og uttrykk gjøres kjønnsnøytrale.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at da partienes landsmøter våren 2013
behandlet spørsmålet om såkalt «kjønnsnøytral verneplikt», hadde
saken ikke vært gjenstand for en konsekvensutredning.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkepartis landsmøte 2013 ikke støttet såkalt kjønnsnøytral verneplikt,
men foretrakk en ordning der «sesjonen er gjort obligatorisk for
kvinner for å sikre at kvinner som ønsker å gjøre militærtjeneste,
får relevant informasjon om dette». En videreutvikling av sesjonsordningen
for kvinner kombinert med positive rekrutteringstiltak og bedre tilrettelegging
for kvinner i Forsvaret, vil bidra til å øke kvinneandelen ytterligere. Dette
medlem anser det viktig at også Prop. 122 L (2013–2014),
ved gjennomføring av verneplikt for kvinner, presiserer at de som
skal rekrutteres til Forsvaret, skal være de som er best egnet og mest
motivert.
Dette medlem har videre merket
seg at det i Prop. 122 L (2013–2014) opplyses at det nå er satt
i gang flere utredninger for å finne ut hvordan Forsvaret og samfunnet
kan forberedes på kvinnelig verneplikt og de kostnader som følger av
dette. Dette medlem anser det positivt at Prop. 122
L nå varsler at konsekvensene av å innføre verneplikt for kvinner,
herunder krav til fysiske anlegg, kostnader mv., skal bli grundig utredet.
Dette medlem har også merket
seg at det inngår i mandatet til forsvarssjefen å se nærmere på
behovet for å utvikle verneplikten, blant annet for at den på en
effektiv måte skal bidra til Forsvarets operative evne, når han
neste høst skal gi sitt fagmilitære råd før ny langtidsplan for
Forsvaret kommer våren 2016. Dette medlem ser fram
til at disse dokumenter vil gi oppdaterte forslag til videre utvikling
av verneplikten før verneplikt også for kvinner settes i verk i
2017.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i vernepliktsloven og heimevernloven (allmenn
verneplikt – verneplikt for kvinner)
I
I lov 17. juli 1953 nr. 29 om verneplikt gjøres følgende
endringer:
§ 2 andre ledd skal lyde:
Oppbudenes bestemmelse er å tjene til forsvar av landets
interesser hvor som helst det kreves. Landvernet, som består av
de 10 eldste årsklasser, kan brukes bare med
den begrensning som Grunnlovens § 25 fastsetter. Oppbudsinndelingen
gjelder ikke for befal.
§ 3 første og andre ledd skal lyde:
Norske statsborgere er etter utskrivning vernepliktige fra
1. januar det året de fyller 19 til utgangen av
det året de fyller 44. Norske statsborgere
som også innehar fremmed statsborgerskap, er
ikke vernepliktige her i riket såfremt konvensjon med
den fremmede stat er til hinder for det.
Med de begrensninger som følger av konvensjon med fremmed
stat, kan Kongen bestemme at verneplikt skal pålegges også enhver som
uten å være norsk statsborger hører hjemme her
i riket. En slik vernepliktig er fri
for militærtjeneste når staten er i krig med
det land hvor vedkommende er eller sist var statsborger.
§ 4 tredje ledd skal lyde:
Enhver som blir antatt som frivillig i
militær stilling eller som elev ved militærskole før
den ordinære vernepliktsalder, er vernepliktig fra
og med antagelsen.
§ 4 fjerde ledd oppheves. Nåværende femte ledd blir fjerde
ledd og skal lyde:
Frivillige som nevnt i annet og tredje ledd, som ikke
har fylt 18 år, skal ikke gis opplæring eller delta i stridsrelatert
virksomhet, og skal straks fritas fra tjeneste dersom riket er i
krig eller krig truer eller Forsvaret eller noen del av det er beordret
satt på krigsfot.
