Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Tone-Helen
Toften og Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Tina Bru, Odd Henriksen
og Eirik Milde, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og
Oskar J. Grimstad, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide,
fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Ingunn Gjerstad, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 8:33 S (2014–2015).
Komiteen viser til Stortingets
vedtak fra 2. desember 2014, om å be regjeringen «videreutvikle
omtalen av bærekraftig utvikling i nasjonalbudsjettet med vekt på
grønn vekst».
Komiteen viser til svarbrevet
til komiteen 18. desember 2014, hvor finansministeren legger vekt
på god inntektsutvikling – som skal gjøre det «lettere å ivareta
hensyn til bærekraftig utvikling».
Komiteen ser positivt på at finansministeren
i sitt svar til komiteen legger til grunn at miljøhensyn sterkere
skal integreres i utformingen av politikk på alle områder.
Komiteen mener det er riktig
å jevnlig vurdere om de mest relevante indikatorene er lagt til grunn.
Samtidig konstaterer komiteen at tilstedeværelsen
av indikatorene i seg selv ikke nødvendigvis har gitt økt fokus
på bærekraft i budsjettprosessen. Det avgjørende er hvordan de blir
lagt til grunn for den økonomiske politikken, og i hvilken grad
politikk og tiltak utformes og begrunnes med sikte på å snu utviklingen
på indikatorer som går i feil retning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser
til at indikatorene for bærekraftig utvikling slik de ble presentert
i nasjonalbudsjettet for 2014, var utviklet gjennom en grundig faglig prosess
gjennom mange år. Flertallet har merket seg at indikatorene
for bærekraftig utvikling er tatt ut av nasjonalbudsjettet for 2015,
med den begrunnelse at deler av informasjonen er tilgjengelig andre
steder i nasjonalbudsjettet eller fra Statistisk sentralbyrå.
Flertallet minner om at formålet
med å introdusere indikatorene i sin tid var å sørge for at arbeidet
med bærekraft ble integrert i budsjettprosessen der de viktigste
prioriteringene skjer. I nasjonalbudsjettet for 2015 er det ikke
en slik integrert tilnærming til bærekraftig utvikling.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne forutsetter
at Stortingets vedtak fra 2. desember 2014 som et minimum innebærer
at indikatorsettet legges inn igjen i statsbudsjettet.
Disse medlemmer konstaterer at
regjeringen har fjernet indikatorene for bærekraftig utvikling og
kapitlet om bærekraftig utvikling i nasjonalbudsjettet for 2015. Disse
medlemmer reagerer på at finansministeren i sitt svar til komiteen
18. desember 2014 forsøker å beskrive endringen som en omorganisering
av kapitler i nasjonalbudsjettet.
Disse medlemmer understreker
at bærekraftmålene må være styrende for all politikk. En samlet
status for arbeidet med bærekraftig utvikling er viktig for at Stortinget
skal fatte gode beslutninger når statsbudsjettet behandles. Gjennom
å fjerne indikatorene uten nærmere begrunnelse, har regjeringen
svekket arbeidet med bærekraftig utvikling. Norge går mot strømmen internasjonalt,
der stadig flere legger tyngre vekt på bærekraft og livskvalitet
som målsettinger for samfunnsutviklingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, understreker
at bærekraftig bruk av ressurser er et mål i seg selv, og ikke bare
et middel for å oppnå høyere fremtidig verdiskaping målt i brutto
nasjonalprodukt (BNP).
Flertallet viser i den forbindelse
til Stiglitz-kommisjonen nedsatt av tidligere president i Frankrike,
Nicolas Sarkozy, som viser tydelig svakheten med å ensidig vektlegge
BNP som mål i den økonomiske politikken. Flertallet merker
seg at kommisjonens anbefaling – et bredere spekter av mål, inkludert
miljømessige og sosiale verdier som ikke enkelt kan regnes i markedspriser
– også nå anføres av OECD. Flertallet mener utvikling
internasjonalt tilsier at Norge må jobbe systematisk med å utvikle gode
bærekraftindikatorer og politiske prosesser for å sikre at de legges
til grunn for politikkutvikling.
Flertallet viser til at Stortinget
har pålagt alle store bedrifter i Norge å arbeide systematisk med samfunnsansvar
og bærekraft. Da regnskapsloven ble endret i 2013, understreket
flertallet i finanskomiteen at ansvaret måtte forankres i bedriftenes
styrer, for å sikre at disse hensynene ble ivaretatt der de viktigste
beslutningene ble tatt.
