Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Dag Terje Andersen, Fredric Holen Bjørdal, Lise Christoffersen, og
Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Stefan Heggelund, lederen Arve
Kambe, Bente Stein Mathisen og Bengt Morten Wenstøb, fra Fremskrittspartiet,
Tor André Johnsen og Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf
Lundteigen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn og fra Sosialistisk Venstreparti,
Kirsti Bergstø, viser til at forslagsstillerne foreslår
at unge mennesker med uføretrygd skal gis rett til arbeidsmarkedstiltak
på lik linje med mottakere av arbeidsavklaringspenger.
Komiteen er enig med forslagsstillerne
i at samfunnet har en viktig forpliktelse til å legge godt til rette
for at så mange mennesker som mulig kan komme tilbake i arbeid.
Forslagsstillerne mener at flere av de som blir uføretrygdet som
unge kanskje kan komme tilbake til delvis eller helt arbeid på et
senere tidspunkt dersom riktig hjelp blir gitt. Komiteen viser
til at forslagsstillerne påpeker at uføre i dag ikke har noen rett
til å ta del i det tiltaksapparatet som Nav forvalter.
Komiteen viser til svarbrevet
fra statsråden:
«Seks av ti unge uførepensjonister hadde i 2011 en
psykisk lidelse, og av disse hadde om lag halvparten en psykisk
utviklingshemming eller utviklingsforstyrrelse. Ellers er sykdommer
i nervesystemet, samt misdannelser og kromosomavvik de store diagnosegruppene.»
Komiteen vil videre sitere:
«Dette tilsier at et system med jevnlig revurdering
av uførepensjon for alle unge ikke nødvendigvis ville ha noen store
effekt, samtidig som det ville vært svært ressurskrevende. Det er
likevel viktig å kunne fange opp at det for noen uføre vil være
en mulighet å returnere til arbeid. Undersøkelser har eksempelvis vist
at det er en del som ønsker seg en tilknytning til arbeidslivet,
særlig gjelder dette unge uføre med store funksjonshemminger.
Uførepensjonister
har i dag mulighet til å få arbeidsrettede tiltak fra Arbeids- og
velferdsetaten, forutsatt at det er rimelig utsikt til at uførepensjonen
kan bli redusert eller falle bort. Dette framgår av etatens rundskriv
til folketrygdlovens kapittel 12 om uførepensjon. Uførepensjonister
kan også motta tilleggsstønad etter folketrygdlovens kapittel 11
om arbeidsavklaringspenger.
(…)
Med
innføringen av ny uføretrygd som innføres 1. januar 2015, legges
det til rette for at man i større grad skal kunne kombinere arbeid
og uføretrygd. I motsetning til dagens uførepensjon, vil det med
den nye ordningen alltid lønne seg å arbeide. Reglene for hvilende
pensjonsrett videreføres i ny uføretrygd, og vil fortsatt sikre
inntekt ved å få tilbake innvilget uføretrygd dersom arbeidsforsøket
må oppgis innenfor en tiårsperiode. Dette er tiltak som også er
viktig for unge som skal tilbake i arbeid enten på heltid eller deltid.»
Komiteen vil også
vise til at statsråden viser til at ekspertgruppen som gjennomgår
Nav, arbeider med å finne løsninger på hvordan Nav-kontorene bedre
kan få flere i arbeid og gi et godt tilbud til de som ikke kan være
i arbeid.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
statsrådens konklusjon om at det ikke er formålstjenlig å fremme
lovforslag som gir unge uføretrygdede en generell rett til arbeidsrettede
tiltak på lik linje med mottakere av arbeidsavklaringspenger.
Komiteen viser til at hovedmålet
med ny uføretrygd fra 2015 er å gjøre det enklere å arbeide for personer
som mottar uføretrygd.