§ 5 første ledd skal lyde:
I krig eller når krig truer kan det settes opp krigsforsterkning. Tjenestedyktige som
ikke tilhører de faste oppbud (§ 2), er tjenestepliktige
fra og med den dag de fyller 18 år til og med
det år de fyller 55. Bestemmelsen i § 3 første ledd annet
punktum, annet og fjerde ledd får tilsvarende anvendelse.
§ 6 skal lyde:
Under krigstjeneste, under tjenestegjøring ved avdeling
utenfor riket eller på tokt er enhver forpliktet til å bli stående
i sitt oppbud inntil vedkommende kan erstattes
av en annen.
§ 7 første og andre ledd skal lyde:
Vernepliktige er forpliktet til å overta
den tjenestestilling i Forsvaret som de blir
beordret til, og utføre den tjeneste som blir pålagt dem.
Ingen kan mot sin vilje beordres til tjeneste med lavere grad enn
den vedkommende er beskikket, tilsatt eller utnevnt i, med mindre
særlige forhold i krig gjør slik beordring nødvendig.
Vernepliktige er forpliktet til å motta
høyere grad og gjennomgå nødvendig utdannelse.
Med mindre graden er midlertidig eller gitt for et bestemt oppdrag,
kan den bare fratas de vernepliktige hvis de har vist
seg uskikket eller uverdig til å inneha den.
§ 8 skal lyde:
I den utstrekning ikke annet følger av ansettelsesvilkårene
gjelder bestemmelsene i denne lov for tilsatt befal så
lenge de er i tjeneste. Tilsvarende gjelder personell som ikke har
alminnelig verneplikt etter denne lov, men som frivillig har inngått
kontrakt om eller gitt skriftlig samtykke til styrkedisponering.
For slike frivillige gjelder loven for kontraktstidens varighet.
Vernepliktige som utdannes til befal under
førstegangstjenesten og som ikke er gitt tilsetting av
ett års varighet eller mer utover førstegangstjenesten, følger med
hensyn til verneplikt i fred den årsklasse de tilhører.
Alle andre befal, herunder befal
som har avsluttet tilsettingsforholdet, er vernepliktige
til og med det år de fyller 55.
I krig eller når krig truer er befal som på grunn av tidligere
ansettelse i Forsvaret oppebærer pensjon, redusert lønn eller har
rett til oppsatt pensjon, tjenestepliktige ut over det år de fyller
55 så lenge de anses brukbare. Ved innkalling må ingen mot sin vilje
beordres til tjeneste som etter gjeldende bestemmelser er tillagt
lavere grad enn den de innehar eller innehadde ved avgangen, med
mindre de ved sitt forhold har gjort seg uverdig til slik grad eller
det foreligger forhold som nevnt i § 7 første ledd annet
punktum.
Befal som nevnt i fjerde ledd er forpliktet
til i fredstid å gjennomgå kortere kurser mv. som
anses nødvendig for at de kan fylle den stilling de er bestemt for
i krig.
Bestemmelsene i denne paragraf gjelder annet fastlønt og
forhenværende fastlønt militært personell i den utstrekning Kongen bestemmer.
§ 11 skal lyde:
Førstegangstjenesten skal avtjenes uten unødig opphold.
Den skal om mulig være avsluttet innen utløpet
av det år den vernepliktige fyller 22, med mindre utsettelse med
avgjørelsen om tjenestedyktighet etter § 30 første ledd, eller vedkommendes eget
forhold har vært til hinder for det.
For vernepliktig med sivil opplæring av betydning for Forsvarets
behov, herunder vernepliktige som nevnt i § 10 annet ledd, kan Kongen
gi særregler om oppdeling av den samlede ordinære tjenestetid. Likeledes
kan Kongen bestemme at utskrivning eller innkalling til tjeneste
av enhver som er under slik opplæring skal utstå
i inntil 2 år.
§ 12 første og andre ledd skal lyde:
Er innkalling blitt utsatt eller fremskutt,
skal den vernepliktige utføre førstegangstjeneste som
fastsatt for den årsklasse eller kontingent vedkommende innkalles
sammen med. Når ikke særlige hensyn gjør seg gjeldende, skal den
vernepliktiges etterfølgende ordinære tjeneste være av samme varighet
som bestemt for egen årsklasse, og utføres sammen med egen årsklasse.