Flertallet mener dette er en
relevant parallell også for norsk politikk. Det stedet i politikken der
de viktigste beslutningene blir tatt, er i budsjettarbeidet. Indikatorer
og politikk for å ivareta hensyn til en bærekraftig utvikling må
legges inn her.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har
merket seg Stortingets vedtak fra 2. desember 2014 om å be regjeringen
«videreutvikle omtalen av bærekraftig utvikling i nasjonalbudsjettet
med vekt på grønn vekst», og konstaterer at dette er formulert på
en måte som ikke nødvendigvis betyr at indikatorene kommer tilbake
i nasjonalbudsjettet.
Disse medlemmer mener indikatorene
må tilbake i nasjonalbudsjettet, og fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i fremtidige nasjonalbudsjett
rapportere status for de 17 indikatorene for bærekraftig utvikling
som ble presentert i nasjonalbudsjettet for 2014.»
Disse medlemmer understreker
samtidig at arbeidet med å forbedre indikatorene og etablere prosedyrer
som gjør dem relevante for politikken, må fortsette for å sikre
at de blir et best mulig redskap for å omstille Norge til et bærekraftig samfunn.
Utviklingen bør ta utgangspunkt i beste praksis internasjonalt. Flertallet mener FNs
nye bærekraftmål, som Norge etter planen skal tilslutte seg i september
2015, må få en sentral plass når indikatorene skal videreutvikles.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for å videreutvikle
indikatorene for bærekraftig utvikling, og etablere prosedyrer som
sikrer at indikatorene blir mest mulig relevante for den ordinære
politiske virksomheten og budsjettprosessen hvor mange av de viktigste
prioriteringene skjer.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at kapitlet om bærekraftig
utvikling i nasjonalbudsjettene har utviklet seg i innhold og omfang
over tid. I nasjonalbudsjettet for 2014 ble oppmerksomheten i hovedsak
rettet mot en omtale av utviklingen i 17 indikatorer. Disse
medlemmer viser til at indikatorene dekket et bredt spekter
av tema, som i nasjonalbudsjettet for 2015 ble ivaretatt gjennom
omtale i relevante kapitler. Disse medlemmer mener
denne redaksjonelle endringen gjenspeiler det faktum at bærekraft
er og skal være en integrert del av politikken på alle områder.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre viser til Stortingets vedtak i forbindelse med
behandlingen av budsjettet for 2015, der Stortinget ber regjeringen
videreutvikle omtalen av bærekraftig utvikling i fremtidige nasjonalbudsjett,
med vekt på grønn vekst. Disse medlemmer forutsetter
at regjeringen følger opp dette på egnet måte.
Komiteen har merket
seg at det foregår forhandlinger internasjonalt om nye bærekraftmål
i FN, og at de etter planen skal vedtas på et toppmøte i New York
i september 2015. Norge har en sentral plass i forhandlingene, gjennom
å være én av to tilretteleggere til et toppmøte om finansiering av
utvikling i Addis Abeba i juli.
Komiteen har spesielt merket
seg at de nye bærekraftmålene skal gjelde for alle verdens land
– for Norge og USA like mye som Myanmar og Sierra Leone.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener det er naturlig
å se videreutviklingen av indikatorene for bærekraftig utvikling
i sammenheng med de nye bærekraftmålene som Norge forplikter seg
til gjennom FN. Flertallet mener det er ønskelig
at Stortinget blir tungt involvert i å debattere konsekvensene av
de nye bærekraftmålene, som kan gi vidtrekkende konsekvenser for
norsk politikk.
Flertallet foreslår derfor:
«Stortinget ber regjeringen i 2016 legge frem
en stortingsmelding om FNs nye bærekraftmål og om hvordan de skal
gjøres operasjonelle i norsk politikk.»
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre legger til grunn at regjeringen vil involvere
Stortinget på egnet måte i oppfølgingen av FNs bærekraftsmål. Målene
skal vedtas i september 2015. Disse medlemmer mener
regjeringen skal være en pådriver for ambisiøse og gjennomførbare
bærekraftsmål i FN, og at Norge, gjennom bistandspolitikken og det
internasjonale klimaarbeidet, vil bidra aktivt til at utviklingslandene
skal nå målene FN vedtar.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at bærekraftsmålene vil
være universelle, og dermed også gjelde for Norge. Disse
medlemmer viser til at mange av målene som trolig blir vedtatt,
allerede vil være oppfylt i mange utviklede land. Disse medlemmer mener
Norges oppfølging av bærekraftsmålene knyttet til klima og miljø
må sees i sammenheng med den nasjonale klima- og miljøpolitikken,
oppfølgingen av Norges 2030-mål og de løpende budsjettene regjeringen
legger frem.
Disse medlemmer støtter ikke
forslagene fremsatt i Dokument 8:33 S (2014–2015).