Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra
Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth
Svendsen og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan,
fra Senterpartiet, Gerd Eli Berge, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk
Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet De Grønne,
Rasmus Hansson, har merket seg at målet med undersøkelsen
har vært å vurdere i hvilken grad innføring av ny oppfølgingsmetodikk
i arbeids- og velferdsetaten har bidratt til at personer med nedsatt
arbeidsevne får bedre oppfølging og kommer raskere i arbeid. Formålet med
den nye metodikken var å få en mer målrettet og individuelt tilpasset
oppfølging og bruk av arbeidsrettede tiltak, der tilnærmingen til
den enkelte bruker vendes fra å fokusere på hans eller hennes begrensninger
til å fokusere på vedkommendes ressurser og muligheter.
Komiteen vil understreke at det
over lang tid har vært et sentralt mål å få flere personer med nedsatt
arbeidsevne i arbeid. Antall personer med nedsatt arbeidsevne i
perioden 2010–2013 har vært i overkant av 200 000. Til tross for
at en betydelig del av arbeids- og velferdsetatens personalressurser
benyttes til veilednings- og oppfølgingstjenester for personer med
nedsatt arbeidsevne, og man disponerer årlige bevilgninger på om
lag 40 mrd. kroner, må komiteen konstatere at arbeids-
og velferdsetaten ikke har lyktes godt nok med å få flere personer
med nedsatt arbeidsevne i arbeid.
Komiteen har merket seg at undersøkelsen
belyser problemstillinger omkring hvilken betydning innføringen
av ny metodikk for oppfølging har hatt for det overordnede mål om
å få flere i arbeid, i hvilken grad arbeidsevnevurderingene inneholder
tilstrekkelig og relevant informasjon for å vurdere brukernes arbeidsevne
og bistandsbehov, i hvilken grad oppfølgingen av den enkelte bruker
er tilstrekkelig arbeidsrettet, og forklare ev. svakheter i oppfølgingen
av den enkelte bruker og manglende overgang til arbeid.
Komiteen har merket seg Riksrevisjonens hovedfunn
og tilrådinger:
Målet om å få flere
med nedsatt arbeidsevne i arbeid er ikke nådd.
Det tar lang tid å avklare personer med
nedsatt arbeidsevne.
Det har vært for liten oppmerksomhet mot
brukernes muligheter for arbeid.
Svak styring av kvaliteten i oppfølgingsarbeidet ved
Nav-kontorene.
Komiteen har videre merket seg
at innføring av den nye oppfølgingsmetodikken ikke førte til at
flere av brukerne i 2010-populasjonen sammenliknet med brukerne
fra 2008-populasjonen var kommet i arbeid. Bare i underkant av 25 prosent
av personene som fikk redusert arbeidsevne sommerhalvåret 2010,
er kommet i arbeid.
Komiteen viser til at det tar
lang tid å avklare personer med nedsatt arbeidsevne, og i løpet
av første halvår var det kun 11 prosent av 2010-populasjonen som
hadde avgang fra nedsatt arbeidsevne, mens tilsvarende tall fra
første halvår i 2008 var 23 prosent. For 44 prosent av brukerne gikk
det over et halvt år før det i det hele tatt ble utarbeidet en aktivitetsplan
blant brukerne som ble undersøkt fra 2010. Hele 18 prosent hadde fortsatt
ikke fått utarbeidet noen aktivitetsplan etter to år. Dette kan
bidra til en alvorlig svekkelse av den enkeltes motivasjon og tro
på at det er mulig å komme ut i arbeid. En mulig tilknytning til
arbeidslivet svekkes, og vegen tilbake til arbeid blir gjort enda
vanskeligere.
Komiteen mener det er urovekkende
at Nav i sin oppfølging av den enkelte bruker er for lite arbeidsrettet.
I om lag halvparten av arbeidsevnevurderingene fra 2010 ble ikke
arbeidsevnen engang vurdert med tanke på mulighetene for arbeid,
selv om relevant faktainformasjon var tilgjengelig. Komiteen vil
uttrykke bekymring for mangelfulle arbeidsevnevurderinger som i for
liten grad synliggjør personens ressurser og muligheter med tanke
på kravene arbeidslivet stiller. Konsekvensene er at det går unødvendig lang
tid før man får til nødvendige avklaringer rundt hvilke arbeidsoppgaver
og yrker det er realistisk å ha som målsetting. I stedet for å lage aktivitetsplaner
med deltakelse i arbeidslivet som målsetting, blir disse i stor
grad en beskrivelse av nåsituasjonen, lite forpliktende som planleggingsverktøy
og i liten grad individuelt rettet.
Komiteen vil peke på at dette
inntrykket forsterkes ved at Riksrevisjonen konstaterer at innholdet
i aktivitetsplanene ikke var forbedret fra 2010 til 2012. Fortsatt
manglet mer enn 60 prosent av aktivitetsplanene som ble utarbeidet
i 2012 en beskrivelse av et fullstendig løp fram mot avklaring av
mulighetene for arbeid.
Komiteen er også bekymret for
den manglende brukerinvolvering Riksrevisjons undersøkelse kan konstatere.