Etter nærmere regler av Kongen kan bestemmelsen i første punktum
fravikes for vernepliktig som får sin ordinære tjenestetid oppdelt
i henhold til § 11 annet ledd.
Plikt til førstegangstjeneste i fred bortfaller når den
ikke er påbegynt innen utløpet av det år den vernepliktige fyller
28. Hvis forsinkelsen er forårsaket av den vernepliktige,
bortfaller plikten hvis tjenesten ikke er påbegynt innen utløpet
av det år vedkommende fyller 33. Resterende førstegangstjeneste
bortfaller ved utløpet av det år den vernepliktige fyller 28, når
vedkommende har måttet sendes hjem ved eller etter fremmøte til
tjeneste på grunn av sykdom, skade eller lignende. Hjemsendingen
foretas etter beslutning av slik legenemnd som nevnt i § 31 eller
av vedkommende avdelingslege.
§ 20 skal lyde:
Enhver som oppholder seg her i riket,
og som ikke åpenbart er helt udyktig til militærtjeneste, er utskrivningspliktig
fra 1. januar i det år vedkommende fyller 18
år. De som er utenfor riket på dette
tidspunktet, blir utskrivningspliktige straks de kommer hit.
Utskrivningsplikten opphører når verneplikten inntrer eller
når den utskrivningspliktige blir kjent fri for verneplikt. Utskrivningsplikten
bortfaller dersom den utskrivningspliktige ikke blir innkalt til
sesjon del 2 innen utløpet av det år vedkommende fyller 28 år.
Utskrivningen omfatter
1. innrullering av de utskrivningspliktige
i Forsvarets verneplikts- og tjenesteregister; og
2. klassifisering av de utskrivningspliktige
for å fastslå deres tjenestedyktighet og øvrige forutsetninger for
tjeneste.
Enhver som ennå ikke er blitt utskrivningspliktig, kan
etter nærmere bestemmelser av Kongen likevel tillates å bli utskrevet, men ikke
tidligere enn fra 1. januar i det år de fyller
17 år. De er i så fall utskrivningspliktige så
snart tillatelsen er meddelt dem.
I krig eller når krig truer kan Kongen gi nærmere regler
om utskrivningsplikten. Kongen kan under slike
forhold bestemme at utskrivningsplikten også skal omfatte enhver utenfor
riket, og gi nærmere regler om fremgangsmåten ved utskrivningen.
Reglene kan fravike denne lov.
§ 27 første, andre og tredje ledd skal lyde:
Sesjon holdes etter innrullering av ny årsklasse, og gjennomføres
i to deler. Dersom frammøte til sesjon del 2 ikke
har latt seg gjennomføre innen rimelig tid og klassifisering etter
§§ 26 og 29 ikke har vært mulig, kan allikevel personell som ikke
åpenbart er helt udyktige utskrives, og deres tjenestedyktighet avgjøres
ved frammøte til tjeneste.
Sesjon del 1 innebærer at alle utskrivningspliktige
avgir en egenerklæring uten at personlig fremmøte kreves. Dette
gjelder også utskrivningspliktige som ikke er blitt klassifisert
tidligere og som ikke har fått utsettelse med utskrivning i henhold
til § 21.
Sesjon del 2 innebærer personlig fremmøte
for klassifisering. Til sesjon del 2 kan innkalles
utskrivningspliktige som på bakgrunn av sesjon del 1 anses egnet
for tjeneste i Forsvaret, og utskrivningspliktige som ikke besvarer
egenerklæringen i sesjon del 1. Også andre utskrivningspliktige
og vernepliktige som skal undersøkes på ny, kan innkalles til sesjon del
2.
§ 30 tredje ledd første punktum skal lyde:
Med Stortingets samtykke kan Kongen treffe bestemmelse
om fornyet legeundersøkelse og utskrivning av dem som
er kjent udyktige.
