Jeg viser til brev av 22.10.2014 fra Stortingets næringskomité
hvor det bes om en vurdering fra Landbruks- og matdepartementet
av ovennevnte forslag.
I representantforslaget foreslås følgende:
Stortinget ber regjeringen
i løpet av våren 2015 fremme en handlingsplan mot utbredelse av
antibiotikaresistente bakterier i mat og dyr på bakgrunn av tiltak
fremmet i rapport fra tverrsektoriell ekspertgruppe mot antibiotikaresistens.
Stortinget ber regjeringen stanse forslaget
om dobling av konsesjonsgrensene for fjørfe.
Stortinget ber regjeringen gjennomføre
en konsekvensutredning om spredning av antibiotikaresistens ved
grenseoverskridende virksomhet når det gjelder mat og dyr, eksempelvis
handel med matvarer, rekruttering av veterinærer og annen arbeidskraft
i matproduksjonen og næringsmiddelindustrien.
Stortinget ber regjeringen utarbeide en
plan for utdanning av flere veterinærer og fagfolk innen matproduksjon
og næringsmiddelindustri, slik at arbeidet mot spredning av antibiotikaresistente bakterier
kan skje med dyktige fagfolk i alle ledd i næringsliv og forvaltning.
Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om en økonomisk opptrappingsplan for innsatsen innenfor forsknings-
og utredningsarbeid for å stoppe spredningen av antibiotikaresistente
bakterier.
Min vurdering av de enkelte punktene:
Jeg deler forslagsstillernes bekymring for den globale
utviklingen når det gjelder antibiotikaresistens. Selv om norsk
husdyrhold og matproduksjon i internasjonal sammenheng er i en svært
god situasjon, har jeg valgt å møte utfordringene på mine ansvarsområder
vesentlig mer offensivt enn mine forgjengere.
Jeg har lagt vekt på å handle heller enn å utarbeide
handlingsplaner og er allerede i gang med tiltak innenfor flere
av de åtte innsatsområdene som ekspertgruppen foreslo i høst.
Jeg har i budsjettproposisjonen for 2015 varslet styrking
både av overvåking og forskning knyttet til antibiotikaresistens.
Dette bør bidra til økt kunnskap om reservoarer og bedre kunnskap
om konsekvenser av ulike typer antibiotikaresistens hos dyr (spesielt
relevant for ekspertgruppens tiltaksområder 1 og 3). Norge deltar
også i forskningsprogrammet om antibiotikaresistens i regi av Ministerrådet
i EU (JPI-AMR) (tiltaksområde 5).
Videre har jeg gitt min tilslutning til en svært ambisiøs
strategi fra Mattilsynet for å forsøke å hindre at den antibiotikaresistente
bakterien LA-MRSA får fotfeste i norsk svinehold. I budsjettproposisjonen
for 2015 er det foreslått en ny kompensasjonsordning for å redusere
den økonomiske belastningen for eiere av svinebesetninger som får
påvist denne bakterien. Dette vil også bidra positivt til smittevern
i bred forstand (tiltaksområdene 2 og 3).
Mange utfordringer knyttet til antibiotikaresistens
i dyr og mat må møtes gjennom et internasjonalt samarbeid. Jeg har
tatt opp flere utfordringer på dette området med EUs kommissær for
mattrygghet og helse, herunder forekomsten av antibiotikaresistente
bakterier i den internasjonale fjørfeavlen og praksis for veterinærers
utlevering av antibiotika i noen EU-land. Den siste problemstillingen
vil jeg følge opp videre overfor EU som for tiden arbeider med en revisjon
av regelverket for utlevering og bruk av legemidler til dyr. Jeg
vil også i styringsdialogen med Mattilsynet blant annet ha oppmerksomhet på
forbedringer i vårt eget register for bruk av legemidler til dyr
(tiltaksområdene 6 og 8).
Ekspertgruppen peker på at det i fremtiden er nødvendig
med en mer helhetlig strategi som gir en bedre oversikt over antibiotikaresistens
i alle de omtalte økologiske nisjer (menneske, landdyr, fisk og
mat, samt ytre miljø, jord og vann). Tiltak mot antibiotikaresistens
må sees i ”En-helse”-perspektivet og krever innsats på tvers av fagområder
og departementer. Berørte departementer fortsetter derfor samarbeidet
for å se hvordan utfordringene knyttet til antibiotikaresistens,
herunder den tverrfaglige ekspertgruppens anbefalinger, best kan
følges opp.