Komiteen mener at moderne medisinering
og tiden kan arbeide for at noen kan bli friskere og dermed komme
tilbake helt eller delvis i inntektsbringende arbeid, slik at uføretrygden
helt eller delvis kan falle bort.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener at på denne bakgrunn bør derfor uføre
i aldersgruppen 20–30 år – med diagnose for å kunne bli friskere
– gis rett til medisinsk vurdering gjennom Nav hvert annet år for
å få vurdert om helsesituasjonen har forbedra seg slik at en har
mulighet for å utføre arbeid. Dersom ja, må den uføretrygda gis
rett til arbeidsmarkedstiltak på linje med mottakere av arbeidsavklaringspenger, samtidig
som vedkommende har rett til å få tilbake innvilga uføretrygd om
arbeidsforsøket må oppgis.
Disse medlemmerfremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
at unge uføre (20–30 år) hvert annet år gis rett til medisinsk vurdering
gjennom Nav, slik at vedkommende ved bedre helsetilstand skal gis
rett til arbeidsrettede tiltak på linje med mottakere av arbeidsavklaringspenger.»
Komiteens flertall, medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstreviser
til at arbeidet med å få mennesker over fra trygdeytelser til arbeid
er høyt prioritert. Det er derfor viktig at helsevesen og Nav hele
tiden arbeider for å bidra til at mennesker skal få benyttet sin
arbeidsevne. Arbeidsevnen kan endres over tid og fokuset må være
på forskjellige tiltak som kan hjelpe mennesker på uføretrygd tilbake
til arbeidslivet. Dette arbeidet er ekstra viktig for unge uføre. Flertallet ser
derfor frem til anbefalingene fra det regjeringsoppnevnte Nav-ekspertutvalget
for å vurdere hvilke tiltak som er best egnet.
Flertallet ser frem til resultatene
fra det regjeringsoppnevnte Nav-ekspertutvalget og hvilke tiltak utvalget
mener er nødvendig for at flere unge mennesker kan komme i arbeid.
Flertallet mener at det offentlige
tjenesteapparatet i sterkere grad bør samarbeide om å løse unge menneskers
utfordringer. Det vil gi en mer målrettet ressursbruk.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til styrkingen
av Ungdomsgarantien regjeringen Stoltenberg II foretok i forbindelse
med statsbudsjettet for 2013, man bevilget 30 mill. kroner for å
sikre raskere og bedre oppfølging av ungdom i alderen 20–29 år i
møtet med Nav. Disse medlemmer peker på at den styrkede
garantien, kalt Ungdomsløftet, skal gi de unge hjelp og bistand
skreddersydd ut fra sin situasjon, at de innen en måned skal ha
utarbeidet en aktivitetsplan som viser veien til arbeid. Disse
medlemmer peker på at intensjonen i den nye satsingen var å
snu unge i døren hos Nav, og gjennom tettere, raskere og mer relevant
oppfølging kunne få dem ut i arbeid og aktivitet. Ungdomsløftet
baseres på intensjonen i Nav-reformen om at ingen er like, og at
alle trenger tilpasset individuell oppfølging. Videre peker disse
medlemmer på at regjeringen må sørge for å følge opp Ungdomsløftet
og sørge for at det blir realisert i tråd med intensjonen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at unge som mottar uføretrygd må sikres samme rett til oppfølging
fra Nav som de som mottar arbeidsavklaringspenger. Oppfølging vil
kunne sikre en meningsfull hverdag, smidig overgang til arbeidslivet
og hjelp i en vanskelig livssituasjon. Det må være tilstrekkelig
at den unge selv har ønske om aktivitet, arbeidsutprøving eller andre
tiltak. Unge mottakere av uføretrygd bør motiveres til og få tilbud
om aktivitet når en kjenner at helsesituasjonen tilsier det.
Dette medlem opprettholder og
fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
at unge mennesker med uføretrygd gis rett til arbeidsmarkedstiltak
på lik linje med mottakere av arbeidsavklaringspenger.»