Jeg viser til Kommunal- og forvaltningskomiteens
brev av 9. desember 2014 hvor det bes om min vurdering av et forslag
fra Karin Andersen, Bård Vegar Solhjell, Trine Skei Grande, Andre N.
Skjelstad, Rasmus Hansson, Liv Signe Navarsete, Heidi Greni og Geir
Toskedal om å beskytte kamptolker fra Afghanistan. Min uttalelse
er koordinert med Forsvarsdepartementet.
Jeg viser til at spørsmålet om de 26 tolkene
som Veteranforbundet SIOPS har uttrykt bekymring for også ble tatt
opp av Karin Andersen i muntlig spørretime med Forsvarsminister
Ine Eriksen Søreide 19. november i fjor, og i spørsmål til skriftlig
besvarelse nr. 104 til meg 27. oktober i fjor. I tillegg har jeg,
i fellesskap med Forsvarsministeren, også besvart et brev fra Veteranforbundet
SIOPS om samme sak.
Regjeringen har så langt videreført arbeidet
med spesialordningen for lokalt ansatt personell som har hatt et
direkte ansettelsesforhold fra 1.1.2011 eller senere med norske
styrker /politi i Afghanistan. Det er ferdigbehandlet om lag 125
saker ifm første runde (Faryab 2012), omtrent likt fordelt mellom
tolker og «house staff». 23 tolker har fått innvilget oppholdstillatelse
i Norge, 35 tolker fikk avslag. Sammen med medfølgende familiemedlemmer
utgjør dette om lag 70 personer. De første vedtakene ble fattet
før jul 2012, mens hovedandelen av vedtakene ble fattet i februar/mars
2013. Dette gjaldt både innvilgelser og avslag. Disse sakene ble
altså behandlet av regjeringen Stoltenberg II.
I tillegg har utlendingsmyndighetene nå i underkant
av 20 saker under behandling ifm andre runde (Mazar-e-Sharif 2014),
som ikke er avgjort. 6 av disse er saker om tolker. H/FrP-regjeringen
har fattet vedtak i 2 saker om tolker som har blitt særlig eksponert
på bakgrunn av sitt arbeid for Forsvaret eller andre norske myndigheter
– i forslaget omtalt som «kamptolker». Begge har fått oppholdstillatelse.
Regjeringen mener det er viktig å ivareta tolker som
har blitt særlig eksponert på bakgrunn av sitt arbeid for Forsvaret
eller andre norske myndigheter – i forslaget omtalt som «kamptolker»- og
det er derfor hensiktsmessig å endre retningslinjene som den forrige
regjeringen vedtok. Bakgrunnen er at dagens regjering mener en må styrke
hensynet til tolkenes egen sikkerhet og grunnleggende nasjonale
interesser ved behandlingen av slike saker. Hensikten med en slik
endring vil være å senke terskelen for opphold for disse tolkene.
Regjeringen legger til grunn at det fortsatt bør være individuell
saksbehandling for å avklare et eventuelt beskyttelsesbehov for
den enkelte søker. De nye retningslinjene vil legge til rette for
at alle saker som gjelder tolker som har blitt særlig eksponert
på bakgrunn av sitt arbeid for Forsvaret eller andre norske myndigheter
– i forslaget omtalt som «kamptolker», skal realitetsbehandles dersom
det søkes om dette. Dette gjelder også saker der det tidligere er
gitt avslag.
I arbeidet med nye retningslinjer, er det nødvendig
å finne løsninger på praktiske utfordringer med en ny ordning. Dette
kan ha økonomiske, administrative, sikkerhets- og regelverksmessige
konsekvenser som på nåværende tidspunkt ikke er klarlagt. Jeg må
eventuelt komme tilbake til dette.
På bakgrunn av overstående mener jeg forslaget som
fremmes i dok 8:37 (2014-2015) er i overenstemmelse med overstående,
forutsatt at det er lagt til grunn at det fortsatt skal skje en
konkret individuell behandling av hver enkelt søker.
Jeg viser for øvrig til at Justis- og beredskapsdepartementet,
i samarbeid med blant annet Forsvarsdepartementet, nå skal gjøre
en vurdering av gjeldende regelverk knyttet til fremtidig håndtering
av lokalt ansatt personell i internasjonale operasjoner. Jeg viser
også til at Justis- og beredskapsdepartementet 1. juli 2014 instruerte underliggende
etater om at personer som har jobbet for norske styrker i Afghanistan
og som søker om asyl i Norge skal få sin søknad realitetsbehandlet
her, uavhengig av om vedkommende har oppholdt seg i et annet land
omfattet av Dublinforordningen og uavhengig av ansettelsestidspunkt.
I tillegg har Forsvarsdepartementet utarbeidet retningslinjer
for bruken av lokalt ansatt personell for fremtidige internasjonale
operasjoner som vil være gjeldende fra 1. januar 2015.