§ 31 første ledd første punktum skal lyde:
Legekjennelser som er avgitt før den vernepliktiges første
fremmøte til tjeneste, og som ikke går ut på at vedkommende er
udyktig til enhver militærtjeneste, kan tas opp til ny avgjørelse
ved fremmøtet.
§ 33 andre ledd skal lyde:
Sjøfolk fordeles til Marinen så langt
det er behov for dem.
§ 35 skal lyde:
Resultatet av utskrivningen meddeles den enkelte på den
måte Kongen bestemmer.
§ 36 skal lyde:
Vernepliktsverket fører et verneplikts- og tjenesteregister over
alle utskrivningspliktige og vernepliktige.
Kongen gir nærmere bestemmelser om innhold og oppbevaring
av opplysninger i verneplikts- og tjenesteregisteret.
§ 37 skal lyde:
Er noen forbigått ved utskrivningen og feilen blir oppdaget
eller årsaken til forbigåelsen bortfaller, skal vedkommende utskrives
så snart som mulig.
Blir det brakt på det rene at noen er feilaktig utskrevet,
skal utskrivningen straks avsluttes og den utskrevne betraktes
som ikke utskrevet.
§ 38 første ledd skal lyde:
Enhver vernepliktig kan uten hensyn til eget ønske omdisponeres
til annen enhet i eller utenfor den forsvarsgren vedkommende opprinnelig
er disponert til. Etter søknad kan den vernepliktige omdisponeres når
vektige velferdsgrunner foreligger og tjenstlige hensyn ikke er
til hinder for det.
§ 39 skal lyde:
I den utstrekning Kongen bestemmer skal utskrivningspliktige
og vernepliktige gi melding om bortreise, flytting,
utvandring og mønstring i utenriks fart. Kongen kan også gi bestemmelser
om at de må ha tillatelse til å reise bort fra riket, utvandre eller mønstre
i utenriks fart. I krig eller når krig truer, kan Kongen, med Stortingets
samtykke treffe bestemmelser om reiseforbud, som kan omfatte også andre enn
utskrivningspliktige og vernepliktige fra 1. januar i
det år de fyller 17.
Den som på grunn av opphold utenfor riket ikke er utskrevet,
skal melde seg for politiet straks vedkommende kommer
til riket.
§ 40 første ledd skal lyde:
Enhver i utskrivnings- og vernepliktig
alder plikter på oppfordring ved personlig frammøte eller skriftlig
å gi opplysninger om forhold som har betydning for deres utskrivning
og verneplikt og herunder å skaffe til veie attester og andre dokumenter
som kreves framlagt. I rimelig utstrekning plikter de også på annen
måte å godtgjøre riktigheten av sine opplysninger.
§ 43 skal lyde:
Enhver plikter selv å påse at sitt utskrivnings-
og vernepliktsforhold i rett tid kommer under behandling.
Den som ikke får slike meddelelser eller ordrer med hensyn
til forhold som nevnt i første ledd og som vedkommende etter
sin alder og sine øvrige forutsetninger skal ha, plikter å melde
fra om dette til politiet eller Vernepliktsverket.
§ 44 skal lyde:
Vernepliktig som har gjennomgått førstegangstjeneste kan
etter nærmere bestemmelser av Kongen pålegges utenfor tjenestetiden
å oppbevare og holde vedlike våpen med ammunisjon og utrustning
som vedkommende skal møte med ved mobilisering.
§ 46 første ledd skal lyde:
Til bruk for utskrivning, rulleføring og innkalling til
tjeneste plikter offentlige myndigheter og tjenestemenn, arbeidsgivere
og fartøysførere, bestyrere og private læreanstalter, ungdomshjem
og sykehus, prester og forstandere i trossamfunn uten betaling å
gi opplysninger, oppgaver og attestasjoner angående enhver mellom
17 og 45 år som er knyttet til dem eller registrert hos dem.
§ 46 tredje ledd første punktum skal lyde:
Politiet og norske utenriksstasjoner plikter
på forespørsel å gi veiledning om utskrivnings- og vernepliktsforhold.