Landbruks- og matdepartementet sendte den 22.9.2014
på høring et forslag til endringer i forskrift om regulering av
svine- og fjørfeproduksjonen. Dette regelverket regulerer den maksimale
størrelsen på hver produksjonsenhet innenfor de kraftfôrbaserte
produksjoner. Produksjon ut over de fastsatte grenser krever konsesjon
fra departementet.
Regjeringen vil styrke landbruket og legge til rette
for større og mer effektive enheter i kylling- og kalkunproduksjon.
Det er opp til den enkelte bonde å bestemme sin egen tilpasning
innenfor konsesjonsgrensen, men forslaget gir grunnlag for bedre
utnyttelse av eksisterende bygningsmasse og teknologi, lavere kapitalkostnader,
og mer effektiv produksjon.
I vurderingen av hvor grensene for konsesjonsfri produksjon
skal ligge, har departementet sett hen til hva som kan gi grunnlag
for en fulltids sysselsetting på brukene. Jeg mener at fulltidssysselsatte
bønder som er mer til stede hos dyrene, også bidrar til god dyrevelferd
og redusert smittepress. At det økonomiske resultatet av produksjonen
er avgjørende for familiens disponible inntekt, trekker i samme
retning.
Forslagsstillerne viser til rapporten fra den tverrsektorielle
ekspertgruppa som har vurdert antibiotikaresistens og sier selv
i sitt dokument:
Fjørfenæringen satte i
2013 i gang en handlingsplan mot ESBL-bærende E. coli. Resultatene
i fjørfenæringen må følges tett, og om man ikke registrerer en markant
nedgang av antibiotikaresistente bakterier, må sterkere tiltak iverksettes. Det
antas at import av avlsmateriale er årsaken til forekomst av resistente
bakterier i kylling. Det må gjennomføres tiltak for å redusere risikoen ved
denne importen. Dersom avlsmaterialet over tid fortsetter å bidra
med resistente bakterier inn i norsk fjørfeproduksjon, må det vurderes
å etablere et eget nasjonalt avlsprogram for fjørfe.”
Jeg er enig med forslagsstillerne i at det er
et problem knyttet til import av avlsmateriale. Heldigvis synes
den oppfølgingen næringen har overfor produsenten av avlsmateriale
nå å gi gode resultater. Jeg har også tatt opp disse utfordringene
med EUs kommissær for helse og mattrygghet. Så langt i år har jeg
fått opplyst at det ikke er funnet resistente bakterier i det importerte
avlsmaterialet.
Forslagsstillerne viser også til et avsnitt
i ekspertgruppens rapport som sier:
«Eventuelle strukturendringer
i landbruket må konsekvensutredes på forhånd for å sikre en fortsatt
god helsestatus hos dyrene og det med vedvarende lavt forbruk av
antibakterielle midler.»
Utvalget konkluderer ikke med at større husdyrbesetninger
øker faren for smittespredning og antibiotikaresistens. Gruppen
gir heller ingen definisjon av hva som legges i begrepene ”små og
store besetninger”, og anbefalingen bygger utelukkende på antakelser
om at det ved store besetninger blir større grad av kontaktflater
og smittepress mellom besetninger som følge av høyere livdyromsetning.
Dette gjelder imidlertid ikke innenfor konsesjonsregulert produksjon
av kylling og kalkun der det i produksjonsfasen normalt ikke skjer
utveksling av dyr mellom besetninger.
Videre hevdes det også udokumentert at det i større
besetninger kan bli mindre grad av individuell sykdomsbehandling
til fordel for å behandle større grupper av dyr. Heller ikke dette
er relevant ved en utvidelse av konsesjonsreguleringen av kylling
og kalkunproduksjonen i Norge.
I Norge har forbruket av antibiotika i husdyrholdet
gått ned i en periode der strukturen har endret seg mot større enheter.
Fra 1995 til 2013 ble forbruket av antibiotika som nesten utelukkende
brukes til produksjonsdyr i landbruket, redusert med 38 %.
Jeg vil også peke på at konsesjonsgrensen for kylling
ble økt fra 120 000 dyr til 140 000 dyr i 2013 under en statsråd
fra samme parti som forslagsstillerne, uten at denne problemstillingen i
det hele tatt ble omtalt i høringsdokumentene.