Mangelfull oppdatering og lite kontinuitet i kontakten mellom brukerne
og Nav vanskeliggjør målsettingen om brukerinvolvering og dermed
også mulighetene for at bruker blir for lenge i tiltak som ikke
virker og slik bidrar til å redusere mulighetene for å komme tilbake
til arbeidslivet.
Komiteen vil bemerke at uten
konkrete mål for den enkelte bruker vil det ikke kunne ytes målrettet
hjelp. Dette problematiseres ytterligere ved at Riksrevisjonens
funn viser at oppfølging fra veileder, gjennom telefonsamtaler eller møter,
er nesten fraværende for mange i denne gruppen. Dette er lite tilfredsstillende
for de personene som opplever manglende oppfølging fra det offentlige,
og bidrar heller ikke til at offentlige midler benyttes på en optimal
måte.
Komiteen registrerer at det har
vært vanskelig for Riksrevisjonen å vurdere om den nye oppfølgingsmetodikken
vil føre til at flere med nedsatt arbeidsevne kommer i arbeid. Årsaken
er en praksis som ikke tar den nye metodikken på alvor. Dette gjelder
vesentlige forhold som
manglende kvalitet
i oppfølgingsarbeidet og dermed også mangelfull oppfølging av målgruppen
mangelfull kunnskap om arbeidsmarkedet
og arbeidslivsforhold for å vurdere mulighetene for å komme i arbeid
manglende veilederkompetanse og kunnskapsgrunnlag
for oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne
Komiteen har likevel merket seg
at Riksrevisjonen slår klart fast at etaten tre år etter innføring av
ny metodikk ikke har nådd målet om bedre oppfølging av brukerne.
Komiteen er enig med Riksrevisjonen
i at Arbeids- og sosialdepartementet bør skaffe seg bedre informasjon
om årsakene til en reduksjon av antall tidlig-avklaringer og komme
opp med tiltak som kan redusere tiden personer med nedsatt arbeidsevne
er under oppfølging av Nav.
Komiteen registrerer at selv
om virkemidler og politiske tiltak har vært til stede i en årrekke,
har implementeringen hos Nav og bruk av oppfølgingsmetodikken ikke
ført til ønskede resultater. Komiteen forventer at
departementet i styringsdialogen med Nav sørger for at det opprettes møteplasser
hvor førstelinjen og systemutviklere sammen finner en operativ løsning
på dette.
Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens
anbefaling om en styrking av den arbeidsrettede oppfølgingen i arbeids-
og velferdsetaten.
Komiteen er også enig med Riksrevisjonen
om at veilederkompetansen bør styrkes, samt at kunnskapen om arbeidsmarkedet
blir bedre og at ledelseskompetansen og kvalitetsutviklingen i sin
helhet kan vektlegges i langt større grad enn tilfellet er i dag.
Komiteen støtter Riksrevisjonens
anbefaling om at den faglige styringen av Arbeids- og velferdsdirektoratet
bør styrkes slik at oppfølgingen av personer med nedsatt arbeidsevne
blir mer kunnskapsbasert.
Komiteen er bekymret over at
oppfølgingen av en sårbar gruppe mennesker har så store mangler som
undersøkelsen fra Riksrevisjonen avdekker, og at utviklingen i perioden
fra 2010 til 2012 viser en negativ utvikling i forhold til sentrale
indikatorer som lengre avklaringstid og færre mennesker med nedsatt
arbeidsevne ut i arbeid.
Komiteen vil understreke at markedskompetanse
og kunnskap om hva som kreves i ulike yrker, er grunnleggende for
å kunne vurdere mulighetene for å komme i arbeid. Det er derfor urovekkende
at både veiledere og ledere i Nav peker på at mangelfull kunnskap
om arbeidsmarkedet og arbeidslivsforhold har vært en vedvarende
utfordring i etaten. Både de som trenger tjenestene Nav yter og
de som utfører dem, er avhengig av at kunnskap om arbeidsmarkedet løpende
blir ervervet av førstelinjen. Komiteen mener statsråden
bør iverksette tiltak slik at de som skal yte tjenesten, får den
kunnskap og de virkemidler de trenger for å kunne gjøre det.
Komiteen konstaterer at statsråden
er tydelig på at han ikke er tilfreds med resultatene som er oppnådd.
Komiteens medlemmer fra Høyre. Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at statsråden
har satt i gang arbeid med å utvikle et enklere, mer kunnskapsbasert
og effektivt tiltakssystem i tillegg til en styrking av den faglige
styringen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker
behovet for å sørge for et faglig godt, resultatorientert og langsiktig orientert
tiltaksapparat. Disse medlemmer mener det er vesentlig
at det varslede arbeidet med sammenslåing av tiltak ikke må føre
til kommersialisering av en sektor der profittmotiv vil redusere
kvaliteten og langsiktigheten i arbeidet.
Komiteen forutsetter
at de funn og tilrådinger som framkommer i Riksrevisjonens rapport
blir hensyntatt og fulgt opp i et målrettet arbeid for å bedre mulighetene
for å få flere personer med nedsatt arbeidsevne i arbeid.