§ 46 tredje ledd tredje punktum oppheves.
§ 46 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Hvis sesjonslege får forfall, plikter enhver lege på anmodning
fra klassifiseringsnemnd eller høyere myndighet å overta vedkommendes funksjoner
inntil avløsning kan skje.
§ 48 skal lyde:
Med bøter straffes den som forsettlig eller uaktsomt
1. unnlater å oppfylle meldeplikt etter §§ 39 eller 43,
unnlater å innhente som nevnt i § 39 første ledd annet
punktum eller overtrer reiseforbud gitt i medhold av § 39 første
ledd tredje punktum;
2. uten gyldig forfall uteblir fra eller kommer for sent
til møte som vedkommende er innkalt til i medhold
av denne lov, møter i ikke edru tilstand, forlater møtet uten tillatelse
eller ved sin opptreden hindrer eller forstyrrer møtets gang;
3. unnlater eller nekter å oppfylle noen av de plikter som vedkommende er
pålagt etter §§ 40, 41 eller 42, gir uriktige opplysninger om forhold
som nevnt i § 40 eller ved sin atferd eller på annen måte søker
å villede vernepliktsmyndighetene ved bedømmelsen av vedkommendes
utskrivnings- eller vernepliktsforhold, eller
4. overtrer eller forsømmer de plikter vedkommende er
pålagt å ta vare på i henhold til § 44.
I kapittel VI skal ny § 50 a lyde:
Kvinner født før 1. januar 1997 er ikke vernepliktige
etter § 3 første ledd.
Kvinner som frivillig gjør tjeneste i Forsvaret,
og som er født før 1. januar 1997, har styrkedisponerings- og tjenesteplikt
som bestemt av Kongen med Stortingets samtykke. Enhver er utskrivningspliktig etter
§ 20 første ledd. Utskrivningsplikten for kvinner født før 1. januar
1997 opphører etter endt klassifisering.
II
I lov 17. juli 1953 nr. 28 om Heimevernet gjøres følgende
endringer:
§ 4 skal lyde:
Plikt til å gjøre tjeneste i Heimevernet har etter nærmere
bestemmelser fastsatt av Kongen
1. alle vernepliktige som forutsettes
ikke kalt inn til annen militærtjeneste hverken i fred, ved styrkeoppbygging eller
i en viss tid etter styrkeoppbygging og
2. vernepliktsfrie i vernepliktig alder
og eldre til og med det år de fyller 55, alle for så vidt de er
kjent dyktige for heimevernstjeneste og ikke er eller ville vært
fri for verneplikt på grunn av statsborgerlig forhold.
Enhver over vernepliktig alder kan pålegges
tjeneste i Heimevernet i den utstrekning Heimevernets oppgaver på
vedkommende sted ikke kan løses ved hjelp av pliktige i yngre alder
og frivillige.
I krig har også enhver under vernepliktig
alder tjenesteplikt i Heimevernet fra og med
fylte 18 år, når vedkommende fyller vilkårene
etter første ledd nr. 2.
§ 5 første ledd skal lyde:
Som frivillige i Heimevernet kan antas enhver som
har fylt 16 år, herunder også vernepliktige i den utstrekning Kongen
bestemmer. Disse vernepliktige kan ikke pålegges
tjeneste i Heimevernet i den tid de er innkalt til annen militærtjeneste.
§ 6 andre ledd andre punktum oppheves.
§ 15 første punktum skal lyde:
For øyeblikkelig å styrke militær avdeling eller lignende
utenom Heimevernet under dens oppsetting ved styrkeoppbygging eller
krig, plikter heimevernsoldater i vernepliktig alder som er opplært
til spesiell stilling eller tjeneste, etter pålegg å møte og tjenestegjøre
ved avdelingen inntil vedkommende kan bli avløst.
III
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Oslo, i utenriks- og forsvarskomiteen, den
8. oktober 2014
Anniken Huitfeldt | Regina Alexandrova |
leder | ordfører |