Etter EØS-avtalen er det fri bevegelse av arbeidstakere
fra EU og EØS. Utenlandske arbeidstakere er etter hvert blitt vanlig
i de fleste sektorer. Innen landbruk og matvareproduksjon kan dette
i enkelte tilfeller innebære en smitterisiko.
Næringen er svært opptatt av å forhindre smitte til
besetninger. De har derfor gitt tydelige anbefalinger for å forhindre
smitte fra eierne, ansatte og andre som har tilgang til dyrehold.
Dette gjelder anbefalinger knyttet til det daglige arbeidet og også
hvordan man skal forholde seg etter hjemkomst fra utlandet.
KOORIMP, husdyrnæringens koordineringsenhet
for smittebeskyttelse ved import, har utarbeidet opplæringsmateriell
for utenlandske ansatte i norsk husdyrproduksjon. På hjemmesiden
til Animalia er det lagt ut god informasjon og Norsvin har link
til denne på sine hjemmesider.
Næringens organisasjoner arbeider seriøst for
å informere og spre kunnskap om viktigheten av forebyggende arbeid
for å hindre smitte og antibiotikaresistens. Etter det vi kjenner
til er også de fleste produsentene svært opptatt av dette og følger
anbefalingene.
Kompetanse kreves i alle ledd, innen næring,
industri, forvaltning, utdanning og forskning. Søkningen til veterinærstudier
er svært god. Ved NMBU tas det årlig opp ca 70 veterinærstudenter.
I tillegg er det nesten like mange norske veterinærstudenter i
utlandet. Mattilsynet har opplyst at de autoriserte 92 norske og
54 utenlandske veterinærer i 2013. Fram til 27. oktober 2014 har
de i år autorisert 69 norske og 48 utenlandske veterinærer. De utenlandske
veterinærene kommer nesten bare fra andre EØS-land. Tilgangen på
veterinærer vurderes generelt som tilfredsstillende.
Rekruttering av kvalifisert arbeidskraft til næringsmiddelindustrien
er noe krevende, og søkningen til restaurant- og matfag som skal
utdanne fagarbeidere til matindustrien er lav.
Jeg har tillit til kompetansen både hos norske veterinærer
og i norsk næringsmiddelindustri. Denne kompetansen, kombinert med
gode rutiner og hygienetiltak, er antakelig en viktig årsak til
den gode situasjonen vi har med hensyn til antibiotikaresistens
i matproduksjonen.
Forskning er viktig i arbeidet med å utvikle
landbruket til å bli mer effektivt og lønnsomt, og til å levere
trygg kvalitetsmat. Som det fremgår av Prp. 1 S (2014 – 2015) fra
Landbruks- og matdepartementet er det foreslått å gi høy prioritet
til forskning rettet mot mattrygghet. Forskningen på antibiotikaresistens
er foreslått styrket i 2015.
Det er i 2014 iverksatt to større forskningsprosjekter
i regi av Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet, for å øke
kunnskapen om ESBL (resistente E.coli-bakterier) hos kylling og
betydning av smitte til mennesker. I tillegg har Mattilsynet i høst
bestilt tre risikovurderinger på antibiotikaresistens fra Vitenskapskomiteen
for mattrygghet. Det gjelder vurderinger knyttet til resistente
bakterier i matkjeden, resistens hos kjæledyr og resistens i dyrefôr.
Det er forventet at risikovurderingene vil bli overlevert til Mattilsynet
i løpet av 2015.
Norge deltar også i forskningsprogrammet om antibiotikaresistens
i regi av Ministerrådet i EU, Joint Programme
Initiative on Antimicrobial Resistence, og bidrar i 2014 med
ca. 5 mill. kroner til dette forskningssamarbeidet.
Som det fremgår ovenfor, pågår det betydelig forsknings-
og utredningsarbeid knyttet til antibiotikaresistens hos dyr og
i mat. Det er lagt opp til å styrke forskningsinnsatsen ytterligere
i 2015. Dette viktige saksområdet følges også opp på flere andre
måter, her under fra næringen selv.
Jeg ser derfor ikke behov for å utarbeide en
særskilt plan for opptrapping av innsatsen på området. Jeg mener
det viktigste er å bruke ressursene på å handle og ikke bruke ressurser
på å lage en handlingsplan.